JK22

Da er opplysningen fra avisartikkelen veldig feil. Hvis det er 800 dollar per 155mm mot 600 dollar per 152mm, har Vesten et overtak ved at det er høyere kvalitet på granatproduksjonen enn i Russland. Men det er for lite produksjonskapasitet, det var fire ammunisjonsfabrikker i midten av 1990-årene, nå er det bare to tilbake, og disse var berget fordi Pentagon har den fulle kontrollen over ammunisjonsproduksjonen. Men 70 % hadde forsvunnet. Produksjonen måtte opprettholdes 24 timer per døgn med flere skift enn tidlig, og det er soleklart at flere produksjonsverktøy måtte bygges for å kunne støpe langt flere granater. Da den kalde krigen gikk mot slutten, hadde NATO millioner på millioner av granater og flere dusin ammunisjonsprodusenter - nærmest hver eneste land hadde egne ammunisjonsfabrikk, Norge medregnet, og vi hadde flere titusener skyts fra 105mm til 203mm. Mye av dette ble solgt vekk til fattige land og oljerike land, samtidig som store mengder destrueres eller ruster opp. Artilleri var ikke mindre verdsatt enn flyet. Så kom generasjonsskiftet som startet i 1997, og som fullføres ved 2008, da hadde nye toner overtatt, og nedrustningen i Europa gikk for vidt samtidig som en blind tro på markedskreftene overtok, uten å realisere at det ikke er bare-bare å bygge det nødvendige militærsmateriellet som trenges i krig. Investigation: EU inability to ramp up production behind acute ammunition shortages in Ukraine (kyivindependent.com) Denne artikkelen er veldig viktig for å forstå situasjonen. Det har vist seg at flere europeiske regjeringer - med Frankrike i spissen - hadde misforstått hele greia med standardisering av ammunisjon, og deretter overvurderte meget kraftig sin egne kapasitet i altfor lang tid, slik at mye verdifull tid gikk tapt inntil realismen innhentet politikerne. Som sett her i Norge med Støre og NAMMO. Og det er også observert at det er et dårlig forhold mellom den politiske ledelsen og forsvarsindustrien i mange land, både utenfor og innenfor NATO i Europa, og at det er for mye byråkrati som juridiske hindringer i vegen. På mange steder er den industrielle kapasiteten sterkt svekket, vi hadde verdens største stålproduksjon i begynnelsen på 1970-tallet før "Stålkrisen" som fremdeles i dag er ikke et tilbakelagt kapittel. På mange steder var stålproduksjonen utkontraktert til andre land som KINA pga. økte utgifter, miljøtiltak (EU har nylig fjernet flere tiltak for produksjon av batteri og elektronikk, som tidlig var hemmet) og eksport av kundegrunnlag. EU var en gang den største produsenten av skipsbruttotonnasje, Norge i begynnelsen på 1980-årene bygd og sjøsatt svære bulklasteskip og oljetankskip samt cruiseskip. Dette har blitt snudd til total katastrofe på bare 15 ÅR, Kina i dag står for mesteparten av skipsproduksjonen, og mange rederier i Skandinavia var tvunget til å kontrahere utenfor EU/EØS som i Tyrkia. Stålet må dermed der behovet er størst, og stålproduksjonen svekkes i Vesten til fordel for Øst-Asia. I USA har man satt ned strenge lover og tollbarrierer for å hindre en liknende svekkelse, men det har kommet for sent for EU. Og det er klart at produksjonsreduseringen har fulgt til for svak kapasitet som ikke kunne økes med det første uten sterk statlig inngrep i brudd med frihandelsidealet, dette gjør våpnene dyrere fordi det er for høy etterspørsel og for liten utvidelseskapasitet. NATO-generalene er dypt bekymret over dette, for de ser at Sør-Korea er i stand til å produsere flere våpensystemer enn dem, i Tyskland hadde det vist seg at forsvarsindustrien hadde vært truet av nedleggelse, og i land som Sveits finnes det sterke politiske krefter som vil fjerne all våpenproduksjon. Vesten må returnere til den industriøkonomiske modellen. Dessverre tar det tid, det er for mange lover som må bort, for mye byråkrati, for mange tilpasningsvansker fordi mye må gjenreises, - og vi har en generasjon av ekstreme kortsiktige og inkompetente politikerne som hadde fått bestemme uhindret i over tjue år.

To Buk-M3 TEL kjøretøyer (rakettramper montert på kjøretøy) med beltedrift ble ødelagt av HIMARS ved Svitlodarsk i Popasnafronten ikke langt fra Bakhmut nesten samtidig, og da spotterdronens opptak stoppet, så det ut at et tredje kjøretøy var i all hast rømte av løpende russerne, det hadde kommet i brann. 9K317M Buk-M3 er sist nytt i Buk familien, introdusert senest i 2016. De to kjøretøyer var TEL rakettramper, det tredje kan være et kommandokjøretøy på hjul. Det var helt sikkert mer enn bare de to synlige treff på droneopptaket 22 km fra frontlinjen. Det ble dessuten funnet ut at et S-300V2 batteri hadde blitt slått ut en gang i sommeren siden juni 2023, en TEL og en TELAR var funnet som vrak. TELAR betyr mobil rakettrampe kombinert med mobil radarstasjon. Disse er heller ikke vanligkost, de var helt nytt i likhet med Buk-M3. Stedet hvor de var funnet, var i Luhansk oblast, Donbass, trolig ved en nedlagt flyplass i Peremozhne "bare" 45 km fra nærmest ukrainsk posisjon. Et BM-30 Smerch ble oppdaget av en ukrainsk spotterdrone i Søndre Donbass-fronten, og deretter tatt ut med HIMARS som tidlig var uten av stand til å finne disse fordi de var meget sjeldent nærmere enn 30 km fra frontlinjen, opptil 50 km vekk pga. disses skuddvidde på 70 km, men de har vist seg svært lite treffsikkert på lang hold, hvilken er hvorfor klasevåpen var det foretrukket valget for bruk av BM-30. Bare to har blitt ødelagt under hele krigen. Hvis ukrainske spotterdroner er i stand til å komme ganske dypt inn og opprettholde kontakten med HIMARS, betyr det at BM-30 flerrørs rakettbatterier er blitt sårbart.

Alle unnskyldninger er oppbrukt. Trolig vil ATACMS av den eldre varianten på opptil 170 km tars i bruk mot SAM-siter og større baser i første omgang, selv om HIMARS-ammunisjon med klasevåpen er å foretrekke. Tror ikke ukrainerne vil få mer enn mellom 100 og 200 ATACMS til sammen, muligens vil disse leveres bare i ett dusin om gang. Og hvis amerikanerne skulle tillate det, er flybasene og Iskander TEL-kjøretøyene utvilsomt de første som vil prioriteres mest av alt, da disse vil ha en hånd med i målutvelgelsesprosessen. ATACMS er mer sårbart enn Storm Shadow, men trolig vil bare S-400 være i stand til å stoppe disse i ni av ti tilfeller mens S-300 kan bli sjanseløst. ATACMS er mer kontroversielt enn klasevåpen for HIMARS, så det er mulig at rakettbårne klasevåpen kan til slutten havne i Ukraina. Boeings prosjektet var Biden-administrasjonens siste unnskyldning for å ikke gi bort ATACMS, etter det var kjent at disse flygende bombene på rakettskrog er utsatt i det uendelige, var de kommet mot muren. Dessverre ser det ut at Sullivan er fremdeles på banen selv om Blinken har gitt opp hans motstand, og vi vet at den unge mannen var meget dyktig med å misbruke Bidens arroganse for hans egne fordel. Mange er derfor dypt usikkert på om USA er i stand til å hjelpe Ukraina, spesielt nå som kongressen er i kaotiske tilstander pga. Trumps folk som lager et opprør innad i GOP. Jo før Sullivan er fjernet, jo bedre vil det bli. Apropos klasevåpen; Iran har utviklet MRBM våpen som kan avfyre sin last med klasebomber, Khorramshahr-4 på 2,000 kilometer hold. 1,000 klasebomber på til sammen 2 tonn i en rakett. Iran valgt dette fremfor atomvåpen fordi det er mest praktisk. Og klasevåpenet har vist seg svært praktisk i Ukraina.

Nedleggingen av det norske invasjonsforsvaret og skiftet til det katastrofale utrykningsforsvaret med hovedbasis på profesjonelle soldater (det blir altfor få soldater...) hendt i Bondevik-årene da han var statsminister for andre gang i 2001-2005, dette hendt for hender på Høyre som hadde ansvaret for forsvarsministeriet. Det var Høyre som gikk i bresjen for å legge ned vernepliktsforsvaret, og de hadde en forræder på innsiden av militæret, general Sverre Diesen som fortsatt å fremme hans visjon om et profesjonelt forsvar da Stoltenberg kom til makten i oktober 2005. Diesen har et meget stort ansvar for nedleggingsarbeidet som han den dag i dag nektet å ta skylda for i likhet med Høyre. Da Stoltenberg overtok, hadde han nemlig blitt hellig overbevist om at Diesens modell og en fortsettelse av Høyres politikk var levedyktig. Dessuten hadde grovarbeidet funnet sted før han kom til, og i tråd med datidens styretradisjon endret man ikke på endringene gjort av forgjengeren - som Støre/Vedum har prøvd seg på i 2021-23 med vekslende hell. Han hadde ikke skikkelig kontroll, hele fire ganger måtte ministre går fra forsvarsministerplassen i fire år. Da Solberg kom til makten, hun gjort INGENTING for å styrke forsvaret - det vist seg at det bare var prat og retorikk. Istedenfor var ideen om å være "den flinkeste gutta i skolerommet" blitt en besettelse for de norske politikerne som valgt å ignorere Artikkel 3 og fokusert på Artikkel 5 i likhet med sine kollegene i resten av NATO, spesielt de vesteuropeiske EU-medlemmene som fikk for seg at hvis de deler på felles ansvar om nasjonal forsvar, kan de kutte hvert for seg, og allikevel forbli sterk i samlet styrke. Denne ideologien var dødsdømt, for ingen hadde tenkt på at når de kutte og kutte, vil de ha for lite å fordele på i slutten, slik at "noen" må ta mer enn andre. Dette var årsaken bak strømpriskrisen da tyskerne trodde de kunne ta mer fra andre land når alle hadde gjort lite (med få unntak som Norge) for å øke energiproduksjonen - og dermed utløse katastrofe idet strømprisene steg til himmelen. Det samme hendt med NATO, sikkerhetsbehovet overgikk kapasiteten som har blitt for liten, og amerikanerne i tyskernes plass vil ikke påta seg for store byrder. Dumhet og grådighet var det som skapte disse tilstander. Man var ganske bra dum ved å spare på penger og kutte ned, og gjøre egne sikkerhetspolitikk til en utgiftspost ved å tro at man er sterk sammen, uten å innse at alle andre gjør det samme med få unntak. Man var altfor grådig ved å ta bort penger, sultefore egne militære og kutte ut forsvarsindustrien man vil omgjøre til eksportvirksomhet under en sykelig tro om at teknologi kan spare dem for menn og ammunisjon. Vi ser i Ukraina at presisjonsvåpenteknologi, kommunikasjonsteknologi og flyteknologi er i virkeligheten en luftspeiling fordi fysikkens lover kan ikke oppheves uansett hvor mye en skulle ønske. Da kongressen i sommeren fikk en rapport basert på studier av presisjonsvåpenets effekter i en sann større mellomstatlig krig som i Ukraina, fikk man sjokkskader av å realisere at det ikke er nok ammunisjon for amerikanske fly for større konflikter med Russland og Kina. Vi hadde tatt feil lekser av krigene i 1991 og 1999.

