JK22

Demokrati har meget dårlige kår i Afrika, spesielt med tanke på at de fleste opprinnelige kolonier er imperiale konstruksjoner fremfor etniskpolitiske eller nasjonale konstruksjoner - og der hvor det lykkes, er det fordi det finnes en kultur for samarbeid og pluralistiske maktdelingstradisjoner. Dessverre er dette ikke majoriteten av de afrikanske statene. Kuppet i Niger var kommet som et meget stort sjokk fordi den valgte presidenten hadde mistet tilliten ved å være hardhendt i de siste årene, men selv opposisjonen støttet ikke kuppet som var lansert av en general som var på oppsigelse, støttet av et militærvesen som vil ha privilegier - og dessverre hadde de tette relasjoner med Mali fulgt til fraterniseringsproblemer slik at en antivestlig stemning spredt seg dit. For Macron er dette en total ydmykelse, spesielt hvis Russland er involvert. Han simpelt så ikke det kommende. Direktøren for DGSE i januar kom med advarsler som var ignorert, slik at Macron raste fra seg bare for å komme ut i konflikt med både sivile DGSE og militære DRM som er ikke blid over Niger-katastrofen. For med det, er "Francafrique"-politikken avgått med døden. Dette startet for ti år siden da sosialisten Hollande nektet å respektere en avtale med Sentral-Afrika om å beskytte regimet der mot et angrep av rebeller støttet av utenlandske krefter, og i dag har russerne nesten helt overtatt der. Det var begynnelsen på slutten for det fransk-afrikanske samveldet som hadde fått stygge sår av dumhetene under Rwanda-massakren som som fulgt til tap av alle franskvennlige makter i sentrale Afrika, slik at bare Vest-Afrika var tilbake. Da Mali beskyttes, opplever man til allmenn sjokk at militære preget av korrupte og populistiske drømmer var en større fiende enn islamistene, og etter flere kupp trakk man seg ut. Russiske Wagner-styrker kom til, lokket av kuppmakerne og disses støttefolk som vil bruke mer brutale metoder. Massakrer. Plyndring. Fordriving. Masseflukt. Voksende utrygghet. Islamistisk fremgang. Selv om juntaen i Mali er populært, har de mistet fire femdeler av landet og enorme folkemengder er blitt interne flyktninger som Kambodsja i 1970-75. Likedan i Burkina Faso, der er situasjonen mer eller mindre utenfor kontroll, tilliten mot militæret er fallende og folk mer og mer lever i voksende utrygghet. Allikevel til tross for det, intensiverte de pro-russiske og antivestlige kreftene sine anstrengelsene om å "befri" seg, selv når islamistene bare kommer nærmere og nærmere. Akkurat som med Lon Nols regimet i Kambodsja fram til fallet i 1975. Niger er et kupp for mye, og som angår ECOWAS meget sterkt, da dette setter de vestafrikanske interessene i sterk fare, Senegal, Ghana og Nigeria - de tre sterkeste maktene - følt seg truet av spredningen av militærkupp som underminerer kampen mot islamistene. Dermed går de veldig sterk ut og forberede seg på krig. Macron med hans ordene "« Le Niger, après le Mali, cela fait beaucoup. » har skrevet seg inn i historien som den siste representanten av Francafrique, for nå er det engelsktalende afrikanske krefter som overtar. For Paris og det hvite huset er det en provokasjon for mye, de kan ikke mer rygge ut. Ett er sikkert; Macron er rasende. Putin kan ha tillatt det uventede kuppet i Niger som han straks støtter, og endog prøvd å tvinge Algerie inn i bildet gjennom hans påvirkning (som nok en gang gjør Paris sint). Det fransk-russiske forholdet som er svært lavt, er nådd et punkt hvor normalisering er blitt 100 % umulig, og Macron vet nå at hans politiske karriere som Frankrikes president er lagt i ruiner med en ettermæle som ikke kan vaskes bort.

Er ikke så sikkert på at det bare er snakk om misunnelse og historisisme som har blitt forvrengt, det må sies at afrikanerne har stadig følt at de var dårlig behandlet av europeerne og det var i det forrige året et stort sjokk å oppdage at flere afrikanske statsoverhoder som kom til Tyskland i forbindelse med et viktig møte, var ikke korrekt behandlet etter diplomatisk gjestemottagelse - som dermed føles å være ekstra ydmykende. Dessuten hadde menneskerettighetshykleriet fulgt til at mange afrikanerne som aldri er sent med å notere de hvites overtredelser og hykleri, følt at de var spesielt utsatt, samtidig som mange er trøtt av å bli nedlatende behandlet av bedrestilte som gav hjelp for egne skyld fremfor disses skyld. Wikipedia og sosiale medier hadde fulgt til at afrikanerne fikk bedre og dyptgående kunnskap om imperialismens mørke sider, og dermed får negativ inntrykk samtidig som de utsettes for bevisst historiemanipulering som tok sikte på å renske ut "egne" sides andel av overgrepene. På flere land som Uganda fulgt dette til uaksepterte tilstander som dødsstraff for homoseksualitet - der hvor dette var allment akseptert for hundre år siden. Men det må heller ikke glemme at Politisk Korreksjon-sykdommen har fulgt til sterk sensurpraksis som gjør at afrikakjennerne ytterst sjeldent kunne komme med deres karakteristiske analysering av det afrikanske menneskets væremåte og tankegang - i realiteten, selv i et stort kontinent med enorm kulturell forskjell, er det notert at mangel på fellessolidaritet, eiendomsbegrep - i mange land er ordet "eiendeler" ukjent - og skamløs opportunisme paret med kraftige kulturelle segregasjonspraksis på sosiale kriterier har produsert fram den subsahariske afrikaneren med for lite evne for dyptgående intellektuell aktivitet selv om man skulle ha Einstein-intelligens. Mange afrikanerne selv erkjente dette, men de opplever likevel at de hvite simpelt ikke forstå det, og dermed stadig feilbedømme og fordømme uten å evne å se under overflaten. Noen ganger er naiv hjelp verre enn grusomme handlinger, for det forutse at afrikaneren fremdeles er et barn i øyne på vestlige. Rwanda og Vest-Afrika i 1990-årene var katastrofalt for Afrikas PR, likedan med de kongolesiske krigene, Zimbabwe og Etiopia som Sudan. Selv om det går meget bra i mange land som sjeldent kom på nyhetsavisene. Afrikanerne liker ikke at vi stadig ser ned på dem. Afrikanerne trenger stabil matpris, og de kan ha innsett etter å ha møtt Putin, at den gale rotten aldri komme til å rikke på seg, og dermed innser at de må få Vesten til å gi etter, ettersom det er mye lettere med rasjonelle og oppegående folk som ikke er så komplett sprø og virkelighetsfjernt som Putin. Disses ønsker er ikke til Putins fordel, ettersom de kom med et kraftig signal om at russeren ikke er verdt betydelig forhandlingsinnsats. Og dette notere de mektige mateksportfirmaene, som utvilsomt meget sterkt mislikt Putins terrorstrategi - og de kunne se at han prøver å stjele til seg store deler av markedet for egne vinning, ettersom korneksport arrangeres av hans venn Patrusjevs slektninger. Ikke-Vesten vil gjerne stoppe krigen, men det er blitt mer og mer klart for dem at Putin ikke er mottagelig for sunn fornuft, Erdogan endog kom ikke langt ved dette tidspunktet. I Latin-Amerika sliter de ikke med europeerne, men med amerikanerne. De sliter med det umettelige narkomarkedet i USA hvor millioner nå risikere rusdøden hver år, som har underminerte disses samfunn og kastet dem ut i katastrofale sosialøkonomiske tilstander som ikke var rettet ut under den kalde krigen pga. USAs selvdestruktive antikommunismen som satt hele kontinentet meget sterkt tilbake. Latinamerikanerne misliker gringos og dermed er meget sterkt polarisert "for" og "mot" USA.

Det var landingsskipet "Olenegorsky Gornyk" av type Ropucha som var truffet. Etter sist nytt er det nå synkeferdig, den har fått for stor slagside underveis mot dokkområdet under sleping og kan kantre uten varsel.

