JK22

Det har vært bemerkelsesverdig lite OSINT om hendelsene på felten etter de russiske militærbloggere utsettes for en kampanje av Putins menn og ukrainerne nedlagt forbud mot journalistvirksomhet i sin del selv om det stadige meldes om at ukrainerne har gjort vinninger. Opptak på ukrainsk hold forsinkes. Signalene fra felten så langt tyder på at ukrainerne har begynte med å bryte ned de russiske forsvarsverkene, og da innbar det at de i styrke er nådd området mellom Novoprokopivka, Ocheretuvate og Verbove. Mens ukrainerne "arbeidet" på fronten, skjer det opprydninger på flankene, og ettersom vestre del av Verbove hadde blitt inntatt har de en vesentlig fordel der i kontrast til Novoprokopivka hvor det var reist underjordiske bunkeranlegg som må brennes ut. Sidesprang fra Syria: Trøbbel på østbredden av Eufratelven i Deir ez-Zor regionen mellom araberne og kurderne (igjen...), dette fulgt til at Lavrov anklaget USA for folkerettsbrudd, og på dette punktet må man gi ham fullstendig rett, ettersom amerikanerne er en ulovlig okkupasjonsmakt i Syria ved å okkupere al-Tanf i sørvest og nordøstre Syria, hvor de fant villige allierte. I nordøst er alliansen mellom kurderne og amerikanerne - selv om det ikke er til det godt - en nødvendighet fordi kurderne undertrykkes og angripes av "alle", man har ikke glemt at Erdogan støttet monsteret ISIS. I sørvest er det unødvendig. Amerikanerne i Syria finner deres tilstedelse en seriøs belastning for dem. Alt tyder på at araberstammene støttes av Assad, som selv er kommet ut i katastrofens stund. Da han gikk inn i den arabiske ligaen, opplevd han at Ukraina overskygget enhver han gjør, og at disse som inviterte ham, egentlig anså ham som **** under disses støvler, og ikke hjalp ham som ønskelig. Hans forhåpninger har blitt en skikkelig nedtur. Protester og sivil uro - og uro også innad i militæret - er voksende, Syria trenger penger, og det raskt. Assads irrasjonelle stahet som hadde fått venn og fiende til å hate ham meget intenst, spesielt i 2013-16, han er staere enn et esel - sammen med skuffelser over uteblitte lovnader har snudd stemningen mot ham. Han trenger olje og korn på østbredden. Sidesprang fra Afrika: Militærkuppet i Gabon kritiseres veldig skarpt av ledende opposisjonspolitikere som hadde sett at dette var i realiteten et "dynastikupp" der medlemmer av det ene og samme dynastiet (det vil si familie) kuppet makten fra hverandre, ettersom det var en kusine som tok makten fra "presidenten" Ali Bongo (ja, navnet "Bongo" er vanlig i sentrale vestkysten av Afrika) - så Russland frikjennes. Istedenfor er dette et tegn på uteblivelse av vestlig makt, Bongo tross hans inkompetanse og gjerrighet - en tredjedel er i akutt fattigdom i landet - var Frankrikes allierte, kuppet i Niger hadde svekket Paris samtidig som USA rygget unna. I det minst fulgt dette til at det nå er en pågående kampanje i mange land i subsahariske Afrika mot militærledelser, bare fra to land, Kamerun og Rwanda, er flere dusin generaler og oberster rensket bort. Det har vært for mange militærkupp selv etter afrikansk standard i de siste tre år. Det signaliseres at man vil meget voldsomt strammes til i mange land for å unngå farefull utvikling, dette kan betyr at en "demilitariseringsbølge" som ikke er uvanlig i Afrikas historie siden 1956, vil få fortgang. Den steinsprø juntaen - mange mener nå at generalene i Niamey er blitt helt gærne - hisser opp til åpen krig mot Frankrike, trolig fordi USA (Biden lot til å glemme Afrika som overlates til Blinken/Sullivan - som aldri skulle ha kommet til det hvite huset) trakk seg bort, blant annet med å evakuere sine baser tross voksende forargelse i Paris. Ved 3. september må franskmennene ut, "eller tar konsekvenser". ECOWAS sitter på gjerden fordi USA utebli, og vente på om Macron skulle bestemme seg. Situasjonen i Sahel bare bli verre og verre, generalene i Mali, Burkina Faso og Niger nektet å realisere at de er i fare om å miste alt fordi islamistene og opprørerne nå åpent tolererer hverandre samtidig som oppløsningen av Wagner har utløst uforutsette politiske ringvirkninger for hele verden. Og de støtter fra seg viktig internasjonal hjelp; det er nå mange i Vesten som vil stoppe all hjelp - Frankrike hadde nemlig sagt til Norge at de må slutte med å støtte juntaregimet i Mali med u-hjelp - og vestlige selskaper trekker seg ut, selv kineserne skygget unna. Dette minner om Afghanistan i 2021, hvor amerikansk vrangvilje og manglende oversikt fikk katastrofale konsekvenser, i begynnelsen var ECOWAS, USA og Frankrike på felles bane, men så begynner kuppgeneralene å kalle dette bløff, og da tiden strakk seg ut, blir det oppdaget at Biden ikke maktet å vie oppmerksomhet mot Afrika når han har for mye å bry seg om, slik at andre kom til i hans plass. Nuland som var i Niger, hadde i begynnelsen momentum med henne - før dette vannes ut. Nå er det mange som lurer på hva det er som skjer. Selv i kongressen bli dette latt merke til, fordi det er en lov som forby støtte til et kuppsregime. Pga. en fredstraktat mellom Egypt og Israel kunne man ignorere al-Sisi`s kupp og fortsette samarbeidet med egypterne, men det finnes ikke unnskyldninger for den slags i Niger. Det er latt merke til at visse krefter i det hvite huset vil "normalisere" juntaen som dermed kunne drive splitt-og-hersk (og gjør den halvveis sprø av arroganse), og dette skal ha frustrert både afrikanerne og franskmennene. Resultatet er i ferd med å bli katastrofalt for de amerikanske interessene i Afrika, demokratiseringspolitikken har tatt sterke skader, Frankrike som en viktig alliansemakt er i ferd med å miste land etter land, Gabon var franskalliert - og afrikanerne bli mer og mer selvstendig og selvbevisst. Sør-Sudan som USA "fostret fram" er et katastrofeområde med et brutalt militaristisk diktaturstyre der, Sudan har blitt kastet ut i total krig med folkemord på minoritetsfolk, Etiopia i dag går opp i limingen - mange afrikanerne kunne ikke la være ved å legge merke til at Vesten ser ut til å miste styringen. Gabon er det første tegnet. For Putin og andre som Xi er dette gode nyheter, men for menneskeheten er dette meget dårlig nytt.

Interessant. Beverdronen kan allerede nå når St. Petersburg "bare" 800-850 km nord for grensen, og vi vet at disse dronene som flyr i Moskvaregionen, hadde kunne ta alternative flyruter for å når deres mål. Det er minst 5-6 droneflytyper som utvikles for opptil 1,000 km eller mer. Disse mystiske droneflyene med deltavinge slik at de så ut som flygende vinger, er nylig sett i denne regionen - som antyder minst 700 km - og et nytt dronefly som er uvanlig stor, ennå av enkel konstruksjon med traktorpropell (propell foran) har blitt oppdaget, disse flyr rundt omkring og lot til å forville russerne fordi det ser ut at de ikke benyttes for angrep. Dette droneflyet har tykke og konkave rette vinger. Opptaket tatt i mørket kan være av en Vilkha, men detonasjonsspor under oppskytningen - hele to ganger - tyder på noe annet, Neptune-missilet har en rakettbooster som faller av under oppskytningen, men i opptaket er dette mindre og trolig snakk om flere enn bare en enslig rakettbooster. Aktuelt det ser ut at våpenet er lettkonstruert, for det kom i stigende flygning med påtent rakettmotor i "lav" høyde. Ukrainerne har ganske gode meritter på seg for å bygge mini-jetmotorer med effektiv brenselsbesparing. Neptune-missilet etter min mening er for tung og vanskelig å videreutvikle - 360 km kan være maks. realistisk rekkevidde. Da burde man ha en Storm Shadow-klone. "700 km-våpenet" kan være snakk om droneflyet som var benyttet med suksess mot Pskov hvor preprogrammerte mål var rammet og dermed slo ut flybasen for lang tid, det er mulig at dette var deltavinge-droneflyet med meget lett konstruksjon og samme splintbombe som i disse pappdronene fra Kursk-flybaseangrepet. Ifølge satellittbilder var 2 Il-76 totalødelagt, 2 Il-76 synlig skadd og trolig 2 Il-76 påført mindre skader. Basen har blitt tømte for alle fly. Det er mulig at dronene var ikke etter flyene, og det kan ha vært så lite som 16 fly der, trolig hadde de varslede styrkeforflyttingene fra Belarus og Nordøstfronten fulgt til at mange fly var hentet ut. 6 ut av 16 fly er allikevel ikke dårlig. For den russiske flytransporttjenesten er dette ganske dårlig nytt, flybasen kan ikke mer benyttes, tapet av 6 fly vil bli merkbart, og de må reorganisere hele tjenesteapparatet ved å flytte og fordele sine flyene i andre baser som må ha ekstra logistisk kapasitet. Dette kan forsinke den strategiske transporttjenesten langs frontlinjen, fordi det er raskere og lettere med flytransport mellom Krim-halvøya/Kherson-landtungen og grenselandet mot Donbass. Det meldes at russerne nå henter inn luftvernsstyrker fra den fjerne Østen og annetsteds for å styrke luftvernsforsvaret i midte Russland. Under uklare omstendigheter kolliderte to ukrainske Mi-8 med hverandre ved Kramatorsk uten at russerne tok æren for det, selv om ukrainerne påsto en Su-35S hadde prøvd å skyte dem ned. Sannsynlig hadde helikoptrene krasjet pga. navigasjonsfeil som ved å treffe kraftledninger. 6 døde. Det var en liknende episode med to L-39 treningsfly, 3 døde, en av disse var en erfaren pilot.

