JK22

Det israelske rakettforsvaret kan ha sluttet med å fungere, mange nedslag i befolkede strøk i sentrale Israel. Det er nå en voksende tro om at palestinerne er i stand til å bryte seg gjennom rakettforsvaret og angripe sivilister, samtidig som det er klart at det er mange flere mellomdistansesraketter enn tidlig. Hvis det ikke lenge er mulig å stoppe angrepene, må IAF da bombe utskytningsstedene - de fleste i meget tett befolkede strøk. Visuell dokumentering av palestinernes stridsutstyr tyder på to forløpende konklusjoner; at Iran har sendt meget mye enn antatt - og at Gazastripen har blitt et våpenarsenal med egenproduksjon til tross for all blokade. Israel har lidd de største tapene på meget lenge; 150 er hittil bekreftet drept, enda flere kan være drept under massakrene i Sørvestre Israel, bare i byen Sderot medregnet omegn var minst et halvt dusin åsteder for massedrap funnet, og 1,100 til 1,200 har blitt skadet, samtidig som minst 53 skal ha blitt bortført som gisler, utsatt for tortur og mishandling. Materielt sett hadde IDF lidd de verste tapene på flere tiår; minst to baser har blitt overløpet, et hundre militærkjøretøyer ødelagt, skadet og tatt, og det ryktes om at 64 israelske soldater hadde blitt drept. Flere hundre sivilister hadde blitt beskutt av palestinerne i flere byer inkludert Sderot. Man må helt tilbake til 1949 for å finne store israelske territorier overløpet av fiendestyrker som i tillegg hadde brutt seg inn i befolkede regioner, israelerne hadde under alle krigene fram til 2023 hindret enhver inntrengning og unngått tap av baser og store territorier under fiendtlig angrep. Og ettersom hundrevis av sivilister hadde blitt angrepet av væpnede inntrengere, er dette det blodigste og verste angrepet i Israels historie, som med gode marginer overgikk Massakren på Israels kysthovedveien med 38 døde og 73 skadde i 1978. Dette ledet til invasjonen av Sør-Libanon og de siste dokumenterte massakrer begått av israelske soldater i historien. Det som skjer i dag gir Tet-vibber bokstavelig talt. NO WAY at israelerne vil stoppe! Hamas har blitt en eksistenstrussel for Israel som må dessuten tar seg av Hizbollah i Libanon og eventuelt iranerne i Syria. Det er hvorfor hundretusener av reservister kalles inn og det er krigstilstand i Israel hvor store styrker sendes inn i Sørvestre Israel og disse må marsjere over grenselinjen for å hindre fremtidige angrep - for første gang siden 2009, siden dette året var det bare små raider fram til nå.

One strange feature of the current Hamas attack on Israel is that Israeli intelligence appears to have majorly failed to detect such a massive operation. Of course, there are several examples in history where intelligence information has not been utilized in a sufficient way, even if it had been available. There is also the possibility of successful deception, which is a likely cause here. Still, such an operation requires a great deal of preparation and coordination, which one would have expected Israel to notice. Israel is very well resourced and more capable especially compared to Hamas, so such chaos was unexpected. It seems that in multiple locations, the Israeli armed forces have been caught by total surprise. The number of equipment losses is high, especially when taking into account that the Hamas units don't have heavy equipment supporting their attack. There have been some suggestions that the Israelis could have known this beforehand, but still let it happen. I find it extremely improbable that Israel would allow enemy forces to kill so many civilians and inflict losses on the armed forces on a front tens of kilometers wide, so that Israel's own government could later justify various countermeasures under the guise of this. However I consider it likely that as a result of these events, there will be a very critical discussion in Israel about the level of preparedness of the armed forces and the performance of intelligence. Total overraskelse for de israelske etterretningsorganene som trolig aldri har blitt så ydmyket helt siden 1978, de var regelrett tatt på senga.

Recently, I've tried to refrain from making negative statements about the overall situation. However, over the past two months, I've come across a continuous stream of statements that I find not only incorrect but also potentially harmful. One of the most recent trends I've observed is the assertion that the russians lack reserves and are running out of troops. This information is not only inaccurate but also lacks substantiated data on the location and availability of russian reserves. In the past, I made a similar comment when regiments from the 76th division started moving southward. Unfortunately, I continue to witness the deployment of additional units and reserves across various parts of the frontline. While I harbor doubts about their potential for an offensive, they appear to be deployed in the areas where Ukrainian forces might breach defenses. Their purpose seems to be slowing down Ukrainian troops and severely limiting their ability to exploit any breakthroughs. Ultimately, russian forces may not need to advance at this moment but aim to minimize Ukrainian gains from this counter-offensive. They aim to undermine both political and military support for Ukraine. The enemy remains formidable and capable, despite all their shortcomings. They still possess significant anti-tank capabilities, the ability to deploy remote minefields, employ loitering munitions, maintain artillery and counter-battery capabilities, and continue fortifying their defenses. When individuals push the narrative that the russians are on the verge of collapse and have exhausted their reserves, it fosters unrealistic expectations and diverts attention from the necessity for long-term planning and vision. It can lead to an overemphasis on short-term optimism and hinder the recognition of mistakes, the need for change, or an increase in support. To an observer, it may seem that advances can continue endlessly. However, this situation underscores the fact that Ukraine does not possess an unlimited supply of ammunition, much of which was provided by South Korea through the US. Furthermore, Ukraine does not have an inexhaustible pool of personnel in the already deployed brigades along the front lines. Maintaining a healthy optimism is absolutely necessary as our troops make further progress. It's true that russian troops have suffered severe degradation, and counter-battery fire degraded their artillery capabilities. Their captured soldiers have testified about a lack of discipline and a diminishing will to fight. However, this optimism shouldn't transform into delusional hopefulness. Earlier this spring, I cautioned against setting unrealistic expectations and the belief that russian defenses would collapse within weeks or days, leading to celebrations in liberated Crimea. I emphasized that a counter-offensive alone would not win this war and that we needed to plan for the long term. I hope that now, my message will resonate more strongly. Dette må leses for å ha en realistisk sans av det som skjer i krigen. Tatarigami_UA er en eks-offiser i Ukraina som har støtte av Rob Lee, Michael Kofman og Def Mon i X/Twitter.

Det vil ikke lenge virker. Israelerne burde gå fra "Roof Knocked"-taktikken for å skremme palestinerne som må forstå at de gamle spillereglene vil bli forkastet.

Alt tyder på tung iransk innblanding; Israel var utsatt for elektronisk jamming som skal ha kommet meget overraskende på det israelske militæret. “Mass Jamming of Israeli Communications and Surveillance Systems" Da må Netanyahu, som utvilsomt er under fysisk trussel av hans egne ministre og generalene, ligge til side hans feighet og sluttet med å hykle som han hadde gjort så lenge angående Iran.

Ja, det vil definitivt leder til en brutal reokkupasjon av Gazastripen som Olmert hadde planlagt da Gazakrigen i 2008-2009 pågikk, og det kommer til å koste flere titusener disses liv, ettersom palestinske sivilister ikke skjult deres hat og vold mot tilfangetatte militære, bortførte sivilister inkludert barn og forbrytelser mot sivile israelerne - mange av angriperne som invaderte sørvestre Israel, var sivilkledd.

