JK22

Den serbiske hæren - som merkelig nok kalt seg "kov" (KoV = Kopnena vojska Srbije) i har ikke divisjoner, bare brigader - det er i virkeligheten fire brigader og en artilleribrigade med til sammen 13,000 soldater oppstilt i selvstendige bataljoner fordelt i motoriserte (hjul), mekaniske (belt) og assistanse (artilleri, luftvern, ingeniør, logistikk). Den brigaden som er nærmest Nordvest-Kosovo, er 2nd. brigade med en stridsvognbataljon, to mekaniske bataljoner, to infanteribataljoner, to artilleribataljoner og en luftvernbataljon i tillegg til en kommandobataljon og to assistansebataljon. En bataljon er vanligvis på minst 300 soldater. Da mener det at 2nd. brigade har omtrent 3,000 soldater, sannsynlig noe færre. Men; i sosiale medier kom det fram at det ikke er 2nd. brigade som vekket amerikanernes bekymringene, det har kommet ut at 4th. brigade i Vranje-regionen mot grensen til Nord-Makedonia har blitt satt i beredskap , og da kan det også mene 3rd. brigade i Nis nordøst for Kosovo. Da betyr det at tre firedeler av den serbiske hæren kan ha blitt satt i beredskap mot Kosovo med angivelig 9,000 soldater og 300-350 panserkjøretøyer samt 100 til 200 artilleristykker fra mortre til flerrørsbatteri. Dette er nytt; for tidligere var det gjennom 2rd. brigade vendt mot Nordvest-Kosovo serberne hadde manifestert sin misnøye gjennom militære virkemidler fordi den serbiske enklaven er akkurat i nordvest. KFOR-styrkene består av lette pansrede styrker på 4,500 soldater fordelt i tre kommandogrupper, som ikke er i stand til å slåss med regulære militære styrker på egenhånd fordi de er lite annet enn et observasjonskorps med motoriserte enheter uten artilleri eller stridsvogn, og innsatsreserven består av ungarske tropper - som kan bli rammet av ordrenekt fordi Orban kunne nekte å adlyde NATO-ordrer. Da er det ikke rart at en britisk innsatsenhet har nylig blitt overført dit. Det eneste som kan hjelpe KFOR er flystyrker i Italia, og trolig tror serberne at de kan motarbeide dette med nylige leverte HQ-22 (S-300 kloner fra Kina) SAM batterier som kan treffe mål opptil 150 km vekk. Men KSF-styrkene - bedre kjent som FSK (Forca e Sigurisë së Kosovës) - er ikke lenge svak, Erdogan har startet en massiv militærsassistanse med levering av MRAP kjøretøyer, panserbiler, artilleri og droner. 5 TB-2 hadde blitt levert til Kosovo i våren 2023, og det var en TB-2 som avslørte Vucics involvering i angrepet på kosoviske politi da hans allierte Milan Radoičić ble "tatt i fersken" og identifisert. Serberne har ikke mange Pantsir SAM mot disse droneflyene, og har heller intet forsvar mot nyutviklede selvmordsdroner underveis fra Tyrkia. Om Erdogan skulle ønske det, kan han overføre stridsvogner og stormpanservogner til Kosovo, som har 10,000 soldater og 5,000 i reserve. Tyrkia vil definitivt gripe inn sammen med Albania, som kan åpne en luftbro inn til Kosovo for tyrkiske transportfly med mye våpen.

Ikke bare det, armenerne har avslørt at russerne hadde nektet å levere våpen verdt 400 millioner dollar siden 2020, og da disse vil oppheve kontraktene og få pengene returnert, kom det fram at russerne verken vil gi våpen eller penger, og mener "kontraktene er fremdeles i kraft". Siden 2012 hadde armenerne til disses forbauselse opplevd at russerne satt restriksjoner på våpenleveranser og dikterte våpenbestillinger som med de bruktløse Sukhoi jagerbombere som nå sitter forlatt uten våpen og utstyr, og hadde i stigende grad blitt tvunget til å beordre våpen fra andre land som Jordan, som leverte meget mange SAM kjøretøyer til Armenia. Det er ikke bare Armenia som har opplevd problemer der, man har sett at stan-landene i Sentral-Asia har også fått problemer med russiske våpenleveranser endog før februar 2022, og dermed i stigende grad kjøpt fra andre land som Kina og India. Fram til 2012 hadde russerne en grei og gjennomtenkt praksis omkring våpeneksport, men så tvunget Putin gjennom en nasjonalisering av all militærindustri som deretter måtte bruke det samme eksportfirmaet for å selge til andre land - et firma underlagt total statlig kontroll - og plutselig ble det mye større politisk inngrep enn tidlig, som ikke lenge hendt etter lov eller regjeringsinteresser, men på tilfeldige slumpetreff. Putin prosjekterte hans makt gjennom våpeneksport, og det ble verre og verre for hver år som gikk. Det tiltrakk seg allikevel "alliansefrie" makter som Modi i India, som har kuttet ut Russland som hovedleverandør, men fortsetter med symbolske våpenordrer. Tilstandene i den russiske økonomien forverrer seg fordi Putin har sentraliserte alt til hans "venner" blant oligarkene som blir bare rikere og rikere mens folk flest sliter mer enn før, staten overtar mer og mer på de privates bekostning, krigsutgiftene og opprustningskostnadene er så formidable, at dette tærer sterkt annetsteds. Alt dette diktert av en eneste mann som har en hær av nikkedukker som blir hjernevasket, livredd for ham eller opptatt av å smugle godser til seg. "Russkiy Mir" har ikke livets rett fordi Putin, som demonstrert i Afrika og Kaukasus, har en meget seriøs personlig brist i hans karakter; manglende sjelegenskaper for langsiktig konsekvensvurdering av egne handling. Alt gikk meget galt i Kaukasus fordi han ikke maktet å tenke annet enn et skritt forut, og endt opp med å miste Armenia, slik at det kom trusler - som ikke er godt mottatt i Jerevan.

100,000 har sannsynlig nå forlatt Nagorno-Karabakh som er forvandlet til en ørken av boliger, butikker, fabrikker, verksteder - et helt land har blitt evakuert, og det lite som er kommet fram av innsmuglede videoopptak - avslørt truende aserbajdsjanske soldater med tydelige aggressive positur i disses observasjoner av flyktende sivilister som utvilsomt fant dette meget skremmende. Alle buss som kunne unnværes, sendes fra Armenia for å hente ut de gjenværende. Men i aserbajdsjanske kanaler kommer det noe mer alvorligere fram; istedenfor å bli værende for å sikre erobringene og sørger for at gjenværende ikke skulle bedrive geriljakrig der, blir styrkene trukket helt ut - slik at provinsen blir helt mennesketømt - og dette kan varsler at Alijev har planer om å invadere Armenia. Nagorno-Karabakh crisis forces western rethink on Azerbaijan | Nagorno-Karabakh | The Guardian I selve EU er saken i ferd med å bli veldig alvorlig, for avisen The Guardian hadde kommet med en meget alvorlig avsløring om at aserbajdsjanerne hadde opprettet et bestikkelsessystem for å påvirke den politiske ledelsen i flere EU-land og Storbritannia i 2017, ennå hadde dette ikke fulgt til reaksjoner - istedenfor, de europeiske politikerne gikk mye nærmere Baku enn tidlig, selv om bare 3 % av EUs energibehovet dekkes der, som hvis avsløringene hadde gjort dem overbevist om at det er penger å få! Dette dekkes i wikipedia; Azerbaijani laundromat – Wikipedia Alt tyder på at dette fortsetter i dag, med tanke på hvordan situasjonen omtales av vestlige medier som med vilje spiller "dum-dummere-dummest" og håndteres av politikerne som hadde bitt på troen om Baku som en "a reliable security partner and vital transport hub", selv om Alijev i realiteten destabilisere situasjonen i Kaukasus og lagt til grunn for en farefull konflikt med Iran (som i det siste er blitt veldig sint, det snakkes åpent om å "gjenforene Baku med Iran" i Teheran). “Many in Brussels and Washington feel shocked and betrayed by Azerbaijan’s use of force,” said Thomas de Waal, senior fellow at the Carnegie Europe thinktank. He said that western officials believe the inaction of the 2,000 Russian peacekeepers deployed to the region suggests that a side deal was reached between Moscow and Baku, who both blamed the Armenian prime minister, Nikol Pashinyan, and his pro-western pivot for the fighting. “The west has been marginalised, despite long efforts to solve the conflict,” De Waal said. “For a long time, Azerbaijan was very skilled at projecting its value to the west. But there seems to be a revaluation going on about just how important and trustworthy Baku really is.” Det er på tid, her hadde Vesten gjort samme feil som "the Major-Mitterand folly" fra 1991-1993 i den tidlige Jugoslavia, da statsminister Major i London og president Mitterand nektet å erkjenne Milosevic som en destabiliseringsfaktor og serbernes troløshet og menneskerettighetsbruddene under en tro om at Serbia kunne være en pålitelig sikkerhetsfaktor for å bringe "urolighetene" til ro. Først da kongressen i høsten 1993 grepet inn, rykket USA inn med full kraft, og tok definisjonsmakten i 1994-95 på serbernes bekostning - men dessverre altfor sent. Disse hadde nektet å se nærmere på antiarmenerismen i Aserbajdsjan, ignorerte menneskerettighetsbruddene, ignorerte faktumet om at det er et totalitært diktaturskap med nazistiske trekk, skyhøy korrupsjonstilstander - og spesielt Alijevs irredentiske ambisjoner hvor han aktet å utvide Aserbajdsjan med 300 %. Ved å ta hele Armenia og hele nordvestre Iran. “The idea that Azerbaijan plays a key role in Europe’s energy security has been another excuse put forward by western powers to not intervene,” Gas supply from Azerbaijan accounted for 3% of the EU’s total imports in 2022, while Moscow still supplies up to 15% of the continent’s gas demand. “The EU gas deal is very unlikely to deliver the promised high volumes of gas – a declining asset in the green transition anyway,” said de Waal. Ikke bare er det skjellig grunn for korrupsjon blant de europeiske representanter, man må også vurdere om disse i realiteten er i skikk for disses embeter i tillegg til potensiell rettsforfølgelse når menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale representasjonsorganisasjoner tar i bruk lovene i flere EU-land for å hente dem til Haag. Si meg, er dumheten smittsomt? For det ser ut til å være tilfelle med den europeiske politikergarden i hele kontinentet medregnet Norge!