Det finnes et dronefly, "Beveren", som er oppgitt til å ha en rekkevidde på 1,000 km. Det finnes et mindre dronefly som kunne være godt egnet for Pskov, det har deltavinge og propellmotor foran. Vet lite om dette, bare at det var fylt med skumgummi. Vil ikke være overrasket om ukrainerne har en 2,000 km-drone under planlegging.

Det har vært en ganske hett natt hvor det meste som kunne gå galt, gikk galt for russerne. Det er selvsagt ikke mulig å få rede på skadene etter de ukrainske droneflyene som overflyr opptil åtte russiske oblaster og russerne mener nå at det ikke var hjemspikrede pappdroner, men faktiske dronefly fra Ukraina som hadde forårsaket kaoset i Pskov - disse skal ha tatt seg over Belarus. Fra Pskov er det tegn på at omtrent 6 fly har blitt ødelagt, det skulle være Tu-22M3 der (muligens for overhaling eller påfylling) og et ukjent antall skadede fly. Ifølge satellittbilder var minst 16 fly der liten tid før natten, og man vet at "bare" 3 Il-76 fløy ut. 4 er 100 % bekreftet ødelagt, så det gjenstår 9 fly hvis status er ikke kjent. Mange av Il-76 flyene er ikke på standby med brensel i seg, da Pskov flybase lot til å være et tilfluktssted for disse transportflyene som er essensielt for militære transportbehov over hele Russland. Brensel og ammunisjon gikk opp i flammer. Da russerne gjengjeldte, fikk de seg en stor overraskelse; som ventet var Kyiv-forsvaret for sterk, men da kryssermissilene og droneflyene skulle gjennom Odessaregionen, ble de tatt ned helt uventet med uhørt effektivitet. Et opptak vist en Kh-101 skutt ned over åpen sjø. Trolig har ukrainerne nå reist et NASAMS-skjold omkring Odessa. 28 kryssermissiler og 15 dronefly påstått skutt ned. Russerne på sin side sliter med å hoste opp hvor mange de hadde skutt ned. Fra Kertsjstredet er det nå mulig å finne hva slags skip det var som var sunket foran det søndre brosegmentet som er mest sårbart for overflateangrep, det vist seg å være syv bulkprammer istedenfor ferger, men etter disse var sunket, ser det ut at noe var reist på disse midtskips. Muligens hadde russerne fylt dem og deretter reist mastplattformer idet disse skulle senkes. Mellom disse kan sperrenetter festes for å ha en "mur" på 1,2 km mot overflatefartøyer og dels undervannsfartøyer. Det er aktuelt grunt der i denne delen av stredet hvor strømforholdene ikke er så krevende som under det nordre brosegmentet som russerne mener er ikke så sårbart. Men pilarene som bærer broene der, er fremdeles sårbar for undervannsangrep. Fra felten er det kjent at ukrainerne tross smertelig tap har nådd og inntatt vestre ende av tettstedet Verbove, det vil ikke ha vært mulig med frontale angrep fra foran, så stridsvogngrøfta i sørvest måtte ha vært krysset slik at ukrainerne kunne avansere mot Verbove fra sørvest og binde ned de russiske forsvarerne for å åpne opp en bresje fra vest. Nå som ukrainerne har nådd dette tettstedet, kan det også betyr at de kan se langs tettstedets nordre utkanter hvor det er veldig få skogkledde linjer, og ha vegen til Novofedorivka under oversikt. Da mener det at russernes holdepunktene mellom Novopokrovka og Novofedorivka kan ha blitt sårbart. I vest er ukrainerne tvunget til å røyke ut motstandslommer nord for Novoprokopivka, selv når disse ikke kan holdes i møte med ukrainske flankeomgående angrep. Men disse enslige utposter med tunneltilflukt er knapt mer enn irritasjonselementer.

Nå opplever russerne det ukrainerne hadde måtte utholde i ett og et halvt år, hele SEKS oblaster i Russland skal ha kommet under angrep - Rjazan, Tula, Kaluga, Brjansk, Moskva og Pskov. Store eksplosjoner registrert i byen Brjansk, nedslag kan sees i Brjansk og Tula. Nå er krigen i sannheten kommet til det russiske folket. Som utvilsomt har fått med seg nyheten om det kommende kryssermissilvåpenet i Ukraina. ÅTTE oblaster, antar jeg - Orel og Lipetsk er også under angrep. Brjansk flyplass er i brann etter et dronefly traff denne sivilflyplassen. God natt.

De famøse pappdronene kan ha slått til igjen, en militær flybase i Pskov ikke langt fra den latviske grensen ble angrepet med droner i nattemørket og skape kaos - hele 13 eksplosjoner høres. Mye brannutvikling. Foreløpig meldes det at to fly er ødelagt, antatt å være Il-76 transportfly. De ukrainske infiltreringslagene bevisst går der de er minst ventet. Og i Kyiv røpes det at de nå leter etter fabrikker som vil produserte Shahed-droner på lisens. Neptune-sjømålsmissilet som ombygges som kryssermissil, skal ha blitt sendt på nytt mot Krim-halvøya hvor russerne hevder å ha skutt det ned. I Kyiv røpes det at de har seriøse planer om å bruke det mot Moskva-regionen i fremtiden. Neptune-kryssermissilet har en oppgitt rekkevidde på 360 km, men hvis det skal når Moskva 500 km over grensen, må det ha en rakettbooster etter samme type som S-200s første variant og ny drivstoffgjerrige turbofan-motor. Ukraine Using Land Attack Variant Of Neptune Anti-Ship Missile (thedrive.com) Missilvåpenet skal være immun mot signalforstyrrelse fordi det er GPS-styrt inntil det når et område, hvor det deretter vil bruke terrengkartlegging for å finne sitt mål, dette kalles Digital Scene Matching Area Correlator eller Automated Target Recognition og er akkurat hva amerikanernes egne SLAM (Stand-off Land Attack Missile) basert på Harpoon-missilet bruker. Neptune-missilet kan finne sitt mål med IR-sensorer og dermed ikke trenger radar. Bare rundt tjue til tjuefem missiler har blitt bygd, og trolig er fire til seks missiler oppbrukt. Vi vet dessuten at S-200 og uidentifisert høytflygende objekter var skutt ned med S-300/400 opptil 250 km dypt inn i Russland. PS: Kaos. Total kaos i Pskov, en militærbase i nærheten av flybasen var også angrepet, og det ser ut at mer enn tjue pappdroner kan ha blitt sendt mot disse basene. Det er meget mye skog med villmark der i regionen, spesielt i nord, hvor man kan i fred og ro bare lage seg disse pappdronene og sette opp massevis av ramper uten å bli oppdaget. Etter sist nytt er fire Il-76 transportfly ødelagt. Det er opptil 23 Il-76 fly ifølge satellittbilder, dette er meget ettersom det er bare 110 fly av denne typen i Russland.

Her er disse satellittbildene. Det har vært spekulert om det var bare transportprammer, men hvis det skal festes sperrenett mellom de sunkne fartøyene må disse ha overbygninger - og det kan sees på disse sunkne fartøyene på satellittbildene. Ut fra størrelsen på disse sunkne ferjene som selvsagt har store overbygninger, er disse ikke greskbygde, de derimot så ut som meget gamle sovjetdesignerte fergefartøyer, som ofte bare har et enslig kjørefelt rommelig nok for lastebiler, mens de greske kunne ha opptil fire-fem kjørefelter. Disse små sovjetiske fergene var et vanlig syn i Azovhavet og floden Don med en overbygning midtskips og var inspirert av isbryterfergen utviklet for Finskebukta og de baltiske øyene. I både størrelse og utseende kan de minner om de norske fjordfergene. Og minst en norsk fjordferge hadde kommet til Sør-Russland før februar 2022.

Etter sist nytt er ukrainerne nå rett øst for Novoprokopivka etter å ha fulgt stridsvogngrøfta i sørvestre retning, trolig har de ikke krysset den mot sør mens de kan ha gjort det mot øst. Der finnes det massevis av dekning selv om de russiske FPV-droner og artilleri forbli en plage for de ukrainske soldatene som så ut til å være ved godt mot. De er bare 2,5 km fra Novoprokopivka, og det er forresten interessant at russerne ikke "fanget" panserkjøretøyer i sine opptakene. Ukrainerne har fortsatt østover mot Verbove og skal være trolig mindre enn 3-4 km derfra, ukrainske droneoperatører lot til å ha hatt store vansker med jamming. Dermed intenst bombardement av Verbove. Det er mulig at ukrainerne fant en svakhet i den første forsvarslinjen og dermed valgt å fortsette sydover i sørvestlig retning mens de kan ha skapt et brohode sørøst for Verbove, og dermed nærmere seg Novoprokopivka fra øst. For to forsvarsgrøfter ligger ganske tett på hverandre akkurat der, og dermed kan begge krysses relativt raskt - bare 300-350 m mellom. Bak de to linjene er det helt åpent pga. elveløpsgrunn fram til Pshenychne og søndre Verbove, hvor det går en ukomplett forsvarslinje på høyere lend - like over Ocheretuvate. Den viktige regionalvegen T0401 går langs Ocheretuvate, og den går rett til Tokmak i sørvest. Russerne sliter med å bringe inn forsterkninger fordi HIMARS og PzH2000 er på vakten døgnet rundt. Det meldes nå om artilleriangrep i umiddelbar nærhet av Tokmak. I nord stanget ukrainerne gang på gang på det russiske forsvaret sørøst for Mala Tokmachka, og de hadde i mange uker vunnet meget lite mot usedvanlig hardnakket motstand i Novopokrovka-området, det var større hell på den andre siden av Kinska-elven omkring Bilohirya og Luhivske. Russerne hadde kunne holde stand fordi de har en elvebredde i ryggen mot nord, og kan beskyte ethvert angrep fra vest i disses flanke, og ha en stor buffersone i nordvestlig retning. Ikke rart at ukrainerne hadde veldige store problemer. Det meldes at ukrainerne hadde nylig gjort vinninger der, kanskje erobringene vest for Verbove kan ha åpnet nye muligheter i nordvestlig retning. Langt mot øst meldes det at ukrainerne av en eller andre grunn hadde avansert ved Shevchenko, bekreftet av russerne selv som fant seg under angrep i dette tettstedet, sørvest for Pavlivka-Vuhledar. Det er et elveløp mot sørøst, men dette så helt uttørket ut, så det er mulig at dette kan krysses så sent i sommeren. Taktisk sett gir det lite mening, strategisk sett kan det bli interessant fordi Yehorivka 6-7 km vekk er russernes viktigste base i dette frontavsnittet, og hvis det er mulig å ta seg mot sør, kan ukrainerne ta seg fram til plantasjeskogene sørøst for Novomaiorske. Derfra kan de teoretisk sett true russernes forsvar omkring Kermenchyk.

