JK22

Jeg liker ikke det. Det minner for ubehagelig om en kunstgjødselbrann akkurat som i Beirut. Har konsernet som eide lagerbygningen lagret kunstgjødsel der? I det minst ser det ut at hallet kommer ikke til å eksplodere. Uansett er det klart at noe meget brannfarlig var lagret der, og da er myndighetene nødt til å finne hva det var som var der.

http://www.hisutton.com/Russian-Navy-Defenses-Sevastopol-Novorossiysk.html Mer om fredhertugene i aksjon. Litt mer "roligere" enn ventet, nedgangen i tall over russiske falne i offisiell ukrainsk erklæring muligens skyldes etterslep pga. strømbrudd fordi det er massevis av visuell dokumentering på drepte russiske soldater fra Pavlivka og Bakhmut, et enslig opptak vist over et dusin synlig drepte langs en landeveg. Ellers er artilleri i full gang mot hverandre. Artilleriduell er i gang over Dnipro, og på østbredden er plyndringen blitt så omfattende, at militærledelsen begynner å reagere. I fakta, det har vist seg at den ukontrollerte plyndringen som hadde vært tolerert i lang tid, har svekket soldatenes disiplin og motiv når disse blir mer opptatt med å berge seg hjemover med plyndringsgods fremfor å slåss. Dette er et gammelt problem med at en plyndrende soldat er en dårlig soldat om han blir mer opptatt av vinningsformål enn plikt for å slåss og dø i stridens hete. Internasjonalt sett gjør dette bare verre, forakten vokser mer og mer rettet mot russerne. I Moskva brøt en voldsom brann ut med meget brennbar materiell i et lagerområde i en jernbanestasjonsfasilitet som har tilkobling til flere jernbanetraseer ut av byen, og er et knutepunkt for russiske soldater og stridsmateriell i Russland. Det er registrert eksplosjonslyd i nærheten av sentralstasjonen i Moskva, formodentlig der brannen brøt ut. Lagerbygningen som for øvrig så ut til å være et eldre jernbanehall, var eide av en blomsterforretning ifølge myndighetene. Hva var det som brant så meget? Brannen spredt seg så raskt at hele området er i akutt brannfare.

Å, DET tror jeg kommer til å skje. Det er helt sikkert ukrainske cybersabotører som venter på klarsignal og flere tusen SGB-agenter i Russland som kan angripe kraftstasjoner og kraftnettverk. Det er helt sikkert av mye av kraftnettet i Russland er ubevoktet.

Om natten til 18. november var en eksplosjon registrert i havneområdet i Novorossiysk i Sør-Russland registrert, med etterfølgende skader på et oljeterminal hvor olje overføres fra land til tankskip. Det viser seg å være en ukrainsk eksplosivbåt som hadde kommet dit uten å bli oppdaget av russerne. https://www.navalnews.com/naval-news/2022/11/ukraine-maritime-drone-strikes-again-reports-indicate-attack-on-novorossiysk/ Disse dronebåtene har fått et navn, "fredhertugene" eller "Fredhertug". Det er helt sikkert at det nå går dronebåter ute til sjøs på patrulje i håp om å finne de russiske ubåtene. Det er etterspørsel etter videoopptaket om viser massakren i Makviika, denne kontoen viser hele opptaket fra begynnelsen til slutten, og var tatt av en ukrainsk soldat som skal være den drepte da russeren dukket fram og begynte å skyte. I slutten er det nærbilder av ansiktet på den som skal være angivende den drepte russeren. Han hadde russisk uniform på seg. https://twitter.com/markito0171/status/1593515224790974465 Opptaket spredt seg verden rundt, og dette har fått forferdelige resultater på slagmarken, ukrainske soldater som er stadig tilkoblet nettet, har lært om episoden og dermed blitt overbevist om at det er for farlig å ta fanger. Dermed tar de nå bilder av drepte som trofeer, og nektet å ta fanger slik at russerne ble slaktet når de vil overgi seg. På russisk hold innså man at enkeltmenn i deres midte ikke er å stole på, og at de kan ikke overgi seg i håp om å bli spart fordi ukrainerne vil ikke vil ta sjansen. På nevnte droneopptak fra den motsatte siden av gården kunne et par russiske soldater sees, en av dem så ut til å være en sersjant, som hadde blitt skutt på kloss hold med en kule i pannen. Trolig var de ført ut av de rasende ukrainerne som hadde mistet en av sine og brutalt forhørt før de ble skutt som represalier. Sersjanten hadde mistet kontrollen da han ville berge seg og mennene han var ansvarlig for, da en enslig mann gikk amok. For dette måtte han bøte med livet. Titusener etter titusener av russiske soldater sendes nå rett til fronten mellom Pavlivka i sør og Soledar i nord. I mange år hadde russerne feiret minnet om den store fedrelandskrigen - nå gjenskape de denne krigen! Galskap.