Dette er korrekt, den skandinaviske korrupsjonskulturen er basert på relasjonsforbindelser, familiære utnyttelsesbånd og fordekte handel "under bordet" i kameraderimiljø. Det er skrevet bøker om denne korrupsjonskulturen, og det er alltid flere korrupsjonsavsløringer hver år, som stort sett er snakk om suspekte handlinger begått i relasjonsmessige omstendigheter der slekt, vennskap og kameratforhold sto sentralt. Hørt om MAN-skandalen i Oslo? Det vil ikke være overraskende om 90 % av seerne som leser dette, ikke vet om det - fordi korrupsjonssaker fortrenges svært raskt fra folkebevisstheten. Solberg er kanskje den meste uærlige statsministeren i Norges nyere historie, fordi hun stadig kom med uholdbare lovnader, løgn og manøvreringer samtidig som hennes egne hensikter sjeldent kom i lyset fram til det var for sent. Jeg hadde stemt på Høyre, men hadde nektet å stemme på henne under det forrige stortingsvalget fordi jeg ment hun er for endimensjonelt og ambisiøst uten skrupler, som vil forme om Norge i hennes bilde uansett konsekvenser. 50 % av ansvaret for strømpriskrisen tilfaller Solberg og høyrekreftene som 50 % på Støre/Stoltenberg og venstrekreftene. Korrupsjon finnes i Norge - og den er større enn hva de fleste kan forestille seg.

Selv i Kina ville man ha reagert. Dette er virkeligheten i det russiske samfunnet hvor solidaritetsfølelser er ikke-eksisterende der fatalismen er veldig sterk, så sterk at man bryr seg ikke om hverandre og vil ikke hjelpe hverandre - dette var nemlig ikke et uvanlig syn i 1990-årene etter Sovjetunionens oppløsningen, da bilulykker, påkjøringer og annet var vanlig, mange vestlige som hadde besøkt Moskva den gang eller dratt ut til resten av landet har latt merke til en slik ignoranse og kaldblodighet blant folk flest. Bilistene og gående bryr seg ikke. For de føler ikke annet enn at det er slik den triste og apatiske virkeligheten er. Russerne i sannheten er et folk uten lykke, og det gjør dem veldig farlig for resten av menneskeheten. Hva **** hadde fått prestene i den russisk-ortodokse kirken til å svikte kirkelæren? Selv islamistiske mullaher er mer bevandret i sammenligning!

Denne tråden er om de russiske glidebombene og effekten av disse. Disse er et stort problem, fordi selv om disse er ganske lite treffsikkert, blir det bare flere og flere, etter hvert som det russiske artilleriet desimeres og Lancet-dronene motarbeides, slik at de fremrykkende ukrainske troppene måtte ta nye forholdsregler og går sløvere ut enn ønskelig. Det sies åpent at de russiske flyene er VELDIG sårbar for strategiske SAM med 100 km+ rekkevidde og BVR-kapable fly med 70 km+ rekkevidde ettersom flyene må høyere opp jo lengre vekk målet for bombene er, opptil 40-50 km vekk. Dessuten bryr ikke russerne seg om å treffe sine egne som da byen Nova Kakhova i Kherson-tungen ble truffet av en bombe i fri fall fra flyet ved feil, 3 drepte og 20 skadde. Russia Overcomes Sanctions to Expand Missile Production, Officials Say - The New York Times (archive.org) I mellomtiden er den vestlige granatskandalen i full gang. Det er nå veldig klart at de vestlige politikerne egentlig ikke ønsker å oppruste, med unntak av Øst-Skandinavia, Baltikum og Polen, og dette saboterte ikke bare støtten til Ukraina, men også militærvesenenes evne til å utkjempe krig. USA produserer nå 28,000 155mm granater per måned, dette vil fordoble seg i våren 2024, og i 2025 vil de ha 100,000 granater per måned. Det var idiotisk å legge ned 70 % av ammunisjonsproduksjonen for over tjue år siden. 11 millioner granater var brukt av russerne, majoriteten av dette var sovjetiskproduserte ammunisjon, i året 2022 og trolig er bare under halvparten av dette brukt av russerne hittil i året 2023, i våren måtte de støtter seg på ammunisjonsleveranser fra Iran, og i juli klarte de å skaffe seg mer ammunisjon enn trodde, som kom overraskende på ukrainerne som hadde tidlig korrekt beregnet hvor mye det er. Nå sier GRU/SBU at dette kan være nordkoreansk ammunisjon og nyproduserte ammunisjon med kinesisk assistanse. Det var flere eksplosjonsulykker og avsløringer som vist at Putins menn hadde valgt å ignorere alle regler og heller satser liv og lem, slik at de nå produsere granater - med TNT og kjemikalier kjøpt fra Kina. Det er veldig problematisk å finne ut at det koster bare 600 dollar per 152mm granat mens det er 5,000 dollar per 155mm granat. For min del kan det tyder på at produksjonsutgiftene i en vestlig ammunisjonsfabrikk er kunstig høyt fordi en granat er ikke annet enn et støpt skall av stål som er veldig billig å fremstille, slik at eksplosiver og tennsats er dyrere å lage i sammenligning. Og dette skyldes at det produseres altfor lite, ved at det ikke er nok tilgjengelige fasiliteter. Da russerne valgt å modifisere utdaterte og ubrukelige granater (de hadde ammunisjonsmangel i 2000-2010), valgt de å ta vare på eldre fabrikker og verksteder, som plutselig var blitt ledig etter hvert som ammunisjonen fra sovjettiden forsvant. Egentlig er årsproduksjonen på 1 til 2 mill. granater per år, og heldigvis er det om alle kalibre - det er sett at produksjonen av 152mm ikke overgår den vestlige produksjonen av 155mm, som trolig er nå på 50,000 til 100,000 per måned fordelt over hele verden.

Befolkningsvekst og befolkningfall har en felles årsak; barneoppdragelseskostnader. Det er ingen tilfelle at fattige får flest barn fordi de lever i samfunn med meget lave kostnadsnivå knyttet til barneoppdragelse som betyr medisinsk tilsyn, næringstiltak, utdanning, mat og klær som gaver, som det finnes mest av i mer avanserte samfunn - slik at det er billigere å dø enn å få barn. Dette er også klimaavhengig, land med størst vekst er i subtropiske og tropiske forhold i kontrast til temperte klima som da betyr at barn måtte beskyttes og ha spesielle tilsyn som ikke eksistert i land med varmt klima. I Ungarn har de forstått hvor problemet ligger, kostnadsnivået for enslige foreldre, parforeldre og foreldre med flere barn må reduseres, det finnes eksempler på at mødre med mer enn tre barn vil være fritatt fra skatt. Foreldre må ha finansiell støtte og avgift/skattfritak knyttet til oppdragelse av barn fra de er født til de når tenåringsalderen, og denne ordningen må lovfestes for flere tiår fremfor år (russerne prøvd seg på dette, det gikk veldig galt). Foreldre trenger hjelp for å ha barn, og det var aktuelt lettere for førti år siden enn i dag fordi det var mindre økonomisk belastende, samtidig som man hadde større sosiale omgang med familie og venner i umiddelbar nærhet. Nærmeste alle som er eldre enn femti år, husket meget ringe kår som å bo i leiligheter med få rom, bolighus med små rom, færre godser - ennå var det meget mange som valgt å ha mange barn, simpelt fordi det var mye billigere den gang, staten ordnet med legetilsyn, utdanning, arbeidstidsordning og annet som gjør at man kunne oppdra mange barn i et samfunn som var svært lite materialistisk den gang. Dette var virkeligheten fram til 1970-tallet. Dessuten betyr utdanning, kjønnslikestilling og seksuell likestilling at pardanning skjer langt senere enn før, slik at mange i slutten på tjueårene startet med familieplanlegging et tiår senere enn i eldre tid, og da innbar det at mange valgt å ha bare to barn om gang, dette var idealfamilien fram til århundreskiftet. Men så bli alt dyrere og dyrere, utdanningen blir mer omfattende og kostbart, man må dekker mer og mer av levekostnadene enn før, samtidig som større formuer følger til større distraksjoner som sydenferie, underholdningsmedier og så videre. Vi bli rikere. Og latere. Når det er billigere og tryggere å få mange barn, vil det bli flere barn - men da må jo hele samfunnsøkonomimodellen endres helt om. Dessuten må man praktisere forskjellbehandling som i Ungarn, hvor bare innfødte med aner fra gammelt av oppmuntres til å få flere barn i kontrast til fremmedkulturelle innvandrere.

