Rawls

Hvis man er en veileder av arbeidssøker så er målet å hjelpe personen til å få seg jobb. Noen trenger hjelp til jobbsøknader og jobbintervju og havner blir satt på tiltak til det. Noen trenger arbeidserfaring og havner på tiltak med arbeidstrening eller så kan NAV hjelpe dem med å få arbeidstrening hos en bedrift og andre ganger så kan man få lønnstilskudd. Noen ønsker å bli grundere og kan få kurs for det og noen får hjelp hvis de ønsker å ta utdanning. Veiledere hjelper også til en viss grad folk med hva slags ytelser de kan søke på, da de har en grunnlegende oversikt over mange ytelser (istedenfor en god forståelse for en enkelt ytelse, som de fleste saksbehandlere har). De passer også på at ytelsemottakere gjør det som kreves av dem, for eksempel, passer på at dagpengemottakere er aktive jobbsøkere og bistår dem hvis de trenger hjelp med det. Veiledere har litt samme funksjon som en fastlege og er en som utreder behov og finner ut av hvordan man best mulig kan hjelpe den personen. Det kan hende at de gjør mer enn det jeg beskriver her. Har aldri jobbet som veileder så kjenner ikke til detaljene i hvordan de arbeider.

Å sette et vilkårlig mål om å halvere antall ansatte hørtes ut som en dårlig ide. Jeg tenker det er en bedre ide å finne ut av hva slags oppgaver er det som NAV ansatte gjør, hva slags oppgaver er det man vil at de skal gjøre og så tilpasse bemanningen utfra det. I NAV så er jeg ganske sikker på at det er ansatt flere veiledere enn det er ansatt saksbehandlere og hvis man skal gjøre store kutt i bemanningen så kan man starte med å se på hva slags oppgaver veiledere gjør per dags dato og hva slags oppgaver man ønsker at de skal gjøre. Merk at det er mange veiledere som føler seg overarbeidet, så det er ikke sikkert at man bør redusere bemanning selv om man skulle kutte ned på noen oppgaver.

La oss si man skulle utredet dette, så ville jeg tenkt man kunne gjort noe som dette (fagområder i parantes): - Starte med å utrede forskjellige modeller og hvordan de påvirker økonomien som helhet (samfunnsøkonomi). - Utrede forenklinger i regelverket (juss) - Utrede hvordan man kan effektivisere datasystemet (IT) - Utrede konskekvensen av en slike endringer har for de som bruker NAV sine tjenester (sosiologi, sosialt arbeid, psykologi) - Kanskje til og med ta en etisk vurdering av hvordan man veier opp ulike hensyn (filosofi). Dette ser ut som en altfor stor oppgave og at man da bør heller fokusere på å forske på en av tingene i mye mer dybde. Hvis TS skulle skrive en masteroppgave om dette så ville jeg tenkt at det er best at han fokuserte på borgerlønn (som han er interessert i) og prøve å forske på det som er hull i litteraturen. Kanskje hensikten med oppgaven hans er å finne ut av om borgerlønn er samfunnsøkonomisk realistisk eller kanskje hensikten er å endre hele systemet med trygdeytelser. Så er det kanskje noen som ønsker å forske på hvordan man kan automatisere systemet slik at det går raskere og er færre saksbehandlere, uten å gjøre store endringer i regelverket. Da må man veie opp mellom besparelser i automatiseringen og feil som systemet kommer til å gjøre. Andre vil kanskje ha mye større regelverksendringer som har mye større betydning for samfunnet og da må man kanskje velge hva man skal forske på. Kanskje noen vil forske på hva man sparer på slike store endringer og kanskje andre vil forske på konsekvensene av slike endringer.

Det er nok fullt mulig å lage en oppgave innenfor temaet, men spørsmålet blir hva er det innenfor temaet som er mulig å skrive om og hva slags type oppgave det blir. En del spørsmål man kan stille her er: - Hva er hensikten med oppgaven? Hva er det man spesifikt ønsker å vite noe om? - Hvilken fagretning er det man ser for seg forsker på dette? - Hva slags oppgavetype er dette (semesteroppgave, masteroppgave, doktorgradsavhandling)? - Hva slags metode skal man bruke? - Hva er det som allerede er forsket på i faglitteraturen og hva er det som bør forskes mer på?

Dette hørtes ut som en alltid for bred oppgave (med kanskje unntak hvis hensikten er å utrede for en krigsøkonomi eller lignende). Det mest naturlige er å finne et forslag man er interessert i, lese seg opp på temaet og finne ut av hva som bør forskes videre på.

