JK22

Ecuador, som er kastet ut i en mafiakrig etter en kartellsleder rømte fra fengsel og startet en væpnet reisning, har varslet at de vil motta omfattende amerikansk støtte verdt 200 mill. dollar i bytte mot å gi fra seg all sovjetiskprodusert krigsmateriell - som innbar 10-12 Osa SAM, flere hundre Igla MANPADS, 20 BM-21 flerrørs rakettramper, 11 Mi-17 helikoptre og all småkalibrede luftvernvåpen samt tusenvis av RPG-7 granater. Dette kan være et signal om at USA har gått til latinamerikanske land for å kjøpe alt som fantes av sovjetiskprodusert våpen. Men situasjonen fortsetter med å bli kritisk for ukrainerne, som har et voksende problem med faneflukt av stridsdyktige menn som prøver å komme seg ut, og flere hundretusener er i utlandet. Det diskuteres nå om å få dem hentet hjem ettersom det er et behov for 500,000 nye menn for året 2024 (og sannsynlig også 2025). De har klarte å åpne en utskipingskorridor fra Odessaregionen med 500 skip som dermed kan skipe ut jordbruksvarer, mens rumenerne er i ferd med å åpne en motorvei til Donau, men i Polen har det oppstått alvorlig trøbbel. Der nektet president Duda å oppføre seg rasjonelt og valgt å trosse domstolene og regjeringen mens PiS-tilhengerne lager kvalm, og etter bøndene stoppet sin blokade aktet transportsjåførene - selv om EU har signalisert at de polske sjåfører kan få kjøringstillatelse inndratt - å ha en blokade av grenseovergangene fram til mars. Det vist seg at PiS og russervennlige kretser hadde gått sammen på denne saken - PiS`s "fører" Kaczyński virker meget besluttsomt om å kaste Polen ut i en krise. Det merkes dessuten at rasjonelle deler av PiS ikke liker utviklingen i skyggen av den russiske trusselen. Tre M109 SP ble slått ut, to av dem ødelagt, med Lancet-droner som forbli et meget ufattelig stort problem som gjør det klart at sanksjonsregimet mot Russland har slått feil for å hindre komponenter fra å komme inn i våpenproduksjonen. Russerne bombarderte de ukrainske stillinger uten stans, fem ganger flere enn ukrainerne, som opplever at europeerne er helt sprø med å komme med halsløse løfter og bare smulder mens amerikanerne saboteres av Trumps tilhengerne.

Det var på tid. Et råd; ettersom Vestens anseelse som en militærmakt er i fri fall pga. den europeiske inkompetansen, den manglende støtten til Ukraina og republikanernes sabotasje er det på den rette plassen å foreta en maktdemonstrasjon med "Shock and Awe" i full skala mot houthiene for å sette seg i respekt. Det er strategiske B-2 bombefly som kan angripe 144 separate mål, i Garcia-øya som kan settes inn for å ødelegge all militær infrastruktur mens bunker-busters skal brukes mot rakettfabrikkene, mens flyene vil svekke houthienes evne for å lansere angrep på handelsskipene. De må dessuten også ta kystnære øyer med helikopterbårne styrker og overføre dem til jemenittiske anti-houthi krefter. Kina, Russland og Iran må avskrekkes, da burde storslegga fra 2003 hentes fram.

Det burde huskes at sprengkulde ikke er uvanlig for kinesiskbygde busser fordi Mandsjuria i Nordøst-Kina har meget strenge vintervær med sibirvind som er enda verre enn i Norge. BYD og Yutong har dermed erfaring på dette feltet. Redaktøren: Infrastruktur, Infrastruktur og Infrastruktur før busser kjøpes inn - Bussmagasinet Det er tegn på alvorlig administrasjonsfeil fordi ingen andre by har opplevd liknende forhold som Oslo, det har vist seg at det er forskjellige ladesystemer, da bussprodusentene ikke vil ha felles ladesystem, hver for seg, utilstrekkelig arbeid - innfasingen av 505 elbusser skjer for raskt for Ruter administrasjonen - og manglende effektivisering i møte med bussmangel som selvsagt vil skje ved sprengkulde. Det er ikke uvanlig at ekstremvær slå ut kollektivtrafikk i Oslo. Mye tyder på at det var dårlig planlegging omkring vognløp og lading i møte med dårlig utbygging av ladeinfrastruktur som forårsaket busskollapsen i Oslo. Altfor mange buss måtte lades når det ikke var nok kapasitet.