Har sett litt på saken, saken er litt merkelig fordi all flybevegelse over felten er meget strengt bakkekontrollert der pilotene må følge instrukser og må ha deres IFF utstyr aktiv hele tiden i møte med luftvernspersonell som underrettes om flybevegelser i deres operasjonsrom, det er ikke uvanlig at Su-27/MiG-29 og Su-30/Su-35 "følt på hverandre" i svipptur der man kom inn, gjøre søkning med deres radar og deretter trakk seg ut - disse meget sjeldent angrepet hverandre fordi disse raskt oppdaget hverandre og de upålitelige BVR-missilene betyr at man kunne lite gjøre på lang hold. Slike patruljeringsoppdrag er for å avskrekke hverandre fra å trenge seg inn i hverandres luftrom, i russernes tilfelle er dette viktigere fordi de har mistet ganske mange SAM i juni-september. Så Su-35S flyet skulle ikke ha blitt utsatt for vennlig ild av et rakett luftvernsystem i Tokmak, som da betyr et Buk eller Tor SAM batteri. På ukrainsk hold er det påstått at dette skyldes vennlig ild, men flyvåpenrelative kilder tok dette under tvil, og på russisk hold er det ganske stille utover kondolansereaksjoner. Noe meget fundamentalt måtte ha sviktet i Tokmak for at en så fatal feil kunne skje, og kanskje dette skyldes manglende trening. Et stort ulempe med å ha rakettrampe, bakkestasjon og radarutstyr på ett og samme kjøretøy er at besetningen risikere å bli drept under et enslig angrep, og det var ikke få SAM som hadde gått tapt i Søndre Donbass-fronten. Det kan endog være ukrainsk sabotasje som forledet fram overreaksjoner.

Vi kan ikke endre det som er på innsiden av et innvandrers hode. Det er akkurat dette som er problemet, europeiske immigrasjonstradisjoner har tradisjonelt vært basert på assimilering og nærkulturelle relasjoner - som slutter med å fungere i møte med fremmedkulturelle immigranter som må ha to bestemte kriterier for å fungere i et moderne samfunn, for det første at de kom fra kosmopolitiske kulturpregede land som urbane iranere og srilankiske tamiler, for det andre at de kom fra samfunn med lav tribaliseringsfaktor. Den germanskspråklige delen av verden er det minste tribaliserte i hele verden, hvor klan, familie, kaste og etnisitet som religion forkastes eller underordnes sosiale sameksistensregler som innbar at man må ha noe felles sosial grunnlag. Da Irak-invasjonen hendt, så vi en voldsom flyktningstrøm som skjøt fart til uante høyder etter "den arabiske våren", fra Midtøsten og Nord-Afrika - de meste tribaliserte verdensdelene hvor staten har vært meget seriøst underutviklet pga. Islam som sørget for at både muslimer og andretroende hang igjen i forholdet til resten av verden - kristne flyktninger fra Irak er ikke bedre enn de muslimske, ved at disse er kommet fra voldelige klansamfunn. Politikerne, menneskerettsforkjemperne, utnyttelseshaier som vil ha lavt lønnede slavearbeidere, liberale selvdestruktive tullinger opphengt i ideologi har alle som en nektet å realisere at flyktningene fra Midtøsten/Nord-Afrika er de verste som finnes, fordi disse egentlig har en innbygd statsfiendtlighet ved å komme fra klansamfunn som ikke har blitt destruert som disse var i mesteparten av Europa. For de europeiske monarkene og politikerne hadde i flere århundrer arbeidet med å knuse all tilløp mot antistatlige tendenser, oftest ved å smadre og gjenreise. Da moderniseringstilhengerne kom til makten etter krigen i 1945, tok de fatt på dette arbeidet - som gjør at folk skulle få et negativt inntrykk. Flesteparten som dro på flukt dro ikke fordi det var krig, men fordi tilværelsene for disse hadde blitt utålelig i møte med en undertrykkende stat og overlegne organiserte maktfaktorer som en okkupasjonshær i Irak. Utviklingen i Sverige er nå uakseptert, og militæret settes inn, i slutten må tungt væpnede soldater rykker inn i forstedene for å gjenetablere den statlige kontrollen og eventuelt avvæpne den yngre innvandrerbefolkningen som må fratas disses myndighetsorganiseringsevne, som ikke er aksepterbart i et moderne land. Dette er en kulturkrig. Hudfarge, språk, religion, utseende, væremåte - alt dette er av null betydning i forholdet til den kulturmentale realiteten som er oppstått fordi det er forskjellige kulturer som er uten av stand til å sameksistere i kunstige omstendigheter med en fremmedbefolkning som i realiteten er gjester i et meget fremmedartet og meget fremmedkulturelt land med en kultur som er det stikk motsatt. Vi har sover for mye i de siste tjue år fordi vi var blitt rik, bortskjemt og lat med en skremmende dovenhet, uten å tenke på fremtidige generasjoner eller vår egne arv som nå trues av en slik unaturlig utvikling som hadde blitt mulig pga. globaliseringen som var for tretti år siden bare fagne ord.

