Rawls

Ja, men merk at hvis du går ned i stilling så har du krav på full lønn i oppsigelsestiden så lenge du ikke sier ifra den lønnen. Hvis du søker dagpenger (tidligere kalt arbeidsledighetstrygd), så vil du ikke motta noe dagpenger før oppsigelsestiden er over. Her er det lurt å sjekke både oppsigelsestiden i arbeidsavtalen din og minstekravet etter arbeidsmiljøloven. Denne siden har en liten tabell som viser lett viser oppsigelsestiden. Merk at oppsigelsestiden etter arbeidsmiljøloven alltid starter fra måneden etter at oppsigelsen er gitt så hvis du har en måned oppsigelse og du blir sagt opp i dag så går oppsigelsestiden ut april. https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/oppsigelse/ Hvis du takker nei til den nye arbeidsavtalen så må du regne med at du ikke får dagpenger de første 18 ukene, da man som hovedregel må ta alt arbeid man får tilbudt, uavhengig av arbeidstid. Det finnes noen unntak på dette.

Jeg føler den posten til Musk er lite gjennomtenkt. At Norge er på toppen sier veldig lite med mindre man faktisk sammenligner hvor troverdig media er med andre land og det er veldig usannsynlig at han Musk har nok kjennskap til norsk media for å ha noe seriøs mening om den. Det er også veldig vanskelig å si noe om hvor lista skal være for at media skal ses på som sannferdig eller ikke og resultatene sier veldig lite med mindre man skjønner hvorfor noen krysser av for at de stoler på media og hvorfor andre krysser av for at de ikke stoler på media. Det Musk gjør er egentlig bare å Retweete en melding og har nok ikke tenkt så mye på dette. Har nok bare et negativt syn på vestlig media og bare følt at det er en bra tweet, uten å tenke over logikken i argumentasjonen.

Sletter svaret mitt, da jeg misforstod det du skrev.

Som nevnt tidligere i denne tråden så kan du avtale å slutte tidligere hvis arbeidsgiveren din er enig i det. Hvis ikke så kan arbeidsgiveren din kreve at du jobber ut den fulle oppsigelsestiden som står i arbeidsavtalen eller enda lengre hvis oppsigelsestiden er lengre i arbeidsmiljøloven § 15-3. Hvis du har jobbet mindre enn 6 måneder så er det vanlig at det er prøvetid og da vil oppsigelsestiden være mye kortere. Du må likevel sjekke om det står noe om prøvetid i arbeidsavtalen din. Hvis du er for syk til å jobbe så kan du gå til lege for å spørre om sykemelding. Merk at hvis planen er å slutte i jobben og gå på arbeidsledighetstrygd (dagpenger) så straffes du hardt hvis du ikke har rimelig grunn. Det vurderes strengt hvis du sier opp uten at det er anbefalt av lege.

Man får avslag på dagpenger når man er sykemeldt fordi det er vanskelig for saksbehandlere å vite om du er frisk etter at sykemeldingen er over og man kan dermed ikke bare innvilge dagpenger etter at sykemeldingen er over. Hvis det er kort tid til sykemeldingen er over så er det vanlig at saksbehandlere venter med å behandle saken for å se om du er syk etter det, men hvis du er sykemeldt langt frem i tid så kan det være upraktisk for Nav å vente med å saksbehandle søknaden. I ditt tilfelle så er det ganske greit. Hvis du får friskmelding til arbeidsformidling i 12 uker så er det bare å sjekke saksbehandlingstiden og sende inn søknaden når det nærmer seg. Per dags dato så er saksbehandlingstiden på dagpenger på 6 uker og hvis du da sender inn søknaden 6 uker før friskmelding til arbeidsformidling går ut så blir den behandlet ganske nærme innvilgelsesdato. Man får etterbetalt dagpenger.

Det er ikke noe problem å sende det inn selv. På de fleste bekreftelser fra lege så står det navn, legesenter og telefonnummer til lege så det vil være enkelt for Nav å få dette bekreftet. Det er kun i sykerelaterte ytelser at man kan be om dokumentasjon direkte fra lege og dette skjer ikke i dagpengesaker. Hadde jeg vært deg så hadde jeg bedt legen om å skrive en bekreftelse på fredagen og få sendt den inn. Hvis Nav ønsker at du skal sende dokumentasjon før dette så må du be om en utsettelse. Hvis legen sier til deg at Nav må sende forespørsel til legen direkte (noen leger gjør dette), så kan du si at Nav gjør ikke dette i dagpengesaker og at det er søkeren selv som er ansvarlig for å sende inn dokumentasjon.