Det var bare et tidsspørsmål før det hendt, det som kalles den palestinske eksplosjonen, fordi i en årrekke etter hvert som Israel dreier seg til høyre har det blitt observert en bevisst politikk om å umyndiggjøre det palestinske folket i Gazastripen og Vestbredden der man tok sikte på å ødelegge basisene for et folks eksistensrett - og dette vet palestinerne, som ikke var blind for den gradvise prosessen år etter år, hvor disse fraranes både rettighet og eksistensberettigelse av israelerne som vil redusere dem til et statsløst minoritetsfolk uten folkeidentitet. Netanyahu var mannen bak disse kreftene som fremmet denne politikken, og disse hadde meget stor hjelp av det palestinske folkets smålighet og selvdestruktivitet - knivintifadaen i september 2015-juni 2016 da opptil 600 militære og sivilister i fredelige omgivelser var overfalt av palestinske sivilister med knivvåpen, var meget ødeleggende for det israelsk-palestinske forholdet. Jo mer palestinsk hatvold, jo raskere går israelerne til høyre, slik at venstresiden ligger med brutt rygg for godt. Kloke israelerne som hadde forutsett utviklingen, klarte ikke å komme noe veg, spesielt i møte med Netanyahu som innerst inne er en feiging som stadig tvinges til krig i motsetning til andre, sist gang det var seriøse planer om å nøytralisere Gazastripen var da Olmert var statsminister under Gazakrigen 2008-2009. Internasjonalt sett er dette en katastrofe for USA som hadde prøvd å føre saudiaraberne og israelerne sammen, men i Riyadh er det sterk interne motstand som kan ses i dag, ikke minst ettersom Netanyahu blir sittende med makten med den meste høyreekstreme regjeringen i historien siden Begin-regjeringen (1977-1983), og prins bin Salman er ikke akkurat kjent som en stødig mann, som sliter med at hans tilnærming til Iran er lik problematisk som til Israel. MBS kan ikke ignorere bakgrunnen for den palestinske eksplosjonen fordi araberne flest har vondt med å snu på tiøringen når generasjonsgamle holdninger skal endres. Dessuten vil Iran utløse en storkrig mellom Gaza og Israel fordi de ment seg berettig truet av Israel som er i hender på en mann som i tretti år hadde ført en krigshysterisk politikk mot dem, selv om de selv ikke gjort det bedre med sin "Død over Israel"-holdningene. Situasjonen i Kaukasus har gått i feil spor for dem, og i Teheran er det lett å se at det er åpen konflikt mellom fanatikerne med Khamenei i spissen og realistene som besitter byråkrati og institusjonene, på toppen av å være i en alvorlig legitimitetskrise hvor flesteparten av folket har utviklet et voldsomt hat mot undertrykkerne. På den andre siden mener de at deres internasjonale stilling styrkes av at Putin nærmere seg dem, samtidig som kineserne vil ta dem inn i varmen på USAs bekostning. Dermed ser de en storkrig for å være i deres interesse. For USA blir den tapende parten, de må støtter Israel uansett alle konsekvenser, og vil dermed tape stort i møte med araberne. Hva mange ikke forstår hvorfor palestinsk depravasjon hadde kunne hendt, må opplyses om at palestinerne er et herreløst folk siden masseutrydningen av det øvre sjiktet for hender på muftien av Jerusalem, Amin al-Husseini, som utnyttet kaoset under Araberrevolten i 1936-39 for å rydde bort maktstrukturene. Fremtidige lederne som Arafat oppdaget raskt at man ikke kunne bygge opp et stabilt makthierarki, og dermed endt opp med å bare gjøre det verre med tanke på at det er en klankultur uten øvre myndighet som kunne ta føringen. Dette gjør palestinerne uberegnelig, ustabilt og emosjonelt med manglende langsiktighet som normer slik at disse stadig valgt selvdestruktivitet hver gang - ofte til israelernes hell, ettersom ukontrollert og depraverte voldsbruk er til meget stor skade for palestinernes kampsak. Det er hvorfor vi ser all denne volden i dag, palestinerne er blitt et lederløst mobb som bare angripe der en selvutnevnt leder som de færreste lytter på, peker, oppslukt av selvopptatthet, hatske hevntanker og omfattende misnøye - det gjør dem i realiteten harmløst for en stat, men livsfarlig for et vergeløst folk, og meget egnet som et terrorinstrument for hender på andre krefter - som Iran selv. Invasjonen av Sørvestre Israel er urealistisk uten omfattende utenlandsk assistanse i form av kommunikasjon/kommandoteknologi, droneteknologi, elektronisk krigføringsmidler, opplæring og våpenleveranser som leveranser av våpenkomponenter inn til Gazastripen som takket være omfattende arabiske pengehjelp har kunne opprettholde en stor våpenproduksjon og organisere fram stridsforberedelsene som var mesterlig skjult i lang tid, trolig var planene allerede på bordet under Toukerskrigen i mai 2021, som må ansees som en slags generalprøve, hvor Hamas i to uker testet det israelske forsvaret og demonstrert gapende svakheter som kan utnyttes i senere tid. Dette kom overveldende på israelerne som ikke hadde innsett at intet hindring kan stoppe en viljesterk og besluttsom motstander med høy organisasjonsevne og adgang på avanserte virkemidler. Resultatet er dermed total krig - en gjentagelse av en av den israelske nasjonens traumer, Yom Kippur-krigen fra 1973, da det også kom et overraskelsesangrep midt under en viktig feiring for det israelske folket.

Det gjør han. Men; jo mer sliter russerne - jo mer staere og desperat blir de. Russerne har snart tatt Marjinka i Donetskfronten og de hadde avansert bittelitt i Nordøstfronten mot Kupyansk. Bare for å bli slått tilbake og endog mistet Lyman-skogene. De har dessuten tatt i bruk nye våpen som den nevnte Tornado-S som har kommet som en overraskelse på ukrainerne. En absurd trefning har vist at det er nå utmattede styrker som står mot hverandre, bare to ukrainsk soldat sloss mot tre russerne nord for Klishschiivka, dette er et nytt lavmål fordi trefningen var om en viktig taktisk posisjon som ikke engangs var tatt av russerne som vant og tok de to med seg som fanger. Og de russiske angrepene i Nordøstfronten, Popasnafronten og Donetskfronten demonstrert at selv om russernes moral er skutt i filler, er det ikke noe galt med disses stridsvillighet. I slutten virker det som at felten er i "ro", mindre taktiske angrep for å åpne opp bresjer, proberingsangrep i små skala og små trefninger mellom meget små grupper av stridende har blitt hverdagslivet - dette er en gjentagelse fra "Intet Nytt" i Vestfronten 1914-1918, på engelsk "all quiet on the Western Front", som betyr militær stagnasjon i et aktiv frontavsnitt eller en front. Massevis av meldinger om vinninger og tap fra begge sider, men dette har blitt ubetydelig som lite annet enn småtteri som samme sort fra Vestfronten så lenge siden. Denne "Intet Nytt"-situasjonen vil fortsette så lenge større vinninger utebli. Alle forbereder seg på vinteren, NATO vil overføre mer luftvern til Ukraina snarest mulig, og ettersom elektronikkproduksjonen har gått så ufattelig tregt, vil eksisterende systemer overføres; fra Tyskland et IRIS-T SAM system og et Patriot SAM system, og USA vil sende Patriot ment for Polen til Ukraina ved å erstatte disse med Iron Dome C-RAM våpensystemer. Det var bestilt to Patriot, den ene har blitt levert mens den andre er ferdigstilt og skal forberedes for leveranse. Polakkene hadde prøvd å kjøpe Iron Dome i 2012, men fikk avslag av USA den gang. Det spørs om polakkene vil akseptere dette fordi USA bare har fire ID-batterier, av disse kan to avdeles. Polakkene har bare ett batteri, og de vil ha det andre snarest mulig. Det er et meget voldsomt behov for luftvern, og Raytheon Missiles & Defense ansvarlig for produksjon av elektronikk har problemer med å forkorte produksjonstiden. Ingenting om Patriot-systemer bestilt for Ukraina. USA kunne avdele flere Patriot batterier fra sitt egne luftvernsforsvaret - de har over 480 batterier - men dessverre er de fleste bundet ned over hele verden som fast baseforsvar. Det er nå soleklart for alle at denne situasjonen kan ikke fortsette, både for Ukraina og for Vesten. Sagnet om Hawk-missilvåpenet i Ukraina har fått et nytt kapittel, det har vist seg at ukrainerne og NATO hadde i lang tid arbeidet med å integrere dette systemet i luftvernsforsvaret med sterk frustrasjon - slik at bare et enslig batteri var oppstilt og bare 25 missiler var sendt, senere ble 100 andre sendt fra USA. Men i oktober - trolig et halvt år etter ukrainske luftvernspersonell kunne hente inn våpenet for deres egne vurdering - virker det som at det løsner seg. 6 nye HAWK batterier skal overføres, det kan betyr at man har omsider fått alle problemene løst. Det er likevel ikke Shahed-droner eller kryssermissiler som burde vekke bekymring, russerne vet nå etter mange droneangrep med etterfølgende strømbrudd i Krim-halvøya og grenseregionene at en gjentagelse av strategien fra den forrige vinteren kan slå tilbake på dem, og det er observert at de i stor grad konsentrert seg om logistiske og krigsviktige mål enn før, de har valgt å ignorere infrastrukturen til fordel for transport og deretter angrep depoter og logistiske sentre - og sist fabrikker. Russerne vet at Ukraina bygger opp sin militærindustri, og vil forhindre dette med Iskander TBM/kryssermissiler som de hadde spart på i mange måneder. Dessuten hadde flere kontroversielle angrep i det sist vist at man angrep tilsynelatende sivile mål for å demoralisere og ramme høyprioriterte mål basert på spionasjevirksomhet. Et sykehus var angrepet for å ramme noen som var der, et hotell var bombet i Kharkiv fordi utenlendinger skulle være der, og kafebutikkbygningen i Hzora kan være for å ramme pårørende fra militæret under en minnestund. Alt tyder på at det bli en tøff vinter, ennå er det varmere og tørrere enn normalt i Ukraina, ingen tegn på kommende høstregn så langt og mye tyder på at vinterværet kan bli noe utenom det vanlige.