Det ville forundre meg om det ikke var noen av organisasjonene som endret kurs. Jeg kan ikke se for meg at NAV sjefen er fornøyd med å få en av de største bøtene som en offentlig etater har fått. I hvor stor grad de kommer til å endre kursen kommer til avhenge av hvem som har ansvaret for å rette på problemet, hvor vanskelig det er å endre kursen og hvor i organisasjonen problemet ligger. Jeg vil presisere at jeg ikke er imot at ansatte kan få sparken eller blir omplassert når de gjør en stor tabbe.

Utgangspunktet bør jo være at en organisasjon er ansvarlig for det de ansatte gjør. Hvis du kjøper en PC på komplett.no og den blir ødelagt når de setter den sammen så forventer du at komplett.no er den som tar ansvaret og retter opp skaden. Jeg hadde blitt forbannet hvis de hadde sagt at dette ikke er bedriften sin feil (som kan være 100% sant), men at det utelukkende er deres ansatt Jan Hansen som har ødelagt PCen og at man må saksøke han for å få erstatning. Det må jo være organisasjonen som tar ansvaret for tapet og så får de eller politiet lage en sak mot den ansatte. Hvis organisasjonen ikke tar ansvar for feil som de ansatte gjør så risikerer man at ofrene ikke får noe erstatning fordi den ansatte ikke har penger til å betale ut erstatningen. I tillegg vil ofte organisasjonen være delvis ansvarlig fordi de ikke har gitt tilstrekkelig opplæring eller oppfølging av de ansatte. Så er jeg enig i at det ikke er helt optimalt at etatene må stramme inn budsjetter på grunn av dette, men samtidig så er det kanskje verdt for å få de til å endre kurs.

Jeg tenker det bør være en veldig mye lavere terskel for å få erstatning fra en etat enn at man straffeforfulger ansatte. Jeg tenker det er etaten som er ansvarlig for det de ansatte gjør og at det er kun i de mest alvorlige tilfellene hvor man velger å gå etter de ansatte. Jeg klarer ikke helt å se at et slikt system skal være sammenlignbart med en bananrepublikk og tenker heller at i en bananrepublikk så er det mye større sjanse for at man finner en syndebukk og legger all skylden på den personen. Saken med politimannen hørtes veldig spesiell ut og er helt enig i at dette er ikke noe som bør skje. I forhold til tungtransportsjåførene så ville jeg spurt hvorfor de får straff dersom de mener at de har gjort alt de kan for å unngå ulykken og eventuelt foreslått endringer hvis man mener at det er for strengt.

Jeg er veldig skeptisk til at man skal straffeforfølge ansatte som gjør en dårlig jobb (her tenker jeg først og fremst på kontorjobber hvor det ikke er noe sikkerhetsrisiko). Da bør det i så fall være situasjoner hvor de har gjort noe med vilje for å tjene penger på det. Det bør selvfølgelig være innenfor å gi folk sparken hvis de gjør en for dårlig jobb. Når du kommer med påstander i et debattforum så bør du forvente at folk spør deg om utdype hva du mener eller komme med eksempler. I dette tilfellet så er det vanskelig å vite fra den første posten hva slags saker du tenker på. Da blir det også helt umulig å diskutere videre fordi da vet man ikke hva argumentene dine er. Når det gjelder tungtransportsjåfører som kjører på mennesker så er det snakk om brudd på veitrafikkloven og der er det ikke forskjell på offentlige og private ansatte. Hvis en bussjåfør som er ansatt i fylkeskommunen rygger i hjel et menneske så vil det være akkurat det samme som en trailersjåfør gjør det. Det samme er situasjon er for en politimann som gjør det samme (hvertfall utenfor uttrykning) og det samme er for en NAV ansatt. Nå skal ikke jeg forsvare de eksemplene du kommer med siden jeg ikke kjenner til sakene. Jeg vil likevel på et generelt grunnlag si at man må se an situasjonen de yrkene er i. Politimenn havner opp i farlige situasjoner som kan være vanskelig å håndtere og hvor man må regne med at det blir gjort en del feil. Det bør i utgangspunktet være minimal sjanse for at en god politimann blir straffeforfulgt hvis han havner opp i en vanskelig situasjon. Hvis det er slik at det blir stor sjanse for at man kan bli straffeforfulgt på jobb iløpet av en karriere så risikerer man at politimenn ikke tar i de vanskelige situasjonen. Det bør likevel være mulig å straffeforfølge politimenn som går over grensen, men man må da lage regler som er tilpasset politimennenes situasjon. Man må også i slike saker tenke på hva som kan bevises i retten.

