JK22

Enig. Hudfarge har NULL BRYDNING omkring kriminell atferd eller moralkrenkende atferd. Det er de sosialøkonomiske og sosialpsykiske forholdene som ligger til grunn for kriminell atferdsutvikling og først når vedkommende er kriminelt aktiv, vil han eller hun gjøre sine vurderingene på basis av oppdragelse, holdninger og kultur sentralt i utvikling av disses normer og selvbetraktning som samfunnsmedlem. En norsk innfødt kriminell vil være atferdsforskjellig i sammenligning med en innvandrerkriminell - som skilles ut fra etnisitet til etnisitet ettersom det er meget store kulturelle motsetninger blant dem, selv på innsiden av et kriminelt liv. Den eneste felles disse har, er disses grådighet - som skilles over spørsmålet om hvordan å tilfredsstille sin grådighet i forholdet til omgivelsene. Og her har flere bestemte innvandrergrupperinger stått til stryk, og det er ikke bare disse fra Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan, østeuropeerne og albanerne som søritalienerne er selv ikke litt utsatt for stempling som potensielle kriminelle pga. disses kulturelle og historisk forhold - østeuropeerne hadde levd i en kultur der staten ikke var å stole på mens kriminelle hylles, mens søritalienerne og albanerne kom fra klansamfunn som er notorisk for systematisk lovløshet for disse ikke av egne klantilhørighet - somalierne er i denne gruppen, i likhet med araberne og spesielt kurderne. Mange innvandrere som kom til Norge i de siste tretti år kom fra underutviklede samfunn hvor staten var nytt slik at disse ikke kunne stole på en fremmedmakt som knapt hadde skrupler med å forlange underkastelse eller beskytte dem. Andre kom fra brutale regimer som i seg selv var tyvaktig, løgnaktig og æreløst - som kommunistdiktaturene fram til Murens fall - hvor motstand mot stat og vinningsforbrytelser mot staten var høyt verdsatt. Og enda andre kom fra land med skiftende maktforhold, imperiale intervensjoner og ustabile sosialøkonomiske forhold som ideologiske motsetninger, slik at disse utviklet troløshet, egoistiske selvinteresser og generell mistro som fravær på solidaritet og medfølelsesevne. Disse stolt lik lite på hverandre som på andre utenom dem selv, og er uten av stand til å ha fungerende stater uten voldstvang. Som Afghanistan - eller Tsjetsjenia for sakens skyld. Mange brutale diktaturer i dag skyldes et generelt ønske om ro og orden på folkets bekostning, for å unngå evig krig, anarki og verre. Slike fremmedkulturelle innvandrere har altfor mye med seg i disses bagasje, og dette evnet ikke de idealistiske globalsamfunnstilhengere som forelsket seg i den nyliberalistiske verdensanskuelsen, å fatte. Spesielt hvis disse lider av ekstrem tro på total vestifisering/vestliggjøring. Det tar tid og ressurser for å forvandle det som er i et menneskes hode. Og de fleste vil ikke oppgi deres kulturelle forankring.

Militært sett er det fornuftig, de israelske styrkene har vært på offensiven i over tre uker siden 27. oktober, disse må roteres for R&R og omorganiseres i møte med fremtidige stridigheter samtidig som de israelske krigsplanleggerne må revurdere mange av sine opprinnelige antakelser omkring skole og sykehus, da det vist seg at flyangrep hadde minimal effekt i bytte mot for stor utilsiktede sivil tap og de skjulte tunnelsbaser hadde vist seg nærmest mulig å innta. Israelerne har opplevd PR-nederlag omkring al-Shifa hospitalet og trenger å få en form for normalisering for å fjerne krigståken. Hamas har skiftet om deres taktikk - de ganske enkelt lukket seg inn i tunnelene og flyttet mange verdifulle "assets", spesielt til sør - som gjør at israelerne må kartlegge dagens situasjon på nytt. Til dette trenger de tid. Dessuten kan israelerne gi slipp på mindreårige og kvinnelige anholdte i bytte mot de bortførte kvinnene og barn, spesielt barn som må bringes i sikkerhet om de fremdeles er i livet. Og her kommer vi til det store spørsmålet, Hamas` troverdighet er nærmest null så det er dypt usikkert om alle bortførte barn og kvinnene er i livet eller intakt. Siden dagen da Hizbollah returnerte drepte som de hadde sagt var i livet, mot løslatte terrorister - som Libanon feiret den gang (dette angret de meget dypt på i senere tid), er det en dyp skepsis omkring gisseltagernes troverdighet. Israelerne vil ikke stoppe krigen; det vil bli en pause på flere dager for å reorientere seg.

Er lut lei at ukrainerne ikke kan gjengjelde dette! Det har vært sett bruk av WP ammunisjon i våren 2023, men det vart ikke lenge - og det var sjeldent sett bruk av sovjetisk våpen med termitt. Men helt siden Stoltenberg fikk for seg at WP og napalm er tabu, og dersom Biden ikke ønsket å hisse europeerne, har NATO med viten og vilje nektet å sende WP-ammunisjon og napalm til Ukraina. WP ville ha vært meget verdifullt i møte med befestede motstandere. Det er hvorfor jeg tror at primitive spydmenn fra et annet land med et stakkars og fattigpregede utseende kan vinne en krig mot NATO, selv hvis et NATO-land invaderes med fryktelige forbrytelser begått mot folk, fordi vi har en meget ideologiskpreget ledelse av 1967-generasjonen som har ekstreme sterke fordommer skapt av Vietnamkrigen, Israels overtredelsene, idealistisk verdensanskuelse og sist ekstrem stor naivisme. En ledelse som på toppen vist seg inkompetent.

Hvis GLSDB endelig er underveis til Ukraina, er det omsider på tid. Dette i praksis er en flybombe montert på en rakettkropp som kan når mål opptil 150 kilometer vekk. Dessuten kan eksisterende flybomber hentes fram, så en GLSDB er billigere enn en GMLRS. Men vi har sett hittil under krigen at slike langtrekkende angrep etter logistiske, infrastrukturelle og kommandosentriske mål har hatt minimal virkning på russernes krigføringsevnen ettersom russerne bare tilpasset seg, som med ATACMS og Ka-52; disse kamphelikoptre har blitt flyttet ut av Ukraina, men kan fremdeles utgjør en trussel gjennom bruk av mellomlandingssteder som er mye vanskeligere å finne og angripe. Så minst tre til åtte kamphelikoptre er operativt hver dag. Så kanskje GLSDB burde brukes på infrastrukturelle mål og basefasiliteter, selv om det er soleklart at de meste prioriterte målene kan være SAM og SP artilleri. Vi få da håpe på at det er minst 100 GLSDB raketter for desember 2023, men mye tyder på at det kan bli færre fordi det må utprøves. Det har vært ufattelige mange forsinkninger som gjør at våpenet er et helt halvt år for sent ut, og hadde forårsaket stor hodebry for Biden som i slutten var tvunget til å sende ATACMS til Ukraina. Ukrainerne må ødelegge så mange våpensystemer som mulig, og de må kunne ødelegge forsvarsverker med større slagkraft enn tidlig for å spare på ammunisjon og soldater. Til dette trenger de kraftige våpen.