Ideen om å erstatte Buk-missilene med Sea Sparrow-missilene er veldig interessant. Vi har nå et kronisk behov for mobile taktiske SAM i hele NATO, så en slik integrering av dette SAM-systemet inn i et mobilt apparat er ikke bare fascinerende, det kan også være meget viktig. Men uansett er det nå av størst viktighet at Ukraina får nye flyer og nye SAM systemer snarest mulig. Obama-forbudet mot vestlig eksport av våpen til Ukraina har vist seg å være en generaltabbe i samme dimensjoner som Irak-invasjonen. Ukrainerne vil ha Gripen fly, men profittdrevne politikerne i Stockholm hadde dels lagt ned flyvåpenet og dels ødelagt SAABs produksjonskapasitet - og F-16 fly ikke kunne benyttes uten å asfaltere alle rullebanene i hele landet. Egentlig er det vår feil at Ukraina sliter sterkt.

https://twitter.com/AndrewPerpetua/status/1592921568484917248 Det er veldig sjeldent et stridsvognangrep var dokumentert fra innsiden og utsiden, ennå har dette hendt. Russerne angrep ukrainske posisjoner på Pervomaiske i Donetskfronten for å slite ned forsvaret. Dette beskrives av Perpetua i denne https://twitter.com/AndrewPerpetua/status/1590930762467282944 tråden om hendelsene den 11. november, da var minst ti stridsvogner tatt i bruk. På opptaket er det mulig at minst en stridsvogn hadde eksplodert, da valgt russerne å retirere- de var godt trent, godt koordinert og brukt riktig taktikk for å undertrykke fiendtlig motstand. Dette viser at stridsvognen har en plass i moderne krigføring, men det er to anmerkinger her; for det første impulsiv skytning, for mange granater sløses bort - og minimal sekundær støtte fra infanteri og andre panserkjøretøyer. Dette er Syria-taktikk i praksis. Så om vestligbygde stridsvogner dukker opp, vil disse russiske stridsvognbesetningene være sjanseløst.

https://twitter.com/piotr_butowski/status/1593689023020769282 En ekte ekspert ser nærmere på saken med X-55 kryssermissilet uten eksplosivstridshode. Det var to kryssermissiler som samtidig var skutt ned (formodentlig med NASAMS, øyevitner og opptak vist at to eksempler var skutt ned i det samme området i løpet av sekunder) - det ene var en Kh-101 som er så ny, at den var bygd så sent som i sommeren - og det andre var en Kh-55 av eldre dato. Dette er interessant, det kan forklarer hvorfor angrepene hadde vært suksessrikt fra et russisk perspektiv, de sendt ut separate kryssermissiler i par mot det samme målområdet, et narremål, kom i forveien og lokke til seg ukrainsk oppmerksomhet ved å være større og støyende, for at etterfølgeren skal bryte gjennom og når målet. Dette vil fungere mot eldre sovjetiskdesignerte SAM, ettersom når S-300 sendes ut, er det alltid et par om det samme målet, og andre som Buk og Tor-M kan bare ha et missil om gang. Ikke mot IRIS-T - og spesielt ikke NASAMS (og HAWK), fordi vi i Vesten tror på "one hit, one kill" mot separate mål. Det er mulig at russerne simpelt gikk til lagrene med utrangerte atomvåpenbestykkede kryssermissilene inkludert disse som var levert fra Ukraina i 1994, og plukket ut disse i god teknisk tilstand og deretter montert dem på flyene. Og det nyere kryssermissilet av type Kh-101 monteres på et annet fly. Denne saken avslører at russerne har nå veldige kritisk mangel på ammunisjon, og at de prøver å finne snarveier for å oppnå resultater med skrinne ressurser. https://twitter.com/piotr_butowski/status/1592865947580522497 Litt mer om Kh-101, de bruker nye varianter med ECCM kapasitet, - 504AP. Som vi har sett, det virker ikke mot NASAMS fordi den ikke avfyres langt fra søkeradarinstallasjonen. https://twitter.com/piotr_butowski/status/1580518449373016064 Denne Kh-101 var bygd i 2019, avfyrt i oktober - nå har vi en Kh-101 fra sommeren 2022, formodentlig en Kh-101 504AP, avfyrt i november. Kh-55 ser ut til å ha blitt forkastet som angrepsvåpen fordi den var dårlig, og Kh-101 var dermed foretrukket i et håp om at vestlige SAM kan bekjempes. Det virker ikke mot NASAMS.