Problemet med kornimport fra Ukraina gjennom Polen er de korrupte kornselgerne som "tok av" lasten og solgt dette i det polske matmarkedet som har opplevd fallende kornpris, som rammer de polske bøndene som regjeringen i Warszawa henter mesteparten av sin støtte fra, ettersom PiS-partiet ikke er veldig populært i byene. Dette må løses, men det har vist seg vanskelig pga. EUs handelslovene å sette inn betydelige restriksjoner. Det må settes ned et forbud mot salg av ukrainsk korn i EU for at dette skal komme videre til resten av verden hvor enslige EU-nasjon kan på egenhånd tillate ukrainsk korn som Spania for eksempel. Et funn i Krim-halvøya kan tyder på at Storm Shadow kan bryte 250 km-grensen, for det var flere angrep på halvøya som lå lengre unna enn 200 km fra fronten fordi Su-24 flyene som førte disse kryssermissilene, kan ikke komme nærmere enn 50 km fra de russiske luftvernbatteriene. I fakta det ser ut at Storm Shadow som var sendt til Ukraina, kan ha deres mode for opptil 500 km, intakt for aktivitet gjennom britisk/fransk inngrep. Nok en gang tok dette russerne i overraskelse, i teorien kan Storm Shadow treffe Svartehavflåtens skipene i Sevastopol allerede nå, men dronebåtene er i ferd med å ta seg ut til sjøs hvor de russiske krigsskipene måtte ta en rekke mottiltak. De russiske kamphelikoptre forbli et stort problem for ukrainerne i Søndre Donbass-fronten, ettersom disse opererer fra flybasen i Berdyansk - men Ka-52 er blitt så få, at de måtte ha tung eskorte hver gang disse sendes ut som nylig sett i et opptak. Ettersom det ikke er mulig å ta ut flybasen med HIMARS fordi helikoptre er for spredt under sterk beskyttelse, må kamphelikoptre tars ut med BVR-angrep fra F-16 som Sullivan siden sommeren 2022 hadde gjort sitt best for å hindre, og fremdeles gjøre i dag, eller med GLSDB fra HIMARS som så langt har helt utebli. Denne saken omkring GLSDB er ved å bli et stort problem for alle involverte. Kongressen reagert med vantro 22. juni da det kom fram at våpenet vil ikke være tilgjengelig senest i september. Det er små tegn på at dette våpenet kan ha blitt utsatt for sabotasje for at dette ikke vil komme fram. Hva som trenges her er bombkapsler, kryssermissiler med klasevåpen. Slike var utviklet for akkurat slike scenarioer i 1980-2000 perioden, og som Storm Shadow/SCALP aktuelt skulle ha en variant for. Svenskene hadde et slikt våpen, 600 kg bombkapsel 90, forkortet til DWS 39/BK 90 som har altfor dårlig rekkevidde - bare 10 km - men kan dekke et område på 250 x 400 m. Akkurat hva som trenges mot Berdyansk flybase. Og mot flybaser i selve Russland.

Dette vet vi simpelt ikke. SB300 har blitt en fiasko, Pentagon har stoppet all kjøp av dette dronesystemet og alt tyder på at SB600 risikere å gå mot en liknende skjebne. Elektronisk jamming med både signalforstyrring og hacking i forbindelse med GPS-jamming har gjort det veldig problematisk med å bruke amerikanskutviklede militærsgraderte droner i kontrast til kommersielle utviklede droner som vist seg å være billigere, mer praktisk og allsidig samt mindre sårbar for jamming, og mye lettere å erstatte. The U.S. Army Won’t Buy Any More Switchblade 300 Kamikaze Drones (msn.com) Det er en voksende bevissthet om at det amerikanske militæret var på feil spor - istedenfor å utvikle billige og praktiske droner som kunne tilpasses ulike roller hadde de valgt å satse på armerte RQ-1 Raven spotterdroner på oppmuntring av feltoffiserer i Afghanistan, og det hadde kommet ut i 2022 at mye av feltrapportene derfra var dårlig belyst og dermed lite forstått. Da vist det seg at feltoffiserene ikke ville ha selvmordsdroner, men spotterdroner som kan angripe når anledningen byr seg, og det var stort sett mot enkelte menn som små sabotasjegrupper som plante ut IED som miner. Det var for skreddsyrt som et våpen ment for lavintensitetskrig mot meget små mobile fiendegrupper i sivile omgivelser. I Ukraina vist det seg å være for kostbart i bruk, uansett hvor god ukrainerne brukt disse SB300, resultatene er svært svak selv om en Osa SAM ved et ufattelig hell var slått ut av en SB300. Nå vil "alle" ha billige og lettproduserte droner som kan erstattes svært lett, FPV-droner, bombedroner og små spotterdroner som dronefly er nå aktiv - over tretti ulike dronetyper er i bruk av ukrainerne i dag. Men dessverre hadde NATO vært meget sent med å realisere dette, ved en grusom feil hadde frihandelsprinsippet fulgt til at dronemarkedet nesten helt er overtatt av kinesiske DJI som i september skal ha eksportkontroll for å unngå militarisering av sine droner, med sterk patentbeskyttelse som gjør det veldig problematisk. I krisetid kan USA fjerne patentrettigheter som sett med Wright-brødrene (de var flypionere, men de var så EKSTREMT GRÅDIG med patent på all flygning!) i 1917. Lite tyder på at det vil skje. Mye av den teknologiske bakgrunnen for DJI er nemlig opprinnelig amerikansk... Den militariserte dronen har nå kommet fram, og dessverre er Vesten så langt bakover at det er tragisk, spesielt i møte med selvmordsdroner og dronebruk i mellomstatlige konflikter.

Haig vant i slutten. For et år siden hadde jeg sagt at nøkkelen til seieren ligger i eliminering av det russiske artillerivåpenet, og da de amerikanskbygde selvmordsdronene helt feilet - her hadde amerikanerne vært fullstendig ignorant omkring taktisk jamming - skulle det ta lang tid før HIMARS settes inn, ettersom Storm Shadow og andre våpensystemer kan erstatte dem som langtrekkende artillerivåpen dypt inn i russernes rekker hvor treffsikkerheten hadde blitt redusert pga. GPS-jamming. Nå ser man at ukrainerne stadig leter opp artilleri, de stort sett velge ut tyngre skyts som 2S7 og 2S4 for raskest eliminering og tilfeldig traff mindre betydelige mål som 122mm D-30 og BM-21 for å sette skrekk i artilleristene. Allerede den gang hadde jeg forstått viktigheten av artilleriet. Det gjort ikke NATO-utdannede militærpersonell. Ikke rart at artillerivåpenet som en gang var sterkt vektlagt så sent som i begynnelsen på 1990-årene, hadde blitt neglisjert på det groveste i tretti år! Ukrainerne må ta seg til takke med alt de kunne få som de danske og svenske kjøretøybårne skytsene av type Caesar og Archer, og disse skal ha vært effektiv, russerne mente de svenske skytsene var mer virkningsfullt enn ventet i Søndre Donbass-fronten. Og det var fra et land som tradisjonelt prioritert angrepsflyet som Lansen og Viggen. Man har et teknologisk overtak, men liten kvantitative styrke som i seg selv innbar en forskjellig krigsdoktrine som NATO ikke er beredt på. Den ukrainske krigen er for vesensforskjellig fra det som NATO tradisjonelt trenes for.

The first several weeks of Ukraine’s long-awaited counteroffensive have not been kind to the Ukrainian troops who were trained and armed by the United States and its allies. Equipped with advanced American weapons and heralded as the vanguard of a major assault, the troops became bogged down in dense Russian minefields under constant fire from artillery and helicopter gunships. Units got lost. One unit delayed a nighttime attack until dawn, losing its advantage. Another fared so badly that commanders yanked it off the battlefield altogether. Now the Western-trained Ukrainian brigades are trying to turn things around, U.S. officials and independent analysts say. Ukrainian military commanders have changed tactics, focusing on wearing down the Russian forces with artillery and long-range missiles instead of plunging into minefields under fire. A troop surge is underway in the country’s south, with a second wave of Western-trained forces launching mostly small-scale attacks to punch through Russian lines. Det er hva som sies i NY Times. Disse setningene i realiteten avslørt at amerikanerne og NATO gjort en meget stor feil; de hadde ignorerte det som var lært under stridighetene i Ukraina og deretter ikke evnet å forstå de meget forskjellige forholdene som gjør at NATO-trente styrker kom meget dårlig forberedt i møte med et sterkt forsvar; de klarte ikke å orientere seg og koordinere seg med hverandre, de måtte ut i meget stramme angrep i hensikten om å bryte seg gjennom et meget minelagt område over store avstander. Som en kommentert; The West takes pride in its principle of decentralized command lines in warfare, enabling units to move faster and make accurate decisions. - dette kunne ikke ukrainerne gjøre fordi de må koordinere seg mellom og til dette trenger de kommunikasjonsmidler, og de kunne ikke la sine offiserer ta unødvendig risiko fordi de må orientere seg på et stort område med skjulte som kjente russiske forsvarsposisjoner. NATO-trente enheter nemlig endt med å gå seg vilt og blitt erratisk fordi de slåss hvert for seg uten å kunne samordne deres operasjon mot russerne. Samordning mellom de angripende militærenheter innenfor taktikk, koordinering, kartleggelse og innkalling av ild er vitalt. Og dette hadde NATO sannsynlig ikke innsett, da statisk krigføring som en skyttergravskrig ikke eksistert i disses villeste fantasier. De skulle ha hentet fram håndbøkene fra 1914-1970. “Arguably, the problem was in the assumption that with a few months of training, Ukrainian units could be converted into fighting more the way American forces might fight, leading the assault against a well-prepared Russian defense, rather than helping Ukrainians fight more the best way they know how.” Kofman er inn på akkurat dette, nemlig at NATO-utdannede instruktører og offiserer hadde grepet saken helt galt fra begynnelsen og prøvd å projisere sin egne doktrine og oppfatninger på ukrainsk militærpersonell som kom fra et land med en krig som i hovedsaks er basert på statisk krigføring, tung artilleribruk, småskala infanterideployering og små mobile kampgrupper ned til tretti menn om gang (for Wagner ned til bare fem-syv menn i Bakhmutslaget) med ekstraordinær tung jamming som umuliggjør digital som analog kommunisering utenom Starlink som slett ikke er giret på feltbruk, og Pentagon i slutten på juli hadde innsett at de må bruke Starlink mer massivt enn tidlig. Dette betyr da i realiteten at om det var amerikanerne i ukrainernes plass, ville de sannsynlig ikke ha gjort det bedre. Combined arms tactics er UMULIG i felten fordi russerne har massevis av droner som kan se et par titalls kilometer inn på ukrainsk grunn, enormt mange EW-stasjoner som jammet nærmest alt og enhver at selv de russiske forsvarerne må bruke eldgamle kommunikasjonsmetoder som kurer bokstavelig talt, og fravær på luftstøtte sammen med bombedroner og selvmordsdroner som ikke kunne stoppes med vanlig kampluftvernsvåpen. Ukrainerne satser dermed på at overlegne teknologi vil være avgjørende, men da vist det seg at minene var helt umulig å fjerne tidsnok, og at man ikke klarte å avansere på lang hold. Ukrainerne klarte å vinne terreng først etter å ha skiftet om til avansement på meget kort hold i "skritt-for-skritt". De har klarte å dempe Lancet-trusselen, men ikke eliminert den helt, og de fremdeles sliter med å røyke ut russerne som ytterst sjeldent trakk seg ut. Ukrainian Troops Trained by the West Stumble in Battle - The New York Times (nytimes.com) NATO-doktrinen har feilet. Ukrainerne må nå gjøre som de er vant til å gjøre. Det er nå voksende kritikk i Vesten fordi det er blitt klart at for mange feilgrep og for mye feilsatsinger hadde hendt, ammunisjonsproblemet hadde latt vente på seg fordi det var en sterk overoptimistisk tro på en snar seier i NATO-hovedstedene, og dermed mener dette vil "forsvinne", nå ser alle at dette gjør det ikke. Ukrainerne har lidd meget fordi politikerne og offiserer kan ha feilvurdere alt helt fullstendig og deretter nektet å ta lærdom fra krigen i Ukraina. En offiser fra år 1918 ville ha vært til meget stor hjelp for å trene de ukrainske soldatene, likedan hans kollega fra år 1951, da man forsto krigføringens natur i Ukraina mye bedre enn det NATO-offiserene gjorde.

