Solaris

Cord 812 er riktig. Din tur SeaLion

Ikkje minst må bussen ha nok barnesete, høg toleranse for tidvis høgt støynivå blant enkelte av passasjerane, svinge innom barnehagen og vente lenge nok til at alle får levert og henta før han køyrer vidare! Eller kanskje mange har gode grunnar til å køyre eigen bil..

Kollektivtransporten vil trolig aldri bli et fullgodt alternativ for alle. For disse er det positivt at kollektivtransporten styrkes, slik at mange parkerer bilen og det blir mindre kø på veiene. Vinn-vinn!

Fint, da er vi jo enige.

Jeg ser jo også for meg at gatene bygges om og tilrettelehges langt bedre. Gjerne med brostein/heller i stedet for asfalt, flere sittebenker, trær og planter, osv.

Jeg valgte å skrive om det første og viktigste, å fjerne bilene fra gatene slik at forholdene blir bedre for kollektivreisende, syklende og gående. For det er tross alt trikk som er trådens tema.

Mulig tolkningsfeil hos begge. Jeg klarte ikke enkelt å forstå at du ønsket å bedre forholdene for kollektivreisende på bakkeplan i sentrum, og du tolket meg til at jeg inke ønsket videre utvikling av gatene etter at bilene er borte.

H

Radikalt kan det gjerne kalles, men høyst virksomt og med tanke på at kun 7 % av omsetningen i sentrum foretas av de som kommer med bil er det naturlig at større andel sv gatenettet tas tilbake.

Det er masse ledige plasser i parkeringshusene i sentrum, så ingen fare om alle 924 gateparkeringsplassene forsvinner.

"Ifølge Bylivsundersøkelsen for 2013 er det 6600 plasser i parkeringshusene og 924 på gateplan innenfor Ring 1. I samme undersøkelse kommer det frem at 40–60 prosent av plassene i P-husene er ledige."

http://www.aftenposten.no/osloby/Slik-kan-et-bilfritt-Oslo-sentrum-bli-10013b.html

Hvor har du tallene om 5-10 % besparelse fra? Jeg synes det virker merkelig lavt.

Snittet for avstand mellom t-banestasjonene er 850 meter (100 stasjoner, linjelengde 85 km), hvor det lengste må være 2-3 km. Ullevål-Nydalen bl.a.

Snittet for trikken og bybuss rundt halvparten. Poenget ligger der, om tallene kan avvike noe.

Men greit, tbanen er mer arealeffektiv i sentrum

Holden Monaro?

Honda Integra?

Slutt å kaste bort offentlige midler på elbiler. Det er mye bedre å bruke pengene på kollektivtrafikken. Gratis buss og bane bør kunne bidra til å redusere biltrafikken betydelig.

Jeg har mer tro på å gjøre kollektivtilbudet bedre enn å gjøre det gratis/billigere.

Sagt på en annen måte; billettprisen er neppe hovedårsaken til at mange velger bil i stedet for kollektivtransport, men snarere at kollektivtilbudet ikke går ofte nok, direkte nok og har komfort nok. Vi trenger flere direkteruter, hyppigere avganger og flere sitteplass.

En god del vil garantert parkere bilen dersom bussen blir gratis. Men uten å først styrke tilbudet vil man garantert ende opp med å presse noen tidligere fornøyde kunder ut bakdøren og over på bil igjen.

 

 

Jeg vil ikke si at det taler til trikkens og bussens fordel om de må ha egne traséer for å fungere godt. Det blir mye plass for liten vinning. Da er t-bane bedre, da den ligger under bakken og ikke spiser opp nyttig areal på overflaten.

 

Det er sikkert dyrere med trikk, men man må jo lure på hvorfor så mange byer har trikk dersom det er underlegent buss? Lettvintløsningen er buss, at trikk er såpass populært som delerstatning for buss kan tyde på at investeringene er verdt pengene.