Dette er et direkte resultat av den nyliberalistiske ideologien som for alvor slo gjennom i midten av 1990-årene selv om det tok et tiår før dette skulle få de første varige følger synlig for alle, A/S Norge er bare et lokalt eksempel på innføring av bedriftsøkonomiske og frihandelsmessige prinsipper med konkurranse, privatisering, effektivisering og markedsliberale lovendringer i hele Vesten i 1995-2023. Da Chile eksplodert i voldsomme og sanseløse opptøyer i oktober 2019, var folk og fe ført mot grensen av hva de kunne holde ut etter over førti års nyliberalistisk politikk. Vi tok heller ikke advarslene fra finanskrisen i 2008 som skyldes reguleringsfrislipp. Har nylig lest at vann hadde blitt privatisert i 1981, og nå lider store deler av landet av vannmangel fordi mektige konserner stjålet til seg vann for eksportformål! (avokadoen som kjøpes i Norge, forårsaker nå sterk fattigdom og sosial nød) I motsetning til USA hvor forsvarsindustrien er "big business" med et stort indre marked, en pengesterk hovedkunde og attraktive kunder ved å være i verdens mektigste og rikeste land, har den europeiske historien omkring militærindustri vært kjennepreget av meget vekslende hell; i mange århundrer hadde de europeiske militærmaktene nemlig problemer med å ha et sterkt militærvesen i fredstid, ressursene strakk ikke til. Sverigeveldet kunne for eksempel bare være i styrke ved å være i "evig krig" der man kan utplyndre fiendeland i midten av 1600-tallet. Selv da man hadde store nasjonale hærer i 1860-1914, var det ikke alltid enkelt fordi man måtte ha statlig subsidiestøtte for militærindustri - og det var i en tid hvor velferdsordning ikke eksisterer. Og der kommer vi akkurat til årsaken om hvorfor en militærsnedrustning fant sted, og det er ikke første gang; da sosiale spørsmål bli viktig under mellomkrigstiden, var man nødt til å avdele mer for sosialpolitikk enn tidlig, og dermed var det nærmest uunngåelig med at militærbudsjettene måtte kuttes samtidig som mange våpenbedrifter som hadde kunne konkurrere med hverandre så tidlig som i 1870-tallet, var nødt til å overleve i et meget trangt og nådeløst marked der formålet var å unngå massearmeene. Da franskmennene og britene forsto krigsalvoret i 1935, hadde de kommet i samme tilstand som i dag; fabrikkene var dels lagt ned, mye kompetanse hadde gått tapt, og mye av våpenlagrene besto av utdaterte våpen samtidig som konkurransetilstandene fulgt til en mikrotendens med for mange små bedrifter - og dermed for mange våpensystemer i små kvantiteter. I dag er det langt færre, men kvantitetsproblemet forbli det samme. Dette fulgt til unnvikende politikk manifestert i appeasement, som i 1939 ble grundig avkledt. Men da det var klart i våren 1939 at krig var uunngåelig, hadde de vestallierte omsider fått orden på sin militærindustri som i 1941 vil være beredt. Tyskerne hadde aktuelt presise de samme tankene, de var egentlig ikke klar for krig i august 1939 da Hitler valgt å satse på en kortvarig krig med Polen under troen om at disse i Vest vil vente dem ut - da året 1940 hendt, sloss nemlig alle partene i en tilstand av fredshær og hurtig opprustningsfase uten å komme i ekte krigstilstand. Så lang tok det - fra 1935 til 1941. USA hadde istedenfor fått et meget stort aeronautisk fortrinn takket være nyvinninger i 1928-1933, som egentlig skyldes et fatalt flykrasj da limet i et vinge av tre gikk i oppløsning om bord på et passasjerfly. I dag er det enda verre enn den gang, fordi mens det var mulig å sanke inn kompetanse og iverksette en industriinnsats på bred plan, hadde den teknologiske utviklingen - spesielt digitalisering - sammen med kompetansehandel slik at ikke en fabrikk kan produsere alle komponenter som i 1930-tallet, gjort våpenproduksjon spesialisert, kostbart og sjeldent - spesielt innenfor elektronikk. Samtidig hadde politikerne - spesielt etter "den sosialistiske vekkelsen" som hendt etter Frankrike fikk sin første sosialdemokratiske regjering - begynte med å konsentrere seg om å etterape suksessen i Skandinavia; det skandinaviske velferdssystemet. Og dessverre hadde økonomiske trangtider oppstått, slik at da man skulle velge, var militærets behov valgt bort i tiden etter Murens fall. Militæret og bedriftsøkonomiske tankemodeller er helt uten av stand til å sameksistere. For i moderne tid er det helt umulig å ha gevinster med militærmakt (Putin er først ut siden 1945) gjennom invadering og plyndring, slik at en stående hær bli et svart hull hvorfra lite eller ingenting returnere. Noen av landene hadde prøvd seg på å koble sammen marked og forsvar, som med Sverige og Gripen-eventyret (som gikk galt fordi svenskene var altfor raskt med å snu ned produksjonstakten) - med lite hell. Bare oljegulflandene synes å ha råd, der er disse statusgjenstander fremfor krigsverktøyer. Uansett må Norge ha flere hundretusener granater for automatkanon, morter og haubits fra 25mm til 155mm - vi burde ha 20,000 granater per haubits eller 560,000 granater.

Slutten for X er definitivt ikke langt vekk. Musk eier 74 % av aksjene i selskapet, men hvis alle andre selge seg ut og bankene kutte ut selskapet, samtidig som EU og USAs myndigheter vil gripe inn nå som det er klart at man ikke lenge kan tolerere den destruktive virkninger av sosiale medier på folkebevisstheten, er det slutten. "Alle" ser nå at Musk har blitt en høyreekstremistisk hykler som ikke lenge har dømmekraft, og som ikke heller maktet å forstå andres rettigheter.

