JK22

Et S-400 SAM batteri blir totalødelagt med HIMARS, både TEL og radar samt besetning var tatt ut. Dette kom som et sjokk på det russiske luftvernsforsvaret i okkuperte Ukraina. Batteriet kan ha blitt flyttet nærmere, trolig opptil 30-50 km fra felten, fordi mange Buk mobile kampluftvernssystemer hadde blitt ødelagt. Det var et feilgrep. Dette kan alarmere de andre batteriene med S-300 og S-400 om at HIMARS som kan når 80 km, rettes mot dem, og disses størrelse er nå et alvorlig ulempe, for ukrainerne får kortere reaksjonstid mellom oppdagelse og angrep. Et ukrainsk angrep øst for Robotyne så bruk av kamphelikoptre mot flere Bradley stormpanservogner, minst 4 ble ødelagt og en uidentifisert stridsvogn skal ha blitt tatt ut, men ukrainerne skal ha brutt seg inn i forsvarslinjen og holdt stand for tre dager siden, da det hendt. I Nordøstfronten innrømt ukrainerne tap av mindre territorier ikke langt fra Torske, men hjelp er underveis, det kan være der klaseammunisjon vil bli tatt i bruk for første gang. For selv om dette er levert, ser det ut at ukrainerne har valgt å ikke vise opptak av bruk av dette så langt, og muligens venter litt. Uklart om Bakhmut, det meldes uten visuell dokumentering om at "strategiske høyder" er tatt, det vites ikke hva man ment med det. For å gjøre det må de ta høyere lend over Klishchiivka og selve tettstedet Yahidne. Berkhivka er så langt omstridt, trolig var de tsjetsjenske blokkeringstroppene blitt prioritert av ukrainerne for det meldes at disse utsettes for bevisste angrep med artilleri. Fremstøtet nord for Soledar har ikke avgitt kjente resultater, men trolig er ukrainerne i full gang med å dytte russerne oppover skrentene mot høydene som overvære Soledar. Ved å ta høydene ved Yahidne kan ukrainerne se ned på byen og inngangene fra nord og øst. I Khersonfronten holdt ukrainerne stand på Dachi-øya til tross for hissige motangrep, og skal ha spredt sin kontroll langs elven til nord og til sør ved å ta omkringliggende øyer under egne kontroll, endog helt opp til byen Krynky ikke langt fra Nova Kakhovka. Dette setter russerne under press, men dronedivisjonene oppdaget at ekstrem jamming er et stort problem, da en drone flyr over til Enerhodar i nord hvor det vist seg at det fylles på nytt med vann langs elven, krasjet det fordi kontrollen gikk tapt - dette viser at EW-stasjonene må prioriteres. Internasjonalt sett har Erdogan gitt seg, først skape han oppstand ved å komme med krav i alle retninger, men så snart Biden informert ham om at de skal møtes personlig gav han seg, og gikk med på å la Sverige komme inn i NATO. NATO selv mer eller mindre gi Ukraina fripass for å komme inn i NATO ved senere anledning når krigen avsluttes, og gir dem sikkerhetsgarantier gjennom militærsassistanse og våpenleveranse for lang tid. Ekstremt dårlig nytt for Putin, fordi det virker som at Erdogan har innsett at han må gi seg, økonomien i Tyrkia er synkende og han virker livredd for å møte opp til personlige møter med mektige statsmenn - muligens han har traumer fra 2020 da Putin kjeftet ham ut den gang i Moskva.

Minimalt. Trolig var disse S-200 angrepene tester, symbolsk sett er det viktig å vise at man kan true Kertsjbruen rett for ansiktet på hundretusener av turister, dessuten er S-200V verdt bare en fjerdedel eller femtedel av en S-400, ennå er russerne innforstått med faren med å ha nærballistiske missiler innkommende, og kunne ikke ta sjanser. Problemet med S-200 er at disse ikke er beregnet på presisjonsangrep selv i sin originale rolle; stridshodet er massivt for å skape enorme drepersoner og dermed treffe noe som helst, de kan sendes fram i ballistiske baner, men kan bli enda mer presist enn Scud som i Syria kunne bomme opptil 4 km fra et mål. Det var trolige ikke militære mål på mils avstand omkring Bytosh, som er så borteskjult at denne landsbyen er usynlig for folk flest. Ukrainerne må kunne kontrollere missilets bane - og det er lettere sagt enn gjort.