Mye snakk om Makviika-massakren (forårsaket av russeren fremfor ukrainerne, nærbilder av hans ansikt har blitt vist - han så ut til å være en mobilisert med dårlig helse, muligens nylig integrert i troppen, minst et par av de liggende som var drept, hadde liknende tegn på seg) for tiden. Og det er bekreftet at den ukrainske soldaten som tok opptak, og vist hans ansikt i det, hadde blitt drept - man kunne ikke høre mye, men det var åpenbart at han kom med tilrop så snart den væpnede russeren vist seg. https://twitter.com/noclador/status/1593705944365633537 På feltet fortsetter stridighetene, og ukrainerne er blitt satt på defensiven på alle fronter mot mer og mer aggressive angrep etter hvert som forsterkninger fra Khersonfronten som var oppgitt, sluttet seg til de russiske feltstyrkene. Pavlivka er nå definitivt tatt av russerne som nærmere seg den strategiske viktige Vuhledar i sør, og i Nordøstfronten lansert russerne et voldsomt motangrep fra Kuzemivka som ukrainerne ikke klart å innta et par dager i forveien, inn i Novoselivske like over vegen for å bryte gjennom til Stelmakhivka. Selv om ukrainerne har bedre og overlegen artilleri, har det blitt oppdaget til disses forbauselse at russerne bare hente inn mer skyts og erstattet de falne med nye, og selv om erstatningspersonell var dårligere trent, er de blitt mange. I Russland er det tegn på at den løgnaktige Putin vil starte en ny mobilisering. Og fra det samme landet er det kommet pålitelige kilder om at de russiske tapene er mye større enn rapportert, ettersom hundrevis av drepte og skadede returneres hver dag fra Ukraina. Jeg tror vi nærmere oss 200,000-tallet. Oryx har visuelt dokumentert 1499 stridsvogner, 3,394 panserkjøretøyer og 580 artilleristykker. Ved å følge regelen med at dette er 75 % av mulig tap, er vi opp i cirka 1,900 stridsvogner, 4,250 panserkjøretøyer og 725 artilleristykker. i Kherson er det sett at bare "nyere" vrak var funnet, mange hadde blitt berget i september-oktober. Men de kunne ikke ta minst 5 2S7 Pion monstre som var for stor og for tung. Ett eksempel, en modifisert 2S7M, er tatt intakt. Ukrainerne tror de kan framprovosere et sammenbrudd. Og det virker som at de ser på russernes aggressivitet som desperate handlinger.

Den russiske krigshistorien har gjentatte ganger avslørt at russisk logistikk når det gjelder våpenbruk var ofte dårlig og preget av liten langsiktighet, slik at en russisk hær risikere å få for lite ammunisjon for videre strid. Dette kan muligens skyldes manglende anlegg for effektiv forbruksproduktivitet der man ikke skulle forbruke over evne og ha produktiv resultat. Historien om russiske soldater som delt samme gevær og om menn som tok våpnene etter de falne under et angrep kom fra 1.vk, som var akkurat som i dagens krig, en krig som russerne trodde de var forberedt på, uten å være det. Dette gjentok seg under 2.vk spesielt i året 1942 da alt måtte bygges opp på nytt og Lend-Lease hjelp var svært viktig for å kunne slåss. Russerne bruker kryssermissiler fordi de har altfor få fly med strategisk kapasitet - i fakta, mens amerikanerne tror på luftdominans og dyptgående penetrering av et fiendtlig luftrom - var sovjeterne derimot opptatt av taktisk nærstøtte, soneforsvar og nålestikkangrep, slik at kryssermissilene gav russerne en kapasitet som de tidlig ikke har hatt. Det var bedre å miste et billig kryssermissil enn et fly. Men i dag er det innsett at det ukrainske luftforsvaret er for formidable, slik at denne fordelen får minimal effekt - og vestlige SAM med HAWK, NASAMS og IRIS-T er ved å etableres i Ukraina. Det er mulig at mange av kryssermissilene som kan ha ikke-eksplosiv stridshode for herdede mål, var opprinnelige atomvåpenbestykkede leveringsmidler som var hentet ut og modifisert ved få sine stridshodene skiftet ut. Dette høyaktualisere russernes behov for raske seire i en vinter som er ved å starte ganske dårlig for dem. Ute på feltet ruller det fram og tilbake, Pavlivka er snart overkjørt av russerne som prøver å presse seg videre, mens ukrainerne nærmere seg Svatove skritt for skritt. Snøen har kommet, og det er ikke mange dager før telen har bitt seg fast i jorda så tyngre kjøretøyer kan benyttes. Det meldes at PzH2000 som er på feltet, stadig har trøbbel med komponenter som måtte skiftes ut. Dette skyldes den tyske forvaltningstjenestens uvane med å overlate alt til militærindustrien slik at det blir for liten med erstatningsmateriell som måtte skaffes til en høy pris over tid. På mange steder ser det ut at PzH2000 sviktet når det gjaldt mest, til tross for at disse er de beste på feltet. "Ikke gjør det du ikke vil andre kan gjøre mot deg" Ukrainske selvmordsdroner sendes nå mot oljedepoter, kraftstasjoner og kritisk sivilinfrastruktur i Krim-halvøya, Belgorod oblast og endog helt fram til Novorossijsk i Sør-Russland. S-300 og S-400 våpen hentes ut fra Belarus muligens fordi russerne innser at det vil komme mange selvmordsdroner fra Ukraina inn i egne land.