Da jeg lest om det, tenker jeg; "det kommer til å bli litt av en sprengning". Men det endt ganske tragisk for israelerne, fordi en overivrig stridsvognbesetning utløse en kjedereaksjon da sappører skulle fullføre sprengningsarbeidet i Bureij. 6 ble drept under en unødvendig handling som skyldes manglende kommandooversikt. Forresten virker det som at Netanyahu nå forberede seg på en storkrig (Biden kan ha hentet hjem hangarskipet "Ford" da han forsto at israelerne vil angripe Hizbollah), han har lanserte flere suksessrike elimineringsangrep på høytstående medlemmer av Hizbollah og disses allierte i det siste, og satt Assad under direkte trussel med flere angrep i desember som oppfattes i Damaskus som en advarsel, understreket i nyttårstiden da Qatar sendt meldinger til ham rett fra Tel Aviv. Og fra Saudi-Arabia og Emiratene har det kommet ut at de aktet å fortsette Abrahams-samtalene med Israel, for å normalisere de arabisk-israelske relasjonene. Ettersom Qatar hjalp Israel i møte med Assad, kan det betyr at gemyttene har roet seg noe ned etter Netanyahu kuttet ned på militæroperasjonene i Gazastripen. De gulfarabiske prinsene som misliker Hamas som en Muslim Brorskap-bevegelse, har ikke heller sans for Hizbollah som en sjiamuslimsk-arabisk bevegelse. Dessuten er det en åpen hemmelighet om at disse gjerne vil se Iran slått i en krig, man hadde håpt på at USA vil gjøre jobben for dem, men Trumps feighet etter et amerikansk dronefly var skutt ned i juni 2019 og etter et oljeraffineri var slått ut i september det samme året, var en voldsom vekkelse for dem. Etter dette hadde de derfor prøvd å nærmere seg Iran og dels stoppet krigen i Jemen, men siden 7. oktober hadde mye forvandlet seg for dem, de ser hvordan Hamas ødelegges som en militær trussel, hvordan houthiene provosere verdensmaktene med et par unntak og hvordan Khamenei i Iran oppførte seg som en løs kanon i et regime som er blitt dypt upopulært. De hadde utvilsomt tenkt på å hjelpe regimet i Iran for å ha stabile tilstander, men "stabilitet" er nå et ukjent ord omkring Iran. For dem er situasjonen meget spent, men lukrativt for slike opportunister. De vil holde på Israel som har blitt meget nyttig for dem, som motvekt og eventuell leiemorder mot Iran.

Ukraine Wanted a Bold Counteroffensive, but US Disagreed: Book (businessinsider.com) Denne artikkelen er dels basert på en nylig bok av Yaroslav Trofimov, "Our Enemies Will Vanish", som forklart kort at amerikanerne vil helst vente et helt år før en større motoffensiv kunne lanseres, men Zaluzhnyi var ikke enig med dem. Først skal jeg oppsummere noe; da Khersonoffensiven pågikk var jeg overrasket over at det ikke kom større militæroperasjoner på Søndre Donbass-fronten i august-november 2022 utover sonderingsangrep som gang på gang avslørt at de russiske forsvarsforberedelsene var langt fra komplett, og det var en rekke posisjonelle trefninger og slager som munnet ut i mindre ukrainske vinninger. Selv om Khersonoffensiven var mer kostbart enn ønskelig for ukrainerne hadde man et strategisk overtak mot russerne som var kommet i en seriøs disfavør - sløvheten i disse månedene var i virkeligheten meget stressende for det russiske militæret, som var tvunget av Putin til å sette inn betydelige ressurser i Severodonetsk-fremspringet - og de var sterkt overstrukket i høstmånedene. Dette fulgt til ukrainernes suksess i Kharkivoffensiven. Zaluzhnyj og amerikanerne var i debatt omkring krigsplanene, da den ukrainske generalen kom på at man burde lansere en større offensiv for å bryte seg gjennom Søndre Donbass-fronten og kutte av landforbindelsen mellom Russland og Krim-halvøya. Zaluzhnyj forklart amerikanerne at han trenger 90 haubitser og nok ammunisjon. Ut fra hva artikkelen forklart, dette var i våren 2022 - da hadde ukrainerne en intakt hær på 250,000 trente og kampvante soldater med 3,000 til 4,000 ledige panserkjøretøyer og 500,000 i reserve som kunne settes inn. En betydelig del måtte settes inn i kampene om Severodonetsk-fremspringet i sommeren, ennå var det betydelige ressurser til overs, som kan avdeles for større operasjoner. Amerikanske offiserer (som dessverre først i sensommeren 2023 var avslørt å ha dårlig kunnskap om krigføringen i Ukraina) satt seg mot, de mente det vil være for dristig, og ved å påpeke at et dypt avansement kunne lede til farefulle flankeomgående motangrep, og ukrainerne hadde den gang en alvorlig svakhet ved å ha dårlig logistisk evne for å følge etter fremrykkende styrker. Istedenfor ble det besluttet at man skulle starte Khersonoffensiven. "The reason we recommended that they do Kherson was that they didn't have the trained personnel and the kit to go south," "we thought that if they bit off more than they can chew in the South, they would get routed." Vi vet nå at de ikke forsto den sanne naturen bak sovjetisk stridsdoktrine og artillerisentrisk krigføring med tung satsing på infanteri, og at de hadde ikke ennå realisert den meget dårlige tilstanden blant de russiske mekanisk/motoriserte styrkene som ble avslørt under kampene om Severodonetsk-fremspringet, og deretter understreket under Kharkivoffensiven i høsten 2022. Zaluzhnyj protestert, men dessverre hadde USA den fulle kontrollen over militærhjelpen den gang da resten av NATO nølende kom etter, og dermed kunne ikke ukrainerne annet enn å lansere en offensiv på byen Kherson. Der ble det oppdaget at for trange angrepsretninger inviterte fram helikopterangrep og sperreild, samtidig som ukrainerne for første gang kom ut for suicidale atferd blant russerne som sloss til døden og nektet å rygge eller endog gi etter tross skrekkelig tap. På Søndre Donbass-fronten var det derimot så stort, at det var et stort ingenmannsland på flere kilometer og meget få sterke forsvarsposisjoner. The part in Trofimov's book discussing plans for the 2022 counteroffensive speaks to an element of the war that has received significant criticism: the hesitancy of Ukraine's Western partners to commit to bold plays and provide powerful weapons, the potential cost be damned. Western supporters raised concerns as Ukraine waded into the "meatgrinder" battle for Bakhmut determined to bleed the Russians for every inch of ground they took, but Kyiv called the shots, opting to stay. Whether that was wise was debatable, and it was unquestionably a gamble. But some argue it paid off. As Ukraine gears up for a harsh winter and goes on defense, experts continue to critique the West's approach to the war in Ukraine. "I agree with the overarching critiques that throughout this war Washington has been too conservative when it comes to enabling the Ukrainians to be successful on the battlefield," George Barros, a conflict expert at the Institute for the Study of War, told Business Insider. "That inopportune timing in Washington has foreclosed some windows of opportunity that Ukrainian forces could have exploited had Western aid been there on time to poise Ukrainian forces to exploit them," he added. Barros pointed to multiple examples of this, such as the American M1 Abrams tanks only arriving in Ukraine in fall 2023, long-range ATACMS missiles in late 2023, and F-16 fighter jets not coming until 2024, at the earliest, "when they were needed in 2022." Den gang hadde jeg ventet på større ukrainske militæroperasjoner i sensommeren eller høsten 2022, men de kom ikke - og hvis de hadde startet i sommeren samtidig som Kherson kom under angrep, noe som russerne i senere tid hadde innrømt var noe de hadde vært redd for - kunne suksessfaktoren være lik som stor som under Kharkivoffensiven. Istedenfor kom offensiven ett år for sent ut. De vestlige militære - som oppdaget da NATO-doktrinen testes under motoffensiven - hadde mistet evnen for å sette seg inn i en sann større mellomstatlig krig etter så lang tid med lavintensitetskonflikter - den siste større konflikten var i 1991 - og dermed var i realiteten langt utenfor sin komfortsonen uten at disse eller ukrainerne oppdaget dette - inntil det var for sent. Og før 1991, den siste "ekte" krigen for USA - og andre vestlige land - var Koreakrigen 1950-53.

