JK22

IMINT: Iran’s Strike on Nevatim Airbase – hors d'oeuvres of Battle (horsdoeuvresofbattle.blog) Bloggeren tar for seg saken omkring angrepet den 1. oktober, og han har konkludert med at mellom 32 og 40 missiler hadde truffet flybaseområdet i Nevatim, og at disse var forbausende presist, tatt i betraktning omstendighetene. Og det er interessant; for denne bunkerhangaren med et hull i taket nemlig forbli lukket i kontrast til alle andre bunkerhangarene som må være åpent hele tiden i en aktiv flybase.

Det har kommet flere opplysninger basert på satellittbildene som så langt er verifisert, et bunkerhangarbygg var nemlig truffet - og det så ut å ha blitt penetrert, slik at stridshodet, muligens en Kheibar-Shekan (KS-2), kan ha gjort skader på innsiden av bygningen - som skulle beskytte F-35 fly. Det er en konsentrering av flere treff omkring de befestede hangarbygningene, og litt flere nedslag var også oppdaget. To hangarbygg slått ut. Sekundære treff på andre hangarbygg fordi nedslagene er mindre enn 100 m vekk, selv hvis det ikke oppsto skader. Dette er interessant, for det ser ut at KS-2 missilene er svært treffsikkert selv etter navigasjonsassistanse var slått av underveis fra Iran. Ut fra spredningen å dømme, var det tre separate angrep som traff flybaseområdet. Så lite fra de to andre flybaser, det er spesielt Tel Nof flybase som er av interesse. Der hendt angrepets eneste sekundære eksplosjon under angrepet, og så ut til å ha blitt truffet av mellom et og to dusin missiler, kanskje mer. Uansett må man oppjustere trusselnivået, for det var befestede og utspredte byggemasse som hadde kommet under angrep, det samme kan ikke sies om alle andre militære installasjoner over hele landet, langt mindre sivile områder som vil dermed ta meget sterk skade av liknende angrep. Det er nå tydelig at under førti missiler hadde kommet fram til Nevatim flybase, og med tanke på det som observeres i de mange videoopptakene er det mulig at 50 % er kanskje for optimistisk når det gjelder nedskytning av missilene. Det var 181 missiler ifølge israelerne, 220 ifølge iranerne, og av disse 181 virker det som at omlagt 100 kan være det høyeste estimatet. Det er nå mulig at angrepet på Mossad-HQ kan ha vært en liksomhandling, for estimatene over CEP derfra ser ikke ut til å stemme med det som er sett fra Nevatim. Der virker det som at CEP reduseres fra 300/500 til 50/150. Det er når et ballistisk missil er på 10 til 50 m i CEP det kan bli effektiv i angrep på herdede mål og kritiske mål som en flybase. Og hvis det hadde blitt brukt klasebomber... Det finnes en Scud med klaseladningsstridshode, SS-1e Scud-D - som iranerne har brukt som basis for alle sine Shahed 3-varianter med totrinnsløsning. SS-1e har minst fire forskjellige stridshodetyper, den ene med klaseladninger kan romme mellom 40 og 100 klasebomber - som er lik kraftig som 50-kgs bomber. Iranerne hevder de har klaseladningsstridshoder for sine Ghadr-missilene. Da ville alle flyene ute i det frie i flybasen ha blitt totalødelagt.

77-tonners bombeangrepet som hadde tatt livet av Nasrallah, ser til å ha blitt gjenopptatt mot et annet bunkeranlegg i Dahiyeh hvor hans potensielle etterfølger Hashem Safieddine skulle ifølge israelerne være i et møte med IRGC-utsendinger fra Teheran. Hizbollah har seriøs trøbbel. Likedan IRGC, som er involvert hver gang en Hizbollah-høytstående var funnet og angrepet av israelerne. I Teheran er det mulig at den omfattende misnøyen kan ha åpnet opp innsiden av IRGC og Khameneis innerste krets for Mossad-agenter. Det vil ikke være overraskende om Khamenei-lojalister er meget opptatt med å sile gjennom hele IRGC nå som det er klart at de har et spionproblem fordi amerikanerne og israelerne var forvarslet om angrepet 1. oktober i flere timer (Biden kan ha rotet det til ved å offentliggjøre dette) isteden omtrent 15-30 minutter fordi de mange forskjellige opptakene fra Iran lagt ut av IRGC vist meget usedvanlig liten forberedelsestid i det åpne i ly av natten. Alle missilene var avfyrt fra oppskytningslokaliteter steinkast fra nærmest fjellinngang. Iran ville ha overraskelsesmoment med seg om de ikke var avslørt god tid i forveien. Det ryktes om at iranerne vil ha russisk assistanse som satellittovervåkning, men det første rådet fra KGB/FSB vil helt sikkert være om å rydde opp i egne stua først.

Så mye for den israelske lovnaden om å ikke gjenta Gaza i Libanon. Med dette tempoet vil Dahiyeh være gruslagt i løpet mellom en og to uke. De fleste angrepene utløser ikke lenge sekundære eksplosjoner, så det betyr at kommunikasjonsrelative, organisasjonsrelative og økonomiske mål nå er på den voksende listen over mål i en region hvor over to millioner kan bevitne meget destruktive angrep - som er langt mer destruktivt enn i 2006. For israelerne er så "snilt" med å varsle på forhånd, at de gjør seg grundig med å fullbyrde sitt "arbeid" hver gang... Lite fra Sør-Libanon, men det ser ut at israelerne som mistet tretti menn på en gang, hadde valgt å gå meget langsomt ut og dermed avansert i bred front - meter for meter - i to brohoder, den ene mot Maroun al-Ras, den andre omkring Addaisseh. De bruker russernes taktikk fra Donbass ved å gruslegge alt forut for seg. Ved å sende evakueringsvarsling og gir forvirrende opplysninger om hvilken område vil angripes, tømte de Sør-Libanon svært raskt for sivilister, som ikke har glemt Gazas skjebne. 1,100 døde siden 23. september.