I Søndre Donbass-fronten er det nå bekreftet fra det aktive østre frontavsnittet at tettstedet Pryyutne har blitt omstridt etter ukrainske styrker tok viktige posisjoner i nord og vest, og dermed truer med å utflankere det russiske forsvaret der. I Nordflanken av Bakhmut er det nå bekreftet at hele frembøyingen mot Orikhovo-Vasylivka er tatt av ukrainerne, som kan nå skyte inn i Dubovo-Vasylivka fra nord og sør, og Berkhivka nok en gang var inntatt, flere ganger var de tvunget ut av hissige russiske motangrep, men ved å avansere mot Yahidne kan de ha åpnet en ny angrepsvinkel i sørøstre retning. Ved Soledar har ukrainerne rullet opp det russiske forsvaret og avansert 3 km dypt fra Rozdolivka mot Yakovlivka, de har nådd utkantene og kan ta seg opp på bakkestigningen mot sør, hvor det er høyder som gi frisikt ned i Soledar. Den russiske responsen var svak og dårlig koordinert mens ukrainerne sikret de fremste skyttergravene og har nådd den første forsvarslinjen rett foran Yakovlivka. Hvis Yakovlivka faller, er det ikke mulig å forsvare Soledar hvis ukrainerne få herredømme over høyere lend mot sør og sørvest. Dette dessuten vil føre ukrainsk artilleri nær T0504-vegen mellom Bakhmut og Popasna, og kan sette denne forbindelsen under stor fare.

Det er nå visuelt bekreftet at ukrainerne bruker S-200V som bakke-til-bakke våpen etter et opptak fra Bryansk i Russland var vist, den traff noe med høy røykutvikling, sagt å være en sivil mølle. Da kan det betyr at det var sendt S-200V mot Kertsjbruen. S-200 er et monster på 10,8 meter lengde og 7 tonn som kan ha en ekstra booster ved oppskytning, og er i praksis umulig å avskjære med ordinære SAM systemer med to unntak; Arrow 2 i Israel og muligens S-400 med ABM kapasitet. Israelerne var aktuelt heldig, de klarte ikke å stoppe S-200 inn i egne luftterritorier selv om disse var helt uten styring, ifølge dem oppførte de seg som ballistiske missiler når de skulle avskjære fly. Hvis det er tilfelle, var det ikke rart at russerne fikk panikk og fyrt løst med alt de hadde mot det innkommende missilet de kunne identifisere. S-200 som var kalt SA-5 "Gammon", var et ufattelig monster i begynnelsen som et totrinns rakettvåpen før det forkortes med sidemonterte rakettboostere. Ukrainerne hadde lenge eksperimentert med dette våpenet, men under en testskytning i forbindelse med en militærøvelse traff en S-200 et passasjerfly i oktober 2001 over 350 km fra Krim-halvøya. Den var kommet på avveien på hele 250 km. Ifølge israelerne som hadde kunne observere dette våpenet i aksjon, går den helt opp i meget stor høyde, og dette bekreftes av offisielle opplysninger om en maks. operasjonshøyde på 40 km. Den kan også gå så raskt, at selv Patriot kan få trøbbel - Mach 8. Det var bare en eneste bekreftet nedskytning av S-200V, og alt tyder på at dette var en tilfeldighet fordi andre inntrengninger var ikke stoppet. 400 km er maks. rekkevidde for S-200V. Det er mulig at dette kan være ukrainernes kryssermissilprosjektet, det er for liten tid mellom polakkenes levering og benyttelse av dette mot bakkemål. Da var det snakk om å ha en rekkevidde på 1,000 km. Man vet at S-200 var retirert i 2013, men det er mulig at de lagrede missilene var hentet fram på nytt i 2022. Ut fra hva opptaket tyder på, er stridshodet skiftet ut, det var et 217 kg HE-frag med titusenvis av metallkuler. Avstanden mellom Bytosh i Brjansk oblast og Ukraina var på "bare" 170 km. Det er også mulig at det var en S-200 som sto bak det store krateret i Primorsko-Akhtarsk, Krasnodar Krai i sør-Russland. De er dessverre upresist på lang hold og kan ikke treffe med stor sikkerhet. Men trolig er det bare S-400VM/VM4 i hele det russiske SAM-arsenalet som kan stoppe dem, det ene i Bytosh var ikke skutt ned.

Ukrainerne kan ha oppnådd sitt første gjennombrudd. Helt uventet rykket ukrainske styrker fra Rozdolivka nord for Soledar og nådd utkantene av Yakovlivka og skal ha ryddet bort all motstand, artilleriresponsen var ineffektiv, så det betyr at all terreng nord for Soledar kan falle under det ukrainske angrepet. Det er en uferdig forsvarslinje mellom Krasnopolivka og Yakovlivka, men den er altfor nær det strategiske viktige tettstedet Soledar. Faller Yakovlivka, vil forbindelseslinjen mellom Bakhmut og Popasna kommer under fare, ettersom forsvaret i Soledar kan bli omgått. I kontrast blir et russisk angrep ved Andriivka i Donetskfronten helt knust av artilleri, ATGM og droner - ut av 21 panserkjøretøyer gikk åtte tapt, dette er nesten halvparten av alle, og dusinvis av soldater var slaktet så snart de kom ut av kjøretøyene. Kertsj så massevis av SAM aktivitet mot uidentifiserte gjenstander, og noen av S-300 missiler oppført seg som hvis de hadde mistet låsingen på det tiltenkte målet. Det er påstått at det kan være S-200 SAM missiler. Det ryktes om at polakkene hadde sendt S-200V missilvåpen til Ukraina, som har allerede rampeutstyr for dette våpenet. S-200V som har blitt dels digitalisert, har en rekkevidde på 300 til 400 km, så den kan avfyres fra Nikopol-regionen med hjelp av et S-300 SAM system. Det kan også være narremissiler som var sendt ut for å skremme opp russerne, som detektert "noe" på middels til høy høyde og dermed overreagert ved å sende ut S-300 og S-400.