Har vært rundt i Norge, og det blir bare mer og mer bebygd overalt der en ser, for tretti år siden så man ikke engang en brøkdel eller enda mindre av dette, vi hadde ikke næringsparker og hyttebyer den gang. Nå ser vi næringsparker nærmest overalt, da jeg var ved Halden, oppdaget jeg til min sjokk et enormt stygt skyskraper-bygg der ikke langt fra Svinesund og masser på masser av næringsrelative bygninger. Det var tidlig jordbruksland der. Vi hadde primitive og vanlige grusveger til områder med hytter som lå spredt som en del av landskapet, og disse kan fremdeles sees i dag, men disse fortettes etter hvert som flere hytter bygges, og da vinteraktivitetene bli veldig populært, dukket hyttebyer opp først ved Trysil, deretter overalt. Og derfra var det ikke langt til landlige "boligbyer" for disse som vil ha bolig utenom det vanlige, som var mulig fordi nye motorveger gjør det raskere og lettere å bruke bil. Dette hendt etter midten av 1990-årene da eiendomsutviklere mer eller mindre fikk frie hender og knytte nære bånd med lokalpolitikerne som hadde fått større frihet fra reguleringsmyndighetene som dermed ikke lenge kunne gripe inn som før, som skapte nærkorrupte tilstander og ukontrollert byggevirksomhet som mer og mer tiltok seg. Flere ganger tok dette liv og forårsake milliardtap som Gjerdrum-raset, ingen bli straffet til tross for at flere hundre kunne ha omkommet. Jo raskere man kom fram med bil, jo flere bygninger bli det på utkantområdene utenom byene og tettsteder, der disse kalles "næringspark", hvor åkerland, enger, skoger og uberørte krattland utsettes uten stans i økende tempo. Mange av disse "næringsparker" er ikke mer enn enorme asfaltflater bokstavelig talt. Jeg vet ikke hvor mange bygninger eller hvor mye asfalt hadde kommet til siden 1994, men dette er i gigantisk skala! Hele Norge bygges ned, og det som er tilbake, er grunn ingen vil ha. På mange steder måtte lokalkrefter slåss for å ha "grønne lunger" som skog og park som hageområder. Fordi de oftest får ikke hjelp av myndigheter som bare reagert når mange protester og "bestikke" utvalgte med politiske mandater! Oftest måtte medier hjelpe til. Dette synliggjøre problemet med at det er for tette relasjoner mellom forretningsstanden (spesielt eiendomsutviklere) og myndighetene, og i dag er byggebransjen så enormt, at den utgjør en altfor stor del av dagens nasjonaløkonomi - slik hadde det nemlig ikke vært. Vi opplever boligmangel i by mens det bygges for harde liv av næringsbygg og hyttebolig i resten av landet.

Da dette hendt, var egentlig mer eller mindre uunngåelig med tanke på det som hendt hvor Trump aktivt underminerte det politiske systemets legitimiteten under og etter presidentvalget, og ettersom det tok lang tid å arbeide ut en tiltale, må det da betyr at det hadde tatt sin tid for å gjennomsøke hele saken fra topp og tå, for å redegjøre det som hadde hendt; og dermed må Trump anklages. Dette er den amerikanske legalismen som i realiteten er det faktiske limet som holder sammen det amerikanske samfunnet, og det er mulig at de legale myndighetene hadde etter Trumps oppførsel i 2022 realisert at hans eksistens som en politisk maktfaktor kan sette selve USAs eksistensberettigelse på spill ved å få folk til å betvile domstolene - som på mange steder var det eneste som holdt sammen USA. Trump og republikanerne på hans side er i full gang med å bryte ned den amerikanske legalismen uten å bry seg om at de kan utløse oppløsning av det amerikanske samfunnet, da folk flest hatt tillit mot loven fremfor mot styremaktene. Dermed må Trump elimineres med Lovens strenge hånd. Men hvis Trump skulle vinne presidentkampen i 2024, vil dette bli en global og verdenshistorisk katastrofe, for med det vil demokratiet i sannheten bli brakt i vanry, for etter dette kommer folk i maktposisjoner over hele verden til å betvile ideen om folkelig medbestemmelse og folkelig ansvarlighet, og dermed vil fremme autoritær styresett hvor folket skal ribbes for sine politiske rettighetene til fordel for samfunnsstabilitet og statens eksistens - spesielt i forkanten av forverrede internasjonale forhold og Klimakrisen. Demokratiet vil forkastes som et resultat i land etter land, og amerikanerne selv vil risikere å havne i en destruktiv borgerkrig fordi hvis Trump kuppet til seg makten og arrestere Biden og alle han "misliker", og sette inn hans kumpaner i maktposisjonene, vil det provosert fram allmenn opprør. Amerikanerne vil miste all selvrespekt og påsettes betydelige traumer som det kan ta generasjoner å komme seg over. Hvem ønsker demokrati når det ødelegge seg selv? I de siste tretti år har det vært sett at uegnede menn og kvinner gang på gang kom til makten og gjort det verre eller sabotere demokratiske spilleregler, i stadige flere og flere land bli demokrati et bannord, det er ikke bare i Russland dette styresettet kan i vanry, i mange land hadde folkelige bevegelser som slås ned med vold, fulgt til ustabile tilstander, mens land som fikk valgordning, får det ikke bedre. Tunisia var en gang demokratiets fyrtårn etter 2011, det er nå slukket - Irak opplever nå at valg og flerpartiordning gjør det ikke bedre, og der som i Israel valgt folk å være uansvarlig i deres bruk av stemmesedlene. Nyliberalismen i Vesten har fulgt til meget store problemer som nå rammer folk og utløse farefulle misnøye som destabilisere politiske forhold, tillatt fremvekst av ekstreme krefter og så videre - mens inkompetanse, likegyldighet og grådighet med et global samfunn under voksende korrupsjon er på full fart i hele verden. Mest i land med folkestyre. Demokratiet vil dø. Det var en ufattelig stor tabbe av amerikanerne å ikke ha lover som i resten av Vesten som forbyr kriminelle dømte fra å stille til valg, spesielt i et land hvor flere delstater systematiske ribbet de dømte for disses politiske rettigheter.