Nå er jo store deler av Tbanen på overflaten så vet ikke hvor mye plass man sparer på det.

 

Ikke i sentrum. Det er ikke plass til at trikk og buss skal ha egne traséer downtown. Vel og merke med mindre man dedikerer gater kun til kollektivtransport, men det er et ekstremt tiltak.

 

T-banen passer best for lengre reiser hvor stasjonene har en avstand på 1-2 km, mens trikk og buss er bedre egnet for korte reiser hvor stoppene har avstand på 400-600 meter. Dessuten er man ved de to sistnevnte umiddelbart på gateplan uten å ta lange rulletrapper, med tiden det tar.

De utfyller hverandre.

Jeg vil påstå det er nok plass i sentrum. Gatene er tidvis både 3 og 4 felt i bredden, men hva hjelper det når 1-2 av feltene er brukt til oppbevaring av privatbiler. Ved å fjerne bilene fra sentrum vil både trikk og buss komme langt mer effektivt frem, noe som vil gagne de aller-aller fleste. For husk at i området rundt Karl Johans gate står kollektivreisende og gående for 85 % av handelen.

http://www.vegvesen.no/_attachment/1056129

Det er snarere å anse som ekstremt dersom man ikke tilrettelegger langt bedre for alle disse!

Sistnevnte har heldigvis politikerne forstått, og langt tøffere tider for bilistene er utvilsomt i vente. Ting har begynt å skje, og det vil strammes til ytterligere i årene fremover.

 

Energiforbruket fremkommer klart og tydelig i Ruters årsrapport for 2015, så der slipper vi å spekulere. Tallene inkluderer trolig kun mengden energi av sluttproduktet, og neppe det brukt i produksjon av dette, men så går for alle driftstoffene.

 

 

Tall for trolleybuss kjenner jeg ikke.

 

Energiforbruk i kWh per personkm for 2015:

Bybuss: 0,34 kWh/pkm

T-bane: 0,15 kWh/pkm

Trikk: 0,13 kWh/pkm

Takk for tallmateriale. Det som overrasker meg mest i de tabellene er den lave gjennomsnittshastigheten (30,2 km/t for t-bane, 23 for bybuss og 18,3 for trikk) og veldig lave beleggsprosenten (12% for t-bane, 28% for trikk og 27% for bybuss). Dette er jo sammenlignbart med å kjøre bil uten passasjerer i morgenrushet, bare at med bil kjører man raskeste vei (fleksibelt) fra A til B, dør til dør. Mens kollektivtransporten krever at man går fra A til nærmeste holdeplass, eventuelt venter (som kommer i tillegg til den lange trege gjennomsnittshastigheten, potensielt bytter linje/rute og venter på nytt, og må gå fra en holdeplass langs ruta til B. Uten mulighet for nevneverdig bagasje ut over en lite ryggsekk.

 

Ellers så mener jeg energiforbruket for bybuss preges mye mer av teknologivalg enn av type hjul og underlag. Akkurat som energiforbruket til elbil kan være veldig annerledes det bensin/diesel-biler har selv om bilene er ellers er ganske like. Energi i seg selv er ikke noen miljøulempe. Det er utslippene i hele verdikjeden som er ulempen. For eksempel kan bruk av 10 kWh norsk vannkraft være langt mer miljøvennlig enn 1 kWh diesel. Med andre ord 10 er ikke nødvendigvis dårligere enn 1. Uten noen relevant sammenligning (trolleybuss) synes jeg det blir kunstig å si at den ene er mye bedre enn "noe".

 

Ingen årsak!

Enig i at hastigheten er lav. Bymiljøetaten og Ruter jobber med å forbedre dette, og om jeg ikke husker feil har den steget noe sammenlignet med 3-5 år tilbake.