Fridiskusjon.no ble tatt ned uten forklaring, sannsynlig uten medarbeideres samtykke, så det er nå bare Diskusjon.no tilbake. Det var stor uro i FD.N i timer i forveien, så det kan tyder på intern konflikt. Ukrainerne har tatt i bruk TOS-1A ved Torske i Nordøstfronten, litt lengre østover enn ventet. Det er sett at tre TOS-1A ble tatt nærmest intakt av ukrainerne som sliter med faktumet om at man ikke hadde ammunisjon for dem. Selv om kaliberet er det samme som BM-27, er disse for TOS-1A mye kortere og komplett. Ennå virker det som at ukrainerne har løst dette ammunisjonsproblemet fordi de har utviklet ny ammunisjon som ikke er termobarisk, men noe annet. Ut fra hva opptaket vist, er dette trolig forstørrede varianter av klaseladninger (HE-frag) som monteres ett for ett på hver rakett som kan hente motorene fra BM-27 rakettammunisjon. Disse er verdifull og dermed bare unntaksvis tatt i bruk. Ifølge ukrainerne er luftvernsforsvaret omkring Kyiv så god, at de nå arbeider med å forsterke forsvaret mot flygende angrep i resten av landet, selv om Lviv-angrepet vist at det er et stort gap i sør som må lukkes. SA-3 observeres under forflytting, det kan betyr at disse som er ineffektiv mot kryssermissiler og droner, erstattes med nyere SAM og flyttes til øst hvor de kan være til nytte mot fly. Det er mulig at ukrainerne kan ha fullført oppgraderingen av sine SA-3, helt siden 2018 hadde disse slitt meget med å oppgradere våpnene pga. pengemangel og dårlig ledelse. Dette skal være snakk om digitalisering med ny radarutstyr, og skal ha en rekkevidde på 40 km. I Popasnafronten omkring Bakhmut og i Søndre Donbass-fronten hvor det er tre aktive frontavsnitt, meldes det om at russisk artilleri massakreres med både 155mm skyts og HIMARS, alle opptakene er stort sett mer enn et døgn gammelt, og spotterdroner har kunne operere relativt fritt fordi EW-skjoldet svekkes av gjentatte angrep mens HARM-missilene fra ukrainske fly tvinge radaroperatørene til å ha deres radar avslått. JDAM-ER benyttes mot høyprioritetsmål opptil 10 km fra frontlinjen hvor de vil være lite sårbar mot GPS-jamming. Massevis av ammunisjonsdepoter som eksplodert i bare få dager i denne uken. Ukrainerne har etablert fullstendig ilddominans, hvilken kan være hvorfor TOS-1A benyttes mer hyppige i det siste, det var følt at risikoen har forminsket.

Det var stort sett eldre sovjetiskutviklede klaseammunisjon for flerrørs rakettbatterivåpen som BM-21 og BM-27, og det var ikke så mye av dette i det ukrainske arsenalet, muligens som et resultat av russisk sabotasje mot flere ammunisjonsdepoter i 2014-21. De var unntaksvis benyttet i Kharkiv oblast, stort sett i Izium og det var leverte mindre kvantiteter av tyrkiskproduserte klasegranater for 155mm skyts, de var benyttet i mai-juni 2023 i Bakhmut frontavsnittet. Sovjetisk- og deretter russiskdesignerte klaseladninger er betydelig dårligere ved å ha liten gjennomkraftenergi og for stor spredning på målområdet, enn DPICM som er kraftigere og mer effektivt konsentrert. En DPICM vil være mer destruktivt enn en rakett avfyrt av en BM-27. Russerne gav opp bruk av klasevåpen ment for artilleri og gikk over til termitt som kunne skade både kjøretøyer og personell, alle kraftigere klasevåpenalternativer er i klasebomber ment for flybruk. Trolig vil det egentlig være 15 % blindgjengerrate på amerikanske klasevåpen, det har vist seg at det er helt urealistisk med bare 1 %, selv om idealraten er på mellom 2 og 3 %. Det er langt bedre enn det som finnes på russisk hold, hvor mye av ammunisjonen for artilleriet er fra tiden før Sovjetunionens fall. Ukrainerne har benyttet termitt på et par skyttergraver, men med minimal effekt, i juni 2023 - og dermed vil man ha DPICM, som vil detoneres som en blanding av RPG-granater og HE fragmentbomber like over bakken eller ved bakkekontakt. Grunne tilflukttunneler kan bli penetrert fra oven og hele skyttergraven kan bli badet i dusj av både eksplosiver og fragmenter. Bare stridsvogner til en viss grad kan stå imot slike angrep, men det er et åpent spørsmål når det gjelder motorseksjonen som er svakt beskyttet fra oven. Enhver og alle vil være sårbar mot DPICM. I sammenligning er russiske klasevåpen dårlig egnet som lite annet enn antipersonellvåpen, og russisk praksis er gjentatte bombardering av det samme stedet gang på gang for å hemme fiendens bevegelser og forberedelsene. I Syria hadde disse lært at klasevåpen fra fly var langt bedre enn fra artilleri, og i Ukraina var det sett at mens militære kunne forsvare seg, var sivilister ofte sterkt utsatt fordi angrep med klaseammunisjon var uberegnelig og tilfeldig. Mange ganger var trusselen fra blindgjengerne verre enn fra det faktiske angrepet. DPICM som var sett i strid, var virkningsfylt, selv om det var skandaløse episoder i Irak da amerikanske tropper rammes av udetonerte klaseladninger idet disse rykket gjennom gapene i det irakiske forsvaret i 2003.

