JK22

Så la meg: Ingen hær kan fortsette i det uendelig; rotering er nødvendig - og snart må ukrainerne rotere sine styrkene i Søndre Donbass-fronten. De har sløst bort hundretusener av granater og raketter, de har mistet flere hundre kjøretøyer, mistet viktig nøkkelpersonell, utmattet sine spydspissavdelingene, slitt ut materiell og menn. De har ikke vært i stand til å skape gjennombrudd i fire måneder. De har bare dyttet russerne ut, og mistet verdifull tid fordi nye forsvarslinjer og flere minefelter bygges i mellomtiden. Sjekk dette. Continuing offensive progress hinges on artillery ammo availability for advancing troops, as it's vital to suppress numerous enemy defenses and force their withdrawal. Additionally, the readiness of reserves to advance and take positions remains crucial. Vi har ikke nok ammunisjon, vi kan sørge for et minimum av det ukrainske behovet, men dette vil dermed få mindre virkning enn ønskelig, og det er ganske mange måneder før man kan levere store mengder ammunisjon. Dessuten er reserven i Ukraina ment som svar på en russisk mobilisering, og kan ikke bare settes inn - det meldes at yngre menn fra 18 år og inn i tjueårene holdes bort fra felten hvor det stort sett bare er tretti- og førtiåringer, dette skyldes den demografiske situasjonen i Ukraina. Hvis ammunisjon og menn utebli fordi de utmattede styrkene må ha R&R, må alle offensive operasjoner i felten settes på hold, styrkene må bygges opp på nytt. Fremtidige Somme-operasjoner er ikke realistisk som et resultat av manglende opprustningskapasitet i Vesten. Det betyr at selv om man har russerne i ufordelaktige stilling ved å ha bedre krigsmateriell, mer motiverte menn og kapasitet for å angripe i dybden, er det ikke mulig å bryte seg gjennom uten massiv artilleribruk og langsom opprydningsarbeid for å fjerne flere tusen russerne i hundrevis av posisjoner og stillinger som skyttergrav og tunneler. Selv USA har trøbbel med å ha nok ammunisjon til overs for Ukraina fordi "hot spots" globalt sett har blitt mer het enn tidlig - Nord-Korea, Taiwan, Iran, Kosovo, Kaukasus etc. - fordi de må ha betydelige reserveammunisjon for egne behov og kan bare avdele det som er til overs gjennom produksjonsøkning - som er ennå ikke tilfredsstilt. Pentagon måtte nedkjempes med klør og nebb hele tiden for å tvinge fram mindre mengder av ATACMS, de har nådd bristepunktet selv om det er mer enn nok kjøretøysmateriell. Det er ikke mer penger i Ukrainastøtten fra USA, 110 milliarder dollar hittil - forbruket har blitt mye større og mer langtrekkende enn ventet fordi det er en industrikrig man ikke var forberedt på. Mer må til, det er en kritisk fase for de neste tre-fire måneder som må forseres før Ukraina kan få det de trenger mest. Production capacity still isn't sufficient to meet Ukraine's monthly expenditure rate. Stockpile DPICM ammunition will be the bridge, but Russia will have an artillery advantage after this offensive for the foreseeable future. Krigen i Ukraina er i virkeligheten spørsmålet om logistikk. Og her hadde NATO hengt altfor langt bak Russland som et resultat av den voldsomme nedrustningen og avindustrialiseringen siden midten av 1990-årene, og man hadde slanket ned våpenmengdene, ammunisjonslagrene og erstatningskapasiteten fra 2001-nivået for de neste tjue år. Man hadde sløst bort altfor mye tid. Ukraina vil få mindre logistisk hjelp, og politisk sabotasje på innsiden gjør det helt umulig å øke innsatstempoet med det første. Motoffensiven er i realiteten over, den har munnet ut i samme måte som Somme-offensiven ved å svekkes inntil punktet hvor videre innsats hadde blitt meningsløst i bytte mot ressursene som settes inn. Den har blitt en fram-og-tilbake kamp om sprede posisjoner på et smalt frontavsnitt mellom styrkene, hvor man gjør mer virkning med artilleri og luftangrep enn med kjøretøyer og menn. Den kan ikke gjenstartes, og kan heller ikke avløses av en ny offensiv, forsøk på omgående fremstøt annetsteds har slått feil for ukrainerne som ikke kan lenge ha nok for å lansere større angrep annetsteds. All håp om gjennombrudd med det første er borte, for tiden har løpt ut.

Alt går galt. Motoffensiven har blitt en katastrofe, det hjelpe ikke lenge med å holde på optimismen, mirakelet bare utebli og utebli, det er kommet indirekte innrømmelser om at det ikke lenge er nok ammunisjon, og dermed kan ikke ukrainerne lenge lansere større offensiver, etter fire måneder med uavbrutt kamp er det utvilsomt mye slitasje og utmattelse som betyr at man må skifte om til defensiven og opprettholde et aktiv forsvar med kontinuerlige lokale angrep for å holde russerne stangen. Sanksjonsregimet har blitt en fiasko, den russiske økonomien kollapset ikke, for selv om den forvitrer, skjer det altfor langsomt, man hadde ikke klarte å få ikke-Vesten med seg, og man hadde unnlatt å reise et kontrollsregime som skal kunne stoppe og straffe sanksjonsbryterne som det nå begynner å bli altfor mange av. For selv om økonomien kollapser, er militærindustrien i full fart oppover. Det russiske folkets utholdenhetsevne har blitt sterkt undervurdert. Det har vist seg at NATO i virkeligheten er en papirtiger. De fleste regjeringene hadde kuttet for sterkt på militærbudsjettene i lang tid, tillatt privatisering og utkontraktering av militærindustri, gitt fra seg maktkontrollverktøyene omkring strategiske varer og ressurser, solgt ut for mye eldre krigsmateriell, gjort anskaffelsesprosesser dyrere og snevrere, og sist - men ikke minst - bedrev fuks når det gjelder militærskapasiteten. Det er oppdaget at de fleste lagrene i NATO-land var lav, meget lav eller nærmest tom, flere regjeringer hadde unnlatt å føre regnskap på all innhold. Dette er i brudd på NATO-reglementene. Alt NATO har, er flystyrkene, og selv da er det oppstått tvil om det er nok ammunisjon. Man hadde ett og et halvt år - 1, 5 år - over fem hundre dager - på seg for å iverksette opprustningen, gjenstarte fabrikkene, lagt fram bestillingsordrer og deretter forsyne Ukraina med våpen og ammunisjon. Men med få unntak har det blitt oppdaget at militærindustrien ikke kunne reises uten betydelige politiske og statlige ressurser som vist seg lettere sagt enn gjort, og forsinkninger, unødvendige komplikasjoner og så mye annet fulgt dermed til at man maktet ikke å oppruste i en anstendig hastighet i det hele tatt! Dermed måtte eksisterende materiell hentes fram. Dessuten hadde man ikke fått bukt med farefulle utvikling i flere land i Vesten, spesielt i USA hvor et helt parti - Republikanerpartiet - har rett og slett gått fra vettet og blitt et meget farefullt element som setter USAs interesser i meget grov fare fordi Trump har skapt et kvelergrep slik at et fåtall ekstremister kan diktere flertallet som finner seg maktløst fordi disse manipuleres gjennom skadelig påvirkning til å skyr hverandre som pesten. Vi ser det i Slovakia nylig, Ungarn likedan - disse trenger ikke flertallsmajoritet for å presse gjennom sine ønsker. Det er akutt inkompetanse i Vesten, det er stor uenighet mellom EU-landene som innad i disse og dertil i Nord-Amerika, man klarte verken å være streng eller besluttsomt nok, for mange ganger ville man mer enn det man har evne for, og for mange ganger overvurdere, feilvurdere og i slutten blitt for kortsiktig i sterk arroganse. I Ukraina har Zelenskyj nå et stort problem, det er for sterk overoptimisme knyttet til landets fremtid i møte med de fremtidige utfordringene, og man hadde ikke stoppet utviklingen innad i militæret som var i senhøsten 2022 i ferd med å gli i feil retning, da en "sovjetisering" med null forstand for ammunisjonsbesparing tok seg til, og dette endt med nederlagene i Bakhmut og Søndre Donbass hvor man hadde overvurderte egne kapasitet og meget seriøst misforstått russernes skifte til total menneskeforakt i krigføring. Dessuten sliter Vesten med enorme økonomiske problemer fordi OPEC vil ikke gi opp sin oljemonopol, fordi energikrisen utløst av Merkels ekstreme uansvarlige politikk med å bytte ut atomkraft med gass har utløst en inflasjonskrise som har rammet folk og fe, og deretter gjort hverdagslivet vanskelig. Det var en meget stor tabbe å være for avhengig av Putin, nå sitter vi med ringvirkninger som få folk flest til å trøttes ut, så de bare gi opp. Jeg kan ikke se hvordan vi kan vinne mot Putin som kan ler og ler, vi har kommet i samme situasjon som i 1917, bare i omvendt rekkefølge - den gang var man nær kollapsen pga. ukontrollert krigsopprustning, nå er vi nær kollapsen pga. manglende opprustning fordi ressursmobilisering ser ut til å overstige evnene. Dessuten er det for mange forræderne som ikke lenge er i stand til å se virkeligheten med andre, for mange grådige skurker som ikke bryr seg, for mange som ikke lenge byr seg om vestlige idealer. McCarthy har etterlatt seg et kaos som bare ser ut til å bli verre, for MAGA prøver å bane seg inn, og de tar fordelen av at majoriteten av republikanerne ikke er i stand til å tenke den siviliserte tanken om å samarbeide med demokratene omkring kompromiss. Dette kan ende med at Ukraina ikke vil få mer hjelp, og EU er uten av stand til å erstatte USA. Dessuten kan det invitere fram katastrofer fordi hvis kongressen går enda mer av sporet, kan Taiwan og mange andre land miste amerikansk beskyttelse. NATO kan bli uaktuelt, Trump indirekte sett vil ta USA vekk. Disse sosiale mediene som Facebook og X/Twitter med de nye påvirkningsverktøyene er blitt meget giftig, jeg har personlig sett massevis av innlegg og kommentar som er så menneskefiendtlig og så antidemokratisk, at dette er vanvidd - som nå er i ferd med å overta alt. Kosovo er i krigsfare. Armenia risikere folkemord. Taiwan er i fare for å bli angrepet. Afrika går opp i limingen. Ikke-Vesten er på vei vekk, uten å fatte at de vil falle fra hverandre i et blodig anarki. Ukraina kan bli overløpt med katastrofale virkninger for det ukrainske folket, og Øst-Europa kan bli invadert i ettertiden. Vi trenger et MIRAKEL.