Iran fortsetter med å sende dronefly til Russland, den iranske involveringen blir bare sterkere ved å ha bevis på at nye prosjekter hadde blitt utviklet og øyeblikkelig testet i Ukraina, og dette bare gjør det mer klarere for Vesten at det ikke er mulig å akseptere mullahsregimets eksistens i det lange løpet. Dette droneflyet har iranskproduserte mikrojetmotor som gir Shahed-238 500 km/t hastighet, men bare en tredjedel av Shahed-136s rekkevidde på 2,500 km. Det er dessuten nå blitt meget klart at det er en ufattelig masseproduksjonskapasitet i Iran som sprengte alle rammer, for russiskbygde droner fremdeles utgjør en liten, men voksende andel av alle selvmordsdroneflyer som var sendt inn i Ukraina. Siden september 2022 har over tre tusen Shahed-droner blitt sendt ut fram til januar 2024. Hver av disse er verdt opptil 50,000 dollar - og opptil halvparten av komponenter kommer fra USA og enkelte EU-stater. I løpet av året 2023 skal ukrainerne ha skutt ned 2,691 Shahed-droner, 887 kryssermissiler, 41 ballistiske missiler, 15 Kinzhal missiler og 35 Lancet samt 131 Orlan (ikke over feltet) droner - til sammen 3,897 var skutt ned, 70 til 80 % kan skyldes missilbruk. Dette er rett og slett skrekkelig, man hadde fryktet i høsten 2022 at svermer av Shahed-droner vil tømme SAM-arsenalene for missiler, og dessverre virker det som at dette kan bli en realitet. Trolig har 4,000 til 5,000 selvmordsdroner, speiderdroner og kryssermissiler samt ballistiske missiler blitt skutt ned av ukrainerne, allikevel hadde trolig 2,000 til 3,000 kommet gjennom. Dette er horrible statistiske data som viser at Vesten vil være forsvarsløst mot en motstander med hundrevis og hundrevis av droner og kryssermissiler. Dette avslører dermed at vi må snarest mulig stoppe all salg av vestlige komponenter til fiendeland gjennom tredjeparter - og ettersom det er dusinvis av tonn av brikker og annet som har blitt fremvist i alle disse våpnene - er det åpenbart at dette er et forrædersk svikt uten sidestykke i Vestens historie. Selskaper som Intel i USA og andre land må da straffes meget brutalt. Ikke bare fordi de gjør det mulig for russerne å fortsette og drepe og skade ukrainere - men også fordi de ødelegge vestlig politikk, forårsaker sløsing av hundrevis av milliarder euro/dollar - og sette den vestlige befolkningen i meget stor fare under fremtidige kriger. Hvis en vestlig-russisk krig bryter ut, er det mulig at millionbyer som Stockholm, Helsinki, Berlin og Warszawa vil angripes med tusener og atter tusener av droneflyer som vil da drepe tusener av uskyldige sivilister. USA har fått gjennom en lov som gjør eksport av teknologi til Russland gjennom transittland og smuglerruter ulovlig, men mye tyder på at Biden har ikke ennå vært i stand til å stanse virksomheten gjennom Tyrkia, Armenia og Kasakhstan som hendt for hender på vestlige forretningskretser i kontakt med tredjeparter som hemmeligholdte sine kontraktene med russerne. Den globale komponentshandelen må settes under politisk overvåkning. Det er blitt for mange eksempler på gjenbruk av vestlige komponenter i fiendelands våpenproduksjon i Russland, Iran, Nord-Korea og sist Kina; samtidig som det er en voksende frykt for at Tyrkia kan bli et fiendeland i fremtiden. Og i Vesten har man ikke våknet. Vi trenger anti-drone systemer som rett og slett går ut på luftvern, gamle ideer om jamming og digitale kapring har vist seg håpløst i storskalakonflikter. Vi må ha strategiske SAM med 120/150 km rekkevidde (det er ideer om langtrekkende SAM med assistanse av mange radarer istedenfor bare en), taktiske SAM med 30-35 km for mobile feltdeployerte SAM og 50-80 km for semimobile "stasjonære" SAM, SHORAD for feltluftvern med 15 km, MANPADS med 5-7 km og sist C-RAM på samme rekkevidde. Taktiske SAM, C-RAM og strategiske SAM må ha ABM kapasitet mot ballistiske våpen. Vi må dessuten gjøre missilproduksjon raskere og billigere - og da må produksjonen av elektronikk utvides slik at man kan forkorte byggetid og redusere byggeutgiftene. Det er dessuten simpelt ikke tid for High-Tech drømmeri som ødela for mange våpenprosjekter i de siste tretti år, det må bli enkeltere, praktisk, lett å holde operativ - og erstatte uten tidsforbruk. Disse våpnene er ikke lenge "bare" en trussel mot Ukraina - de er i ferd med å bli en eksistenstrussel for Vesten.