Storm Shadow/SCALP er nemlig gammelt nytt, og det var allerede for mange år siden planlagt å erstatte dette våpensystemet med nye mot tidsfristen i 2032. Det er mellom 700 og 1,000 britiske luftbårne kryssermissiler, og ulempen med disse var at de er kostbart å produsere tross alderdom, hvilken er hvorfor britene vil erstatte disse. Storbritannia, Frankrike og Italia har et pågående prosjekt, FC/ASW ("Future Cruise/Anti-Ship Weapon"), men dette har munnet ut i to forskjellige konsepter, ett for et subsonisk stealth kryssermissil og det andre for supersoniske manøverdyktige mini-kryssermissiler. Rampage passer meget godt i det siste konseptet. Rampage er egentlig en presisjonsstyrt artillerirakett basert på EXTRA og billigere å bygge, ennå mye raskere på mer enn Mach 1,6 og en rekkevidde på 250 km. Dette våpenet som er 4,5 meter lang, kan monteres på alle vestlige fly ettersom disse ikke er lengre enn eksterne drivstofftanker, og det hadde vist seg at det var helt ustoppelig i Syria, selv i møte med Pantsir og S-400 kan ikke tåle artilleriraketter. Israelsk krigsindustri har blitt tatt inn i varmen av europeerne som valgt å bortse fra "det palestinske spørsmålet" pga. Ukraina. Jeg tror det har blitt sent cirka 100 Storm Shadow, og under halvparten er så langt brukt. Hvis israelerne kan sender mange Rampage til Storbritannia, kan enda flere Storm Shadow leveres til Ukraina. Luftbårne presisjonsstyrte artilleriraketter - flygende HIMARS i praksis - har blitt populært for militære over hele verden.

Enig; man kan ikke kjempe med seriøse handikap i møte med en fiende som ikke bryr seg om å følge traktater og regler, ettersom det vil koste for mange liv og kan sette egne overlevelse på spill. Det var idiotisk å ha slike konvensjoner uten de militære stormaktene som medvirkende parter.

Hmmm... overflaten på muddergrunnen er blitt fast og kan bære vekten av menn og lett utstyr, men det er bløtt i dybden så den kan muligens ikke tåle kjøring med kjøretøyer. Trolig kan man bare avansere der det er svært grunt som langs strendene, for å krysse Dnipro må de ha egnede kjøretøyer som luftputebåter. Hvis ukrainerne kan eliminere all luftvern på den andre bredden av floden, er det teoretisk mulig at transporthelikoptre kan benyttes, men da må sikre landingssoner ryddes i forveien. Uansett må atomkraftverket returneres til ukrainsk kontroll og internasjonal overvåkning, ettersom det er nå klart at russerne ikke bryr seg om de katastrofale konsekvensene - alle atomreaktorene er snudd av, men de er i nedkjølingsfasen for lang tid før de er helt ufarliggjort. Dessuten finnes det radioaktiv materiell som må kjøles ned med vanning som hentes fra Dnipro, deretter bassenget i nærheten. Hvis Putin er så gal at han ødelegge kraftverket, må NATO reagere, og da må resten av verden få klar beskjed om at enhver som er venn med Putin, risikere å bli Vestens fiende. Hele saken omkring ZNPP fra begynnelsen til nå har vært en beretning om uansvarlighet, kortsiktighet og vanvidd på russisk hold.