Håper det. Til tross for at hensikten med ukrainsk mateksport var ment for andre land, har de berørte landene opplevd at skruppelløse grossister regelrett stjålet til seg store andeler og dumpet disse i matmarkedene, hvor landbruksøkonomiene er sårbar fra før. Det må mye mer strengere reguleringer og innføring av et straffesystem til, men dessverre er den politiske viljen preget av en tro på lettvinte løsninger. Ammunisjonssaken er blitt veldig kritisk, til tross for at militære har innsett behovet, er det sett at politikerne ikke er villig til å inngå langvarige kontrakter for anskaffelse av artilleriammunisjon, selv da det har vist seg at det er for lite fra før, og det kom ut at mange regjeringer i NATO hadde forbrutt seg mot reglene knyttet til Artikkel 3, blant annet ved å ha tilstrekkelig ammunisjonstilgang. Ammunisjonsprodusentene er ikke villig til å produsere med tap og vil heller ha kontrakter for mange år eller omfattende statlig finansstøtte, hvilken politikerne ikke har vært villig til å gjøre, selv når militære slår alarm - det er snart flere kanonløp enn granater. Det er for mye gammelt ammunisjon som må skiftes ut, og politikerne hadde helt ignorert dette inntil det er for sent. Vi trenger tjue millioner granater for hele NATO fram til 2027/28. Vi hadde nemlig dette for tretti år siden! GLSDB utebli, og er i ferd med å bli en skandale for Boeing som har mistet mye kreditt som ammunisjonsprodusent nå som det er klart at disse våpnene ikke vil komme til Ukraina på flere måneder. Boeing hadde lovet å ha disse våpnene klart senest i september, nå er det mye som tyder på at noe hadde gått veldig galt. Det føles at GLSDB-prosjektet kan være svindel for å skape en inntektskilde fra Pentagon, og da må dette få meget alvorlige konsekvenser. Boeing hadde dessuten flere prosjekter på gang, blant annet skoleflyprosjektet T-7, og nesten alle har blitt forsinket. Det virker som at uvanene fra sivilflydivisjonen har spredt seg til andre divisjoner i konsernet. "Alle" vet nå at Boeing hadde arvet en "sykdom" fra Douglas som var kjøpt opp for tjue år siden, ved å utkontraktere mye av den interne delvareproduksjonen, forstørre avhengigheten av eksterne delvareleverandører, kuttet bort de robuste marginene og deretter gikk inn for en voldsom fornyelse med overdrevne optimisme. Dette fulgt til misere med B777, deretter 737MAX og annet. T-7 "Rødehauk" er nylig meldt å ha blitt rammet av dette, og flyvåpenet har blitt lut lei hele tullet med B767 (KC-67) som tankfly (som var tvunget på dem av den nasjonalistiske kongressen selv om A330 var best, billig og lettere tilgjengelig) som sliter med problemer den dag i dag. Delvaremarkedet ved å bryte ned alle varer til komponenter og delvarer produsert av forskjellige selskaper er i virkeligheten nytt, fordi i eldre tid hadde man satset på størst mulig uavhengighet ved å produsere alt selv eller ha hele produksjonsprosessen underlagt egne kontroll, som Boeing selv fram til begynnelsen på 2000-årene. Nå er det nesten umulig å finne en vareprodusent som ikke har utkontraktert deler av sin vare, og dette fulgt til økt global transport, økt globaliserte fellesøkonomi - og oppløsningstendenser. Sanksjonsregimet mot Russland har avslørt at dette markedet kan ikke reguleres fordi det bli for mange lenk mellom produsenten og kunden, for mange potensielle omveger og for liten juridisk som bedriftsmessig kontroll. Dette har fulgt til veldige store problemer for Vesten, EU nylig kom med anklager om subsidiering av elbiler i Kina - hvorfra enorme mengder delvarer sendes til EU-bilprodusentene. Dette er en del av utkontrakteringsøkonomien som er blitt en dødelig gift for Vesten.

Dusinvis av sjødroner har blitt sendt ut, det er kommet fram at disse var kommet til farvannet utenfor Bosporusstredet hvor en konvoi på to transportskip og to korvetter kom under angrep, farvannet utenfor Sevastopol og sist Kertsjstredet. Det er sagt at korvetten "Samum" skal ha blitt truffet med en Sea Baby sjødrone og måtte tas i slep inn i Sevastopol. Dette er egentlig ikke overraskende, ved å ha katamaranskrog vil den ha dårlig oppdrift ved et treff på eller under vannlinjen og luftputen vil ikke være til stor hjelp. Fra Kertsjstredet er det sagt at en korvett av Karakurt-klassen (Prosjekt 22800), "Askold" kom under angrep av flere sjødroner. Fra Popasnafronten er de siste vinningene mer eller mindre bekreftet. Ukrainerne mener dessuten at de vil fortsette, trolig for å ta Kurdymivka-området i sør og bryte seg gjennom til Mykolaivka-området langs regionalvegen som nå er bare 2,5 kilometer vekk. 12,7mm og 14,5mm mitraljøser kan nå dekke hele denne området. Ukrainerne kunne tenker seg om å fortsette mot Optyne, men russerne til disses forbauselse har reist et forsvarsverk sør for kirkegården i søndre Bakhmut. Veldig lite vinninger fra Søndre Donbass-fronten, men det meldes at russerne har seriøse problemer fordi de mister menn og materiell altfor raskt i møte med ukrainsk artilleri- og dronebruk. En VDV-regimentsjef skal ha blitt drept. Tyskerne er i forhandling med flere land om å frigjøre IRIS-T våpensystemer under bygging for levering til Ukraina, slik at disse som hadde bestilt, må vente litt lenge på det de hadde kjøpt. Sverige kan gi avkall på de siste Jaktrobotsystem 98 mobile kampluftvernssystemer mens det er ganske tvilsomt omkring Egypt. Problemet er ikke missilene, rakettbrensel, ramper eller komponenter - det er tregheten i bygging av elektroniske systemer som nå er blitt et stort sikkerhetsproblem fordi det var for lavt prioritert under ideen om sløvgående kvalitet. NASAMS har blitt holdt tilbake fordi det er vanskelig å lage "elektroniske hjerner", detter rammer også IRIS-T. Sidesprang fra Afrika; En rekke dårlige nyheter derfra for russerne, i Sentral-Afrikansk Republikk ble en russisk leiesoldat drept under en militæroperasjon langs Kamerungrensen av 3R-rebellgrupper for flere dager siden, og en russisk-malisk militærkolonne var overfalt mellom Gossu og Doro i nordre Mali, en russer var funnet drept etterpå. Da de maliske regjeringsstyrkene gikk til angrep, ble det oppdaget til manges forbauselse at disse heller angrepet økonomiske lokaliteter som mindre miner fremfor militære objekter som ofte var overlatt til dronefly. Voksende misnøye i alle tre land - Mali, Burkina Faso og Niger med daglige rykter om kontrakupp, et halvt dusin fly og helikoptre har blitt skutt ned i de siste to måneder, store områder rammes av krig, og det er blitt så ille at amerikanerne startet rekognoseringsarbeid i Niger til tross for forbudet med å støtte kuppmakerne etter amerikansk lov. Situasjonen må være så alvorlig, at Biden-administrasjonen tillatt gjenåpning av militærsassistansen. Sidesprang fra Kaukasus; Amerikanerne, russerne og iranerne fant seg på samme side, de russiske fredsbevarende troppene virker ekstra inspirert om å beskytte armenerne i Nagorno-Karabakh i større grad, Iran har startet krigsforberedelser og USA har en pågående militærøvelse på gang. Da kongressen konfronterte utsendingen fra det hvite huset, kom hun med dette svaret; "The US will not countenance any action or effort—short-term or long-term—to ethnically cleanse or commit other atrocities against the Armenian population of Nagorno-Karabakh. The current humanitarian situation is not acceptable.” Den aserbajdsjanske utenriksministeren fordømte dette og kom med en av de meste skrekkslagne uttalelser som selv Putin avholdt seg fra, nemlig at det handler om den unge statens "suverenitet" på bekostning av den armenske befolkningens rettigheter i Nagorno-Karabakh. Slike toner er svært sjeldent siden 1945.

Siden Boiko-tårnene ble tatt og sikret av ukrainerne har de mer eller mindre overtatt den nordvestre delen av Svartehavet og lansert den første sjøoffensiv i Ukrainas historie (det het "sjøfelttog" i eldre tid). I natten til den 13. september hadde man ødelagt to skip - et landingsskip og en ubåt og trolig påført mindre skader på to andre, den ene en fregatt, de hadde påført skipsverftet betydelige skader ved å påføre store skader på tørrdokken og reparasjonsfasilitetene. Om morgenen gikk ukrainske sabotører på land i Mayak i et nytt raid, deretter skal et S-300 batteri ha blitt angrepet. I natten til den 14. september blir radarinstallasjonene i Jevpatorija-området angrepet med dronefly som kan være VSTOL dronefly sendt fra Boiko-tårnene, støttet med Mugin-dronefly som flyr rundt omkring - ut fra hva satellittbildene og opptak tyder på, var S-400 batteribesetningen i ferd med å evakuere rakettrampene så snart alarmen gikk, for det er finnet svimerker og spor etter eksplosjoner langs en landveg utover den ene rakettrampen som eksplodert. Trolig var det ikke bare en eneste rakettrampe tatt ut med to Neptune-kryssermissiler og Mugin-dronefly. SAM-sitet har blitt evakuert og rømt. Det var seks rakettramper der, alt tyder på at de var i midten av evakueringen da den ene rakettrampen eksplodert, flere kratre og svimerker annetsteds tyder på at russerne var i midten av et bomberegn da de reddet resten. Dette er ikke bare veldig demoraliserte, det også betyr at man må reorganisere seg. Utover morgentimene tok ukrainerne fordel av røft vær til sjøs da flere russiske overflatefartøyer seilt ut, sannsynlig for å hindre fremtidige angrep med egne luftvern og som varslingsstasjon, trolig var tre krigsskip angrepet - to korvetter med konvensjonell skrog og en korvett med luftputekatamaranskrog. Ukrainerne hevdet å ha truffet to korvetter av type Prosjekt 22160, "Vasiliy Bykov" og "Sergey Kotov". Et opptak fra en sjødrone vist en meget hektisk tid for russerne som skjøt med alle våpen i alle retninger, og at en korvett var truffet over vannlinjen. Dette ser ut at russerne fikk panikk da disse utsettes for svermer av sjødroner som ikke kan sees lett blant bølgetoppene. Fra Popasnafronten er det mye som tyder på at Andriivka og Klishchiivka er erobret av de ukrainske troppene som ennå ikke kan sikre disse med tanke på selvmordstropper og hyppige motangrep av russerne. Det var et genistrek å bryte seg gjennom til tjernene fremfor å ta tettstedene først, da dette kom overraskende på russerne som i tillegg opplever at ukrainerne hadde fått naturlige forsvarsbarrierer. Kurdyumivka og Zelenopillya i sør er sannsynlig også oppgitt av regulære russerne som etterlatt seg selvmordstropper der. Nå har de fri sikte mot T0513-regionalvegen med Optyne i nord og Odradivka i sør, som underligges ukrainsk bombardement. Med klasevåpen kan ukrainerne etablere ildkontroll over vegene inn til Bakhmut, men på en del opptak ser det ut at de er nødt til å skifte ut kanonløp på flere 155mm skyts, litt for mye bomtreff selv med DPICM. Dette er billigere og mer lettvint enn vanlige granater, samtidig som de ukrainske spotterdroner har fått større operasjonsfrihet enn tidlig. Byen har blitt dødskjøtt bokstavelig talt for russerne. Det fulle navnet på selvmordsdroneflyet som er blitt Moskvas mareritt er offentliggjort, Ukrjet UJ-26 Beaver ("Bever") - droneflyet med deltavinge som også kan når Moskva, er ennå ikke navngitt.