Krigen i Ukraina: - Knuser EU: - Holder ikke (dagbladet.no) - Forsvarsindustrien og driften av forsvaret er i veldig stor grad blitt underlagt bedriftsøkonomiske tankemodeller. Problemet er at de er lite egnet til å produsere langsiktig beredskap, for det ligger i sakens natur at det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for eksempel å vedlikeholde store lagre med utstyr du kanskje aldri får brukt, Blant andre Nammo er usikre på om den store investeringen det vil være å kraftig skalere opp produksjonen, vil lønne seg på lengre sikt, fortalte de Stortinget i fjor. Det er også en bekymring blant andre store produsenter av forsvarsmateriell. - Nesten hver gang en krise er over, vanligvis to, tre år etter at etterspørselen har steget til værs, synker den kraftig igjen. Industrien må da kvitte seg med nødvendig kompetanse, folk mister jobbene sine og produksjonslinjene stopper. Dette har skjedd gjentatte ganger de siste 30 åra. Vi må prøve å stoppe det, Det som Dahlhaug sier er selve kjernen bak Vestens risiko i de siste tjue år, ikke minst i Norge.

Mye av dette er vår egne skyld pga. arroganse. Elbilmarkedet var ved feil overlatt til kineserne. Men ifølge amerikanske insides opplysninger var Xi mildt sagt oppbrakt og lansert en utrenskning i militærledelsen da det vist seg at opprustningen hadde fulgt til omfattende fuks for hender på korrupte entreprenører og militæroffiserer - det ryktes om ustabile siloanlegg og rakettbrensel av vann i mobile ICBM. Dessuten hadde hans "visdomsstyret" som han hentet hans stolthet fra, fulgt til skandale innenfor gamingsindustrien slik at mistilliten mellom regjering og forretningsstand bare skjøt fart. Vi kjøper for mye fra Kina og andre land. De rike i vestlige land virker mer opptatt med å ignorere sitt folk og land enn å fortsette, spesielt i møte med subsidierte varer fra Kina (og USA), og dermed vil flytte fabrikk og arbeidsplass til rimeligere land. Politikerne som hadde lagt ut altfor mange ekstreme markedsliberale lover, har funnet seg maktesløst og inkompetent da man skulle beskytte egne marked, skulle beskytte industri og sysselsetning, skulle garantere for stabil kraft, skulle tvinge de rike til å bli værende... Og mye av produksjonskjedene i Kina returnert ikke til Vesten, istedenfor til Vietnam og India... i Japan er det latt merke til at de er i full gang med å få sving på sin økonomi etter å ha begynte med å kutte ut Kina, de har begynte med å bygge større skip på nytt. Men så har japanerne alltid en meget sterk beskyttelsesmur rundt det interne markedet. I USA, frihandelens land, er det stadige flere og flere i begge partier som har begynte med å snakke om å reise liknende mur som tidlig hadde vært utenkelig. I EU? Et rent nyliberalistisk oppkonstruert system med ekstreme markedsvennlige lovverk og politikere i nær ledertog med de rike? Lite sannsynlig.