- Og vi trenger å gjøre noe med disse korrupte finanskretsene i Vesten, det har vist seg til stor overraskelse at vestlige forsikringsselskaper og redere hadde valgt å ignorere 60-dollars pristaket, og endog bidro sterkt til å øke oljeeksporten fra de sibirske havnebyene i øst, de hadde valgt å følge reglene i hjemtrakter som Nordsjøen, Østersjøen, Nordatlanten og Middelhavet, men det er fritt langt lengst vekk fra myndighetene i hjemlandene. Kull, olje og gass smugles inn gjennom tredjeparter i det europeiske energimarkedet. Vi ser nå mer og mer at sanksjonsregimet mot Russland har blitt en fiasko, og dette skyldes korrupte elementer som hadde kunne utnytte tafatte og inkompetente myndigheter for egne vinning, slik at den russiske økonomien ikke bare overleve, men også at russerne kan mye raskere oppruste enn NATO, som nå ser "bunnen i bøtta" i våpenlagrene og krigsmateriell fordi altfor mye av militærindustrien hadde blitt lagt ned av finansfolk som hadde valgt å øke anskaffelsesutgiftene i 2000-2020, og nå skapt en situasjon hvor det er blitt for dypt å anskaffe seg våpensystemer. I Russland trenger man ikke å bry seg om dette med Putins morderiske bøllene i bakgrunnen og omfattende statlig støtte. Det er ikke denne verden nyliberalistene hadde ønsket seg, lik mye som verdenen som innvandringsvennlige kreftene hadde ønsket seg. De får bare elendighet i slutten.

Why Western democracy faces a nightmare made online – POLITICO Denne artikkelen er viktig for å forstå at demokratiet i Vesten er under sterk trussel, og dette skyldes internett som nå er kommet så langt av hengslene, at denne skaper katastrofale virkninger på folkeopinionen i land etter land. Alle som har vært aktiv in X/Twitter, kan se med egne øyne at det er oppstått uholdbare tilstander med provoserende atferd, vulgære oppførsel, frekkhet og oppmuntring til uhyrligheter uten den minste tanke på de menneskelige konsekvensene. These partisan posts — one consumed almost exclusively by the left, the other by the right — are symptoms of the ghetto-ized debates that dominate users’ experiences of social media. Democrats and Republicans now lack a shared understanding of the world on which to base their political decisions. "Social media isn't the major driver of polarization, but it does exacerbate it," said Jennifer McCoy, a professor at Georgia State University. She coined the term "pernicious polarization" to describe how people's worldviews are inextricably linked to their tribal political values. McCoy ranks the U.S. alongside India and Brazil for its entrenched divisions. In these walled-off digital discussions, like-minded users reinforce their own opinions while demonizing their absent opponents. It is a trend fueled by complex social media algorithms which, in part, heavily promote hateful content. Such material elicits greater engagement via likes, shares and comments than more moderate posts, according to internal Facebook documents made public by Frances Haugen, a company whistleblower. And that means more money from advertising revenue for Facebook because people spend more time glued to their social media feeds. In response, Meta said it had tried to address the issue by reducing the role engagement plays in determining how prominently political content appears in users’ feeds. Highly partisan posts create “a perception of existential threats on both sides of the political spectrum," said McCoy, the Georgia State professor. "Elections have become extremely high stakes. They have become almost life-or-death events.” Det blir bare verre og verre, og det hendt for hender på skruppelløse forretningskrefter som i flere land kan ha kommet dit at de har blitt antidemokratisk, uansett om disse kommer fra Norge eller et annet land i Vesten, som hadde kunne utnytte ufattelig sterk naivitet knyttet til forhelligelse av idealer som ytringsfrihet etc. Her må det forklares at da demokratiet settes på revers i 2020-årene, var det straks lagt merke til at handelssjiktet i land etter land i større hastighet enn tidlig nærmere seg kontroversielle og undertrykkende regimer enn tidlig. I fortiden var det en tro om at handel kan lede til demokratisk vekking, dette kalles Wandel durch Handel. Dette var USAs strategi i møte med Kina, det gikk fryktelig galt - men i det siste er det oppdaget at døren ikke svinger bare den ene vegen. For det er oppdaget at omgang med autokratiske krefter har en farefull påvirkning på vestlige og ikke-vestlige forretningsfolk og disses familier. Musk er blitt den grelleste demonstrasjonen på dette voksende og farlige fenomenet. Putin dessuten bruker Internett som et våpen mot Vesten, som sliter meget sterkt med å stanse den russiske løgnkampanjen som fant sterk grobunn blant innfødte som straks sluttet seg til russerne for deres egne overbevisning og formål som satt dem i minoritetsrollen. The megacycle The cocktail of social media polarization, Russian interference and aggressive micro-targeting of voters looks set to play a defining role in Western elections over the year ahead. These features of digital politics could prove even more toxic for democracies outside Europe and North America. In the coming 12 months, voters in countries such as Venezuela and Sri Lanka also head to the polls. Neglect from social media giants, limited local oversight and shadowy online campaigning tactics threaten to inflict even greater damage on fledgling democracies than their more resilient Western counterparts. Already, campaigners warn, authoritarian leaders regularly peddle digital propaganda against their rivals in Tunisia, while anonymous social media users promote anti-refugee hate speech in South Africa for political ends, for example. To make matters worse, social media giants are cutting back on their global election-monitoring teams to reduce costs amid falling advertising revenues. As politics increasingly shifts online, at stake is the integrity of how much of the world is governed. “We're entering into a crisis,” said Alexandra Pardal, campaigns director at Digital Action, a nonprofit organization working with civil society groups in countries such as Brazil and India to build their resilience. “You have this election megacycle with countries all over the world,” she said. “No one is prepared.” Om dette fortsette, må internett stenges ned i verste fall.

Romania har varslet at de vil sende forsterkninger til KFOR i Kosovo, og for serberne er dette alvorlig, da de har grense med nabolandet i øst. Amerikanerne ment å ha sett tegn på en serbisk tilbaketrekking fra de fremskutte basene mot grensen, men også at det er ennå for tidlig. Mye tyder forresten på at de hadde ikke vært forberedt på en kamuflert og rask deployering av de serbiske styrkene og dermed oppdaget dem så snart oppmerksomheten vendes mot grensen mellom Kosovo og Serbia.