1) Det er korrekt at det skyldes innenrikspolitiske motiv, Netanyahus TV-tale rettet mot det iranske folket som led under Khameneis vanstyre traff litt for godt etter den gamle ayatollahens mening. Hans integritet og regimets overlevelse settes i spørsmål. 2) Det var meget effektiv konsentrering av missilsvermene mot fire til fem mål, på et av målene var over 25 nedslag registrert i løpet av liten tid. Så angrepet fra iranernes perspektiv er en suksess selv hvis det bare er en straffereaksjon, det bevist at de kan overvinne det israelske forsvaret. 3) Iranerne vet at det er ikke israelerne, men gulfaraberne som egentlig bestemte. Det er hvorfor gulfarabiske representanter renner ned døra i Teheran i det siste, for de vet at når Israel skulle angripe, trenger de disses tillatelse - og det var på forhold sagt at Iran vil angripe gulfaraberne som reaksjon. Netanyahu kan overhøre amerikanerne så mye han vil så lenge Trump opptok disses oppmerksomhet - men han kan ikke ignorere de oljerike gulfaraberne. De har overlatt palestinerne og Hizbollah til ham. Men de vil ikke gi grønt lys hvis de risikere stor skade. 4) Selv om Iran ikke oppnådd noe som helst utover en maktdemonstrasjon om at man kan skade Israel, er det viktig for å holde opp moralen hos vasallene som er svært langt ned etter Nasrallahs død. 5) Khamenei sier at nok er nok. Netanyahus provokasjonene har nådd bristepunktet for Iran.

Dette stemmer ikke. For ved treff vil luftmotstanden som skaper de karakteriske glødene på de kommende missilene, falle bort slik at disse vil forsvinne helt i nattemørket. De mange opptakene vist både stridshoder, entrinns missiler og missiltrinn som hadde avkobles seg fra stridshodene. Glødene kom ikke av raketteksos, som ikke er mulig fordi all brensel vil være oppbrent i sluttfasen - men av sterk luftmotstand som oppvarmet frontoverflaten i hundrevis av varmegrader. Og; nedskutte våpen detoneres ikke på bakken.

Det har kommet fram at det russiske flybaseområdet ikke var direkte berørt av det israelske angrepet, som allikevel ødela ammunisjonsdepoter i selve området. Mye har forvandlet seg i de siste fire årene, for russerne hadde flyttet flere av bakkeinstallasjonene til østsiden av rullebanene og reist herdede hangarbygg for kampflyene - og kamphelikoptre. De har flyttet seg vekk fra sivilparten av flyplassen i sørøst som vist preg av hyppig bruk med lagerbygg, installasjoner, kjøretøyer - som kan tyder på at det er der iranerne overført våpenlastene fra flyene. For fra sørsiden av sivilterminalbygningen finnes det en separat veg ut, som gjør at flybaseområdet er delt i tre; den russiske i nord, syrisk i midt - og muligens iransk i sør. Mye tyder på at ammunisjonsdepotet lå mellom Jableh og Hmeimim, sannsynlig i tre suspekte bygninger uten kjenningstegn bare 750 m fra nærmest hospital. Russerne hadde prøvd å stanse det israelske angrepet uten suksess.