Men han er ikke dum. Det er voksende tegn på selvtillit hos Johnson, som hadde i flere uker falmet med å finne seg til rette i den nye jobben, og det har blitt latt merke til at han er mer sluere og dermed kan bli en dyktig taktiker, fordi det virker som at han vil skape hans egne maktgrunnlag. Demokratene oppfatter ham nå som en hardhendt forhandlingspartner med en evne for å tie i tid og utid i striks kontrast til McCarthy. Johnson har gitt hans godkjenning til et utkast som vil avslutte nedstengningstrusselen ved å tillate et statsbudsjett på 1,6 billion dollar (i norsk er en billion tusen milliarder) - fordelt på 866 mrd. for forsvaret og 733 mrd. for sivilbudsjettet. Ettersom utkastet er basert på McCarthy-Biden avtalen fra det forrige året med minimal redusering ned til "bare" 16 mrd. dollar i kutt, kan det bare betyr at pedantpresidenten har slått til igjen, hans pedanttaktikk om å kjede i hjel all motstand og deretter overkjøre dem i hav av detaljer, har vært en bemerkelsesverdig strategi i Bidens virke som president. Jeg tror Johnson er mer sluere og listig enn hva de fleste ante, og at han ikke nødvendigvis er Trump-lojale til det siste, men det er et åpent spørsmål om han kan hindre MAGA-fløyen fra å sabotere hans ambisjoner.

Israelerne har sluttet med å bombe i filler Gazastripen med sine flyene, men det betyr ikke at ødeleggelsen haltes, istedenfor sender de inn spydspissavdelinger som rydder ut korridorer for sine sappøravdelinger som går inn med eksplosiver - stort sett stridsvognminer - og sprengte ned inntatte kvartaler for å jevne disse med jorda. De hadde lært i Nord-Gaza at slike kvartaler ikke kunne sikres over tiden ettersom Hamas militante vil snike seg inn og omgjøre disse til festninger som IDF måtte gjenerobre. I oktober-desember lot de flyene sprengte alt forut for sine styrkene. Nå lar de sappørene gjøre denne jobben. Mye av rivningsarbeidet i det siste skjer nemlig ikke i Nord-Gaza, men i Khan Younis i Sør-Gaza. Der hadde man tvunget seg inn i sentrum og deretter kuttet av bydistrikter mot øst og nord, som de så rykker inn i, sikret disse - og så planter massevis av eksplosiver "overalt", spesielt i kvartaler med tunnelåpninger, våpenlagre og tegn på militant aktivitet - og sprengt dem opp. De simpelt ødela alt ganske metodisk og systematisk, frarøve Hamas militante rom og skjul - det er lite dekning å finne hvis israelerne jevnet alt med jorda "skritt for skritt". Det er fremdeles militante som skjuler seg i Nord-Gaza, men IDF lot til å ha en plan for dette, de vil lokke disse ut for å eliminere dem og spore disses tilfluktssteder - som de så sprenge opp, både tunneler og bygninger. Siden det er sett at Hamas hadde valgt å bruke mye av sine ressurser for å kontrollere sivilbefolkningen i Sør-Gaza, samtidig som de har mistet mesteparten av sine trente styrkene som utgjør en liten del av "hæren" på 30,000 mann - flertallet var ikke annet enn væpnede sivilister - og det er sett at rakettangrepene inn i Israel blir sjeldent etter hvert som israelerne overvåke all biltrafikk og tok ut utskytningssteder - betyr det at militært sett er de blitt et irritasjonselement. Det som hindrer israelerne fra å tilintetgjøre dem skyldes tre faktorer; overdrevne forsiktighet, feil strategiplan og befolkningens totale mangel på fluktmulighet. Nå er israelerne nødt til å vente dem ut, mens de gruslegge alt og enhver (de sparer i det minst historiske bygninger, administrasjonsbygninger og samfunnsviktige bygninger.). I det minst dør ikke for mange sivilister for øyeblikket. Krigen har vært meget kostbart, først og fremst pga. bruk av flyene - 60 mrd. dollar siden 7. oktober i fire måneder. Israel er et lite land med bare 9 mill. innbyggere, med et militærbudsjett på bare 24, 3 mrd. dollar i 2021. Dette er 5,2 % av landets BNP. 60 mrd. betyr i realiteten over en fordobling av det årlige militærbudsjettet - det mener at så mye som 12 % av Israels BNP hadde så langt blitt brukt mot Gazastripen! Flybruk i krigstid er veldig kostbart. Så om israelerne vil ødelegge Hizbollah, er det da et spørsmål om israelerne har nok våpen, ammunisjon og penger hvis krigen skulle trekke seg gjennom hele 2024-året. Israel har en BNP på 521 mrd. dollar i fredstid. Dessuten vet israelerne at de ikke kan stole på USA som en våpenleverandør utover basistjenester, pengestøtte og enkelt produkter som ID-missilvåpen, så det er helt sikkert at det foregår en voldsom opprustning nå som det er klart at krigen vil fortsette i møte med Iran.

Det kan skje mindre detonasjoner om sprengstoffet er ustabilt - spesielt etter lang tids lagring. Det ser ut som det var en 122mm granat. Det har vært mange rapporter som problemer med denne ammunisjonstypen, blant annet at disse var svært upresist og endog farefull for artilleristene som ellers kan hamre løst på en granaten så lenge tennhetten blir latt i ferd, da den egentlig bare er støpestål. Både ukrainerne og russerne hadde slitt med altfor gamle 122mm ammunisjon. Dette virker mer troverdig.