Det er dessverre mulig at hun har rett. Produksjonen øker ikke, men den går ikke ned, og nylige våpenleveranser til andre land hadde funnet sted samtidig som det kom fram at russerne har løste de fleste problemene med å forberede økt produksjon - de har klarte å utnytte det korrupte markedet for å få fram elektronikk de hadde ønsket. Vesten kan lett overgå Russland industrielt sett, men politikerne bruker ett helt år for å komme på at de må oppruste og gir ukrainerne materiell, bare 60 % av det som var lovet, har kommet fram, store mengder våpen og kjøretøyer var i dårlig skikk og enda verre, det vist seg at krigsindustrien er så kraftig nedbygd, at mange ordrer er satt på hold. Putin i kontrast hadde ikke nedbygd den russiske krigsindustrien og det finnes intakte fasiliteter og utstyr som kan hentes fram på nytt, så de kan lettere lage våpen enn Vesten med unntak av USA. Og hun har også rett ved å påpeke at de ukrainske tapene materielt sett er veldig problematisk, slik at konstant utrustning er nødvendig - og her hadde Vesten brukt for lang tid. Nammo i Norge sliter med å få myndighetene til å ta sin del av kraftanstrengelsene. I USA er det to menn, Blinken og Sullivan, som Biden lot til å stole helt blindt på, som har holdt tilbake amerikanske våpenleveransene altfor lenge, og deretter hindret leveranser av klasevåpen og andre kontroversiell våpen. Her er hennes ord; The next months will be decisive, not only for counter-offensive, but for the war. Yes, now the Russian industry has increased production and is exporting more, as more missiles are being launched and more vehicles leaving the factories. However, they still lack around 10,000 skilled workers, but this does not mean they have a shortage of manpower. They just won't pay salaries even at war. In 2022, these companies were offering salaries of $350, but now it has risen to R$600-900. Other enterprises like Uralvagonzavod have decided to hire 250 prisoners. Many of these Russian companies were also recovering from a financial crisis and saved money in 2022. What is intriguing is that the armored repair plants and main enterprises have not gone into war mode yet, even after 16 months of war, only now some switched to 12h/day. The reason for this could be that they were planning for a long war of attrition and are confident in their industry. Within the next 45 days, a new Russian army is expected to come to the front, with 50,000 men arriving to replace losses and possibly being better equipped. At the actual scene, the gap will increase and will be evident the shameful phrase: "Russia under sanctions is winning a war against the second EU army supported by 40 countries with 30x the RU GDP." For me we are getting near the point where the war will be on U.S hands. If the US decide to raise the investment, sending 5x more equipment, it can be a game changer. Some Russian propaganda can be exaggerated and needs to be deeply checked. However, in the past year, the Western media has blown things out of proportion. They reported that Russia was lacking everything, from fuel to shovels. However, this is not entirely true as they had shovels to fight. The Western media will take a long time to regain its credibility after this war, although there are still some good journalists with ethical positions. During many months in last year, the Russian industry was in pieces, trying to organize production and pay old debts. In part of 2022, they were producing semi-finished armored vehicles and waiting for scarce electronics. The Western had a time window and missed it completely. Delayed weapons, outdated weapons, not working weapons, and undelivered weapons were wearing out the Ukrainian capabilities. But good part of the western media and many defense analysts were ignoring facts and keeping the optimism. The polical consequences of a defeat would be like an earthquake on Europe. Hva hun egentlig ment, er at den russiske industrien er tilbake på sporet, de kan ikke gå inn i krigstilstand, det er sannsynlig helt umulig, men de kan produsere utstyr og våpen raskere enn hele EU med synlig unntak av USA. Vesten har rustet ned altfor sterkt, og det meldes at ammunisjonsdepotene er i ferd med å tømmes mens våpenprodusentene måtte inn i meget seige forhandlinger med myndigheter som ikke evnet å forstå hindringene og tidstapet fordi ressursene simpelt ikke er der, det må gjenreises. Og det er veldig åpenbart at flere dusin ledende elektronikkfirmaer i USA og EU hadde med vilje ignorert sanksjonsregimet ved å selge enormt mye til tredjeland uten synlig etterspørsel - amerikanerne i Washington er i voksende sinne over rapporter om nyproduserte kryssermissiler fylt med amerikanske elektronikk. Hvis Ukraina må gi opp og deretter legge ansvaret for dette på EU, kommer det til å bli et meget stort jordskjelv fordi politikerne vil da konfronteres med faktumet om at de er så inkompetent, at de må slutte og la nye krefter overtar, ettersom det er disse som var ansvarlig for den vettløse nedrustningen i de siste tjue år. Det bli umulig for folk flest å ha tillitt mot sine lederne, og det som hendt i Frankrike samt markedliberalismens kollaps og den synlige korrupsjonen i verdensmarkedet som spre seg til sport, har gjort at vestlige flest vil innse at de var utsatt for akutt inkompetanse i lang tid. Som Putin vinner på.

Og det kan bli vanskelig fordi båttransport og spesialutstyr må til. Lett å se at seksjonen er "brutt" og ikke kan tåle meget, under reparasjonene av Kertsj-broen hadde det vist seg at det ikke er lett å kunne reparere slike skader.