Hovedårsaken er mest trolig dårlig fremkommelighet. For mange (privat)biler, for lite langsiktig og sammenhengende planlegging av veinett, og kanskje også holdeplasstruktur. Trikken og bussene har for få separate traseer, og havner alt for ofte i kø inn mot kryss.

Beleggsprosenten er høy rundt rushtid og langt lavere midt på dag og enkelte tider på kveld.

For t-banen skyldes det mest sannsynlig at ett vognsett er sertifisert for 493 passasjerer, og ofte kjøres dobbelt vognsett. 1000 passasjerplasser i en avgang, og neppe i nærheten annet enn ved VM eller annet i kollen.

Dessuten kommer og går passasjerer på alle transportmidlene underveis på strekningene, slik at å komme over 40-50 % belegg neppe er mulig uten at det blir fullt på sentrale deler av turen.

Hadde vært gøy å se noen sammenligbare tall for elektriske (trolley, batteri, ..) leddbusser. Oslo er jo på vei mot elektriske busser, og innen 2020 skal en del av dem være så. Ligger dog mer ann til batteridrift enn overhengende kabel.

Heldigvis er det slik at Oslo har hatt trikk i 140 år, og ingen tegn på at den vil bli byttet ut med buss. Snarere tvert imot - det ligger an til at bl.a. buss linje 20 og deler av 23 og 31 vil bli trikk i fremtiden.

Jeg har bodd i Oslo i fem år uten å noensinne trenge bil annet enn til å transportere ting jeg ikke får med meg på annen måte, og da hjelper ikke all verdens kollektivnettverk. Kollektivtilbudet i Oslo er da veldig bra, du er sjeldent langt unna enten trikk, t-bane eller buss. T-banenettverket er ikke i nærheten av like bra som i store byer, så man må ofte ta litt av alt for å komme seg fram, men det er få deler av byen som ikke er godt dekket av minst én type kollektivtilbud.

Jeg er grunnleggende enig med deg i Oslo generelt er bra!

De siste 13 årene har jeg utelukkende reist kollektivt, og med tålmodighet kommer man seg rundt. Dermed ikke sagt at det er fullkomment og uten utfordringer.

Særlig trikkene har stort forbedringspotensiale. Jeg reiser stort sett over Storgata, Grünerløkka og Torshov, og opplever smekk fulle trikker hver eneste dag og minst 2-3 frakjøringer i uken. Alle (Ruter, Sporveien og politikerne) er klare på at dette ikke holder mål, men de har ikke flere vogner før nye kjøpes inn.

Dessuten er tilbudet svært variert avhengig av hvor man bor. Nattbuss som et eksempel; Sagene, St.Hanshaugen, Sofienberg, Sinsen (og Grorud) har 7-30-minutters avganger gjennom hele natten mandag til søndag, mens Grünerløkka og Torshov kun har 30-minutters avganger til kl. 03:45 fredag og lørdag. I seks år har Ruter lovet utvidelse av tilbudet til andre sentrale busslinjer, men totalt sviktet å følge opp.

Selv med 5-minutters frekvens er linjene 20, 21, 31 og 37 stadig overfulle, men å sette inn flere busser makter de ikke.

Skal flere reise kollektivt, i tråd med nasjonale og kommunale målsetninger, må kapasiteten og tilbudet øke nå og styrkes etterhvert som flere kommer til. Fulle trikker og busser er ikke et attraktivt alternativ for bilistene.

Jeg tillater meg å nummerere for enklere sitering.

 

Noen fordeler:

1 - Lavere friksjon, og dermed lavere energiforbruk per personkilometer.

2 - Høyere kurvehastighet.

3 - Høyere kapasitet (leddbuss 140 pass, dagens SL95-trikker 212 pass og nye trikker enda flere).

4 - Mer komfortabel reise.

5 - Forkjørsrett i kryss og fotgjengerfelt.

6 - Forutsigbar trasé (en bussrute kan fort legges om).