Ja, den. Det er ganske mange sivilflyplasser i jordbruksland hvor flysprayting var viktig. Disse synlige flyene er An-2 som var benyttet for diverse ting knyttet til landbruk. Nå kommer ammunisjon fram til Ukraina. Siden ATACMS var en suksess, kan minst tolv til tjue nye eksempler leveres sammen med GMLRS-raketter (trolig er årsproduksjonen nå 10,000 stykker), TOW har vist seg å være effektiv og er lett tilgjengelig for en billig pris. Hvis Ukraina får 30,000 til 60,000 155mm granater vil situasjonen være reddet fram til nyttåret. For det er bedre å ha en viss kvantitet enn ingenting. "100 million" høres kanskje lite ut, men er egentlig 1,1 milliard norske kroner. Men det som burde være inkludert er ECCM utstyr og JDAM-ER våpen.

Det har blitt lært gjentatte ganger at det ikke er mulig å ta ut forberedte posisjoner med artilleri alene, da det må mer kraftigere saker til, og det hadde dessuten vist seg at selv om klasevåpen har en merkbart effekt, er det ikke mulig å utnytte resultatene før russerne gjenetablere tilstanden etter slike angrep. Russerne har selv kommet til den samme konklusjonen, og de har innsett at deres morterskyts og TOS har en dårligere effekt enn ønskelige. Termobarisk våpen har vist seg mer ineffektivt enn antatt, da sandsekker og effektive feltfortifikasjoner med åpne rom for å unngå trykkbølge var mer enn nok, og "flammekastereffekten" var ikke verdt bryet. Deres 120mm mortergranater fungert godt, men de må "arbeide" slik at man raskt miste både besetning og skyts. I manualbøker før 1914 hadde teoretikerne regnet hvor mye ammunisjon et feltskyts må bruke for å ta ut et annet feltskyts i nedgravd posisjon - akkurat som vi ser i dagens krig - flere hundre granater måtte til! Etter det vi har sett, er dette fremdeles gyldig. Snart er det eneste som ikke har vært utprøvd utenom det uaksepterte, så lenge WP og napalm utebli, flybomber - og dessverre har ikke USA vært villig til å levere så mange bomber av type JDAM. For å være ærlig ville 1-tonns JDAM ha vært lik virkningsfylt som slagskipskanoner på felten. En MiG-29 klarte å "plante" 2 JDAM-ER på et mål ganske langt vekk, Tarasivka sivilflyplass rundt 40 km fra vestbredden o Kherson-landtunga - som da betyr at flyet var angivelig 50 km vekk. Dette er interessant, fordi tidligere angrep hadde vært sjeldent mer enn 20 km dypt inn i russisk territorium, selv om avstanden er oppgitt til 72 km. Det har siden slutten på oktober vært sett flere dyptgående angrep med JDAM-ER enn tidlig, blant annet mot en EW-stasjon som jammet enhver. Den var ødelagt. Men det er SÅ frustrerende at USA er villig til å gi bort bomber til Israel som bruker disse i meget kontroversielle omstendigheter fremfor til Ukraina! Su-27 og MiG-29 kan frakte 500-kgs bomber. En skulle bare håper på at ukrainerne kopiere russerne ved å sette vinger på sine gamle flybomber fra sovjettiden. Ukrainerne kan ikke lenge slåss med artilleri alene. FPV-dronene har vist seg å være en suksess, og de har satt inn AI-styrte våpensystemer, men det er nå meget åpenbart at de trenger større og sterkere presisjonsrakettvåpen, flybårne kryssermissiler, klasebomber og presisjonsstyrte flybomber, de må også ha taktiske våpen med stor sprengkraft eller moralødeleggende virkning. Det er ikke flere menn å hente inn. De har rundt en halv million menn, men de kan ikke lenge få inn så mange menn som før per måned, og har nådd punktet hvor det kan bli politisk sensitivt for å fortsette med artillerisentrisk krigføring der man må ha menn i ildlinjen hele tiden. Da burde de skifte om til en krigføring basert på overkill med kraftigere og presise våpen uten moralske ellet etiske kvaler. Flysentrisk krigføring med andre ord - der man er i stand til å etterape flyets effekt med bakkebaserte våpen eller stand-off våpen. I slutten må man konkludere med at presise glidebomber for feltbombing er nøkkelen for å bryte dødpunktet. Russerne har prøvd seg på dette uten suksess fordi deres glidebomber er for upresist, spesielt nord for Kupyansk da det vist seg at selv om ukrainerne led tap og forlot deres posisjoner, var effekten for svak og kunne ikke følges opp med etterfølgende angrep på nye posisjoner. Ukrainerne på sin side har meget presise bomber og kan lett gjøre dette scenarioet mulig, men de har ikke mange bomber. Ukraina trenger å spare så mange menn som mulig. De kan ikke fortsette med å ha titusener av uerstattelige menn i ildlinjen dag inn og dag ut. Det meldes at mange yngre menn prøver å flykte ut av Ukraina.

Russerne er så desperat at de kjøper militariserte golfbiler. Jo, det er helt presist hva disse kinesiskbygde "jeeper" av type "Desertcross-1000-3" er. De blir sendt ut på felten så raskt som mulig, og opptak vist dessuten at de var ikke uten ulemper; dårlige terrengsegenskaper, vanskelig å kjøre med og ganske lett synlig med for liten last.

Kanskje fordi demningsbristen i sommeren hadde gjort bakken i østbredden ekstra porøst? Mange forsvarsverker var skyllet bort, likedan med kommunikasjonene som hadde blitt opprettet i møte med et mulig ukrainsk krysningsforsøk - og store deler av Kherson-landtunga var dels oversvømt, dels underminert av vann som rente inn i undergrunnen. På opptakene er det sett at russerne foretrakk å unngå barmark selv i soleklare dager og dermed holdt seg langs vegene mens de deployerte støttevåpen som artilleri og SAM lengre bort i åkerland hvor det er solidere grunn. Ved å tvinge observasjonspostene bort og utplassere taktisk SAM så nær elven som mulig, har ukrainerne i realiteten åpnet elven for trygg båttrafikk slik at artilleri og fly ikke lenge kan opprettholde et effektiv ildsperre. Men det koster. Kampene om Krynky var blodig og slitsomt, den russiske motstanden er dårlig koordinert og svakt understøttet på det taktiske feltet, men de russiske soldatene kjemper hardnakket og selv om artilleri ikke settes inn, har fly, helikoptre og rakettartilleri blitt satt inn. Selv om det er "små" styrker som kjemper mot hverandre, er tapene betydelig, ikke minst for ukrainerne som var nødt til å finne seg under ustanselig angrep døgnet rundt. Men ukrainerne lot til å ha tatt en synlig ledelse innenfor EW og vært i stand til å bruke FPV-droner og AI-styrte droner svært effektivt. Uansett er det nå åpenbart at russerne ikke er i stand til å sette inn forsterkninger som har blitt bundet ned i tre frontavsnitt i nord og øst, slik at de må slåss med det de har for hånde.