Og armenerne er veldig bittert, så meget at vestlige journalister som forsøkt å komme i kontakt med flyktningene blir stort sett avvist og fryst ut av lokalfolk som vendt ryggen til. Det merkes også mellom Jerevan og resten av verden, Pashinyan og hans opposisjon er utvilsomt i åpen krangel med hverandre, men de er enig i det minst at de har blitt sviktet av maktene disse hadde oppsøkt - her er Russland og Vesten likestilt. Vestlige representanter finner dette ubehagelig. Likedan de vestlige mediekanalene som "gjenoppdage" konflikten i Kaukasus. Gjennom ikke-vestlige kilder fant man ut at disse som dro fra Nagorno-Karabakh var dårlig behandlet, preget av frykt og utsatt for lidelser fordi aserbajdsjanerne holdt tilbake køen så lenge som mulig mens det ikke kom mat og medisin i nok mengder. Mye tyder på at de vestlige regjeringene har blitt narret i styr av Alijev, som også hadde kunne tulle med de vestlige mediekanalene som er så langt bakover, at det er oppstått skjellige mistanker om korrupsjon og inkompetanse. “Now that they see the international community’s reaction is a soft one… it’s not excluded that they may be tempted to carry out another attack on the Republic of Armenia,” “It is a serious situation and here the international community has a preventive and preemptive role to play, not to allow any country that is becoming a bully in international relations to threaten neighbouring countries and to present unfounded territorial claims.” “There is such a threat, because they have not seen the international community acting throughout the nine months of the inhuman blockade of Nagorno-Karabakh other than calls and statements,” he said. “The international community needed to react to this in a very robust, harsh, harsh manner.” Armenia will be invaded again if West does not stand up to Azerbaijan, warns ambassador (msn.com) Opptil 80,000 har flyktet fra Nagorno-Karabakh, det stilles nå opp buss og lastekjøretøyer for å hente ut disse som ikke har kjøretøyer eller tilgang på transport. Det er bare et spørsmål om få dager før alle har forlatt provinsen som er i ferd med å bli helt folkeforlatt. Dette er en meget kraftig ydmykende hendelse som kan få en lang rekke vestlige politikerne til å gape i sjokk over disses stupiditet fordi de sannsynlig hadde aldri forstått avgrunnen i konflikten eller hvor alvorlig Alijevs regime er i menneskerettighetsbrudd. Da Power intervjues, nektet hun å bruke begrepet "etnisk rensing", og fra EU er det blitt åpenbart at man er villig til å være delaktig i folkemord for å få olje og gass fra Baku, som har - her hadde Norges STATOIL en viktig rolle som døråpner i 2000-årene - klarte å bestikke og manipulere svakstilte og griske politikerne. Nå risikere disse å utsettes for alvorlige anklager, det er bare et spørsmål om tid før det første søksmålet tikke inn i land som har lov som tillat dette - og dette er i flere EU/EØS land. Rettsforfølgelser og karriereødeleggelse kommer til å bli resultat i fremtiden. Der Leyten i EU har sagt så lite som mulig, mens Biden-administrasjonen tiet så mye som mulig. For disse hadde sviktet. Nå ser det ut at aserbajdsjanerne vil invadere Armenia. Alle politikerne og "eksperter" som kommer innom her, les denne som kom rett fra munnen på Alijev: Ilham Aliyev viewed conditions created at administrative building of Western Azerbaijan Community » Official web-site of President of Azerbaijan Republic Dette er Putin-språk om at en andre stat IKKE HAR EKSISTENSRETT. Western Azerbaijan (political concept) – Wikipedia Denne wikipedia-artikkelen er også veldig viktig for å forstå at Alijev vil begå folkemord på et folk som i realiteten kan vanskelig stå mot en hær armert med israelske våpen. Western Azerbaijan (Azerbaijani: Qərbi Azərbaycan) is an irredentist political concept that is used in the Republic of Azerbaijan mostly to refer to the territory of the Republic of Armenia. Azerbaijani officials have falsely claimed that the territory of the modern Armenian republic were lands that once belonged to Azerbaijanis. Its claims are primarily hinged over the contention that the current Armenian territory was under the rule of various Turkic tribes, empires and khanates from the Late Middle Ages until the Treaty of Turkmenchay (1828) signed after the Russo-Persian War of 1826–1828. The concept has received official endorsement by the government of Azerbaijan, and has been used by its current president, Ilham Aliyev, who, since around 2010, has made regular reference to "Irevan" (Yerevan), "Göyçə" (Lake Sevan) and "Zangazur" (Syunik) as once and future "Azerbaijani lands". The irredentist concept of "Western Azerbaijan" is associated with other irredentist claims promoted by Azerbaijani officials and academics, including the "Goycha-Zangazur Republic" and the "Republic of Irevan." After Aliyev was nominated in 2018 by the New Azerbaijan Party as presidential candidate, he called for "the return of Azerbaijanis to these lands" and establishing this as "our political and strategic goal, and we must gradually approach it." In December 2022, Azerbaijan initiated its "Great Return" campaign which ostensibly promotes the settlement of ethnic Azerbaijanis who once lived in Armenia and Nagorno-Karbakh. At his inauguration speech at the "administrative building of the Western Azerbaijan Community" in December 2022, President Aliyev said "Present-day Armenia is our land. When I repeatedly said this before, they tried to object and allege that I have territorial claims. I am saying this as a historical fact. If someone can substantiate a different theory, let them come forward." Since the end of the 2020 Nagorno-Karabakh War, Azerbaijan has increasingly promoted irredentist claims to Armenian territory.These manufactured territorial claims are part of Azerbaijan's strategy to weaken Armenia's requests for a special status for Armenians living in Nagorno-Karabakh. Although Azerbaijan attempts to equate the rights of "Western Azerbaijan" with those of Karabakh in its negotiations with Armenia, there are significant differences, including the fact that Armenians of Nagorno-Karabakh are currently living there. Armenian prime minister Pashinyan has responded by saying it would be more accurate to compare "Western Azerbaijanis" to Armenians who once lived in Azerbaijan's exclave of Nakhchivan. Nok en gang sover Vesten; man hadde i 2008-2014 ignorert Putins aggressivitet inntil det var for sent, og deretter feiltolket han fram til februar 2022, og siden da hadde ikke forstått alvoret i trusselen som har oppstått i Russland. Nå ser vi det samme i Kaukasus. Iran truer med å invadere Aserbajdsjan om det kom et angrep på Armenia, men det er et meget stort spørsmål om dette vil skremme Alijev som har så langt hadde lykte med å forlede og manipulere mektige parter, og deretter satt Putin sjakk matt ved å bruke hans manglende evne for konsekvensvurdering - dette er Putins største ulempe. Alijev har dessuten vist at han kan være tålmodig, han vil angripe hvis Iran ikke kan gripe inn. Teheran har forstått at om de skulle miste Armenia, risikere de en aserbajdsjansk-tyrkisk invasjon og gjenopplivelse av de evinnelige ottomansk-persiske konfliktene fra 1500-1800 perioden. Dette vil de aldri ta sjanser på, men det avhengiges av at Iran kan unngå et angrep på seg selv fra andre makter. Og her hadde Khameini og ORGC opptrådd meget uansvarlig.

Turbinmotordrift for stridsvogner er uøkonomisk og teknisk komplisert, da russerne gav opp produksjonen av T-80 og GTD-1250 var det som basis av erfaringer i de tsjetsjenske krigene hvor disse vist seg katastrofalt sårbar for teknisk svikt, rekkeviddemangel og manglende kompetansetrening for både besetning og mekanikere. Men i 2010-årene kom T-80 "inn i varmen" fordi de er de eneste som kunne bruke utbedrede stridsvognprosjektiler med utarmet uran, og -BV hentes inn for overhaling mens andre -BV modifiseres inn i -BVM. Det er ikke så lett som en skulle tro, med å gjenstarte produksjon etter noe som hadde ikke vært sett i tretti år, selve motorproduksjon medregnet delvarer stanset for over tjue år siden etter det var avgjort å ha T-80 fordelt til stridsreserven. Faktumet om at russerne vil ha nye T-80 simpelt forklarer oss at det er seriøse taktiske mangler omkring presentasjonsevnen for T-serien - T-64, T-72 og T-90, disses motorene har for dårlig kraftytelse i møte med varierte scenarioer knyttet til manøvrering, terrengkryssing, stridsvarighet - med ganske kort levetid. Meget mange utrangerte stridsvogner har blitt ribbet for disses motorer som sendes til stridsutmattede stridsvogner som må skifte ut disses motorer - i deler eller enkeltstykke. Aktuelt var det eneste sovjeterne hadde sett for seg, at stridsvognene skulle raskest fram for å komme tett på fienden, og dermed var ganske mye ofret for at disse karakteriske svake motorene skal gi den nødvendige ytelsen for slike scenarioer - en vestlig stridsvogn kan kjøre i sirkel rundt en T-72 med suveren bedre presentasjoner. T-72 har vist seg sterkt sårbart mens T-90 har ytterst begrensede kapasitet fordi den er simpelt for tung, ukrainerne tok en intakt T-90 fordi den ikke kunne berges selv med andre T-90 stridsvogner, ved Robotyne. Alle vet hvorfor T-serien er en militærteknologisk feil, rammene omkring selve kjøretøyet er for trangt for beskyttelse i form av sterkest mulig pansring og størst mulig kaliber på stridsvognkanonen. Ennå var T-serien langt overgått av BMP-3. Disse eksploderte enda mer voldsomt, og intakte vrakrester er sjeldent, fordi av en eller andre grunn vil ikke russerne ha maskinkanonskyts opptil 40mm, og istedenfor satset på 100mm, på toppen av dette satt de inn et automatladersystem hentet fra krigsskipene. Ammunisjonen settes i en karusell i vertikal stilling under selve kanontårnet. Absolutt ingenting var gjort for å ha beskyttelse av dette i det interne BMP-3 som er tynnere bepansret enn andre samtidige stormpanservogner. Både russiske og ukrainske BMP-3 har forsvunnet i enorme eksplosjoner. Og produksjonen av BMP-3 fortsetter...

Det er ikke bare Sverige, mange land har opplevd det samme som artikkelen påpeker, og det er Erdogans egne skyld, for han skapte perfekte forhold for tilflukt av kriminelle som får lov til å gjøre som de vil, selv om korrupsjonsrisikoen forstørres, med hans "Golden Passport"-politikken i 2018, alle får tyrkisk statsborgerskap hvis de har en meget stor formue med seg, uten at det stilles spørsmål om formuen var ærlig fortjent, og samtidig nektet å samarbeide med Interpol og stoppet utvisning av kriminelle til andre land. Sverige har i denne tilfellen vært altfor naiv, for andre EU-land som Frankrike har satt Tyrkia på en gråliste og nektet å dele vital informasjon med dette landet. Tyrkia har blitt et tilfluktssted for kriminelle fra hele verden, og dette har fulgt til vekst i kriminalitet i Tyrkia som komplikasjoner med andre land som har opplevd at kriminelle derfra fortsetter med å påvirke virksomheter i disses land. Den kurdiske reven og hans destabilisering av Sverige hvor galningene som skrek om rasisme hver gang innvandrerspørsmålet tars opp, er endelig i ferd med å våkne og innse at de tok grusom feil, er allikevel et hakk verre og langt mer alvorligere, da risikere Tyrkia med denne politikken og disses uvillighet til å samarbeide med andre land, at de vil få meget alvorlige problemer. Erdogan har gjort seg mektig upopulært i NATO og EU, spesielt etter løftebruddet som hendt til tross for betydelige politisk press da han nektet å la Sverige kommer inn i NATO, og meget frekt utpresse USA - dette er 100 % garanti for at kongressen aldri kommer til å gi bort våpen, langt mindre F-16, til Tyrkia. Kongressen kan også legge ned eksportforbud av våpen og teknologi til den tyrkiske militærindustrien som kan faller fra hverandre. Det er veldig merkelig at så mange stemt på Erdogan under valget. Likedan det er så merkelig at så mange mennesker liker bråkmakere og fredsforstyrrere verden rundt, har menneskeheten seriøse kognitive problemer med lederutvelgelse?