Enig, dette er ganske suspekt. For selv om flybasen forbli aktiv, har det berømte opptaket som var tatt i venstre hjørne av bildet over flybasen avslørt at mesteparten av nedslagene ikke hendt i sørøstre del av flybaseområdet - men omkring flyparkområdet der du kan se tre til fire felter med bunkerbygninger som utvilsomt er der man har flyene, spesielt F-35 som iranerne hevdet de hadde angrepet. Disse er bunkerbygg bokstavelig talt, som er svært vanskelig å ta ta ut med ballistiske missiler, langt mindre småkalibrede våpen som har liten stridshode mot større rekkevidde. Et enslig opptak vist over 25 nedslag alene på en flybase, som muligens er Nevatim. Det var ikke færre annetsteds, så det betyr at det som orlogskaptein Strømmen kom med i en VG-artikkel er feil; da var det påstått "omkring 40-50 raketter fikk når bakken" - og minst to angrepsmål i Negevørkenen sør for Gazastripen vet vi svært lite om. Da kan opplysningen om at halvparten kom gjennom, rundt åtti til nitti ut av 181 missiler, være korrekt. Det ser ut at det israelske luftvernsforsvaret var ikke i stand til å stoppe samtidige angrep, og mye tyder på at Tel Aviv-regionen var prioritert fremfor flybasene i sør som er utrustet for å motstå fiendtlig flyangrep. Det var et meget ufattelig stort hell for dem at CEP for de iranske missilene var mellom 300 og 500 m, når disse kunne ha bare en tidel av dette om disses navigasjonssystemer var påstått helt fram til endepunktene. Med tanke på at noen av Fateh-110 missilene avfyrt av Hizbollah endog bommet på hele Israel, kan det betyr at israelerne var i stand til å jamme navigasjonssystemene - som iranerne forutså og "slå av" underveis. USAs nyeste missiler hjalp Israel mot Irans angrep (vg.no) Ifølge opplysninger omkring amerikanerne og jordanerne er det mulig at disse tok ned minst tjue, av disse omtrent et dusin med SM-3 som muligens var rettet mot Shaheb-3/Emad i høyere atmosfære - så omtrent 80 missiler kan ha blitt skutt ned. Det er så mange oppbrukte missiltrinn i Vestbredden og Jordan at militære ikke kunne samle dem, sammen med et stort antall boostertrinn etter Arrow 2/3 ABM missiler. Det er vanlig praksis med to avskjæringsmissil per ballistisk missil, SM-3 utgjør et unntak - så israelerne kan ha brukt minst 160 missiler - et svimlende antall. Og Iran har flere hundre missiler. For med totrinnsløsningen er det mulig for iranerne å ombygge flere hundre eksisterende Scud-baserte missiler til Emad/Ghadr-standard fordi toppen vil skåres av og skiftes ut med et trinn med rakettmotor og stridshode. Da Shabeb-3 var i produksjon fra 2003 til 2008, var 70 stykker bygget per år - det ment 350, men det var i tillegg til andre Scud-baserte missiler. Aktuelt - Shabeb-3 produksjonen fortsatt den dag i dag fordi så mye som 90 % av alle komponenter fra den eldre basisvarianten gjenbrukes for nyere varianter. Hvis det produseres 70 per år - som må allikevel ansees som et lavt estimat - i løpet av tjue år, mener det 1,400 missiler som er i stand til å når Israel. Fateh 110 er lettere å produsere i sammenligning, og av en eldre design som mange fabrikker hadde blitt bygd omkring siden 1998, først som Zelzal-2 artillerirakett, deretter videreutviklet til missilvåpenet Fateh-110 i 2002. Da det var innsett at de kunne basere sine langdistanses fastbrenselmissilene på et allerede fungerende våpendesign, vist Fateh-110 seg å være nærmest perfekt. Mye av basisproduksjonen kunne gjenbrukes eller improviseres med minimal ressursforbruk. Dette munnet ut i Kheibar Shekan som bare er en tredjedel større, men med en rekkevidde på mer enn 1,400 km - og som kunne masseproduseres i stor skala. Teoretisk sett kan Iran sende ett tusen missiler mot Israel allerede nå. Og det er mye som tyder på at de kan ha flere tusen ekstra i reserve eller under produksjon, for "missilbyene" har egne fabrikker.

Har Netanyahu erklært krig mot Putin? Nå dette vil bli interessant. Det hendt etter russerne valgt å ignorere israelernes advarsler om å ikke la iranske fly landet i al-Assad flybase (formelt het "Hmeimim"), siden 23. september hadde Putin kommet på kollisjonskurs med Netanyahu fordi han nektet å stanse assistansen til Iran og hadde dessuten påtatt seg israelernes vrede ved å åpne for samtaler om våpensalg til Jemen og assistanse til det iranske atomprogrammet. I mellomtiden har Biden kommet så langt at han risikere å falle over av raserianfall, i hans misnøye med Netanyahu, spesielt etter TV-talen som skal ha fått Khamenei til å eksplodere og sendt 200 missiler mot Israel. Han har mer eller mindre helt mistet all kontroll.

Veldig interessant. "Iran's supreme leader Khamenei is "deeply worried about Israeli infiltration of senior government ranks in Tehran", the Iranian officials say - Reuters The Supreme Leader "no longer trusts anyone," said a source who is close to Iran's establishment. Selv om han hadde hemmeligholdt forberedelsene for regjeringen og militæret slik at bare IRGC var involvert, hadde amerikanernes offentliggjøringen av sine advarslene flere timer i forveien åpenbart kommet som en bekreftelse - og et sjokk, da dette bare kan betyr at en av de innviede mennene i beslutningskretsen omkring ham er en forræder. Khamenei hadde etter personsøkerangrepet kommet på at både Hizbollah og IRGC kan ha blitt infiltrert av israelske agenter og bad Nasrallah om å rømme Libanon. Drapet på Hamas-sjefen hadde vært etterforsket i lang tid, og det var en forløpende konklusjon om at det var en innsides aksjon. I det helligste bokstavelig talt.

En veldig god tråd om angrepet. Tel Nof flybase hadde atomvåpendepot i fortiden? Kanskje det er hvorfor basen var under angrep, for å vise israelerne at de kan ramme disses atomvåpenarsenalet. Amerikanerne i aksjon, et dusin missiler skal ha blitt tatt ut med ABM-missiler fra tre destroyere.

Dette skal ha hendt i Addaisseh/Odaisseh-området hvor minst tre trefninger fant sted i et tidsrom på flere timer, der ble fremrykkende kontingenter fanget under et effektiv overfall av Radwan-elitesoldater som hadde skjult seg inntil israelerne var i bebygde strøk - som ligger i kløftliknende landskap. Det hadde i forveien vært oppdaget av de israelske kommandosoldatene at Hizbollah hadde gravd ut tunnelkomplekser endog meget tett på grensen. Opptil 8 drepte, 7 alvorlige skadde og 23 lettere skadde. Israelerne sloss i flere timer i desperate nærkamp med Radwan-elitesoldatene inntil de trakk seg vekk ved morgensgnyet. Dette viser hvorfor Radwan-elitesoldatene har legendarisk status blant araberne, disse er trolig de beste arabersoldatene i hele verden fordi de er helprofesjonelt, ekstraordinært godt trent med høy stridsmoral og korpsånd - som hadde gjennomgått trening med normnedbrytning, avansert utdanning, fysisk helvetestrening og psykologisk som moralsk opplæring for å gi dem ideologisk utholdenhetsevne. Dette tar MANGE ÅR fordi en typisk arabersoldat er en dårlig soldat med manglende ferdigheter for avansert krigføring pga. arabiske normer. Og det koste. Meget. MEGET. Det er med gode grunner arabiske elitesoldatene av samme støpning som Radwanstyrken er sjeldent.