Er det noen grunn til at legen sendte dette direkte til Nav og ikke til deg? Når det gjelder dagpenger så gir vanligvis legen uttalelsen til pasienten og så er det pasienten som gir den videre til Nav. Ser at det er mer vanlig på sykerelaterte ytelser at Nav og legen har mer direkte kontakt.

Bare hyggelig :). Ja vanlig sykepenger telles ikke med når man beregner kravet om minsteinntekt, men hvis det er slik at arbeidsgiveren betalte deg lønn og de mottok refusjon (altså at Nav betaler sykepengene til din arbeidsgiver og ikke til deg), så er det nesten garantert at disse sykepengene vil bli tatt med i beregning. Det er fordi systemet vil automatisk se på dette som inntekt og en saksbehandler skal egentlig fjerne denne inntekten, men sannsynlighet for at de oppdager dette er veldig liten. Hvis du oppfyller kravet om minsteinntekt så vil sykepengene bli tatt med som inntekt når man beregner hvor mye du mottar i dagpenger.

Hei For å ha rett til dagpenger så må du hatt en inntekt på 186 042 kroner siste 12 måneder eller 372 084 kroner siste 36 måneder. Hvis du søker i dag og du ellers ville hatt rett på dagpenger fra dags dato så regner man inntekten din fra november 2021 til oktober 2024. De eneste ytelsene som telles som inntekt er foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger (det siste er ikke alltid Nav fanger opp). Ellers så er det bare vanlig arbeidsinntekt som teller. Her er det ingen skjønnsmessig vurdering på verken inntekt som beregnes eller periode inntekten beregnes fra og du må oppfyllet dette kravet for å motta dagpenger med mindre du har mottatt dagpenger siste 52 uker. De sakene hvor personer får avslag på grunn av dette blir som regel behandlet av en datamaskin.

Det er ikke noe problem å motta dagpenger og uføretrygd så lenge uføregraden er mindre enn 100%. Hvis ts har fått innvilget uføretrygd siste 2 årene (fra 2022 og frem til i dag), så får han mindre i dagpenger.

Jeg tror jeg ga en litt dårlig forklaring. Det som skjer er at Nav vurderer hvor mye du har jobbet før du ble arbeidsledig og jobber du mer enn 50% av denne arbeidstiden så får du ikke dagpenger eller avspasert karantenetiden. For eksempel hvis du har jobbet i snitt 19 timer per uke (som er en halv stilling), så kan du jobbe i inntill 9,5 timer per uke eller 19 timer per meldekort (meldekort går over to uker) og fortsatt ha rett på dagpenger. Jobber du mer enn dette så har du ikke redusert arbeidstid med minst 50 prosent og du får dermed ikke dagpenger eller avspasert karantenetiden. En person som hadde en 100% stilling (37,5 timer) kan jobbe inntil 37,5 timer per meldekort uten å miste dagpengene.

Okei. Det er bare å prøve å dokumentere alle argumentene du har så godt du klarer og så får du se hvordan Nav vurderer det.

Det spørs hvor mye man jobber. Karantenetiden på 18 uker går kun i peridoer du ellers ville ha rett til dagpenger. For å ha rett på dagpenger så må du ha redusert arbeidstid med minst 50 prosent og som hovedregel så ser man hele meldekortet under ett. Hvis du på et meldekort har jobbet mer enn 50 prosent av din fastsatt arbeidstid så vil ikke karantenetiden bli trukket fra det meldekortet og det vil da ta 20 uker (18+2 uker) før du får utbetalt dagpenger.

Okei, ja når alt er muntlig så blir det umulig å dokumentere. Utfra det du beskriver så tror jeg ikke det vil holde selv om du skulle klart å få alt dokumentert.

Hvis man sier opp jobben fordi man er betalt vesentlig under tariff så anses det som rimelig grunn til oppsigelse og da vil man ikke motta karantene tid. Hva man anser som "vesentlig under" er jeg er usikker på.