Når det gjelder nettdebatter så tror jeg det er viktig hva slag holdning deltakerne har til de som er "på den andre siden". Hvis man klarer å finne måter å forsterke gode holdninger eller velger arenaer som har gode holdninger så vil det føre til en bedre debatt. Noen gode holdninger å ha er: - Respektere at andre har helt andre meninger og at man prøver å ha en god tone selv om man tenker det den andre siden sier er idiotisk og er skadelig for samfunnet hvis ideen gjennomføres i praksis. Hvis man tror at en person troller så bør man ignorere personen enn å gå til angrep. - Være så konkret som mulig og ikke være opptatt av at din side skal "vinne debatten". Ofte så er det lurt å tenke på hva er det jeg kan lære av denne debatten og hva kan jeg bidra med som ikke allerede er sagt i debatten. Det betyr også at noen ganger så bør man argumentere mot sin egen side.

Du kan ikke vite med sikkerhet, men alle sender ut signaler på hvordan de er som personer. Hvis en person er frekk mot betjeningen på en restaurant så er det et dårlig tegn hvis du ønsker en empatisk person. Dersom du er redd for at personen kun ønsker å ha sex med deg så kan det være lurt å holde tilbake sex før du føler deg sikker på at de faktisk er interessert i deg. Da vil du fort sile bort en del personer som kun er interessert i et one-night stand. Det er selvfølgelig ingen garanti, da det er personer som vil se det som en utfordring å prøve å ha sex med deg, men det vil hvertfall være en større sjanse for at han liker deg og du vil kjenne personen bedre. Når det gjelder eksene dine så er det vanskelig å gi deg spesifikke råd siden jeg ikke kjenner deg. Her kan det være lurt å prate med noen som er nær deg og som kjente deg godt mens du var sammen med eksene dine. Det kan hende at de har sett noen signaler som du ikke har fanget opp eller at det er kanskje noe du burde ha gjort annerledes. For eksempel så har jeg en venninne som var sammen med en mann som var ganske ille og som ble verre med tiden. Hun merket i ettertid at det var folk nær henne som hadde gitt henne signaler om at dette ikke er en god mann, men hun hadde ignorert disse signalene. Hun lærte da at hun måtte være mer oppmerksom på det folk fortalte henne. Du bør ikke definere din verdi som menneske basert på din "verdi" på datingmarkedet. Det viktigste er at du prøver å gjøre det beste du klarer og lærer av feil man gjør. Jeg tror det er stor sjanse for at menn er mer interessert i deg enn det du tror og hvis du prøver å bli den beste versjonen av deg selv så er det stor sjanse for at du klarer å få en mann som du kan være fornøyd med.

Dette er ting som er viktigere at du prater om med en god venninne som kjenner deg mye bedre enn folk på dette forumet (selv om du også har fått gode råd i denne tråden som er verdt å tenke gjennom). Jeg vil bemerke at du har et veldig negativt syn på menn og for meg så ser det ut som den gjennomsnittlige mannen ikke er så ille som du tror han er. Noen spørsmål som du bør kanskje stille deg selv er: - Viser du interesse til de mennene som har de egenskapene du er ute etter eller tiltrekkes du av menn som ikke har de egenskapene? - Hva er det du gjør for å sile bort menn som ikke har de egenskapene du ønsker? - Oppfører du deg på en måte som gjør at menn har lyst til å være i et forhold med deg?

Jeg vil anbefale deg å ringe inn til NAV eller sende melding via NAV sine systemer istedenfor å kun sende inn en ny klage (jeg legger til grunn her at du ikke har noe direkte kommunikasjon med saksbehandler). Grunnen til dette er at hvis du kun sender inn en klage så vil den som hovedregel bli plukket opp på vanlig saksbehandlingstid for en vanlig søknad, mens hvis du prater med kontaktsenteret så kan de lage en oppgave som gjør at den blir plukket opp innen noen få dager. Jeg tror du også bør vurdere å spørre om saksbehandler kan sende en bekreftelse så fort som mulig dersom de velger å behandle klagen din. Dette er fordi at noen ganger så skjer det at tar flere arbeidsdager fra saksbehandler først har sett på saken og til de har sendt deg et svar. Hvis de sender en bekreftelse med en gang så slipper du å lure på om den er under behandling eller ikke.

Hvis du tenker å fortsette som frilans så kan du vurdere å etablere et AS istedenfor å bruke et enkeltmannsforetak. Hvis du tar ut inntekten som lønn så vil du bli sett på som en arbeidstaker og ikke en selvstendig næringsdrivende og da vil du mulighet til å motta dagpenger og andre ytelser i folketrygden som krever at du er en arbeidstaker. Jeg tror du må betale mer skatt så hvis du gjør dette så du må ta en vurdering på om det er verdt det.