Enig i dette, enhver som hadde fulgt med i hennes statsministerinnsatsen vil legge merke til en følelse av uærlighet og sleiphet som er sterkt tilstedende i hennes personlighet og virke, slik at tegneserien "Radio Gaga" (nå lagt ned) er meget skremmende nær sannheten med parodiering av henne som en smålig og grisk ordfører som villige gikk over lik - Solberg vil privatisere eldreomsorgen, i denne tegneserien hadde hun latt en slektning overta pensjonatet, og denne slektningen solgt bort alt og enhver slik at de eldre kom i åpen opprør. For å bringe inn penger uten ekstraskatt solgt hun seerrettigheter av fjorden til et kinesisk selskap. Hun var veldig usympatisk, nå ser vi at Solberg er litt for lik denne parodien. Solberg er en korrupt eks-statsminister i likhet med de mange eks-statsministre og presidenter i Frankrike i de siste tretti årene, og det er åpenbart at hun ikke er interessant i hennes politiske karriere, men i hennes ambisjoner om å fullføre hennes planer og sette spor etter seg i historiebøkene. Hun har presset Høyre til å holde på henne, og klarte å trekke for mange inn i hennes mørke hemmelighet, for det er helt sikkert at hun har mange likesinnede som er smertelig klart over at hennes fall vil få konsekvenser for dem. Høyre må ikke bare kvitte seg med Solberg, de må finne alle som er lik belastende som henne, for det er helt sikkert mye som ikke er kommet fram i lyset omkring mange partimedlemmene. Internasjonalt sett er dette et soleklart eksempel på en korrupt statsminister.

Trump hvis han hadde vært født for hundre år siden, ville ha blitt arrestert og dømt etter gjeldende amerikansk lov som en rebell fordi hans retorikk og strategi er nå direkte statsfiendtlig og ukonstitusjonelt slik at videre politisk aktivitet ikke lenge kan aksepteres fordi han har gjort det umulig; å få store deler av det amerikanske folket til å fornekte selve grunnprinsippet for det amerikanske samfunnet; legalismen som er vitalt for USAs overlevelse, og det er dessuten kommet fram at Trump hvis han kommer til makten, akter å misbruke hans makt for å forfølge og straffe hans politiske motstandere - og indirekte sett dommere og advokater. Alt dette og enda mer burde ha gjort han uegnet, men i det siste året har vi sett hvordan han bryter de politiske reglene og skapt fram katastrofale tilstander som har dyttet USA mot et sammenbrudd. Det Trump i realiteten gjør er å tilleggerette for en borgerkrig. Mange forstå ikke hva "krig" betyr, når disse tror dette er snakk om militære konflikter mellom uniformerte styrker underlagt sivilpolitisk ledelse eller militærdiktatur, for denne gangen er det ikke snakk om delstat vers delstat som i 1861, men folkebevegelser i nesten samtidige delstater, slik at en faktisk innbyrdeskrig mellom fraksjoner i et inkludert samfunn - sivilkommunal vold i organiserte skala - kan bryte ut, med millioner av væpnede sivilister vendt mot hverandre og oppsplitting av ethvert statskontrollorgan inntil selvdestruksjon. Disse innbyrdeskrigene er mye verre enn hva mange forstår, for dette er militarisering av sivilpolitiske konfliktemner mellom løse grupperinger som er svært destruktivt for ethvert samfunn. Trump er fast besluttet på å vinne ved å få amerikanerne til å forkaste sivilfreden som er essensielt for det amerikanske samfunnets funksjon, og man ser stadig at altfor mye dumskap, uvitenhet og stupiditet har overtatt at selv Trump har fått problemer, samtidig som de moderate og progressive kreftene føres mot bristepunktet i disses tålmodighet, da troen på folkelig fornuft mer og mer svekkes med tiden. GOP våget ikke å kaste ut Trump fordi de hadde gjort den store dumheten ved å ha reguleringsfrie nomineringsvalg som domineres av pengerike donatorer som Koch-brødrene, som hadde klarte å dytte ut de mye større konservative donatorene som var forretningsorientert, ved å ta fordel av ekstremismen disse hadde fremmet. GOP har kommet utenfor kontroll, og de moderate innser etter hvert at situasjonen er blitt uholdbart. Det klokeste de moderate republikanerne kan gjøre, er å bryte seg ut av partiet og brenne disses partibøkene i all offentlighet. For det er ikke lenge mulig, all forsøk på å redde partiet er dødsdømt så lenge Trump er i livet. Og Murdoch som pensjonerte seg i det siste, har blitt avslørt å hate monsteret han hadde skapt fram, at han meget intenst ønsket å få Trump drept - hvilken tyder på at han har innsett hva han hadde gjort. Galningene har tatt ledelsen, og disse er i ferd med å kaste USA ut i kaos fra 1. oktober fordi disse nektet å ta over seg hva det innbar å være en del av ledelsen for De Forente Statene av Amerika som verdens sterkeste makt. Med Trumps velsignelse - og støtte fra en stor minoritet som har blitt så dum, at de er blitt selvskadelig. Det virker som at internett gjør folk dummere og dummere jo mer informasjon man har tilgjengelig. Nå er Trump under angrep av domstolene - og hva skjer; jo, han betvile domstolenes eksistensberettigelse ved å påstå disse er under kontroll av politiske krefter og at disses handlinger er politisk motivert, og han klarte å selge dette til flere millioner - aldri i den amerikanske historien har dette hendt! Det har vært hundretusener av eksempler på dårlige dommeravsigelser, elendige avgjørelser og endog samfunnsfiendtlige og umenneskelige som dumme høyesterettsavgjørelser i historien, men det amerikanske folket tross alt dette valgt å beholde sin tro på det legale maktverktøyet som gav dem gjenoppreisningsrett og likhetsbehandling, slik at man ser en passiv aksept uansett hvor galt en dom kunne være - intet andre samfunn i verden er/VAR så legalistisk som det amerikanske. Dette er grunnlaget for å få Trump arrestert og lemlestet i hvilken som helst stående samfunn i eldre tid, hvis dommerstanden får sin legitimitet betvilt - må myndighetene gripe inn, og datidens straff i møte med en hysterisk lystløgner som bryter sivilfreden var fram til slutten på 1700-tallet bålen. Et mer "humant" straff er å rive ut tungen på den skyldige og satte ham i slavearbeid. Gjennom historien ble tusener brent levende fordi disse anklages for løgn som var så grov, at menneskesamfunnet trues ifølge makthaverne. Trump må fjernes. Og Biden må hentes inn til en meget alvorlig direktesamtale med ansvarsbevisste demokrater som trenger å få ham til å gi opp hans planer om å stille til presidentvalg i 2024, hans popularitet er fallende fordi han nå oppfattes som en aldrende mann som er blitt simpelt for gammelt. Nå er det slikt at selvstendige kandidater og tredjepartirepresentanter kan svekke Biden altfor mye i møte med Trump. Biden må gi opp hans arrogante tro på at han kan trosse folk og fe, det er bevis på selv om hans kognitive egenskaper ikke svekkes, er hans helsetilstand og visse deler av hans mentale egenskaper fallende pga. hans alder. Trump OG Biden må ikke stille til valg i 2024.