I mai da opptrappingen mot motoffensiven var i full gang, hadde jeg gjentatte ganger sagt at selv om forsvarsverkene skulle være ugjennomtrengelig, er det fritt fram gjennom luften med artilleri, droner og flybomber som kryssermissiler. I juni-juli sjokkerte russerne en hel verden ved å avsløre at de hadde skapt verdenshistoriens meste minelagte landskap siden 1945, kanskje noensinne ettersom sensitive sensorer avslørt tusenvis av metallgjenstander på bare få areal jord - og mesteparten av dette var ikke etter våpenbruk. Dette sinket ned ukrainerne som led enorme materiell tap, og i tillegg opplevd disse at ingenting virket som det skulle, fordi NATO-treningen var ytterst mangelfullt og lite innforstått med de taktiske realitetene i felten hvor store enheter vil tiltrekke seg artilleribruk - dermed er små detasjementer og taktiske grupper ned til tretti mann om gang en nødvendighet. Ekstrem jamming gjør det umulig å koordinere ulike styrker på et relativt stort område, radio må til for å kommunisere endog på bare femti meter hold. Dessuten sliter ukrainerne med mangel på kompetanse fordi altfor mange dyktige offiserer utebli, og mange soldater får altfor liten tid for å trenes riktig, selv i NATO-land. Dette fulgt til unødvendig tap som da en CV9040 utsettes for et RPG-overfall av suicidale russerne som ikke var oppdaget tidsnok. Og da det kom kritikk om utebliving av større angrep, ble en kompani med et dusin BMP sendt ut, amerikanerne og tyskerne satt tilbake i stor sjokk da de realiserte hvor grov feil de tok, kompaniet stanses av sperreild og utryddes med Lancet selvmordsdroner som utvilsomt gjør Pentagon helt fra seg i dag. Amerikanerne ser nå Lancet-trusselen, og den skremmer dem! Motoffensiven har blitt en militær fiasko sett i forholdet mellom tapene og gevinstene. Dessuten hadde man realisert at russernes ammunisjonsproblemet ikke har slått til, og da var det oppdaget at det hadde kommet ammunisjon til Russland fra flere land, deriblant Iran, Nord-Korea og Myanmar, samtidig som kineserne solgt mye dual-use materiell som kan sammensettes til våpen - som ammunisjon. Stadige flere og flere Shahed-droner sendes fra Iran som tjener meget på våpensalg til Russland, som i tillegg bryter internasjonale normer omkring Nord-Korea som har direkte jernbaneforbindelse med Russland som kan unngå amerikansk overvåkning. På vestlig hold er det klart at ren og skjær inkompetanse i sann Libya-ånd har fulgt til meget store problemer, i USA er Jake Sullivan (Biden helt blindt stolt på ham tross manges irritasjon i Washington) nå identifisert som en meget farlig sabotør av amerikansk våpenstøtte, alt tyder på at han motarbeidet nærmest alt inkludert F-16 og M1A1, i EU hadde politikerne akkurat som Sarkozy og Cameron i våren 2011 funnet ut at de hadde mye større ambisjoner enn de hadde evne for. Mye våpen leveres til Ukraina, men de var forsinket, slik at ukrainerne måtte starte i juni med bare halv styrke og langt dårligere forberedelser enn ønskelig. Bruk av sjømålsmissiler, Kh-22 og Oniyx, mot områdesmål som kornsiloanlegg og havneanlegg for korneksport er ekstraordinært. Til tross for velmente advarsler som av Sør-Afrikas president som personlig møtt Putin, nektet russeren å høre på disse og satser meget sterkt på å ødelegge all kornsalg i Ukraina under ideen om å tjene mer på salg av russisk korn, og dermed ikke innse at han hisser på seg det globale matmarkedet og flere stater, spesielt Midtøsten, hvor de allerede sliter kraftig om kornprisen ikke skal videre opp. Hans satsing på terrorangrep for å drepe og skade sivilister som "straff" for angrep på Kertsjbruen og Moskva tyder på at han bryr seg ikke om annet enn å bare hevne seg og vinne for enhver pris, og det er veldig merkelig, for å si det mildt. Ukrainerne hadde nylig angrepet et russiskeide transportskip under eskorte av to krigsskip i Svartehavet, og signalisert at de vil angripe "mistenkte skip" til russiske havner. Det hadde gått så galt som det kunne for ukrainerne og oss. Men for å tette til på forsvaret og på grunn av offensiven i Nordøstfronten hadde russerne blitt kraftig overstrekket, og amerikanerne oppdaget at de bakre linjene er ubemannet og svakt forberedt, da så man at majoriteten konsentreres på de forreste forsvarslinjene med sårbare forsyningslinjer, mens Storm Shadow tok ut logistiske mål gikk HIMARS etter artilleri, SAM og EW-stasjoner. JDAM-ER gang på gang gjør innhugg blant russerne som er heldig om de få fulltreff med sine primitive glidebomber. Ukrainerne skiftet om til; the Ukrainian military command has changed tactics, focusing on wearing down Russian troops with artillery and long-range missiles instead of storming minefields under fire. Dette er i praksis samme taktikk som Haig hadde under Sommeoffensiven i 1916, etter den meget blodige og katastrofale begynnelsen skiftet ham om til gradvis fremrykking for å binde ned så mange forsvarerne som mulig, og utsette dem for tung artilleribruk. Under dette slaget mistet tyskerne flere menn enn de allierte, de var helt utslått av det enorme artilleriovertaket Haig hadde skapt. Med klasevåpen er dette aktuelt; det virker som at ukrainerne ikke helt få til med å stille inn utløsningstidspunktet for å slippe ut lasten, og mange av de første opptakene vist for stor spredning, men de lærer, og dermed bedre konsentrere klaseladningene på det tiltenkte målet. Trolig var klasevåpen brukt for å stoppe det russiske fremstøtet i Nordøstfronten. Nå trenger ukrainerne et nytt våpen. WP og napalm. På russisk hold rapporteres det om ubehag etter angrep med røykgranater, trolig var det RP fra Tyskland som forårsaker "harmløse" irritasjoner, men dette viser at ukrainerne vil ha WP. De hadde ikke brukt meget WP siden Bakhmuts fall - trolig var det fordi WP ammunisjon var bare fra Øst-Europa, NATO vil ikke så langt. WP skulle ha blitt tatt i bruk fordi de er meget effektiv mot nedgravede fiender som må holdes ned, men dette har uteblitt under motoffensiven. Nok en gang en tabbe av "menneskerettighetshysteriske" politikerne som nå har satt Vesten sterkt tilbake. Tusener kan ha blitt drept og skadet under motoffensiven i bytte mot meget marginale resultater, om ikke enda flere, og hundrevis av kjøretøyer har blitt slått ut, både ødelagt og skadet. De russiske soldatene sloss og sloss til døden, og de simpelt bare fortsette og fortsette med å dø, ingenting lot til å virke mot dem, så bare moralødeleggende våpen som fremdeles utebli er det som nå gjenstå, alt annet har vært utprøvd, selv de dødelige DPICM klasegranatene. Ukrainerne må fremdeles slåss med den ene armen bundet til ryggen. Ettersom droner bygd i Ukraina som "Bever" (1000 km) og "Rubaka" (500 km) nå settes i masseproduksjon, er det på tid å gå fra symbolske mål i Moskva for svermangrep på krigsvitale mål i hele Russland. Og nylige angrep i Krim-halvøya har trolig avslørt at Storm Shadow-kryssermissiler ikke lenge er begrenset til 250 km, selv om forbudet av dette våpenet mot Kertsjbruen fremdeles består. Det er på tid å la det russiske luftvernsforsvaret smake det samme som det ukrainske hadde gjort. Der har ukrainerne frie hender.

Den ukrainske motoffensiven lot til å ha dels stoppet opp, redusert til taktiske trefninger og små fremstøt. Muligens i vente på bruk av klasevåpen som er kommet til Ukraina, og for å fortsette med å ødelegge russiske SAM, artilleri og EW. Det er kjent at høytstående offiserer i den russiske hæren er misfornøyd med hvordan disse støttes i møte med ukrainske angrep, og at disses evne for kontraskytning som beskyttelse av vitale "assets" har blitt meget farlig svekket, likedan at de måtte holde stand lengre enn ønskelig med for lite ressurser. Det går ikke en dag uten en ødelagt SAM. Og disse i Søndre Donbass-fronten, Khersonfronten, Donetskfronten og Popasnafronten ser ikke et eneste flik av forsterkninger, erstatningsvåpen og annet fordi alt konsentreres for den andre Lyman-offensiven. Der har russerne til en stiv pris avansert mot Kupyansk fra nordøst og mot Lyman fra øst i to separate fremstøt i flere uker, selv om det er kjent at verdien av denne offensiven betviles av mange offiserer, deriblant Surovikin som hadde stanset dette dager før Wagner-mytteriet. Nå er han borte, tatt i arrest - og nye offiserer har rykket inn. Etter sist nytt er de trolig mellom 1,5 og 2 km fra Torske, der kan ukrainerne ha gjort Zherebets-elven til en massiv barriere for å stoppe russiske angrep, og dette vet de russiske offiserene fra før. Ukrainerne hadde som sagt ikke ventet seg et så massiv fremstøt, og har ikke mye rom å retirere på - de må bli stående foran Lyman og Kupyansk. De har mistet flere hundre menn, en skyttergrav som var tatt, hvor 12 døde var funnet, av russerne, og man vet at et par dusin var tatt til fange flere dager tidligere. Ettersom det er kjent at Putin har gjort det samme som Nikolaj 2. ved å ta den direkte kontrollen over krigsledelsen i Ukraina, hvor ingen offiser kunne våge å motsi ham av frykt, er det åpenbart at Lyman-offensiven og den dårlige tilstanden i det russiske forsvaret i sør er et direkte resultat av hans innblanding. Fra felten oppdaget ukrainerne at mange av stillinger som rømmes, var blitt minelagt og kunne ikke sikres, flere var drept som et resultat. Dette fulgt da til voksende krav om å drepe russerne så effektiv som mulig på lang hold. Zelenskyj hadde muligens beordret halt i bruk av klasevåpen så lenge NATO-toppmøtet vedvarer. Zelenskyj var skikkelig surt i Vilnius, så sur at han kom med en tweet hvor han kom med passende kritikk mot NATO for ubesluttsomhet, og dessverre traff dette Biden på hans nerver, at dette fulgt til krise som først bli løst da amerikanerne valgt å holde seg i ro. Men ukraineren har et poeng; han får meget lite med seg utover en invitasjon "i det ubestemte", han hadde ønsket mer konkret som en tidsplan. Han mener dette vil bare få Putin til å krige "i all evighet". Motoffensiven har ikke gått etter planen. Det går sløvere enn planlagt, og de materielle tapene er veldig stor samtidig som det er klart at ammunisjonsforbruket sprengte alle rammer. Russernes irrasjonelle Lyman-offensiv vil tappe ukrainerne for menn og våpen i kritiske tid. Derfor mener Zelenskyj som vil få Ukraina inn i NATO, at han håper på å vinne krigen senest juli 2024, men da må NATO gjøre alt riktig, og akkurat dette har Kyiv liten optimisme for. Optimismen i Ukraina kan ikke opprettholdes i det lengste, de må vinne store seire i sommeren. Og Biden møter kritikk på hjemplan, demokratene og republikanerne er synlig irritert over at motoffensiven ikke gir raske resultater og slukt Zelenskyjs argumenter om sløvhet, ubesluttsomhet og manglende alvorforståelse med hår og hud. Man har innsett at han har gjort samme feil som i sommeren 2021, han mistet Afghanistan fordi han var for sløv, lite innforstått og ikke villig til å oppvise raske lederskapsevner. Her har Støre et amerikansk motstykke. 31 M1A1 Abrams er underveis til Ukraina, de vil være der senest i september, selv om treningen av 200 ukrainerne vil sluttføres senest i august. Her hadde Biden rotet det til, han hadde først lovet M1A2, men i slutten på mars 2023 fulgt kritikk til at M1A1 omsider ble hentet ut av militærsdepotene. Det er påstått at de vil være en "game changer", men de er ikke mindre sårbar enn Leo2 i møte med minefelter. Dette er karakterisk for den arrogante presidenten. De meldt også at klasevåpen fra andre land i tillegg til USA er også underveis. Dette innlegget er det siste fra meg for en måned. For jeg tar ferie nå.