Enig; denne naive troen på Wunderwaffe er farefullt og misledende. Apropos Wunderwaffe; det er kommet fram at russerne har fått deres egne HIMARS, og det er mye som tyder på at missilet som traff kafebutikken i Hzora hvor en minnestund var arrangert - 52 bekreftede drepte og 3 savnede - ikke var en Iskander, men en Tornado-S. Siden 1. oktober har det vært to hendelser som kan ha avslørt at det er et enslig Tornado-S rakettrampekjøretøy på ferd, i Søndre Donbass ble et tog med militære kjøretøyer truffet av en rakett med HE-Frag, i Donetskfronten ble en gruppe ukrainske soldater (trolig over et dusin) drept av et rakett med HE-Frag flere titalls kilometer fra frontlinjen - og nå dette angrepet i Nordøstfronten. Bygningen var ikke brent ned, den så derimot ut til å ha blitt revet opp fra innsiden, uten at et krater eller store etterlatenskaper etter en Iskander var sett, og øyevitner ment det var en rakett fra oven, hvilken kan tyder på en artillerirakett fremfor et TBM missil. Den penetrerte taket og detoneres på innsiden, trykkbølgene blåst ut alle veggene til ingenting og døde ble feiet ut i alle retninger. Ut fra hva rapporter derfra tyder på, var flesteparten av de døde revet fra hverandre. Det må være en Tornado-S 300mm 9М542 rakett, som er GPS/GLONASS-styrt. Denne avfyres fra en BM-30 Smerch, men ifølge diverse opplysninger benyttes 9M542 av et annet rakettrampekjøretøy fordi det ikke er nok ammunisjon - Smerch har 12 rør, men tidlige erfaringer siden november 2022 hadde vist at dette var sannsynlig ineffektiv - så det er mulig at et mer mobilt og sværdetekterte kjøretøy, 9A52-4, som kan ha langt færre rør og kan avfyre enkelrakett i kontrast til Smerch. Dette kjøretøyet er basert på det sivile KamAZ-63501 lastekjøretøyet. I kontrast til ukrainerne ser det ut at russerne ikke kan angripe med flere raketter mot flere mål samtidig eller flere raketter om det samme målet med satellittsassistanse, og dette kan ha hemmet dem meget sterkt fram til september 2023, da de trolig fikk det rette rakettrampe og bygd opp ekspertise i bruk av sin HIMARS-kopi.

Noen ganger må man få det inn. Husk hva som hendt armenerne under den andre Nagorno-Karabakh krigen, så snart det begynner å gå dårlig begynte disse å legge seg ut på virkelighetsflukt med overoptimisme, propaganda, løgn og i slutten virkelighetsfornektelse inntil alt krasjet rett ned. Da Pashinyan nesten ble kastet ut av hans kontor, var det mest fordi folk flest var mer oppbrakt over løgnene fremfor nederlaget. Ukraina kan ikke vinne krigen uten massiv hjelp fra Vesten. Og Vesten har problemer med å skaffe fram all hjelp de vil gi bort, selv om man så gjerne vil. Vi er aktuelt veldig heldig at Russland ikke angrep Baltikum, og dette hellet forstørrer seg i dag ved å realisere at NATO kan tape med dagens tilstand, mens russerne er meget opptatt i Ukraina. Dette må rettes seg ut snarest mulig.

1; Russernes mottrekk er luftvernsforsvaret og elektronisk krigføring. 2; Russerne bare trengte å fortsette den gamle strategien fra tidlige kriger ved å bli værende i sine havnene for å beholde sitt marinevåpen, og det er flere hundre flystriper og flyplasser over hele Russland. 3; Det tok vestallierte fire år for å slå ut sivilressursene som militæret var avhengige av under krigen mot Hitler, og det er flere titusener mål som må slås ut for å bedrive en slik total krig. 4; Bare 1 mill. i den europeiske NATO - en million - og mange land har ikke opprustningskapasitet eller mobiliseringskapasitet for øyeblikket. 5; Dette er 100 % forbeholdt USA, de britisk-franske hangarskipene kan ikke benyttes til annet enn støtteoperasjoner for å beskytte havrutene mellom Nord-Amerika og Vest-Europa. Det var en kongressrapport om at det amerikanske flyvåpenet ikke har nok ammunisjon for en krig mot en militær stormakt, langt mindre to - Russland og Kina.

.... Du forbauser meg... har du sett nærmere på den europeiske EU? Reservister? Har du sett hvor disse "aktive militære" er fordelt? Tyrkia har 425,000 aktive soldater og Erdogan har gjort denne hæren utilgjengelig med hans destabiliserende politikk, Hellas har 142,000 aktive soldater - som ikke kan frigjøres pga. Tyrkia. USA har 1,328,000 aktive soldater - når man tar ut de tre landene, er det bare 1 million soldater tilbake fordelt på mange land hvor "de store" er Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Mobiliseringsapparatet i mange land har blitt lagt ned eller sterkt redusert, og store mengder mobiliseringsmateriell er simpelt ikke mer. Ingen land - ingen militærmakt noensinne i historien - kan konsentrere alle sine styrker på et punkt, og dette gjelder også Russland som har måtte fordele flere hundretusener soldater over meget store avstander, "bare" 335,000 ut av 500,000 i den russiske hæren (selvsagt utebli de andre bransjene som VDV fallskjermtroppene) er i selve Ukraina.

Ukrainske spetnatz spesialsoldater i Sudan. Og disse artillerinedslagene i Khartoum er veldig interessant, SAF-hæren har ikke for vane å bruke rørartilleri i nålestikkangrep inn i urbane strøk da disse foretrakk massebombardement pga. slett opplæring av egne artillerister. Her ser det ut at ukrainske artillerister med 122mm D-30 haubitser har blitt satt inn. Sivilister og RSF militante var drept under disse angrepene som vekte oppsikt ettersom SAF hadde vanligvis brukt fly og flerrørs rakettbatterier. Ifølge en twitterbruker er det mulig at opptaket av disse GRU-soldatene kan være fra Tsjad eller Mali, men ifølge andre kan det være fra al-Markhiyat fjellene ved byen Omdurman. Det er velkjent at det kunne være meget steinede langs Nilen i Sudan og Egypt.