Rybar er ikke akkurat en pålitelig kilde, men det har vært sett nye Tochka-U angrep i det siste, som kom som en overraskelse for alle ettersom det siste angrepet var mange måneder siden, og at ukrainerne har så få, at disse ikke kan brukes med det første. Sist gang disse var brukt, var med bulgarske og tsjekkiske missiler - nå er det mulig at det kan være armenske missiler. USA skal være meget dypt interessant i det armenske våpenarsenalet og det er mulig at de vil få våpen overført til Ukraina i bytte mot amerikansk og eventuelle israelsk våpen. I Tel Aviv merkes det at behovet for hjelp fra USA som beskytter dem mot internasjonal press omkring Hamaskrigen, har gjort at de må revurdere hele saken omkring Aserbajdsjan og Armenia. Armenerne har enorme ammunisjonsdepoter, de har blant annet minst 200 Tochka-U missiler og delvarer for S-300 missiler som kan være kjærkomment for den ukrainske produksjonen av S-300 missiler samt ammunisjon og systemer for Osa og Strela SAM. Men dette vil armenerne nødig gi fra seg uten å få nytt våpen på plass. Og ettersom produksjonen av krigsgraderte elektronikk er så katastrofalt sløv samtidig som det er ikke mulig å overkjøre militærindustriens selvstendighet, er det svært lite sannsynlig. Men Armenia har nå snart helt brutt med Russland, og det er voksende røster for å kaste ut russerne fra disses baser - og Jerevan er i dyptgående samtaler med Frankrike, EU og spesielt USA som kan ta Armenia inn i sitt militæralliansesystemet. Det HASTER med å gjøre Armenia til en USA-alliert, ettersom Alijev har ikke giret ned med hans truslene som til og med israelerne fant usmakelig, da de ville han skulle konsentrere seg mot Iran i dagens situasjon. Alijev nekter å realisere at Tel Aviv kan slå hånda av ham fordi de er i ferd med å bli avhengige av USA, som vil beskytte Armenia. Men selvsagt har jeg ikke mye tro på det som vil komme fra Vesten. "Alle" har sett hvordan EU gjort seg til latter omkring granatskandalen, likedan hvordan Biden-administrasjonen saboterte sin militærsstøtte til Ukraina i lang tid og hvordan ukrainerne led store tap fordi vestlig støtte var svak eller useriøst. Mange ser nå mer og mer på Vesten som "den syke mannen i verden" som det ottomanske riket var betraktet av maktene i tiden før 1914. Armenia vender seg mot vest fordi de hadde innsett at Russland vil aldri hjelpe dem så lenge det russiske folket er sterkt apatisk i møte med en egenrådig hersker som hadde rotet det til for dem. Dette vitner om desperasjon. Situasjonen i Ukraina er mildt sagt elendig for begge sider; russerne stadig angrep og angrep uten stans tross alt slags vær og avansert videre skritt for skritt, selv nå som det ikke er nok jord å begrave sine døde i. Ukrainerne har dårlig med ammunisjon, er under stadig fly- og helikopterangrep fordi Zelenskyj har lagt et for sterkt SAM-forsvar omkring Kyiv og baser med "game-change" våpen, og sliter mer og mer med å ha nok menn og våpen. På sin side mister russerne nå så mange våpensystemer, at det sprenger alle rammer uten sidestykke. Tusener på tusener døde etterlates, 37,000 er bekreftet drept i Russland - som et absolutt minimum. Ukraina har nådd den demografiske bristegrensen med et tap på 250,000 døde, savnede, fanger og skadde. Det store spørsmålet er nå hvem som holder ut lengst mulig. NATO kunne ikke vinne en krig mot Russland i februar 2022, dette har nå sunket inn i mange staber over hele verden etter under to år med uavbrutt krig - og at den vestlige støtten til Ukraina i virkeligheten reflektere hvor svak den vestlige militærmakten har blitt omkring logistikk, doktrine og industri - så svak, at selv om NATO nå kan lett vinne mot Russland, vil det sette Vesten meget sterkt tilbake. Ukrainerne fortsetter med den strategiske plafringen som russerne kontret ved å erstatte sine tapene og fortsette med sin gammeldaglige strategien ved å pøse så mange menn og ressurser som mulig for å tvinge gjennom en "løsning" som for mange århundrer siden. Den politiske inkompetansen i Vesten, spesielt i EU/EØS, gjør at krigen trakk seg ut gang på gang uten stans.

Så nordkoreanerne gjør det samme som Iran og NATO, sendt vekk eldre ammunisjon som de selv ikke trenger. Da betyr det at ammunisjonen kan ikke benyttes av nyere skyts som Msta skyts og formodentligvis må benyttes med eldre tauet skyts som russerne har hentet fram. Dessuten er tilstanden på granatene så alvorlig, at kanonløpeksplosjon kan bli et stort problem. Iran var meget raskt med å bli kvitt alt de hadde kjøpt fra Nord-Korea uten at Kreml bryr seg, likedan da det kom rapporter om problemer med nordkoreansk ammunisjon fra egne og ukrainske styrker. Men tilgangen på ammunisjon fra Vesten er blitt svært problematisk, den politiske inkompetansen er så knusende at det virker helt sprøtt. Da Norge annonsert de har sendt ordre på nye luftvernsystemer, vist det seg at det vil ta tre år før de første NASAMS systemer leveres, og at AMRAAM-ER (i virkeligheten Sea Sparrow med AMRAAM-stridshode) vil ikke være i Norge før 2028. Da jeg var ferdig med å lese dette, var jeg i sjokk. Hvis leveringstiden var mindre enn to år, ville dette ha vært aksepterbart. Denne ordren derimot demonstrert at det er helt umulig å produsere avanserte våpen raskt nok, slik at når en krig er utbrutt, vil ammunisjonen kommer fram når den er over. Dette ville aldri ha hendt i den kalde krigens tid da man hadde mye større produksjonsfasiliteter. Det er voksende panikk i USA da det var innsett at selv om nedstengningen har blitt unngått, har støtten til Israel kommet under voksende internasjonal kritikk samtidig som mange innser at støtten til Ukraina er i stor fare. Johnson har klarte å redde situasjonen ved å få gjennom en budsjettplan ved å støtte seg på et tverrpartisk flertall, men har siden kommet ut i trøbbel med de andre MAGA-republikanerne. Speakerkonflikten og MAGA har utløst et allment opprør blant republikanerne mellom disse som konkurrerer med demokratene i egne valgdistrikt og disse som ikke bryr seg. Johnson er i ferd med å realisere at store deler av republikanerne er blitt helt besatt av å kutte og kutte ut så mye som mulig, og presse fram en "løsning" mot grenseproblemet hvor migrasjonsstrømmen er blitt så stor at man vil stenge ned grensen. Og dette setter støtten til Ukraina i stor fare. “If we do not provide additional assistance to Ukraine before the end of the year, it would be a mistake of historic proportions,” Ukraina trenger hjelp, men den ufattelige inkompetansen står i vegen.