Dette er som hendt når en FPV jammes, heldigvis var droneoperatørene i stand til å finne EW-plattformen som vist seg å være av en ny type, Strizh/Serp, som ble ødelagt så raskt som mulig. Men dessverre er disse små EW-plattformer lettere å erstatte enn de større, og det er latt merke at nærmeste alle panserkjøretøyer har små jammingssendere som gjør at FPV mister kontakten (slik at droneoperatørene satt dronen i låst kurs som forsikring) opptil tretti meter vekk. Noen av FPV-droner bruker ikke lenge RPG-stridshoder, men ildpåsettelsesbomber som da en T-90M ble truffet og satt i brann i Khersonfronten, det samme hendt med en T-72B3 i Donetskfronten. Den russiske svartehavsflåten hadde den verste dagen siden 1941; to totalødelagte og to skadede krigsfartøyer samt tap av en patruljebåt. Ukrainerne sendt to-tre sjødroner for å distrahere det russiske forsvaret, og trolig var tre kryssermissiler og et lokkemiddelsmissil sendt av to Su-24M i Odessakysten. Dette kan forklare hvorfor ukrainerne tok Boiko-tårnene, to oljeplattformer som hadde tidlig vært tatt av ukrainerne og deretter forlatt i forbindelse med et koordinert angrep på luftvernsforsvarsanleggene ved Olenivka på Krim-halvøyas nordvestre kyst. Det var for å åpne en korridor for de tre Storm Shadow-kryssermissiler rett mot Sevastopol mens lokkemissilsmissilet forvirrer de russiske luftvernsradarsystemene som dermed reagert sent. Tre eksplosjoner er visuelt bekreftet. Satellittbilder viser at landingsskipet "Minsk" er totalødelagt, overbygningen kollapset ned i skroget hvor et stort hull etter kryssermissilet kan sees, og ubåten av type Pr.636.3 "Improved-KILO" under navnet "Rostov na donu" er totalødelagt, helt utbrent og dels kollapset med et synlig hull etter et kryssermissil. Det er bare fire Improved-KILO ubåter som er i stand til å gjennomføre angrep med Kalibr-kryssermissiler, og etter tapet av "Rostov-on-Don" er det bare tre; da mener det at minst en vil være tilgjengelige døgnet rundt. Bare EN. Det er meldt om et mulig treff i dokkområdet hvor tre russiske krigsskip er forankret langs flere brygger, og det er meddelt at to skip hadde fått "overfladiske skader" ifølge russiske kilder - den ene skal være fregatten med flaggskipsflagget for Svartehavsflåten, "Admiral Makarov". Dette var mulig fordi med sjødronene var ukrainerne i stand til å drive bort større overflatefartøyer med luftvernvåpen, slik at fly måtte settes inn, men minst to ganger måtte russiske piloter komme seg bort i møte med MANPADS fra små hurtige båter - disse er ikke utstyrt for å angripe små sjømål med annet enn automatkanonskyts. Og da mindre overflatefartøyer sendes ut, vil TB-2 dronefly med sine missiler simpelt plukke dem ut. En patruljebåt av type KS-701 "Tunet" ble senket, det er andre gang russerne mistet en patruljebåt på en uke. Dessuten blir mindre båter senket med FPV-droner eller TB-2 som da russiske kilder hevdet seks båter gikk tapt under er raid i Dnepr-deltaområdet. På svensk hold meldes det at ukrainerne er veldig interessant i Gripen-flyet. De tross alt trenger et "sekundært" fly ment for taktisk nærstøtte, angrepsrolle og luftherredømme i begrensede luftrom og JAS-39 Gripen passer meget utmerket som en kombinasjon av et Su-25 fly og en MiG-29, med ekstra rekkevidde. Aktuelt har ukrainerne akkurat et rolleområde for den type fly fordi MiG-29 og Su-27 benyttes som jagerbombefly for taktisk bombing, disse blir ikke lenge sendt ut over felten fordi de har blitt færre og mindre effektiv. Hvilken er hvorfor ukrainerne vil ha Gripen, F-16 kan ikke settes inn i slike omstendigheter fordi de er for tregt og sårbart med større fokus på luftdominans over lengre avstander. De vil ha 14-16 fly, og det er akkurat hvor mange fly svenskene kan levere fordi det finnes ledige fly både hos Saab og flyvåpenet, men da innbar det ekstra bevilgninger av den svenske regjeringen. Ukrainerne må ha BVR-plattformer raskest mulig, for mens F-16 kan benyttes for et nasjonalt forsvar, trenger ukrainerne "mudderflyttere" langs fronten hvor helikoptre og fly må bekjempes med vestlige BVR-våpen. Svenskene bruker MBDA Meteor BVR-missilvåpenet som er raskere enn AMRAAM og ansett å være mer dødeligere, ved å at den kan når opptil 200 km. Ukraina kan få dette våpenet som er solgt til 10 land og vurdert av 4 andre land, Pentagon vil gjerne ha Meteor, men hindres av politikerne som nektet å tro noe er bedre enn amerikanskbygde våpen. Med Gripen kan ukrainerne dominere luftrommet over felten.

Det er tegn på at Musk ikke står bak det siste Starlink-nedbruddet, for dette skjer globalt. Hele Starlink-nettverket skal ha blitt avbrutt helt uventet i forbindelse med en sterk solstorm og flere satellitter er sett fallende brennende ned. Det er nordlys langt sørover på det nordamerikanske kontinentet. Tjenesten kom opp senere, fra mellom en halv time til et par timer.

Dette er veldig positiv for ukrainerne, ettersom ødeleggelsene på tørrdokkanlegget og reparasjonsfasilitetene i skipsverftet i Korabelnaya-bukta er et meget hardt slag for den russiske svartehavsflåten som ikke lenge kan opprettholde sine krigsskipene i Sevastopol - dokkopphold er langt mer hyppig i krigstid - og det er ikke ledig plass annetsteds på den sørrussiske kysten. Ut fra det som kom fram, er en dieselelektrisk ubåt av Kilo-klassen, "Rostov-on-Don" og landingsskipet "Minsk" truffet. Tre andre krigsskip var i bukta da angrepet hendt. Uklart om hva slags våpen var brukt, men mye tyder på Storm Shadow-kryssermissiler med forlenget rekkevidde gjennom britisk-fransk godkjennelse. For ukrainerne må ha disses tillatelse for å ha større rekkevidde enn 250 km på kryssermissilene. Og en ubåt med Kalibr-kryssermissiler er sterkt ettertraktet. Det kan også betraktes som respons på Izmail-angrepene som skjer daglige tross voksende protester og funn av dronerester i rumensk grunn, i den siste natten var 44 Shahed sendt ut, 32 ble skutt ned. "Alle" ser at Putin i hans galskap bare vil fortsette og fortsette med å føre krig, og et møte med Kim fra Nord-Korea (Sør-Korea hadde i det skjult advart russerne mot dette) er et klart signal om at han aldri kommer til å høre på sunn fornuft, sammen med sinnssvake erklæringer av tydelige antisemittiske karakter. G20-møtet i India hadde gitt Putin et signal om at de kan slippe ham inn i varmen, tross Vestens protester, da ikke-Vesten nektet å høre på dem, men de kan ikke ignorere Putins destruktive atferd i det lengste. (Modi er i likhet med Putin en landstyv fordi han opphevet Kashmirs selvstyrestatus tross sterke protester, så han egentlig er av samme type som russeren) Apropos det om Musk, etter avsløringen i forbindelse med arbeidet på biografien om ham har det oppstått oppstyr og debatt som endt med at kongressen har sagt at de vil sette ham under granskning, og DET er veldig alvorlig fordi når kongressen interesserte seg for privatfirmaer er det aldri av godt nytt. Musk kan ikke deaktivere Starlink om han ønsker det, ettersom det amerikanske militæret har overtatt ansvaret, og en slik desaktivisering fra hans side kan dermed betraktes som tillittbrudd - og da kan amerikansk lov trekkes inn. Privatpersoner etter amerikansk lov har ikke lov til å påvirke utenrikspolitiske affærer. Mange har blitt oppriktig surt på Musk - og forhåpentligvis vil aksjonærene og forretningspartnere toget opp og ta en meget seriøs alvorsnakk med ham. På felten fortsetter massakren av det russiske artilleriet. De hadde 820 Msta-S SP skyts, ved sist telling skal opptil 300 ha blitt ødelagt, det begynner å bli langt mellom disse skytsene som er svært viktig for kontraskytning som skulle uskadeliggjøre ukrainsk artilleri og beskytte egne bakkestyrker, og det sees at de stadig sendt inn eldre skyts, artillerivåpenet desimeres lik raskt som infanteritroppene. De nye spotterdronene har vist seg meget suksessrikt, ikke bare tok de ut artilleri og SAM, de fant og ødela tre Lancet-lag i løpet av liten tid. Men på felten sliter ukrainerne, i Popasnafronten fant de selvmordstropper akkurat som tyskerne hadde gjort under 2.vk, små tropper som sendes ut i rene selvmordsoppdrag for å holde stand og slåss til døden bare for å avløses av nye tropper - dette er ikke tvangsutsendte tropper, men tropper med seriøse mentale forstyrrelser hvor fatalismen helt overtok, som gjennom propaganda har blitt overbevist til å tro på heltedød og martyrideal. Disse er ekstraordinært vanskelig å eliminere. Sidesprang fra Kaukasus; Modi i India som hadde tjent meget på Putins bekostning, det er oppstått skandale i Tyskland og Spania da det var oppdaget at inderne hadde solgt olje kjøpt på rabatt fra Russland videre til disses land, og i EU - også i Norge - har det blitt funnet ut at meget mange hadde brutt sanksjonene - har banet seg inn i Kaukasus. Han har nemlig tillatt storstils eksport av våpen, utstyr og annet til Armenia som nå kjøper alt de kunne kjøpe, fra India. Den store ironien i dette er at minst 84 155mm ATAGS skyts - basert på den svenske FH77 (Fälthaubits 77) - er under bestilling fra India. Vi vil altså se FH77-kloner i Armenia i den nære fremtiden. Armenerne knyttet ikke bare bånd til Vesten, de har etablert en forbindelse med India hvor Modi er veldig dypt interessant på å få innflytelse i møte med Erdogan som ikke oppfattes som en ærlig partner, og Iran hadde tross alt et nært forhold med India fra før. Den amerikansk-armenske øvelsen og Irans press har trolig satt Aserbajdsjan på hold. Og det er sett at det foregår en voldsom propagandakrig i sosiale medier ikke bare av aserbajdsjanerne/tyrkerne, men også av russerlojale krefter i hensikten om å betvile Armenias eksistensrett, i flere aserbajdsjanske twitterkontoer ("X" er dypt upopulært, Musk har en ekstrem besettelse omkring "X",) er Armenia blitt "Vest-Aserbajdsjan".