Med vold. FN-generalsekretær må på banen, for en slik forbrytelse vil være en forbrytelse mot menneskeheten og Biden må komme med erklæringer om at USA vil angripe de russiske styrkene i Ukraina eller setter Russland under total blokade, hvis det skjer en Tsjernobyl med etterfølgende ødeleggelse av store deler av Ukraina inkludert Donbass og deler av Sør-Russland, samtidig som det meldes at russerne har lagt ut sprenglegemer i Artemsk der en giftinnsjø ligger - hvis giften spres inn i landgrunnen i Krim-halvøya, vil denne bli ubefolket for lang tid. Først demningssprengningen, så mineringen av atomkraftverket og deretter en eventuell forgiftning av Krim-halvøya - hvorfor har ikke russerne fått Putin drept? Han vil heller ødelegge alt sammen enn å innrømme nederlag, i det som han hadde "annektert" inn i Russland. Sist gang noe liknende var sett, var da Hitler i 1945 beordret ødeleggelse av alt i Tyskland i hensikten om å straffe hans folk som hadde "sviktet ham". Ødeleggelsen av atomkraftverket vil få meget alvorlige følger for det russiske folket for mange generasjoner; Erdogan vil miste fatingen mens hele verden vil bli helt fra seg av fordømmelse - og flere millioner russerne i selve Russland vil bli utsatt for radioaktiv stråling, men kanskje det bryr de seg ikke om; de bare vil dø fordi det ikke er noe lykke i deres land. Putin er djevelens sønn som det har vært spådd om i meget lang tid. Han er ondskapen selv.

Så Macron har sendt SCALP til Ukraina. Da er det klart at skadene ikke er stor; men det er mulig at kryssermissilet traff vannet da det skulle videre til pilaren fordi bruen ligger for lav.

Vi vet ikke; GMLRS-ER kan benyttes på andre mer egnede mål enn en betongbro, og det er mulig at det var GLSDB fordi de strukturelle påkjenningene etter et enslig treff er ganske betydelig. Her hadde russerne oppvist barbarisk toskeri; jeg ville ha korsfestet idiotene som vist fram skadene så ukrainerne kan angripe på nytt og fullføre ødeleggelsen - tre treff kan være nok for å bryte ned bruen. Ved nærmere ettertanke minner skadene etter en vanlig Mk 82-bombe på 230 kg fra treff på en irakisk bro under Irak-invasjonen.

Definitivt ikke Storm Shadow. GLSDB er egentlig en flygende bombe på 270 kg med et stridshode på 93 kg, som kan innstilles for penetrering av herdede mål, dvs. opptil 0,91 m i armert betong. GMLRS er egentlig ikke beregnet på herdede mål, med en "last" på 91 kg, både eksplosiver og oppbyggingen, men de var brukt med blandede hell i høsten 2022. Det finnes en ny variant av GMLRS, "GMLRS-ER" som kan når 150 km - og produksjonen startet akkurat i året 2023. Det er mulig at det kan være GMLRS-ER istedenfor GLSDB. Russerne sløst bort enormt mye ammunisjon for å stoppe HIMARS-angrep, selve ideen om å bruke S-400 - et monster på 2 tonn - mot det som i praksis er presisjonsstyrte artilleriraketter som kan produseres billigere og raskere, det er helt sikkert langt mer enn 9,000 som produseres per år - er rystende. Spesielt ettersom det alltid sendt to og to om hvert angrep. Ukrainerne har en utømmelig kilde av ammunisjon for HIMARS og har i tillegg andre våpensystemer som Vilkha-M basert på BM-30 som kan avfyres i salver og når 130 km. Disse lot til å bare være ment for områdemål.

Jeg tror tapsforholdene er 1 mot 3 i ukrainsk favør omkring dødsfall, og 1 mot 1,5 til 2,0 i ukrainsk favør omkring døde og skadede. Ukrainsk tap er enorm, men de ukrainske soldatene hjelper hverandre, berger så mange av sine som mulig, og foretrakk å unngå meningsløse kamper om det kan unngås, og kan retirere uten å straffes om disse følge reglementene - på den måte unngå disse mye større tap enn russerne, som er så fatalistisk at disse bare dø fremfor å gi opp, når disse ignorere sine skadede medkolleger, dreper hverandre under anklager om faneflukt, bryr seg ikke om hverandre og simpelt bare eksistere for å dø, vil de selvsagt ha langt større tap i sammenligning. Dette er som å sammenligne amerikanerne og japanerne fra Stillehavskrigen 1941-45. Japanerne led alltid større tap ikke fordi amerikansk ildkraft var avgjørende, men fordi disse sloss for å dø og dermed ikke bryr seg om hverandre eller om å overleve. De russiske soldatene er som japanerne; disse har regelrett gitt opp deres liv og bryr seg ikke i det hele tatt om annet enn å rette et ubegripelig raseri mot de ukrainske soldatene, ta dem med seg til døden. Russerne slåss ikke som normal folk. Og de lider enorme tap fordi de ikke realisere at fatalismen er deres verste feil, dette gjør dem likegyldig, ignorant, selvopptatt og innadvendt med enorme traumer som de aldri klarte å bearbeide og dermed bare mer og mer ager selvdestruktivt. Putin sa rett ut at det finnes ingen lykke i et liv. Ukrainerne i kontrast er mer preget av europeisk mentalitet med en tendens for optimisme og progressivitet - de simpelt tror ikke på det fatalistiske underkastelsesidealet. Dette forklarer hvorfor ukrainerne hjalp og behandle hverandre humant og hvorfor soldatene er opptatt av hverandre for å holde sammen tross de enorme lidelsene disse utsettes for. Vi ser ikke mye av dette hos russerne - verken militært eller sivilt. Og det er presist hvorfor de russiske tapene alltid er større.