Apropos overlevelse; en M-55S (T-54/55) på mirakuløs vis overlevd et direktetreff med en 152mm granat. Et opptak vist en kjempeeksplosjon først, deretter så man minimal skade på pansringen og meget lite røykutvikling. Det skal være en laserstyrt granat av type 2K25 Krasnopol med HE-Frag. Inderne som hadde utprøvd dette våpenet, var svært lite imponert og gjort det klart at det var problemer med treffsikkerhet, effekt på mål og dårlig avstand, de sjeldent brukt sine granatene som var kjøpt, og erstattet dem med amerikanske Excalibur som var suverent langt bedre. Minevåpenet DM1399 fra Tyskland som leveres med rakettammunisjon for MARS 2/M270, har kommet til Ukraina og teksten på det kan tyder på norsk eller dansk opprinnelse, det var skrevet "stridsvogn" på det. Det vist seg at de er kommet fra Norge som altså fremdeles har minevåpen!

"Gjennombruddsvogn"? Det er en rolle for alle tungvektsstridsvogner fram til slutten på 1950-tallet. MBT-konseptet eksistert ikke den gang, Panther var ansett som en tungvektsstridsvogn av de allierte, slik at de ble overrasket over at disse dukket opp i større antall i plassen etter eldre mellomvektsstridsvogner under kampene om Normandie. Ifølge Zaloga var Panther forgjengeren for den fremtidige MBT. Som divisjonskommandant Fritz Bayerlein sa; - still appreciated the Panther's virtues when used in the right conditions, writing "An ideal vehicle for tank battles and infantry support. The best tank in existence for its weight". Tiger I var ikke ment for infanteristøtte i den første plassen. T-serien fungerer i praksis som disse gjennombruddsvogner, i særpregenheten T-64 og T-80. Og de fungerte ikke riktig, Tiger I er bedre beskyttet i sammenligning tross dårligere panserstål og utdatert teknologi i spørsmålet om overlevelse. Det er noe veldig galt når mellom 5,000 og 6,000 stridsvogner hadde gått tapt siden 1982 i mange kriger, russerne etter Gulfkrigen benektet alt og enhver, og skapt fram en mye om at de irakiske stridsvognene var av dårligere kvalitet med dårlig pansring, men det vist seg i realiteten at eksportvarianten var ikke dårligere enn basismodellen. Ukraina har mer eller mindre fjernet all tvil, og Kypros er bare det første landet som gir avkall på T-serien, selv om Marokko kan være først ut.

Den generelle definisjonen i 1943 gjør at Panther skilt seg ut fra alle andre mellomvektsstridsvognene, den var utviklet som respons på T-34. Ifølge wikipedia; While having essentially the same Maybach V12 petrol (690 hp) engine as the Tiger I, it had better gun penetration, was lighter and faster, and could traverse rough terrain better than the Tiger I. The trade-off was weaker side armour, which made it vulnerable to flanking fire and a weaker high explosive shell. The Panther proved to be effective in open country and long-range engagements. Although it had excellent firepower, protection and mobility, its reliability was less impressive. The Panther was far cheaper to produce than the Tiger I. Key elements of the Panther design, such as its armour, transmission, and final drive, were simplifications made to improve production rates and address raw material shortages. Despite this, the overall design has still been described by some as "overengineered" Panther-stridsvognen var forløperen for MBT som Tordenskjolds "Hvide Ørn" var for den sanne fregatten tretti år før denne skipstypens tid, og var ment som et fleksibelt våpensystem som skulle fullføre mange forskjellige roller ved siden av Tiger I, da den skulle erstatte de mindre og svakere PzKpfw III/IV, og var dermed meget langt forut for sin tid. Da spilt det ingen rolle om dens svakheter, den var aldri ment å være en vinner, men en sliter som var ikke belemret pga. design eller kvalitet, men pga. krigens påvirkninger. Tiger II hadde frontpanser som sprakk ved treff. De siste som var bygd, var i meget dårlig kvalitetstilstand i sammenligning med disse av eldre dato pga. materialemangel og knapphet. Du kan ta det opp direkte med Steven Zaloga. Jeg antar du vet hvem han er. Om du vet ikke hva dette om Tordenskjold og fregatten mener; la meg forklare; den kjente seilfregatten hadde et banjerdekk langs vannlinjen under hoveddekket som også var kanondekket, som var essensielt for skipstypens rolle som væpnede speiderfartøy, oppklaringsfartøy i fiendtlig farvann og som stridsfartøy over lange avstander. Det var først i midten av 1700-tallet den sanne fregatten ble vanlig, "Hvide Ørn" som Tordenskjold kommandert i 1715-1716, var en av de aller første fregattene med banjerdekk i historien. Det er denne rollen Panther spilt i forholdet til fremtidige MBT stridsvogner.

Forfaderen for alle MBT som betyr hovedstridsvogn, er den tyske Panther stridsvognen som var et kompromissresultat hvor en splitt ny stridsvogn med hele nye kriterier utvikles for å erstatte mellomvektsstridsvogner, ennå ha større pansring, bedre motorytelse og sterkere kanonskyts, den revolusjonerte stridsvognvåpenet fordi den sto i midten mellom mellomvekts- og tungvekts, og som de vestallierte ble dypt inspirert av i ettertiden, da de vil ha en universalstridsvogn som skulle erstatte lettvekts, mellomvekts og tungvekts stridsvogner i 1960-tallet. Mens amerikanerne som svært tidlig var opptatt av å utvikle universalstridsvogner og dermed hadde M26 Pershing som kunne videreutvikles, måtte andre utvikle deres egne respons på den nye doktrinen. Chieftain var ikke den første faktiske MBT, den var den første designerte MBT - og den kom til kort mot de andre MBT pga. sin vekt og dårlig motorytelse. Leopard 1, AMX-30, nærmest sagt alle stridsvogner av moderne design ment for å fullføre ulike stridsoppdrag har blitt kategorisert som hovedstridsvogner når disse har 100mm skyts eller mer, tilfredsstilt beskyttelse uansett pansertykkelse og tilstrekkelig mobilitet som et balansert våpensystem ment for å dominere slagfeltet. Bare en bestemt type blant stridsvognene var tilbake, lettvekts stridsvogn og tungvekts stridsvogn var ikke lenge økonomisk og praktisk, spesielt i møte med missiltrusselen. Da T-64 utvikles, var den nemlig den meste radikale stridsvognen som noensinne var utviklet under den kalde krigen, og alle nevnte feilene gjort det klart at sovjeterne hadde tatt et meget langt feilskritt bokstavelig talt, de som var ansvarlig for designarbeidet og ingeniørinnsats var innovativ, innsiktfylt og erfarne, men de levert i slutten et mislykket produkt fordi de var påtvunget uønskede spesifikasjoner og utsatt for utenforstående innblanding samtidig som teknologien var for langt bak Vesten og for uprøvd. Enhver som kikket inn, vil legge merke til at bare kortvoksne og spinkle menn kan komme inn, da det er enda trangere enn i et jagerfly, og de vil likedan se at ammunisjonen ligger helt ubeskyttet fordi det var simpelt ikke rom i det interne rommet. Istedenfor å studere NATOs egne valg og ta lærdom, var de nødt til å fortsette sporet fra T-54/55 og T-62, og kanontårnet den dag i dag var opprinnelig ment for et 100mm kanonskyts. 125mm bli simpelt for mye, og vekten av den sammen med ønsket om høy mobilitet fulgt til at man måtte være sparsomt med pansringen, motorene var ikke sterk nok (fremdeles er tilfelle i dag som sett med T-90). Vestlige MBT er svært rommelig i sammenligning. Og mens NATO satser på langdistanseskytning, satset sovjeterne på kloss strid på mindre enn 1 km. Dette skyldes dårlig ildledelsesteknologi og grovkornede sikteutstyr som amerikanerne oppdaget allerede på T-34/85 i 1945. Det var dermed logisk å konsentrere all pansring forut og ha høyest mulig hastighet rett forut, med det kraftigste skytset til rådighet, men missiltrusselen og ønsket om å unngå tidlig tap fulgt til at lavprofil bli ekstra viktig; T-64 skulle ha så liten silhuett som mulig mot bakgrunnen fra foran. T-serien var bare snakk om et rent angrepskjøretøy. Og dette var den største tabben, for den kunne ikke oppfylle sin rolle som MBT. Da nyere teknologi kom, var det for sent.