Ukrainerne hevder det var gjennomført simulerte angrep med atomvåpenbestykkede kryssermissiler i Kyiv. Da restene etter en X-55 var undersøkt, oppdaget de til deres overraskelse at eksplosivet i stridshodet var ikke der, og da festingsmekanismene undersøkes, fant de ut at kryssermissilet var lettere modifisert for å frakte atomstridshode. https://twitter.com/NOELreports/status/1593499401716224000 Det var ifølge ukrainerne sikre opplysninger om bare 609 kryssermissiler i det russiske arsenalet for en uke siden, det er helt sikkert nå "bare" 500 kryssermissiler tilbake, ikke medregnet nybygde - og man vet at amerikanerne har stoppet all eksport av delvarer som benyttes for våpenproduksjon i Russland. Det var mange ubekreftede nedskytninger av helikoptre under krigen som aldri var visuelt dokumentert, i Kherson er et Ka-52 vrak funnet og dokumentert. Det er mulig å dele et vestlig SAM-batteri i detasjementer i kontrast til russisk praksis, så både byene og feltstyrkene kan ha sin del, det rapporteres at NASAMS og IRIS-T er sendt til Donbass. Selv om disse er semimobilt, burde man ikke undervurdere sovjetisk treningsdoktrine for deployering av SAM-våpen, i året 1999 var et F-117 skutt ned av et batteri som ingen oppdaget tidsnok, og dette batteriet var SA-3 med faste utskytningsramper som ikke kunne flyttes på kort varsel. Alle opplysninger om Su-34 nedskytninger med NASAMS avvises av OSINT-bataljonen. Stort sett er store trafostasjoner utsatt for russisk angrep, og må erstattes. Tror modulære trafostasjoner kommer til å bli ganske populært i den nære fremtiden ettersom strømdistribusjon gjøres til krigsmål for fremtidige kriger.

Det er dokumenterte liknende episoder fra Tsjetsjeniakrigene og Syria hvor russiske enkeltsoldater framprovosere grufulle konsekvenser med en skremmende tankeløshet, og det er massevis av rykter om at russiske soldater måtte utryddes da disse ikke ville overgi seg eller var uærlig med sine hensiktene som sett i denne episoden i Makviika ved storbyen Donetsk. Her hadde en ukrainsk patrulje avskåret og omringet en russisk patrulje som forskanset seg i en lokalgård, og tvunget dem til å overgi seg - begge kan kommunisere trøbbelfritt så misforståelser kan unngås - og rundt ni soldater hadde lagt ned sine våpnene og kommet ut for å legge seg ned. Så kom den tiende og siste soldaten og skjøt løst på ukraineren som hadde det hele under opptak. Et par med beredte våpen sto i bakgrunnen mens en MG-skytter hadde rettet hans våpen mot de vergeløse russerne som ikke kunne reise seg uten å bli skutt. Så snart russeren skjøt ned ukraineren med mobilkameraet, skjøt de andre ham ned, mens skytteren i impuls kan ha reist seg og skyte løst på de liggende russerne som bli massakrert. Det hele var over på få sekunder, og utvilsomt var ukrainerne så sjokkert, at de tok med seg sin kollega som var blitt hardt skadet, og evakuerte området. En droneoperatør kom senere over åstedet uten å vite hva som hadde hendt i forveien. Dronebilder fra annetsteds i gården viser at minst to-tre andre kan ha blitt anholdt og summarisk henrettet av de rasende ukrainerne, sår etter hodeskudd kunne sees på minst en mann. Dette er en massakre som ingen vil ha, som var utløst av en brushode som forrådte hans kollegene på rundt tolv til fjorten mann, for hender på ukrainske soldater som egentlig ikke vil drepe fanger, bare for å få minst en av dem drept/skadet og som fikk dem til å gå berserk. Det er helt sikkert mange flere episoder hvor ukrainske soldater massakrerte russerne som vil overgi seg, slåss til døden eller forrådt enigheter man hadde med dem. Det har vært sett meget mange ganger at russerne er generelt sett veldig dårlige soldater når det gjelder korpsånd og samhold, en russerkjenner beskrev dem som en katteflokk av meget individuelle individer som har vansker med å danne tette bånd med hverandre. Slike episoder forbitre stemningen og skaper uutslettelige inntrykk som åpner for krigsforbrytersk atferd på feltet, da Irakkrigen startet i 2003 var falske hvitt flagg og fingererte overgivelse sett da britiske soldater avansert fra Kuwait, dette endt med at hundrevis av irakiske soldater ble massakrert da man ikke vil ta fanger som konsekvens.