Etter det som så langt har hendt, kan jeg si at oppklaringsfasen i motoffensiven er overstått, nå er gjennombruddsfasen i ferd med å starte - en måned forsinket. Det er mulig at russerne lot seg lures av "avslørte" nyheter om at ukrainerne vil konsentrere seg om kun et punkt for gjennombrudd, for nyheten om at alle kampenheter trekkes ut av Belarus for å tjene som reserve i Nordøstfronten hvorfra reserven er hentet ut til Søndre Donbass-fronten, betyr at russerne ikke hadde startet styrkeomflyttingen fra nord til sør som konsekvens av den siste utviklingen, da dette tar tid. Det var en viktig militærskonferanse mellom NATO-generalene og Zaluzhnyi med hans stab for 12 dager siden, (ved 10. august) hvor det deretter signaliseres at man vil konsentrere seg om Tokmak, og dette røpes først for offentligheten gjennom diverse avis - som tyder på kontrollerte lekkasjer. Russerne hadde utvilsomt fått rede på militærskonferansen og deretter lærte om hva generalene hadde blitt enig om, siden de to forskjellige opplysninger om flyttingene av styrkene i Belarus, Nordøstfronten og Søndre Donbass-fronten samt en rykte om fornyet innsats mot Kupyansk tyder på at de vil ta innsvingen på Zaluzhnyi. Da skulle ukrainerne ha avholdt seg fra å lansere nye angrep på Popasnafronten som nylig sett og et nytt angrep ved Staromlynivka i østre del av Søndre Donbass-fronten - det hendt ikke. Det er uklart derfra, men det virker som at ukrainerne brøt gjennom nordvest for Zavitne og har startet et fremstøt mot Volodyne, da mener det at de har brutt forbindelsen mellom Pryyutne og skrentene vest for Zavitne. Dette er logisk; det er ikke mulig å rykke øst for Staromlynivka uten å rulle opp hele forsvaret mot øst, og det er ikke mulig å rykke vest for Pryyutne hvor det er for flatt, da må de ta det strategiske viktige området omkring Volodyne. Derfra kan de ha fri sikte rett sydover mot Lyubymivka i sørvest og hovedregionalvegen mot sørøst. Strategisk sett er Bilmak selve prisen. Dette knutepunktet er vitalt for å kutte hele fronten i to og åpne opp vegene mot Berdjansk og Mariupol. Sør for Bakhmut hvor ukrainerne ganske kaldblodig hadde ventet inntil russerne hadde samlet betydelige styrker bak Klischiivka, Andriivka og Kurdyumivka, lansert et voldsomt angrep med tung artilleri og deretter avansert rundt de to første nevnte tettstedene mot Optyne i nord og Odradivka i sør. De er i full gang med å ta kontrollen over jernbanetraseen som på mange steder er helt jevnet ut, og dette skal ha kommet overraskende på russerne. Alt fra en militærskonferanse i krigstid skulle hemmeligholdes. Ettersom det har kommet ut lekkasjer - endog fra militære som vet de risikere brutal straff - kan dette være en list.

Ja, dette er et problem. Det var et enslig opptak som vist akkurat hvordan det skal skje, men i mange opptak er det sett at sirkelrunde treff hendt, slik at midten blir ytterst lite berørt, og det var sett flere ganger at soldater på periferien klarte å unngå klaseladningene. Det er to forskjellige type klasevåpen som benyttes, den ene med sirkelrund detoneringsring, den andre med tettpakkede ovalformet detoneringsområde. Den sist er mest effektiv og lot til å benyttes mot enkeltmål. Ukrainerne og amerikanerne hadde likevel irritert seg over at de stadig ikke "få det til" når de ønsker tett konsentrering, men i det minst har de lært, i flere opptak så man hvordan de klarte å legge en del av detoneringsringen på skyttergraver og skogkledde linjer med sekundære konsekvenser til følge. Russerne på sin side innså at de kunne best unngå det verste ved å være meget spredt ut, men dette er tidskrevende. Dette problemet er ikke sett med rakettbårne DPICM. Muligens skyldes fenomenet at det var tatt i bruk artillerigranater. De russiske klasevåpnene i realiteten er snakk om små bomber fordi de er større og mindre komplisert enn de vestlige, men til gjengjeldelse kunne de være relativ svak i møte med beredte regulære styrker. De endog har kontainerbomber (mange små bomber) for å etterape B-52 bombing fra Vietnam for sine MiG-29/Su-27 flyene. Disse hadde allikevel veldig liten effekt når disse er rakettbårne, titusener - kanskje hundretusener - av 220mm og 300mm raketter med klasevåpen var tatt i bruk, uten at dette påvirket det ukrainske forsvaret. Russerne gikk over til termitt fordi den var mer effektivere.

Veldig interessant. Ifølge russiske kilder var ukrainerne 4 km fra tettstedet Verbove 27-28. august - disse svidde områdene kan ha vært et resultat av bruk av termitt sendt av russisk artilleri. Det er en stridsvogngrav som var dels gravd ut, dels hamret ut av naturlige hindrer. Det er enkelt å ta seg over, alt som trengs er fasciner, bunter av tettpakkede kvister eller tømmer - men det kan like gjerne være mulig å sprenge seg tvers gjennom. Hvis russerne bombarderte dette området, har de mistet kontrollen der, og da mener det at de er opptil 300 m vekk, minimum. Samtidig vet man at Verbove ble underlagt et voldsomt bombardement, som fortsetter i dag, og det virker som at forsvaret vest for tettstedet har blitt rullet opp av ukrainerne som var i stand til å rykke langsetter etter å ha utflankert dem fra sørvest. Det er åpenbart at russerne hadde gjort en feil, de hadde styrket forsvaret omkring Novoprokopivka for sterkt, fordi dette tettstedet naturlig nok ikke kunne holdes, og dermed omgjør nabotettstedet Solodka Balka til en festning - men dette gjør forsvarslinjen mot vest for uttynnet slik at ansvaret for forsvaret øst for Novoprokopivka måtte tilfalle russerne i Verbove, som underlegges sterk bombardement. Ettersom Robotyne er "befridd" flere dager etter den var frigjort, må det mene at hele tettstedsområdet er sikret - som da innbar også de sørvestre og søndre utkantene. Dermed kunne ikke russerne annet enn å konsentrere seg mot trusselen fra nord. Tapet av stridsvogngrøfta betyr da at de må avdele styrker til østre del av Novoprokopivka, for kontakten med Verbove vil være brutt. Hvis de ukrainske sappørene har vært i stand til å sprenge korridorer gjennom eller fylle opp grøfta, kan avansementet fortsette sørover. Det vil sette forsvaret av Verbove under risiko for å bli rullet opp, om det ikke allerede er hendt, samtidig som russerne risikere å miste kontrollen over sin venstre flanke i sørvest. Da kan ikke tettstedet holdes.