Det er like mye som den amerikanske 155mm granatproduksjonen. Ikke medregnet andre NATO-land. Ammunisjonsproduksjonen var lavt prioritert i mange år fordi det var billigere å restaurere eldre granater til nyere standard som 152mm og 122mm, da man satt med flere titalls millioner granater av alle kalibre fra Sovjetunionens tid, og man vet at produksjonen av 122mm granater hadde stoppet opp, ettersom 152mm skulle være det eneste kaliberet for tyngre skyts. Den dag i dag bruker russerne mer enn de produsere, og kjøper alt de kunne få tak på fra Iran som er så skamløst at de også solgt til Ukraina.

Luftvern. Vi har sett hvordan all flyaktivitet blir lamslått av effektiv luftvernsorganisasjon som overgikk det amerikanerne hadde støttet på helt siden Vietnamkrigen, luftvernsforsvaret i Irak er ingenting, og under Kosovokrigen vist det seg at det serbiske luftvernsforsvaret var svært lite berørt utover gamle statiske batterilokaliteter. Dessuten hadde det vist seg at det ikke er nok stand-off våpen for å ta ut en konvensjonell hær på flere hundretusener soldater med hundrevis av depoter, hundrevis av hovedkvarterer, tusenvis av våpensystemer - det blir bare for stort. I februar 2022 var russernes eneste sjanse en lynkrig med all-out krig for å vinne en rask seier og forskanset seg i sine vinninger, de var ikke giret i det hele tatt på en utmattelseskrig. Men alt har forvandlet seg; Putins absurde krigsdoktrine med all-out krigføring med systematisk mating av kanonføde og total ignoranse for fremtidige utfordringer som ekstrem utnytting av all materiell til rådighet har forandret utmattelseskrigen som russerne var dømt til å tape, om til et eneste slakteri der kjøttvekten er det eneste sentrale; dette er suicidale militærsatferd som selv sovjetiske offiserer ville ha blitt sjokkert over i eldre tid. Og dette slakteriet kan vinnes. For det som kan stanse denne kjøttvektstrategien er en industriell krigføring, og akkurat der er NATO meget dårlig an, det vil ikke hjelpe å ha en M1A1 stridsvogn som slakte 12 T-72 under et angrep før den ødelegges av etterfølgende T-72, mens rasjonelle offiserer måtte tenke langsiktig og ta vare på det de har, er det sett at de russiske offiserene simpelt ikke bryr seg - de fører en total krig med alle midler uten noe tanke på morgendagen. Dessuten har den russiske soldatmaterialet vist seg å være langt overlegent alt i Vesten, russeren er dårlig utdannet, dårlig trent, sjuskende, mye dummere, lite stridsvillig og lite moralsk overbevist, men deres mentalitet som fram til Bakhmut var trodd å mene en krigskultur med innbakt mentalitet omkring patriotisme, offervilje og lydighet som det var antatt i 1800-2022, har blitt grundig avslørt, og den er mye verre. AKUTT REDSEL overstyrer den russiske soldatens mentale innstilling - redsel for hans leder, hans offiserer, hans kamerater, for krig, for fienden, for hans skjebne, man valgt å dø fremfor å stoppe med å være redd. De tror ikke på lykke i livet, de tror heller ikke på at det er verdt å leve, at ens egne selvbetraktning er lik verdiløst som en brukt toalettpapir. De spre redsel og frykt for at andre skal frykte dem, og lever selv i frykt - som dermed ansporer dem til grusomheter, irrasjonale handlinger og ekstremiteter. Dette gjør russerne så farlig, at disse må betraktes som dødsfiender i "evig tid" inntil disse kures for sine dyptliggende traumer som ikke var forsøkt leget i mange århundrer. De endog lever i redsel for hverandre som vi har sett mange ganger, slik at Putin støttes av redsel for det ukjente. Hvordan kan vi vinne mot et slikt folk hvis vi skulle forsøkt å være sivilisert i krigstid? NATO i år 2000 kunne vinne, det gjør ikke NATO i dag.

Det har kommet fram at det ukrainske behovet for ammunisjon er på 250,000 granater per mnd som minimum, det er grunn til å anta at mellom 35,000 og 100,000 granater (ikke bare 155mm) kommer til det ukrainske militæret per mnd allerede nå. Vesten har vært ufattelig sløv og sterkt preget av urealistiske fredstidsperspektiv slik at det var først ved månedsskiftet november-desember alvoret begynte å synke inn, selv om det var først i mai man innså at dette satt Ukraina i sterk fare og kan oppfattes som en kraftig ydmykelse for dem. I dag er det nå planer om 2,5 mill. nye granater per år allerede i 2024, dette er en stigning på 250 % fra nåtidens produksjonstakt. Allerede i 2025 vil USA alene ha 1 mill. 155mm granater i produksjon, utvilsomt fordi Pentagon trenger å satse på artilleri på nytt. Det er 20,000 granater per måned i USA, det skal opp til 90,000 om to år. Rheinmetall hadde sagt de kan produsere 450,000 granater allerede i 2023, men egentlig skyldes dette oppkjøpet og gjenåpningen av Expal ammunisjonsfabrikken som ikke har sett nedskjæring, i virkeligheten er det "bare" 100,000 155mm granater per år da stridsvognammunisjon var sterkt prioritert. Ved et slumpetreff åpner Rheinmetall en ny fabrikk i Australia pga. det domestiske behovet, 100,000 granater per år. Tsjekkia har intakte produksjonsfasiliteter med 100,000 per år, dette er under kraftig økning opp til 150,000 per år. SAAB mener bestemt de kan produsere 400,000 granater i 2025. BAe i Storbritannia har 30-40,000 granater per år, dette skal økes til 300,000 granater i senere tid. Polen produsere opptil 50,000 granater per år, dette vil økes til 200,000 senest høsten 2024. NAMMO er i sisteplassen, dessverre. Bare 10,000 til 20,000 155mm per år, og kan ikke forøke til 200,000 før 2028! Ved dette tidspunktet vil en slik produksjon bli et tapsprosjekt ettersom alle kunder inkludert Ukraina vil ha dekket sine behovene. Krigen i Ukraina hadde sjokkerte militære, våpeneksperter, politikerne - så meget, at de realisert at alt de hadde tatt for gitt, var katastrofalt galt. Det kom fram i en artikkel at NATOs standardkalibreringsregelen var ikke overholdt av flere NATO-medlemmer ettersom en 155mm granat skal benyttes av alle NATO-hærer. Dessuten er det funnet ut at store deler av ammunisjonen som var holdt meget lav i mengder i mange år, er ved å foreldres og må skiftes ut, så man må uansett sende bestilling på hundretusener av granater allerede NÅ. Støpning av granat og fremstilling av eksplosiver er ikke problematisk, det som er årsaken bak alle problemene er den politiske inkompetanse og en ekstrem tro på flyet som krigervinner. Det har blitt avslørt i en rapport fra kongressen at USA vil ikke ha nok presisammunisjon for egne flyvåpen mot Russland og Kina i en konvensjonell krig, da man hadde meget seriøst undervurdert et regulært militærapparats uteholdningsevne og luftvernets kapasitet. Artilleriet var helt ignorert siden Kosovokrigen i 1999. Det vil ikke være overraskende om det bare er et par titusener 105mm, 120mm og 155mm granater i Norge. Vi hadde langt mye mer ammunisjon per år i 1912-1939, og enda mer under den kalde krigen. Det er først nå det var realisert at hvis Russland hadde invadert Baltikum og Polen, ville det sannsynlig ha endt med et totalt nederlag for NATO, selv jeg er helt tatt av dette. Putin angrep den sterkeste militærmakten i hele Europa utenom hans egne land, Russland - og mange i NATO som trodde Ukraina vil falle svært raskt, tok feil - fordi de trodde de var uovervinnelig og usårbare. I virkeligheten; NATO er mye svakere enn Ukraina. Det er 9. april-stemning for hele NATO!