Vet nå litt mer om båttypene som kan ha vært benyttet; disse er på norrønt karfi (karve) og smáskútur (små skute) - Gokstadskipet er en karve ment for havseilas, men fra sagnene virker det som at disse er mindre i Mjøsa, karfi fimtánsessa som i midten av 1000-tallet var ført opp til Mjøsa fra kystlandet, hadde plass for førti menn, og var "uvanlig stor". Ordet karfi har dukket opp flere ganger i sagnene om innlandsfartøyer, som eikjurkarfi - en slags ferge - eller som lastebåter. Det er mulig at vraket kan være en smáskútur. Vi har meget lite om disse bemerkelsesverdige båtene, bare at disse så ut til å være i den samme tekniske klassen som karvefartøyene med sitt roarrangement, frittstående roere på den ene siden uten faste sitteplasser - reru - mann á bord. Alle farkostene under de norske borgerkrigene for krigsformål i innlandet betegnes som småskuter, det virker som de alltid er større enn æringar, de største robåtene av denne typen betegnes som tolvfæringer med seks par årer. Men også at de er mindre enn skuter, som er av samme størrelsesklasse som karven. Flere sagnopplysninger avslørt at besetningen kunne være på 30 mann på en vanlig småskute. Den norrøne skuten betegnes som en hurtigseiler i sammenligning med karven. Men disse i innlandet var mer beregnet på lokalseilas i elvene og innsjøene - det finnes mange steder som har navn "eid", som betyr et sted der båten trekkes over land mellom vannene, blant annet Eidskog mot Sverige. De var først og fremst praktiske allsides sjøfarkoster som ribbungene og birkebeinene ikke hadde store problemer med å skaffe seg i 1200-tallet. Det finnes ikke kaianlegg den gang, så båtene må trekkes opp på strendene som på mange steder er steinede og meget grunt. For navigering måtte årer benyttes fremfor seil, som bare kunne brukes på åpen sjø som Mjøsa. Senere tids farkostene i Mjøsa etter reformasjonen har trolig sine aner i denne båttypen, men mer tilpasset ferdsel i vann fremfor trekking over land. Jeg tror dette vraket er representativt for den meste vanlige båttypen i innlandet om dette kan dateres til tiden mellom 1300 og 1500, og kan ha interessante konstruksjonsdetaljer som kan minner om karven. Det er mulig å se på vraket allerede nå at den ikke er fra 1800-tallet, da disse var mer robust oppbygd med flere spanter blant annet for større lasteevne. Hvis vraket er en smáskútur - kan det være det første arkeologiske funnet av en relativ ukjent båttype bare dokumentert i sagnene skrevet for ettertiden. Størrelsen ser ut til å passe.

Denne tonen fra dem er på grensen av å være uakseptert, for det høres ut som defaitistiske argumenter, hvor man vil at Russland skal beholde alt den har krav på og at Ukraina skal bli latt i stikken. Ukraina får finansiell støtte, men det er oppstått store problemer mellom ukrainerne og vestlige om hvor mye skal dekkes, og oftest måtte opposisjonell press til for å få dette på glid, blant annet i Norge. Kraftverkene har ikke blitt ødelagt som resultat av russisk angrep; disse som ble ødelagt, hendt under kamphandlingene blant annet i Donbass og Kherson. Du tenker helt sikkert på damanlegget i Kryvj Rih, bare sluseportene var ødelagt. Saken med NASAMS er at det gikk altfor langsomt på amerikansk hold, nå er dette tilsynelatende i orden.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VP6ebp/gammelt-skipsvrak-funnet-i-mjoesa-fantastisk-spennende Det tok sin tid, men det er gjort et funn i Totenvika utenfor Skreia. Sonarbilder avslørt en båt på 10 meter lengde og 2,4 meter bredde, som så ut til å ha elleve spanter, og akterstavnen kan ha et stavnror, som ikke eksistert i Norge før 1300-tallet. Det var snakk om faktiske sjøslag i Mjøsa i middelalderen, men dette var med båter som kunne trekkes over land. Det er mulig at vraket kan representere et liknende fartøy, og dette er ganske dårlig kjent arkeologisk sett. Vi vet nemlig meget lite eller ingenting om disse handels- og transportbåtene som benyttes innenlands, bare at disse var bygd for å kunne trekkes over eid og land mellom vannløp og kunne være gruntgående. Under de norske borgerkrigene var slike båter benyttet på de lange elvene og innsjøene i Romerike, Glomma og Mjøsa. Større skip som samme størrelse som Gokstadskipet - en karve - har vært sett på Mjøsa, men disse så ut til hørte blant sjeldenhetene. Logisk sett ville lettkonstruerte båter med solid innved som tåler trekking på land, være å foretrekke selv om jeg tror de er mellom 10 og 16 meter for å ha en stor besetning og nok lasteplass. De elleve spantene kan tyder på en besetning på opptil tjue mann. Og det er ikke lite, da hærene som benyttet dem i 1200-tallet var sjeldent stor, de fleste besto av flere hundre menn.