Det har vært påstander om at ukrainerne hadde tvunget seg inn i tettstedet - ikke verst, siden disse hadde blitt utsatt for et voldsomt VDV-angrep bare få dager i forveien, kanskje de brukt samme taktikk som i Ypresslaget i 1914, den gang oppdaget britiske offiserer at når et tysk angrep var slått tilbake, kan et motangrep selv med beskjedne styrker feie til side all motstand som vil være desorganisert, og det kan være dette som hendt da tettstedet ble blottstilt for ukrainerne. Hvis ukrainerne skulle klare å sikre de skogkledde kollene sørvest for tettstedets sentrum - man ser flere småveier med mye trær og skog der - vil dette i realiteten åpne opp hele landet mot Ocheretuvate i sør og Romanivske i sørøst så de vil ha hele forsvarslinjen strukket ut i hele dens lengde foran seg. Satellittbildene kan ha avslørt at ukrainerne er i stand til å angripe forsvarslinjen foran Ocheretuvate, de bare trenger å sikre seg kontrollen over Verbove. Det er veldig interessant at russerne utplassert lokkemidler i form av oppblåste stridsvognballonger på bestemte lokaliteter hvorfra angrep inn i ukrainernes rekker er mulig, istedenfor å ha disse i egne dybde for å lokke fram ukrainsk artilleri for egne kontraskytning - dette kan tyder på at situasjonen har blitt kritisk. Sidesprang til Balkan: Alle er kjent med det væpnede angrepet i Nord-Kosovo med tretti bevæpnede menn i militæruniformer som angrep en politipatrulje og drepte en kosovoalbansk politimann, før de ble omringet i et kloster i nærheten, hvor disse ble senere tvunget ut, med 4 drepte. Med hjelp av droner var det mulig å identifisere de mystiske angriperne, den ene vist seg å være politikeren Milan Radoicic fra det kosovoserbiske partiet Srpska Lista, som nå er ettersøkt. De kosovoalbanske politistyrkene var under meget listig og dyktig ledelse, som utnyttet angripernes flukt for å lete opp disses base - som vist seg å være langt større enn trodde. Utstyr for en halvkompani var funnet sammen med tretti kjøretøyer, noen av disse var fra det serbiske militæret. 6 menn ble arrestert. Alt tyder på en uautorisert aksjon som hendt uten at regjeringene i Pristina og Beograd var klart over det, men det er oppdaget at kriminelle organisasjoner kan ha vært involvert. Alle som var arrestert, var ikke kosovoserberne, men serberne med serbiske passbøker. Vučić kom med forskjellige påstander og overdrivelser, blant annet at politimennene hadde begått forbrytelser, men noen av dette var tilbakevist av den serbiske presten i klosteret som gjort det klart at militante var ansvarlig for hele episoden og at disse brøt kirkefreden, som opprettholdes i alle klostre og kirker underlagt den serbiske ortodokse kirken i Kosovo. Radoicic er kjent som en nær alliert av Vučić. Sidesprang til Afrika; Frankrike har innrømt nederlaget i Niger, de vil nå trekke seg ut av landet. Macron har bestemt seg for å forlate Sahel og overla ansvaret til ECOWAS (og USA). For franskmennene er dette slutten på en historisk epoke som startet i Berlin, av alle steder. I 1885 klarte Bismarck å bringe på plass en kompromiss mellom de europeiske imperialistmaktene om hvordan oppstykkingen av Afrika skulle skje, og hindre uheldige resultater av "kappløpet om Afrika" som skjøt fart i 1870-tallet. Den franskspråklige delen av Sahel bli utdelt til Frankrike som hadde interesser i dagens Algerie og oversjøiske kolonier i Vest-Afrika som Senegal, som geografisk sett het tsjadbassenget omkring det øvre løpet av elven Niger. "Erobringen" som fant sted i 1898 var noe av det styggeste i den franske militærhistorien, da en hær fra Senegal plyndret, brente og slå i hjel fra Senegal fram til Tsjad, dette kalles mission Afrique Centrale-Tchad - bedre kjent som "Voulet–Chanoine ekspedisjonen". De to navngitte offiserer var morderiske bøller selv etter standardene den gang. Den verste udåden - som sahelbeboere var lite kjent med fram til Wikipedia - var massakren i Birni-N'Konni hvor flere tusen var blitt massakrert uten nåde. Panafrikanerne og antifranske krefter i Sahel hadde dermed mektig ammunisjon for å drive ut franskmennene, selv om timingen er ytterst dårlig med tanke på islamistene. Nå er Macron historisk sett det siste franske statsoverhode med innflytelse i Sahel. Dette kommer til å henge over ham for all evighet, spesielt ettersom kuppet i Niger skulle ha blitt forhindret da dette var varslet tidsnok.

Enig, og det ser ut til å være hvorfor vestlige medier er så skånsom med terminologi og retorikk når disse omtalte masseflyttingen ut av Nagorno-Karabakh som disse er meget klart over er etnisk rensing gjennom bruk av terror med egne tilstedeværelse og brudd på folkemordskonvensjonen. De vil ikke sette seg selv og regjeringene i egne land i forlegenhet over at et folkemord hadde kunne finne sted uten at Vesten reagert med annet enn meningsløse gester og tydelige demonstrasjon om inkompetanse og uvitenhet. Alijev fremmet en antiarmensk politikk med kompromissløshet og grenseløs frekkhet. Putin forrådte Russlands meste trofaste allierte i bytte mot meningsløse ideer om "multipolare ambisjoner". Netanyahu gav våpen, teknologi og assistanse som gav Aserbajdsjan et meget stort teknologisk overtak. Erdogan beskyttet Alijev mot reaksjoner, gav direkte tyrkisk støtte i krigstid og forleder Putin bort fra hans ansvar. Masseflukten er ikke overraskende; mistroen mellom armenerne og aserbajdsjanerne er for sterk, Alijev hadde nektet å vise tegn på at man kunne stole på ham - en mann som hadde gjentatte ganger demonstrert at han nektet å betrakte situasjonen fra et armensk perspektiv, med folkemordretorikk - serberne måtte flykte fra Krajina i 1995, og halvparten måtte flykte fra Kosovo i 1999, men der hadde disse vært den aggressive parten, ikke den defensive som armenerne hadde vært siden 1994, selv da disse hadde okkuperte store landområder og fordrevet 600,000 bort i 1993. Under normale omstendigheter skulle Nagorno-Karabakh ha tilfalt Armenia, men saken med den armenske okkupasjonen var et meget stort problem fram til 2020, Pashinyan var fram til nederlaget ikke lite arrogant og hovmodig, ved at man satset betydelig på veibygging, infrastrukturarbeid og økonomisk utbedring - som Alijev flere ganger reagert på med vold i 2018-2020. Da alt dette var returnert, skulle en forhandlingsløsning ha oppstått, Nagorno-Karabakh i virkeligheten er lutfattig, noen av de meste fattige provinsene i hele Kaukasus, og skulle dermed være av minimal nasjonal interesse, slik at fornuftige løsninger omkring karabakh-armenerne ville ha vært passende. Men det hendt ikke. Istedenfor fremmet Alijev en meget aggressiv irredentistisk politikk først omkring Nagorno-Karabakh, deretter Syunik-provinsen, og sist Armenia - det merkes i Baku at det nå diskuteres om "Vest-Aserbajdsjan" som hvis Armenia ikke lenge eksistere, som med Putins holdningene omkring Ukraina. Putin som kunne ha stoppet dette sviktet armenerne - ikke en gang, men gjentatte ganger. Og fra USA kom representantene Samantha Power og Yuri Kim til grensen hvor de med egne øyne innså hvor feil de hadde tatt av hele situasjonen, etter et møte med Pashinyan som i raseriet forklart dem at en etnisk rensing finner nå sted fordi karabakh-armenerne ikke stoler på aserbajdsjanernes "løfter" - disse bodde i et land med demokrati, som nå er overtatt av et totalitært diktaturskap. Disses karrierer, spesielt Yuri Kim som arbeidet for Blinken, er i seriøs risiko - og Pashinyan er klart over at han er politisk død etter katastrofen. Alt tyder på at aserbajdsjanerne vil invadere Armenia så snart masseflukten er overstått, og Pashinyan er meget opptatt med å forberede seg på dette, og muligens må regne med et tyrkisk angrep. Det er nå et meget seriøst spørsmål i Vesten om at man er i stand til å stanse denne utviklingen. Det er for mye uvitenhet, det virker som at Power og Yuri hadde altfor lite innsikt i saken omkring Alijev og Armenia. Altfor LITE.