Dette bryr jeg ikke om! Det er et faktum at den felleseuropeiske kraftproduksjonen, spesielt i Tyskland, hadde gått nedover, mens kineserne bygger opp kraftverk etter kraftverk og har blant annet valgt å satse på kull med utslippsbegrensende tiltak. Det har ikke blitt bygd nye kraftverk basert på atomkraft på meget lenge, og da disse legges ned vist det seg at disse ikke kunne erstattes. Et stort problem med fornybar energi som i flere og flere land har fulgt til at dette revurderes, er at de er væravhengig og må deretter ha reservekraft. Dette gjør også at energibørsen blir helt ukontrollert fordi temperatur, skylag og nedbør måtte tas med. I etterkrigstiden fram til 1970-årene var det massiv utbygging av kraftverk over hele Europa, da det var innforstått at økt økonomisk vekst avhengiges av økt krafttilgang. Denne tankegangen av en eller andre grunn forsvant for tjue år siden, og da samfunnselektrifisering blir viktig, skulle det vise seg at Vesten hadde kommet for langt bakover. Samfunnselektrifiseringen kunne ikke gjennomføres med det europeiske kraftsystemet som må forstørres med konstant og stabil kraft - fordi elektrisitet kan ikke lagres. Det finnes ikke batteri som kan romme enorme mengder eller unngå effekttap over avstand som tid! Olje, gass, kull og all form for fast brensel som uran for eksempel er det eneste man har, vind, sol og regn er flyktige. Det hjelpe ikke å ha større energiproduksjon basert på fornybar energi når det ikke er reservekraft ved bortfall. Fornybare kraftproduksjon var originalt ment som assistanse i tillegg til fast kraftproduksjon, og denne var ideen fram til 2000-årene. Energikrisen i dag som har skapt inflasjon, dyrtid og valutasvingninger skyldes den irrasjonelle atomkraftredselen, politisk inkompetanse og spesielt frihandelsprinsippet uten regulering; da den tyske kraftproduksjonen kollapset, måtte tyskerne importere inn så mye som mulig for å mette etterspørselen, som allikevel forbli større enn evnen, ved å ta fordel av den felleseuropeiske kraftbørsen. En politiker hadde sagt at alle var enig om å sette inn sine matboksene i et kjøleskap for alles skyld, og deretter spise av sine egne matboksene - men tyskerne begynte å stjele andres matbokser, og dessuten hadde ingen forstørret sine matboksene slik at marginene blir syltynt. Dette spredt seg til andre som britene, fordi med samfunnselektrifiseringen må import av strøm skjer mer og mer hyppig fordi kraftproduksjonen hadde stått stille i altfor lang tid og er under en utskiftingsprosess i tillegg. Og det forverres da EU innførte avgifter under en tro om å bruke økonomiske straffemidler fremfor legale lovprosesser, CO2-avgiften er meget ødeleggende for den felleseuropeiske økonomien som ikke kan få fortgang på kraftproduksjon. Det tar tid. I dag er Norges økonomi på felgen. Bare 40 % av det som trenges, produseres i Norge, og ved å utestenge næringsproduksjonen blir det betydelig mørkere, fordi EØS hadde åpnet opp et enormt marked i 1994 for de norske selskapene som hadde høykvalitetsvarer, konserner og sterk innovasjon med høy egenproduksjon og selvtillit, de første ti årene var en beretning om ustanselig vekst. Men i de samme årene var det også sett mye utflagging og finansielle bevegelser fordi åpningen av Norge betyr at pengerike aktører kunne kjøpe seg inn, og da reguleringene mot fusjonskjøp oppheves, fulgt dette til en "fusjonsgalskap" etter året 1996. Meget mye sluses inn i Tyskland som med ett gjort seg til motoren i EU med voksende monopoltendenser. Selv om norske bedrifter hadde mye suksess, merkes det at den norske realproduksjonen gradvis, men sikkert gikk nedover, samtidig som arbeidsmarkedet uthules da innfødte overlot upopulære og hard arbeid til fremmedarbeidere som måtte arbeidet for lav lønn. Oljeproduksjonen eksplodert etter 11. september med uante følger for Norge, som hadde en blandingsøkonomi den gang, tolv år senere hadde den helt forsvunnet til fordel for en oljesmørt serviceøkonomi med sterk oljeavhengighet, hvor billig strøm hadde blitt selve stabilisatoren. Dessuten blir det så lav, eller ingen rente, samtidig som enorme pengemengder var blitt tilgjengelig gjennom EØS - slik at det blir meget lettvint å låne, og en stund var sett at mange overlevd bare på svimlende lån. Vi ble søkkrikt. Aldri hadde Norge vært så rikt noensinne. Norge fram til 1970-årene hadde nemlig i endeløse århundrer slitt med lav kjøpekraft slik at nordmennene på periferien av det rike kontinentet måtte balansere sine økonomiske hensynene i tråd med evne og etterspørsel. Norge var et råvareeksportland i meget lang tid med stor vekt på selvbergingskapasitet og nøysom import slik at Norge egentlig aldri var et fattig land, men heller ikke et rikt land. Skipsfart, fisking og utvinning av kobber som jern samt tømmer var Norges inntektskildene. Dette fortsatt fram til oljen var funnet, da hadde industrialiseringen som startet i 1850-1900 perioden, fulgt til at Norge bli en ferdigvareprodusent som kunne mette egne behov og eksportere, som dermed fulgt til større import - bare Japan slo Norge i økonomisk oppsving den gang. I 1930-tallet vi hadde "Vi Kan"-utstillinger for å vise at Norge kan produsere det man trenger. Mattilgang var alltid det største problemet, og import av mat fra andre land var alltid kostbart helt siden middelalderen - fram til 1880, da begynte billig mat blant annet fra USA å dukke opp i Norge. Norges suksess hvilt på balanseprinsippet. Som var oppgitt i det tjueførste århundret.

Kineserne bygger opp mens EU/EØS bygger ned i forholdet til økonomi og energi. EU har jo hatt fallende kraftproduksjon, Norge er et av de meget få europeiske landene som hadde forøket sin kraftproduksjon, som allikevel bli for liten i et meget stort og uregulert marked hvor etterspørselen så vidt kan møtes.

Hamas militante var i al-Shifa hospitalet, men sannsynlig bare som midtetidige tilfluktssted hvorfra man sloss mot de israelske styrkene. De etterlatt seg utstyr som de ikke rakk å ta med eller skjule, da israelerne gikk til angrep og feiet bort de siste gjenværende Hamas-militante på utsiden av sykehusområdet. MRI-bygningen var Hamas-militantes "skanse" da kampene pågikk, før de flyktet til fots. Nå meldes det at IDF er tilbake, og de vil denne gangen går langt mer grundigere til verk, det tok dem ti timer forrige gang for å gjennomsøke området, og mye tyder på at de ikke rakk overalt. De fant meget lite, og det er mulig at de kan ikke finne åpningene ned til den underjordiske basen ettersom Hamas kan ha forseglet dem, da disse kan i utgangspunktet ha vært inkludert i sykehusinfrastrukturen.