Dette opptaket røpet at noen av rakettrampekjøretøyene bokstavelig talt var kommet fra fjellets indre - det har blitt bygd flere "missilbyer" i de massive fjellene i det fjellrike landet - bare tre missilbyer er kjent, selv om det er opplysninger om langt flere. Disse kunne ha opptil 500 m fjellmassiv over seg, slik at bare åpningene er de eneste svakhetene - og det kunne være meget mange. Bare multiple (fra 5 oppover) megatonn-nukleære våpen kan ødelegge slike baser - og det er bare tre land som har slike våpen; Kina, Russland og USA. Israel har ikke annet enn kilotonn og 1 megatonn-bomber. Fateh 110 er i serieproduksjon, delt inn i meget mange varianter, slik at det finnes en stor industrikapasitet som kan mobiliseres for produksjon av komponenter selv om avionikk måtte smugles inn fra vestlige land - og kjemikaliene som er essensielt for rakettbrenselsproduksjon kom fra oljeindustrien eller kjemihandel med andre land som Emiratene og Oman for eksempel. Det betyr at iranerne kan masseprodusere flere tusen per år. Patarames mener disse iranske missilene er upresist fordi disse ikke benyttet navigasjonssystemer av frykt for at disse skulle jammes, og dermed bare har fiberoptiske navigasjonsassistanse - som betyr at missilet vil være svært presist i kort og middels avstand, men på mer enn 8 minutter vil effekten tapte seg. Det forklarer hvorfor missilene ikke kunne konsentreres mot de utvalgte mål, dessuten satset iranerne på å overmanne luftvernsforsvaret med størst mulig overveldende kraft. Så Israels største beskyttelsen er avstanden mellom dette landet og Iran.

Fra Tel Hof flybase var det observert et eneste eksempel på sekundær eksplosjon - trolig det eneste under hele angrepet - fordi stridshodene på alle missilene utløses ved direktetreff og dermed ville penetrere jordoverflaten, skapt store kratre - og dermed ville disse bare eksplodere i lysglimt, røykspredning og pisking av jord opp i lufta. I dette opptaket var det sett sløvvirkende kjemiske reaksjoner som ikke ville ha kommet fra et missil - som kan tyder på at et brenselstank eller kjemikalietank kan ha blitt truffet. Når en flybase forvarsles om et kommende angrep, vil flyene sendes opp i lufta eller bringes i sikkerheten bak hangardørene - og i flyparkområdet i Nevatim - hvor et par dusin missiler traff akkurat der - er det mulig å se bunkerbygninger akkurat der på Google maps. Det er endog mulig å se underjordiske hangarer ved å finne portåpninger. Mye av ammunisjonen og brenselet er underjordisk - for israelerne har NATO-standard på sikkerhetstiltak i flybasene. Det er veldig vanskelig å ta ut en flybase hvis det hadde hendt forvarsling i god tid. Rullebanene kan repareres i løpet av kort tid. Tel Nof er langt mer sårbart, i kontrast til Nevatim er det massevis av sårbare installasjoner der - så det er naturlig at et missil kunne treffe noe som produsere sekundære eksplosjoner selv om det ikke nødvendig er talt om ammunisjon. IAF innrømt nå hva som alle hadde visst; at det er omfattende skader på byggemasse og vedlikeholdsfunksjoner, uten å oppgi mer, men mye tyder på at både Nevatim og Hetzarim flybaser har ikke blitt slått ut eller påført alvorlige skader. Disse forbli aktiv gjennom hele natta. Iranernes problem er at CEP på de ballistiske missilene på meget lang hold er dårlig, angivelig 300 m - minimum, og det er kommet ut at det var sendt ut to hundre missiler - av disse skal bare 181 ha kommet fram, alle andre krasjet eller falt ned. Fra Iran kom det interessante opplysninger som ment at det kan ha vært en impulshandling på Netanyahus tale hvor han rekket ut en hånd til det iranske folket og samtidig fornærmer regimet i Teheran. Khamenei skal ha beordret angrepet, men det er latt merke til at verken det iranske militæret, sivilorganene eller regjeringen var informert eller varslet før IRGC kjørte ut rakettrampekjøretøyene. På noen av stedene var missilene avfyrt bokstavelig talt fra depotområder. Åpenbart hadde Iran håpt på overraskelsesmoment, så det må da betyr at enten var IRCG udugelig med å skjule sine forberedelsene - eller at USA var informert fra innsiden opptil 3 timer før. Resultatene fra missilangrepet er selvsagt så som så; men amerikanerne og israelske militære anklages for overdrivelser og løgn når disse kom med påstander som motbevises av talløse opptak som vist at flere dusin missiler hadde kommet gjennom. Opptil et dusin steder var truffet av missiler eller missilsrester, ikke medregnet missiltrinnene. Mye tyder på at halvparten hadde kommet gjennom. Hvis alt dette hadde blitt konsentrert på selve Tel Aviv ville enorme ødeleggelser ha hendt.