7 - Bedre tilgjengelighet. Avstanden mellom perrongkant og vogn er fast.

8 - Lengre forventet levetid.

9 - Krever ikke dyrt bussførerkort.

 

10 - Dessuten er de ansett som grønnere og mer miljøvennlig,

11 - og ofte langt foretrukket over buss for de som har begge alternativer.

1. Lavere friksjon og energibruk enn hva? Har du friksjonskoeffisienter og energiregnskap og for sammenligningen?

2. Det stemmer sikkert, men det er ikke ensidig fordelaktig. Se innlegget over.

3. Høyere kapasitet per vognsett. Tja, det kommer an på hva man sammenligner med. Det finnes busser som tar opp til 300 passasjerer. Den høyere kapasiteten enn for eksempel Oslobussene skyldes først og fremst lengre vognsett. Passasjertall per meter kjøretøy er antagelig lavere for trikken enn for mange busstyper, særlig dobbeltdekkerne.

4. Det er høyst diskutabelt (smak, behag og hva man sammenligner) slik vi ser av flere av innleggene her.

5. Å gi trikken æren for å ha mottatt særfordeler i trafikkreglene er å rette æren helt feil.

6. Det er en ulempe, ikke fordel. Bussruter kan enkelt legges om når passasjergrunnlaget endres. Bordet fanger for skinnegangen. Om noen tiår kan det hende trikkene må kjøre uhensiktsmessige omveier fordi skinnene ligger der av historiske grunner og ikke på grunn av passasjergrunnlag. Oppstår det et havari i et vognsett så stopper det hele traséen. Oppstår det en hindring i veibanen (tre som har falt over etc) så stopper hele traséen der i stedet for å kjøre rundt problemstedet.

7. Det kommer av at man har investert mye mer penger i hvert stopp. Vil man ha lignende for buss så bygger man det. Busstopp oppgraderes stadig vekk nettopp for å øke tilgjengeligheten.

8. Igjen, en ikke udelt fordel. Lengre levetid gjør også at man "brenner inne" med vognsett som er tilpasset kravene flere tiår tilbake. Levetiden er også et resultat av høyere investeringskostnad. Det blir litt som å kjøpe PC til 50 000 kr og regne med at den holder i 20 år, i stedet for å kjøpe en til 10 000 kr hvert fjerde år.

9. At et større og tyngre kjøretøy med større skadepotensiale krever mindre opplæring synes jeg er urovekkende og absolutt ikke en fordel.

10. Anseelse er ikke et mål på om de faktisk er mer miljøvennlige. Som sagt, store trolleybusser bør være den naturlige sammenligningen, ikke mindre dieselbusser.

11. Dette høres ut som en gjentagelse av punkt 4, som er høyst diskutabelt.

 

Med andre ord er det kun noen få av punktene dine som er reelle fordeler. Videre har vi en rekke ulemper. Jeg vet ingen har spurt, men det hører med til helhetsbildet:

- Ekstremt dyr infrastruktur (skinner og luftkabler)

- Stygg infrastruktur (særlig kablene forsøpler det visuelle bybildet)

- Annet og mer gjennomtrengende støybilde.

- Trafikksikkerhet for andre trafikanter: Lengre bremselengde = økt påkjøringsfare. Skinner og syklister/barnevogner har vist seg å være et problem. Et annerledes sett med trafikkregler = usikkerhet og økt risiko. Arbeid på tak og fasader med stilaser/lift langs traséene kan kreve høyspenningssertifikat og kostbare sikringstiltak. Selv beskjæring av trær kan bli dyrt og vanskelig.

- Ingen omkjøringsmuligheter om skinnegangen er blokkert.

- Ingen omkjøringsmuligheter for bakenforliggende vognsett om et vognsett får stopp.

- Vanskelig/dyrere arealplanlegging, særlig der trikken må ha dedikert trasé og bruer/tuneller.

- Vanskeligere trafikkplanlegging i bykryss.