Valgresultatet vil nesten aldri ikke bli påvirket av hva en enkelt person stemmer. Grunnen til at jeg stemmer er at jeg vet at det er viktig at folk stemmer, at jeg ønsker at andre skal stemme og at det derfor er moralsk riktig for meg å stemme. Jeg vet det er verdt det for egen selvfølelse å stemme enn å spare de 20 minuttene på å ikke gjøre det. Så er spørsmålet, la oss si man er uenig med alle partiene og at man ikke ønsker å stemme på noen av partiene, burde man stemme blankt når det ikke har en gang en teoretisk påvirkning på valget? Spørsmålet man kan stille seg er man genuint uenig i alle partier eller ønsker man seg bare en unnskyldning for å slippe å gå til valglokale? Ved å gå på valglokale å stemme blankt så sier man til seg selv og til samfunnet at man mener at partiene bør skjerpe seg og at det ikke er på grunn av latskap at man ikke stemmer på partier.

Så lenge du har tjent nok penger på den faste jobben (1,5 ganger grunnbeløpet siste 12 måneder eller 3 ganger grunnbeløpet siste 36 måneder) så kan du ha rett til dagpenger. Det har ingen betydning hvor mye du tjener i enkeltmannsforetaket ditt, men du må føre alle timer du arbeider der på meldekortet og det vil føre til at du mottar mindre dagpenger eller ikke mottar noe i det hele tatt. Du må da ta en vurdering på om det er verdt å bruke tid på bedriften din i perioden du mottar dagpenger.

Ja jeg tenker at det vil være en erstatningssak fordi hvis du hadde fått god informasjon om at dagpengene var stoppet så ville stansen fortsatt vært riktig. Regelverket er ganske omfattende og saksbehandlere jobber med kun en ytelse. Det betyr at når en klagesak kommer inn som gjelder flere ytelser så lages det flere klagesaker (en for hver ytelse). Saksbehandlerne som tar disse klagene har ikke kompetanse til å behandle begge ytelsene (jeg vet ikke om det er like spesialisert i klageinstansen, men jeg vil tro det samme gjelder der). Det vil derfor være dårlig ide for en enhet å behandle en annen enhet sine klager. I denne saken så burde den egentlig først og fremst blitt behandlet som en klage på dagpenger, selv om jeg har forståelse for at den blir behandlet av begge enheter. Trygderetten skriver at klagen på dagpenger er avvist og at de påpeker at det ikke er klaget på avvisningen. I slike tilfeller skal i utgangspunktet ikke klagen på dagpenger behandles av Trygderetten. De gir et veldig klart inntrykk at hele dagpengesaken er ferdigbehandlet (i hvertfall det som er relevant for Trygderetten). Hvis dette ikke stemmer så er dette veldig dumt. Saken hørtes ut som et rot og da blir det i så fall spørsmål om det er foreldrepenger som har sendt feil informasjon til Trygderetten eller om det er dagpenger som ikke har skjønt at de må informere foreldrepenger om hva som har skjedd i saken, hvis det har skjedd forandringer etter at foreldrepenger sendte saken til Trygderetten. Jeg tenker likevel at Trygderetten har tolket klagen på dagpenger feil, da du ikke klager på selve stansen.

Jeg skjønte ikke helt det som er uthevet over. Har du mulighet å forklare det? Normalt i disse sakene når dagpengene blir stanset på grunn av at meldekortet er sendt for sent så pleier dagpengesøkeren å sende en ny søknad og da er det vanlig å få innvilget fra dagen han sendte den nye søknaden. Personen kan da klage på to ting: 1: at dagpengene ble stanset fordi meldekortet ble sendt for sent 2: at han ikke fikk innvilget dagpenger før den nye søknaden ble sent. Det første gir mening å klage på hvis man mener man hadde rimelig grunn til å sende meldekortet etter tidsfristen eller at han mener at NAV har skyld i at man ikke sendte meldekortet innen fristen (altså klage på forhold som skjedde før dagpengene ble stanset). Det andre gir mening å klage på hvis man mener NAV har skyld i at man ikke sendte den nye søknaden tidligere (altså klage på forhold som skjedde etter at dagpengene ble stanset). Dette punktet vil man aldri vinne frem i en vanlig klagesak fordi søknaden kan tidligst bli innvilget fra søknadsdato uavhengig av om NAV har skyld i dette eller ikke (jf folketrygdloven § 22-13 femte). Så hvis man finner ut at du ikke vinner frem på punkt 1 så vil du heller ikke motta mer dagpenger på punkt 2. I en slik sak så må man søke erstatning for å kunne vinne frem. Trygderetten er veldig streng på klagefrister og når de konkluderer med at den er brutt så vil de ikke ta stilling til det som er klaget for sent. De skal ha mottatt alt du skriver i klagen så de skal ha sett det du har sendt inn, men de pleier ikke å skrive noe om det i kjennelsen (annet enn å kommentere at det er sendt etter fristen). Husk at det de skriver om dine anførsler i kjennelsen bare er et utdrag og at de ikke kommenterer alt du har skrevet. Hva mener du med at klagen om dagpenger fra oktober 2019 ble sendt innen tidsfristen? Dagpengene dine ble stanset i juni 2019. Dersom den første klagen du sendte ikke var innenfor tidsfristen for stansen på dagpenger så vil de heller ikke ta hensyn til de etterfølgende klagene selv om disse er sendt innen tidsfristen. Krikkert kommenterte klagefristen i innlegg nr 8 i denne tråden.