Det er akkurat presist det som har hendt; lokalvalget har blitt dypt fragmentert fordi ingen av partiene i realiteten får en dominerende rolle slik at partikoalisjoner og flerpartisamarbeid i større skala enn tidlig er blitt nødvendig, som da gir mindre partier større gjennomslag - måten Støre hadde gjort var hvordan å ikke gjøre det, men andre vil finne seg i samme plass som ham selv i kommuner og fylker. Høyre; 25,9 %, Ap; 21,7 %, Frp; 11,7 %, Sp; 8,2 %, SV; 6,8 %, V; 5 %, MDG; 4,1 %, KrF; 4,0 % og Rødt; 3,5 % - valgresultatkartet er sterkt fargerikt bokstavelig talt. Flere lokale selvstendige partier forbli stående enestående med majoritetsrolle i flere kommuner eller utgjøre innflytelsesrike blokker som kan sperre for de nasjonale partier. Solbergs sulteforingen av distrikt-Norge i hennes regjeringstid burde huskes av disse som valgt å avlagt deres stemmer på grunn av økonomiske hensyn og levekostnadsspørsmål, for det var i denne omgangen det var realisert at kommunene og fylkene er uten av stand til å fullføre vitale funksjoner og samtidig utbygge uten statlige finanser, samtidig som hennes avgiftspolitikken som på mange steder var gått vidt, avslørt at det norske statsapparatet er blitt kostbart - slik at når statlige tjenester gjøres tilgjengelig, skjer det til en høyere pris for stemmegiveren enn tidlig. Støre valgt økt skattlegging, men han kom ut for sterk motstand og bedrev skadeskudd på seg selv ved å gi bort finansdepartementet som skulle ha vært under hans kontroll. Grunnrenteskatt og skattrykk i krisetid sammen med en finansminister av tvilsomme sort var utilgivelige dumheter. Det er økonomiske misnøye som gjør at mange valgt å stemme mot Ap/SP og at mange vender seg bort fra venstresiden - men til tross for at Solberg avsløres som en løgner og arrogant uærlig kvinne, er det fravær på alternativer som får mange til å gjøre det meste lettvinte, å stemme på motparten. Ytterpartiene er dypt uaktuelt, og ingen av "etableringspartiene" hadde markert seg som et attraktiv valg. Dessuten hadde valgkampen også avslørt, da Høyres kandidatene var frustrert over Solbergs grunnløse lovnader, at det ikke er kommunene og fylkene som sitter på pengesekken. Støre også vist seg fra en mindre heldig side, det var lagt merke til tåkeprat, retorisk vri og ensidighet som gjør mange dypt frustrert, spesielt når velgerne ser partilojalitet der de ønsket partidissens i møte med hans handlingsmønster omkring krisehåndtering. Så de straffe partiet når de vil straffe mannen. Politikken er blitt dypt fragmentert, og dessverre hadde Ap og Høyre demonstrert i de siste tolv år at de ikke evnet å presentere meget gode resultater, og det har bare forverret seg år etter år. For mange mener at Ap og Høyre blitt altfor lik hverandre, og da Støre vil gå til venstre, hadde han mistet SV som da dyttet Sp på ham - og i dag ser alle at Ap har tapt på å være altfor gavmild mot sine samarbeidspartnere som Sp nasjonalt og MDG i Oslo. Der hadde MDG skapt sterk irritasjon, det var en ufattelig stupid tabbe å ta bort parkeringsplasser for fastboende. Solberg på hennes side har blitt en nyliberalistisk fanatiker som vil selge ut Norge stykke for stykke - og det var dette velgerne stemte mot i høsten 2021. I realiteten betyr valget at politikerne har spilt fallitt i øyne på de fleste stemmegiverne - både de som avlagt deres stemmer og de som valgt å utebli. For de kan ikke se forskjell på Samhold-Norge og Marked-Norge, det som er vitalt er hverdagslivets økonomiske og praktiske hensyn. Og her hadde Støre med hans treneringsstrategi under kriser og Vedum med hans dumhet gjort alt helt galt mens Solberg sittet i bakgrunnen og av og til babler over seg. Mange stemte fordi de er sint over strømpriskrisen som har fått meget alvorlige politiske følger, det var innlysende at den vanvittige strømprisstigningen som skyldes strømkablene til utenlandet hvor Tysklands vanskjøtsel av disses energipolitikk med atomkraftnedlegging, satsing på vindkraft og import av gass fra upålitelige leverandører utløst en katastrofe i et kontinentale energisystem som ikke tok hensyn til nasjonale og lokale forskjeller. Dette har fått uante følger fordi billig strøm var selve premisset for økonomisk trygghet i Norge. Og da krisa var ut, var det ikke smart med ekstraskatt som grunnrenteskatten som kom i absolutt feil tidspunkt, og som gjør Kyst-Norge skikkelig sint, da dette skape misnøye og tvil omkring regjeringsmakten, som gir bort små gaver som raskt viskes bort av andre saker som opptok stemmegivernes interesser. Mange liker heller ikke offentlig sløsing når det er krisetid, spesielt hvis det ikke kan begrunnes. Høyre har egentlig ikke vunnet. Under 26 % i et fragmentert distriktsorientert Norge er egentlig ikke all verden, da man må søke allierte i andre partier. Ap har blitt sterkt straffet fordi dette partiet er ideologisk splittet, for gavmild og med feil mann på toppen - Støres føtter er for liten for statsministerstøvlene, ennå er under 22 % ikke så dårlig, de forbli Høyres rival som før. Det er blitt mange flere om det samme kaka enn før, og de må eniges om hvordan å dele den. I virkeligheten blir uskyldige partimedlemmer i kommune- og fylkesnivå straffet på grunn av den nasjonale politikken, selv populære lokalpolitikerne feies unna av sinte stemmegiverne som vil gi et tydelig signal, simpelt fordi de vil ikke vente to år til. Som i andre land ser vi en oppløsningstendens der de store nasjonale partiene delt i høyre og venstre, forminskes i et stadig mer fragmentert politisk kart. Og den samme årsaken er; folkelig frustrasjon og mangel på reelle alternativer.

Ukrainerne har nådd Novoprokopivka sannsynlig fra øst/nordøst mens de gikk løs på den siste forsvarslinje like foran tettstedet fra nord. Dermed er russerne under angrep fra nord og øst. Som varslet kunne de ikke holde stand med tapet av "festningen" sørvest for Robotyne som ble uventet erobret av ukrainerne for mange dager siden. Optyne i Donetskfronten er nå under ukrainsk kontroll, og ettersom det er vanskelig å forsvare landet mellom tettstedet og flyplassen, har dette satt russerne under et voldsomt press - hvis de skulle ha en forsvarsstilling like over sørbredden av tjernene, vil de ikke kunne få forsyninger og forsterkninger under ukrainsk ild pga. det åpne landet, og hvis de skulle forsvare seg fra flyplassen, må de gi avkall på Vodayne til vest. I Popasnafronten opplever nå russerne at klasevåpen tar ut tropper, lette panserkjøretøyer og depoter med stor effektivitet - slik at de har nærmest oppgitt Andriivka og trolig også Kurdyumivka. Suksessen med 155mm DPICM er så stor, at militærsanalytikerne over hele verden tar noter og det signaliseres at klasevåpen for HIMARS/M270 - spesielt M26 - og ATACMS er kommet på bordet. Trolig har Biden latt seg overtales til å tilby eldre ATACMS som Pentagon kan gå med på å levere mindre kvantiteter av, M39 (ATACMS Block I) som har kun en rekkevidde på 169 kilometer, eller M39A1 som kan når 300 km. Det er rundt 1,200 M39 og 500 M39A1, en ukjent andel av dette var ombygd til M39E1 hvor klasevåpnene fjernes, før Trump satt dette på hold. Ettersom amerikanerne ser hvor suksessfylt bruk av klasevåpen er, er det utvilsomt nok for å stanse M39E1-prosjektet. M39 kan ta ut helikopterbaser og baser samt SAM-siter mens M26 kan ta ut artilleristandplasser og logistiske baser. Vi kan like godt si at klasevåpenforbudsavtalen har mistet sin gyldighet. Dette er uunngåelig, det er mulig å ha forbud mot våpen med store humanitære konsekvenser og våpen med tvilsomme virkemidler som kontroversielle senvirkninger, men det er ikke mulig å ha forbud mot våpen som er militært nyttig med høy effektivitetsvirkning. Det var tidlig snakk om forbud mot DU-ammunisjon med utarmet uran, men avsløringen av russisk bruk av DU og amerikanske levering til Ukraina har sannsynlig skrinlagt dette, spesielt etter IAEA hadde uttalt seg om bruk av DU. Sidesprang fra Midtøsten; En uventet amerikansk-iransk enighet har oppstått hvor amerikanerne skal ha kapitulert på mange steder, de finansielle sanksjonene mot Iran oppheves slik at det er blitt mulig å bruke internasjonale banktjenester, i første omgang for overføring av fryste midler verdt 6 milliarder dollar fra Sør-Korea, anrikningsprosessen "godkjennes" mot at videre anrikning på mer enn 60 % skal reduseres. Og det kan ha ledet til israelsk desinformasjon, fordi det kom plutselige erklæringer om at Iran vil sende rakettvåpen som Fateh-serien til Russland mot russiske våpenleveranser. USA og Iran i det skjult under dekningen av atomsamtalene har lenge diskuterte saken omkring iransk våpenleveranse til Russland. Det er sannsynlig at det kan ha vært inngått en viss forståelse der. Sidesprang fra Kaukasus; Det er fremdeles meget spent, de aserbajdsjanske krigsforberedelsene fortsetter mens den amerikansk-armenske fellesøvelsen foregår, Iran lot til å få meget blandede signaler fra Baku hvor de kom ut for lovnader om at et angrep på Armenia ikke vil skje, samtidig som de får forskjellige tegn om akkurat dette annetsteds. Dessverre hadde et regionalt valg hendt i Nagorno-Karabakh, og dette fordømmes av USA og flere vestlige land, som ikke realisert at valget er for å opprettholde den spesielle statusen i selvstyrerepublikken - hvis selvstyrerettighetene var annullert av Baku som mellom Serbia og Kosovo. Dette tyder på at karrierepolitikerne i USA og flere land har ikke forstått alvoret. Selv om de stadig får klar beskjed - også fra legale internasjonale juridiske eksperter - at samtykke til et folkemord er straffbart etter internasjonal lov. Og valget vist dessuten at Aserbajdsjan er ikke et demokrati. Skal 120,000 dø eller fordrives fra deres foreldrenes hjemsted som de hadde holdt i tre tusen år for å få olje og gass fra Aserbajdsjan? Dette vil knuse den vestlige verdensordningen som hadde eksistert siden året 1994. Det ser ut at de siste russiske anstrengelsene ikke fulgt til noe, varslede levering av medisin og mat til Nagorno-Karabakh fra Aserbajdsjan har blitt meget sterkt forsinket av aserbajdsjanske sabotasje, som gjør det klart at man kan ikke stole på nødlevering fra denne retningen. Sidesprang fra Øst-Asia; Ukrainerne har ikke glemt at militærsregimet i Myanmar hadde levert ammunisjon til Russland. Kyiv skal ha tillatt markering av støtte til motstandsbevegelsen som har blitt mye sterkere og bedre organisert enn tidlig, på egne land. Det har blitt latt merke til at motstandsbevegelsen som består en av allianse av flere opprørsbevegelser og regimemotstandere har fått våpenforsyninger og militær assistanse over grensene fra Thailand og India. Det er nå daglige trefninger i mer enn fire femtedeler av landet, og det meldes at juntaen har lidd uakseptert tap, samtidig som de opplevd at mye av våpenarsenalet ikke lenger virker - hele JF-17 flyflåten måtte settes på bakken fordi kineserne holdt tilbake viktig assistanse. "Alle" ser at motstandsbevegelsen - forkortet til NUG - har fått våpen, utstyr og hjelpemidler - og dette er ikke fra USA.