Dette nattopptaket er 1 av 1 million sjanser. Kanontårnet traff nesten bombedronen! Ved å se selve tårnet kan man se hvor seriøst forfeilet det er, bare en ring av panserstål - alle takpanelene er blåst vekk. Det er akkurat dette som er hovedårsaken bak totalødeleggelse, det finnes i praksis intet effektiv forsvar fra oven for ammunisjonskarusellen fordi disse takpanelene er bare av tynn stål, og den bakre delen av panserstålringen er i tillegg svak mot penetrering. I det glovarme været - russerne tror ikke på aircondition i militærkjøretøyer - vil lukene selvsagt være åpent hele tiden. For de som lurer på hvorfor, trenger bare å informeres at dette skyldes en innbygd feil. Eller mer presist mange feil. Den første feilen var å videreutvikle fra mellomvektsstridsvognen T-34 med faste dimensjoner og operasjonskrav, dette fulgt til sinnrik ingeniørinnsats som gav oss T-54/55 og T-62, men på seriøs bekostning av ergonomiske forhold for besetningen. Den andre feilen var å kansellere tungvektsstridsvognen i 1960 fordi IS-stridsvognene var blitt for tung for datidens motorteknologi, og da disse måtte erstattes, valgt de å kopiere NATOs nye hovedstridsvognkonseptet som tyskerne var først ut med Panther allerede i 1943. Det som kalles "osnovnoi" hadde sitt startpunkt i denne kanselleringen - og missiltrusselen fulgt da til et generelt ønske om å forminske både vekt og størrelse, dermed blir sporet etter T-54/55 og T-62 tatt opp. Den tredje feilen var å forminske det interne rommet til et absolutt minimum, da man måtte ha ekstra pansring og større plass reservert for kanonskytset. Autoladering var i skuddet i begynnelsen på 1960-tallet, AMX-13 fra Frankrike var først ut, men det var bare Sovjet som valgt å fortsette videre fra eksperimentfasen fordi ammunisjonen måtte håndteres automatisk pga. tranghet og mangel på en tredje mann - det var ikke plass for mer enn to i tårnet. Den fjerde feilen var å begynne med 100mm skyts i T-64 prosjektet, stridsvognutviklerne hadde korrekt beregnet at det ikke var mulig å ha større skyts hvis det skal være et tremannstårn, men da nyheten om 105mm skyts og M-60A1 dukket opp, var det besluttet fra oven å sette inn en 115mm kanon. Dermed måtte tredjemannen bort til fordel for autolading. Det opprinnelige kanontårnet var optimalisert eller mer korrekt strengt skreddsyrt for 115mm kanonskytset, men en mann, Leonid Kartsev, dømte hele prosjektet. Han gjort det klart at 125mm skyts må settes inn. Da var kanontårnet også blitt for trangt for kanonskytset. Bakstykket på disse kanonene er større enn det vestlige motstykket. Den femte feilen var å ikke sette inn et nytt kanontårn, men gjenbruke det eldre som bokstavelig talt fikk taket revet av og bakre del av panserringet fortynnet. Som et barbette-kanontårn på krigsskipene fra 1870-1890 da man hadde kanontårn uten tak. Det er hvordan en Javelin kan blåse opp hele stridsvognen i småbiter. Den sjette feilen var å tilrettelegge størst mulig mobilitet eller mer korrekt hurtighet i kjøring, det var viktigere å kjøre rett fram opptil 65 km/t eller høyere enn å manøvrere eller bevege seg, og da måtte vekten reduseres til et minimum, så panserbeskyttelsen reduseres til et minimum - stort sett bare i fronten, og man hadde vært mer opptatt av missiltrusselen og eldre HEAT prosjektiler, og dermed trodd på sekundære panserkledning som skjørtpansring. Hele bredsiden er sterkt sårbart, og satsingen på hurtigkjøring betyr at den frontale delen bli for synlig for en fiendeskytter, som ikke trenger annet enn å sikte i en liten vinkel for å unngå frontpansret. Alle disse feilene gjør hele T-serien - T-62, T-72, T-80 og T-90 til en katastrofe. Allerede i 1991 under Gulfkrigen var dette sett, deretter gjentatte bevist i tidlige Jugoslavia og Tsjetsjenia - og i Syria gikk hundrevis av slike stridsvogner opp i røyk ofte etter et eneste treff. En håndgranat nedover kanonmunningen kunne være nok. Og nå dette i Ukraina. Medregnet ukrainske tap kunne mer enn 3,000 stridsvogner ha gått tapt. Selv ikke Sherman-stridsvognen var så desimert i sammenligning. Man må anta at hele 5,000, kanskje opptil 6,000 stridsvogner har blitt ødelagt og sterkt skadet siden 1982, da en Merkava sprengt opp den første T-72 i Bekaadalen. Alle disse som har T-serien i egne arsenal, sitter nå med skjegget i postkassa. Ukraina kommer til å kvitte seg med alle sine stridsvognene i senere tid. Da er det ikke rart at Rheinmetall som skal starte fabrikk i Ukraina, syner en fremtidig formue for sine Panther stridsvognene som kan erstatte alle eldre sovjetiskutviklede stridsvognene fra året 2024 for mange år framover. De er dødsfeller, alle som en.

Bruk av klasevåpen nærmere seg med stormskritt. Samtidig som de russiske offiserene er i ferd med å utmatte sine styrkene som er kraftig prøvd, mens stadige mer og mer materiell og flere og flere menn sendes i all hast til Ukraina. I Søndre Donbass-fronten er det tegn på at fronttroppene er blitt så desillusjonert, at flere overgi seg eller nekte å slåss, i Donetskfronten har de nytteløse frontangrepene fulgt til elendig moral og i Popasnafronten meldes det om mulige mytteristemning. De russiske soldatene følger med det som skje på nettet, og er klart over at DPICM er på vei. De trenger reservestyrker for å rotere sine enhetene raskere og mer våpen som ammunisjon, men dette har blitt fornektet dem. Fordi alt dette konsentreres i Nordøstfronten der man nærmere seg Torske og er ved å ta Bilohorivka i et sinnssykt forsøk på å ta Lyman. De tsjetsjenske styrkene hadde mislykket i Donetskfronten, nå har de mislykket ved Bakhmut og dette betyr at russerne flest begynner å se på dem med voksende forakt. Rottekampen nærmere seg sluttfasen. Russiske soldater sloss ikke som rotter i fortiden som Putin ville. Det er ikke i deres natur tross disses egenskaper som dødslengsel, ekstreme traumer og dyptliggende redsel. Jeg hørte på radio i går, og den svensk/tyrkiske industrielle og kommersielle samarbeidet har faktisk øket ganske markant de ti siste årene, og flere hundre svenske bedrifter er i dag representert i Tyrkia. For de som ikke vet det, så har Tyrkia en ganske avansert industri med store muligheter for svensk industri til å sette ut produksjonen til et lavkostland, i stedet for eksempelvis til Kina. Det er mer enn nok for å stenge ut Tyrkia. Fordi en slik utkontraktering betyr færre arbeidsplasser, nedleggelse av industri, mindre statlige inntekter, større fattigdom, større sosialøkonomisk ulikhet med uroligheter til følge - dette vil ikke nasjonalistene vite av. Disse bedriftseiere eier ikke patriotfølelse mot sitt folk og sitt land. En gang bygger vi ferger her i Norge, alt dette skjer nå i Tyrkia, skipsverft etter skipsverft legges ned eller tvinges til kutt, og nå er delvareproduksjonen i ferd med å flagges ut av Norge, slik at fremtidens ferge/skip vil bli 100 % ikke-norsk mot år 2030. Tyrkia er mini-Kina 2.0 i praksis, Kina stjålet millioner av arbeidsplasser og hundretusener av industrienheter fra USA i 2000-2020. En viktig årsak bak svekkelsen av den norske kronen er mangel på lønnsom produktivitet utenom olje/gass.

Nasjonalistene og høyrekonservative har sterk medvind i Europa, så det er åpenbart at det vil ikke bare være Hellas som kommer til å legge ned veto mot Tyrkia som er milevis etter milevis fra å aksepteres inn i EU ettersom Erdogan har gjort seg meget usmakelig med hans skammelige oppførsel som gjør at alle er mektig frustrert - det var i det siste øyeblikket før en ydmykelse manifestert seg for Biden og hans allierte da Erdogan kapitulert i tampen av toppmøtet. Dette kunne ikke glemmes uansett hvor mye tyrkerne skulle ønske seg. Han mener å ha oppnådd mye, men han har egentlig tapt mye også, ikke minst når det roer seg ned etter sommeren 2023. EU og Tyrkia har for mange konfliktsaker seg mellom til man kan glatte over dem, og mange i EU/EØS vil ikke la Tyrkia få for mye av det indre markedet. Tyrkia er så billig med slavelønn, at de kan slå ut hele EU i produksjonsutgiftene. Innvandringsskepsisen er blitt stuerent i store deler av EU/EØS hvor det merkes at det er mye frustrasjon som glir over i politiske konsekvenser som tidlig nevnt - og de vil ikke åpne grensene mot Tyrkia. Flyktningkrisen i 2015 har ikke blitt glemt, og opprørsliknende opptøyer i Frankrike bare gjør det verre. Ettersom det er resesjonstilstander i EU/EØS, vil innvandrere lettere kommer i konflikt med innfødte enn tidlig. I slutten vil Tyrkia bli venneløst. Erdogan kommer helt sikkert til å skape nye problemer med tanke på hans støtte til aserbajdsjanerne som har seriøse folkemordplaner mot det armenske folket i Kaukasus. Og han vil deportere krigsflyktninger tilbake til Syria før misnøyen med disse leder til tillitstap og eventuell opprør. Han er uten av stand til å leve opp til standardene lagt fram av EU. Dette vet alle.