Dette er veldig overraskende, for satellittbildene vist at 100 % jomfruelig land har blitt berørt av tung artilleribruk i Søndre Donbass-fronten. Det er for lengst kjent at ukrainerne hadde tvunget seg fram til Novoprokopivka fra nordøst/øst og Verbove fra vest/sørvest, men holdt stand utenfor disse tettstedene etter å ha lidd smertelig tap. Men langt mot sør var det oppdaget flere svidde områder etter tung artilleribruk øst for Pshenychne - og ukrainerne har ikke for vane å bombardere lokaliteter for langt foran sine styrkene. Disse svidde stedene ligger nemlig langs en forsvarslinje - det siste hinderet før Ocheretuvate i sør. Ut fra hva som er kommet fram fra de to tettstedene, virker det som at ukrainsk taktikk er bit-og-hold der man nektet å avansere videre, og holde stand i påvent på fiendens reaksjoner. For en ganske god stund siden var det kommet antydninger om at ukrainerne hadde nådd skogplantasjeområdet sør for Verbove. Hvis ukrainerne hadde sikret vestre omegn av Verbove, reist et hinder for russerne i utkantene av Novoprokopivka og deretter skapt veger gjennom stridsvogngrøfta, kan de dermed teoretisk sett ha fri sikt mot den søndre forsvarslinjen som er utsatt ved å ligge på synlige skrenter i reisende landskap - og artillerispottere kan guide ukrainsk artilleri dit. Men svidde områder er de russiske artilleristenes "uvane", ettersom ukrainerne må være sparsomt med sin ammunisjon. Det var forresten et opptak av et ukrainsk tog truffet av russerne, dette var i Popasnafronten 50 km fra nærmest russer ved Kramatorsk, og dette toget hadde MRAP panserkjøretøyer og assistansekjøretøyer. Våpenet som var tatt i bruk, var et 300mm "Tornado" 9M542 presisjonsrakettvåpen. Russerne hadde prøvd å utvikle et nytt våpensystem som skal kunne erstatte alle eldre flerrørsrakettbatterier fra 122mm til 300mm, med "Tornado" som felles navn, men så sent som i 2023 var disse altfor få og ukomplett. I dette året ble deployerte Tornado-batterier mer hyppige sett enn tidlig, bare under 200 eksempler var levert, og det var ikke nok ammunisjon. 9M542-raketten er en "GLMRS"-klone og skal ha en rekkevidde på 120 km (som betyr 80-90 km), men veldig kostbart å produsere. Smerch rakettbatterier pga. sin størrelse og den meget karakteriske røykdanningen ved avfyring gjør at disse ikke kunne være nærmere enn 30 km - så et mål 80 km vekk ikke er urealistisk. Men nå er oppmerksomheten rettet mot USA hvor galskap synes å ha grepet kongressen, hvor en idiot, McCarthy, rotet det meget stygt til mot et lite klikk av ekstremistene som får Trumps støtte, når disse måtte utvide gjeldstaket før 1. oktober som nå er bare få dager vekk. Dette kan påvirke all levering av våpen og assistanse til Ukraina. Lite tyder på at republikanerne vil tar til fornuften, der snakkes det om å bombe Mexico, kutte ut NATO, selge vekk Ukraina som sett med Nagorno-Karabakh, og så mye annet at det minner om pur vanvidd, på mange måneder har ingen militæroffiser fått en posisjon fordi en steingærne senator vil stoppe all "støtte" til abort innenfor militæret.

Her har man kjøpt det aserbajdsjanske argumentet med hår og hud, og flere har i tillegg demonstrert at de ikke forsto armenerhatet som er lik intenst som jødehatet, som brøt ut i året 1988 meget langt vekk fra Nagorno-Karabakh da tusenvis ble slaktet i total sanseløs voldsorgie utløst og arrangerte av nazistliknende bevegelser som hadde blitt inspirert av den ekstreme tyrkernasjonalismen. Armensk vold mot sivilister hendt i ettertiden etter flere hundretusener var fordrevet fra Aserbajdsjan i 1988-1991, blant annet som svar på liknende forbrytelser i en krig mellom folkemilitser som ikke hadde vært i krig i lang tid, da Sovjetunionen var et land som fornektet Genevekonvensjonene i lang tid. Disse 120,000 som flykter, gjort det fordi aserbajdsjanerne NEKTET å garantere disses sikkerhet under samtalene med de lokale myndighetene og det var istedenfor satt inn bevisste tiltak som å hindre medisinfrakt, legeassistanse og å begrense matleveranser som forbli symbolsk, for å tvinge ut den innfødte befolkningen, som hadde bodd der i tre tusen år. Og denne "strategien" lykkes med russernes hjelp. Det som skjer er folkemord. Meget mange, UFATTELIGE MANGE, klarer ikke å forstå hva denne definisjonen betyr, det innbar systematisk utryddelse av et folks eksistensrett og identitet knyttet til religion, etnisitet etc., - og tilhørighet. Så det som skjer i Nagorno-Karabakh hvor 120,000 som hadde vært terrorisert i lang tid i et land hvor begivenhetene fra 1988 er levende, er folkemord som betyr permanent utsletting av karabakh-armenerne - det er som hvis alle beboere med egne identitet i en norsk by skulle slettes bort. En nordmanns identitet knyttes til hans hjemsted. Mange tenker bare; "det er ikke folkemord" ved å ignorere lokalkarakter til fordel for mer vidtstrekkende identitet. Og mange tenker likedan "mord" betyr drap og død i større skala, dette er ikke riktig. Mange politikerne i Vesten kommer til å bli rettsforfølge for disses politikk. Putin har sviktet det armenske folket, og nå vil Alijev invadere Armenia, i første omgang for å ta Syunik-provinsen og renske bort 150,000 armenerne der, fordi den er "Vest-Zangezur". Og Putins folk ser ikke ut til å fatte dette når de kommer med trusler mot Armenias suverenitet som en alliansemakt! Jeg har ingen sympati for disse som er villig til å kaste lokalfolks rettigheter på søppelbøtta. INGEN.

Lancet-dronene fremdeles utgjør en meget alvorlig trussel, det var først etter ukrainerne fikk avansert ECCM og jammingsutstyr som monteres på alle våpensystemer det var blitt mulig å redusere tapsfrekvensen, men det er fremdeles daglige angrep med disse droner. Disse var en "game changer" - som ebbet ut akkurat som under den første verdenskrigen hvor det var ikke mangel på "game changers" som ebbet ut eller måtte transformeres inn i sinnrike doktriner som sett med stridsvognen. Lancet er russernes motstykke mot HIMARS. USAs "tafatthet" er mer snakk om politiske saker som Bidens arroganse, Sullivans sabotasje, republikanernes selvdestruktive atferd og forfeilede geostrategiske som politiske strategiplaner som strandes på fravær av langsiktighet. Dette kostet mange liv, titusener av soldater kunne ha blitt spart om amerikanerne ikke er "tafatte" som flere her i denne tråden har påpekt på egne ansvar. Motoffensiven har feilet, dette betviles ikke. Det er bare uker før høstregnet og mye tyder på at det vil bli en varm og våt vinter som forrige gang, som hadde kostet ukrainerne meget, da disses forhåpninger om en vinteroffensiv utebli fordi vinterkulden kom sent og var kortvarig, mens russerne lanserte deres egne vinteroffensiv mot Bakhmut. Historikerne ville ha sagt seg enig med meg om at motoffensiven i Søndre Donbass-offensiven er noe av det sløveste i historien, at den bare kan sammenlignes med de store offensivene i 1916 og 1917. Ukrainerne har nådd sine grensene, i fremtiden må de skifte om til større produktivitet per falne enn før for å fortsette krigen. Motoffensiven var "siste sjanse" før det vil svir for det ukrainske folket som har blitt meget skuffet over at suksessen utebli. Russerne har stoppet motoffensiven fra å bli en avgjørende offensiv som ville ha påvirket krigens gang. Men de har ikke stoppet ukrainernes vilje som nå er det eneste som presse fram motoffensiven som Haigs viljestyrke var det eneste som gjorde at de britiske offensivene i 1916-17 fortsatt og fortsatt. Alt som gjenstår, siden et gjennombrudd virker lite sannsynlig i den nære fremtiden om ikke noe drastisk skje, er gjenskapelse av leksen fra den første verdenskrigen; utmattelseskrig uten stans kun for å drepe og ødelegge mest mulig av motparten. Og her har ukrainerne et stort forsprang i forholdet til russerne ved at de kan lettere drepe og ødelegge på lang avstand - FPV-droner, bombedroner, selvmordsdroner, vestlig artilleri, HIMARS overgikk det meste russerne har, som oppdaget at intet hindring på bakken kan stanse angrep fra oven. Putin håper dermed at han vil vinne krigen og ta Ukraina ved å sende inn hundretusener etter hundretusener i en sløv marsj, "for å koke i hjel frosken" uten å bry seg om tapene - det russiske folket har valgt at de ønsker å lide og dø for en mann som i øyne på dem er Djevelen eller Guds stedfortreder. Selv kineserne har gått bort fra den gamle ideen om å kaste bort så mange menneskeliv som mulig for å fullføre sine ambisjoner. Da kan dagens krigføring med skyttergraver ikke fortsette for Ukrainas skyld.