Denne Youtube-kanalen er veldig populært for flyinteresserte, ikke minst når ulykker, merkverdigheter og annet skulle forklares, og her tok man på saken omkring Aeroflot-flyflåten som stort sett bare består av Boeing- og Airbus fly. Det blir oppdaget at det foregår omfattende smugling av delvarer, at de russiske luftfartsmyndigheter nå systematiske bryter alle internasjonale flytrafikksreguleringer og at russerne er så fatalistisk, at de villige tar unødvendige sjanser. Russland gradvis, men sikkert ødela seg selv som en inkluderende luftfartsnasjon. Russisk flybransje i fritt fall – sikkerhetsekspert slår alarm (msn.com) Kristoffersen sier at hele sikkerhetssystemet i luftfarten er bygget på tillit. Skulle den trues, er det meget alvorlig. Og det er akkurat hva flybransjen i Russland trues av fordi luftfartsmyndighetene som har mer eller mindre undertvunget seg flyselskapene, har skapt fram et system basert på mistro, hemmeligholdighet og uærlighet, de har kjøpt inn enorme mengder uautoriserte flydelvarer til tross for at det er et globalt nedsporingssystem (Partnair-ulykken i Norge, 1989 var veldig viktig for utviklingen av den), og dermed villig ignorere den store risikoen, for alle fly med uautoriserte og ikke-klarerte flydelvarer, selv om det kunne være flyseter, utgjør en alvorlig trussel og vil få permanent flyforbud. Det hadde tatt tretti år i 1960-1990 å bringe på plass dette systemet - og flere tusen måtte dø i denne perioden. Tyrkia (pga. Erdogan som nå lager kvalm for alle på nytt) er et av de meget få landene som tillatt russisk flygning i egne territorium, og i sommeren måtte to B 777-fly settes på bakken slik at turistene i Tyrkia måtte hentes med andre fly, utvilsomt har tyrkiske luftfartsmyndigheter fått betenkninger på om Erdogans tillatelse er klokt. Og de er selv kommet i søkelyset fordi i august da det var oppdaget at delvarer for 1,2 milliarder dollar hadde kommet til Russland, har det blitt sporet ned til Tyrkia, Emiratene, Tadsjikistan, Kirgisistan og Kina. De to fattige stan-landene var transittnasjoner, og man vet at Kina har et svartbørsmarked, men Tyrkia og Emiratene er direkte tilknyttet Vesten og dermed av mye større bekymring for de globale luftfartsorganisasjonene, Airbus/Boeing og USA/EU. Det meldes at USA og EU er i full gang med å ta sakene om videresalg/smugling i brudd på sanksjonene med Tyrkia og Emiratene på alvor.

Sannsynlig for å desimere VDV-styrker som er utstasjonert på frontavsnittet omkring Verbove. Det har kommet fram at noen av VDV-soldater hadde blitt tatt til fange, hvor de deretter fordømte sin kommando nord og ned, minst to regimenter fra VDV 76. divisjon hadde kommet dit - bare for å bli utsatt for voldsomme ukrainsk ild. Flere kompanier var redusert til nærmest ingenting på bare få dager. De var så skikkelig sinna at de villige synge det ut for de ukrainske forhørspersonene som ikke var barmhjertig i sin håndtering av disse fra før. Verbove har blitt en dødssone skapt av de ukrainske artilleristene med vestlig skyts. Litt fra fronten; Det meldes at ukrainerne har tvunget seg inn i tettstedet Optyne mellom Avdijivka i nord og Donetsk flyplass i sør, da har de dyttet russerne flere kilometer bakover i løpet av få uker, og kan ta Vodyane i vest som bonus - det er mulig at ukrainerne vil angripe flyplassområdet i senere tid. Ved å skape et brohode mot Spartak tidlig i sommeren hadde ukrainerne tatt brodden av den russiske offensiven mot Avdijivka og deretter kunne forhindre ethvert angrep på dem, nå har de utnyttet dette for å renske bort russerne foran Optyne. Annetsteds på Donetskfronten lanserte russerne det ene angrepet etter det andre som ved Marjinka, og vunnet litt terreng - bare for å oppleve gravende tap og bruk av HIMARS mot egne artilleri. Det er også nye angrep i Nordøstfronten som nå virker meningsløst fordi situasjonen er kritisk i sør hvor reserven er ved å rives fra hverandre slik at forsterkninger måtte sankes inn fra langs fronten, militæreksperter - også russiske - grubler nå på hvorfor dette bare fortsette og fortsette uten stans. En tråd om ATACMS, de er sterkt sårbart for luftvern i sammenligning med Storm Shadow, men de er derimot så raskt, at de kan ramme S-300 batterier med stor sikkerhet. M39 har klasevåpenstridshode med opptil 950 klaseladninger, og meget mange er i reserven fremfor ombygd til M57E1 fordi Trump stanset Obamas plan om å dumpe hele arsenalet og produksjonen bremses ned etter bare 200 ut av 1,200 var ombygd. Dette kan være hva ukrainerne ønsker, et våpen som kan teppebombe SAM-siter og store baseområder med et regn av klaseladninger. Så langt lite om klasevåpen for HIMARS er underveis. Sidesprang fra Afrika; Situasjonen nærmere seg åpen katastrofe i Mali, Wagner-styrkenes fravær merkes nå på slagmarken og det er kommet meldinger om at to fly har gått tapt, en Su-25 (levert fra Russland i januar 2023 som Putin-gest) og en An-26 skal ifølge CMA (alliert med islamister) ha blitt skutt ned ved Gao, som er i ferd med å bli satt under beleiring. All elvetransport på elven Niger har blitt stanset etter et fleretasjeres passasjertransportskip ble beskutt og oppbrent den 7. september av islamistisk JNIM, dusinvis av sivilister var drept. Det er for å blokkere all bevegelse mellom Mopti og Gao. En politisk aktivist som tidlig hadde støttet juntaregimet i Mali, ble arrestert etter han kom til sans og samling og kom med bitende kritikk over at man hadde mistet den internasjonale støtten. Hva i all verden var det disse kronidiotene som lansert militærkupp i Mali, Burkina Faso og Niger egentlig hadde tenkt på?!! "Støtten" fra Russland mer og mer virker som ren bedrag som førte idioter bak lyset når disse egentlig skulle ha vestlig støtte og være lojal mot sine landene. Frankrike og flere ECOWAS-land innser at de ikke kan lenge stoppe utviklingen, en intervensjon i Niger virker nå veldig lite sannsynlig slik at dermed reise nye baser, satt nøkkelstyrker i forberedelse og legge fram planer for en fremtid med Sahel i total oppløsning.

Dette hendt i juli 2023 og da vist det seg at fronttroppene var uten av stand til å kontakte enheten som bombardert dem med TOS-1A fordi jammingen er så sterk. Da den russiske artillerienheten observerte et ukrainsk fremstøt mot stillingene som holdes av en russisk infanterienhet, åpnet de ild - en anelse for kort. Resultatet var et blodbad blant russerne som ikke var i stand til å kommunisere med hverandre selv da de bare er få hundre meter fra hverandre, ved en feil hadde TOS-1A bommet på ukrainerne med opptil 200 m. Apropos TOS-1A, en TOS-1A var nylig ødelagt, det begynner å bli oppriktige mange ødelagte TOS-1A.