Hvis arbeidsgiveren din behandler deg veldig dårlig så kan det anses som rimelig grunn til oppsigelse. Det kreves likevel at du kan dokumentere det og at du kan dokumentere at du har prøvd å løse problemet. Her spør Nav ofte om dokumentasjon på kontakt med leder, tillitsvalgte, verneombud, Arbeidstilsynet, lege, advokat eller lignende. Det er ekstremt sjeldent noen sender inn tilstrekkelig dokumentasjon på dette og dette kravet tolkes strengt. Det skader likevel ikke å prøve å sende inn noe hvis du har dette.

Det har ikke noe å si om du tjener penger på dette nå. Alt arbeid du gjør skal føres på meldekortet uavhengig av om det er lønnet eller ulønnet. Hvis du importerer varer for å starte opp selskap så skal det føres på meldekortet. Poenget med å få godkjent dagpenger under etablering er at man skal slippe å dette, men du må føre på meldekortet frem til dagen det er godkjent. En potensiell utfordring er at for å få godkjent dagpenger under etablering så må bedriften være i en etableringsfase. Hvis du har kommet for langt med etableringen så kan du risikere at du ikke får godkjent dette. Det står ikke mye i regelverket om dette punktet og det er få saker som er behandlet i Trygderetten, så det er mye skjønn som brukes i disse sakene. Jeg kan vise til det som står i rundskrivet til folketrygdloven § 4-6 på dette punktet: "I vurderingen av om den konkrete etableringen gjelder ny virksomhet, vil kriteriene forberedelses-, innarbeidings- og investeringsbehov gi veiledning." " 7. Nærmere om aktiviteter som kan finne sted i etableringsperioden Utarbeidelse av ideen, oppfinnelsen eller tjenesten som er grunnlaget for virksomheten, er aktiviteter som naturlig hører inn under etableringsperioden. Det samme gjelder praktisk forberedende arbeid, som markedsundersøkelser, ordning av formaliteter, anskaffelse av startkapital, kjøp/leie av lokaler og driftsmidler, og annet. Det må også forventes at den vare- eller tjenesteyting som etableringsprosjektet gjelder, kommer i gang i løpet av etableringsperioden. Se også avsnitt 9.1. nedenfor. Mer spesielle aktiviteter kan også høre under etableringsperioden, dersom dette er aktiviteter som anses relevante for etableringsprosjektet. Dette kan for eksempel være skolering som er nødvendig for å kunne drive virksomheten."

Det har ingenting å si om du sa opp jobben, om du fikk arbeidsgiveren din til å si opp deg eller om du inngår sluttavtale. Hvis det er din skyld at du mistet jobben så vil du uansett få karantene tid. Normalt burde du spurt legen din om råd før du sluttet, men siden du allerede har sluttet så kan du spørre legen om han/hun er enig i at det var rimelig at du sa opp på grunn av helsemessige årsaker og skrive en bekreftelse på dette. I en slik bekreftelse bør det komme tydelig frem at legen mener at du sluttet på grunn av helsemessige årsaker og hvorfor som er grunnen til det. Jeg skriver dette fordi det er en del ganger Nav mottar bekreftelse fra lege hvor legen bare skriver det pasienten sier og egentlig ikke bekrefter om legen er enig i dette. Man unngår ikke karantene med å inngå sluttavtale. En sluttavtale sidestilles med å si opp stillingen selv. Eneste forskjellen er at det er større sjanse for at Nav ringer arbeidsgiver hvis det er usikkert hvorfor arbeidsforholdet ble avsluttet.

Det er supert å høre og lykke til videre med diskusjonen Beklager at jeg brukte veldig lang tid på å svare. Ble veldig opptatt etter at du svarte og etter det gikk det i glemmeboka.