"Tusenvis"? Så mange har ikke amerikanerne, da må alle kryssermissiltyper hentes inn. Det er mange ganger lettere å detektere et kryssermissil enn et dronefly, og selv om disse ikke kan skytes ned - er dette som vann på gåsa når man angripe et land med atomvåpensikre kommandosentre og kommunikasjonssentre, størrelsen på landet betyr jo selvsagt at det vil ta tid. Hvis det var så enkelt, hvorfor hadde ikke USA ordnet opp med Iran i mange år? Det er simpelt fordi amerikanerne har ikke kapasiteten for å slå ut et land i løpet av meget kort tid og samtidig hindre militære gjengjeldelseshandlinger, Russland er langt større og dermed mye vanskeligere å gi seg i kast med. Vennligst gi opp all tro på Wunderwaffe. Teknologi kan ikke vinne en krig. Våpen kan ikke vinne en krig. Den menneskelige faktoren og hjelpemidlene er fremdeles avgjørende for å vinne en krig. Og du vil ikke innse at "det er mye mer som fortsatt står på lager", er i virkeligheten løgn. Tyskland har nådd bunnen. Det er ikke mer tilbake uten å svekke de stående styrkene, alt må deretter produseres fram. USA kan ikke avdele mer fordi de har flere fiender å ta hensyn til. Det er mangel på luftvernvåpen og artilleriammunisjon i NATO pga. feilprioritet i altfor lang tid. NATO kan ikke vinne en konvensjonell krig mot Russland soldat mot soldat eller ildkraft mot ildkraft på det taktiske feltet, og kan ikke tvinge ut russiske invasjonsstyrker uten å bruke Bến Tre-alternativet kjent fra Vietnamkrigen; "It became necessary to destroy the town to save it." - ukrainerne og russerne har etterlatt seg meget mange Bến Tre-skjebner under krigen hvor overdrevne ammunisjonsbruk var nødvendig for å tvinge forsvarerne ut. For å kjempe over tid må man kunne erstatte det som har blitt forbrukt innenfor utstyr, materiell, ammunisjon og sist menn - og der er den europeiske NATO meget dårlig an. Ukrainerne har over tid tæret meget kraftig på russerne ved å bruke akkurat de samme fremgangsmetodene som NATO-offiserer anbefaler, spesielt angrep i russernes dybde etter kommandosentre, logistiske sentre, ammunisjonsdepoter og infrastruktur, men dette har ikke hindret russernes vinningene under kampene om Severodonetsk-fremspringet, fremstøtet mot Bakhmut og mot Kupyansk i Nordøstfronten som små angrep i Donetskfronten. Angrep med HIMARS, deretter dronefly og siden kryssermissiler, vist at man ikke får "game changer"-virkninger eller endog viktige virkninger på krigens løp. Og russerne bare fortsetter. I fakta, troen på en "Game Changer" er veldig sterkt malplassert. Historisk sett er det sett at nyheter som innføres på slagmarken aldri få avgjørende og øyeblikkelige virkninger i et kort tidsrom, det tok to år - to år - mellom introduksjonen av stridsvognen og den første offensiven som lyktes med hjelp av stridsvogner under den første verdenskrigen. Og dessuten vil den ene parten som innført nyheten, straks mister fordelen når motparten enten tiltrengte seg nyheten eller tilpasset seg de nye betingelsene skapt av nyheten, som vi har gjentatte ganger sett i Ukraina. But, technology appears when it’s ready not when it’s wanted. There is no such thing as groundbreaking technology on demand. But strategists fail most spectacularly when they posit potential game-changers as a way to fill an obvious gap in defense capabilities. Hollow options fool no one—least of all potential competitors. In fact, offset strategies actually make strategic imbalances worse because they require divesting capabilities in order to fund new developments which may or may not deliver as promised. Dette er noe av det som var skrevet om betydeligheten av "Game Changer"-våpnene i eldre tid. Det som er essensielt, er å tilpasse seg i det evige evolusjonære kappløpet omkring krigføring - og dessverre har russerne demonstrert at de er foran NATO, de hadde klart å tilpasse seg raskt hver gang, er alltid først ut med introduksjoner av nyheter på det militære feltet med bare et unntak, HIMARS, og har et klart overtak på den elektroniske krigføringen. Det som ikke talt til russernes fordel er at disses teknologi har seriøse mangler gjennom bevisst neglisjering av menneskeverd som vektlegges sterkt i vestlig teknologi. BMP-3 er et godt eksempel. Kan noen forteller oss hvorfor denne eksplodert for et godt ord? Russland kan vinne mot NATO hvis atomvåpen utebli - men de kan ikke akkurat nå utkjempe en krig fordi alle deres ressurser er bundet ned i Ukraina. Og dette gir oss et viktig pusterom, vi må ruste opp og returnere til 2001-nivået for å ha nok utholdenhet og styrke i møte med den russiske trusselen. Hvis det ikke skjer, kan Russland etter krigen i Ukraina vinner alle fremtidige kriger mot NATO. For i USA finnes det krefter som er villig til å selge ut Europa til Putin. Og de har medgang med Trumps hjelp. Uten USA er Europa fortapt.

Den russiske invasjonen gikk galt ikke fordi militæret var dårlig, men fordi ledelsen var dårlig. "Små drypp"? Det er ikke i takt på flere hold om hvordan det er i NATOs våpen- og utstyrstilgjengeligheten i det siste. 250,000 drepte og skadede militære, en tredjedel av samtidige kommanderte i året 2022, 3,000 ødelagte/tapte militærkjøretøyer og artilleristykker - skader for flere hundre milliarder dollar - dette er ikke "smått", spesielt ettersom Ukraina har en befolkning på bare 36,7 mill. Dette er bare litt mer enn halvparten av befolkningen i Frankrike. Det russiske soldatmaterialet er meget god for en sann utmattelseskrig der man slåss om hver eneste gram jord, med en fatalistisk overbevisning som gjør at disse er ekstremt vanskelig å tvinge ut av deres skyttergravene og holdepunkter - som talløse soldater hadde berettet om helt siden Karl 12.s dager. De er det nærmeste idealet om en hjernedød og dum muskelbunt som kan trenes og settes inn i de meste umulige omstendigheter uten å frykte moralkollaps og masseflukt i øynene på hensynsløse offiserer. Disses villighet til å dø i de meste håpløse situasjoner og å følge sinnssvake ordrer uten å diskutere, og å rette all deres raseri og vrede mot "de andre" med karakterisk villskap gjør dem meget farlig. Farligere enn ISIS-fanatikerne fra Irak. Russerne trenger ikke noe grunn for å dø... Bare britene med tanke på disses meritter i nyere tid og disses sosialøkonomiske og sosialkulturelle bakgrunn kan ta opp kampen med russerne på akkurat dette feltet, og finnerne hadde også demonstrert fortreffende soldategenskaper i FN-oppdrag som i krigene i 1939-1945, ved å være mer disiplinert og støere enn andre tilsvarende soldater når disse utsettes for sterk psykisk press. Men disse er smartere, og har langt større overlevelsesinstinkt enn russerne - og dette er disses største fordel.