LØGN. russia Allegedly Deploys the ODAB-9000 Super Bomb in Vovchansk (Video) | Defense Express (defence-ua.com) Dette opptaket er manipulert ut av et eksisterende opptak som vist en ODAB-1500. ODAB-9000 eksisterer ikke. Det finnes ikke leveringsmidler som kan frakte 9 tonns bomber i dagens Russland, selv et unntak kunne skje med Tu-95/142 strategiske bombefly, men disse har ikke vært benyttet for konvensjonell bombeangrep i flere tiår. Det er BARE Tu-16 og Tu-22 som er i stand til å kunne frakte 9-tonns bombe, men disse er for lengst retirert til fordel for Tu-22M3, som har smalere bomberom som kunne ta FAB-3000, om nødvendig FAB-5000. Det eneste bombeflyet i dag som kan frakte en slik bombe er den kinesiskbygde H-6. FAB-9000 har en detonasjonssone på 57 m og dødssone på 225 m i radius. Denne detonasjonen er betydelig mindre. Det er mulig at dette skyldes en sjokknyhet fra Sør-Korea hvor et oppsiktsvekkende våpen var offentliggjort, Hyunmoo-5 som i praksis er et kortlegget wannabe-ICBM med et stridshode på hele 8 tonn for bunker-buster angrep på opptil 300 km avstand - som skal komme så høy opp, at det vil fungere som et kinetisk våpen med enorm ødeleggelsesvirkning - mange ganger flere enn vekten. Noe som israelerne akkurat nå er ekstra interessant på.

Det begynner å tikke ut at flybasene var sterkt rammet. Men det er bare sett et enslig eksempel med sekundære eksplosjoner og få røykstriper som skyldes ildutvikling, mye tyder på at flyparken er mer eller mindre intakt fordi disse skjules i enorme bunkere som fungere som hangarbygg - og de hadde flere timers forvarsling. Disse rakettene som traff flybasene, kan ikke penetrere bygninger med armert betong fordi disse måtte utveksle stridshodevekt mot lengre rekkevidde slik at det stort sett er kritisk masse som er gjeldende.

For mange og for raskt. Hvis israelerne ikke var tidsnok forvarslet, ville det ha gått meget galt. Fateh-110 varianter flyr lavere og raskere, og hadde vist seg meget vanskelig å stanse mens Qadr F/H Scud-varianter var totrinns missiler, slik at når stridshodet frikobles - vil trinnet følge etter. Sannsynlig var det så mye som 300 objekter som var registrert på radarskjermene. Det er så mange nedslag - dusinvis - at bare disses dårlige CEP forhindret større ødeleggelse på flybaser som har egnede utstyr og herdede hangarer for flyene. Så hvis 500 missiler sendes ut, vil dette bli helt umulig å hindre.

Iranerne angrep stort sett bare krigsviktige mål - flybasene i Netzarim, Nevatim og Tel Nof sammen med Mossad-HQ i Glilot forstaden nord for Tel Aviv var satt under angrep. Et enslig opptak som vist et nedslag kan ha avslørt at CEP for hypersoniske Fateh-110 missilvarianter av type Fattah eller Kheybar Shakan er trolig 300 m, dvs. et nedslagsområde på 600 m i diameter. Dette er ineffektiv mot store flybaseområder, selv om det er definitivt observert sekundære eksplosjoner i Tel Nof flybase. Så langt bare et dødsoffer, en palestiner som måtte ha vært verdens meste uheldige mann, et overvåkningskamera vist hvordan det hendt - det var tragikomisk, et missiltrinn bare falt rett ned på den intetanende mannen som skulle krysse en gate i fred og ro. Massevis av missiltrinner er funnet i Vestbredden og Jordan.

Det er BAD. Vuhledar er veldig strategisk viktig for å hindre en opprulling av Søndre Donbass-fronten mot vest og et kollaps av den søndre delen av Donetskfronten. Dette frontavsnittet er nemlig delt i to av en elv slik at Bohoyavlenka bare kan sikres fra vest istedenfor fra nord, og med tanke på hvor dårlig ukrainerne er med å reise forsvarslinjer er det en sterk mulighet at de vil ikke kunne holde stand. På Pokrovsk-frontavsnittet klarte ukrainerne å holde stand mot alle odds, Hrovdika har blitt en uinntagelig festning etter ukrainerne tok tilbake tettstedet - men russerne avansere i rommet mellom Selydove og Novoselydivka i sør. Det er meldinger om at russiske soldater systematisk drepe alle ukrainerne de kommer over, det ser ut at fangedrap har blitt sanksjonert fra toppen. 16 ukrainerne ble massakrert på et enslig sted. Dette tyder på at de russiske soldater er i utryddelseshumør. For færre og færre ukrainske fanger registreres. Ukraina trenger all hjelp de kan få, og det må bli slutt på forbudet mot moralødeleggende våpen. Termittdronene er effektiv, men de er litt for sløv med å fange soldater - napalm og WP er langt raskere. De må ha omfattende finansiell hjelp - og her burde Norge få ut fingeren! Støre trenger å snakke med Vedum. For det er Vedum som hindrer direkte støtte til Ukraina slik at indirekte pengeoverføring som Nansenhjelpen måtte til. Ukraina er ikke viktig nok for Støre og Vedum (msn.com) Ukraina-støtten kan også være rammet av at statsministeren får en lapp fra finansministeren der det står «landbruket må med». Det vil forklare mye med hensyn til hvem som har bremset og sperret Ukraina-støtte i regjeringen. Dette avslører at det er finansminister Trygve Slagsvold Vedum som er hovedansvarlig og det største hinderet for hjelp til Ukraina så snart man ikke lenge kunne levere mer våpen.