Hvis du ønsker at folk skal diskutere innleggene dine så er det en veldig dårlig ide å bli sur fordi de ikke har sett videoene. Jeg har tatt opp denne problemstillingen i denne tråden. Det å bruke video for å vise frem dine argumenter skaper en dårlig opplevelse for de som ønsker å debattere med deg. Det er likevel helt greit å gjøre på den måten (selv om det vil være mye færre folk som vil kommentere innlegget), men når du får noen kommentarer så bør du svare på en hyggelig måte, hjelpe de i gang med diskusjonen (hvis du ønsker å debattere) og hvis det er noe misforståelse så er det bare å avklare den misforståelsen på en hyggelig eller nøytral måte. Jeg skjønner utfra innlegget ditt at du har en historikk med Capitan Fracassa og at du kanskje ikke ønsker å diskutere med akkurat han, men husk at du sender veldig sterke signaler til alle andre på at det er en dårlig ide å diskutere med deg om de videoene selv om man har sett alle videoene og har gode meninger om de. Dette er ikke ment som et angrep på deg som person og jeg skrev innlegget for å gi konstruktiv tilbakemelding. Det virker som du er veldig interessert i temaet og jeg skrev innlegget i tilfelle du ønsket at flere ville kommentere innleggene dine og skape mer debatt rundt temaet.

Ikke alle frister er like viktige. For eksempel at man bryter uttalelsesfristen kan gå helt fint så lenge den kommer før vedtaket er gjort, mens klagefristen er man veldig streng på (det kan likevel være mulig å få omgjort vedtaket selv om klagen er sendt etter fristen). Når det gjelder det offentlige så er foreldelsesfristen veldig streng, mens saksbehandlingsfrister er etter min erfaring ikke så viktig. Jeg vil tro at det ikke har noe betydning at de brukte mer enn 8 måneder på dette, uten at jeg vet dette med sikkerhet.