Russland kan ikke heller tåle en lang krig. Og du glemt noe vesentlig; vi finansielle den ukrainske staten. Tror du i ram alvor at ukrainerne må betale alt av egne lomma? Vi betale nemlig ikke bare for våpnene, men også for statsvirksomheten og for den økonomiske tilstanden i Ukraina. Lokaløkonomien i Ukraina er i selvbergingsmode, det er sett at de er raskt med å gjenreise bygninger, reparere vegene og erstatte ødelagte bruer. Massevis av donorpenger går til Ukraina. Intet kraftverk er aktuelt ødelagt. Ikke heller gass- og oljerørledningene. Dette er det nasjonale strømdistribusjonsapparatet som ødelegges. Dette er ikke uerstattelig. Russerne går nemlig kirurgisk til verk under sine angrepene fordi de har ikke nok våpen og ikke nok ødeleggelseskapasitet på sine våpnene. USA har alene flere millioner tonn olje, EU/EØS har ikke mindre, og selv om diesel blir dyrere, er det ikke utilgjengelig. I slutten vil Ukraina ha minst tjue til tretti effektive SAM-soner med NASAMS, IRIS-T og HAWK som vil stoppe ethvert angrep, bare ett NASAMS batteri (ut av to så langt levert) var aktiv med 100 % suksess, syv andre er underveis, og enda flere varsles for den nære fremtiden.

Utover vinteren tror jeg vi kommer til å se russerne tar sørvestre og vestre omegn av Donetsk by - de vil avansere minst 50-70 km framover - samtidig som ukrainerne vil ta tvillingbyene og nordvestre Luhansk oblast. Og det er mulig at forberedelsene mot Vest-Ukraina vil fortsette mens russerne vil angripe fra sør for å binde ned de ukrainske styrkene i den vestre delen av Søndre Donbass-fronten og dermed få frie hender for å ta omegnen vest for Donetsk. Men russerne mister nå menn og materiell i uakseptert høy nivå, et sammenbrudd er nærmest garantert til julen. Misnøyen i Russland er voksende. Og det merkes at Surovikin som leder militæroperasjonene i Ukraina, ikke er i stand til å gjøre annet enn å angripe, selv om betydelige store ressurser brukes på forsvarsoppbygging. Han kan ikke vinne uten å miste for mange menn, og han har ikke tillit fra store deler av det russiske militæret som mer og mer er underlagt et ad hoc-system enn tidlig. Som sagt, det russiske militæret ødelegges. Bruk av kryssermissilene mer og mer viser at Surovikin prøver å oppnå raske resultater, fremfor å sløve ned krigen for å bygge opp styrkene for våren. Dette vil ikke ukrainerne gi ham.

Putin tror åpenbart han kan lansere fullskala mobilisering uten å risikere et folkeopprør. Og mye tyder på at dette kan være korrekt, men det er i virkeligheten bare under syv millioner yngre menn mellom tjue og førti år som er tilgjengelig, og en million av dette er for lengst borte. Det er ikke mulig å mobilisere mer uten å utløse samfunnskollaps som da innbar at samfunnet må akseptere et totalitært statsstyre uten lov og dom - en sann krigerstat hvis formålet er krig. Putin tror i sannheten at han kan beseire Ukraina og ta hele landet, men da må det russiske folket gjøre seg til medskyldige i brordrap i bibelsk standard. Det er trolig 3,500 stridsvogner og 6,000 andre panserkjøretøyer tilbake samt mellom 5,000 og 10,000 artillerienheter - men 80 % av dette er utdatert, og selv ikke Nord-Korea kan selge så mye ammunisjon til Russland, som sliter med å ta nok ammunisjon uten å måtte bruke den underveis. Jeg ser ikke noe godt med det, dette kan ødelegge det russiske folket, selv hvis de skulle vinne og ta hele Ukraina, som nå har litt over tretti millioner tilbake i sin befolkning. Og Wagner-fenomenet gjort det klart at dette kan lede til kaos og borgerkrig fordi mistroen mot Kreml kan bli så stor, at mange kommer til å konspirere seg mot makthaverne.

