Rawls

Tar opp karantenetid på dagpenger siden det allerede er kommentert. Hvis du sa opp fordi du ellers ville fått sparken fra arbeidsgiver din, du kan få arbeidsgiver til å bekrefte dette og at de kan bekrefte at det er på grunn av dårlige arbeidsprestasjoner så skal du ikke få ilagt karantenetid. Hvis du får veldig mange avslag på jobbsøknadene og ikke blir innkalt til intervju så ville jeg ha vurdert å spørre NAV om de kan sette deg på et jobbsøkerkurs. Hvis du er under 30 år så tror jeg du også blir prioritert.

NAV tar ikke hensyn til helligdager når lønnsplikten blir beregnet i dagpengevedtak (det vil i så fall være saksbehandlingsfeil), men man teller ikke lønnsplikt i helgene (med noen få unntak). Er man 100% permittert så vil man som hovedregel ha rett til dagpenger etter 3 uker etter permitteringsdatoen (siden det er 5 arbeidsdager per uke). Er man 50% permittert så blir lønnsplikten forskyvet og man vil som hovedregel ha rett til dagpenger etter 6 uker og arbeidsgiver skal betale lønnsplikt i perioden før dette. Det kan hende at den dere pratet med på NAV har mistforstått reglene eller at det har blitt noen annen misforståelse. Edit: Ser at jeg burde utdype dette litt. På nav.no så står det at helligdager forskyver lønnsplikten hvis man ikke skulle arbeidet den dagen. Så for eksempel så hvis en butikk bestemmer at en ansatt skal jobbe fra tirsdag 2.mai til lørdag 6.mai så vil lønnsplikt forskyves den 1.mai, men den vil også løpe lørdag 6.mai. I dette tilfellet så vil det uansett løpe 5 lønnspliktsdager den uka uavhengig av hvilken dag man jobber på eller skulle hatt fri. NAV legger automatisk til grunn at man jobber fra mandag til fredag.

Det er mange som støtter at man har en religionsundervisning og jeg har ikke noe imot faget. Debatten jeg pratet om var overgangen fra RLE til KRLE, hvor man økte kristendom undervisningen til over 50 prosent av faget. Det kan hende at dette er en bra ting, men det ser litt rart når et parti som Krf vinner dette gjennom budsjettforhandlinger. Det er litt som hvis Rødt hadde budsjettforhandlinger med regjeringen og vant frem at det skulle bli mer undervisning av Marx i skolen.

Risikoen med system hvor man kun trenger å være god i enkelte fag er at det enten blir så vanskelig at man må spesialisere seg tidlig eller at det blir så enkelt at mange kommer inn på studier som de ikke har forutsetning for å klare. Det siste blir et spesielt problem hvis det er flere studenter som vil inn enn det er plasser. I de aller fleste fag kommer man langt med å pugge (inkludert norsk). I gym så er karakteren på videregående i stor grad satt av hva du gjør på prøvene. Man har i dag også mulighet til å ta opp fag så hvis man gjør det dårlig i enkelte fag så har man gode sjanser til å rette det opp.

Jeg ville også tenkt at hvilken fag man lærer er et relevant politisk spørsmål. Jeg vil likevel si at det er forskjell fra KRLE debatten hvor et parti bruker skolen for å promotere eget livssyn.

Jeg er helt enig i at man bør ha kritisk søkelys på hvilket fag man underviser. Det som gjør saken komplisert er at det er ikke åpenbart hva som er alle fordelene med å lære ting som diktanalyse og for meg så hørtes det ut som det er noe som er nærmest umulig å måle.

Du ville hatt et veldig godt poeng hvis alle elevene jobbet like hardt med alle fagene. Problemet skjer når noen har bestemt seg for et yrke og bare jobber med fag som er relevante med dette yrket eller elever som bare arbeider med fag de syntes er morsomme. En elev som har 3,0 i karaktersnitt ville nok hatt en realistisk sjanse til å bli best i klassen i historie, hvis det var kun det han jobbet med, men eleven ville hatt problemer når han startet på universitetet og konkurrerte med folk med høyere karaktersnitt og på lik linje. Risikoen her er at de linjene som det er stor konkurranse så er man nødt til å spesialisere seg tidlig og at de som spesialiserer seg tidlig vil få en urettferdig fordel over de som ikke gjør det. Det vil også føre til at mange elever vil spesialisere seg for tidlig og vil ha et ubalansert karaktersnitt som gjør det vanskelig når de skal søke til universitetet. Det kan være at i ditt tilfelle (og en del andre tilfeller) så ville det vært mer rettferdig å se bort fra norsk karakteren, men det ville fort blitt urettferdig i andre tilfeller. Du vil også lære mye av prøve å arbeide med et fag du sliter med og jeg tror du vil lære mye av å arbeide med oppgavers om du må tenke på en helt annen måte. I hvor stor grad dette har noe å si for hvor bra du gjør det i arbeidslivet har jeg ingen anelse om.