Norge bør forberede seg på krig (msn.com) Vesten har i sannheten rotet det til og blitt meget alvorlig svekket. Artikkelforfatteren, Jørn Sund-Henriksen, mener Norge må forberede seg på krig. Vestens dveling og manglende handlekraft har signalisert svakhet og invitert alle antidemokratiske krefter til å mobilisere. 35 år etter at vi (Ronald Reagan) vant Den kalde krigen, står vi ovenfor en ny kald krig. Og vi er i et solid mindretall. Bare 13 % av verdensbefolkningen er i demokratiske stater. I India ser man autoritære tendenser på religiøsnasjonalistiske kriterier som dels ignoreres pga. den økonomiske veksten, i flere EU-medlemstater med Ungarn i spissen er demokratiet enten satt tilbake eller under sterk press - og i USA har en antidemokratisk konstitusjon blitt avkledt og avslørt i all sin gru, da et parti tar mål av seg for å bryte trangstøylen skapt av grunnlovfedrene. Demokratiet har blitt satt på revers nærmest overalt i hele verden. At Russlands fremferd ikke har fått konsekvenser, er blitt tolket som en åpen invitasjon til alle som er villig til å bruke brutalitet for å nå sine mål. Kinas øyne på Taiwan er et spesielt godt eksempel her. Og det verste er at Vesten hadde sovnet i en uforklarende dvale siden 2004 da Putin begynte hans aggressive politikk og 2008 da Kina begynte å vende seg bort og etter hvert åpne opp for Xi Jinping, som selv den dag i dag har ikke tatt slutt. Det er ikke bare Kina. Det er Tyrkia, Qatar, Emiratene, Saudi-Arabia. Erdogan sluttet seg til en meget aggressiv politikk mot Syria som har gått på tvers av vestlige interesser, Qatar hadde aktivt støttet opprørsaktivitet i Libya, Syria, Irak og Palestina mens Emiratene og Saudi-Arabia oppfører seg som røverbaroner omkring Jemen, Etiopia, Somalia og Sudan med enorme humanitære konsekvenser med hundretusener av døde. Vesten oppmuntret dette i starten omkring Libya og Syria, men det var et enorme feilsteg som fulgt til en innvandringskonflikt, store geopolitiske tilbakeskritt og fremvekst av ISIS som måtte knuses. Likedan med Jemen, det var et meget stort feilgrep av Vesten å ikke stoppe det gulfarabiske angrepet - som åpner opp hele Øst-Afrika for ødeleggende arabisk rivaliseringspolitikk. Ødeleggelsen av Libya destabiliserte Sahel, som vestlige militærmakter i dag måtte rømme fordi de ikke lenge er ønsket. I Latin-Amerika har Venezuela våget seg på å ønske å gå til krig. Det har lenge vært en uforstående og uforklarende motvilje mot bruk av "hard" makt siden 2004 for å opprettholde det vestlige hegemoniet samtidig som man utkontraktert stadig mer og mer av sin industri og know-how, og samtidig svekke seg selv med økt innvandring som følger til sosialkulturelle spenninger, fravær på meningsfull kraftpolitikk som gjør at man få mindre og uberegnelig kraft for fabrikker og husenheter - og altfor liberale markedslover som gjør at de rike kan unngå legale konsekvenser for å stenge ned alt og flytte til andre land. Vi har blitt for liberalt. Den norske ledelsen - Ap, Sp, Høyre, Frp, Veneste - er helt uten av stand til å ta over seg alvoret og har nektet å øke militærsbevilgninger utover latterlige overfladiske inngrep og deretter nektet å oppruste, det er langt mer viktigere å verne om velferdssystemet, fordeling av privilegier som gratistransport, bilbruk og så videre på vanlig folk - med en stat som har blitt for dyrt i drift, samtidig som man hadde fått egne nasjonaløkonomi svekket. De er mer opptatt med å fremme egne karrierer og deretter smører velgerne og hverandre for å fortsette med sine ambisjoner, uten å bry seg om utviklingen. Samtidig opplever man at de rike, endog idrettshelter som Bjørn Dæhlie, har sluttet med å være patriotisk - det vil ikke være overraskende om at når russerne marsjere inn i Norge og herje, vil disse bare sitter og drikke champagne i evigvarige feiringer i Sveits, vendt ryggen mot sitt egne folk. De er dessverre ikke alene; majoriteten av folket føler ikke lenge for å gjøre ofringer. Dette reflekteres på den politiske garden i Norge. Russland, og til dels Kina, har kjempet Den kalde krigen 2.0 ganske lenge nå. Uten at vi har fått det med oss. Dette skyldes den ufattelige inkompetente ledelsen spesielt i EU/EØS. Ved utgangen av 2022 var Russland på hælene i Ukraina etter to offensiver der ukrainerne tok tilbake mye av landet sitt. Ved inngangen av 2023 trodde vi at nye byer ville bli frigjort, som Svatove, Kreminna og kanskje til og med Sievjerodonetsk. Men de ukrainske styrkene kulminerte. De manglet kapasitet til å fortsette. Fordi Vesten satt på hendene i stedet for å gi dem det de trengte. Ukraina fikk for lite for sent til at offensiven i 2023 ble en suksess. De hadde for få vestlige stridsvogner og stormpanservogner og for kort tid til å trene i dem. Og de har fortsatt ikke fått et moderne flyvåpen. Hadde Ukraina fått den våpenstøtten de trengte kunne 2023 blitt en suksess. Da hadde krigen i Ukraina kanskje gått mot slutten og Vesten hadde utøvd troverdig avskrekking mot andre autokrati som ønsker å angripe demokratiske naboer. Dessverre møter vi 2024 med en forverret situasjon, med stadig flere ulmende konflikter som kan bli varm krig. Det er på tide å våkne fra den dype freden og mobilisere til å vinne en ny kald krig. Vi er allerede bakpå. Jeg er ikke lenge sikkert på om Vesten er i stand til å overleve. Norge er allerede forsvarsløst, og vi har en ledelse som vil sannsynlig sabotere den nasjonale forsvarsevnen av udugelighet eller idealistisk blindhet, hvis primitive spydskastende menn i lendklær skulle invadere Norge for å drepe, voldta og plyndre skritt for skritt, er det sannsynlig at disse aldri vil beseires så lenge man har tosker som ledere - uansett om disse er Stoltenberg, Støre, Solberg og Vedum... Fra filmen Braveheart hadde kong Edvard "Longshank" demonstrert hva som hendt når arrogante tosker med disses hovmod ødela for ham; som straff for å ha overtalt hans sønn til å ikke sende forsterkninger slik at hans nevø måtte slåss alene og drepes, grepet han tak i "rådgiveren" og kastet ham ut gjennom vinduet fra borgtårnet. Kongen visste hva som måtte gjøres med virkelighetsfjerne idioter.