På russisk hold kom det erklæringer om at Tokmak var rammet med klasegranater. Det kan være HIMARS med M30 rakettammunisjon mot sensitive mål som viktige EW-stasjoner eller strategiske SAM som S-400, da disse vil ha den nødvendige avstanden. Det meldes at nedslagene var i nordvestre Tokmak omegn - der hvor en stor nedlagt flybase som er omgjort til en militærbase, ligger, som også rommet fasiliteter for helikoptre som har fast base ved Melitopol. En PzH2000 kan sende en DPICM som ikke er forskjellig fra en ordinær granat med BB (Base bleed), opptil 47 kilometer vekk - det er 37 km til Mala Tokmachka. De siste ukrainske vinningene har presset russerne helt tilbake til Robotyne og en strekning fra Kopani til Verbove, skapt en bred frembøying 10 km i dybde fra Mala Tokmachka, og dermed presset russisk artilleri opptil 10 km lengre vekk. Man kunne se at de tyngre SP er sett sør for Solodka Balka. Dette redusere den russiske kontraskytningstrusselen mot viktige SP som 203mm 2S7 Pion og 155mm PzH2000 som kan ligge nord for Mala Tokmachka og hamre russiske stillinger - og baser. PZH2000 kan bli en "base killer" med DPICM ammunisjon ettersom den kan avfyre en salve og så retireres med stor sikkerhet på egne effekt på det tiltenkte målet, og det trenges ikke spotterdroner hvis man kan plotte inn data på større og stasjonære mål som EW, SAM og barakker. Ut fra hva som er kommet fram, er det mulig at det ikke er HIMARS eller Vilhka-M som var benyttet mot Tokmak, men PzH2000, en melding vil at det var mange flere nedslag enn åtte tidlig om dagen. Røykdanningen etter et nedslag minner om en artillerigranat fremfor en GMLRS fra en HIMARS.

Det siste kombinasjonsopptaket avslørt hvor viktig klasevåpen vil bli. Med ordinære 155mm granater får man ikke direkte treff og usikre skadeberegning selv om det er mulig at "coup de grace" oppfølgningsskudd hendt uten at spotterdroner fikk det med seg, for de er opptil 25-30 km vekk fra frontlinjen. Disse upansrede målene er garantert skadet av fragmentene fra nedslagene. I norske medier var det mye snakk om hvor farlig klasevåpen er, blant annet at ukrainske soldater selv vil bli rammet når disse innta de bombarderte områdene. Likevel er dette nødvendig, og det er fra før massevis av miner som plantes av russerne i forlatte skyttergraver. Det finnes effektive mineryddingsutstyr for å få bort klaseladningene. Dette hendt trolig med ultrafiolett nedsporing slik at Shahed-dronen kan lokaliseres og angripes av skytteren med hans MANPADS. Dette kan ha fulgt til minst tre nedskytninger av Lancet droner i sør. Der ser det ut at de har sluttet med å sende ut spotterdroner for å spore ned mål, og istedenfor bare sendt ut spotterdroner i patruljering mens det sendes ut Lancet på måpå, disse sirkler rundt inntil operatøren fant et mål og sender den nærmeste dronen dit. Det kan være hvordan en stridsvogn var angrepet uten resultater to ganger i meget liten tid. Dette er ressursfortærende fordi disse som sendes, kan ikke vende tilbake om de ikke finner mål. Det var mye snakk om Taurus kryssermissilet i Tyskland. Det er 600 stykker som var levert i 2005-2010, men det har siden vist seg at da flyvåpenet var regelrett nedleggelsestruet i Merkel-årene fram til 2021, var nærmest alt av utstyr og våpen utsatt for vanskjøtsel, i mange tilfeller fikk disse minimal eller ingen oppfølgning for å garantere disses operative evne. Ingen vet hvor mange er operativ, men det er klart at majoriteten må oppgraderes for å ha tilfredsstilte teknisk tilstand - og dermed kan ikke tyskerne gi fra seg disse kryssermissilene.

Hele saken omkring Orknøyene skyldes noe som norske medier ikke har fått med seg; en pågående ferjekrise. Det statlige fergeselskapet CalMac er på randen av kollaps med for mange utdaterte og eldre ferger, dårlig økonomi og en regjering som roter det til. I flere år i forveien hadde skottene prøvd å gjenreise skipsverftvirksomheten ved å subsidiere fergebygging, og deretter kjøpt brukte ferger fra andre land som Norge som midtetidig løsning, men ekspertisen for fergebygging fantes ikke, og planlagte ferger forsinkes som et resultat. Det var ikke midler for å kjøpe nye ferger eller få inn teknisk ekspertise for å reformere fergevirksomheten. Alt foreldres og forsinkes. Scotland's islanders don't think ferry system is set up to benefit them, report finds | STV News Det er ikke bare orknøyboerne som har lidd på grunn av den forfeilede fergepolitikken i Skottland, mange øyer langs kysten har likedan blitt rammet. Den skotske regjeringen gjort sitt best for å provosere øyfolkene som har opplevd massevis av problemer i lang tid, og dette forverret seg i denne sommeren. CalMac har aldri hatt et godt forhold med sine kundene i mange år, og upopulariteten bare vokser for hver år, ettersom det ikke fantes en vilje for fornyelse - på flere steder er de mange tiår bak resten av Europa.

Flere rakettramper for Patriot leveres, så Kyiv vil dekkes mer effektiv enn tidlig selv hvis det så langt er bare to Patriot radarsystemer som er levert til Ukraina. Det er svært tidskrevende å utvikle nye radarsystemer, det er mye raskere og lettere å produsere "kroppen" i kontrast til "hjernen". I det minst kan andre systemer som NASAMS og S-300 overføres ut fra Kyiv-regionen. Man antar at 100 Storm Shadow hadde blitt levert, av dette er halvparten oppbrukt, og Frankrike levert nå 50 nye SCALP-EG som erstatning. Disse fortsetter med å produsere resultater, et nattlig angrep i Berdjansk ødela ett feriehotell som var tilfluktsted for høytstående offiserer, der skal en generalløytnant ha blitt drept. Idioti. Når det finnes kryssermissiler, skulle man ikke ha residenssteder i altfor sårbare og iøynefallende bygninger! Områdebombardement i Tokmak og Berdjansk med 8 og 6 eksplosjoner. Dette kom overveldende på russerne. NATO har blitt enig om hvordan Ukraina skal inn, men de nektet å gi garantier utover en bestemt plan, som Zelenskyj skal ha blitt meget hissig over, han kom til NATO-toppmøtet i et håp om å få mer håndfaste garantier, men må dra hjem med en plan i hånda for en fremtid etter krigen. Det viktigste er at NATO har forpliktet seg for å få inn Ukraina, døren har blitt åpnet - men på dørstokken vil en vakt står der. Denne vakten vil bli stående der fram til krigen er over. Zelenskyj kunne ikke få mer. Stridighetene fortsetter med full styrke. Veldig tøft for de ukrainske soldatene som måtte sliter meget sterkt med å røyke ut reddharene som bli bare sittende hele tiden i disses stillingene, når disse dør blir de bare erstattet med enda flere reddharer som ikke våge å flykte av frykt for blokkeringsenhetene som vil myrde dem. Klasevåpen vil være til stor hjelp, men trolig vil ukrainerne vente til NATO-toppmøtet er over. Giving Ukraine Cluster Munitions is Necessary, Legal and Morally Justified | Royal United Services Institute (rusi.org) Det meldes at det er 5 mill. klasegranater i USA. Kan det være mulig å skifte ut DPICM-innholdet med andre innhold som WP og HE-Frag? Dette er massevis av granater som allerede er ferdig støpt og mulig å bruke. De kan ombygges for bruk som treningsgranater med betonginnhold. For å drepe en infanterist måtte 13 til 14 155mm granater brukes, men med DPICM trenges det bare 1 til 2. Ifølge RUSI kan 25 % av alle avfyrte prosjektiler med sovjetisk opprinnelse ende opp som blindgjengere - og det kan være så mye som tolv til tjue millioner granater fra 76,2mm til 203mm som hittil er oppbrukt! Og det er trolig like mange miner som har blitt plantet i Ukraina, så mange at dette er svimlende - og mye av dette vil ikke bli uskadeliggjort før krigens slutt. Russerne har utviklet en meget komplisert doktrine i bruk av miner som er skremmende lesning, som gjør at minerydding kommer til å ta meget lang tid. Russernes tro på ekstrem destruktiv og total krig pga. disses interne redsel gjør saken omkring klaseammunisjon for Ukraina til en ikke-sak. DPICM vil ikke forverre situasjonen mer enn den er allerede forverret.