Disse Fateh-110 missilene er skremmende. Det er oppgitt at omtrent 181 ballistiske missiler var avfyrt fra seks områder i Iran, og det tok mindre enn et kvarter for samtidig å komme fram; mindre enn 50 % skal ha blitt skutt ned, slik at opptil 100 kom gjennom og traff deres mål som er minst tre flybaser, en etterretning-HQ i Tel Aviv regionen - så langt. Israelerne var fullstendig tatt på senga til tross for at amerikanerne hele tre timer i forveien forvarslet dem. Det er åpenbart at amerikanerne oppdaget forberedelsene - opptil 200 rakettrampekjøretøyer kan sees på lang hold - og dermed varslet israelerne. Så det er helt sikkert at de hadde tatt forholdsregler. Skjønt... ildutvikling og sekundære eksplosjoner har blitt registrert. Heldigvis for israelerne er disse med hypersonisk hastighet ikke så treffsikkert. Men; det er flere hundre ekstra missiler i reserven.

Netanyahus ønske har blitt fullfylt. I likhet med ønskene av disse som ønsket å se Israel skadet for en gangs skyld. Da jeg analyserte rakettangrepene i april 2024, konkludert jeg med at det israelske luftvernsforsvaret har til dels grove mangler i møte med Fateh-110 missiler med høy hastighet og hypersoniske stridshoder (Mach 5 og høyere), og dette var bekreftet da et missil fra Jemen brukt meget liten tid for å komme fram til Tel Aviv i september, det bare krasjet pga. et nærtreff av et ABM-missil. Nå er det fritt fram for israelerne å bombe vekk som de vil.

A few scattered thoughts, starting with a mea culpa: one thing I clearly got wrong in recent months was underestimating how much Israel was willing to take escalatory risks in Lebanon, and assuming there was some threshold at which Hezbollah would be compelled to respond. Nasrallah was wedded to his idea that he could sustain an open-ended but limited conflict. Maybe he was afraid to escalate; maybe he believed his own rhetoric about deterrence. Who knows. Whatever the reason, he locked himself into a dead-end strategy and never rethought it. Hezbollah suddenly finds itself in a precarious position at home. It has demonstrated that it cannot protect its constituents, hundreds of thousands of whom are now displaced, and it stands humiliated in front of a wider Lebanese population that was already hostile to the group. As @BeirutCalling wrote the other day: "By being so overconfident in its power, despite rising antipathy, Hezbollah reinforced an ambient sense that it could keep everyone in line.. now that Israel is hammering the party, it looks vulnerable." The axis of resistance got high on its own supply. All the talk about "unity of arenas" and a "ring of fire" papered over the inherent limitations of a concept that relied on a disparate group of far-flung militias, with limited capabilities, operating out of bankrupt states. Just as Hezbollah looks unable to protect its constituents, Iran looks unable to protect its allied militias. If it remains on the sidelines there will no longer even be a pretense of a united front, and that will have implications which stretch far beyond Lebanon. As @laurnorman and others have pointed out, an Iran that no longer sees its proxies as a viable deterrent is an Iran that might be inclined to dash for a nuclear bomb. But an Iran that decides to dash for a bomb finds itself in a sort of catch-22... ... because a hasty bomb-making effort would probably be noticed, and someone might be tempted to try and disrupt it with military action, and the very thing that was supposed to deter military action—Hezbollah—is not really in a position to do so. Veldig interessant. Hizbollah var i stand til å påføre Israel enorme ødeleggelser, og i pre-7. oktober ville dette ha vært mulig, men opphøret i de syriske stridighetene siden sommeren 2020 hadde ikke blitt oppfulgt av en reorganisering eller tilbaketrekning slik at man plutselig satt i et overdimensjonelt system med mange uvedkommende på innsiden fra andre land med mer tvilsom lojalitet. Det var denne trojanske hesten som Mossad oppdaget da de skulle utvide sin HUMINT, og sprengningsulykken i Beirut i det samme året og Hizbollah i regjeringsposisjon var en gudgitt gave for israelerne, som fant mange misfornøyde eks-fiender og opportunister i et ruinert land. De bare var ikke i stand til å nyttgjøre dette før 7. oktober, da Hamas helt uventet gikk til angrep uten at de andre i den iranske allianseblokken var informert. Nasrallahs krigserklæring til støtte for Hamas var en katastrofal feil ved at det gir israelerne åpningen de trenger. Alt de trenger var tid. Og det var litt for mye tid, da Hamaskrigen trakk seg ut mye lengre enn ventet - men dette muliggjør nytenkning, nye taktikk som med de minerte personsøkerne og mer tankerike forberedelsene som 77-tonns flybombeangrepet på Hizbollahs HQ i Beirut. Samtidig hadde Netanyahu endret spillereglene, spesielt gjennom konsulentangrepet i Damaskus som avslørte Irans svakheter fordi de store avstandene og Khameneis motvilje mot større konflikter var en stor vekking for fiende som venn. Selv om det israelske luftvernsforsvaret vist seg å ha dårlig utholdenhet og mindre mangler, hadde man vunnet verdens beundring ved at 99 % av alt våpen var stoppet. Samtidig hadde Khamenei nektet å gå ut i krig. Så da Netanyahu høyet med likvideringen av Hamas-sjefen i Khameneis egne hjem uten at det kom noe respons på dette, kunne israelerne se et grønt lys i horisonten. Det var allikevel et meget stort og ufattelig nervepirrende sjansespill, den minste feilen kunne få de meste fatale konsekvensene og alt avhengiges av Nasrallah, han kunne ha ombestemt seg og går all-out eller iverksette nye strategiske planer som israelerne ikke kunne tidsnok kontre. Så da Nasrallah på åpen TV feiget ut og vil heller ri ut krisen ved å skjule seg, er det mulig at israelerne hadde vansker med å tro det de bevitnet. Nasrallah hadde frivillig hoppet i deres felle. Om Khamenei ombestemt seg eller om IRGC-generalene hadde aget mer selvsikkert, kunne alt ha blitt ruinert. For at den perfekte planen skal fungere, må motstanderen utgjør et essensiell element i denne planen. Og det gikk helt knirkefritt, man hadde korrekt vurdere og forutsett motstanderens valg og oppførsel, satt opp de riktige scenarioer omkring ham - og deretter får planen til å virke. Dette er så briljant som det kunne ha blitt. Kanskje en av de beste strategiplanene i Israels historie siden 1967. Hellet var med israelerne. Iran har sviktet sine allierte. Det er røster i det skjulte om Hizbollah burde kapitulere og slutte fred med Israel for å konsentrere seg om sitt egne land. I Jemen er det helt sikkert mange som grublet på om de skulle adlyde Irans ordrer fordi de har lidd stor økonomisk tap og risikeres å trekkes inn i en større konflikt som de ikke har evne for. Mange som hadde knyttet seg til Iran, hadde gjort det som et resultat av Vestens idiotiske politikk omkring støtte til de syriske opprørerne i 2011-2020, det var dette som muliggjør Suleimanis allianseoppbygging som endt i den iranskstøttede allianseblokken. Nå trekkes de inn i en krig mot en langt overlegen militærmakt som hadde skapt en terrorvirkning med sin hensynsløse ødeleggelse av Gazastripen. Hundretusener av sivilister er på halsløs flukt fra Sør-Libanon, og flere millioner lever i voksende redsel i Syria, Irak, Jemen og dels Iran fordi Gazastripens skjebne skremmer dem. I eldre tid hadde konger demonstrativt ødelagt en beleiret by og slaktet innbyggerne for å skape en terrorvirkning for at de andre byene skulle oppgi all motstand. Vi ser dette i Midtøsten hvor mange hadde daglige i snart ett år sett hvordan et rikt utbygd og velstående land reduseres til et fryktelig blodbad og nedstøvede ruiner - en tidel av befolkningen - eller en femtedel ved å utelukke barn - har blitt drept, savnet og skadet. Dette skremmer dem. Og det utløser politiske ringvirkninger, som Nasrallahs død indirekte er et resultat av, for hans krig mot Israel har vært sterkt upopulært, ikke minst av frykt for å få samme skjebne som Gazastripen.