Dette er hvorfor klasevåpen er nødvendig, tre Msta-S ble angrepet trolig med M30A1, men dessverre ble bare den ene ødelagt. Hvis det var tatt i bruk DPICM ammunisjon fra HIMARS, ville hele området ha blitt pepret med katastrofale resultater for russerne og et helt batteri med støtteapparat ville ha opphørt å eksistere. I dag ser hele verden hvorfor militære hadde protestert veldig voldsomt over hele verden mot politikerne som hadde valgt å tro på at presisjonsvåpenteknologi gjør dette unødvendig, i året 2008 da CCM-traktaten på rekordtid ble framskapt og oppført som en internasjonal traktat i regi av sterke krefter med brodd mot Israel, mange observatører mente CCM ville ikke ha hendt uten Libanonkrigen i 2006 da israelerne tok i bruk eldre klasevåpen. Jeg husket hvor sint jeg var, for klasevåpen er så militært nyttig at et forbud er selvskadelig når man ikke vil ta inn de større militærmakter og ignorere stater i krigsrisiko - som å kaste fra seg sverdet uten å få andre til å gjøre likedan. Dette var et vesteuropeisk fenomen, afrikanske stater stemt for i bytte mot fremmedhjelp og politiske gevinster, flere sosialiststyrte stater den gang i Latin-Amerika stemt for - noe blir grunnleggende galt når man ser at bare Japan er den eneste rike ikke-vestlige som sluttet seg til traktaten. Norske eks-militære og dristige militære som uttalt seg anonymt var 100 % mot. Russerne i likhet med majoriteten av verden målt etter befolkning og økonomi bryr seg ikke. De bruker klasevåpen og ildpåsettelsesvåpen helt fritt uten restriksjoner. Heldigvis er russiske klasevåpen mindre ødeleggende enn de vestlige fordi så mye som halvparten detoneres ikke, og det er ofte mer lyd og brak enn bitt når det skjer, og disse dødelige regn med termitt som betyr den visse døden bare ved berøring, er sløv og lett å unngå da man tidsnok kan beskytte seg. Men flere tusen ukrainere har blitt drept og varige skadet med disse våpnene. Russerne har bare rakettbårne klasevåpen, oftest i større kalibre som 220mm og 300mm, de har ikke 152mm eller 203mm granater. Dessuten er de russiske klaseladninger ofte større enn disse fra USA, med mindre sprengkraft - de fungere i realiteten mer som småbomber, og faller ikke så raskt som de amerikanske. Mer virkningsfulle våpen må skje med fly. WP er nå det eneste som gjenstår sammen med klaseammunisjon for HIMARS. Men det er mulig at ukrainerne bad om røykgranater med RP (Rød Fosfor) for å røyke ut forsvarerne fremfor å brenne dem ut, selv om WP ville ha vært et meget foretrukket svar mot disse termitt-våpnene. CCM-traktaten har ikke livets rett. Vil ikke være overrasket om at flere stater nå vil trekke seg ut i fremtiden, for å være ærlig var det ekstremt naiv og stupid å ha en traktat på plass uten å ta med alle større militærmakter verden rundt den gang i året 2008. Obama hadde fremmet denne politikken med begrenset suksess, alle maktpolitikerne med få unntak var helt mot. Dette fulgt til halt i produksjonen for HIMARS, men i dag er det utvilsomt mange i Washington som nå forstå at det var en tabbe, for de kunne studere det som hendt i Ukraina - og de liker ikke at de hadde kommet for langt bak andre makter. Kina har klasevåpen som har blitt solgt til flere land over hele verden, selv om Xi i nyere tid nektet for det. Da "Oslo-prosessen" fant sted i 2008, var denne meget skarpt kritisert av kineserne som mente det var å gå utenom FN og etablerte institusjoner - de i likhet med meg selv forsto det ulogiske, og vil heller ha allinkluderte traktater. I kontrast til russerne som valgt å fortsette med sine utdaterte konsepter fra sovjettiden fordi klasevåpen er komplisert og vanskelig å produsere - disses nyere våpen merkelig nok er stort sett for antipersonell som et statisk våpen - hadde kineserne adoptert "den vestlige modellen". De har deres egne DPICM ammunisjon i alle kalibre fra 120mm til 320mm, og har endog TBM - Taktisk Ballistisk Missil - med klasestridshode. Kineserne intensiverte produksjonen av klasevåpen i de siste 15 år. Dette vet amerikanerne.

Det er mulig at en sist rest av M30 DPICM rakettammunisjonen med klasevåpen ikke ennå er ombygd - da må vi bare håper på at det er flere hundre tilbake, disse kan når 92 km. Men ukrainerne trenger ikke klasevåpen som når så langt ettersom taktiske baser, artilleri, SAM og standplasser opptil 30 km fra frontlinjen vil være ettertraktet, og dessuten har M270/HIMARS klaseammunisjon en fordel; med mellom 650 og 400 klaseladninger kan en enslig rakett treffe sitt mål uansett mangel på styring, med 12 raketter blir det da seks tusen klasebomber. Vi har sett på opptak med klaseammunisjon at det vanligvis er omtrent førti detonasjoner med DPCIM 155mm granater. M270 er i det tyngste laget for MRLS, og dette fulgt selvsagt til HIMARS, men da hadde klasevåpenforbudet blitt et politisk press mot USA, slik at produksjonen av M30 stoppes etter bare 4,000 var produsert, og dette hendt mot militæres protester. Erstatningen, M30A2, var ment å oppnå samme resultat, men enhver kunne se på egen hånd at "drepersonen" er mindre enn med M30, og slik at både ukrainerne og amerikanerne mener dette var i det svakeste laget. Oftest måtte rakettnedslaget være mindre enn tjue til tretti meter vekk for å ha en merkbar effekt. M270 er ikke ofte tatt i bruk og lot bare til å benyttes hvor det er store dekningsmuligheter og røft terreng i kontrast til HIMARS, som er betydelig langt mer mobilt, og gjerne benyttes for angrep dypt inn i okkuperte Ukraina fordi de kan komme ganske tett på frontlinjen og trekke seg ut i meget kort tidsrom. Dette kan ikke M270. De så bare ut til å benyttes når et "attack areal" med forskjellige mål innenfor et område skulle samtidige angripes, og da med HIMARS-ammunisjon på relativ trygg avstand. Etter enkel logikk skulle HIMARS med stor mobilitet benyttes for hit-and-run angrep på kritiske viktige mål verdt bruk av M30/M26, det var sett at ukrainerne en gang tok en stor risiko ved å la en HIMARS skyte på meget tett hold ned til bare få kilometers hold. Ettersom russisk artilleri nå sjeldent kan treffe med stor sikkerhet på 10-15 km dypt inn fordi de må være mer enn 10 km fra frontlinjen, kan M270/HIMARS gjøre bruk av M26 i kontraskytning og angrep på verdifulle mål - og teppebombing av skyttergravanlegget. Med en rekkevidde på 32 km betyr det at man kan treffe opptil 20 km dypt, og da er majoriteten av russernes artilleri og kampluftvernssystemer innenfor rekkevidde. Selv en enslig M26 rakett kan være nok mot et enslig mål. Hvis det finnes 92km M30 tilbake, vil russernes artilleri og baser lever veldig farlig. Mon tro det er mulig å ta et M26 stridshode og montere det på en GMLRS-ER som kan når 150 km? Ettersom GPS-jamming har gjort fremtidig kjøp av disse rakettene litt problematisk, burde disse ha klasestridshoder. Jeg tror ikke finnerne ville ha fulltreff med 150km på småtteri da de beordret GMLRS-ER. Da kunne ukrainerne ha eliminerte alle vitale militærbaser med fly, helikoptre, kjøretøy og logistikk i hele den okkuperte Ukraina.

Ukrainerne har fremgang i Popasnafronten og Søndre Donbass-fronten mens de holdt stand med bedre hell i Nordøstfronten, blant annet med bit-and-hold taktikk hvor de ikke bare gikk litt og litt framover, men også bygge seg framover. Dette er nødvendig i møte med ekstrem tung artilleribruk (nok et fyrverkerifabrikk gikk opp i lufta, som bevist at uautorisert granatproduksjon i brudd på alle regler pågår) og hissige motangrep. Denne tråden er viktig for å forstå situasjonen ved Robotyne. Fysisk sett har ukrainerne nådd den første forsvarslinjen men de valgt å ikke bryte seg gjennom i styrke fordi det er sterke flankeposisjoner til vest og til øst, de vil heller bearbeide disse i forveien. Et nylig JDAM-angrep vist at det nå er mulig å "sløse bort" mange flere JDAM-ER enn tidlig, så ukrainsk fly vil dermed være viktig sammen med HIMARS, og man venter på at Biden skal levere klaseammunisjon for HIMARS, som er akkurat det ukrainerne har etterspurt i ett år. Ukrainerne vil ikke bryte seg gjennom og ta for stor risiko fordi de venter på de russiske reservestyrkene som de i et halvt år har prøvd å lokke inn i stridens hete. Nå er den russiske reserven underveis, og da burde ukrainerne ha overraskelser på sin side. Dette viser virkeligheten i Popasnafronten og Nordøstfronten, dels også i Søndre Donbass-fronten hvor det er sanne napoleonske tilstander med høyvoksende vegetasjon og manglende landmerker der begge sider sender inn små styrker på søkning etter hverandre, ukrainerne og russerne simpelt så ikke hverandre inntil førstnevnt fikk droneassistanse. Sidesprang til Afrika: Juntaen i Niamey har klarte å få alle til å miste tålmodigheten mens amerikanerne ser ut til å feige ut. ECOWAS sitter og vente på klarsignal mens Macron er i krigsstien og gjort det klart at han vil ikke evakuere ambassaden og militærbasen som blokkeres av nigerske styrker som sliter med å holde stand mot islamistene. Frankrike vil støtte ECOWAS, som selv er ikke lite irritert over Bidens fravær. I Mali bli en islamistisk styrke desimert med TB-2 dronefly, men der har situasjonen forverret seg så meget, at militærjuntaen nå har lidd stor territorial tap. Dessuten begynner mange i Afrika å få kalde føtter etter Wagner-ledelsen ble myrdet, for istedenfor en leiesoldatorganisasjon de kan ha en viss beslutningsevne på, risikere de statligkontrollerte militærorganisasjoner underordnet Russland i disses plass. Dette er svært forskjellig politisk og militært sett.