Skyldes ikke hele situasjonen med "Scandi-drakmer" i Norge og Sverige at de to landenes valuta er i såkalte flytende vekslingskurs som hadde i de siste tjue år dels kommet utenfor kontroll da etablerte markedsreguleringene var dels kuttet ut i kontrast til tidligere praksis? Fram til 1992 hadde den norske valutaen nemlig alltid vært i fast vekslingskurs med større og mektigere valuta som dollar, pund og D-mark. Danmark i kontrast til Norge og Sverige valgt å fortsette med fast vekslingskurs, og dermed binder sin kroner med Euro. Men det hjelper ikke Danmark, deres økonomi er nylig meldt å ha kommet i "teknisk regresjon". De har samme utvikling som oss i Norge. Det vil dessuten ikke hjelpe ved å omgjøre beslutningen fra 1992, skifte ut Norsk Kroner med Euro eller fortsette dagens kurs i håp om at det vil løse seg, den tyske energipolitikken hadde skapt katastrofale tilstander ved at den dyttet hele huset ned som et resultat av Putins aggressivitet - og det kunne ikke ha hendt på et verre tidspunkt. EU hadde blitt innhentet av Kina og andre voksende økonomiske makter som raskt kunne dominere verdensmarkedet med høy realøkonomisk aktivitet, det vil si vareproduksjon, og disse hadde også kommet inn i fasen fra billigvareprodusentfasen til dyrevareprodusentfasen - dvs. fra u-land til i-land. Samtidig hadde realøkonomien kommet nedover, altfor mye hadde blitt utflagget/utkontraktert og konkurransepolitikken innad i EU hadde ikke tatt hensyn til at det er et meget varierte kontinent - mens kraftproduksjonen aktuelt er synkende. Alt blir dyrere, varer fra utenlandet bli for dyrt for et land som hadde høy kjøpekraft ved å ha sterk valuta mot svake valutaer, nå er dette forholdet ved å jevnes ut, og plutselig begynner de sterke valutaene å justeres nedover, med prisstigning som resultat. Det blir ikke bedre av langvarige tørke og klimaendringer som påvirker landbruket slik at landbruksprodukter i alt fra egg til tømmer påvirkes i negativ betydning. Norge hadde en sterk realøkonomi i 1992, dette er ikke lenge til steds i dag i 2023, altfor mye har blitt lagt ned eller utflagget og det hadde oppstått en for sterk oljeavhengighet samtidig som EØS hadde gjort at et enormt marked med bedre og billige varer som forbrukslån bli tilgjengelig. Et voldsomt forbruksorgie ble resultatet gjennom EØS/EU. Dette var mulig så lenge det var høy kjøpekraft. Nå er kjøpekraften blitt krympet, og Norges viktigste fordel, billig strøm, har forsvunnet slik at en avindustrialisering og nasjonal ruin kan bli en realitet i 2024-2030. EU er fallende, og vi er med i fallet. "Det grønne skiftet" er ved å bli en krise fordi en avgiftspolitikk ved å tvinge på plass avgiftsposter på folk og selskap har skapt uforutsette konsekvenser, spesielt etter energikrisen har sendt Vesten ut i en levekostnadskrise for folk flest. Samtidig satser man på feil hester. Dessuten hadde staten avgitt for mye av sine fullmaktmandatene fra eldre tid, slik at markedskreftene og makroøkonomiske svingninger er ikke underlagt politisk kontroll. Vi er i en nedgangstid, og dette bunnet i forhold som hadde bygd seg opp i tretti år.

De hadde massevis av tid på seg for å rydde opp og forsegle åpningene i sykehusområdet, på opptaket som israelerne hadde skapt av den angivelige basen er det mulig å se at det ikke er tunnelåpninger rett opp til sykehuset, disse derimot gikk annetsteds. Alt tyder da på at det bare er fallemmer som kan finnes, og disse kan forsegles fra innsiden. Ettersom sykehuset er et offentlig sted, er det ganske naturlig at Hamas skulle skjule disse åpningene, da disse i virkeligheten hadde gravd seg under fra siden fremfor rett nedover. Deres base bruker sykehuset som et skjold fra oven, men sannsynlig har ikke det som en del av baseinfrastrukturen i det som er hjertet av tunnelnettverket.

Khamenei i Iran ifølge troverdige granskinger var sannsynlig mannen som sto bak 7. oktober fordi han hadde gitt et signal på X/Twitter to dager før, men det er kommet ut i det siste at han er meget opptatt med å beskytte seg mot sin egne handling som var oppfattet som et signal av den militære fløyen av Hamas for å lansere deres angrep. For det er åpenbart at resten av Iran og de iranskstøttede vasallstyrkene i Jemen, Irak, Syria og Libanon var helt uforberedt, og det er mulig at Khamenei hadde tenkt seg en militær marsj mellom Gaza og Vestbredden, og kan ha vært i samråd med deler av IRGC-korpsets ledelse om dette. Men da hans venn Soleimani bygd opp vasallbyggverket, var det i virkeligheten ansett som et defensivt system der man vil ha en buffersone for å avskrekke israelsk aggresjon som var skikkelig ille i Netanyahu-årene. Det var egentlig aldri ment for å angripe Israel ett for ett eller under samlet styrke - til det er den logistiske kapasiteten simpelt for dårlig og de oppstilte vasallstyrkene for spredt og varierte i kapasitet og kvalitet. Israel skulle angripes som respons på et angrep på Iran, dette var Soleimanis strategi. Khamenei vridd det om, men han har ikke hans venns innblikk for geostrategisk trusseloppbygging og Hamas var egentlig "utenfor" Irans innflytelsessfære som en fremmed fugl. Hamas som en sunnimuslimsk islamistisk organisasjon tilknyttet Muslimbrødrene, som selv har et ganske problematisk forhold med den sjiamuslimske islamismen, var støttet av Syria fram til 2012, og ettersom Assad-regimet i Syria hadde i lang tid pleiet et forhold med Iran pga. Saddam Hussein i Irak, var det naturlig at iranerne skulle indirekte støtte Hamas. Fram til 2020 hadde Hamas vært uten Irans støtte fordi disse brøt med Assad og støttet det islamistiske opprøret hvor Hamas militante sloss med iranerne og Hizbollah militante. Fram til 2007 var Hamas ansett som et nyttig irritasjonselement for å plage sine fiender med i Midtøsten, helt siden 1960-tallet hadde nærmeste alle araberregimene pusset terrorister man tok til seg i et patron-klient forhold, på hverandre uten den minste nøling, og det var/er vanlig at væpnede dissidentsbevegelser støttes med penger over grensene rett og slett for å irritere hverandre. Som valgvinner og deretter herre over et territorialt avgrenset land ble Hamas mer enn bare et irritasjonselement, og Iran deretter fulgt opp Syrias oppmuntring med å sende våpen dit, spesielt i etterkjølen av 2006-krigen mellom Israel og Hizbollah. Men så brøt den syriske borgerkrigen ut, og Hamas som medlem av muslimbrødrene brøt med Assad fordi hans motstandere er islamister med bakgrunn i muslimbrødrene. Dette fikk Iran til å kutte ut Hamas og deretter bare gir dem pengestøtte - og erstatningsvåpen for de evinnelige Gazakrigene. Dette forvandlet seg da den syriske borgerkrigen ble "avgjort" med sikringen av Aleppo og Erdogan gav opp hans aggressivitet mot Assad-regimet. Iran tok Hamas på nytt inn i varmen, ikke minst som respons på Netanyahus meget aggressive og destabiliserende politikk - og drapet på Soleimani. Opprustningen og treningen skjøt fart etter Trumps drap på Soleimani (det var et soleklart drap på en utenlandsk representant på offentlig besøk ifølge diplomatiets uskrevne lov og en krigshandling mellom USA og Iran) i januar 2020. Det er sannsynlig Soleimanis død og Khameneis personlige innblanding som fulgt til 7. oktober, da minst tre års forberedelse munnet ut i angrepet og forbrytelsene. Khamenei vil unngå krig, han har sagt fra at Hamas startet krig uten Irans medviten. Med andre ord; han prøver å dekke hans egne *** etter noe som helt klart var en fatal feilvurdering, og avgjørelsen om å begå masseslakteri av sivilister - vestlige og ikke-vestlige festdeltagere, ikke-vestlige gjestarbeidere, israelskarabiske familier, palestinske gjestarbeidere og sist jødiske sivilister - var galskap. Khamenei hadde sannsynlig ikke sett for seg dette marerittet som hans venn ville ha forutsett og advart mot. Soleimani var en meget smart menneskekjenner som hadde spilt en viktig rolle som megler og intrigemaker, han er fremdeles den eneste i historien som klarte å manipulere selveste "steinansiktet" i Kreml. Hamas var blitt for ekstremt spesielt etter den militære fløyen overtok makten i Gazastripen, og deretter kommet utenfor politisk kontroll slik at den politiske fløyen i Qatar var også overrasket over det som hendt 7. oktober. I slutten blir Hamas ikke annet enn et sidesprang med tragiske og uforutsette konsekvenser for Iran, som har funnet seg i en meget delikat situasjon der man har gitt Israel en viss legitimitet for krigsutbrudd. Hizbollah er altfor viktig for Irans egne beskyttelse. Men grensekrigen er ved å koste dem meget, de mange ammunisjonsdepoteksplosjonene har trolig rystet de iranske strategene som realisert at israelerne sannsynlig er bedre informert om våpnene og ammunisjon enn antatt.