Først Israel, nå Tyskland. Scholz åpenbart er villig til å bryte en viktig tabu fra etterkrigstiden om å ikke ignorere folkemordforsøk fordi han mener Tyskland fremdeles må ha stabile tilgang på gass, og kom ut i åpen konflikt med Macron som selv er ikke lite frustrert over amerikanerne i Sahel, det er krise i Niger, hvor den franske retretten stanses på kuppmakernes initiativ til manges overraskelse. Det er veldig dårlig mellom de to statsoverhodene for tiden. Det må huskes at Frankrike har et meget godt forhold med Armenia med dype historiske røtter helt tilbake til korstogenes tid - det er opptil 750,000 med armensk aner i Frankrike som har den tredje største diaspora etter Russland og USA, og som hadde demonstrert sterk lojalitet mot de franske verdiene. Fram til 1998 hadde franskmennene investert mye i Armenia, men da "Karabakh-klanen" tok makten, overtok Russland ledelsen fram til 2018. Frankrike var alltid ledende i omgang med de demokratiske kreftene i Armenia. Etter katastrofen i Sahel vil ikke Frankrike lide et nytt nederlag, og de har valgt å gå inn i bildet med våpenleveranser og militærassistanse til Armenia. Allerede i høsten 2021 innledet de to landene en forståelsesavtale om å hjelpe hverandre, ikke minst på det militære feltet, men saken med Nagorno-Karabakh betød at Paris ikke kunne yte assistanse utenfor Armenia, da dette knyttes til den armenske statens sikkerhetsbehov. Dette settes på hold som et resultat av den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, og da man intensiverte EU-fredsfremstøtet for å bilegge konflikten om Nagorno-Karabakh. I oktober var det blitt klart at det ikke lenge finnes et grunnlag for konflikt, ettersom selve stridseplet er tatt ut av bildet - og da stilte hele saken seg meget annerledes, ettersom den armenske statens eksistensgrunnlag trues. Paris dermed kom til Jerevan med tilbud om en hjelpepakke 3. oktober med våpen og militær utstyr. Hva armenerne trenger mest er luftvern mot TB-2 dronefly og elektroniske utstyr for kommando/kontroll og elektronisk krigføring fordi det er altfor lite som det franske militæret har, som har overført ganske mye allerede til Ukraina i forveien. Egentlig burde Macron ta kontakt med Modi for å påskynde de indiske våpenleveransene, og her kan inderne hjelpe til fordi de vil utdype kontakten med EU. Men det som mest ville hjelpe er å sende et fransk ekspedisjonskorps til Armenia, som kan hentes fra Afrika med liten varsel. Alijev trakk seg fra EU-samtalene fordi han ikke vil la Armenia ha selvforsvarsrett, og i Moskva virker det som at man aktivt oppmuntre fram en aserbajdsjansk invasjon ved å hevde at våpenstillstandsavtalen står ved lag selv om den i alles øyne er blitt ugyldig etter erobringen av Nagorno-Karabakh. Og i klar konflikt med Iran som satt seg på bakbeina, mener russerne at Zangezur-korridoren må "utdeles" til Aserbajdsjan, som vil ha militær og politisk kontroll, selv om dette ikke er nedfestet i avtaleteksten som gjort det klart at nasjonalvegen mellom Aserbajdsjan og Nakhitsjevan kun skal åpnes for transport i tråd med internasjonal praksis, dvs. armensk tollkontroll og trafikkovervåkning. Dette er i brudd med tidlig russisk praksis, fram til 2023 hadde russerne nemlig støttet Armenia. Nå prøver de å tvinge armenerne til å gi fra seg "korridoren" som vil betyr at hele Syunik-provinsen må oppgis. .All economic and transport connections in the region shall be unblocked. The Republic of Armenia shall guarantee the security of transport connections between the western regions of the Republic of Azerbaijan and the Nakhchivan Autonomous Republic in order to arrange unobstructed movement of persons, vehicles and cargo in both directions. The Border Guard Service of the Russian Federal Security Service shall be responsible for overseeing the transport connections. Armenerne har gått med på å tillate åpen trafikk gjennom egne territorium mellom Aserbajdsjan og Nakhitsjevan med assistanse av grensevaktstyrkene fra FSB, på papiret virker det som en god ide, og for Putin selv vil dette bringe inntekter fordi det vil åpne opp for omfattende handel gjennom den kaukasiske "flaskehalsen", de vil dessuten ha direkte forbindelser med Midtøsten gjennom Tyrkia. Men feilen Putin begikk var å helt ignorere Alijevs frekkhet og Erdogans troløshet, og dermed raskt mistet kontrollen så snart de to mennene brøt avtalebestemmelsene - Alijev var så frekk, at han sa det rett ut; “Yes, I added that term to the geopolitical vocabulary later. However, it is clearly written there that a transport connection should be established between the western regions of Azerbaijan and the autonomous republic of Nakhichevan, and Armenia should provide it.” Putin burde ha reagert på det som var definitivt en avtalebrudd, men det gjort han ikke, heller ikke da aserbajdsjanske styrker tok flere grenseområder i våren 2021. Fram til august 2023 hadde russerne stått på armenernes side, men så bli alt snudd på hodet da den aserbajdsjanske opprustningen startet, og armenerne opplevd deretter til deres overraskelse at Putin nektet å la de russiske fredsbevarende styrkene gjøre noe, blokaden av Nagorno-Karabakh i et halvt år var ikke utfordret i det hele tatt, og siden gikk over til aserbajdsjanernes side. Da russerne i Teheran formidlet at de vil la aserbajdsjanerne skape korridoren, skal iranerne ha reagert med sinne. Dette ser ikke ut til å ense Putin, som kan ha blitt overbevist om at Pasdaran/IRGC vil ikke bry seg om dette under en tro om han kan øve tiltrekking med våpen og teknologi. Nå vil Frankrike går inn med full styrke, og de vil ta EU med seg - men der hadde tyskerne nektet. HVIS ASERBAJDSJAN INVADERE ARMENIA MÅ VESTEN BESVARE DETTE MED MILITÆR MAKT. Det er helt uakseptert å tillate en gjentagelse av 24. februar 2022. Spesielt ettersom Alijev vil begå FOLKEMORD på TRE MILLIONER MENNESKER. Fra Nagorno-Karabakh har det blitt oppdaget at armenerne fratas alle kulturelle og politiske rettigheter - og det er bare få hundrer tilbake, som skjult seg fra både russerne og aserbajdsjanerne.

En regel med visuell dokumentert tap er at dette representere 75 %, så 3,000-tallet er utvilsomt for lengst sprengt. Flere stridsvognparker for utrangerte stridsvogner i Russland har blitt tømt eller drastisk redusert, og det er helt sikkert rundt 900 russiske stridsvogner til ethvert tidspunkt i Ukraina, ikke medregnet de gamle T-55 stridsvognene, og kanskje like mange i Russland. I USA har den russisk-ukrainske krigen fått store politiske følger, brushodet McCarthy som hadde meget uansvarlig ført hans land meget nær en nedstengning, har fått sparken som speaker for Representantenes hus i kongressen fordi han oppsøkte demokratenes hjelp med hans lovforslag i aller siste øyeblikk, selv om ekstremistene i hans parti vil reise mistillitsforslag mot ham (som er absurd og antidemokratisk!). Demokratene som kunne ha reddet McCarthy, hadde signalisert at de vil få hans tilslutning til en ny lov om videre støtte til Ukraina. Men akkurat der gjort han kanskje hans livets dummeste handling; han nektet og foretrakk å trekke ut tiden selv om det er bred støtte for Ukraina-støtte. Dermed satt demokratene tilbake med bitre ansikter og så på da ekstremistene anført av Matt Gaetz reist mistillit mot McCarthy, som hadde dessuten påkalte seg voldsom irritasjon fra moderate som hardlinjes republikanerne omkring Ukraina og hans katastrofale ledelse, en riksrettsprosess hadde startet mot president Biden uten bevisbyrde, som skal ha gjort mange i GOP opprørt fordi dette er suppekoking på bare spiker! 216 (demokratene sammen med 8 republikanerne ) stemt for mistillitsforslaget mens 210 stemt mot. Demokratene og de moderate republikanerne kunne ha samarbeidet, men begge parter hadde gått lei av hele saken og dermed stemte man bare langs partiskillelinjene så snart det var klart at det ikke vil bli flerpartisamarbeid. Dette har kastet USA ut i krise, for første gang var et mistillitsforslag lagt fram og vedtatt, og det hendt på et meget skrøpelig og ufattelig antidemokratisk grunnlag. Patrick McHenry vil nå overta rollen etter McCarthy. Biden er helt fra seg av raseri, han måtte drive brannslukking globalt sett med nærmeste alle allierte land som har blitt dypt bekymret over at Ukraina-støtten utestenges og at kongressen ikke lenge vil bevilge penger for det amerikanske folkets allianse- og vennskapelige forpliktelsene som knytter USA til to tredjedeler av verden. Hardlinje republikanerne ser nå at de får ikke gjennomslag for sine hjertesaker inkludert støtte til Ukraina, og kastes ut i forvirring. McCarthy hadde laget et ufattelig stort rot for alle, slik at demokratene kastet ham ut. Det var Ukraina som fikk McCarthy kastet ut. Hvis han umiddelbart gått inn for støtte til Ukraina, ville dette ikke ha hendt. Mon tro hva det var som fikk ham til å tørne helt ut? Nå sitter han i gangen med mange mektige fiender også i hans egne parti.