- Hindrer øvrig trafikk i større grad enn buss

- Mye dyrere vognsett

- Færre plasser har høyt nok passasjergrunnlag sammenlignet med buss

1. Se forrige innlegg.

Bybuss 0,34 kWh/pkm - trikk 0,13 kWh/pkm

2. Du kan jo bl.a tenke trikken opp Thorvald Meyers gate og til høyre inn på Birkelunden stoppet. Der går trikken minst dobbelt så raskt som nattbussen som svinger inn på oversiden, og jeg har aldri opplevd trikkens hastighet som ubehagelig.

Men greit, kan sikkert diskuteres.

3. Det har vært forsøkt lengre leddbusser i Oslo, den siste 21 meter lang og plass til 190 passasjerer. Fortsatt 20 plasser mindre enn dagens SL95-trikker, og så spørs det hvordan denne klarer å snirkle seg gjennom relativt trange kryss.

http://www.aftenposten.no/osloby/Her-er-superbussen-som-kan-lose-Oslos-bussproblemer-58368b.html

4. TØI har uttalt følgende:

"-Det viser seg at trafikantene foretrekker trikk fremfor buss, blant annet ut fra hensynet til komfort. Hvis trikketilbudet erstattes med buss, vil en del gå over til å bruke personbil, sykkel eller andre fremkostmidler".

http://www.aftenposten.no/osloby/Vil-heller-kjore-trikk-enn-buss-545338b.html

Erling Dokk Holm er ingen hvem som helst når det gjelder byutvikling, og han har uttalt følgende:

"Trikken er for eksempel bussen overlegen i å skape komfort for de reisende, samtidig som den er en positiv opplevelse for omgivelsene."

http://www.nenyheter.no/25840

5. Gir ikke trikken denne æren. Men sier det er en fordel i trikkens favør. Mener du motsatt?

6. Spørs helt hvordan man tenker. For utviklere/byutvikling og innbyggerne i området er det mer forutsigbart at det ligger trikkeskinner i nærområdet. Sjansen er mindre for at trikken flyttes til ny trasé enn at en busslinje legges om. Bordet fanger på en positiv måte.

Det du påpeker er en fordel for buss - stikk motsatt av hva "Sir" spurte om.

7. Trikken vil alltid følge sporet og stoppe med gitt avstand fra platformkant. Bussen oppleves ofte å stoppe på skrå en halv meter fra kanten.

8. Lengre levertid er fordel da det gir større forutsigbarthet om at linjen driftes i flere årtier. Trikkene varer 30-40 år, og med tosifret million kr. for hver må de holdes i drift. En busslinje kan fort nedlegges/omlegges når anbudet går ut og bussen skrotes etter 10 år.

Men akkurat dette punktet er ikke det jeg trumfer hardest.

9. Det er absolutt en fordel at trikken kan kjøres med førerkort B (personbil) og ikke D (buss). Enklere å skaffe førere med rett kvalifikasjon.

Jeg snakker ikke om kjøreopplæring. Trikken har sine opplæringsrutiner som går over flere uker/måneder.

10. Ref. punkt 1 ovenfor.

11. Greit, vi legger den på nummer 4. Se ovenfor.

Med andre ord står jeg fortsatt med en lang liste fordeler. Om du er enig i alle får stå for din sak.

Naturligvis er det også en del negative sider, men det får bli en annen debatt. Nå er det trikkens fordeler jeg svarte på og listet opp.

 

Jeg kan kanskje omformulere spørsmålet: alt annet likt, hva er fordelen med skinner fremfor gummidekk? Lavere friksjon og høyere kurvehastighet?