Som forventet, IDF rykket inn, bekrefte at området er sikret og kan være nøytral, og deretter sørget for at sykehusområdet er i "hors de combat"-tilstand slik at det nå er forbindelser mellom al-Shifa sykehuset og resten av verden. Men ut fra hva som har kommet fram, er det tydelig at Hamas hadde utnyttet den ekstra tiden Biden gav dem, for å rydde etter seg og forseglet alle åpningene til sin underjordiske base som sannsynlig vil fremdeles være uoppnåelig for de israelske soldatene. Hamas er smart nok til å forstå at de må ha muligheten for å lukke igjen alle porter til et offentlig sted som et sykehus, israelerne hadde dokumentert at det er ikke regulære adgangsveger mellom sykehuset og basen, stort sett klatrehull og smale døråpninger, da de viktigste vegene inn kom fra annetsteds. Så israelerne må videre for å finne hovedkorridorene og jeg antar de ligger dypere inn i Gaza gamlesentrum og dels til Jabaliya, som er under angrep for øyeblikket. I mellomtiden burde de hente inn boringsmaskiner og gravmaskiner til al-Shifa området. I de siste 36 timer synes det klart at den palestinske motstanden har blitt smadret, 36. divisjon som kom fra nord, har rapportert at de støttet på mindre motstand enn ventet, tok ut om lagt 1,000 militante - færre enn ventet - hvilken kan tyder på at Hamas og PIJ var helt uforberedt på konvensjonell strid i større skala, det er funnet våpen der og her, men også at de var usedvanlig dårlig forberedt - hvilken kan tyder på at de hadde aldri en plan på plass. En generell svakhet med arabiske militære/militante er at hvis en plan slå feil eller hvis uforutsette følger oppstår, vil de bli rådvilt, tafatt og lettere forvirret. Du kan stole på at en araber kan legge den meste storslagne, ufattelige og fantastiske plan i menneskehetens historie så lenge den kan organiseres - men når planen feiles - når man kommer ut for uforutsette utvikling - vil araberen være som en famlende og blind som døv baby bokstavelig talt. Tunnelene gav falsk beskyttelse fordi israelerne visste hvor de var, og hadde de rette våpnene samt at jordgrunnen var mer porøst og løsere enn normalt, slik at en bunker-buster vil komme mye dypere enn i vanlig jordlag. Mye av Gazastripen var ikke annet enn sanddyner og udyrkede ødemark for ett århundre siden. Flyangrepene hadde sannsynlig langt større virkning enn ventet for Hamas, som slett ikke hadde regnet med at israelerne vil bli så sint at de vil bombe alle steder der høytstående medlemmer essensielt for organisering, ledelse og militærstrening som offisersrolle er, til tross for sterk sivil nærhet. Flesteparten av de drepte sivilister var sannsynlig fra militante miljø. Flesteparten av "soldatene" i Gazastripen er ikke annet enn udisiplinerte og utrente sivilister med minimal våpentrening i et sted hvor det ikke er mulig å ha militær trening. De vil meget raskt stikke av hvis det bli for hett for dem. Og alt tyder på det. Israelerne har demonstrert at de er simpelt for sterk.

Likedan; jeg holder meg meget langt unna digitale betalingsløsninger og spesielle apper, har derfor begrenset meg meget sterkt til kredittkort, PayPal og digital banktjeneste i min egne bank. Du må ha så få "kanaler" som mulig til din formue og det hadde hjulpet meg meget godt siden jeg koblet meg til nettet ved året 1997. Hvis du har færre betalingsløsninger enn det er fingre (ikke medregnet tommelen), har du et godt utgangspunkt for å unngå ubehageligheter. Alltid være dypt skeptisk mot e-mail og digital reklame. Alltid.

Sykehusene ifølge krigslovene er åpne områder for alle krigførende parter som må ikke slåss i disse, og hvis den ene har et militært overtak må den andre vike uten motstand. IDF dermed er i full rett til å overta disse sykehusene hvor pleiepersonell må stole på at deres status som ikke-stridende og nøytrale pleiegivende skal beskytte dem. Ennå er det sett at palestinerne foretrakk å flykte halsløst fremfor å bli værende da det ene hospital etter det andre ble overtatt av IDF som ofte måtte tvinge seg inn når de hadde mistet kontakt med disse. Nye avsløringer fra 7. oktober om at barn og endog kvinner kan ha deltatt i massakrene som har sett over 800 drepte sivilister, har gjort det klart at befolkningen i Gazastripen over lang tid hadde blitt så hjernevasket, at disse er blitt en meget stor fare ikke bare for jøder, men også for enhver. En stor del av de drepte var israelaraberne som så langt har ikke protestert mot krigføringen, og det har kommet ut rapporter om at gaza- og vestbredd palestinske gjestarbeidere var torturert og skjendet på det groveste inntil døden. IDF hadde ventet og ventet i flere dager fordi Biden lagt et stort press på Israel, men i slutten blir israelerne lei av den arrogante presidentens kortsiktighet da det vist seg at Hamas ikke respekterte "spillereglene" og Bidens egne etterretningsfolk gir deres full støtte til israelernes påstander om misbruk av sykehusene. Dermed gikk de til aksjon.