Denne broen har ikke livets rett. Det er sett brister på flere betongpilarer som i tillegg avslørt at de var ikke riktig støpt og utørket for å ha størst mulig strukturell styrke. Dette mener at påkjenningskreftene fra kjøretøyebroelementene er større enn hva betongen tåler, spesielt med tanke på at det er mer tungtransport enn normalt. Dessuten er grunnen som broen er reist over, ikke geografisk stabilt med mudderaktivitet og strømforhold samt sedimenter, slik at pælene som måtte hamres ned fra enden på betongpilarene som aktuelt stoppet et stykke undervanns, kan utsettes for store belastninger - og disse er ikke regelmessig ordnet fra et ingeniørmessig synspunkt. Brobyggingen var for hender på amatører som var tvunget til å arbeide svært raskt på Putins ordre. Det betyr at broen ikke har mange år på seg før den må oppgis. Jernbanebroen er fremdeles ikke ferdigreparert, det var en meget stor tabbe å kjøre tog før metallet hadde kjølnet seg ned og man hadde skiftet ut de skadede delene, slik at hele fundamentet måtte skiftes, og da vist det seg at dette ikke kunne erstattes med det første. Ingen vet presist når vanlig togtrafikk er mulig, selv om det kan skje raskt. Det vil ikke heller være overraskende om broingeniører som fikk anledning til å se nærmere på skjøtene og strukturene, fant ut at mye måtte fikses før de kan gjøre seg ferdig. Kort sagt; Ketsjbroen er en tikkende bombe hvor man kan bare avverge det verste med massiv ressursbruk over tid. Det var med veldige gode grunner internasjonale broingeniører var skeptisk om å ha en bro i Kertsjstredet. Det finnes til og med "muddervulkaner" i grunnen omkring stredet.

De vil stresser de russiske pilotene. Ukrainerne har lansert storstils pskyops-kampanje mot russerne nærmest overalt fra å male merkelige merker på asfalten i Moskva til skinnmanøvrer som ved å sende NATO-trente kontingenter til Kherson og siden mot grensen og "vist seg" før de "forsvunnet". Dessuten ønsker ikke ukrainerne å ta æren for noe som er åpenbart, og vil bruke tvilen for å forvirre russerne. Troen på det russiske luftvernsforsvaret sank betydelig og har ikke gjenreist seg, da mange i begynnelsen trodd det var vennlig ild i Bryansk...

Det var flere opptak som vist nedskytningene, på ett av disse var selve missilet "fanget" da det penetrere glasscockpiten på et helikopter. Dette missilet var større enn en AMRAAM. Og bildet fra Kyiv av en PAC-3 som hadde falt nærmest intakt på asfalten etter å ha truffet noe spesielt eksplosjonsaktig, gir viktige pekefinger fordi dette er mindre enn en PAC-2, ennå større enn en AMRAAM. 5,2 m lengde, 255/300 mm i diameter og 520 mm i vingespenn på midtvingene. Ut fra hva russiske opplysninger tyder på, hadde russerne lansert angrep med glidebomber dypt inn i Ukraina med Su-34 fly under beskyttelse av EW-utstyret på et par helikoptre som skulle forstyrre ukrainernes radardekning, angivelig etter å ha oppdaget tegn på et luftvernsradar i nærheten av grensen. Russerne mente dette var en felle hvor uidentifiserte missiler var avfyrt mot de to helikoptre og to flyene. Russerne var lenge i total sjokk etter nedskytningene inntil de innså at Patriot missiler kan ha blitt brukt. Ingenting av EW-utstyret på alle helikoptre og flyene virket, og ingen av pilotene rakk å reagere før de var momentant drept med kinetisk kraft, for russerne kom angrepet rett ut av det blått. Russerne innså dermed at intet kunne hindre et Patriot-angrep på egne flystyrker over grensen, og at ukrainerne var i stand til å flytte rakettramper svært raskt over lange avstander uten å bli oppdaget, så det er ikke rart at de holdt seg unna og rettet et irrasjonelt raseri mot Patriot-batteriet i Kyiv. Små detasjementer delt ut av et batteri kan altså forflyttes i stor hemmelighet uten at radaren trengte å følge med. Et Patriot-batteri har fem rakettramper (launchers) på trailere og lastevogner. Russerne visst ikke at det var en Patriot-radar da de var lokket inn i fellen!

Den eneste ulempen; F-16 flyene vil ikke bli levert i dette året. Det er mye lettere å trene piloter enn å sette opp støtteapparatet omkring disse flyene. Hvis man er heldig, vil det være tidligst i høsten. Norske F-16 fly kan dermed ende opp i Ukraina.