Tenker du på friksjon som et slags mål på energibruk? I så fall er det bedre å se på energibruken direkte siden det er flere faktorer som spiller inn. Sammenlignet med hva? Per passasjerplasskilometer med rene elbusser eller elbiler eller noe annet? Eller skal vi komplisere spørsmålet med ulike energikilder også? (Med debattene om elbil vs hydrogenbil vs diesel/bensin-bil i minnet). Drar man inn ulike energikilder så kommer det også inn en rekke andre faktorer som opprinnelsen til energien, kraftmiks, Litium-gruvedrift, støy, driftstid osv. Den mest direkte sammenligningen til trikk er antagelig trolley-busser. Men jeg vet dessverre ikke konkret energibruk per passasjerplasskilometer til hverken trikk eller trolleybuss. Jeg kan bare gjette på at det er noe lavere for trikken.

 

Energiforbruket fremkommer klart og tydelig i Ruters årsrapport for 2015, så der slipper vi å spekulere. Tallene inkluderer trolig kun mengden energi av sluttproduktet, og neppe det brukt i produksjon av dette, men så går for alle driftstoffene.

Tall for trolleybuss kjenner jeg ikke.

Energiforbruk i kWh per personkm for 2015:

Bybuss: 0,34 kWh/pkm

T-bane: 0,15 kWh/pkm

Trikk: 0,13 kWh/pkm

Heldigvis er prosessen med anskaffelse av nye trikker i gang.
Oslo bystyre vedtok i desember 2015 anskaffelse av 87 nye trikker, med opsjon for forlengelse eller enda flere. Pre-kvalifisering ble sendt ut i mars og anbud vil bli lagt ut i høst. Planlagt testing i 2019 og leveranse fra 2020.
Les mer her: Trikkeprogrammet - Sporveien Oslo AS

Vi skulle naturligvis gjerne hatt de tidligere, men med feilinnkjøpet av SL95 i minnet er det viktig å få til en god prosess og kjøpe de riktige trikkene denne gang.

 

Hva er egentlig fordelen med trikk fremfor buss? Er det mindre friksjon?

Noen fordeler:

- Lavere friksjon, og dermed lavere energiforbruk per personkilometer.

- Høyere kurvehastighet.

- Høyere kapasitet (leddbuss 140 pass, dagens SL95-trikker 212 pass og nye trikker enda flere).

- Mer komfortabel reise.

- Forkjørsrett i kryss og fotgjengerfelt.

- Forutsigbar trasé (en bussrute kan fort legges om).

- Bedre tilgjengelighet. Avstanden mellom perrongkant og vogn er fast.

- Lengre forventet levetid.

- Krever ikke dyrt bussførerkort.

Dessuten er de ansett som grønnere og mer miljøvennlig, og ofte langt foretrukket over buss for de som har begge alternativer.

Supert med Superbuss! Heia Trondheim.

@bshagen. Jeg kan ikke forstå annet enn at du blir fornøyd ned en m5 MacBook. Bruk tid på å finne gode alternativer for programmer du er vant med, og bli kjent med OS X. Kommandolinjen er din kanskje noe ukjente, men svørt nyttige venn.

Min synkroninisering gjøres via iCloud, Dropbox og Syncthing. Ike nøl ned å rop om tips/hjelp.

Det blir langt viktigere å bruke GPUen når man ser på video jo høyere oppløsning videoen er. SÆRLIG på disse maskinene, hvor CPUen ikke takler å ha høy load så lenge.

VLC er elendig på dette. Bruk heller programvare som er laget for mac.

QuickTime Player et tidvis mer effektiv enn VLC, men antall støttede kontainere og kodeks er langt lavere.. Liten erfaring med andre, men absolutt åpen for hete tips.

Min kjører denne i 4K uten hakking: https://www.youtube.com/watch?v=xcJtL7QggTI

VLC sliter fælt med denne, men jeg har generelt ingen god erfaring med Matroska: http://4ksamples.com/elysium-2013-2160p-1-minute-sample-footage/

Jeg får vanligvis 6-7 timer ut av batteriet, med surfing, musikk og litt YouTube. Ser ikke film non-stop, og sjelden lysstyrken på maks.