Vi vil allikevel tape mot dem. Hamas-krigen og de massive restriksjonene på våpenleveransene til Ukraina har avslørt at vår politisk ledelse har meget urealistiske virkelighetsperspektiver på krig og voldspolitikk. Er villig til å vedde på at om NATO-styrker skulle intervenere i et afrikansk eller fremmedartet land for å stanse massemord på en folkegruppe, vil bli kastet ut etter flere år om de så slåss mot spydskastende barbarer! Hva er vitsen med å ha maktmidler basert på vold og avskrekking hvis ledelsen ikke villet eller ikke maktet å bruke disse? Hver eneste militær eventyr siden "den tapte våren" i 1999 har endt i katastrofe eller ukontrollerte ringvirkninger som satt oss meget sterkt tilbake. Hver eneste. Innblandingspolitikk i andre land som Syria under den grufulle borgerkrigen der gikk galt fordi man satt med luftslottene og russkapte drømmer i hodet bokstavelig talt. Migrasjonskrisen i Europa som har produsert et femtekolonneproblem, er jo egentlig vår egne feil med Irak-invasjonen, Libyaintervensjonen og støtte til de syriske opprørerne. Fram til nylig hadde en tanke vært fremherskende; på hjembane vil vi gjøre det bedre, da det vil være mer alvorligere med direkte konsekvenser - denne tanken er lagt død i Søndre Donbass-fronten fordi den ukrainske motoffensiven mer enn noe annet har avslørt den vestlige avmakten som en viktig militærmakt globalt sett. Vi kan ikke vinne med den håpløse gjengen av innbilte, naive, arrogante og navlebeskuende som kortsiktige, grådige og hjernevaskede fjols som hadde kommet til makten med 1967-generasjonen!

For å være ærlig; jeg har mistet troen på at Vesten kan vinne fremtidige kriger eller hjelpe ut venner fordi vi har fått et kvelende system som i frihandelens navn har bundet våre armene til ryggen. Vi ser gang på gang at våre politikerne er blitt skamløst, giddelaust, korrupt og ineffektiv med voksende inkompetanse med tendens mot ubesluttsomhet og vakling - her i Norge har vi opplevd i det siste at Solberg vil ikke gå av til tross for skandalen som for bare tjue år siden ville ha fått henne kastet ut. Dette startet da Stoltenberg nektet å gå av som respons på Breivik-terroren i 2011. Vi ser hvordan grådighet, korrupsjon og udugelighet stadig mer og mer overtar på nærmeste alle steder, det er som hvis Vesten har blitt et fallende imperium akkurat som Romerriket i slutten på 300-tallet e.kr. Så lenge politikerstanden i Vesten ikke er villig til å innse at de har spilt fallitt og må starte helt på nytt, vil det bare bli verre og verre. JEG HAR GITT OPP. Det finnes ikke alternative å støtte! Ap er i bristepunktet mellom markedsliberalistene og sosialdemokratene, Høyre er blitt hyperkorrupt og hyklersk, Frp er useriøst, SV er håpløst, MGD er ikke verdt pusten, så videre og så videre; det er ikke bedre annetsteds på hvilken som helst vestlig land med få unntak! Demokratiet dør gradvis, men sikkert under den knusende vekten av inkompetansen. Våre fiender vet det og vinner på det.

Enig, ukrainerne tvinges til dette fordi de får ikke den nødvendige hjelpen de trenger, og selv om de har massevis av ledige fabrikker og infrastruktur fra før, er det et stort problem med å beskytte disse og samtidig utnytte ressursene som er til oven, ettersom de er i en overlevelseskamp. De får ikke mer nok ammunisjon, og politikerne som villet, fant ut at de er kommet ut i noe som minner om et systemkollaps - da EU-sjef besvarte bitre kritikk, sa han rett ut at det ikke er politisk kontroll over den europeiske militærindustrien. Likedan i Norge, da Nammo bad om penger og utvidede fullmakter vist det seg at politikerne verken vil bevilge penger eller gjøre bruk av fullmakter - for så lite som 25 år siden var det politisk kontroll over militærindustrien som var underlagt statlig kontroll og deretter et unntak fra markedslovene, slik at direkte statlig inngrep kunne skje problemfritt. Så kom den katastrofale ideen om å privatisere hele militærindustrien og avskaffet alle statlige inngrepsmuligheter gjennom en rekke lover og regler som tar sikte på "konkurranse" og frihandel der man overlot det meste til privatkrefter som ikke lenge trenge å adlyde statlige ordrer. Så da man ville oppruste, var det oppdaget at altfor mye produksjonskapasitet hadde blitt nedlagt og altfor mange investeringskanaler hadde blitt stengt, fysisk sett hadde ressursene blitt kuttet ned til et minimum fordi det er for dyrt å lage våpen ment for militærorganisasjoner i et begrenset og politisk sensitivt marked med upålitelige kunder. Shahed-dronen har vist seg å ha tysk opphav ved at det var den tyske Dornier som utviklet selve grunnbasisen i 1980-årene - som var oppgitt av den tyske staten fordi Muren hadde falt, og rettighetene solgt til Israel. Dette var en av meget mange militærsprosjekter som munnet ut i tapsprosjekter i 1990-2005 slik at appetitten krymper og krymper med tiden, samtidig som man spart og konsentrere seg om å skape innbringende avtaler på militærets bekostning. Dette ødela i realiteten militærindustrien. Det er allikevel direkte sjokkerende at NATO ikke hadde rustet opp i 600 dager, i de siste månedene siden mai-juni har det vært den ene avsløring etter den andre som gjort det klart at Russland i spørsmål om våpentilgang, logistikk, doktrine og soldatmateriale hadde en meget stor og avgjørende overvekt militært sett mot NATO som hadde blitt så svak og ubalansert, at bare flystyrkene var det eneste troverdige alternativet. Mange NATO-landene hadde bedrevet omfattende fuks og med vilje skjult bort bruddene på sine allianseforpliktelsene inntil dette tvinges fram i daglyset - og dessverre er Norge et av disse landene. Dette skyldes inkompetanse. En inkompetanse som har skapt omfattende misnøye overalt, i flere EU-land som Tyskland har man fått nok av de hastige og ubetenkelige miljøtiltakene i økonomisk krisetid, den nyliberalistiske satsingen har fått hele Vesten til å spore av helt, og bare i Norge er folk flest så sint over strømprisene i dag, at Ap nå kan risikere å havne under sperregrensen ved det neste valget. Ganske enkelt fordi strømprisnivået i Norge er unaturlig og basert på fiktive spådom uten virkelighetskontakt. NATO har blitt tannløst, og politikerne bare kjekler og later uten å forstå alvoret, man ser at mange vil lukke deres øyne for alvoret omkring Ukraina. Det var en meget ufattelig stor feil av de europeiske og deretter de amerikanske politikerne å adoptere den nyliberalistiske ideologidoktrinen om å omdanne sin stat til en bedrift, privatisere og avregulere enhver, og deretter ignorere de statlige behovene inntil det var for sent. Ukraina risikere å tape krigen, og EU/NATO kan bli en ting av fortiden fordi intet system kan overleve lammende og destruktiv inkompetanse.