Hva tenker du at man lærer av norsk faget og hva tenker du at man lærer av teknisk språk fag? Er teknisk språk noe du kan lære gjennom et språkfag? Jeg ville tro at teknisk språk er noe man lærer naturlig når man bruker det i et spesifikt fagfelt. For eksempel så kan man pugge ord som statistisk signifikans, homoskedastisitet, normalfordeling og linearitetsforutsetning, men dette er ord som er mye lettere å forstå hvis man gjør en faktisk gjør en regresjonsanalyse. En ting som er viktig når man diskuterer utdanning er å vite at når man endrer på ting i utdanning så er det fordeler og ulemper på nesten alle endringene. Det man må finne ut er å vurdere disse fordelene og ulempene opp mot hverandre. Hvis man endrer karaktersystemet slik at bare relevante fag teller så er fordelen at elever som er bare gode i en ting (eller er veldig dårlig i enkelte fag) og de vil få muligheten til å studere den tingen. Ulempen er at elever vil bruke minimalt med tid på fag som ikke relevante. Det vil føre til at de som har bestemt seg tidlig for hva de skal studere har en enorm fordel, fremfor de som velger å ta alle fagene seriøst. Det vil også føre til at elever ikke prøver å forbedre seg i fag som de kan ha godt av å ta seriøst.

Hvordan ser du for deg at systemet bør bli mer fleksibelt?

Med praktisk utdanning så tenker jeg på yrkesfaglig utdanninger hvor man ikke trenger å kunne mye teori som man må lese seg opp i og hvor mye av det man lærer er ting man gjør praktisk i arbeidslivet. Her vil jeg tenke at det er mindre behov for abstrakt tenking. Jeg ser for meg at en skolelei elev som går på yrkesfag kan bli veldig demotivert av å gjøre diktanalyse. Det er ikke sikkert at historie er noe særlig bedre, men det er i det minste mer konkret og de aller fleste har godt av å trene på å lese og skrive og man kan argumentere med at historie passer bedre til det formålet. Man kan også argumentere for at historie er mer samfunnsnyttig å kunne. Jeg skal ikke si at praktiske utdanninger ikke bør ha diktanalyse eller at de bør ha historie (dette er mer synsing fra min side), men jeg tenker at utdanningen bør ha en klar ide om hvorfor man lærer bort disse tingene. Det kan hende at diktanalyse er bra for de aller fleste eller kanskje det er kun nyttig for en mindre grupper. Kanskje den kun er nyttig for de som er interessert i det eller personer som har en personlighet som er mer åpen (https://snl.no/femfaktormodellen). Derfor er det viktig å gjøre en helhetsvurdering og finne ut av hva er det som passer best å lære bort.

Det er nok noen som har en viss fordel, men det vil jo også gjelde veldig mange andre fag. Det er også mange som sliter med andre fag som matte. Videregående prøver å løse dette problemet med å gi elevene masse valgfag som gjør at de som er interessert i realfag kan velge det og de som er interessert i språkfag kan velge det. Jeg er skeptisk tilpasse hvilken fag elevene får basert på hvilket kjønn som gjør det bra i fagene. Dette er litt på siden av diskusjonen, men jeg så et youtube klipp hvor Jordan Peterson intervjuet en person som heter Jeff Sandefer, som har en praktisk tilnærming til utdanning. Utfra hva han forklarte så driver Sandefer en egen skole hvor man starter i arbeidslivet tidlig og hvor man blander det praktiske med det teoretiske. Jeg har ikke satt meg inn i dette, men tenkte det var en interessant video å dele for folk som er åpen for å se på utdanning på en ny måte. Her er linken til videoen: https://www.youtube.com/watch?v=FEUjcRWfu3c

Slik jeg forstår trådstarter så mener han at diktanalyse er for litteratur nerder og at det ikke har noe verdi utenfor å analysere dikt eller lignende ting. Motargumentet til dette er at man kan lære noe av selve prosessen med å skrive en slik analyse. Det man må gjøre er å prøve å finne ut hva er det man kan lære av en slik analyse og det er nok en ganske komplisert problemstilling å finne ut av. Jeg tror du tar opp et viktig poeng når du spør om dette er noe alle bør lære. Jeg vil for eksempel tro at dette ikke er så nyttig for praktiske utdanninger. Det man må prøve å finne ut av er hva som er hensikten med utdanning, hva er hensikten med å lære diktanalyse og prøve å finne ut av om diktanalyse fungerer etter hensikt for de fleste elever. Hvis hensikten med studiespesialisering er å lære elever til å tenke ved å gi de forskjellige typer utfordring så vil jeg tro at diktanalyse vil være hensiktsmessig.