Motoffensivens strategiske målsetning har blitt stoppet, dette hersker det ikke noe tvil om, det er bare taktiske vinninger så langt som Kastehemi mener - som støttes av Def Man i hans forløpende konklusjoner - slik at den strategiske hensikten, gjennombruddet, fremdeles unngår ukrainerne som nå har snart vært i sammenhengende offensiv siden 4. juni i under fem måneder, det er bare to uker igjen til det er 5 måneder siden starten, og oppmykingsfasen hadde startet allerede i midten av mai. Vi må helt tilbake til Første Verdenskrig for å finne liknende offensiver som hadde gått så sløv med så lite territoriale vinninger, selv ikke under Koreakrigen 1950-53 eller Irak-Iran krigen hadde man kommet ut for liknende. Det som Kastehemi gjort meget klart, som du ikke vil vite av, er at offensiven har blitt stoppet fra å skape strategiske resultater som med Somme-slaget og Verdun-slaget hvor de angripende partene klarte ikke å produsere strategiske resultater med disses kraftanstrengelsene - de oppnådd ikke deres mål. Fra et konservativ synspunkt har motoffensiven FEILET, den har istedenfor blitt en blåkopi av Somme-slaget fra 1916 og når høstregnet kommer i oktober - bare få måneder framover - risikere ukrainerne å gjenskape Passchendaele-slaget fra 1917 da britiske soldater måtte forsere sterke forsvarslinjer i dårlig grunn under høstregn til fots - og på ukrainsk hold er det sagt at offensiven skal fortsette til fots når det ikke lenge er mulig å bruke panserkjøretøyer. Ukrainerne skaffet seg så mange kjøretøyer med høy fremkommelighetsevne som mulig for et slikt scenario. Det er ganske store avstander, og en hær til fots er uten av stand til å motta logistisk støtte i vår tid. Da Haig måtte gi seg, hadde han ofret 300,000 soldater under en av de meste meningsløse skyttergravslagene i historien. Det tok ham fem måneder, og han hadde allikevel klart å unngå for gravende tap, men dessverre kan dette sammenlignes med ukrainernes meritter under motoffensiven. Vi vet ikke hvor mange ukrainske soldater har blitt drept/skadet, men det er kommet opplysninger om opptil 20,000 erstatningssoldater per mnd. og ved å dele det i to kan det være snakk om opptil 50,000 drepte og skadede, minst en femtedel kan ha blitt drept. Dette er meget for så marginale vinninger, en frembøying/salient på 20-25 km x 15 km har blitt skapt, og er aktuelt bare litt bedre enn Haig hadde vunnet. Da Passcendaele-slaget avsluttes, hadde Haig rykket fram bare 9-10 km. Ukrainerne hadde valgt å angripe der russerne var sterkest. Det er mulig at 100,000 soldater har blitt drept og skadet som et resultat av motoffensiven - som kan ha vært overgått av Bakhmutslaget! Alt ukrainerne har gjort, er å dytte russerne tilbake. De hadde gang på gang gjort vinninger som kunne ha vært utnyttet, men alle disse scenarioer sløses bort fordi det tok for lang tid slik at russerne hver gang lukket igjen disse muligheter - og disse var det ganske mange av i Vestfronten for over hundre år siden. De vestallierte hindres av dårlig kommunikasjon, seig motstand og velorganisert artilleriinnsats fordi når de var alltid for sent ut. Ukrainerne opplever det samme i dag, sterk jamming, suicidale motstandslommer som måtte ryddes - og fiendtlig observering gjør det umulig å konsentrere større styrker raskt nok. Da tyskerne brøt gjennom i 1918, hadde de lært at disse måtte kamuflere sine forberedelsene fra speiderfly og ballongbesetninger. I dag er det dronefly og bakkemonterte sensorutstyr. Ukrainerne sliter kraftig i møte med russiske motangrep - spesielt når de ikke kunne sikre sine nylige vinninger som måtte renskes for skjelvende russiske soldater som slåss til den siste patronen, en frivillig som hadde uttalt seg i X/Twitter, ment disse er et stort problem fordi de mister mye tid. Altfor mye tid, og altfor få overgi seg, mange som er uten av stand til å slåss, nektet å overgi seg så man måtte hente dem ut - bokstavelig talt! At russiske "soldater" slåss gråtende, dirrende, skjelvende med bannord og skrekkslagne uttrykk mens disse slåss og slåss, er dessverre altfor vanlig å finne i personlige beretninger nedskrevet av ikke-russerne som hadde slåss mot dem gjennom århundrene. Disse - selv om de ikke kan slåss som den frivillige hevder - bare vil ikke stoppe og vil ikke overgi seg. Vi så dette i Bakhmut. Og som vanlig, du evnet ikke å forstå seg på soldatmateriale. Ukrainerne kan snu motoffensiven til en suksess og oppnå de strategiske gevinstene som har unngått dem, men det er som med den russiske offensiven i Severodonetsk-fremspringet i sommeren 2022 og Bakhmut-offensiven som startet i november 2022 og sluttet i mai 2023, de strategiske gevinster stadig unngår de angripende. Hadde det ikke vært for Gerasimovs Falkenhayn-kloningstaktikk med hissige motangrep for å gjenerobre hver eneste gram jord, ville de ukrainske tapene ha vært langt større enn de russiske, som forbli like høye eller enda høyere. Ukrainerne er i britenes plass fra Haigs tid mens russerne er i tyskernes plass fra Falkenhayns tid. At det kunne skje et ekte 1.vk-skyttergravslag i det tjueførste århundret er helt ubegripelig.

Den ukrainske motoffensiven har feilet. Det eneste den produsere er å gjøre krigen seigere og blodigere, fordi russerne holdt seg på matta uten å bryte sammen, og ingenting tyder på at et avgjørende gjennombrudd er realistisk, for ukrainerne gang på gang bevist Frederik den stores tese om at det er lettere å drepe russerne enn å beseire dem, uansett hvor mye artilleri som tas ut, ses det at russerne bare fortsette og fortsette. Det eneste ukrainerne så langt hadde presentere er å dytte russerne, de har mistet hundrevis av panserkjøretøyer og titusener av soldater, påførte russerne minst like store eller større tap enn seg selv, men de har mistet all bevegelseskraft som trenges for et gjennombrudd, for de måtte avansere i store "hopp" på bare få hundre meter om gang, sende inn små enheter som rulleres ut fremfor å forstørre disse, og kunne ikke ha større styrkekonsentrering med egnede transportkapasitet uten å bli oppdaget og forhindret. Selv om russerne også har de samme plager, har de fordelen ved å være på defensiven og ressurser som kan settes inn fordi ukrainerne har et seriøst problem med å utnytte taktiske situasjoner før det er for sent. Tyskerne ville ha gjort det annetsteds, men da hadde de luftherredømme og meget kompetente offiserer i 1941-43. Selv om ukrainerne skulle ha lidd liten tap, har de taktiske forholdene med små enheter betydd at det tar for lang tid å kjempe seg framover og forsvare seg, og det tar enda mer tid for å renske ut fiender som ikke ville overgi seg, både frivillige og ukrainske soldater hadde forklart at meget mange russerne skjult seg, slåss i det skjult og unngikk å bli funnet så lenge, at det tok mye tid og ressurser fordi de kunne ikke ha motstandslommer med suicidale menn som vil angripe dem uten varsling. En frivillig ment at det tok så lang tid å tråle et område for russerne, at de mister mye tid og dermed utsettes for tung russisk artilleriild. Meget få blir tatt til fange, selv da ukrainerne kom over gråtende og dirrende russiske soldater, nektet disse å gi fra seg våpnene eller overgi seg, og måtte drepes. Det er hvordan russerne kunne stoppe motoffensiven, massevis av liv som hadde blitt så sterkt påvirket til å tro at deres skjebne var uunngåelig - og dette er karakterisk for russiske soldater siden år 1700. Da Napoleon beseiret russerne for første gang, var den russiske soldaten demoralisert, dårlig trent, sosialt utstøtt, elendig behandlet av offiserene og knapt mer enn kanonføde - ennå opplevd han og hans offiserer det samme som Frederik den store hadde oppdaget flere generasjoner før; disse er ikke soldater eller krigere. Vi ser dette fremdeles i dag.

Sist gang dette var sett i verdensbasis, var i Kampuchea under kontroll av det ekstreme Røde Khmer-folkemordregimet i 1975-1979, og før dette Hitler-Tyskland i 1933-1945 i Europa. Dette er ikke ment for krig mot Ukraina, dette er i realiteten forberedelser på en verdenskrig rettet mot NATO fordi Putin vil legge til grunn for en katastrofal krig uansett om han skulle bortfalle eller ikke, i fremtiden. Det vil ikke være overraskende om at meget mange russerne er skrekkslagent, men de er under et voldsomt redsel fordi det kom flere og flere signaler om at Putin har skapt en bunnløs redselskultur som gjør at ingen våger å kritisere ham, angiveri, mistro og brutalitet samt en voksende tro på at Putin er overnaturlig, er blitt vanlig i folkedybden. Sist gang et statsoverhode er så fryktet i et europeisk land, var da Stalin var i livet i 1953. Statsbudsjettslekkasjene, forsøk på rekruttering i andre land og retorikk samt sinnssvake løgnkampanjer på et skala som savner sitt motstykke i historien, gjør det klart at Putin har ikke bare gått for langt, men også at han trekker Russland med seg inn i katastrofens avgrunn der ingen klarte lenge å ha oversikt over noe som helst. Hans dyktige økonomiekspertene har mistet styringen, og redsel som presentasjonstrang og voldsom hjernevasking i regi av skruppelløse folk som ikke evnet å se konsekvensene, har gjort at de oppruster i samme måte som i Tsar-Russland i 1915-17, bare enda mer kaotisk. Det er mangel på diesel og bensin, og de offisielle forklaringene holdt ikke vann. Fordi det er overforbruk av kjøretøysbrensel i Ukraina pga. skiftet om til kjøretøystransport. Russland har blitt et troll som vil sprekke, det er ikke lenge et spørsmål om hvis, men når. Troen på Putin som et monster som skremmer de mektige og pengesterke individer i det øvre sjiktet av det russiske samfunnet gjør at mange er for redd til å sette seg i motstand, og dermed prøver å holde seg på "den rette siden", men den siste utviklingen tyder på at de er i ferd med å komme inn i samme utvikling som ekstremistene i Kampuchea - det er trolig bare et tidsspørsmål før barn trenes for å avlive smådyr for å herde dem. Dette er galskap som vil brennmerke det russiske folket for mange generasjoner.