Krigen er nå i den verste fasen - ikke for soldatene, ikke for regjeringene - men for befolkningene i begge land. Russland går nå inn i en økonomisk nedsmelting mens Ukraina er kastet ut i trolig den første pre-elektriske vinteren i historien helt siden begynnelsen på 1960-tallet. Det har blitt en utmattelseskamp der det gjelder å ikke sprekke først. Ukrainerne må deretter forberede seg på bruk av diesel, ved, lokalstrøm og ekstra isolasjon for de neste måneder fram til mars og til dette trenger de flere hundretusen tonn diesel og bensin rett fra EU/EØS. Russerne på sin side opplever nå at de er kastet ut i den meste katastrofale situasjonen på meget mange tiår, selv ikke Bresjnev-æren og de harske 90-årene kan måles mot det som skjer. I de siste krigsårene under 1.vk var soldatene egentlig mer opptatt av hjemfronten enn av deres slagene, da de mente krigens utfall hvilet på folkets vilje og utholdenhetsevne, og det skulle vise seg å være en korrekt observasjon selv om det egentlig var ikke så avgjørende; da året 1918 kom var alle krigførende parter med unntak av Russland som var utslått, og USA som var for langt fra krigen, kastet ut i en destruktiv utmattelsestid med dyrtid, økonomiske trengsler, sosial uro, ekstrem ulikhet i samfunn, utsuging av ressursene inn i krigsinnsats og samfunnsopprettelse på statens bekostning (1919-21 var en tid da ruinens spøkelse stirret rett i hvitøyet på ententemaktene). Et samfunn kan ikke overleve en moderne industriell krig over tid. Så i dag er krigen i utmattelsenes dal bokstavelig talt der utholdenhet er essensielt, og dette merkes også på resten av verden som vil ha en normalisering eller i det minst stans av de destruktive forholdene globalt sett. Og den som står i vegen for alle er Putin, som har vist seg å være pill råttent som statsleder. Selv tsarene av eldre tid ville ikke ha satt pris på Putins atferd, som minner mer om Karl 12.s egne destruktive atferd.

Putin gjør nå alt han kan for å skape et opprør. Det er ikke dette russerne flest har sett for seg for mindre enn to år siden, nå ser de at en galning og hans lydige ekstremistene er i full gang med å ødelegge enhver for dem. På mange måter er det russiske samfunnet tatt tilbake til tilstandene under 2.vk i en absurd situasjon, tyranni er synlig i alle steder og ledd, og stadige flere og flere opplever nå at de lever i det som har blitt et mareritt for dem, mens resten av verden ikke har medlidenhet med dem, som hadde vært for apatisk og for dum til å innse hva som måtte gjøres. Ett er sikkert; russerne flest angrer nå meget sterkt på at de valgt å ha en sterk mann med eneveldig makt fremfor et system som kunne beskytte dem. Mange statsansatte og medlemmer av administrasjonene i Russland må stille seg spørsmålet om de kunne akseptere å være en del av et stadig mer brutalt og umenneskelig undertrykkelsesapparat som tar sikte på å gjøre folk som de selv er en del av, til treller og fortvilte sjeler. Det vil ikke være overraskende om at misnøyen og raseriet er blitt meget knallhardt, samtidig som de ikke kan gi uttrykk for dette av frykt for Putin og hans folk. Dette er galskap, akkurat som i året 1916.

Stridighetene fortsetter med full styrke. I Kherson er det blitt flere og flere funn av intakte kjøretøyer, våpen og spesielt ammunisjon i løpet av tiden. Mye tyder på at fremstøtet på Kinburn-halvøya er slått tilbake eller satt på hold, spesielt etter det var oppdaget at østbredden var rømt, hvilken betyr at det ikke er lenge behov for SOF-operasjoner over floden. Ukrainsk artilleri må krysse floden for å når sine byttene. Det eneste ukrainerne kan gjøre, er å overføre små avdelinger og smugle våpen til partisanene på østbredden. Skal vedder på at ATGM-angrep og minefeller kommer til å bli ganske hyppige. I Søndre Donbass-fronten har russerne atter en gang nådd Pavlivka, og klarte å bite seg fast i sørøstre del. I Donetsk-fronten og Popasna-fronten ser man fortiden gjentar seg; sløv russisk avansement i møte med hissig ukrainsk motstand akkurat som under kampene om Severodonetsk-fremspringet i sommeren, bare denne gangen med menn istedenfor granater. Sløv, men sikker som en isbre - som stadig er i fare om å smelte under varmen. I Nordøstfronten presser ukrainerne nok en gang seg framover, erobringen av Makiivka lot til å være viktigere enn trodde, under et russisk motangrep ble tettstedet omgjort til en festning som holdt tilbake de ukrainske angrepene på begge flanker, og var flere ganger omringet uten å falle. Det var dette som holdte russernes linje til tross for at den var helt pepret med massevis av hull i slutten. mot nord er Kuzemivka blitt omstridt og mot sør har ukrainerne tatt kontrollen over skogområdene mot Kreminna. Veldig skremmende at russiske soldater måtte nedslaktes skritt for skritt. Ikke rart at mange mobiliserte er sagt å nekte å komme ut i feltet, de realiserer at den vil bli den visse døden i møte med overlegen artilleri og nådeløse ukrainerne som har mistet alle hemninger. HIMARS fra Khersonfronten kan ha blitt overført til Nordøstfronten, Svatove og Starobilsk utsettes for et voldsomt bombardement, og det meldes at de nå bruker presisammunisjon mot russisk artilleri i Donbass. BMP-3 vrak blir stadig funnet, det virker stundom at de har lettere for å eksplodere enn alle andre inkludert T-72. Men Lancet selvmordsdroner forbli et stort problem. Et uidentifisert SP kjøretøy var påført skader under et slikt angrep, trolig 2S22 Dohdona 155mm SP fremfor CAESAR 155mm SP. Bestyrelsen over dette er nå stigende. Og det er tegn på at vestligbygde stridsvogner vil komme til Ukraina i fremtiden. Tyskland og andre land levere nå tungtransportvogner kapabelt for frakt av meget tung frakt, en nødvendighet for stridsvogner (og PzH2000 som helt sikkert har hatt store problemer med gjørma). Stridsvognene i Vesten er mye tyngre enn disse sovjetdesignerte, med en vekt på minst 60 tonn - og dermed måtte ha egnede transport som russerne og ukrainerne simpelt ikke har. Jeg sanser et kommende sammenbrudd; vinterkulden har nå kommet.