Det vestlige presset på Serbia virker mer massivt enn ventet, Milan Radoičić som innrømt å ha ledet gruppen som angrep politipatruljen i Banjska, skal ha blitt arrestert 3. oktober av det serbiske politiet. Det hendt bare timet etter Kurti-regjeringen offentliggjorde beslaglagte dokumenter som avslørt at Radoičić var i en fordekt operasjon hvor han hadde inngått en konspirasjon for å føre NATO bak lyset og åpne opp for en serbisk invasjon med oppstilte styrker som hadde i smug blitt forberedt uten at dette var tidsnok oppdaget. Denne planen falt fra hverandre da en ukjent observatør varslet politiet om to mystiske lastebiler, slik at spesialtrente opptøypolitistyrker (etter amerikansk modell) kom meget raskt fram til åstedet etter patruljen var overfalt, og tvunget angriperne inn i klosteret som umiddelbart ble lagt under beleiring. Gjennom sinnrik ledelse kunne kosovoalbanerne avslutte dette mens KFOR-styrkene var satt i høyeste beredskap.

Dette er automatkanonskytset fra kamphelikopteret Apache, montert på et kjøretøy med sensorutstyr for skytteren som skal være i stand til å finne og skyte ned flygende gjenstander som å treffe mål på bakken med stor treffsikkerhet, sannsynlig med HEI/HEDP ammunisjon. M230-skytset kan treffe et mål på 4 km og med Slinger-systemet blir det da mulig å kunne treffe så langt vekk, trolig at skytteren oppdage og skyte ned FPV-droner med utstyrets assistanse. Men slike direktekinetiske våpensystemer som skal være i stand til å skyte ned spotterdroner, må når 5 km i høyde og minst 10 km i direktelinje med korreksjonsutstyr som gjør at man kan treffe på meget lang hold i forholdet til skuddbane, vind og tyngdekraft som målets bevegelse. 30mm etter min mening er for lite, det er 40mm som kan når 12,5 km, selvsagt er dette Bofors L/70. M230-skytsets eneste fordel er at dette er mindre og lettere i sammenligning. ASU-57 i virkeligheten er ikke annet enn en kanon på belter, den kan ikke sammenlignes engangs med en ekte stridsvognødelegger fordi dens rolle var opprinnelig som infanteristøttende ildgivningskjøretøy, og er ikke engangs gitt noe form for beskyttelse - disse kalles angrepskanoner ("assault guns"), selv om kanonskytset i virkeligheten var en anti-tank kanon som et rent flatbaneskyts, som var valgt pga. den lave vekten. Ch-51 57mm kanonen er derfor veldig dårlig egnet for infanterikamp fordi HE-granaten er for svak, ettersom kanonammunisjonen måtte ha egnede dimensjoner for størst mulig penetreringskraft - og den er harmløst mot alle vestligbygde stridsvogner siden 1960-tallet. Det er ikke engangs plass for ammunisjon utover minst et dusin lange enhetspatroner som er krevende å bruke. Ved å være basert på ZiS-2 kanonen fra 2.vk betyr det at ASU-57 teoretisk sett kan treffe på 8 km hold, men på kjøretøyet ligger den så lav, at rullende terreng vil være katastrofalt om man vil sikte på mer enn få kilometer hold. Så det er et meget åpent spørsmål hva ASU-57 skal til. De er i praktisk tanketter.

Selvsagt, men regimefallet skyldes at sjahen som var en veik og viljesvak mann plaget med ubesluttsomhet fordi han var gitt vestlig utdanning i meget ung alder, ikke maktet å sette hardt mot hardt, da han overlot den slags til skruppelløse ministre - og da tyngden av en endelig avgjørelse falt på ham, var han uten av stand til å håndtere presset, utviklingen i 1978-79 hadde gått for langt. Mesteparten av revolusjonen hendt gjennom en systematisk løgnkampanje arrangert av Khomeini og hans folk som andre villige sluttet seg til i ekstrem grov uforstand, da mange ville ha en slutt på det autokratiske og virkelighetsfjerne regimet for å fremme deres egne visjoner. Sjahen stakk av uten at hæren settes inn, alt som hendt var at spesialstyrker kun var utkommandert til støtte for politistyrkene. Han var en meget svak mann som allerede i 1950-tallet da han var meget ung og møtt Khomeini første gang, var han uten av stand til å reagere strengt på etikettebrudd fordi den unge opprøreren var frekk, oppviglersk og nektet å respektere reglene - han hadde satt seg og opptrådd nedlatende i møte med den stående sjahen. Hvis hans far var der, ville Khomeini ha blitt halshogd på stedet etter persisk skikk. Hans skjebne var forseglet allerede den gang. Sjahens regimet i virkeligheten var et tradisjonelt autokratisk regime av autoritær karakter, som er langt mye mer sårbart enn "moderne" regimer med totalitær maktpraksis som Putins.

Sidesprang fra Afrika. Det virker som at hele Nord-Mali er i ferd med å eksplodere. En storstils mobilisering har startet en Toyota-krig med flere hundre Toyota-pickups utbedret som technicals, som respons på ufattelige grusomheter begått av russiske leiesoldater, tilfangetatte militante fikk deres hoder skåret av - som det ikke er tradisjon for i disse kanter - sivilister drepes og plyndres, og tilfeldige forsvant, det meldes at folk kastes ut av fly og helikoptre. Hundrevis av sivilister har blitt slaktet i flere massakrer i 2022-2023 uten at MINUSMA-troppene fra FN kunne gripe inn. Disse FN-styrkene evakuere nå Mali, som skal sluttføres senest i desember. CMA-styrker som trosset droneangrep, erobret byen Bamba og krysset Nigerfloden i en større offensiv som overrasket FAMA-styrkene som har blitt utsatt for en koordinert offensiv på flere punkter langs floden. Timingen er dessuten ikke dårlig, for militærjuntaen hadde flere dager i forveien varslet at valgene, som var lovet i lang tid, utsettes i det ubestemte - de hadde lovet politikergarden i Mali om en retur til demokrati ved å utlyse valg i februar 2024, men dette er nå i det blått. FAMA-styrkene tvinges inn i sine basene og har store problemer med å bevege seg med fiendtligsinnet befolkning rundt seg, som er kommet til å hate dem og de hvite sadistene fra Russland. Slike sadistiske terrortaktikk virker ikke mot subsahariske afrikanerne som er vant til brutalitet, da dette vil bare oppildne dem som gjentatte sett i de meget mange bush wars fra meget gammelt av. De er av den typen som foretrakk kort prosess med sine ofre, og er mye raskere med å hevne seg med karakterisk kaldblodighet enn det russerne er vant til. Franskmennene og andre som ofte har vært i militærtjeneste i Afrika, er klart over at terror ikke virker - bare en metode virker; kaldblodig effektivitet i voldsbruk, for å etablere en dominerende innflytelse. Disse russerne gjort alt helt galt. For øyeblikket er CMA-styrkene i bevegelse uten å finne utfordringer, da de kan erobre og forlate byer med få unntak, og dermed tar ut den ene basen etter den andre. Det ryktes om at Ukraina, som kan ha fått innpass i Sudan, vil gi fordekte hjelp til de nordmaliske rebellene. I Sudan er SAF-styrkene på avansementet i flere kanter, etter å ha omstilt seg for techical-krigføring sammen med en rekke privatmilitser. SPLA-regimet i Sør-Sudan som lenge hadde USAs støtte, skal ha valgt å bryte helt med Vesten til tross for den omfattende nødhjelpen som holder i livet mesteparten av befolkningen i en av de meste vanskjøttede stater i Afrikas historie hvor det er konstant uro og borgerkrigstilstander, og sluttet seg til Putin. Sør-Sudan har siden 2018 da en "fred" var innført, vært på randen av sammenbrudd, Kiir som oppsøkt russerne, aktet å knuse all opposisjon i forkanten av et varslet valg i 2024, og risikere en ny runde med hans fiende Dr. Machar mens folket led under akutt vanskjøtsel. Og vet du hva? Uganda har nylig invadert Sør-Sudan og okkupert provinsen Kajo Keji for en uke siden, de ugandiske styrkene bygger opp en militærbase og åpnet veger over grensen. Museveni anser seg som USAs "mann". Siden 2014 har grenseområdet vært meget spent, grenseprovinsen Moyo på den andre siden av grensen har lenge rommet flyktningleirer - og det har vært lokale konflikter like over grensen i lang tid. Overalt der russerne rører, går det galt.