Det jeg prøvde å forklare i innleggene med flere forskjellige konkrete eksempler er at det er vanskelig å sette en grense for hva som kommer under begrepet "objektiv sannhet". Historie er i sin natur subjektiv, ikke fordi det ikke eksisterer objektive fakta, men siden historie er fortalt som en fortelling som gjør at man må ta valg på hva slags fakta man legger vekt, hva man ikke skriver om og måten man bruker disse faktaene til å fremme fortellingen. Jeg kan lett se for meg at man kan lage et pensum i historie som er minst like faktabasert som dagens, men som er propaganda fordi man velger ut de historiene som fremmer det synet man ønsker. Jeg bruker det som et eksempel fordi man kan si at historie er basert på objektive fakta, men dens fremstilling er ofte eller alltid subjektiv. Jeg er helt enig i at du ikke nødvendigvis trenger å beskrive Karl ned i detaljer, men måten du forteller historien på kan ha stor betydning og hvorfor du forteller historien. Kanskje du syntes det var morsomt og forteller det i en humoristisk kontekst, mens kona de forteller det på en bekymret måte (uten å legge til noe mer informasjon), Geir legger til en historie om Karl, hvor Karl sluttet å bli sint når han så at Geir uansett ikke ville gi han det han ville og Astrid legger til en historie om hvor foreldrene gjorde noe dumt i oppdragelsen (liten hendelse). Ingen snakker om de gangene Karl var rolig og oppførte seg ordentlig. Ingen forteller om hvor godt han gjør det i sløyd timene på skolen eller hvor god venn han er Anders. Det er ingen som prater om hvor stille søsteren hans som heter Anne er. Når du forteller historien så gjør du ikke noe nummer av at dette er Karl som person, du fokuserer istedenfor på hva som skjedde og historien sier kanskje mer om deg som person. Når kona de forteller den så ender hun opp med å beskrive Karl som en person som sliter med sinnet sitt, uten at hun nødvendigvis sier dette høyt. Geir beskriver Karl i et mer manipulerende lys og gir et inntrykk av at Karl bruker sinnet for å få det han vil og ikke at han faktisk er sint. Astrid gir mer et inntrykk av at det er oppdragelsen som er problemet, uten at det nødvendigvis blir sagt høyt. Ved å prate om de gangene han gjør ugang og ikke de gangene han oppfører seg så portretterer man Karl i et negativt lys. Det blir ikke pratet om hvor god snekker Karl kan bli eller hvor empatisk han er med venner. Det er ingen som prater om de problemene som Anne har, som er mindre merkbar, men ikke nødvendigvis et mindre problem. Dette var selvfølgelig en litt teit fortelling fra min side, men brukte det som en eksempel på at man kan ta en ting og se det fra så mange forskjellige perspektiver og at har betydningen for lærdommen man får fra det. Man kan lett se for seg dette skje i en historisk kontekst også. Se for deg en klasse som har et prosjekt om å fremstille 22.juli. Den ene gruppen påpeker størrelsen av angrepet, hvor brutalt det var og bruker veldig mye tid på å forklare Breivik sin ideologiske standpunkt. Gruppen legger en stor del vekt på perioden han var aktiv i FRP. En annen gruppe fokuserer nesten utelukkende på politiet og velger å sammenligne med andre saker (som setter det norske politiet i dårlig lys). Gruppen legger vekt på justispolitikken i perioden før angrepet og spesielt under Stoltenberg regjeringen. Hvis man hører på de to gruppene så får man en helt annen historie fremstilling av hva som er skjedd. Den første gruppen fremstiller dette som et ideologisk problem og ved å legge vekt på Breivik sin FRP periode så får man et inntrykk at dette er noe som må bli arbeidet med i hele høyresiden (hvertfall FRP) og ikke bare er et problem for det ekstreme høyre. Den andre gruppen fremstiller dette som et kriminalitetsproblem og at løsningen er bedre bevæpning av politiet. Begge fremstillingene kan ses på som legitime (hvis de er lagt frem på en seriøs måte) og er sanne på hver sin måte. Om de kan fremstille som sannhet er et mer komplisert diskusjon og vil avhenge av hva man definerer som sannhet og hvor man legger grensene for manipulasjon av historie. Hvis man er litt kynisk så kan man mistenke den første gruppen for å være alt for venstrevridd og mene at de ønsker å gi FRP skylden og mistenke den andre gruppen for å være høyrevridd og å mene at de ønsker å gi AP skylden. Jeg skal prøve å forklare dette med et eksempel. Se for deg at du debatterer i en vanlig tråd og så er det noen som skriver: "Fustasjeopphengsforkobling er så høyrevridd at han klarer ikke å se dette objektivt. [og deretter kommer med et eksempel på det som er enklest å angripe]" Hva ville du tenkt her? Jeg ville tenkt at dette er en venstrevridd person som leiter etter feil med du skriver og jeg ville hatt null tillit til personen. En vanlig person ville gått i forsvarsmodus. Tenk deg at personen istedenfor hadde skrevet til deg "Ser ut som du er veldig opphengt i enkelt saker. Har du prøvd å sett på statistikk istedenfor? Her er et godt eksempel [og deretter gitt et eksempel og kommet med forklaring]" (PS: dette er et hypotetisk tilbakemelding og er ikke en tilbakemelding til deg) Dette eksempelet kunne sikkert blitt skrevet på en hyggeligere måte, men jeg føler at den ville gitt en mer konkret tilbakemelding som man kan lære av, som man kan bruke i flere saker. Jeg tenker at fokuset er veldig viktig. Jeg føler at andre jeg har sett som er fokusert på hvor venstrevridde pressen er, promoterer presse som er enda mer tydelig forutinntatte (som er tydelig på høyresiden) og velger dermed presse som støtter opp under det de allerede tror på. Hvis man derimot fokuserer på god journalistikk og velger presse deretter så får man også god journalistikk, pluss at man blir bedre til å lese journalistikken.