Det er nøyaktig 70-75 km mellom Przewodów og vestre omegn av Lviv hvor det kan være et S-300PS batteri. 5V55-missilet har en rekkevidde på 75 km. S-300 har forskjellige missilvarianter; disse av den eldre generasjonen av 5V55 type har en rekkevidde fra 47 km til 150 km, den meste vanlige varianten normalt har 75 km rekkevidde. Den yngre generasjonen som ikke er tilgjengelig for Ukraina, 48N6, er større med en rekkevidde på 150 km. S-300V bruker større 9M82/3 missiler med rekkevidde på omtrent 75 km eller 200 km. Russerne bruker 48N6, men har ikke så mange av dem i kontrast til 5V55. Ukraina har S-300PT, S-300PS, S-300PMU og S-300V-1. Ved invasjonen var omlagt 100 batterier klargjort eller satt i beredskap, åtte år siden var det bare 6 aktive batterier. Mesteparten av materiellet er pre-1992. Selv om de er effektiv og dødelig, har det vært sett flere eksempler under den andre Nagorno-Karabakh krigen i 2021 at S-300 kunne komme på avvei utenfor kontroll. Armenia har S-300PS og Aserbajdsjan har S-300PMU2, etter krigen var disse dumpet til fordel for israelske SAM. Sovjetiskdesignerte SAM missiler har en ganske lei uvane med å komme utenfor kontroll til enhver tidspunkt.

Gir mer våpen til Ukraina. Spesielt luftvernvåpen som kan få disse gamle S-300 batteriene bort fra Vest-Ukraina. Eller la Patriot SAM-batteriene ha flyforbudssone opptil 25 km inn i Vest-Ukraina også mot ukrainske SAM-missiler. USA planlegger nå å sende under førti milliarder dollar i våpenhjelp til Ukraina før januar 2023, når den nye kongressen tre sammen. Selv hvis demokratene eller republikanerne få flertallsmajoriteten i representantenes hus, er huset i realiteten sunket i kvikksand ettersom dissidenter i begge partier vil nå ha ufattelig mye makt. Resten av NATO burde gjøre det samme. Ukraina trenger mer våpen, ammunisjon og sambandteknologi.

https://twitter.com/JakeGodin/status/1592590754630991872 OPSINT-brigaden er i full gang med våpenidentifisering. Mye tyder på at det er S-300. Sannsynlig en tragisk hendelse som skyldes bruk av gammelt materiell. Ukrainerne kan ikke lastes fordi de var tvunget til å bruke våpen som kan bli tvilsomt når de har lite annet å gjøre bruk av. Dermed må Ukraina ha mange flere moderne luftvernsystemer. Eller Patriot SAM-besetninger vil få lov til å bevokte Lviv-regionen i ytterst fall.

Følg med på twitter. https://twitter.com/CalibreObscura/status/1592593028220620802

Det er veldig uklart; men våpenrestene så langt vist seg å komme fra et gammelt 5V55 missil satt i produksjon i 1980-årene med en rekkevidde på omtrent 75 kilometer - dette missilet er forskjellig fra 48N6 ved å ha mindre diameter og sjeldent når mer enn 75 km, og var det meste vanlige våpenet for S-300 batteriene i både Russland og Ukraina. Przewodów er ikke langt fra grensen mot Belarus, men ikke langt fra Lviv som var utsatt for et vellykket kryssermissilangrep som var ikke stoppet av det ukrainske forsvaret. Det er en mulighet at det var et ukrainsk S-300P batteri ved Lviv som mistet kontrollen over missilene så snart de var avfyrt, og det er mulig at disse ikke hadde selvdetoneringsevne ved å være av eldre dato, da dette må fjernstyres fra bakkekontrollen. Ukrainerne har ganske mange S-300 missiler, men disse blir stadig færre og færre utover krigen, man kan anta at minst et par tusen SAM missiler har blitt brukt - og at eldre måtte hentes inn. Det vil ikke være første gang et ukrainsk våpen kom utenfor kontroll og kom inn i NATO-territorier.