Hva babler du om, "vrir og vender på det?!!" Klanssamfunnet er en eksistenstrussel mot det skandinaviske sosialbaserte samfunnet.

Alt tyder på at exodusen fra Nagorno-Karabakh har blitt overstått etter den siste bussen krysset grensen om aften, bare timer etter FN-observatører kom til enklaven, på opptak kunne man se ansiktene på observatørene hvordan de fant dette meget dypt ubehagelig, de knapt kom ut for folk, ser folkeforlatte landskap, spøkelsesbyer og skrekkelige bevis på hvordan store byer som Stepanakert hadde blitt tømt som etter katastrofer. Det vil ikke være overraskende om at oppdraget som skyldes EU-press, er meget sterkt demoralisert for dem. De finner dessuten bevis på bevisste ødeleggelser på kulturminner og monumenter begått av aserbajdsjanske soldater, som sendt ut opptak av plyndring, likskjending av drepte armenske soldater og truende atferd - et opptak vist aserbajdsjanske soldater som gledet seg for å drepe armenerne som de skulle kommer over dem. Offensiven som varte i mindre enn et døgn, var veldig blodig, og da krigsbyttet vises fram, kom det ut at forsvarerne var enda verre stilt enn antatt - bare utstyr for et par bataljoner ment for en hær på bare 5,500 soldater og 10,000 til 20,000 stridsdyktige menn, det vist seg at myndighetene i Nagorno-Karabakh hadde ikke vært sannfullt med sine demografiske opplysninger over befolkningsstørrelsen. Meget mange hadde flyttet ut i 2014-2019, da var befolkningen på 146,000, og det ble færre og færre etter hvert som folk kom ut for deretter å ikke returnere, i 2021-2023. Tallet "120,000" kan være falsk. For det er registrert 100,500 som hadde kommet til Armenia ved 1. oktober, og mye tyder på at det bare er få hundrer, om ikke flere tusen, som er tilbake i enklaven. Ettersom 35,000 er mindreårig og like mange eldre, må det da mene at den mannlige befolkningen i stridsdyktig alder var langt mindre enn antatt. 190 armenske soldater ble drept, 360 til 400 skadet mot 192 drepte aserbajdsjanske soldater og 511 skadde, det som brøt ned forsvaret var ikke de aserbajdsjanske troppene som på flere hold klarte ikke å bryte seg gjennom, men kollapsen av kommando- og kommunikasjonssystemet, luftvernsforsvaret og logistiske baser som ødelegges med israelskbygde våpen og tyrkiske TB-2 dronefly. Hele forsvaret imploderes under angrep med langtrekkende våpen. 240 armenske sivilister ble drept, av disse 10 under aserbajdsjansk angrep, resten i bensinstasjonseksplosjonen i Berkadzor 25. september da en underjordisk brenselstank uventet eksplodert under føttene på minst ett tusen sivilister - 170 døde, 60 savnede og 300 skadde. Hele familier forsvant i flammekaoset. 623 mennesker har blitt drept - 382 militære og 241 sivilister. Over 100,000 har flyktet. Da aserbajdsjanerne tok tilbake de okkuperte regionene i 2021, fant de ut at dette var meget naturfattige og gjengrodde landskap som de færreste ønsket å vende tilbake til, da flyktningene fra 1993-1994 for lengst hadde slått seg til i ro annetsteds. Med erobringen av Nagorno-Karabakh har Alijev en fjerdedel av Aserbajdsjan som bare rommet titusener til sammen. Krigen om Nagorno-Karabakh som startet den 20. februar 1988, er under enhver omstendighet avsluttet den 1. oktober 2023 - og formelt sett er Armenia og Aserbajdsjan ikke i krig med hverandre. Men Alijev startet en mellomstatlig konflikt den 12. mai 2021, som CSTO formelt skulle reagere på, uten at Putin tillatt en slik suverenitetskrenkelse - som har fulgt til at en lang rekke grenseområder har blitt okkupert av aserbajdsjanske styrker som gang på gang skjøt på sivil bevegelse i nærheten. Flere titusener sivilister måtte flykte. 232 armenske og 91 aserbajdsjanske soldater samt 22 armenske sivilister var drept fram til 11. mai 2022. Aserbajdsjanerne nekter å oppgi de okkuperte landområdene ved å påstå at dette var omstridte grenser, selv om sovjetkartene var krystallklart om dette. De driver terror mot befolkningen - "Azerbaijan… kidnaps, tortures, rapes, and executes Armenians in the border regions.". Og det er en armenske enklave som er formelt underlagt armensk suverenitet, som er okkupert av Aserbajdsjan - Artsvashen hvor det hadde bodd flere tusen i 1992. Det er meget spent langs grensen slik at Armenia må snarest mulig ha amerikanske beskyttelse mot fremtidige aserbajdsjansk aggressivitet.

Motoffensiven har trolig blitt kuttet ned til et minimum, den russiske motstanden og villigheten til å ofre menn uten stans sammen med voksende bruk av glidebomber og Shahed-droner har fulgt til at ukrainerne måtte stoppe opp. The pro-Ukrainian activist group “DeepMap” has taken stock of the Ukrainian counteroffensive. It is more than sobering. No element of surprise, no breakthroughs, catastrophic communication, no strategic success, Russians reinforcing the Surovikin Line in the south faster than it is being breached in the north, prospect of a long war beyond 2024. And all of this against the backdrop of declining or at least stagnating Western support. Slovakia is likely to break away soon, in Poland there is also a threat of a coalition with the participation of a pro-Russian party, the rise of the AfD in Germany (not to mention the Times Blender), the elections in the USA next year with an open outcome, etc. All in all, the outlook for Ukraine's state sovereignty and territorial integrity is bleak. And no! Unfortunately, “negotiations” are not an option either. Not only because Moscow is not offering any negotiations at all, but because in the current situation they would have to be conducted from a position of weakness and would at best result in a freezing of the front or create a springboard for further Russian offensives. So what remains? I'm afraid moving on is the only option. Despite all the bloodshed. Hoping for more modern and effective Western weapons (ATACMS and F-16 are coming) and hoping that thousands more dead Russians and Ukrainian strikes deep in enemy territory will lead to new, surprising dynamics in Russia itself, keyword mercenary uprising. Den eneste sjansen for en ukrainsk seier er å fortsette krigen, men de har nådd smertegrensen og kan ikke miste 250,000 menn til uten katastrofale demografiske og samfunnsøkonomiske følger i 2024-25. Det begynte å bli klart at manglende NATO-trening, dårlig ledelse og dårlig strategisk valg sammen med det voldsomme overtaket av ildkraft på russisk hold som på mirakuløst vis klarte å ruste opp mye raskere enn antatt har fulgt til at motoffensiven strategisk sett har blitt et ukrainsk nederlag. En blanding av elendig innsats på NATOs side og ødeleggende overoptimisme på ukrainsk side har fulgt til at man kan ha mistet 50,000 menn til ingens verdens nytte akkurat som Joffre, Haig og Falkenhayn i året 1916. Det er klart at russerne vil aldri slutte fred med Ukraina fordi de vil bare inngå narrefred for å fortsette deres ødeleggelsen av den ukrainske nasjonalstaten, for lenge Russland nektet å erkjenne Ukrainas eksistens er det umulig å inngå avtaler med en part som har gjort avtalebrudd og forræderi til en kunst. Det som hendt i Nagorno-Karabakh gjort det meget innlysende at man ikke kan stole på et så amoralsk og forrædersk regime underlagt en mann med sviktende dømmekraft og fravær på konsekvensvurdering. Putin vil aldri, aldri, ALDRI slutte fred med Ukraina! Biden-administrasjonen har rotet det meget stygt til, det var galskap av Sullivan å hindre våpenleveranser og vital assistanse i så lang tid, at motoffensiven måtte starte med utilstrekkelige krefter i håp på et mirakel som utebli, og Vesten hadde dessuten aldri overhodet tenkt langsiktig utover å tvinge gjennom en russisk kapitulasjon i håp om at en rask seier kan "normalisere" situasjonen. Selv om det er blitt meget åpenbart at det nå er 100 % garantert at NATO og Russland vil komme i krig før eller senere i 2023-2050 så lenge Putinismens vanvidd holdes i livet. Det er veldig trist å konstatere at PiS vil vinne oktobervalget, men dessverre hadde opposisjonen gjort en meget stor feil ved å inkludere pasifistiskorienterte krefter og et pro-russisk parti slik at disses kamp for demokrati og toleranse undermineres fra innsiden. AfD i Øst-Tyskland har blitt sterkere enn tidlig, samtidig som folk flest er blitt opphisset over vanskjøtselen som hadde hendt i Merkeltiden. Situasjonen i Slovakia er alvorlig, for mye tyder på at Fico vil innlede samarbeid med Hlas fra et utbryterparti og dermed ta regjeringsmakten. Fico er meget kontroversielt med hans EU-politikk med synlig brodd mot NATO og sterkt mistenkt for antidemokratiske sinnelag - han anklages for medvirkning til et drap i 2018. Fico er en løs kanon i Erdogan-stil. Det kom innrømmelser på tysk hold om at russisk gass var essensielt for den tyske økonomien i fravær på atomkraft. Mange i Tyskland lengter etter "de gode gamle dager" og vil dumpe Ukraina i disses kortsiktighet, men det er de tyske velgernes egne feil; de hadde vært for liberalt med innvandring fram til 2015, de hadde vært ignorant omkring atomkraftbekjemping, og de hadde ikke forstått at de hang for lang bak resten av verden innenfor transport og industri. Deres stat hadde blitt en parasitt som suget til seg gass, olje, teknologi og arbeidsplasser fra Europa. I USA er republikanerne i en enorm krise etter nærkatastrofen hvor man var bare minutter fra nedstengning, alt som kunne oppnås var en utsettelse på 45 dager uten at man kan se en løsning, så lenge McCarthy og de fleste republikanerne ikke ville innse at flerpartisamarbeid er nødvendig i en fastlåst kongress med bare 221 mot 212. McCarthy tvunget demokratene til å velge bort Ukrainastøtten, og nå prøver han å hale ut tiden til voksende sinne for flertallet i kongressen som er presset mot bristepunktet. Trumps vanvidd og republikanernes selvdestruktivitet som oppmuntres av store deler av folket som så ut til å ha mistet vettet, gjør at man frykte det verste i 2024-presidentvalget. Det blir bare verre og verre. Den vestlige inkompetansen er lik dødelig som Putins fornektering av Ukrainas eksistensrett for det ukrainske folket som har mistet hundretusener av liv og lem, og som ikke kunne se en slutt på krigen så lenge det fatalistiske folket i Russland fornekte seg fra virkeligheten og endog lykke slik at de villige lide og dør for den store Guden/Djevelen. Mangel på suksess gjør at det blir for mye ønsketenkning - som jeg hadde sett under den andre Nagorno-Karabakh krigen hvor armenerne endt opp med å bedra seg selv mens alt brant opp omkring dem i de siste tre uker av krigen. Putin smiler, denne djevelens sønn kan se hvordan verden faller fra hverandre. Hans beste venner er ikke Xi eller turbankledde oldinger, men inkompetente og virkelighetsfjerne politikerne i Vesten og amoralske og grådige vestlige oligarkliknende forretningsfolk.