Det er slike ting som diskreditere demokratisering i øyne på oppegående og gjør denne styremodellen lite attraktiv, dessuten bekrefter dette på mange måter hva motstandere av valgstemmerettighetene hadde argumentert for i 1800-tallet, da disse mente det kan åpne for at utilregnelige og upassende folk - som landsbyidioter, svindlere og æreløse urosskrifter - kunne komme til makten. De mente at folk flest vil være for impulsiv, kortsiktig og uvitende til å utøve deres ansvar for å ta del i styret som i realiteten er snakk om folkemedbestemmelse. Hvis de hadde kunne bivåne det som skjer i USA, ville de ha nikket anerkjente til det samtidig som de ville ha vært helt stiv av redsel over polariseringen som de visst vil lede til fryktelig blodbad i slutten. Og det verste er at Trump ikke er et isolert fenomen i amerikansk historie, han i virkeligheten var den første av meget mange som lykte, da det var mange presidentkandidater som var dypt uegnet, hadde stilt til valg. Amerikanerne flest bryr seg ikke. De vil ikke høre på velmente advarsler, de har blitt for kortsiktig og for villig til å gi avkall på det meste for økonomiske goder i en livkostnadskrise, da det er blitt for dyrt og vanskelig å leve på sømmelig lønn i et stadig mer og mer stenderdelt samfunn etter inntekt. De har begynte med å bruke sine stemmerettigheter for å protestere og markere tilhørighet selv når det ikke er i deres tjeneste, i Florida sitter mange republikanske velgerne tilbake med vantro da de innså at de hadde ikke brydd seg om at varslede kutt som de gav deres velsignelse til, kunne ramme dem. Det var en valgperiode for ikke så lenge siden, blant annet i disse delstatene med meningsmålingene som gir Trump en ledelse, som endt med demokratisk storslem hvor de delstatlige republikanerne var sin egne verste fiende, i Ohio signaliseres det at de vil ikke akseptere folkeavstemningsresultatet selv om dette er bindende og vil bli lov i desember. Dette tyder på at folk bruker sine stemmerettigheter slik de vil, men også sliter med manglende innsiktsevne som at det er Trump som gjort abortforbudet og andre restriksjoner mot dem mulig ved å utnevne fiendtligsinnede dommere og andre til disses embeter der de kunne gjøre skade.

FLN var arabernasjonalistisk, ikke islamsk. Men helt fra begynnelsen hadde FLN gjort seg meget dypt beryktet for menneskefiendtlighet som verdens mediekanalene den gang var dårlig kjent med, ikke minst fordi det franske kolonistyret var kjent for ekstrem brutalisme og systematisk voldsbruk i møte med dissens som gjort Frankrike uglesett i verdens øyne i 1954-1963, Assad-regimets militære kodeks for bruk av vold og terror har sitt opphav i de franske instruksjonsbøkene fra mandattiden. De franske soldatene var brutalt, nedlatende, sterkt preget av overlegenhetskomplekser som var der helt siden begynnelsen og skruppelløst, og disse hadde ikke skjult noe av dette. Mange som støttet FLN, gjort det fordi det franske kolonistyret var repressivt og dypt urettferdig - men da krigen pågikk, var det nemlig ikke uvanlig at uenigheter og krangler fulgt til interne strid som munnet ut i meget brutale massakrer mens franskmennene bare så på, noen ganger ved å oppmuntre dette fram. Titusener var drept innad i FLN av slike interne konflikter, som svekket dem så meget, at krigen var mer eller mindre vunnet i 1960 av de franske styrkene som klarte å sperre Algerie fra nabolandene og svekke FLN inntil punktet av impotens. Dessverre hadde den franske fremgangsmetoden fulgt til isolasjon, global fordømmelse og store problemer i forholdet med allierte, da Suezkrigen sluttet i 1956 hadde de mistet USA, og da Bizertekrisen hendt i juli 1961, hadde Frankrike vært på randen av borgerkrig som fulgt til at Charles de Gaulle måtte overta makten - de var blitt venneløst i slutten. Og i mellomtiden hadde franskmennene vært altfor lite flinkt med å vise FLNs mørke sider selv for det algeriske folket og sitt egne folk, da dette kompromitteres av OAS, en innfødt-fransk terroristorganisasjon, gikk berserk i Algerie og Frankrike i 1961-1962. Så da de Gaulle dro fra Algerie, tok han fordel av denne mørkheten for å gjøre seg blind for redslene man visste var underveis, for FLN hadde aldri fått bukt med ukontrollerte voldsbruk blant sine egne. Frigjøringen ble først feiret, og deretter en massiv skuffelse for det algeriske folket som ikke hadde klarte å fatte at FLNs arabernasjonalistiske ledelsen var i virkeligheten autoritære ettpartistilhengere som aktet å innføre et partidiktatur basert på arabernasjonalistisk identitet hvor Islam tas med, og disse skulle ha blitt alarmert at FLN bare uker etter å ha inngått en fredsavtale, brøt den - da pied-noirs, jødene, innflyttere fra andre kolonier (nordafrikansk) og kolonimedarbeidere som innfødte militære som hadde arbeidet for Frankrike, utsettes for massive overgrep og fordrives på flukt - 15 % av pied-noirs består av innfødte nordafrikanerne og jøder. Rundt 1 million flyktet, og enda flere kom senere da partidiktaturet innføres - slik at de utgjør en meget stor minoritet i Frankrike. Opptil 150,000 harki var utryddet av FLN, som ikke var sent med å begynne med å myrde dissidenter og undertrykke røster man ikke ville tolerere. Meget mange den gang maktet ikke å forstå dette, som sett med pro-palestinerne i dag omkring Hamas. Fenomenet hvor man aktivt uskyldiggjøre den mindre voldsparten i en konflikt som handler om selvstendighet og reisning mot fremmedstyre eller et kontroversielt styre er ikke av ny dato, og dessverre hadde dette hatt meget katastrofale virkninger fordi det tilslører ofte mørke og uaksepterte sider av disse man støtter. Vietnam var et glimrende eksempel på dette, det skulle ta lang tid for at det synke ned at kommunistene var monstre i deres kamp for selvstendighet, hvor de villig gir avkall på alt som het menneskeverd og meget ivrig forgripe seg på sitt egne folk. Mange av frigjøringene siden 1945 hadde dessverre sett hvordan frigjøringsfolk forgrepet seg på uskyldige og mistenkte folk uten skrupler og deretter vendt seg mot hverandre eller innføre hardstyre som satt folk i tidlige kolonier og territorier sterkt tilbake. Dette var dessuten ikke uvanlig i 1800-1950, sa det var svært vanlig at de "svake" gikk løs på hverandre eller på de som var "sterke" uten flikk av moral eller etikk - i 1918-1923 skulle flere millioner omkommet i mange kriger og annet over hele Europa øst for Rhinen og inn i Midtøsten i det som Churchill kaller "pygmeenes krig". Palestinernes katastrofale valg av terror som stridsteknikk hadde fått fortsette altfor lenge fordi de stadig får sympati ved å være "svak", selv om dette er en logisk kortslutning fordi styrkeforhold har ingen betydelighet for voldsintensitet, mang en gang i historien hadde "svake" organisasjoner og grupperinger stått for de meste gruoppvekkende forbrytelsene, selv i møte med enorm overmakt. 7. oktober bare var historien som gjentar seg.

Hva i *******? Shahed-dronen har tysk opphav?!!