ST-35 "Grim", ukrainernes svar på Lancet, er endelig kommet til felten. To fulltreff på stridsvogner i løpet av de siste dager med akkurat samme resultat som Lancet-droner. Det som er veldig interessant, er at ukrainerne valgt å ha mindre utgaver uten bruk av en dronerampe, som måtte slepes etter en bil, for de sender opp dronen med flermotors droner og så slippe den nedover. Dette betyr at de vil ha mindre "fingeravtrykk" i sammenligning med russerne, og Grim-dronen i likhet med Lancet-dronen vil guides av spotterdroner. "Hangarskipsløsningen" betyr at Grim-dronen kan lanses fra et bilkjøretøy som en Hummer og treffe sitt mål opptil 35 km vekk. Den mindre størrelsen og fleksibiliteten betyr at Grim-droner vil være praktisk på felten opptil 10-15 km vekk. Samtidig har russerne problemer med sine FPV-droner. Av en eller andre grunn foretrakk de direkteutløste eksplosiver, og hele syv FPV var sløst bort på en ukrainsk T-80BV mens en hel kolonne bare kjørt rett forbi i fred og ro, ukrainerne som var der, gang på gang kom ut og slukket branntilløp på stridsvognen som forbli intakt. Det virker som at russerne i motsetning til ukrainerne hadde ikke forstått at suksessen med FPV skyldes korrekt bruk av rette utløsning og istedenfor satser på antipersonell og sjokkvirkning med termobariske eksplosiver. Et opptak fra Søndre Donbass-fronten vist en ildkule der en FPV eksplodert, men soldaten som var der, kom fra det med svidde klær. Termobariske våpen har vist seg ineffektiv fordi de er for raskt, når sløvvirkende effekt var hele poenget med ildpåsettelsesvåpen og moralødeleggende våpen. Etter sist nytt fra USA ser det ut at Sullivan er dels satt til siden. Trening av ukrainske piloter kan nå skje på amerikansk grunn. Og det er signaler om at alle bremseklosser skal fjernes helt; klasevåpen for HIMARS og mer kontroversiell våpen kan endelig sendes til Ukraina. Politisk sett er ATACMS øremerket for Ukraina, men Pentagon har konstant sagt nei fordi de mener de ikke har nok ATACMS, og det er deres feil. De hadde ventet for lenge med en erstatning etter å ha stoppet produksjonen, og kan ikke erstatter disse med nye våpen med det første.

Litt mer om disse pappdroner, de kan teoretisk flyr mellom 40 og 120 km, og kan ha større last på relativ kort avstand - som da betyr at et infiltreringslag kan i fred og ro bare lage deres egne dronefly med å bruke blåkopier fra SYPAQ (dette antyder Syria, det er interessant fordi droner av papp og kryssfiner var sett der mot al-Assad flybase) ved å bruke vanntett papp, kryssfiner og deretter små innsmuglede komponenter som propellmotor og kontrollutstyr. Selvsagt betyr bruk av papp at nærmest ingenting kunne identifiseres etter en eksplosjon, og det kan være hvorfor russerne satt med spørsmål etter de første to angrepene. Men i Kursk flybase klarte russiske soldater der luftvernspersonell står helt maktløst, å skyte ned tre droner med håndvåpen. Dermed kan den russiske bloggeren med personlige relasjoner på innsiden av flybasen kommer med en slik erklæring. Dronefly lagd av papp! Og det er hundretusener av tonn med brukt og solid papp som emballasje alene i Russland! En butikk kan bruke opptil 0,5 til 2 tonn emballasjepapp per dag, og papp av alle typer er veldig lett tilgjengelig for pakkesending som emballasjemateriale i praktisk hver eneste land over hele verden. Det er dessuten sett at signalforstyrring så ut til å ha liten effekt, Starlink er avslått i Russland og GPS-jamming er konstant på hele tiden omkring flybasene. Da mener det at disse kan ha vært radiostyrt gjennom en observatør med FPV utstyr. Vi vet at FPV videoforbindelse kan ignorere vanlig jamming. Et angrep ikke langt fra Norskegrensen i Murmansk oblast er nå plutselig blitt en reell mulighet.

Hvis SBU har infiltreringsgrupper med armerte droner på innsiden av Russland, SBU/SRU meldt å ha gjennomført et par tidlige angrep på to flybaser for det strategiske bombeflyvåpenet hvor 2 Tu-22M3 er påstått ødelagt og 2 Tu-22M3 er påstått skadet ut av omtrent 25 operative bombefly av denne type, er ikke Kursk flybase et godt valg. De burde heller konsentrere seg om flybaser med Su-34 flotiljer. Ifølge SBU/GRU er 4 Su-30 og 1 MiG-29 ødelagt, 1 S-300 radar og 2 Pantsir ødelagt, bare tre av 16 droner traff ikke, og øyevitner meldt om store sekundære eksplosjoner. Disse droner i Kursk var ikke quadcoptere, men dronefly bygd av vanntett papp og annet lett tilgjengelige materialer som kan ha vært radiostyrt uten behov for GPS, endog med videolink. Disse er modellert på den australske dronen "SYRAQ" som kan fremstilles som hjemmeproduserte bombedroner med en last på 4-5 kg. De er kraftigere og mindre støyende enn quadcoptere, og dermed vanskeligere å oppdage tidsnok selv om en pistol kan lett bringe dem ned. De kan flyr litt lengre vekk så infiltreringslaget kan unngå oppmerksomhet. De kan endog setter sammen disse droneflyene i det skjulte i et forlatt hus i fred og ro i nærheten. Siden de kan flyr raskere og ha tyngre last, kan de gjør større skader. Praktisk talt usynlig, selv for disse med antidroneutstyr. Et strategisk bombefly i stål og titanium mot et dronefly i vanntett papp - dette er rått parti. Fra to flybaser, den ene ikke langt fra Luhansk i Donbass, og den andre i Sør-Russland mot Azovhavet, flyr nå Su-34 i store formasjoner ut hver dag - et opptak vist tre fly på en gang, det er tegn på at enda flere fly var samtidige på vinger - for å slippe sine glidebomber. Disse russiske glidebombene er svært upresist i sammenligning med JDAM, men hvis tre Su-34 kan slippe to bomber hver, vil 6 bomber samtidig går mot det ene målet. Og det er sett at Su-34 vil kunne føre fire glidebomber samtidig. Disse Su-34 formasjonene er en alvorlig trussel mot ukrainerne i Nordøstfronten og Søndre Donbass-fronten, ukrainerne var på nippen med å miste Kupyansk etter et meget stort angrep med mange glidebomber. Det er forresten interessant at det ikke kommer flere Kh-22 angrep fra Tu-22M3 som kan ha blitt bundet av omflytting når disse måtte reorganiseres som et resultat av de nevnte SBU/GRU-angrepene. Fra felten er det nå klart at ukrainerne hadde et gjennombrudd øst for Novoprokopivka, som ført dem rett inn i den første forsvarslinjen i Surovikin-linjen. De har tatt fordel av høyere lend og sine fremstøtene inn i mellomrommet mellom Robotyne og Novoprokopivka, hvor russerne sliter med å ha bare en enslig vei for sine motangrepene, for å avansere i retningen Ocheretuvate. Der oppdaget russerne at de har et gap i egne forsvar, de topografiske forholdene gjør det nemlig at forsvaret øst for Novoprokopivka bare kunne forsørges gjennom Verbove i øst. Dermed kunne ukrainerne ta området med gammel elveløpsterreng under kontroll - som russerne ikke kunne grave seg ned i - og er i realiteten mellom Novoprokopivka og Verbove, ingenmannslandet er nå langt sør for begge tettsteder. Deretter lanserer ukrainerne angrep mot Verbove i øst og Kopani vest for å frie opp land for de etterfølgende artilleristyrker med kampluftbeskyttelse. Ukrainske helikoptre og endog fly utnytte nå terrenget fordi de høyere lend i Robotyne betyr at russerne i lavere lend ikke kan se dem. Og dette åpner opp for JDAM-angrep helt fram til Tokmak. Selvsagt er dette avhengig av HIMARS mot SAM-styrker på den russiske siden. Russerne mener dette kunne håndteres, og sendt dermed VDV reservestyrker fra 76. divisjon dit, de var nemlig holdt i reserven i vente på et gjennombrudd i Nordøstfronten i flere måneder. De var også der som en defensiv innsatsstyrke om det kom et ukrainsk gjennombrudd, så hvis de flyttes ut, kan det kutte ned på dampen bak den russiske offensiven mot Kupyansk, siden fremstøtet mot Lyman i sør har helt stoppet opp.

Problemet slik jeg ser det, er en vestlig universalistiske verdensbetraktning på din side, som titalls millioner i det vestlige intelligentsia også deler, og som ikke-Vesten har nylig benektet gjennom BRICS-toppmøtet hvor hele det ikke-vestlige segmentet hadde meldt sin interesse gjennom økt oppmerksomhet, representanter og ambisjoner om å tre inn i den globale representasjonsorganisasjonen. Dette har sterke røtter helt tilbake til 1800-tallet - og var blant annet essensielt for å skape fram det vestlige konseptet for sivilisasjonsspredningen først gjennom kolonialisme, deretter globalisme og sist verdensinstitusjoner som FN, Verdensbanken etc. for å skape fram en universalistisk verden underlagt vestlige verdier og verdensbetraktning. Dette er kjernen i Putins budskap til ikke-Vesten, en motstand mot denne universalismen som han mener er en trussel mot russiske kjerneverdier og sist selvidentitet. Milliarder av mennesker tenker det samme, for det er en ting å lære av Vesten og motta påvirkning, det er noe annet med å gjøre seg vestlig. Og dette har fulgt til globale spenninger som setter generasjoner mot hverandre, progressiv-konservative konflikter og så mye annet som også plager Vesten fra innsiden. Mange russerne vil ha det vestlige livstilet, men de vil ikke miste sin egne identitet eller verdier som disse selvsagt mener er av overordnet natur i møte med verdier fra annetsteds. Det er dette som er Putins styrke, han fornekte det som du forfekter, den vestlige universalismen. For oss i Vesten hadde vi i tretti år glemt å forstå andre folk og andre kultur, da vi var kommet til å tro at vi vil ha en fullstendig vestligpreget verden i alle kroker, og dette har bidratt meget sterkt til å gjøre ikke-Vesten surere og surere med tiden. Fram til 2008 var ikke-Vesten svært villig til å dele Vestens manifest fordi de så at de høster fordel av det, medregnet russerne selv. Men så begynte Vesten å gå fra vettet. Først Irak-invasjonen i 2003, den amerikanske alenegangspolitikken fram til 2009, deretter menneskerettighetshysteriet da menneskerettigheter uventet fikk overstatlige autoritet uten at to tredjedeler av verden gav deres samtykke. Siden kom den katastrofale "arabiske vår" som satt den levantiske sivilisasjonen i brann, Libya-intervensjonen, deretter sanksjonshykleriet fra USA som misbruker sin makt som dominerende økonomimakt som var frivillig gitt av resten av verden i 1945-1970, dårlig behandling av ikke-vestlige makter i Afrika og Asia - Vesten begynner å skremme ikke-Vesten. Og krigen i Ukraina hvor motoffensiven har gått dårlig i juni-august, hadde demonstrert hvor svekket Vesten hadde blitt. De ser ikke lenge en stabil makt i Vesten, og de ser at de universalistiske kreftene har begynte å miste innflytelse. Vesten må på nytt lære å kjenne resten av verden for å komme videre. Derfor er kunnskap om det som skjule seg i den russiske folkebevisstheten, veldig viktig. For å beseire din fiende må du kjenne ham. Men ikke slik at man bli defaitistisk, man må ikke la egne verdier viker. Og krigen i Ukraina er om verdier, den er en global verdikamp. Og da er universalistiske betraktninger uten erkjenningsevne skadelig.