Historikere skriver historie som en fortelling og det man lærer av historien ligger nettopp i disse fortellingene. For eksempel så er Neville Chamberlain er ofte sett på som en naiv statsminister og er brukt som et skrekk eksempel mot naiv fredspolitikk. Problemet med mange av disse fortellingene er at de er ofte overdrevet eller overforenklet og spørsmålet blir da hvor nøyaktig må slike fortellinger være for at vi skal karakterisere det som "sannhet". En annen veldig stor problemstilling er at man må ofte gjøre moralske vurderinger og det er ikke nødvendigvis noen riktig eller feil vurderinger. Afghanistan krigen kan ses på som vestlig naivitet på dens mulighet til endre et land som Afghanistan eller man kan også se på det som vestlig krig mot et ond regime og at det var vestens manglende viljestyrke som sørget for at ondskapen seiert eller man kan se på Taliban som en underdog som kjemper en frigjøringskamp mot et ond imperium eller man kan tenke at det er en global krig mellom kristendommen og islam og se det i et slikt søkelys. Samme problemstilling kan man bruke i Ukraina krigen, hvor hvis man er en tilhenger av folkeretten så kan man se krigen som en uprovosert aggresjon fra Russland sin side og legge all skylden på de eller hvis man er tilhenger av at stormakter har interessesfære så kan man legge skylden på vesten og mene at de krenker med russisk interessesfære. Dette kan også skape en del praktiske problemer med hvordan man skal tolke historien. For eksempel etter andre verdenskrig var det en stor diskusjon om hvem som hadde skylden for den kalde krigen. Til å begynne med var det konsensus om at det var Sovjetunionen som var skylden. Så fikk man en motreaksjon på dette og det ble mer vanlig å legge all skylden på USA. Nå er det mer vanlig å legge litt skylden på begge. Hvis man leser opp på dette i dag (dette er synsing fra min side) så bør man kanskje vurdere å tenke over måten man gjorde politikk på den tiden og ikke anta at man tolker ting på samme måte som man gjør i 2024. Det kan hende at det vi reagerer på i dag ville vært mye mindre problem i 1945. Så må man spørre seg hvordan man gjør det med store generelle teorier innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Hvor stor treffprosent må teorien ha før vi anerkjenner det som sannhet? 50%? 60%? 70%? 80%? 90%? 95%? 99.9%? 99.99%? Eksisterer det en vitenskapelig sannhet eller må alle vurdere selv hva som er sannhet? Kan vi si at det er en vitenskapelig sannhet at det eksisterer biologiske forskjeller mellom menn og kvinner som påvirker personligheten eller kan vi ikke si det dersom det eksisterer personer som mener at forskjellen i personlighet mellom menn og kvinner kan utelukkende bli forklart ved oppvekst og kultur? Hvis vi kan si at det eksisterer en vitenskapelig sannhet, når ble teorien om menneskeskapte klimaendringer en vitenskapelig sannhet? Hvilken kriterier skal legges til grunn for å kalle noe vitenskapelig sannhet? Jeg så et klipp hvor psykologen Jordan Peterson pratet om at god skjønnliteratur kan være like sant som fagliteratur, ikke fordi han mener historiene faktisk skjedde, men fordi historiene viser en del av menneskesinnet som han mener er sant (det er min tolkning). Jeg har ikke tenkt noe særlig over hans argument, men drar det frem kun for å vise kompleksiteten i debatten om hva som kan ses på som sannhet. Du har nok rett i at det er mange forskjellige tolkninger av postmodernismen. Det er mye sannhet i postmodernismen, men problemene kommer når man tar konseptene for langt. Postmodernisme er nok en ganske omfattende debatt så tenker hvis man er interessert i temaet så bør man bryte ned de forskjellige konseptene og spørre seg selv om man er enige i de enkelte konseptene. Hvis man er bekymret for at akademia er for postmodernistisk så bør man prøve å gå litt mer i dybden og spørre seg hvordan brukes postmodernisme og i hvilken kontekst? Jeg vet ikke helt hva du mener her. Forklar gjerne mer. La meg først starte med å si at jeg tror naturalisme og konstruktivisme skiller seg fra postmodernisme i at de ikke er et tankesett, men er mer generelle forklaringer (altså at det ikke er vanlig at forskere identifiserer seg som naturalister eller konstruktivister). Merk at disse skillelinjene gjelder i samfunnsvitenskapen og ikke nødvendigvis relevant i naturvitenskapen. PS: jeg går litt utfra hva jeg husker på universitetet for en del år siden Naturalisme er en ide om at det eksisterer en objektiv verden og at man kan lære sannheter ved å undersøke verden. Konstruktivisme er en ide om at alle har forutinntatte måter å se på verden (bias) og at disse måtene påvirker måten man undersøker verden og tolker funnene man får. Begge disse to retningene er helt sanne og spørsmålet er i hvor stor grad man balanserer mellom disse to. Det jeg ønsker er å argumentere for en måte å se verden på og det har ikke noe betydning slik jeg ser det om jeg er enig eller uenig i det du sier eller om du har rett eller ikke om media sin fremstilling. Se for deg man har to Trump supportere: Person 1 - Media viser en negativ nyhetssak om Trump - Person tenker at mediene er venstrevridd og er overbevist om at de viser han i får dårlig lys - Sjekker Fox news og får naturligvis en helt annen dekning - går ut i sosiale medier og kritiserer media får dårlig dekning Person 2 Media viser en negativ nyhetssak om Trump - Personen skjønner ikke helt hva som er gjort galt - går igjennom nyhetssaken og prøver å se etter hva som er fakta i saken og prøver å skjønne hva som er lagt i analysen - sjekker andre kilder og ser at det er ting som ikke er tatt opp i nyhetssaken og at nyhetssaken har vært for opptatt av hva ekspertene mener - går ut i sosiale medier og gir en konkret tilbakemelding om at han ønsker at mediene gir mer informasjon om det konkrete fakta i saken. Person 1 kommer til å bli ignorert av mediene (med god grunn) og folk kommer generelt til å tro han bare ikke liker at Trump blir fremstilt negativt. De som støtter han er sympatisører av Trump og de som gir han tips viser han nyhetskilder som gir mer "balansert" nyhetsdekning, ergo viser Trump i et godt lys. Person 2 kommer til å få mer sympati fra mediene, siden han gir konkrete tilbakemeldinger som ses på som mer objektive (selv om sjansen for at han endrer mediene selvfølgelig er minimal) og han får kanskje en forklaring på redaksjonelle valg fra media. Det er større sjanse for at de som diskuterer med han er mindre fiendtlige, gir mer konstruktive tilbakemeldinger og større sjanse for at han får tips for nyhetskilder som er mer objektive og går mer i dybden.