Da er borgerkrig hvor tungt væpnede svenske soldater må patruljere i bygatene og smugene mens panserkjøretøyer måtte rette sitt skyts mot leilighetsblokker samtidig som snikmord, bombeattentat og bygerilja bli vanlig, nærmest uunngåelig hvor flere hundretusener mennesker må uskadeliggjøres av den svenske staten som må gjenvinne sin kontroll. Disse klanene må brytes ned, og da må man ha massedeportering av disse tilbake til disses hjemlandene, selv om de risikere verre når de må tvinges tilbake. For hvis dette fortsetter, vil det svenske demokratiet kollapser i 2030-2050 og avløses av et apartheidsstyre for hender på nazistiske krefter som vil få det innfødte svenske folkets tillatelse til å kaste ut de skadelige elementene med tenkelige og utenkelige metoder. Da må innflyttere innse at de risikere å miste enhver om de skulle tviholde på klanssystemet og underminere landet som gir dem tilflukt, for når soldatene patruljere med ordre om å drepe på sikt, når fremmede uniformerte menn ransaker hjem og tar folk i forvaring, når hele familier sendes til integreringsleirer for å returnere dem til hjemlandet hvor gamle fiender venter med kvessede kniver i hendene, vil de simpelt opphøre med å eksistere. Da må de bryte opp klanmentaliteten og overgi seg helt og fullstendig til det svenske samfunnets betingelser for å unngå selvødeleggelse. Det kommer ikke på tale å la fremmedartede gjester fra meget langt vekk stjele til seg land og rikdom, og gjøre det nye hjemlandet til et åsted for vold, terror og krig. Det er ikke snakk om Islam i det hele tatt, klansamfunnstenkningen er ikke-religiøst for folk fra Midtøsten, Nord-Afrika, Afghanistan og Pakistan. Kristne og andre ikke-muslimer er ikke bedre enn muslimer i dette respekt.

Det hjelpe ikke. Det hjelpe ikke i det hele tatt! Ser på Nederland! Ser på Portugal! Der hadde de prøvd seg med liberalisering for å få ned rusmisbruket, men dette gikk galt fordi det ikke finnes en vilje for å regulere og kontrollere rusmidlene som forresten må være ikke-skadelig for aksept på medisinsk grunnlag. Legene er enda mer strengere fordi de er meget godt kjent med følgene av ulovlige og kunstige rusmidler. I flere amerikanske delstater har de prøvd seg på det, men der hadde man klarte å reise et meget strengt reguleringssystem som ikke overla ansvaret til rusmisbrukeren - og etter sist nytt ser det ut at dette kan fungere langt bedre enn i de nevnte landene. "Klin kokos" er å ha overdrevet toleranse og overla alt til rusmisbrukeren, omgivelsene må inn i bildet med en strenghet som trenges som når en far må håndtere et krakilsk barn - med regler, reguleringer og forbud i fornuftige ordninger for å stoppe videre rus og bearbeide samfunnskonsekvensene. I Øst-Asia viser de vegen; kollektiv strenghet er det eneste som ikke har blitt utprøvd. All rus er egentlig skadelig i seg selv, og det finnes ingen menneskerett for å ruse seg på skadelige substanser. Disse kriminelle organisasjonene oppsto ikke med narkosmugling, det er historisk sett ikke sett et eneste tilfelle hvor organisert kriminalitet hadde oppstått omkring en eneste bestemt inntektskilde. De trenger ikke å overleve på å tilfredsstille selvopptatte og dumme nek som ikke maktet å takle hverdagslivet.

Dette var VELDIG LENGE SIDEN, man må helt tilbake til mellomkrigstiden og disse holdt hverandre i sjakk den gang med den nevnte konsensusen. Ikke glem forresten at handel og politikk var holdt atskilt fra hverandre i årtusener fordi disse med makt ment dette er under disses verdighet, og denne holdningen var sterk helt fram til etterkrigstiden. Sosialismens reisning var veldig viktig for å forstørre folkerepresentasjonsretten og jevne ut samfunnshierarkiet som var lagdelt fram til 1914, i ett hundre år hadde dette hierarkiet vært flatt - fram til nyliberaliseringen gjenopplivet dette. Liberalismen og sosialismen gikk ofte hånd i hånd med hverandre om å sørge for at det skal være ordnede fatninger der rikdom og politikk holdes splittes fra hverandre - for å unngå destruktive korrupsjon. Hvis Kåre Willoch var i livet i dag, er det helt sikkert at han ville ha blitt helt fra seg av raseri. For dette er korrupsjon, og det hadde blitt gjort mulig ved at to atskilte stand - politikerstanden og forretningsstanden - hadde kommet meget tett på hverandre i de siste tretti år.