Det har ikke hendt kupp fra utsiden i historien, med kun et unntak, mars 1917 da omfattende misnøye med det udugelige tsarregimet fulgt til at Nikolaj 2. resignerte under et massiv press av politikerne og offiserer - bolsjevikenes kupp i november var i realiteten et allment opprør da statsmyndighetene hadde mistet kontrollen etter flere måneder med systematisk underminering med "sovjeter", som betyr "rådsforsamling". Dette var hendt i et brytningstidspunkt som vedvarte fra 1895 til 1930, da det russiske samfunnet utsettes for et meget opprivende moderniseringssjokk, massakren i St. Petersburg i 1905 ødela "sivilkontrakten" mellom tsarfyrstene og det russiske folket, og den første verdenskrigen hadde vært kostbart - ikke i liv, det betyr ingenting - men i livsvilkår fordi krigsopprustningen knekte de sosialøkonomiske mekanismene, tog med mat erstattes av tog med våpen... Og det er dette som mange som vil se Putin vekk, nå håper, og som er Putins største mareritt i møte med sanksjonsregimet. Som en regel var alle opprør skånselsløst slått ned i den russiske historien. Alt dette kan studeres i norskspråklige bøker skrevet av Halvor Tjønn, som nå helt sikkert vil snart publisere den siste boken om tiden fram til 1917 ganske snart. Tjønns bøker er veldig essensielt for å ha et innblikk i det som rører seg i det russiske folket, han sa rett ut at russerne byttet ut sin frihet mot åndelig trygghet og stabile samfunnsforhold. Dette hendt frivillig. Russland var ikke det eneste landet som gikk bakover inn i fortiden i 1500-1750 perioden, det spanske imperiet gjort det også med katastrofale konsekvenser - som gjeninnføring av føydalismen. Dette fulgt til meget ustabile tilstander i 1809-1939 i det iberiske halvøya og konstant uro i Latin-Amerika helt fram til 1990-årene. Russland klarte å overleve fordi med unntak av de europeiske militærmaktene i vest, var alle ikke-europeiske motstandere langt bakover i sammenligning. Trusselen var derfor alltid oppfattet å komme fra vest selv om kilden bak de menneskelige traumene var kommet fra øst og fra sør. Da krimtartarene utsettes for folkemord av Stalin, var det egentlig veldig fortjent fordi disse hadde i flere århundrer terroriserte Sør-Russland og all land vest for Dnipro med morderiske slaveraid som ikke var forskjellig fra det som var sett i Afrika. Russerne som har ord på seg for å etterape andre, lanserte nemlig liknende raid inn i Finland, Sverige, Baltikum og Polen fram til midten av 1700-tallet. Russerne har en uoffisiell hevnkultur der man skulle hevne seg for enhver krenkelse med overreaksjoner, og dette går om igjen i disses historie, ved å sette seg i overgripernes plass og gjør nøyaktig det samme. Russerne behandlet ikke de slagne khanatene mildere enn de selv var behandlet, selv om disse ikke praktisert folkemord. Så når dette kommer i kontakt med Vest, får det alltid sjokkerende kulturkollisjon. Og vi er i en kulturkollisjon i dag.

Er enig, det kommer nå mer og mer på luften om at NATOs strategi virker feilslått, og spesielt fra Pentagon virker det som at disse ikke evnet å sette seg inn i realitetene i en multifronts krig som den russisk-ukrainske krigen hvor stridighetene ikke skjer sammenhengende langs en felles front, men i mange separate frontavsnitt med store styrkekonsentreringer mot hverandre der begge parter ikke kunne våge å ta ubetydelig risiko. For selv da russerne var på offensiv i vinteren og våren, var det med meget små spydspissavdelinger, minimal taktiske enheter og kontinuerlige støtte fra bak - disse hadde helt siden sommeren 2022, så sent som i juni da kampene om Severodonetsk-fremspringet begynte, slanket sine troppene og disses støtteapparat meget drastisk - bunnivået var da bare to til tre menn om gang avanserte. Det er ikke mulig å finne mer enn kompanistore enheter på begge sider i dag, hvor rotering vektlegges sterkt. Dette skyldes droneovervåkning og kommunikasjonsteknologi som gjør større styrkekonsentrering altfor lett å oppdage sammen med elektronisk spionasje, sammen med sterk artilleri og avhengighet av motoriserte transport fordi det er snakk om store avstander og tidspress - den taktiske enheten reduseres til lasten i pansertransportkjøretøyet. Da russerne prøvd å avansere mot Vuhledar, var det innlysende at det var helt umulig å ta seg fram til fots. Dette visste de krigserfarne ukrainske offiserer som i visse tilfeller kan anklages for kaldblodighet som ved å sende små enheter ut og la dem ta steken for å trøtte ut russerne som da en tropp var tvunget til å vente på at russerne skulle gå tom for ammunisjon, hadde derfor valgt å ignorere urealistiske forslag fra Pentagon som ikke klarte å innse at disses doktrine er feilslått i en krig uten sterk flystøtte og med ekstrem stor transparente natur når hele verden vil lære om det som skjer i bare få timer. Dessuten visst disse at NATO-doktrinen ikke fungerer i elektromagnetiske dødssoner når en storoffensiv over lange avstand lanseres - som sett i juni 2023. Amerikanerne dessuten forsto ikke at strategisk konsentring er umulig i en slik krig, - for å være ærlig - den amerikanske borgerkrigen i 1861-65 skulle ha blitt pensum for disse i Pentagon, for hvis det er en krig i USAs historie som likner mest på den russisk-ukrainske krigen, er borgerkrigen med sine mange fronter, store avstander og manglende konsentrering den beste kandidaten. McClellan i 1862 trodd han kunne vinne krigen raskt ved å konsentrere militæret for et eneste massiv fremstøt, men Lincoln vist seg å ha større strategisk kløkt da han valgt å fordele mellom "hovedsceneplassen" og de sekundære frontene - slik at hans unionsstyrkene forbli spredt og fordelt. McClellans bommert i 1862 fulgt til to års øvelse i nytteløshet før Grant som delte Lincolns tanker, overtok. Grant vant krigen. Dessuten er det mulig at Pentagon hadde et "Pershing-øyeblikk" ved å tro at disses doktrine kunne triumfere som i 1918, da Pershings arroganse kastet USA ut i det blodigste slaget i historien, som også forbli kontroversielt i senere tid. Amerikanerne gikk på en smell som tvunget dem til å lytte på sine erfarne feltoffiserer utlånt til franskmennene og britene i forveien, og sine allierte. På tysk hold ser det ut at de trodd en "Guderian-løsning" etter deres meste berømte kommandant, Heinz Guderian fra 2.vk, skulle være utgangspunktet, men det var i en krig uten politiske toner. Lincoln ignorerte ikke de politiske prosessene som er ikke mindre viktig enn soldatenes innsats i krigstid, og dette er Zelenskyjs unnskyldning for hans innblanding. Pentagon med få unntak som da MacArthur fikk sparken, stort sett ignorere de andre aspekter av en krig, spesielt langt utenfor egne hjemmet. I en krig i egne hjemland er det svære forskjellige kriterier. For mange måneder hadde jeg sagt at hvis forsvaret i Søndre Donbass-fronten skulle være ugjennomtrengelig, er det ikke mulig å stoppe angrep med artilleri og stand-off våpen over forsvarslinjen. Og det er dette som ukrainerne nå satser på, og de gjør det med suksess, så Pentagons tro på gjennombrudd og overoptimistiske feilvurderinger på politisk hold helt til nå på vestlig hold om at Putin vil erkjenne nederlag og søke fred for å få normalisering tilbake (100 % umulig - !) har vært til stor skade for den ukrainske krigsinnsatsen. Russerne konsentrerte selvsagt også sine styrkene, men de nektet å satse på et gjennombruddsangrep, deres suksess ved Soledar skyldes kontinuerlig press i løpet av en uke paret med støttende fremstøt på begge flanker, uten å gå for langt framover. Så hvorfor skulle ukrainerne gjør det annerledes? Når jeg tenker etter, de finske offiserene lært det samme som ukrainerne under Fortsettelseskrigen i 1941-45, mens deres tyske kolleger tapte gang på gang fordi de overstrekket sine styrkene ved å angripe over lange avstander, valgt finnerne å angripe på korte avstand, slik at de kunne effektiv hugge av det sovjetiske forsvaret lag for lag uten å overstrekke seg og utsettes for hissige motangrep. En ukrainsk NATO-trent soldat klaget over at han ikke var trent for å holde på det man tok og måtte returnere hver gang. Finnerne som vil holde på sine vinninger fordi de visste sovjeterne vil gå til suicidale motangrep, derimot gikk fram "skritt for skritt". Dette gav dem en militær seier i året 1941 med lavere tap enn deres allierte fra aksemaktene i det samme tidsrommet. Ukraina er i en krig mellom mennesker, ikke maskiner.