For min del så er jeg heller ikke så interessert i diskusjonen om virkeligheten eksisterer. Det som gjør sannhet komplisert er at selvom man aksepterer at det eksisterer en virkelighet som er mulig å vite, så er det likevel veldig vanskeligere å definere hva som skal gå under sannhetsbegrepet. Jeg har bare overfladisk kunnskap om postmodernismen, men slik jeg tolker det så er de først og fremst skeptiske til store fortellinger og hvordan språk påvirker måten vi ser verden på. For eksempel i opplysningstiden lagde man begrepet middelalderen som ligger mellom antikken og opplysningstiden. Man så på antikken som en storhetstid og man ønsket å fremme opplysningstidens idealer og man ville derfor definere opplysningstiden som en ny storhetstid. Man ønsket å se på middelalderen som en mørketid og man kalte den derfor middelalderen, siden perioden lå mellom de to store storhetstidene. Man kan tolke det som at man brukte språket som et våpen for å fremme en denne ideen. Slik jeg tolker det så er de ikke så opptatt av å diskutere banale sannheter (kan vi vite at Støre er statsminister i Norge per dags dato?), men for alt jeg vet så kan de være at de er så relativistiske og det kan hende at noen er det og ikke andre. Jeg er helt enig med deg at postmodernismen drar relativteten litt for langt. Ikke alle perspektiver er like gyldige. Ofte når det gjelder store fortellinger så er det sannhet i alle fortellingene, men noen fortellinger er mer sanne eller nyttigere enn andre. Jeg liker mer det skille man har i statsvitenskapen hvor man er på en skala i relativisme istedenfor å være innenfor en viss retning. Der kan man skille mellom naturalistiske artikler hvor man antar at det man undersøker er slik sannheten er og konstruktivistiske artikler hvor man påpeker at det er mange måter å se verden på og at ens eget perspektiv påvirker måten man tolker verden på. De fleste forskere er på en skala hvor hvis man er altfor naturalistisk så er man naiv og kan føre til en motvilje mot å se på andre retninger, mens hvis man er for konstruktivistisk så blir man for relativ og kunnskapen blir unyttig. Jeg er helt enig med deg at dets som hovedregel er viktigere å lære seg hvordan man tenker enn å fokusere på å lære seg konklusjoner. Jeg tror man lære mye av kvantitativ og kvalitativ metode i statsvitenskapen, hvis man ønsker å fordype seg i politikk. Grunnen til at jeg fokuserer så mye på objektive kriterier på journalistikken er at det er så lett å drive ønsketenking hvis man tenker at media er urettferdig mot ens egen side og selv om man skulle ha rett så er det stor sjanse for at man kan lære mer ved å finne ut av hva er det mediene faktisk gjør som gjør at det blir urettferdig. Kanskje man finner ut at mediene fremstiller andre områder skjevt på en måte som du aldri har reagert på tidligere. Man blir dermed mer bevisst på metode og da blir man automatisk mer sannhetssøkende. Kritikken blir også tatt mye mer seriøst hvis man fokuserer på metode. Vanlig medier har så mange områder de skal dekke og de gir overfladisk informasjon på det de dekker. Innenfor europeisk politikk så tror jeg man får veldig lite informasjon om hva de politiske forskjellene er. Det er for mange land og for mange partier. Jeg har ikke peiling på forskjellene mellom den nye labor regjeringen sin politikk og Gordon Brown eller Tony Blair sin politikk. Jeg vet at Jeremy Corbyn var mer radikal enn de andre, men hvordan dette slår ut i praktisk politikk vet jeg ikke. Det samme gjelder forskjellen på David Cameron, Theresa May og Boris Johnsen (for ikke nevne de som kom etter han) annet enn at jeg vet at Boris Johnsen var mer skeptisk til EU enn de andre. Når mediene da analyserer UKIP, Nasjonal samling (Frankrike), Geert Wilders parti eller Orban sitt part så ville jeg anta at dette er veldig overfladiske analyser. Spesielt hvis dette er "ferske" analyser, noe som man også generelt sett burde være mer skeptisk til i akademia. Mediene pleier å fokusere på skandaler, om det vil føre til mer kaos i Europa og ting som kan bli relevant for norsk utenrikspolitikk. Hvis man faktisk var interessert i disse partiene så ville jeg prøvd å finne andre steder å få informasjonen, eventuelt prøve mer spesialiserte medier. Hvis man er interessert i amerikansk politikk og vil ha en norsk side så ville jeg vurdert å sett på amerikanskpolitikk.no (til info: jeg har ikke brukt denne nettsiden og vet ikke hvor god journalisitikk dette er. Velger å vise de frem som et eksempel på et medie som spesialiserer seg i et tema. Ser at de blir en del brukt på dagsnytt 18).