Det er nå bekreftet at den israelske bakkeoperasjonen har startet i ly av natten, og det skjer under meget streng hemmelighold slik at sivilister, militære og israelske medier er pålagt et medieforbud i meget grell kontrast til 2006, samtidig som all telekommunikasjon med tv, telefon, mobiltelefon og data er blitt slått ut i Sør-Libanon hvorfra det kom forvirrende meldinger uten stans på arabisk hold. Innmarsjen ser ut til å komme fra Golanhøydene hvor israelerne er i besittelse av høyere terreng, selv om dette bare gjettes - uansett er det ikke bakkesoldater som er essensielt; det er kamphelikoptre, droner og fly - som utnytter bakkeoperasjonen for å finne og ødelegge enhver mål av verdi fordi militante må forflyttes, bevege seg i det åpne og deployere egne våpen, slik at disse kan finnes og ødelegges. Flere detaljer er nå kjent; hele grensen fra Blida i sør til Kfarkela langs en ås i nord-sør retning hvorfra det var lansert forskjellig angrep inn i Israel, har blitt omgjort til et kampområde - det er en strekning på 15-20 km. Ennå er det opptak som tyder på at det ikke bare var der israelerne hadde gått inn. Det ryktes om at flere sørlibanesiske tettsteder kan ha blitt inntatt, formodentlig uten motstand. Hvis den viktige grensevegen mellom Blida og Kfarkela kom under israelsk kontroll vil de dermed ha en meget dyp kløft mellom seg og resten av landet mot vest; det kunne være hvorfor Hizbollah kan trekke seg vestover. For med Redwan-elitestyrkene dels slått ut og kommunikasjonsnettverket slått ut, er et forsvar i dybde hvor man kan benytte ATGM våpen og infanteristøttede våpen som bombekasterskyts som RPG logisk, for det vil være umulig å ha kontroll på nær hold med fienden. Da burde de ha høyere lend. Som ved Chaqra, Majdal Shem og Taybeh. Det kan være meningsfullt hvis formålet er å unngå videre tilintetgjørelse, de kan stole på at israelerne vil dra hjem før eller senere. Skjønt; det vil ikke være første gang israelere fører Biden-administrasjonen bak lyset. Det er voksende støtte på amerikansk hold til fordel for Netanyahu.