Rusmidler og fatalisme er ikke en god forbindelse. Vodka er egentlig et rusmiddel som kom sent til det russiske folket, som hadde inntil da tradisjonelle drikkevaner og drikkealternativer som øl og utvannet vodka som egentlig hadde betydelig mindre alkohol enn den moderne ølen, da selv barn drakk og urent vann var et meget stort problem. I 1863 ble vodka med sterkere alkoholinnhold enn tidlig gjort allment for russerne som et resultat av industrialiseringen som gjør destillering lettere og mer tilgjengelig, fram til dette året var vodkaproduksjon under statlig kontroll og forbeholdt de øvre sjiktene av befolkningen. USA har et alvorlig rusmiddelproblem fordi de har liknende tilstander ved at rusmisbrukere søker utflukt fra hverdagslivet, det nylig meldes at foreldre og eldre slektninger som venner er blitt dypt bekymret over den mentale tilstanden i de yngre, samtidig som mange eldre og utsatte som velstående mer og mer tydd til rusmidler enn før. Ofte er rusmidler som et samfunnsplage knyttet til sosialøkonomiske og sosialmentale forhold. Ettersom russerne hadde utviklet en fatalistisk mentalitet, vil disse være spesielt sårbar for lette tilgjengelige rusmidler - og siden slutten på 1800-tallet kunne "alle" ser følgene. Fra gammelt av var russiske makthavere klart over den katastrofale potensialiteten - kirkelige organisasjoner mislikt sterkt bruk av rus - og hadde derfor innført statskontroll i hensikten om å strupe inn markedet allerede i 1700-tallet. Men i 1863 var de kommet så langt at de ikke bryr seg, selv om de også utsettes for "vodka-forbannelsen". Så lenge undersåttene drakk øl og brennevin med lav alkoholinnhold uten at dette reduserte disses produktivitet, gikk det bra - men etter frislippet begynte det å gå galt, spesielt i den voksende urbane befolkningen. Kommunismens overtagelse egentlig bare gjort det verre. Allerede før invasjonen hadde russisk vodka kommet i skuddskiven for vestlige politikerne fordi Putin hadde tatt kontrollen på all vodkaproduksjon i Russland. Og dessuten har vodka lite smak, noe som fikk stadige flere og flere til å etterspørre drikkevarer med smak som whisky og tequila. Dessuten hadde ikke-russiske vodkaprodusenter tatt fordelen ved å kunne erstatte disse fra Russland. Bare 30 % av verdens vodkaproduksjon skjer i Russland - som også har det største domestiske markedet, hele 90 % eller mer kun gikk til domestiske kunder. Utenlandske vodkamerker hadde endog kommet til Russland, nå utebli disse. Vodkaforbruket er i svimlende vekst pga. Putins politikk og hans forsøk på å forme om den russiske folkesjelen fordi fatalismen med underliggende redsel gjør at man dermed foretrakk å glemme og da er rusmidler det beste valget - dette vitner om håpløshet, maktløshet og spesielt sviktende selvtro.

Vi ser nå følgene av den nye taktikken russerne valgt ved å bore seg ned i jorda og skjule seg fra ukrainsk artilleri (og droner), en markant redusering av situasjonsoppfatning som gjør at de ikke kan reagere raskt på taktiske hendelser og mer eller mindre overla initiativet til kjøretøysbaserte militærenheter. Dessuten ved å holde seg langs hekklinjene som gir dem dekning, har de gitt fra seg kontrollen over mesteparten av omgivelsene som dermed måtte være under ildkontroll med egne artilleri og ATGM. Så ved å gå under jorda - blir muligheten for dette dramatisk redusert. Ukrainerne ryddet først hindringene med infanteri og deretter sendt panserkjøretøyer gjennom bresjene for å holde ned russerne mens de rykket fram annetsteds. Disse to stridsvognene er bare 1 km fra Novoprokopivka, og de har morterstøtte, hvilken betyr at ukrainerne kan nå bombardere tettstedet med 82mm og 120mm mortergranater, og ettersom de har tatt skrentene har de kommet opp på høyere lend - og kan teoretisk sett avfyre ATGM inn i tettstedet. Et opptak fra dagen før hadde dessuten vist at ukrainerne er trolig sørøst for tettstedet langs stridsvogngrøfta. Ettersom VDV-styrkene er bundet ned i Verbove hvor de stanget mot sine egne forsvarslinjer som var tatt av ukrainerne, betyr det at Novoprokopivka logisk sett er det neste målet mens de kan omgjøre Verbove til en dødssone med egne artilleri. FPV-droner uten rekkeviddevansker er i stand til å ta ut den ene SP etter den andre, flere Msta-S eksplodert i full kraft, som betyr flere ting; for det første at russerne dyttet sitt artilleri forut fordi ukrainsk artilleri har lengre skuddvidde, for det andre at ferske artilleribesetninger som gjort den klassiske feilen ved å ha full last (russerne ofte har mindre last for å berge seg tidsnok), da er disse erstatningsskyts - og for det tredje at de ikke lenge kan beskytte seg. GMLRS fra HIMARS regelrett slaktet dem når de gir støtte til forsvaret, og hvis de kommer nærmere for å bedrive kontraskytning, vil de slaktes med FPV. Det er en sterk mulighet at artilleristyrkene nå utsettes for større tap enn infanteristyrkene. Og disse er mye vanskeligere å erstatte. De ukrainske spotterdroner opererte nå relativt fritt, et Lancet-lag blir funnet og eliminert i Khersonfronten da disse oppdaget dette laget sendt ut en ZALA spotterdrone med en rampe, og deretter satt området under bombardement, tok ut disses utstyr samt Lancet droner. Ukrainsk artilleri er trolig nå i NATO-standard med deres egne vri, og de kan omsider ha fått avansert kommunikasjonsordning - kanskje de nå er i C4I2 (command, control, communications, computers, intelligence, and interoperability) tilstand. Dette er et meget stort skritt fordi de hadde C3I (command, control, communications and intelligence) i likhet med russerne fram til sommeren. Har alltid etterspurt dette - det er ikke våpen, men hjelpemidler som vinner en krig.

Fordi man hadde ensidig fokus uten å ense det som finnes annetsteds. Israel skulle ikke ha støttet Aserbajdsjan om det ikke var for Netanyahus krigshysteripolitikken som i virkeligheten er ment for å underminere demokratiet i Israel, skape amerikansk avhengighet og deretter styrke hans egne ambisjoner. Dette gjør USAs innsats vanskelig fordi Blinken/Sullivan er altfor pro-israelsk og ikke villig til å gjennomskue Netanyahus skuespill som har gjort meget store skader på USAs interesser og dyttet Iran inn i en meget dyp antivestlig stemning. Israel stadig rabler med sablene uten stans, men vi er nå i Herrens år 2023 - og det har ikke vært annet enn skyggeboksing og skinnkrig bokstavelig talt i år etter år uten stans. Det har vært sett at når Netanyahu ikke er involvert, var det en større villighet på israelsk hold. I mellomtiden skaffer Iran seg atomvåpen, de har nå nok anriket uran og bombesikre fasiliteter sammen med et regime som har mistet all legitimitet i sitt egne land, som vil for enhver pris avverge utenforstående angrep på seg selv. Iran har i nyere tid kuttet ned på prosessen for å skape anriket uran, muligens fordi de har nok for minst tre atombomber, og muligens fordi det ikke er mer uran tilbake. De har også gjort ferdig arbeidet på IRBM missilvåpen som kan angripe Israel fra "hele Iran". Amerikanerne prøver nå å lokke ut Iran - med grep som skulle ha vært gjort i 2021. Folkeopprøret i 2022 hadde demonstrert at regimet i Teheran ikke har støtte i folket, som et rent "bajonettsregime", som i tillegg er overfølsomt for den aserbajdsjanske nasjonalismen som mener befolkningen i nordvestre Iran er aserbajdsjansk, selv om disse egentlig er azerbaijani, som kan mer sammenlignes med svensker mot nordmenn eller dansker. Iran er ikke etnisknasjonalistisk ved å tviholde på et imperialistisk og inkluderende enhetsstatsideal (som Danmark-Norge i 1550-1814), hvor det ikke gjøres forskjell på annet enn religiøs skjønn. Iranerne misliker Alijev sterkt. Ordet "iraner" har ikke en nasjonalitetsidentisk betydelighet fordi dette brukes på alle folkegrupper av iransk herkomst i landet - den største folkegruppen i Iran er persere som utgjøre opptil 65 %, azerbaijaniene utgjør opptil 24 %, da skjønner man hvorfor Iran støtter Armenia. Samtidig er den armenske diaspora veldig sterk, siden slutten på 1800-tallet var det knyttet meget sterke bånd mellom amerikanerne og armenerne gjennom de amerikanske misjonærene som tok sikte på å "sivilisere" armenerne ved å introdusere dem for moderne statskunst og annet. Disse amerikahayerer har sterk politisk innflytelse i USA selv om disse bare talt opptil 1,5 mill., en tredjedel som identifisere seg som 100 % armensk. Det armenske folkemordet gjør det tvingende nødvendig for Vesten å ikke ignorere risikoen for det armenske folket, ettersom tyrkerne har en folkemordkultur som på ingen måte er slukket fordi de vil ikke erkjenne sitt medansvar for blodbadet da det ottomanske riket falt fra hverandre i 1821-1918, da ukontrollert muslimsk aggresjon fostret fram av ubegrenset religiøs diskriminering utløst tragedie på tragedie, og siden avløst av en ekstremnasjonalistisk identitet som ignorere sine blodstenkte hender fra 1918-1923. Den aserbajdsjanske ultranasjonalismen med nazistiske anstøt er kraftig inspirert av tyrkernasjonalismen. Russerne på sin side tidlig etablerte sterke bånd med armenerne fordi mange armenerne flyktet mot nord, spesielt etter Georgia ble erobret av russerne i begynnelsen på 1800-tallet. Den russiske ekspansjonen inn i Kaukasus var et korstog for å frigjøre kristne troende fra det muslimske fremmedåket (og samtidig utsette muslimene for folkemord) - det er rundt 2 millioner med armenske aner i Russland, med Lavrov som en av de meste kjente. Russerne foretrakk dem fremfor jøder når disse trenger handelsfolk, og ettersom disse var kosmopolitisk anlagt med evne for å lære og tilpasse seg moderne tilstander, skulle de få meget sterk innflytelse i Russland. Fram til ganske nylig hadde armenerne tatt fordel av sin rolle for å hjelpe Armenia, de var blant de meste utdannede folkegruppene i hele Russland med innøvd ekspertise, slik at det ikke var uvanlig for disse med armensk opphav å komme høyt opp på makthierarkiet, og mange spilt dessuten en viktig rolle i russisk forskning, kultur, sport og politikk. Nærmest alle var derfor dypt sjokkert da Putin gjort ingenting for å stoppe de aserbajdsjanske krigsforberedelsene, siden holdt seg unna så lenge stridighetene var om okkuperte aserbajdsjansk land, og kun grepet inn da armenerne var påført et militært nederlag, noe som vekket ramaskrik i både Armenia og Russland. Og da Putin framforhandlet trepartsavtalen i november 2020, gjort han flere fatale feil, spesielt ved å gi etter for aserbajdsjanernes krav om en forbindelse mellom enklaven Nakhitsjevan og Aserbajdsjan. I det samme slaget lot han egne preferanser dominere håndteringen av armenerne, som var tidlig behandlet relativt godt uansett politisk retning - demokratiorienterte og selvstendighetstilhengere fant seg dårlig behandlet mens russisklojale kastes ut i kaos og forvirring. Dette satt det armensk-russiske forholdet under seriøs stress. Da aserbajdsjanske styrker angrepet Armenia flere ganger og tok strategiske viktige grenseområder, nektet Putin å gjøre noe, og da Armenia vil ha CSTO-inngrep eller russisk assistanse i tråd med den armensk-russiske militæravtalen, vendt han ryggen mot dem. Den armenske diaspora i Russland hadde i mellomtiden blitt maktløst og underlagt et tvangsregime av Putin som vil bruke dem som hans agenter. Dette setter armener mot armener. Nå er det seriøs risiko for en armensk-aserbajdsjansk krig, og Putin som er bundet ned i en meningsløs krig i Ukraina, har nektet å erkjenne at han er skyld i dagens situasjon som gjør at Armenia vil gå sin egne vei ut fordi han har på egenhånd ødelagt mye av det armensk-russiske forholdet som meget mange russerne verdsatt, ettersom dette var et vennskapsbånd de hadde vektlagt sterkt i tiden etter Sovjetunionens fall. Putin i november 2020 mistet Kaukasus, nå - tre år senere - har Armenia og Aserbajdsjan fått nok av ham. Den ene mente seg sviktet, den andre mente han er for svak. Putin hadde oppført seg som en komplett idiot, det er hans skyld for at Armenia nå trenger hjelp fra Vesten.