Men nå er ikke han en vanlig kjendis, han er en politiker som fortsatt er partileder. Hadde han vært en skuespiller så ville dette vært en fillesak. Det er veldig mye man kan diskutere i denne saken og jeg tenker man burde diskutere saken så lenge man har en interessant diskusjon. Jeg er likevel enig i at jeg tror enkelte har en skadefryd siden de ikke liker partiet Rødt og at de ville skrevet noe annet hvis det var partiet de støtter.

Er det kommentarer fra ledelsen eller personer høyt oppe i partiet du reagerer på eller er det kommentarer fra andre i partiet? Er det noen spesifikke kommentarer som du mener har gått over grensen?

Høres ut som en dårlig ide å kun sende CV, hvis man ønsker jobben. Man risikerer at arbeidsgiver tror at du ikke er så interessert og at du kun er villig til å bruke minimum innsats for å få jobben. Hvis du er veldig interessert i jobben så mister du en god mulighet til å skrive en god motivasjonstekst i søknaden og du kan bruke søknaden til utdype relevant kompetanse.

Jeg tenker at denne saken er mer alvorlig eller like alvorlig som de skattesakene (her bør man kanskje vurdere hver sak separat). Jeg tenker at man ikke burde legge vekt på prisen på brillene. I mine øyne så ville ikke saken blitt mer alvorlig hvis brillene kostet 10 000 kroner istedenfor 1000 kroner. Hadde jeg støttet Rødt sin politikk så ville stemt på annet parti ved neste stortingsvalg hvis Moxnes fortsatt er partileder, så fremt de andre partiene som jeg er villig til å stemme på ikke hadde hatt like alvorlig skandaler i toppledelsen og at min lokale kandidat ikke hadde hatt like alvorlig skandale.

Bare hyggelig Trygderetten kommenterer at det du klager på er egentlig dagpenger, men de viser til at klagen er sendt for sent. De tolker klagen din som at du klager på stansen av dagpenger og at klagen ble sendt mer enn 6 uker etter stansen. Det er derfor de ikke har behandlet klagen på dette temaet. Klagen din er egentlig ikke en klage på at dagpengene ble stanset, men at du ikke fikk beskjed at dagpengene dine ble stanset og at du måtte søke på nytt. Siden du ikke har søkt på nytt så har du egentlig ikke noe dagpengevedtak å klage på. Det mest naturlige er å sende inn et krav om erstatning, fordi anførslene dine har ingen betydning på selve stansen av dagpenger og feilaktig veiledning vil aldri være godt nok for å kunne gjenoppta saken før søknadsdato så lenge stansen i seg selv er riktig.

Det mest naturlige er å vente på at dagpengesaken din blir behandlet. Hvis du ikke har rett på dagpenger så vil du ikke ha rett på foreldrepengene. Hvis du får innvilget dagpenger så kan du sende en begjæring om å få foreldrepengesaken din gjenopptatt. Hvis klageinstansen sier at du ikke har rett på dagpenger så må du ta en vurdering om du skal anke den saken til Trygderetten og/eller søke om erstatning.

1. Ja, NAV bør opplyse om grunnen og helst vise til lovhjemmel, men ikke akkurat i det avsnittet du viser til. Det skal stå under overskriften "Begrunnelse". På det første vedtaket fikk du innvilget dagpenger fra 12.06.23? 2. Det er ikke noe poeng å oppheve første vedtaket så lenge utbetalingene blir riktig. Normalt hvis en person har rett på dagpenger før det første vedtaket så innvilger man bare dagpenger i mellom perioden. Man må likevel sjekke at satsen blir riktig og noen ganger så må man gjøre endringsvedtak på det første saken slik at den blir riktig.