Kort sagt; du vet ikke meget. Det finnes litteratur å sette seg inn. Og dette har jeg lest en god del om. Dessuten hadde jeg observert krig og soldatenes holdninger i over tretti år, og har alltid funnet russernes atferd på slagfeltet forskjellig fra det som var sett annetsteds, både i Afrika, Amerika, Asia og Europa. Denne opplysningen om "berikelsesinstitusjon" er tøv så det monner, halvparten av alle militærvesener over hele verden er av denne type som du mener er tilfellet i Russland, der er ikke offiserer opptatt av karriere eller korrupsjon, men selvinteresser i et fryktbasert hierarki - som ALLE KILDER, inkludert de meste anerkjente eksperter har sagt er der, og som også sees i de statlige institusjonene! Offiserene bryr seg ikke om egne presentasjoner eller vinninger, det som teller er å opprettholde seg i hierarkiet og ta fordel av privilegiene, da bolsjevikene vant borgerkrigen, var det fordi de tiltrukket seg offiserer ved å gi dem privilegier i et lutfattig og tilbakestående samfunn hvor militæret og aristokratiet var de eneste stedene for å stige oppover i makthierarkiet. Det er med gode grunner det ikke er mange dyktige innfødte offiserer med gode meritter i den russiske krigshistorien. Selv Zjukov ment Suvorov fra 1700-tallet overgikk ham selv. Det russiske soldatmaterialet har du tydeligvis ikke ønsket å sette seg inn i, muligens fordi man har universale holdninger om at den ene soldat er lik den andre soldat uansett bakgrunn. Dette motbevises av alle krigshistoriske studier nedfestet i flere årtusener, allerede i antikken var man meget opptatt av hvorfra rekruttere kom for å ha de rette mennene under egne ledelse ut fra disses bakgrunn i deres kultur, hjem - og spesielt sosialøkonomiske forhold. En russisk soldat ofte kom fra ringe kår med mye offentlig fattigdom, stor arbeidsledighet og dårlige samfunnsforhold med høy voldsintensitet, isolasjon etc. - når han hentes inn, sørget man for å isolere ham fra sivilsamfunnet. I meget lang tid mener man at slike menn var de beste fordi de trengte ikke overbevisning når de har lite å tape og kan utholde det meste. Istedenfor er det sett at disse i Ukraina plyndrer og bad om bonusbetaling - de stjålet og stjålet som ravner, og dette er utspredt helt opp til toppen - Putin hadde stjålet mange ganger rett for øyne på andre. De mener deres makt rettferdiggjøre normbrudd, også seg i mellom. Soldaten fra hans hjemland formeres av hans oppvekst i et samfunn med etablerte tradisjoner og kulturell påvirkning man få inn med mormelket og farens strenge hånd. En norsk/skandinavisk soldat kan ikke i det hele tatt sammenlignes med en fransk, ikke engangs en amerikansk - og langt mindre en russisk soldat. Det som er på innsiden av hodet, som skiller disse soldatene fra hverandre. Vet du at USA er på randen av sammenbrudd fordi en russisk kvinne skrev en bok med tung nihilistisk innhold? Nihilismen fikk sitt moderne innhold i Russland. Fra Afghanistan og andre land har mange innsett at det ikke hjelpe med å få folk til å endre disses forutinntatte holdninger, da dette sitter altfor dypt. Likedan hva som var lært med fremmedkulturelle innvandrere fra samfunn uten kosmopolitiske tradisjoner. Det var ikke mytteri i året 1917. Det var opphør av det autoritære lydighetssystemet som var avgjørende, fordi det var sett at soldatene ikke våget å rette deres våpen mot offiserer disse hatet meget intenst, så lenge det fantes en sterk og hensynsløs makt satt som et overveldende system. Det var "Ordre nr. 1" som veltet alt, offiserene mistet kontrollen da soldatene begynte å bruke et alternativ kommandosystem, som i realiteten svekket autoriteten og åpnet opp for tap av kontroll. Nærmeste alle russiske opprør hendt når et inntrykk av svakhet var skapt. Det var derimot stadige mytteri i Vest-Europa, mytteriet i Vestfronten i 1917 skyldes kollektiv skuffelse fordi Nivelle hadde blåst opp optimismen til uante høyder slik at nedturen bli mye mer hardere. Du MÅ erkjenne at det er forskjell mellom folk, spesielt i krigstid. Og det som er sett i det russiske folket, gjort det klart at de styres av underliggende redsel. Et frykthierarki eksisterer ikke uten redsel. Soldatene OG sivilister lever i redsel for sine makthavere og allikevel støtter dem fordi de mente dette er slik livet skulle være i det fatalistiske verdensbildet som har vært der i flere århundrer. De vil ha tyranni og tap av menneskerett fordi de hadde frivillig valgt dette i 1600-tallet, da tsaren bli det eneste frie mennesket i den russiske verdenen, fordi de var skrekkslagent over sine udådene mot hverandre under den store urotiden. Det er eksempler på at russerne villig dø for deres overbevisning - en teokratisk konflikt om skrifttolkning fulgt til at titusener valgt å la seg levende brent! En russer selv sa at hans folk har blitt viljeløse slaver som ikke kunne befri seg fra tyranniet som kom innenfra. Selv ikke kineserne har slike holdninger. Russerne kan ikke ha atomvåpen og være i besittelse av store hærer, da disses kultur og mentale arv gjør at de vil aldri slutte med å angripe andre, true andre, forberede seg på krig og er villig til å bryte alt og enhver for den minste vinning uansett hvor meningsløst det er. De angripe Ukraina fordi de vil "gjenforene" det russiske imperiet og fordi de frykte en ukrainsk selvstendighet - og NATO. Fra gammelt av mente russerne at man burde ha tropper på begge sider av grensen. De har imperiale sinnelag. Og de tror at de er mektig ved å ha så mange liv som mulig de kan kaste på fienden, uten at folket skulle mukke. Med andre ord; krigstrusselen vil være der i evig tid så lenge russerne tenker "slik er verden!" Tyskerne tenkt likedan i 1900-1939, det fulgt til opptil 100 millioner døde og en sivilisasjons kollaps i 1914-1945, den tyske militarismen i 1860-1945 var så truende, at den måtte utryddes i slutten. Med atomvåpen blir det mye verre konsekvenser i fremtiden. Det er hvorfor Pence kritiserte brushodene i GOP meget skarpt, da han mener støtten til Ukraina betyr at man kan unngå en krig hvor amerikanske liv vil gå tapt, i fremtiden. Pence forstår det. Det gjør ikke du.

Galt. Et vanlig problem med meget mange er at de bruke egne preferanser for å vurdere et folk eller fremmede fra fremmedartede kultur og land, og dette har fulgt til at mange østeuropeerne og finnerne fant seg ignorert av folk fra lenge vekk, da disses erfaringer og innsikt ignoreres av vesteuropeerne og nordamerikanerne som mente russerne ikke er så forskjellig fra seg selv, og dermed forstår ikke hva som foregår på innsiden av russerens hode. BRICS-møtet vist dessuten at ikke-Vesten mener det samme, at de vurderes og dømmes etter preferanser basert på fremmedartet kultur og mentalitet uten å ha noe innsigelse. Vi har sett at russerne ikke har europeisk sinnelag. Vi har sett at de er redd for disse med makt, redd for hverandre, redd for sine fiender, endog redd for seg selv fordi det synes at de ikke vil ha for mye ansvar, de slåss ikke av overbevisning eller noe som helst, jeg har studert den russiske krigshistorien og deretter sett nærmere på beretningene fra Tsjetsjenia i 1994-2004, og har stadig blitt forbauset hvor lite viktig moral og korpsånd som motiv er for den enkelte russiske soldaten - og for sakens skyld den russiske sivilisten. I ett år har russerne i Ukraina meget lav moral at de under normale omstendigheter ville ha gitt opp, de har nektet å gå til mytteri, funnet seg i elendig behandling, utsettes for tortur, trussel og endog summariske henrettelser, de har nektet å overgi seg og bare gang på gang lot seg slaktes uten videre. Et nylig opptak vist at en russer ble tatt til fange da han løpt mot en posisjon uten å vite at ukrainerne hadde tatt den, det vist at han var sjokkert da han så ukraineren på nær hold, med tegn av redsel i hans ansikt. Det er tusenvis av episoder som vist at russerne ikke har rotfestet krigskultur eller tradisjoner knyttet til militæret og krigstid, og dette går nemlig om igjen i den russiske krigshistorien hvor militaristiske tradisjoner og begrep som ære, heder og samhold som heltemodighet står ytterst svak. En russerkjenner samliknet dem med ekstreme individuelle folk som en folk av herreløse katter og ment at de har meget svak kollektivitet utover landsbyfelleskapet som er ofte det eneste disse kjente til. Som ikke eksisterer i de statlige institusjonene og militæret hvor frykt, mistro og selvinteresse er sentralt. Alle traumene er forbigående, men i Russland har disse blitt holdt levende fordi det var gjort lite eller ingenting, spesielt etter de østrussiske fyrstene underkastet seg tartarene og blitt deres villige undersåtter, som ikke var sent med å hundse og pine sitt egne folk, adoptere tartarfolk som sine krigere - tartarveldet russifiseres i slutten på 1300-tallet, da tartarene kunne overla det meste til fyrstene. Så sent som i midten av 1500-tallet var russerne og tartarene intimt knyttet til hverandre, før Ivan den grusomme ødela Kazan-khanatet. Bevarte krøniker og kinesiske nedtegnelser fra 1200-tallet har avslørt at russerne var utsatt for utenkelige redsler, og dette gjentar seg i mindre skala mellom russerne og mot russernes nabofolk i senere tid. Tartartrusselen var overstått for bare over to århundrer siden, og sentralasiatiske khanater var i krig med russerne fram til slutten på 1800-tallet. Russerne glemt ikke redslene de var utsatt for. Det har blitt lært at kultur og mentale tilstand kan "gå i blodet" hvis det går lang nok tid i et folk, dette bli "nedarvet" som vil holdes i livet så lenge betingelsene som tillatt dette, forbli i livet. Og mesteparten av det russiske folket var ikke utsatt for modernisering helt fram til 1900-tallet. Kommunistenes overtagelse var en katastrofe, da dette bare forverret de nedarvede traumene, den russiske borgerkrigen, Lenins ondskap, Stalins monstrøse regimet, 2.vk mot monstret Hitler og den kalde krigen med daglige redselspropaganda mot "de andre" som NATO - det var ingen oppmykning. Meget mange russerne i sannheten tror ikke det finnes lykke! Putin selv hadde sagt det, og mange millioner deler den samme holdning. Vi ser i dag at Wagnersmilitante er stor i kjeften, men for tafatt og redd til å ta skrittet ut fordi Putin gjør dem redd. Oligarkene i sjeldne innrømmelser som bli kjent, mente Putin skremmer dem. Russland regjeres med redsel, akkurat som Mongolveldet.