Russerne skjuler seg fra artilleri med tildekte skyttergraver og tunneler slik at ukrainerne er nødt til å gå forsiktig fram, de må finne utgangene og sette dem under direkte ild, og de må også gjøre det samme som amerikanerne under Vietnamkrigen - hente fram bensinkanner. Det er mulig å ødelegge disse med artilleri, men da må disse ha forsinket tennmidler i storkalibrede granater. Eller med JDAM-ER bomber. Dessuten betyr det at de russiske offiserer kan med vilje la være med å evakuere ut intetanende russiske tropper for å tvinge dem til å slåss mot ukrainerne som var kommet mot dem fra oven og fra alle kanter. Dessverre åpner det for at russerne kan bruke artilleri mot sine egne stillinger for å ramme ukrainerne mens russerne skjuler seg. Ukrainerne kan bli nødt til å kaste ned røykgranater for å tvinge/drepe russerne som nektet å overgi seg. Russerne på sin side vil ha vansker med å ramme ukrainerne fordi de må forsvare kun utgangene uten å kunne bruke tyngre infanterivåpen som ATGM og mitraljøser i møte med kjøretøysmonterte våpen. Her trenger ukrainerne WP.

Ansvarspulverisering er ikke et norsk fenomen.

Dette var fra juni 2023, hvor Leo2A6 demonstrert at den er overlegent i stridsvognkamp ved å treffe på 1,5 km, deretter dominerte situasjonen og tvinge russerne på retretten. De to russiske stridsvognene var trolig T-80BVM, som vi har lært har DU ammunisjon beregnet for bruk mot vestlige stridsvogner. Det var ikke mulig for russerne å besvare ilden fordi disses stridsvogner er optimert for 0,5 til 1,0 km avstand - i nærmeste alle tidlige opptak av tank-vs-tank var det sett at russerne og ukrainerne etter NATO-standard var "kloss på hverandre". Dessuten hadde Leo2A6 bare brukt HE ammunisjon. To Train Ukrainians, the Danes Had To Borrow Tanks From Three Museums (forbes.com) I mellomtiden har en skandale oppstått i Tyskland. Da man skulle trene ukrainerne i bruk av Leo1, valgt danskene å hente seks stridsvogner fra tre forskjellige museer, da det var latt merke til at disse var i langt bedre fatning enn disse i lagring hos firmaet Flensburger Fahrzeugbau Gesellschaft som hadde neglisjert sitt ansvar for å bevare de lagrede stridsvognene som var forlatt i hele tjue år. Tyskerne som kom til disse lagrede stridsvognene, har dessuten oppdaget at det tar langt mer tid enn antatt for å returnere dem til stridskapasitet. Det er åpenbart at firmaet hadde skapt skandale fordi museene ikke akkurat var opptatt med å ta vare på sine stridsvognene, bare at disse skal ha bevegelseskraft. En mister troen på det private markedet i slike omstendigheter. Under statlig ansvar tar man nemlig bedre vare på disse utrangerte stridsvognene, det finnes reguleringer for dette i USA. Litt fra felten; Novomaiorske er sagt å ha blitt omstridt i likhet med Novodonetske, ukrainerne skal ha klart å bryte seg helt gjennom til begge tettsteder fra nord, og da betyr det at de har krysset Shaitanka-elven i styrke og ettersom de kontrollere nordvestre del av Novomaiorske, kan det betyr at de kan avansere inn i rommet mellom de to tettstedene. Fra Popasnafronten er det kjent at ukrainerne har nådd sine målene i det siste fremstøtet, de har etablert seg i de sammenhengende tjernene øst for Andiivka og ned til Kurdyumivka som trolig er forlatt med få unntak av russerne, som ikke lenge kan forsvare disse tettstedene ettersom vegene mot Odradivka og Mykolaivka er under ukrainsk ildkontroll. Ukrainerne er i full gang med å rydde opp i Klishchiivka. Dessverre avslørt et opptak derfra hvorfor ukrainerne ikke tok mange fanger; en russer som signalisert at han ville overgi seg (tre andre gjort det samme), og deretter kommunisert med en ukrainer som kom til, før han helt uventet kastet en granat som heldigvis falt ned i en grop. Russeren ble nådeløst meiet ned. Slike atferd er uakseptert fordi dette oppmuntre fram nådeløshet og dessverre er dette ytterst problematisk i møte med en fatalistisk motstander som simpelt ikke bryr seg om følgene av hans handling. 12 ble drept av ukrainerne. Russiske soldater slåss ikke, de dør til den siste bloddråpen - og det gjør det veldig vanskelig å beseire dem. Sidesprang fra Kaukasus; I møte med den aserbajdsjanske krigsmobiliseringen har Armenia satt sine styrker i krigsberedskap og overført store styrker til grensen mens Iran gjort det samme, de har sagt fra at de aktet å støtte Armenia i møte med et aserbajdsjansk angrep. Da blir situasjonen bisarre; USA og Iran kan oppdage at de er på samme side om de må stoppe en aserbajdsjansk invasjon, for ubekreftede meldinger vil at Alijev har sagt at Armenia er ikke-eksisterende på samme måte som Ukraina etter Putins oppfatning. Og USA kan finne seg mot Israel - som dermed signalisert at Blinken/Sullivan som er svært ivrig med å føre israelerne og gulfaraberne sammen, er ikke i stand til å se det store bildet. Russerne er veldig desperat, da de innså at Armenia vil forlate dem til fordel for USA, søker etter snarlige løsninger og det meldes nylig om at de kan få Lachin-korridoren gjenåpnet for å oppheve den ulovlige blokaden av Nagorno-Karabakh. Det kan tyder på at ekspertene i Kreml som hadde sannsynlig vært frustrert over Putins uansvarlighet, nå gjøre et fremstøt for å redde situasjonen, men det er ikke sikkert om Alijev er lyttebart. Kreml er veldig klar over oppstyret som vil komme om armenerne skulle forlate dem, river over de nære armensk-russiske båndene som sterke krefter i Russland tross alt vil bevare "for enhver pris". Utenriksminister Lavrov har selv armensk avstamning. Siden våren 2020 hadde Putin rotet det til på alles bekostning da han ignorerte Alijevs aggressivitet og behandlet armenerne mye dårligere enn russerne selv hadde forventet. Hvis Alijev angriper, og Armenia bryter helt med Russland, er dette på det samme nivået som Frankrikes prestisjenederlaget ved å miste Niger i Afrika. Macron fikk meget mye pepper og voldsom kritikk fra både venner og fiender i Paris. Putins tilnærming til Erdogan krever nå en høy pris. Sidesprang fra Afrika; Mali, Burkina Faso og Niger er i skikkelig trøbbel, islamistene er på fremmarsj - i mange steder etteraper de Talibans suksess fra Afghanistan om å overta ansvaret for lokalsamfunnets behov, i mellomtiden er generalene opptatt med å beskytte seg mot et mulig ECOWAS-angrep og det kan sees at offiserer mange steder beriker seg mens folk flest sliter. Timbuktu er under beleiring. Flere storbyer i alle tre land merker nå økt aktivitet i egne omegn. Og amerikanerne vil trekke seg ut av Niger, trolig har de innsett at det ikke er mulig å ha en avtale med kuppmakerne, som satt opp prisen for uran ment for eksport, og det er nå voksende frykt for at oljerørprosjektet "Trans-Sahara gas pipeline" fra Nigeria til Nord-Afrika vil kanselleres som et resultat av utviklingen i Sahel. Dessuten er Tsjad selv kommet ut i problemer; situasjonen i Darfur i Sør-Sudan har blitt eksplosivt etter et minoritetsfolk utryddes med trolig titusener av drepte under borgerkrigen, og flyktninger bølger over grensen inn i landet som nå er omringet av land kastet ut i krig eller kaos i alle retninger; Sentral-Afrika er i lovløse tilstander, Boko Haram er et stort problem i nordøstre Nigeria, Sør-Sudan er på randen av sammenbrudd, og nå Niger. Dessuten har Tsjad et legitimitetsproblem etter den forrige makthaverens mystiske død. Frankrike og Tsjad sliter dessuten med at en tsjadisk soldat omkommet under legepleie av en fransk militærlege, og dette fulgt til demonstrasjoner og voldsomme sinne som tok både regimet og franskmennene i overraskelse. Dette vitner om massiv mediepåvirkning på opinionen i Tsjad. People Try To Storm French Military Base In Chad| Countercurrents Litt mer om episoden; det vist seg at det var en sykepleier som uten forklaring var angrepet med en skalpell som var tatt av den tsjadiske soldaten i Faya-Largeau da han var innkalt for behandling i militærbasen der, som skjøt og drepte angriperen. Sykepleieren skal være i alvorlig tilstand etter angrepet som ikke kunne forklares. Men det som er mye vanskeligere å forklare, er hvorfor folk flest ignorerte dette og istedenfor holdt seg til usanne påstander og rykter som fulgt til at militærbasen ble stormet. Demonstrantene ble stoppet med 15 skadde av tsjadiske soldater som skjøt mot dem uten at franskmennene var involvert.