La meg oppsummere litt; Tyskland var en av flere avanserte industristater i verden for hundre år siden som hadde dessuten spesialisert seg i grundige og spissfindige teknologi på mange felter, men med mangler der andre lykkes, britisk, fransk og amerikansk teknologi aktuelt skilles på kulturelle, ekspertisemessige og økonomiske kriterier i 1900-1945 slik at det bli som å sammenligne epler med appelsiner. Tysk oppfinnsomhet i denne perioden var i verdenstoppen med hensyn til avansert vitenskap innenfor teknikk, aerodynamikk og kjemikalier og de hadde dessuten større utforskningstrang, det var en generasjon av ingeniører og vitenskapsfolk utdannet i 1890-1914 som sørget for dette. Nevnte slagskip skyldes at disse var optimalisert for bestemte scenarioer som ikke innbar flåteoperasjoner i Atlanteren under den første verdenskrig, Bismarck-klassen hadde god sjødyktighet under den neste krigen. Standardisering og masseproduksjon under sentral oversikt var ikke et stort problem under den første krigen da militære hadde eksperimentert på det ene feltet og masseprodusert utvalgte på det andre feltet, under den neste krigen bli det for mye eksperimentering fordi nazistregimet var dypt desorganisert med mye uoversiktlighet, slik at det ikke var mulig å oppnå samme nivå som amerikanerne og sovjeterne som adoptert samlebåndsmetoden som aktuelt var ikke vanlig helt fram til krigens start. I april 1940 var maskingeværbestykkede stridsvogner benyttet i Norge, og disse hadde en mye større virkning enn de større og klumpede stridsvognene som aktuelt var av eksperimentell karakter. Det er fordi ingen stridsvogn den gang hadde storkalibrede kanonskyts for stridsvognkamp, væpnet oppklaring og infanteristøtte i offensiv rolle og nesten alle var tynnpansrede. Tyskerne vant ikke sine seire fordi de hadde et teknologisk overtak, de simpelt vant ved å ha bedre gjennomtenkte konsepter og bedre trening som kompetanse, tremannstårnet var en sann revolusjon som med rett gjort alle andre stridsvognene utdatert. Den tyske stridsvognen ble kjappere, mer observant og dermed dødelig. Likedan med alle andre våpensystemer tyskerne hadde under den andre verdenskrigen, de var best ved å være mest mulig optimatiset for størst mulig effektivitet for hender på trente og innøvde folk. Bare britene og amerikanerne overgikk tyskerne på dette feltet. Tyskerne ofte vist vegen for alle andre, og det er dette som gav tyskerne en solid rykte som de meste fremragende våpenutviklerne i ettertiden. Tysk standard var ansett for å være bunnsolid i etterkrigstiden, men det betyr ikke at de er jevngod med andre.

Massevis av sivile og militære ingeniørkjøretøyer som traktorer, bulldosere og annet har blitt sendt til Ukraina i skyggen av våpenleveransene. Det er også sett at mye av våpenleveransene er av den sort ment for å bryte ned forsvarsverk og feltfortifikasjoner som spesialhåndgranater og TOW med spesialstridshode.

"Alle" vet kineserne vil ha en intakt og sterk Russland på sin side og dermed ikke er akkurat blid på en videre svekkelse av det som skulle være deres viktigste allierte i den internasjonale scenen; lekkasjeopplysningene og annet gjort det klart at den russiske militærskapasiteten er sterkt skadet og Putins provoserende politikk gikk ikke bare på vestliges nerver. De tar mål av seg for å utfordre det vestlige hegemoniet som sett nylig omkring Saudi-Arabia, men til dette trenger de nemlig pålitelige og sterke allierte. Og Russland var perfekt på mange måter; med et bittelite unntak; Putin selv. Kineserne har alltid vært kjent for å være et pragmatisk og realitetsorientert folk tross disses underliggende tendenser for kultursjåvinistiske arroganse og overlegenhetskomplekser, og dermed knapt er så løgnaktig og så retorisk anlagt i sammenligning med russerne. Istedenfor er kineserne kjent for tvetydighet, tåkeprat og listige språkbruk - de bruker ikke åpenbare løgner når de kan dikte opp usannsynlige påstander basert på sanne fakta. På engelsk kalles dette fenomenet "smooth-talking" - og dette er kineserne beryktet for i Øst-Asia. Som å sammenligne en barbar som bare vet hvordan å lyve, med en raffinert smarting som vet hvordan å snakke trillrundt en stakkars mann uten å komme med åpenbare løgner. Fordi smartingen vet at en løgn alltid avsløres.

Girkin er ikke uten mektige venner. Dessuten hadde det vært sett at det var sterk misnøye i de russernasjonalistiske kretsene ikke bare omkring krigens gang, men også Putins identitetspolitiske karakter; det var sett at han dels tilsidesatt den etnisknasjonalistiske identitetsmarkøren som Girkin er en tilhenger av, til fordel for den imperiale russernasjonalismen uten etnisitet. Nasjonalistene i Russland vil ha en russisk Russland, ikke en imperial Russland. Dette er ganske gammelt nytt helt tilbake til slutten på 1800-tallet. Putin vil ha et imperialt Russland. Russernasjonalistene har ikke glemt hvordan de var brukt og kastet bort som brukte toalettpapirer i 2014-16, og de har ikke heller glemt Putins brutalitet mot donbassrussiske autoritetsskikkelser som ikke vil adlyde ham.