Kanskje HIMARS har hevnet nedskytningen av det russiske Su-35S flyet. Lik i nærheten av nedskytningsstedet ble en russisk Tor-M funnet og ødelagt av ukrainerne som til deres forbauselse oppdaget amatørmessig håndtering av motorfeil slik at TEL-kjøretøyet bli sittende - og besetningen kan endog ha valgt å bli værende der. De var et lett bytte. Ettersom enslige SAM er regelen med hver sitt ansvar for operasjonsrommet - som Su-35S var skutt ned i - kan det mene at det er denne Tor-M som kan ha stått for "udåden". Dårlige nyheter; bruk av Shahed-droner sprengte alle rammer med mellom tretti og førti dronefly hver natt, og mange kom gjennom og traff militære mål, et halvt dusin depotområder har blitt rammet, det er åpenbart at det ikke er nok med å bare skyte dem ned, disses baser i Krim-halvøya må ødelegges og omfattende jamming må til. Forbruket er nå så svimlende, at dette kom som et sjokk for de ukrainske forsvarerne som har ikke muligheten til å bruke langavstands luftvernvåpen som må reserveres for større trusler. Enda mer dårlige nyheter, det er blitt klart at det ukrainske storangrepet for flere dager siden har mislykket, istedenfor er russerne kommet på offensiven i Robotyne-frontavsnittet. De prøver med alle krefter å gjenvinne "festningen" mellom Robotyne og Novoprokopivka, blant annet med massiv bruk av glidebomber som nå regelrett regnet ned på de ukrainske posisjonene. Vi skulle ha hatt F-16 fly med BVR-kapasitet i Ukraina i dag. I Nordøstfronten lanserte russerne et større angrep for å bryte seg gjennom til Kupyansk og er i full gang med å slite i stykker det heltemodige forsvaret i Synkivka som har holdt stand mot alle odds. Den russiske motstandsviljen virker uovervinnelig, ukrainerne har lansert så mange angrep, at de ikke oppnådd annet enn tap og tilbakeslag uansett hvor mange russerne man dreper og hvor mange artilleristykker man tar ut. Og russerne bare gikk til angrep gang på gang, mister menn etter menn uten stans. Dette minner om en episode i Østfronten, som var hyppig delt i russiske sosiale medier for ett år siden; en tysk maskingeværrede ble angrepet med flere hundre sovjetiske soldater som gang på gang angrep, helt til likshauger hadde opphopet seg foran maskingeværbesetningen som i slutten bli så mentalt forstyrret av nedslaktingen at disse ga seg uten motstand. Ammunisjonsmangelen som skulle ha slått til, har uteblitt - istedenfor er det oppdaget at sanksjonsregimet har blitt sabotert av korrupte krefter - flere dusin firmaer i USA/EU hadde med viten og vilje solgt komponenter, delvarer og maskinvare til Russland gjennom tredjeparter, det kjøpes inn russiske olje, gass og råvarer i smug gjennom tredjeland som fra India som solgt rabattolje rett til flere land i EU. Ved å bryte alle regler klarte russerne å bygge ammunisjon og våpen i større tempo enn forventet, selv om skrikende mangler er et voksende problem. Og de fikk hjelp til det av grådige krefter i Vesten og skruppelløse forretningsfolk i tredjepartsland. Her er Kina aktuelt "snillest", så utrolig det enn kan høres! Fravær av statlig kontroll på vareproduksjon i Vesten er blitt et stort problem. Ukraina vil produsere egne våpen, og for mange i Vesten virker dette å være en billig løsning fordi de sliter med å ruste opp på egenhånd. Men spørsmålet er om fabrikkene kan forsvares mot russisk angrep, spesielt Shahed-droner som er nå blitt meget alvorlig - hva om flere hundre sendes per natt? Da må all våpenproduksjon under bakken. I Slovakia ser vi det samme som nylig under de norske lokalvalgene, fragmentering der ingen av partiene får mer enn 23 % slik at koalisjonsregjeringsdanning er blitt nødvendig, og dessverre åpner det for demokratiforvitring - og for pro-russisk maktovertagelse ved at man ikke engangs trenger annet enn å ha egne parti med flertallsfordel - Smer-SSD bare fikk 22,4 %, som i sannheten er alt pro-russerne kunne mobilisere, ennå kan dette partiet få regjeringsansvar. Vi har fått et demokratiproblem hvor majoritetsflertallet kan miste folkerepresentasjonsretten gjennom fragmentering av de politiske kreftene slik at ytterpartier, ekstreme partier og uønskede krefter kan vinne til seg definisjonsmakten, og hvor disse deretter opphause, provosere og hisse opp folk inntil disse "mistet vettet" og gav etter, som sett under Brexit-prosessen da det britiske folket "mistet hodet" lot pro-Brexit bestemme. Flesteparten angret på dette i dag. Dette var først sett i Israel for tjue år siden, nå ser alle at utviklingen der er gått meget galt. De sekulære som hadde inntil bare trodd alt var i orden, har innsett at fragmenteringen av partipolitikken - spesielt ved å la venstresiden kollapse - har ledet dem ut i meget farefulle situasjoner hvor disses rettigheter er under direkte angrep av jødenasjonalistene som vil forkaste det sekulære livet. Hvis de store kattene utebli, vil musene danser - inntil en slem katt kommer inn og ryddet rent bordet.

Det enkleste svaret på dette er fordi den nyliberalistiske ideologiorienteringen har ledet til korrupte vekst, moralsk forfall og prinsipptap i de siste tjue-tretti år, spesielt etter forretningsstanden og politikerstanden blandes med hverandre i større omfatting enn tidlig. For mye rikdom og for mye lett adgang til penger har fulgt til farefulle tilstander som i dag er i ferd med å sette grunnleggende demokratiske og folkestyrebaserte atferdsregler i sterk fare. Det blir lettere og lettere for disse med makt å unngå konsekvenser, og vi har sett litt for mange saker på dette i det siste, fordi alvorgraden sank og sank etter hvert som det oppstå en malplassert toleranse for den gang. Inntil det er for sent. At Solberg er korrupt, er egentlig ikke overraskende i bunn og grunn. Hun tilhører en generasjon politikerne som var kommet til å tro makten er å benytte utenom de etablerte sedvanene som springer ut av samfunnsnormene. Dette er ikke bare knyttet til griskhet, det er også knyttet til ansvarsforpliktelsesevnen som har vært meget sterkt fallende i tjue år. Etter Breivik skulle Stoltenberg frivillig ha gått av for å demonstrere at man tar ansvar, men det hendt ikke. Dette var et blivende tegn på ansvarspulverisering i politikerstanden i Norge, som nå er gått så langt, at maktmisbruk, relasjonskorrupsjon og lovbrudd som tolkningskonflikt, unnlatelsessynder og uvillighet til å ta ansvar har blitt vanlig. En kommune i Hadeland har blitt en kasteball mellom flere fylker uten å bry seg om de lokaløkonomiske og historiske båndene fordi politikerne vil berike seg og sine karriere, en kommune som lot eiendomsutviklere gikk berserk i et kvikksandutsatt område har kunne slippe unna straff til tross for at hundrer kunne ha omkommet. Det er nå blitt for mange episoder hvor byråkratene og politikerne kunne slippe unna og dermed i stigende grad kunne begå tjenesteforsømmelse i større grad enn før. Norge korrupteres, i likhet med den globale verdenen, og dette har fulgt til fragmentering av partipolitikken i mange land - lokalvalgene i dette året har demonstrert at det kommer til å blir mange små partier i fremtiden fordi tilliten mot "de store" er fallende - blant annet fordi man ser hvordan disse med makt oppførte seg. Alt var mye bedre i fortiden da det var en meget streng konsensus på plass. Denne har forsvunnet i løpet av de første tjue år etter 1991 da det oppsto en rekke skandaler - som i mange tilfeller ikke fikk konsekvenser, som med en Frp-mann fra kommunen Os som voldtok en yngre kvinne, uten å bli straffet av hans velgerne som valgt å bortse fra ansvarsforpliktelsen - det var der snøfallet startet, som nå er blitt en skred som rammer hele landet.

Ingenting tyder på at min bror hadde brukt rusmidler inntil den nevnte ulykken hendt, og det var ofte hasjlukt - foreldrene hadde gjentatte ganger prøvd å gripe inn, ingen i hans omkrets var holdt i uviten så snart misbruket kom ut, og mor var gjentatte ganger rasende og sagt fra at han hadde kommet i dårlig selskap i Oslo, som var hennes hjemby før hun giftet seg med faren og flyttet ut. Han var velstående, populært og selskapssykt som klarte å skjule misbruket som bare var snakk om milde rusmidler, fra omgivelsene selv etter han hadde blitt avslørt. Problemet med "å oppsøke helsehjelp", er at det må skje frivillig, og selv om det var et stort kollektiv press, nektet broren - helt til da han ble arrestert etter narkofunn han hadde prøvd å smugle fra et annet land. Det var først etter å ha blitt satt i tvungen forvaring han kunne få hjelp, og det tok ham flere år. Men rusmisbruket som hadde sluttet, satt dype og varige spor i ham. Dette skyldes bruk av milde rusmidler som visse vil legalisere, uten å realisere at misbruksskadene varieres fra menneske til menneske, og at det kan lede til forverring som når man vil prøve seg på hardere midler, eller når man ikke klarte å slutte av seg selv. I USA er det oppdaget at meget mange rusmisbrukere er originale mennesker i alle yrkesgrupper og aldergrupper, ikke narkomane som i virkeligheten utgjør en meget liten del av rusmisbrukere. Min bror var ikke en narkomane, han var en rusmisbruker. Narkomane er de synlige, mens flesteparten - rusmisbrukere - forbli usynlig helt til ulykken rammer dem. Det er flere titalls millioner rusmisbrukere i Vesten. Disse ofte forklarer problemer for seg selv, for familie og for folk omkring dem, og det er ikke mangel på saker hvis rusmisbruk ledet til forbrytelser, voldshandlinger, ulykker og seksuelle overtredelser i meget mange land. Ingenting har virker så langt, så man må da ser mot landene hvor rusmisbruk har blitt holdt ned. Etter min mening er det fordi det det moderne samfunnets liberalisering og individualisme har fulgt til at mange fikk for mye frihet, broren dro til Oslo fordi han følt hans familie hemmet ham for mye og for å unngå det nærliggende lokalsamfunnet. Han valgt å trosse morens advarslene og mine advarsler, for jeg hadde skolegang i Oslo i flere år og blitt kjent med de mørke sider av hovedstaden. Men broren som var alltid skjødesløst og selvstendig, fant seg venner som sakte, men sikkert førte ham inn i et belastende miljø. Så snart moren fikk rede på dette gjennom slektninger, kom det flere ganger til konfrontasjoner mellom broren og foreldrene. I mellomtiden kunne jeg ikke være der i lang tid, og dermed visst lite om dette i mange år fram til en gjenforening hendt ved århundreskiftet. Da kom det til konflikt mellom meg og ham, da jeg merket at han var altfor impulsivt, respektløst og nedlatende - slik at jeg måtte kaste ham ut av min bolig flere ganger. Han var ikke lenge å kjenne igjen. Han returnert til hans vanlige form etter å ha blitt løslatt - etter mange år i fengsel. Men da var det for sent. Meget mange familier og omgangskretser har blitt preget av det samme som sett med broren, og det som hendt ham hørt til det normale, ikke unntak. I slutten tapte rusmisbrukeren som hadde satset alt og mistet altfor mye. Jeg er forresten en fanatisk avholdsmann, dette er min eneste last.