Mange klager over mangel på porter. Selv har jeg hatt maskinen i mer enn 3 måneder og ikke koblet til annet enn laderen og AirPods, ei heller savnet muligheten. Trådløst går som en fei for alt annet enn strøm!

Både 6S og MacBook synker fint via iCloud. Ellers kan du alltids kjøpe en Lightning til USB-C kabel og koble direkte. Spørs helt hva du er ute etter.

Edit: Denne derimot spiller uten hakking: http://4ksamples.com/puppies-bath-in-4k/

Nå som MB 12" 2016 har vært ute en stund, hva er dommen blant dere som har en? 

Jeg kikker etter en portabel laptopn med godt batteri, som skal brukes til media (surfing, filmtitting osv). Bare litt lei av Windows om dagen, så har lyst til å prøve ut noe nytt

Jeg har en 2016 MacBook med m7-prosessor. Min fjerde bærbare Mac på rad.

Noen stjernerakett er den kanskje ikke hastighetsmessig, men holder i massevis for tør tippe 95 % av oss som «kun» surfer, sender e-post, lytter til Spotify og spiller film lokalt eller fra YouTube. Størrelsen, vekten og batteritiden oppveier i massevis, og for min del har den erstattet både en 13" MacBook Air og en iPad. Knallfornøyd!

Problemet med slike fast food kjeder er at med mindre det er stor pågang med kundar som kun bestiller standarburgere så får du som kunde eit langt dårlegare produkt til fullpris ved å ikkje be om spesialtilpassing.

Ikkje berre har ein standardburger ingredienser som du kanskje ikkje liker noke særlig, men du kan også fort ende opp med å måtte ta til takke med ein blaut burger som blei satt sammen og pakka i plast for over ein halvtime sidan.

 

Med spesialtilpassa meny så får du akkurat det du likar best, samt at burgeren kjem rett frå grillen, utan å måtte betale noke ekstra.

 

McD, BK og liknande kunne lett fått bukt på dette "problemet" med å gjere slik som ein del pizza-restauranter der custom pizza, eller half'n'half pizza kostar nokre 10'ere meir enn standarproduktet.

Du kunne kunden tatt valget om enten å få rask og billig enkel service, eller dyrare spesialbestilling som tek lenger tid.

Dette er grunnen til at jeg alltid velger en customvariant av hamburgerne på McD, BK eller Max. Riktignok må man vente noen minutter ekstra, men man får en nystekt burger og ikke en som har ligget i varmehylla i en halvtime.

Av samme grunn går jeg heller på Charlies kebab enn Bislett Kebab House, hvor de steker kjøttet på bestilling og ikke har 10 kilo svidd tørr farse i en massiv haug på stekeplata.

Med ca. 2.300.000 husstander i Norge vil dette bli 690 Terabyte data hvert døgn. Da snakker vi absolutt Big Data!

Hmmm... jeg har lurt på det samme.

Kunne gjerne tenke meg å rusle innom Circle K på vei til jobb, men orker ikke bryderiet med å dra med meg en termoskopp i bukselomma innom ærender og annet på veien hjem igjen.

Kom gjerne tilbake hit dersom du får et konkret svar.

Volkswagen XL1 utenfor VW-fabrikken i Dresden, Tyskland.

Skal visstnok ha et forbruk på kun 0.9 liter diesel per 100km.

Solaris: Cord 810/812

Noen som vet hva dette er (merke/modell)? Spotted i Oslo går ettermiddag.

Reis til utlandet med god samvittighet.

Trøsten er at bortsett fra Storbritannia snakker folk i de fleste europeiske land ikke bedre engelsk enn det gjennomsnittlige nordmann. Den beste måten å forbedre engelsken på er å praktisere, og om du ikke våger deg utenfor grensen vil du neppe forbedre deg. Sverige holder ikke.