Gå og les boken "Hvit Makt", den er lett tilgjengelig for enhver som vil finne den til en pris på 429 kroner. Den anbefales for alle og burde være pensum for de hvite amerikanerne for at disse skal bryte med den meget sterke rasistideologien som ikke kan sammenlignes med rasistideologi i resten av verden. Mange hvite mente disse diskrimineres på grunn av sin hudfarge, noe som kunne stemme - hvis man bor i Afrika eller i innvandringsbefolkede strøk i Europa - men ikke i USA hvor fargede deler samme kultur, samme språk, samme væremåte og samme patriotisme som de hvite. Dette i praksis er kodespråk for å muliggjør rasistiske uttrykk og hets uten å anklages, i "omvendt logikk". Det er helt helt sikkert hvorfor det prates om "hatprat" her... ENHVER MENNESKE HAR FORDOMMER! Det finnes ikke et menneske som er fordomsfritt! Spørsmålet er heller hvordan å håndtere/bearbeide sine fordommer, og her er de hvite amerikanerne på samme lag som de ultranasjonalistiske serberne og de fatalistiske russerne. De er lysår fra nordmenn som har sin måte å uttrykke eller bearbeide egne fordommer. Ikke minst fordi antivitenskap, misogyni og ekstreme holdninger lot til å gå meget tett sammen med rasismen - den sterke antivitenskapelige stemningen og den misogynistiske politikken som fremmes av republikanerne, er meget tett knyttet med den amerikanske rasistideologien som er snakk om rasehierarki og sosialstruktur. Det er en kobling mellom abortforbud og rasismen mot ikke-hvite i USA fordi det nesten bare er sett hvite abortsmotstandsfolk og fordi politikerne som sto for restriksjoner eller forbud, er de samme som enten sto for stemmeundertrykkelse eller avsløres for rasistiske holdninger. Alle bitene endelig begynner å falle på plass.

Mesteparten av den hvite befolkningen i USA er hyklerske selvløgnere i den samme kategorien som serberne, og dermed ikke ville bekjenne seg for å ha rasistiske holdninger selv om disses handlinger talt for seg selv. Det har "gått i blodet" i løpet av generasjoner, og dessverre er det innenfor levetiden man hadde åpenlyse rasistiske holdninger av den verste sorten, sist i 1960-årene. Den gang vist det seg at hele 90 % vil ikke ha minoritetsamerikanerne av forskjellig hudfarge i egne naboskap og bystrøk. Den norske hverdagsrasismen er veldig vesensforskjellig fra den amerikanske rasistideologien fordi den norske rasismen er individuelt anlagt og basert på utseende som forutinntatte fordommer - mens den amerikanske derimot er kollektivt anlagt, strukturelt oppbygd som en del av fellesidentitet og sosial rangordning. Dette er hvorfor det er så mange hvite som er rasister, disse deles i tre; disse med åpenlyse holdninger (Trump), disse med kodespråk og kamuflerte holdninger (Lindsay Graham og republikanske politikere) - og sist disse preget av uviten, nedarvet fordommer og sosial avstand, da det er meget mange hvite i USA som svært sjeldent hadde mer enn bare forbigående og tilfeldig kontakt med fargede/afroamerikanerne. Det er de sistnevnte som er flest, og de meste usynlige. De fleste ikke engangs ante at deres fordommer og folkebevissthet som samfunnstenkning er i den rasistiske kategorien. I Norge er vi åpent om våre rasistiske fordommer fordi det er mellom individer og reaksjon på utseende og væremåte, men i USA stikker det mye dypere, da det mer er snakk om et kastesystem i praksis. En rasistisk nordmann vil stenge ut/kaste ut, en rasistisk amerikaner vil derimot undertrykke. Selv nazistene i mellomkrigstiden forsto ikke den amerikanske rasistideologien fordi de i likhet med norske rasister vil ha "ut av syn, ut av sinn" konklusjoner i disses reaksjoner i møte med uønskede menneskeselskap. For dem var den hvite makten snakk om sementering og ekskludering, ikke om et aktivt rasehierarki og kontinuerlig minoritetsundertrykkelse. Det er hva som gjør at mange europeerne klarer ikke å fatte den amerikanske rasistmentaliteten. Siden 1968 hadde det republikansk partiet alltid flesteparten av de hvites stemmesedlene - i slik grad at disse som vil forhindre bruk av stemmerett, alltid hadde kunne stole på at de vil ha majoritetsflertall uansett hva som skjer. Dette bare er realistisk ved at det er en overveldende majoritetsfordel av den største enkeltvalggruppen i det amerikanske samfunnet - som i skrivende stund er hvite. Obama hadde bare 43 % av de hvites stemmesedlene i 2008, dette krympes til 39 % i 2012 - tallet 70 % skyldes Trump, han fikk en meget overveldende del av de hvite stemmene i 2020, og dette mer enn noe annet sjokkerte eksperter og historikerne. 70 % av de republikanske primærvelgerne støttet Trumps rasistiske budskap omkring meksikanske migrantene i 2016. Det er mye som tyder på at det er en Bradley-effekt i dette presidentvalget i dag, i 1982 hadde Tom Bradley stor popularitet fra hans virke som borgermester i Los Angeles og dermed hadde en solid ledelse i meningsmålingene mot George Deukmejian, som den gang som i dag var en noksagt uten betydelig politisk vekt. Bradley tapte kampen om guvernørsmandatet - og da vist det seg at langt flere hvite hadde stemmet mot ham enn forventet. Dette er ikke eneste gang, hver gang en fargede kandidat stilt til valg er meningsmålingene og valgresultatene i sterk utakt. Da en nazist-sympatisør stilt til valg, fikk han langt flere stemmer enn ventet - det var David Duke. Da vist det seg at kollektiv løgn og benektelse hadde fulgt til at mange kunne stemme på Duke, de regelrett kom med løgn hver gang disse var spurt. Det er hvorfor meningsmålingene i 2016, 2020 og 2024 ikke stemte med det som finnes annetsteds.