Ja. Inntil dette året hadde jeg vært i troen om at NATO vil vinne en krig mot Russland, men det var før slagene i februar-august 2023 og granatskandalene samt den vestlige sendrektigheten i våpenleveransene til Ukraina, som avslørt at russerne har kvaliteter på uventede steder for krig, og at den europeiske NATO med få unntak som Hellas, Tyrkia og muligens Finland i virkeligheten er en papirtiger fordi Artikkel 3 hadde blitt brutt på det groveste i lang tid mens militærindustrien hadde blitt kuttet altfor meget som et resultat av privatisering og nedrustningspolitikken. Det er nå bare på et eneste felt hvor NATO er meget klart overlegent; flystyrkene - og disse som er i stand til å slåss på lik fot, er dessverre opptatt annetsteds - som USA med sine mange allianseforpliktelsene, Hellas pga. den tyrkiske trusselen og Tyrkia underlagt Erdogan. For mer effektivt å nå formålene for denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep. Dette er ordlyden i NATO-artikkel 3 vedtatt i 1949, og var fram til sommeren 2023 trodd å være respektert av de forskjellige NATO-medlemmene, men da ammunisjonsleveransene tok seg opp samtidig som masseproduksjonen for å erstatte disse underveis til Ukraina, ble det oppdaget at selv den amerikanske hæren visst ikke hvor mye enkelte divisjoner og brigader har for sine styrkene, og at flere regjeringer med viten og vilje hadde hemmeligholdt de logistiske opplysningene for å unngå konflikt innad i NATO. Dette er essensielt for en krigsmakts evne for å føre krig, det må være reserveutstyr, ammunisjon i bakhånda, fasiliteter for erstatning av personell, materiell og ammunisjon - og sist, men ikke minst, å forsørge soldaten på alle måter til enhver tidspunkt. I virkeligheten hadde Storbritannia, Frankrike og Tyskland nedrustet for meget, kuttet og kuttet, og andre NATO-medlemmer som Belgia for eksempel hadde fulgt etter "de store". Med klar unntak av få NATO-medlemmer har alle europeiske medlemmene mistet kapasiteten for å føre krig, og USA har i tillegg mistet det som var en selvfølgelighet i eldre tid; utholdenhetsevne - som under Vietnamkrigen og Koreakrigen var svært imponerende hvor disse kunne pumpe ut millioner av bomber og granater uten større problemer. Det blir i slutten "Tre Uker-Krig" kapasitet, da alle skulle ha kapasitet for å slåss i TRE UKER - som var et mål fra eldre tid for å ha tid for mobilisering, reorganisering, forsterkninger fra andre land og spesielt USAs inngrep - og "de store" i NATO var egentlig fram til 2000-årene et unntak fra dette. Bare få land tar sikte på å slåss i lengre tidsperspektiv. Dessuten hadde det aldri vært en sann konvensjonell krig mellom toppmoderne hærer som talt flere hundretusener med flere millioner til disses assistanse, og dermed er skalaen veldig forskjellig - og mye større enn det NATO egentlig er dimensjonert for; for i virkeligheten var det aldri snakk om konvensjonell styrkemåling - helt siden 1950-tallet var det innforstått at den sovjetiske overmakten i krigsmateriell, ildkraft og soldatmateriale betød at NATO ikke kunne vinne en konvensjonell krig, i fakta NATO var en "snubletråd" for et sovjetisk-østeuropeisk angrep for å demme opp - og gå inn med massiv bruk av nukleære våpen. Atomvåpenet var "den hellige gralen" for NATO-planleggerne i 1950-1980, som med basis i deres erfaringer fra 2.vk forsto alvoret i den sovjetiske krigskapasiteten. De utviklet napalm, WP, klasevåpen og senere presisjonsvåpenteknologi for å desimere et fiendeangrep og unngå lammende tap. All våpenutvikling og all strategisk tenkning var basert på nytteverdien ved å påføre fienden større tap enn seg selv, ingenting var hellig. NATO kunne ikke vinne en krig mot Warszawapakten uten atomvåpen. Dette er den brutale sannheten som har blitt helt glemt i ettertiden. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og Warszawapakten forsvant, satt NATO plutselig med et stort overtak med lik stor ildkraft, bedre krigsmateriell og kapasitet som endog var nyere og bedre, i møte med de separate arvtagere etter Sovjetunionen. Russerne som var klart over det, valgt å gjøre atomvåpen til sitt fremste avskrekkelsesmiddelet fordi de vil bruke atomvåpen først i en konvensjonell krig ved inntrengning i sitt egne land, og dette fulgt til en sterk satsing på taktiske atomvåpen - mens NATO kastet taktiske atomvåpen på skraphaugen - som gjør at de har et meget stort overtak i dag. I februar 2022 var det russiske militæret giret på en kortvarig og meget intensiv angrepskrig der formålet var å overvelde enhver motstander og dermed hadde forkastet utmattelseskrigskapasiteten, disses ideer var at hvis en konvensjonell krig ikke kan vinnes, må den gjøres så kostbart som mulig for å tvinge fram egne diktater på NATO, og da må man angripe med full styrke og deretter holdt stand og motta kommende angrep, blør dem i prinsippet. Dette var "Alt-Eller-Ingenting" tenkning som NATO skulle motarbeide, og som strategistene i Pentagon var meget dypt urolig over, da disse forsto at en slik krig vil være politisk sensitivt. I sommeren 2023 har russerne klarte å gjenreise sin utmattelseskrigskapasitet, og deretter gjenoppdaget sin kapasitet for å føre krig så destruktiv og blodig som mulig, samtidig som de hadde lært hvordan å føre en moderne krig hvor langtrekkende ildkraft er dominerende. De har returnert til Sovjetdoktrinen, ved å slite ned sine motstanderne og ta fordel av sin størrelse. De ukrainske flyangrepene har vist seg å ha minimal effekt fordi det er bare altfor mange mål, bruk av langtrekkende våpensystemer på strukturelle, logistiske og vitale krigsmål dypt inn i russernes rekker vist seg å ha forbigående og kortvarige effekter som ikke er til hjelp mot en meget stor organisasjon med en nasjonalstats ressurser til rådighet. Uansett hvor mange generaler man dreper, disse erstattes, og russerne lærer av nød - det er 140 mill. mennesker i Russland. Og dette folket har en mye større villighet til å akseptere enorme tap enn antatt. Mange hadde stirret seg blind på statistiske data omkring NATO, som på papiret har 3,5 mill. soldater, men dette er i virkeligheten løgn - Det er for mange små hærstyrker fordelt på mange land, det tyske militæret er et katastrofeområde mens det franske militæret - som fram til 2009 var ikke i NATO - er bygd omkring intervensjonskonseptet i andre land fremfor mellomstatlige konflikter. Det britiske militæret er for liten, selv om det er nok menn, gode fasiliteter og god soldatmateriale - hadde krigsmateriellet blitt kuttet ned i sanseløs orgie av stupiditet, spesielt innenfor flyvåpenet. Polen er på god vei mot å bli den sterkeste NATO-makten i Sentral-Europa, men som nylig oppdaget i Oslo, det er fremdeles regjeringer som ikke vil oppruste. De mange små NATO-medlemmene er ineffektiv i en storkrig, slik at bare "de store" kan føre en slik krig. Her hadde den tyske nedrustningen vært ytterst katastrofalt mens det var satset for mye ressurser på utrykkingskrig med små styrker annetsteds. Med mulig unntak av britene og finnerne, er soldatmaterialet i europeisk NATO ikke god. Det hadde blitt satset for mye på spesialisering som dessuten fulgt til arbeidsflukt når ferdige utdannede soldater søker seg ut i sivilmarkedet, og for mye på profesjonelle militære som gjør at vernepliktige, milits og andre får kortere trening, dårligere kvalitet - og i tillegg dårlig opplæring som avslørt i august-september omkring NATO-trente ukrainske soldater. Befolkningen i Vest-Europa har fått dårligere kondis, dårligere helsetilstand og blitt mindre mentalt forberedt enn før, gang på gang måtte rekruttere sendes vekk fordi de er ikke egnet for militærtjeneste. I USA må disse som vil verver seg, gå inn i en brutal slankingskur for å bli tatt opp. De mange frivillige i Ukraina demonstrert dette, frivillige fra ikke-vestlige land klarer seg bedre. Den store fattigdommen i Russland betyr at stridsdyktige menn kan lettere rekrutteres og tas opp enn i rike land. Man burde husker på det norske folkets traumene fra april 1940 for å forstå at europeerne - og amerikanerne - ikke vil kunne omstille seg for krigshverdagsliv så lett som resten av verden. Her har russerne demonstrert at de er veldig langt foran vestlige. Bare flyvåpenet er en realistisk trussel, men Kosovokrigen har avslørt at det finnes praktiske begrensninger, og det er ikke nok ammunisjon - en hær på 150,000 mann vil ha flere tusen separate mål som kan erstattes før eller senere. Kamphelikoptre kan ikke sendes mot en hær armert med MANPADS og SHORAD våpensystemer, så fly må settes inn - og der er tapet av fly egnet for taktisk nærstøtte med få unntak et meget stort problem, som må utsettes for intense luftvernild og sterk jamming. RAF for bare tjue år siden var en fryktinngytende luftmakt - nå er alt dette redusert til stand-off våpenplattformer for bruk av kostbare presisjonsvåpen. Et fly kan ikke erstattes i dag, da det vil ta flere år å bygge et nytt fly og utdanne en ny pilot. Blant NATO-maktene er det bare USA som kan oppriktig true Russland innenfor luftkrig, men selv amerikanerne må regner med enorme tap i møte med det meget sterke luftvernsforsvaret. NATO kan ikke vinne en krig mot Russland med den nåværende kapasiteten, den må returnere til 2001-nivået. Det amerikanske folket - intet folk for sakens skyld - er villig til å sløse bort liv og ressurser for å beskytte andre som ikke vil eller er uten av stand til å forsvare seg selv når disse kan gjøre det. For å vinne - må hele verdensanskuelsen rakner for et halvt milliard mennesker i Nord-Amerika og Europa, akkurat som i 1940-41. Inntil da, er man i samme stilling som den frie verdenen i 1939. "Aldri mer 9. april"? Dette vist seg å være humbug.