Hva som er sannhet er et stort tema og hvis man går ned i kjernen av hva som er sannhet så blir det ofte en veldig høyt svevende filosofisk debatt. Nå har jeg ikke satt meg inn i en slik filosofisk debatt, men slik jeg forstår det så er det noe man må i stor grad tro på at finnes og ikke noe som kan bevises i seg selv. Slik jeg forstår dine innlegg så virker du mer interessert i å diskutere postmodernisme og akademia. Når det gjelder postmodernisme så gir det til en viss grad mening i noen fag og ikke i andre. Jeg kan ikke se for meg at postmodernistisk fysikk ville gitt noe mening, men postmodernisme gir mening i et fag som historie. I historie så har det mye å si hvilken kilder man bruker og hvilken vinkel man ser på historien. Man kan lett se for seg at en postmodernistisk historiker kan vise historien i et nytt lys ved å se på historien fra en annen vinkel. Problemet med postmodernisme er at hvis man tar det for langt så ender man opp med en helt relativistisk tankesett, hvor man undergraver akademia. Hvis sannheten ikke eksisterer så gir det ikke noe mening å drive med forskning. Jeg er helt enig med Haidt om at meningsmangfold er veldig viktig og jeg er helt enig i at det å skape et ytringsfiendtlig debattklima er veldig dårlig. En ting jeg ofte merker meg at folk er veldig opptatt av å vinne diskusjoner og prøve å vinne over den andre personen, istedenfor å prøve å lære og dele mest mulig kunnskap. Jeg tror det er mange som ikke ønsker å innrømme noe negativt om sitt eget standpunkt fordi man ser for seg at det vil skade ens egen sak. Jeg tror det er mye bedre å ha et fokus på å finne objektive kriterier er det som kjennetegner god journalistikk og hvordan mediene kan bli bedre på det enn å fokusere på hvilken side som får best behandling. Da får man et mye bedre fokus på å få tak i god informasjon og kanskje man lærer noe om å analysere informasjon. Problemet med å fokusere på hvilken side som blir behandlet best av mediene er at mye av det er basert på følelser og hvis man er på høyresiden så er det lett å begynne å føle at problemet er større enn det som det egentlig er.