Det er hvorfor det russiske folket må fratas sitt atomvåpenarsenalet. Hvis en psykolog hadde vært i stand til å studere det russiske folket som et individ, ville han øyeblikkelig satt hans pasient i selvmordsovervåkning og sørget for at han ikke få adgang til våpen og annet som ville forvolde andre som seg selv. Vi har gjennom krigen i Ukraina sett det sanne ansiktet på det russiske folket med røtter i den russisk-tartarske fusjonen fra 1400-tallet i Øst-Russland. Et fatalistisk folk med dyptgående traumer som gjør at det aldri kunne leve i lykke ved å være i konstant redsel for andre, dette forklarer hvorfor de er så opptatt av trosidentitet og eneveldig selvberging for enhver pris. Deres redsel gjør at de trenger å få andre til å leve i frykt for dem, at de må stadig basere respekt for seg selv med vold - dette forklarer brutalitetsimperiet som kjennepreget den russiske makteliten og imperieoppbyggingen. De stadig forvolde seg på andre som på hverandre, og i realiteten bare forverre dette - kommunisttyranniet var det som fikk det til å tippe helt. Den russisk-ortodokse kirken kan ikke betraktes som en religion, langt mindre en kristen organisasjon fordi den har brutt kristenlæren i slutten på 1400-tallet og deretter blitt et undertrykkelsesapparat i tjeneste for sekulære makthavere som guddommeliggjøres og forenes med en kunstig identitet for å rettferdiggjøre egne makt, der alle andre kirker - ja selv andre religiøse organisasjoner verden rundt er generelt opptatt av trostilhengerens ve og lykke, vi ser ikke dette i Russland. Spesielt etter de enorme traumatiske opplevelser under Tartarveldet som tilhørte menneskehetens ondeste imperium - det var først i de siste tretti år man realisert hvilken enorm menneskelig omkostning dette krevde, spesielt etter vitenskapelig funn som bevist menneskehetens største nedgang noensinne i den kjente historien i 1200-1300 århundret. Det var i Øst-Russland dette imperiet levd lengst, og de siste aner var permanent slukket i 1700-tallet. Altfor mange århundrer hadde gått uten at skadene hadde blitt leget, og vi hadde dessuten også funnet ut at langvarige psykiske tilstand i kollektiv form utformet av styre, voldkontroll og kulturell påvirkning vil etterlate seg varige nedarvede følger som vil bli verre og verre jo lenge dette går ubehandlet. De mange observatører stand falt tilbake på de nedarvede historiske båndene i det russiske folket for å forklare det ubegripelige. Takket være kommunikasjonsteknologi med sosiale medier, digitalisering, bildefremvisning og øyeblikkelig observasjon er titalls millioner i stand til å se mye dypere enn tidlig i det som rører seg i det russiske folkets sinne. En krig bringer nemlig alltid folkets beste og verste egenskaper. Vi forstår nå det russiske folket. Og det BURDE SKREMMER HELE MENNESKEHETEN. Så lenge Russland forbli en sterk militærmakt og er i besittelse av masseødeleggelsesvåpen må Vesten være fullstendig beredt på storkrig om nødvendig i evighet så lenge russerne selv ikke kan befri seg fra fortidens traumene som gjør dem så redd, at selvutslettelse ikke er utenkelig. De bryr seg ikke om hverandre og seg selv fordi de oppriktig tror ikke på lykke, som suicidale enkeltmennesker. Det er også hvorfor tyranner kunne ta makten og kue et folk som foretrekker å leve som slaver, fordi de er redd for å ha egne frihet og ansvar. Klaus Fuchs som gav sovjeterne nøkkelen til atomvåpenkunnskapen i 1945, kan ha dømt menneskeheten. Det betyr ingenting om det er i dag, om ett år eller ti år, eller hundre år - så lenge det russiske folket ikke helbredes, vil det utgjør en meget alvorlig trussel mot oss alle.

Dette bildet avslører en veldig overraskende nyhet; ER-utstyret har blitt sterkt forenklet ved å se at glidevingemonteringen har blitt forenklet og selve halen som rommet navigasjonsutstyret så ut som det hadde bare blitt hamret og boltet sammen på et vanlig verksted. Og selve bomben er uvanlig, for det er en gammel Mk 82-bombe fra Vietnamkrigens tid, ved å se på spisseenden. Dette tyder da på at amerikanerne nå kan produsere billige JDAM-ER utstyr og gjenbruke gamle våpen - som USA har hundretusener av. Og dette kan gjøres uten å offentligjøre det, for utstyret for JDAM-ER er ikke militærsgradert mens gamle bomber kan fritt selges for en skikk og ingenting. Får bare håper på 1 tonns JDAM-ER ganske snart. For bildet har vist at amerikanerne hadde lært.

Et veldig interessant opptak fra nordre Bakhmut (Zaliznyanskoe) vist hvordan en kombinerte gruppe av stridsvogner, BMP, en UR-77 (som aktuelt skjøt sitt våpen rett over de fremrykkende stridsvognene!!!) og droneoperatører desimerte en russisk forsvarslinje med suksess. Dette viser at Svenskebrigaden har blitt erstattet med ferske trente styrker. Men det er dronene som er av størst interesse, de sluppet forskjellige last tilpasset de taktiske forholder som vanlige bomber på åpen lend, håndgranater i skamferte terreng og sist uidentifiserte eksplosiver i selve skyttergraver. De siste var regelrett morderisk for russerne. Annetsteds vist det seg at dette er amerikanske klaseladninger tatt fra 155mm DPICM granater. Disse er veldig kraftig i trang rom og kan skape dødelige splintregn langs en skyttergrav. Fra felten er det ikke mye nytt, utover en merkelig tendens med færre og færre rapporterte drepte russiske i de daglige tapsrapportene på ukrainsk hold. Men det er sett økt bruk av JDAM-ER som slippes av MiG-29, Su-27 og Su-24 og det er sett nedslag i selve Novoprokopivka som er i bunnen av et fremspring på 10 km + 20 km, de var treffsikkert til tross for at flyene ikke kunne være nærmere enn 30 km fra den opprinnelige linjen før motoffensivens start. Det er mulig at amerikanerne er ikke lite småfrustrert over at russerne kunne produsere glidebomber raskere enn dem, og dermed levert mange flere JDAM enn tidlig, med modifisering som tiltak mot ekstrem jamming. Det er 3 km mellom Robotyne og Novoprokopivka og det meldes at ukrainske styrker hadde vært i stand til å avansere i dette mellomrommet. De er nå i fysisk kontakt med "Surovikin-linjen" og har allerede en taktisk fordel; i vest finnes det to elveløp, den ene i nord i vinkel mot nordvest, og den andre i vest med vinkel mot sørvest - disse har mykjord, små innsjøer og bekkeløp som gjør dem ugjennomtrengelige for begge sider. I selve Novoprokopivka er det et ekstra elveløp som gjør at man må omgå den til vest og til øst. Med andre ord, det er ikke godt egnet for et forsvar når flanken i vest kompliseres av elveløpene, når man har sårbare kommunikasjoner og våtmark i egne rygg med en åpen flanke i øst hvor det er et synkested som forvandles til en innsjø i regntiden. Ikke rart at russerne gjort alt de kunne for å holde Robotyne. Ukrainerne ved å avansere øst for byen har tvunget seg fram til et landskap hvor trelinjene ikke gikk på tvers, men på langs pga. skrentene og åssider. Da innbar det at russerne øst for Novoprokopivka kunne bare komme fra Verbove. Det er gammelt elvebunnsterreng mellom frontlinjen der og Ocheretuvate - som i muddertiden kan bli marerittaktig for begge sider. Dermed vet begge at Novoprokopivka er essensielt for å bryte seg gjennom til Tokmak. Men dette er ikke anbefalt, med mindre ukrainerne vet hvordan å rulle opp flankene av hele frontlinjen, for jo dypere og trangere et fremspring bli, jo mer sårbart vil de angripende styrker bli. Uansett, Novoprokopivka kan ikke holdes fordi terrenget ikke er til fordel for de russiske forsvarerne som har funnet seg utsatt for DPICM og JDAM, mens HIMARS tok bort deres SAM og tungt artilleri. Dessuten rotere ikke russerne sine soldatene i tilstrekkelig styrke, de gjør det nemlig i kompaninivå. Dette anbefales ikke i et aktiv forsvar.