Strømbrudd i et aluminiumsverk...? Vi her i Norge vet av erfaring at den slags er veldig skadelig og kostbare å reparere.

Sidesprang til Afrika; Situasjonen forverrer seg i Sahel, og da kuppmakerne nylig prøvd å binde ned franskmennene ved å ville forhandle videre, kom Macron med "Non" til dem, og påskyndet tilbaketrekningen som vil skje raskere enn ventet. Forsterkninger sendes ut for å evakuere de franske styrkene fra Niger. Amerikanerne vil ikke trekke seg ut, men tapet av franske allierte har isolert dem fordi de er fremmedspråklige og dårlig kjent i Sahel. Denne franskspråklige tråden er viktig for å forstå situasjonen i Sahel, og det er frykt for at Tsjad vil kollapse, for regjeringsmakten ser ikke ut til å fatte at deres grep om makten er mer skrøpelig enn antatt. I Sudan sliter RSF, men det gjør også SAF-styrkene, så langt nektet Vesten å gripe inn mot Emiratene som leverer våpen og penger til RSF som mer og mer minner om Røde Khmer fra Kambodsja enn før. I selve Mali hadde FAMA-regjeringsstyrkene lidd smertelige tap og blitt rystet av tilbakeslagene samtidig som det er oppstått misnøye i Bamako. Sidesprang fra Midtøsten; En uteksameringsseremoni med flere tusen mennesker fant sted i militærakademiet i Homs, Syria da voldsomme eksplosjoner helt ut av det blått ødela deler av VIP-tilskuerplattformen hvor mange militære hadde sine familier og flere generaler var der. Opptil 112 skal ha blitt drept og 180-200 andre skadet. Dette gjør Assad-regimet mildt sagt forb****, og det fulgt til et voldsomt bombardement av islamistkontrollerte byer i Idlib, som bare tilta seg i styrke med tiden. Russerne har blitt involvert, og i nattemørket har russiske fly gått til angrep på Idlib by og andre byer. I mellomtiden har tyrkerne kommet inn i en alvorlig situasjon med amerikanerne, flere offentliggjorde droneopptak vist at baser bygd av amerikanerne for SDF-styrkene hadde blitt angrepet, og detter skal blant annet ha fulgt til at et tyrkisk dronefly ble skutt med med en F-16C som kom fra en base i Jordan. Tyrkerne allikevel fortsetter sine angrepene, sterkt oppjaget av et selvmordsangrep i Ankara som kom ut som et lyn fra den blå himmelen. Dette angrepet var ikke bare overraskende, det var så ufornuftig som mulig fordi dette åpne opp for forverringer slik at PKKs søsterorganisasjonene som YPG i Syria utsettes for stor fare, med en mulighet for amerikansk retrett. Ved å bruke selvmordsbombing - som PKK påtok seg ansvaret for - har den kurdiske organisasjonen satt seg på svartelisten over alle som bruker selvmordsbombing. For min del det betyr at PKKs eksistensberettigelse er 100 % opphørt. Og den samme tankegangen hersker i store deler av Washington. For Sverige og NATO har dette fulgt til nye forviklinger, samtidig som Tyrkias støtte til Aserbajdsjan har fulgt til at EU har blitt sterkt opprørt over utrenskningen av Nagorno-Karabakh - mens Erdogan åpent brøt avtaleforståelser og skape stor uro. Det er åpenbart at PKK-representantene i Sverige ikke lenge kan ha asylbeskyttelse. Sidesprang fra Svartehavet; Et ukrainsk raid på Krim-halvøya endt i voldsomme kamper som så ukrainsk tap i form av en tilfangetatte, men også at disse klarte å forsvare seg effektivt mot russerne, det var blant annet sjøtrefninger mellom dem og russiske sjøstyrker, som utvekslet mitraljøseild med hverandre. Ukrainerne bruker samme taktikk som de tamilske sjøtigrene fra Sri Lanka fram til 2009. Flybåter drar ut på spant etter sjødroner ute på havet mens armerte fly patruljere over nordvestre del av Svartehavet, samtidig som overflatefartøyer og ubåter evakueres fra Sevastopol til de sørrussiske havnebyene og det meldes at de vil bruke havnefasilitetene i Ochamchire, Abkhasia - som da setter den georgiske regjeringen som er kommet ut i konflikt med sitt egne folk og EU, i en meget lei knipe. Samtidig som regjeringspartiet er i full gang med å sette inn restriksjoner på demonstrasjonsretten med en ny lov, som bare virker som en sterk provokasjon. Dessverre er det neste parlamentsvalget i Georgia rammet for 26. oktober 2024.

Det var et TAI Anka-S angrepsdronefly armert med presisjonsmissiler som var skutt ned av et F-16C fly med base i Jordan, som hadde angrepet et baseområde i Tel Beidar, Hasakah da en amerikansk spesialtropp kalt inn hjelp. Dette droneflyet koster flere titalls millioner dollar, bare 10 Anka-S hadde blitt levert til det tyrkiske flyvåpenet. Det var en Anka-S som var skutt ned formodentlig av syrerne i året 2020, så "bare" åtte fly er tilbake.

Hroza som hadde en befolkning på bare 330, hadde en minneseremoni i bygningen for å minne en nylig avdøde, og omtrent 60 sivilister var samlet der da disse helt uventet ble angrepet med kraftige våpen. 51 døde så langt, landsbyen har blitt desimert. Det er dessuten svært uvanlig med slike angrep dypt inn i Ukraina fra frontlinjene, for det nærmeste artilleristykket er omtrent 50 km vekk, og jernbanestasjonsområdet i Shevchenkave ligger 3,3 km fra den ødelagte bygningen i Hroza. Trolig er hele storfamilien som var samlet der, utryddet som et resultat av angrepet, en av de døde var bare seks år gammelt. Intet våpen kunne bomme med så mange kilometer, og ukrainerne ment det var en Iskander, selv ikke de syriske Scud TBM kunne ha så store bomtreff, da disse kunne bomme med opptil 2-3 kilometer på det lengste. Jernbanestasjonsområdet har ikke egne avlastningsfasiliteter der, bare skiftespor for skiftering av tog som må ha egne spor utenom de trafikkerte sporene. Videre fra dette området er det et sidespor som leder til et kornsiloanlegg med lossingsutstyr og videre til et mindre kraftverk og flere lagerbygninger som kan ha militær nytteverdi.