Skal man tillate eksplosiv voldskriminalitet, ukontrollert impulsivtyveri, sosiale oppløsningstendenser, atferdsproblemer og massedød i form av overdose? Det er dette man ikke vil ha. De milde rusmidlene som IKKE er skadelig under bruk, og som kan reguleres av brukeren uten inngrep, er det ikke noe problem med. Men rusmidler som utløse skader på psykose og helse i brukeren som kan en dag plutselig bestemme seg for å begå ubeskrivelige grusomheter, er noe som må aldri legaliseres - det er endog FN-forbud mot slike skadelige rusmidler. Heroin er blant disse. Vi skal ikke ha en så ødeleggende liberalisering på dette området. Men når selve milde rusmidler som hasj kan leder til meget alvorlige atferdsproblemer med destruktive sosiale ringvirkninger på slektninger, bekjente og ukjente, da er det åpenbart at man kan ikke være for mildt på dette området. Det finnes en balanse i enhver, og rusmidlene inngår i dette - misbalanse alltid leder til katastrofe.

Det kan gjennomføres med strenghet, men dette må skje gjennom statlig investering - og da er det politikernes ansvar for at det berørte samfunnet skal bli et lykkelig sted på sosialøkonomiske kriterier! Det er fravær på lykke som leder til søkning etter rusmidler. Det er flere land som har brukt denne løsningen som sagt, og disse er i Øst-Asia. Der har de æreskodeks, sosialkontroll, familiære miljødanning, streng myndighetshåndtering og sosialpolitikk som tar sikte på å avverge uheldige konsekvenser sammen med velferdspolitikk. "Compared to North America or Europe, illegal drug use is highly taboo in Japan, and drug users are shunned from society. Even celebrities caught with drugs can suffer dire consequences to their reputations and careers" Dette er virkeligheten rusmisbrukere står ovenfor i Japan og andre land i Øst-Asia. Vi trenger liknende her i Vesten, vi må ha en folkeopinion som må ha samme intoleransekultur som i Øst-Asia hvor man må slå hardt ned på all tilløp på rusmisbruk med sosiale tabuer. Bare da kan vi hindre det verste. Og dette må skje i alle ledd i et samfunn fra topp til tå.

Han brukt ikke annet enn milde rusmidler (aldri sprøytebruk!) over lang tid da han oppholdt seg i Oslo, og da han etter en ulykke kom til legesjekk, vist det seg at han hadde tatt skader av dette. Han var uten impulskontroll, begikk ulovligheter, brøt seg inn i slektningers bolig uten tillatelse, stjålet fra andre, og drev utpress mot hans venner blant annet ned å stjele TV og andre verdigjenstander fra dem, til tross for at han hadde det meget godt! Og hans arbeidskarriere gikk meget bra, han var i ferd med å bli forfremmet da alt sprakk for ham. Da hadde det vist seg at han hadde fått dyre uvaner som dermed fulgt til voksende gjeld, som ikke bli bedre gjennom konstant rusmisbruk. Han hadde en bolig i byens beste leilighetsblokk. Han hadde millionlønn. Han hadde sportsbil. Han hadde en stabil kjæreste som han var i ferd med å forlove seg med. Han kastet alt dette bort ved å bli dels kastet ut av familien etter en lang rekke episoder, fikk sportsbilen beslaglagt, kommet ut i åpne konflikter med andre arbeidere på arbeidsstedet - og endt opp med å bli arrestert for narkosmugling, og dømt til flere års fengsling i fremmed land. Da han returnert, var han mer eller mindre ruinert, som en "trofast" NAV-sliter inntil NAV selv fikk nok, og det var i slutten da en slektning hjalp ham ut, det gikk bedre med ham - men så begynner det langvarige rusmisbruket å avsløre seg i hans helse. En gang var han en robust, livsglad og sterk mann med sjarmerende personlighet, nå er han bare et skygge av seg selv med elendig helse, permanente plager og måtte lever på andres kår. Han sluttet med å bruke rus fordi det vil drepe ham, men da var skaden allerede hendt. Disse narkorusmidlene er helseskadelig i realiteten. Så helseskadelig, at en rusmisbruker risikere å få hans eller hennes helse ødelagt i løpet av livet. Heroin kom forresten ikke i tale, denne er lik skadelig som en alkoholdrikk med 100 % alkoholinnhold - ekstremt dødelig.

"The War on Drugs" gikk meget galt fordi de amerikanske myndighetene neglisjerte de sosialøkonomiske forholdene i de berørte samfunnsområdene og deretter ignorerer følgene av avindustrialiseringen med tap av stabile sosialøkonomiske tilstand i meget mange by og lokalsamfunn. Dessuten hadde man nektet å se de politiske følgene i et sosialhierarkisk samfunn basert på hudfarge og økonomisk plassering, slik at dette fulgt til meget katastrofale følger som forverre det man vil bekjempe, istedenfor å hindre - da Nixon erklært "krig mot narkotika", var det 1,000 overdosedødsfall per år, i dag kan man snakker om over 100,000 overdosedødsfall - og misbruk hadde spredt seg til hele landet istedenfor å forbli et urbant fenomen som det hadde vært i hans tid. Hardhendte metoder fungerte ikke når det praktisere ekstrem forskjellbehandling, og da ville dette forstørre problemet fremfor å gjøre noe nyttig i det minste, de fargede i USA utsettes for urettmessig behandling fremfor de hvite fordi disse er mer utsatt for sosialøkonomiske forverring og langt fattigere. Her vil jeg ha 100 % likestilling på tross av alle identitetsmarkør, presidentens sønn skal håndteres lik hardhendt og bryskt som en fattig eneboers sønn. Flere land som Sør-Korea og Japan har en slik praksis - og det virker. Sosialøkonomi, straff, lik brutalitet mot alle fra topp til tå og sann nulltoleranse der hudfarge, etnisitet, tro, nasjonalitet, ideologi og hjemtilhørighet skal ha null betydning for samfunnets skyld. Dette er nøkkelen. Hvis Støres sønn er tatt å selge narko, skal han settes i jern, underkastes pinlig forhør, dømmes til mange års fengsel eller en gigantisk bot som må betales av pårørende, og underlegges streng overvåkning for mange år inntil han er "tilgitt". For meg, er det helt likegyldig om vedkommende er ufattelig rik eller ufattelig fattig. En legalisering av alle rusmidler vil lede til sosial kaos med enorme lidelser, det er rusmidler som må destrueres fordi disse gjør grufulle overgrep realistisk, for mange år siden var det en sak om hvordan en overgriper som var så tungt ruset, at han stakket til blod en mann så blodet rente ovenpå en glassdør. Rus leder til død og lidelse.

Og det er så mange FPV-treff på panserkjøretøyer, at disse forårsaker et voksende hodebry for russerne som må returnere disse til reparasjonsfasilitetene som selvsagt måtte ligge ganske langt vekk som i selve Russland, en T-90 var truffet så hardt, at sensorutstyret og sikteutstyret måtte skiftes ut sammen med panserplater som måtte boltes på nytt. Slik arbeid kunne ta mange dager - da er ikke transport medregnet. Det er mye lettere å kvittere ut og få inn en ny... Apropos Su-35S nedskytningen, årsaken så ut til å være snakk om menneskelig svikt, for et annet russisk fly var angrepet med SAM ifølge en russisk blogger - dette kan tyder på kompetansemangler i luftvernsstyrkene. Flyet overlevd angrepet uten mener. Kanskje det var fra den samme enheten som klarte å bomme flere ganger på et ukrainsk dronefly bare dager i forveien...