Det er kommet ut mer om flykrasjet, ifølge seige rykter fra forskjellige kilder var flyet seriøst overbelastet at det ikke klarte å opprettholde kursen under landingen, opptil 147 mennesker skal ha vært om bord. Det er lik farlig å være overbelastet under landing som under start. Det er ikke første gang med Il-76 fly som har en seriøs designfeil, det har et meget rommelige interne volum i forholdet til motorytelsene under start og landing slik at overbelastning kunne skje, og ofte var det gjort med vilje. I 2003 krasjet en iransk Il-76 - med 276 mennesker om bord. I tillegg til menneskene var mye tungt last tatt om bord på flyet, som bare skulle i en kort avstand til Gao, og det er mulig at pilotene mistet kontrollen fordi de måtte stupe brattere enn normalt for å unngå potensielle trusler. Mange skal ha overlevd, og det meldes at skadede som evakueres fra Gao, skal være hvitehudede uniformerte menn.

Det er i Ukrainas interesse at russerne mister inntekter i Afrika. Det vil ikke være overraskende om SBU/GRU har fremtidige planer om å gripe inn i Sentral-Afrika hvor regjeringsmyndighetene har fått problemer med de egenrådige russerne, som i tillegg kan ha provoserte regimet i Tsjad gjennom Niger og Sudan. I Mali er regjeringsstyrkene på retrett, flere byer er omringet eller tatt, og disses angrepene bare provosere folk flest, som sluttet seg til rebellene eller islamistene - i Burkina Faso er hele nordre del av landet ikke lenge under kontroll, og islamistene har bitt seg fast i østre del av Niger langs grensen mot Nigeria og tatt holdepunkter i vestre del - hele nordre del er folketømt der ingen har kontroll. I Sentral-Afrika opplever afrikanerne at russerne bare var opptatt av å plyndre enn å garantere raske militære seirer. Støtten til RSF i Sudan opprørte mange, og SAF-regimet har i det minst en viss folkelig støtte tross disses hensynsløshet i ildkraftbruk. Ukrainas SBU/GRU er i realiteten lik mye KGB som russernes FSB, men de er langt mer humant anlagt - og under mye strengere sivilkontroll med en karakterisk lojalitet knyttet til total hensynsløshet, disse er mer lik Halo-spillets ONI enn hva mange realisere - for mens FSB siden 1993 hadde vært utenfor politisk sivilkontroll, hadde SBU/GRU derimot vært underlagt meget streng sivilkontroll som det første prioritet av de mange makthaverne siden selvstendigheten i 1991. Dette er hovedforskjellen mellom de to organisasjonene tross samme opprinnelse.

Det er enda verre. Det vist seg at flyet var fra det hviterussiske flyselskapet Rubystar Airways som Wagner hadde koblet inn for leveransekontrakt med regjeringshæren FAMA som trenger forsyninger inn i byen Gao som er nærmest satt under beleiring av tuaregene. Dette tyder på at russerne ikke vil risikere sine egne fly, og at situasjonen er ytterst alvorlig - et transportfly og et transporthelikopter gikk tapt ved Gao flyplass i september. De skal ha blitt skutt ned. Tuaregene og fulaniene skal ha blitt sterkt provosert av en massakre 14. september begått av russerne som på egne initiativ etter et overfall på disses kolonne langs Gossi-Gao vegen stoppet en buss og tvunget ut passasjerene, disse med reisekort som avslørt dem som tuareg eller fulani ble massakrert - 11 døde. Fulaniene er sint. 16 % av befolkningen i Mali er fulani, og disse er spredt langt sydover i kontrast til tuaregene som utgjøre 10 % og dominere hele Nord-Mali, ettersom majoriteten av befolkningen er ganske langt sydover. Alt tyder på at juntaen i Mali har gjort en ganske stygg bommert, og selv om det rapporteres at Putin vil sende hjelp til Sahel, er avstandene for lange og sårbar for vestlige inngrep. I Sudan virker det som at RSF er i ferd med å gå opp i limingen fordi stammekonflikter brytes ut, slik at RSF-militser begynner å massakrere hverandres sivilister. Men dette reduserte ikke RSFs fremgang i resten av Sudan, hvor SAF-styrker er i sårt behov for assistanse - og Ukraina skal være beredt til å gjøre det. Egypt vil selvsagt sammen med Saudi-Arabia slutte seg til Ukraina om å støtte SAF-styrkene mot RSF som mer og mer virker som en morderhorde bokstavelig talt.

ATACMS er for raskt for de fleste luftvernsystemer med unntak av S-400 og Pantsir, Tor-M og Buk vil ha en-to av ti sjanser mens S-300 kanskje bare kan ha tre-fire av ti sjanser, men hvis ATACMS med klasevåpen kan benyttes mot SAM-siter og logistiske baser, er dette meget verdifullt. Ukrainerne er i mangel på "anti-SAM weapons" a la B-52D fra Nord-Vietnam i desember 1972. S-400 kan ta ned ATACMS på avstand mens Pantsir må være i selve målområdet. Kertsjbruen vil ikke angripes med vestlige våpen, Storm Shadow/Taurus er for svak mot en så svær konstruksjon og ATACMS vil ikke være treffsikkert nok. Det være bedre å bruke store undervannsdroner mot de undersjøiske pilarene i den nordre delen av stredet. Men kryssermissilene virker helt fortreffende så langt som sist demonstrert under den ukrainske sjøoffensiven. Med lengre rekkevidde kan man lettere omgå sterk luftvernsforsvar.

Det meldes allerede nå at våpenstillstanden er brutt, de aserbajdsjanske styrkene fortsatt inn i Nagorno-Karabakh der forsvaret har gått i oppløsning etter kapitulasjonsnyheten kom ut, mange militssoldater desertert, andre nektet å adlyde ordre og troppene har splittes opp i selvstendige kommandoer som ikke nødvendigvis er lojalt mot ledelsen i Stepanakert - som aserbajdsjanske tropper rykker mot. Så langt ser det ut at denne fremrykningen er isolert, annetsteds har aserbajdsjanerne stått stille. Og fullstendig kaos oppstå da russerne vil evakuere flere tusen sivilister - ifølge offisielle erklæringer - men det kom fram at disse vil ikke flyr dem ut, og istedenfor forteller de fortvilede flyktningene som frykter for deres liv, og pressen i Armenia om at regjeringen i Jerevan hadde vetoet evakueringsplanen. Dette skal ha gjort Pashinyan og myndighetene i Jerevan rasende da dette utløse kaos blant armenerne. Det var i virkeligheten ingen evakueringsplan i forveien. Det er forresten observert at de russiske fredsbevarende soldatene virker åndssvakt, flere baser var bombet, de mistet en av sine viktige offiserer da 5 ble drept av aserbajdsjanske militære, de hadde hjulpet til med å evakuere sivilister, men de hadde også fulgt ulogiske ordrer som satt de evakuerte og dem selv i stor fare i møte med aserbajdsjanske militære som har innført blackout i de inntatte områdene. For øyeblikket virker det som at Pashinyan nå håper på at Alijev vil ikke angripe befolkningen i Nagorno-Karabakh fordi det er oppstått meget sterk politisk oppmerksomhet internasjonalt sett, spesielt i forbindelse med FN-dagen. Da må Vesten går rett inn med tyngde og sørger for at aserbajdsjanerne ikke forgripe seg på karabakh-armenerne. I mellomtiden er de armensk-russiske relasjonene blitt meget turbulent, kanskje på det verste noensinne i historien, selv pro-russerne som vil fjerne Pashinyan, kan ikke lukke deres øyne for virkeligheten om at Putin hadde tillatt angrepet på Nagorno-Karabakh.

Å, og forresten: flere tusen er meldt savnet. All kommunikasjon har brutt sammen, det er kaotiske tilstander og store deler av enklaven er ikke lenge under armensk kontroll. Ingen vet hvor de aserbajdsjanske vinningene er. Og samtidig snakker Macron om at aserbajdsjanerne må garantere armenernes rettighetene... han skjønner ingenting! Har de vestlige politikerne nektet å høre på folkemordeksperter og ekspertene på Kaukasus?!! Dette kan lede til at krigsforbryterdomstolen i Haag i fremtiden må sette flere vestlige politikerne under juridisk granskning i fremtiden om det skje folkemord i Kaukasus.

Dette må leses. Et folkemord har kunne finne sted på grunn av krigen i Ukraina.