Denne tankegangen eksistert for vestfrontgeneralene under den første verdenskrigen, og det var ikke de som fikk brutt fri krigen fra dødsporet, det var tyskerne i våren 1918. En slik strategi forutser sterk logistisk kapasitet - og det er malplassert når styrkeforholdet mellom Ukraina og Russland er altfor ujevnt ettersom man slite i hjel russerne, men dette skjer ikke uten ubetydelig og enda mer uerstattelig tap på egne side. Dessuten forutså dette høy tilgang på ammunisjon og krigsmateriell, forbruksintensiteten er så høy at Ukraina for lengst ville ha tapt mot den mye større Russland om det ikke var for den meget omfattende militærhjelpen fra NATO. De ukrainske tapene er visuelt dokumentert til 659 stridsvogner, 2100 pansrede kjøretøyer av alle typer og 420 artilleristykker av alle typer - dette er tap som ville ha smadret det ukrainske forsvaret for to år siden. Utenlandsk våpen- og ammunisjonsleveranse er blitt essensielt for Ukrainas overlevelse, og dessverre er det mange måneder før man er i stand til å komme seg ut av gropet som var skapt av den vestlige sendrektigheten og tåpeligheten som strakk helt tilbake til 2000-årene.

Allikevel ser vi at det finnes sterke krefter som ikke bryr seg, og at altfor mange politikerne i USA og EU er fremdeles enten farlig naiv eller skremmende inkompetent. The bewilderment and schadenfreude the White House feels over McCarthy's ouster - POLITICO Da McCarthy stemmes ut, hadde Biden valgt å la det skje fordi denne republikanerens oppførsel i de siste måneder hadde opprørte og skremte ham og det hvite huset, de hadde gjentatte ganger opplevd dobbeltspill, løgnaktighet, usannheter og spillfekteri som gjør at både venn og fiende blir usikkert på ham, hele kaoset i uken før nedstengningen var stanset bare minutter før presidentens undertegnelse hadde vært et stort sjokk. Og da McCarthy nektet å tillate Ukrainastøtten og deretter oppført seg helt avsindig i møte med demokratenes forespørsel om å hjelpe ham ut, valgt mange å vende ryggen til en mann som disse forsto var blitt helt upålitelig. Dessverre klarte ikke republikanerne å fatte situasjonen, disses stammetenkningstendenser blender dem - og dessverre nok er flere MAGA-republikanerne villig til å ta speakerrollen for valget i den neste tirsdag 11. oktober. Spesielt Jim Jordan som sverget på at han vil aldri tillate hjelp til Ukraina. Demokratene innser at så lenge Trump er i stand til å kvele all opposisjon gjennom hans meget skremmende grep på et folk som mer og mer så ut til å lide av kollektiv galskap som med Khomeini og perserne i 1979, vil det bare bli verre og verre fordi republikanerne flest er for skremt til å gjøre opprør. I senatet er de republikanske senatorene i åpen krig med hverandre, isolasjonister vers hardlinjestilhengere. Trump kontrollere finansapparatet i republikanerpartiet, og dermed kan han ødelegge politiske karrierer. Det var et meget stort feilgrep av veterangarden i partiet å tillate dette. Og det var enda verre at de nekter å korrektere de andre partimedlemmene for at disse nektet å samarbeide på tvers av partigrensene. Ukraine is ‘freaking out’ as McCarthy chaos threatens US aid – POLITICO “We are freaking out. For us it is a disaster,” said Ivanna Klympush-Tsintsadze, a senior Ukrainian MP who chairs the committee on the country’s integration with the European Union. “We are interested in getting things sorted out so American democracy can function, and so we can restore the bipartisan consensus on supporting their own national interest by supporting Ukraine.” Ukraina trenger 42,8 milliarder dollar for det neste året. Dette er 440 milliarder kroner. “There is nothing good, but, objectively, we have simply become hostages of their internal politics,” For den amerikanske utenrikspolitikken er galskapen i kongressen lansert av McCarthy og Trumps nikkedukkene som ingen kunne kontrollere - Trump vil ha nedstengning og stans i all støtte til utenlandske allierte inkludert Ukraina - meget alvorlig fordi dette svekker den amerikanske stormaktens troverdighet som en alliansemakt, også for Norge. For Biden er blitt vingeklippet, unntaksloven som hadde blitt vedtatt for å unngå nedstengning, vil varer i bare 45 dager og er i tillegg sterkt begrenset. Så lenge det ikke er en speaker, kan ikke kongressen gjøre noe. Og hvis den nye speaker skulle være en Trump-mann, er det en meget sterk sannsynlighet at nedstengningen vil bli et faktum i juletiden fordi kongressen er så delt, at ingen lov som forutbestemme det neste årets budsjett, kan vedtas da det forutså majoritetsflertall. Republikanerne selv klarte ikke å bli enig om hvordan budsjettet skulle bli, og sinnssvake kuttforslag hentes fram bare for å bli sablet ned. McCathy vist seg å være så håpløst, at han aldri skulle ha blitt valgt inn i kongressen i den første plassen. Jeg ser bare en løsning; Trump må elimineres for godt, hans eksistens har blitt en alvorlig trussel fordi han ansporer fram kaos og katastrofe - og de fascistiske kreftene i republikanerpartiet må motarbeides. Dessverre hadde så mange moderate blitt fjernet eller uskadeliggjort, at kandidatene som har meldt seg, så langt ikke er av god papir. McCarthy er dessuten uaktuelt selv hvis han skulle ønske det, mange i kongressen og det hvite huset var meget dypt sjokkert da de så hvordan han løy for et statsoverhode som Zelenskyj, noe som er helt uhørt som etikettebrudd. Han hadde blitt helt sprø, han nektet å motta hjelp til hans vennenes fortvilelse og hisset på seg nærmest alle. Det er nå meget sannsynlig at USA kommer til å bli slått ut i vinteren mens Ukraina må få støtte annetsteds, og i EU er pro-russerne med Orban i full gang med å sabotere all EU-støtte, slik at deler av EU må gå sammen for å finansiere Ukraina, det finnes en plan om 50 milliarder euro. Ett er sikkert; nå MÅ det amerikanske folket innser hvor det bar hen! Det går mot katastrofe på verdensbasis og en fryktelig borgerkrig i deres egne hjemland. Selv om demokratene overlevd kongressvalget, hadde altfor mange allikevel stemt republikansk. En stemme på republikanerne er nå jevngodt med høyforræderi mot USA. Hvis Ukraina miste all støtte fra USA, kommer det til å ende katastrofalt - all presisjonsvåpenteknologi som for HIMARS og JDAM-ER er fra USA, og våpeneksport må nemlig skje med kongressens tillatelse.

Med hva? Den europeiske militærindustrien er ned for telling og må gjenreises, vi har ikke problemer med kampkjøretøyer og kjøretøysbaserte våpensystemer, men vi har problemer med elektronikkproduksjon og spesielt ammunisjon for artilleri, luftvern og panservern. Det vil ta mange måneder å få alt dette på fots, det er hvorfor Ukraina nå vil produsere så mye som mulig på egenhånd, da de har mye ledige kapasitet i et sterkt industrialisert land.