Du har tatt opp to ting i tråden: 1. Om diktanalyse er bortkastet tid 2. At udir lagde et fiktivt dikt for diktanalysen til eksamen istedenfor å bruke et dikt som er laget av en ordentlig forfatter. Disse to tingene har ikke noe særlig med hverandre å gjøre. Hvis man mener at det er en katastrofe at man lagde et fiktivt dikt til eksamen, så bør ikke dette ha noe betydning for om man er for eller imot diktanalyse i skolen. Jeg ville heller si at hvis man mener at diktanalyse er bortkastet tid så bør man ikke bry seg så mye om det brukes fiktivt eller ordentlig dikt til eksamen. Reg2000 har kun kommert nr 1 og ikke sagt hva han mener om at man brukte et fiktivt dikt på eksamen. Det er ingen grunn til å tro at han støtter dette og det gir derfor heller ikke noe mening at han skulle analysere disse diktene for deg. Det er også ikke helt åpenbart hva du vil lære av å lese Reg2000 sin diktanalyse.

Diktanalyse i seg selv er ikke veldig nyttig, men man kan lære mye av selve prosessen med å skrive en slik analyse. Man må sette seg inn i analysen og finne ut hva er det som gjør en god analyse og hva er det som gjør en dårlig analyse. Så må man lese et dikt og bruke det man har lært til å skrive en analyse på det diktet. Jeg tror man kan lære en del ved å gjøre dette så lenge man tar det seriøst. Jeg er usikker på om det var en god eller dårlig ide av direktoratet å lage et eget dikt. Fordelen med dette er elevene må lære å analysere diktene selv og ikke kopiere tekst fra nettet. Det er vanskelig for meg å si om det er bedre å analysere en dårlig tekst eller en god tekst. Jeg vil tro at det er litt lettere å analysere en dårlig tekst, men jeg er ikke helt sikker.

Det mest naturlige er å søke dagpenger når du har blitt arbeidsledig. Arbeidsavklaringspenger er mer relevant hvis du har en sykdom som gjør det vanskelig for deg å arbeide.

Helt enig. Mars lønnen ser ut til å være utbetalt første måned med fastlønn, da fastlønnen tilsvarer i den måned tilsvarer det aggregerte tallet, selv om det er registrert noe timelønn før dette. Jeg ville nok prøvd å prate med leder og forsøkt å finne ut av hvordan dette er regnet. Det er sikkert riktig tall, men det hørtes ut som et system som fort kan bli rot. Jeg ville også sjekket arbeidsavtalen og se om det er avtalt 32,17 prosent stilling. Med tanke på at det er så mange minus timer i april så kan det TS har fått for lite lønn. Det kan likevel være slik stillingsprosenten skal beregnes over en lengre tidsperiode og at det dermed kan være en lavere stillingsprosent en måned og en høyere stillingsprosent en annen måned.

Jeg forstår heller ikke hvordan lønnen er regnet ut her. Det ser ut som du har en 32,17 prosent stilling, men den fastlønnen varierte veldig fra mars og april, selv når man tar med trekket i fastlønn. Jeg ville ha spurt arbeidsgiver på hvordan det er regnet ut. Jeg ville tenkt at det er stor sjansen for at lønnsslippen for april, gjelder timer du har arbeidet i mars, så du kan eventuelt prøve å se om timene du har i mars stemmer overens med lønnen du fikk i april.

Du er ikke trekt i skatt, men arbeidsgiveren din har trekt deg i fastlønn av en eller annen grunn. Har du hatt ferie eller annen type fri i mars og april?

Utfra den økonomiske situasjon så ville jeg ha blitt i jobben til du har fått deg en ny jobb. Hvis du ikke klarer deg uten lønn i tre måneder så vil du være helt avhengig av å få deg en jobb før du går tom for penger. Hvis du skulle søke dagpenger så kan du tidligst få innvilget dagpenger etter full oppsigelsestid (selv om du har sagt ifra deg lønn i oppsigelsestiden) og deretter vil du ikke motta noe dagpenger de første 18 ukene.

Han bør opplyse NAV sånn cirka hvor mye har arbeidet før han ble arbeidsledig, slik at disse timene blir tatt med i beregningen av hans vanlige arbeidstid og så må han føre de timene arbeider nå i bedriften på meldekortet. Så bør han ta en vurdering på om han tjener mer å arbeide enn å motta fulle dagpenger. Hvis han tjener mye per time i bedriften sin så bør han dokumentere så godt han klarer på hva han har gjort for å tjene disse pengene, slik at han ikke får noen problemer hvis NAV undersøker han. Siden han har mottatt en avskjed så vil jeg tenke at det er en stor sjanse for at han får sanksjon. Da vil han ikke motta dagpenger de første 18 ukene. Hadde jeg vært Arne så ville lest avskjeden og spurt meg selv om man utfra den kan se ut som han har skyld i at han mistet jobben. Hvis avskjeden tyder på at han har skyld i at han mistet jobben og han er uenig i det så bør han spørre seg selv om han har noe som kan dokumentere dette. Det kan være meldinger han har hatt med leder, tillitsvalgt, verneombud, arbeidstilsynet, politiet eller lignende eller hvis det er helsemessige årsaker så kan han få dokumentasjon fra lege.