Ukraina kan ikke vinne med dagens oppskrift fordi man hadde ikke regnet med soldatmaterialet som gjør at man må sløse bort ufattelig mye ammunisjon, mye tid og mange menn som kampkjøretøyer - selv om visse kaller det russiske forsvaret "et elastisk forsvar", er dette i virkeligheten et forsvar basert på den russiske soldatens evne for å klare seg uten meningsfull støtte, manglende overlevelsesinstinkt, direkte elendige hygieniske forhold med lite næring og dårlig ly, samtidig som man bli stående til siste patron og siste pustetak. Disse forsvarerne holdt ut så lenge for at ukrainerne miste mye tid, så motangrep fra dypere i forsvaret vil få avgjørende virkninger, gang på gang opplevd ukrainerne at de ikke kunne holde stand fordi de får ikke støtte pga. jamming og artilleri, og at russerne gang på gang lanserte selvmordsangrep uten stans. Selv da moralen er direkte elendig og da man vantrives, er den fatalistiske holdningen så sterk, at den russiske soldaten helt tankeløst slåss og slåss selv i dypeste redsel inntil døden innhentet ham. Disse russerne trives i forholder som ville ha fått en amerikansk soldat til å gråte. Det samme med artilleristene og logistisk personell, selv om disse rammes mer hyppige enn infanteristene, og da disse kunne rømme uten større problemer, valgt de å fortsette, går over til et nytt skyts eller kjøretøy eller simpelt plukket restene av sine venner fra våpenet og fortsette med å slåss. Dette er ikke den russiske soldaten fra høsten 2022. Hvis de russiske soldatene fra september 2022 hadde stått i skyttergravene i september 2023, er det nærmest 100 % garantert at de vil ha brøt sammen. Det hadde kunne hendt fordi offiserene hadde lært hvordan å sette sammen forskjellige styrker av varierte kvalitet for at disse skulle samvirke i et forsvar ment for å drukne angriperen i blod og jern, og deretter styrket sitt grep på soldatene gjennom hjernevasking, angiveri, plantede agenter, kommissærer, drapsgjenger og sist straffebataljoner - de har kunne dominere sine soldatene ved å innprente en terrorfølelse i dem, for disse følt ikke solidaritet med hverandre og dermed ikke stolt på hverandre, så de fortsette og fortsette under gruppepress. Ved å gi disse beskyttelse og skjulte posisjoner som innbar at ukrainske soldater måtte rydde ut ett for ett, tvunget de dem til å slåss uten stans, eller bli værende slik at disse, som ikke reagert på forlangelse om overgivelse, måtte trekkes ut og avlives - andre ganger var de bombardert av sine egne sammen med de ukrainske angriperne. Forsvarerne kan ikke trekke seg ut, og de kan ikke gjør opprør fordi det er angivere blant dem, de kan ikke gå til mytteri av redsel for tortur og den sikre døden i "Storm Z"-troppene fra straffebataljonene. De i praksis er fanger som med sin fatalismen er nærmest umulig å beseire uten å drepe dem. Det er ikke så lett. Hundrevis av 155mm granater må til, tusenvis av kuler fra angrepsrifler og flere håndgranater må til for en eneste fiendesoldat. Jo lengre avstand, jo mer vanskeligere. Det russiske soldatmaterialet er i virkeligheten Russlands eneste fordel i krigen, for selv under en industriell krig er den menneskelige faktoren essensielt. Så ukrainerne kan ikke slåss humant. Mitt forslag? Brenne ut russerne med napalm og WP. Ukrainerne må ha WP-røykgranater, WP-ildpåsettelsesvåpen og infanteristøttevåpen som kan sette fyr på hekklinjene for å brenne ut stillingene. Dette var hva amerikanerne gjorde under Vietnamkrigen og hva israelerne gjort i Beirut i året 1982, det reddet meget mange liv og påførte de forsvarende fiendesoldatene stor tap.

Så la meg: Ingen hær kan fortsette i det uendelig; rotering er nødvendig - og snart må ukrainerne rotere sine styrkene i Søndre Donbass-fronten. De har sløst bort hundretusener av granater og raketter, de har mistet flere hundre kjøretøyer, mistet viktig nøkkelpersonell, utmattet sine spydspissavdelingene, slitt ut materiell og menn. De har ikke vært i stand til å skape gjennombrudd i fire måneder. De har bare dyttet russerne ut, og mistet verdifull tid fordi nye forsvarslinjer og flere minefelter bygges i mellomtiden. Sjekk dette. Continuing offensive progress hinges on artillery ammo availability for advancing troops, as it's vital to suppress numerous enemy defenses and force their withdrawal. Additionally, the readiness of reserves to advance and take positions remains crucial. Vi har ikke nok ammunisjon, vi kan sørge for et minimum av det ukrainske behovet, men dette vil dermed få mindre virkning enn ønskelig, og det er ganske mange måneder før man kan levere store mengder ammunisjon. Dessuten er reserven i Ukraina ment som svar på en russisk mobilisering, og kan ikke bare settes inn - det meldes at yngre menn fra 18 år og inn i tjueårene holdes bort fra felten hvor det stort sett bare er tretti- og førtiåringer, dette skyldes den demografiske situasjonen i Ukraina. Hvis ammunisjon og menn utebli fordi de utmattede styrkene må ha R&R, må alle offensive operasjoner i felten settes på hold, styrkene må bygges opp på nytt. Fremtidige Somme-operasjoner er ikke realistisk som et resultat av manglende opprustningskapasitet i Vesten. Det betyr at selv om man har russerne i ufordelaktige stilling ved å ha bedre krigsmateriell, mer motiverte menn og kapasitet for å angripe i dybden, er det ikke mulig å bryte seg gjennom uten massiv artilleribruk og langsom opprydningsarbeid for å fjerne flere tusen russerne i hundrevis av posisjoner og stillinger som skyttergrav og tunneler. Selv USA har trøbbel med å ha nok ammunisjon til overs for Ukraina fordi "hot spots" globalt sett har blitt mer het enn tidlig - Nord-Korea, Taiwan, Iran, Kosovo, Kaukasus etc. - fordi de må ha betydelige reserveammunisjon for egne behov og kan bare avdele det som er til overs gjennom produksjonsøkning - som er ennå ikke tilfredsstilt. Pentagon måtte nedkjempes med klør og nebb hele tiden for å tvinge fram mindre mengder av ATACMS, de har nådd bristepunktet selv om det er mer enn nok kjøretøysmateriell. Det er ikke mer penger i Ukrainastøtten fra USA, 110 milliarder dollar hittil - forbruket har blitt mye større og mer langtrekkende enn ventet fordi det er en industrikrig man ikke var forberedt på. Mer må til, det er en kritisk fase for de neste tre-fire måneder som må forseres før Ukraina kan få det de trenger mest. Production capacity still isn't sufficient to meet Ukraine's monthly expenditure rate. Stockpile DPICM ammunition will be the bridge, but Russia will have an artillery advantage after this offensive for the foreseeable future. Krigen i Ukraina er i virkeligheten spørsmålet om logistikk. Og her hadde NATO hengt altfor langt bak Russland som et resultat av den voldsomme nedrustningen og avindustrialiseringen siden midten av 1990-årene, og man hadde slanket ned våpenmengdene, ammunisjonslagrene og erstatningskapasiteten fra 2001-nivået for de neste tjue år. Man hadde sløst bort altfor mye tid. Ukraina vil få mindre logistisk hjelp, og politisk sabotasje på innsiden gjør det helt umulig å øke innsatstempoet med det første. Motoffensiven er i realiteten over, den har munnet ut i samme måte som Somme-offensiven ved å svekkes inntil punktet hvor videre innsats hadde blitt meningsløst i bytte mot ressursene som settes inn. Den har blitt en fram-og-tilbake kamp om sprede posisjoner på et smalt frontavsnitt mellom styrkene, hvor man gjør mer virkning med artilleri og luftangrep enn med kjøretøyer og menn. Den kan ikke gjenstartes, og kan heller ikke avløses av en ny offensiv, forsøk på omgående fremstøt annetsteds har slått feil for ukrainerne som ikke kan lenge ha nok for å lansere større angrep annetsteds. All håp om gjennombrudd med det første er borte, for tiden har løpt ut.