Niks. Hizbollah er større enn Hamas, men også betydelig mer sårbart - jo flere tyngre våpen, jo større organisasjon og jo mer våpen, dermed vil man bli mye mer synlig for motparten. Nordvietnameserne oppdaget dette til deres tap i 1972 da de led enorme tap under bombeoffensivene i dette året som var helt uparallelt med tidlige krigsår. Israelerne har helt sikkert kartlagt selv maurtuer i hele Sør-Libanon for en flyoffensiv og ettersom de nå ikke trenger å ha et effektivt rakettforsvar mot sør, kan de dermed konsentrere mye av forsvaret i nord. Og fordelen er at sørlibaneserne husket 2006-krigen samtidig som det er langt mindre befolkning og mindre bebyggelse der enn i Gazastripen, samt at folk kan fritt flykte uten hindringer. Ulemper er at israelerne må regner med meget smertefulle tider som kan trekke seg ut i flere uker og hvis de må rykke inn med bakkestyrker, kan de miste flere hundre liv og deretter må bruke den brent jords taktikk når de skal trekke seg ut, samtidig som de ønsker å lokke inn vasallmilitsene fra Syria og Irak inn i ilden for å kunne angripe dem innenfor egne rekkevidde. Israelerne kan akseptere en krig mot Hizbollah og Hamas` allierte, de har vennet seg til krigstilstanden og er ikke lenge opptatt av faremomentene som i tidlige tid.

Skjebnegudinnen Nemesis er i arbeid...

Netanyahu forbereder nå krig mot Hizbollah og de iranske vasallmilitsene i Syria, Libanon og Irak. I mellomtiden er det slutt på den strategiske bombingen av Gazastripen hvor det nå settes inn mindre styrker for målrettede operasjoner i Sør-Gaza og opprydning i Nord-Gaza (som ofte består av å jevne alt med jorda), kun støtte av et fåtall fly og droner samt kamphelikoptre.

Som USA gjort i Irak? Det er vanlig praksis og i tråd med folkeretten at et okkupasjonsregime skal opprettes i et okkupert land, som oftest består av lokale man foretrekker - Tsjetsjenia per definisjon etter Tuastads mening er underlagt et "Quisling-regime" fordi Putin satt inn et lokalt regime av hans håndplukkede menn. Slike "quisling-regimer" er mer vanligere verden rundt enn hva mange ante, både innenfor suverene stater og okkuperte land. Dessuten er det ikke første gang israelerne gjør det, i 1967-1993 var det nemlig palestinsk autonomi i de okkuperte regionene som kun var ment for å holde ro og orden blant palestinerne selv, der man mer eller mindre ga avkall på all autoritet til de israelske okkupasjonsmyndighetene. Men Hamas skal og MÅ utryddes på presise samme måte som ISIS i Syria-Irak, og da må et nytt regime settes inn - USA hadde prøvd å få Fatah-styret inn i bildet uten hell da Netanyahu aktet ikke å akseptere dette, og da Fatah selv har seriøse problemer med korrupsjon, inkompetanse og anarkisk tendens. Aldri i livet om et "regime" som sto bak de verste antisemittiske forbrytelsene siden 1945 skulle få overleve, som heller ikke kan ignorere ettersom det er snakk om et dødskult som er villig til å ruinere sitt egne land og folk. Hamas må bort fra all makt for evighet.

Snakk om forsinket julegave! Romania er forresten i full gang med å bygge en ny motorveg mellom Vest-Ukraina og Bucuresti på rekordtid. I motsetning til polakkene er rumenerne langt mer disiplinert i sin sin rolle som transittnasjon, og dessuten er de dypt interessant på en styrkning av Donaufrakten. Og i mellomtiden ble russernes arbeid på en ny jernbanetrase inn i den okkuperte Ukraina angrepet med full styrke.

Det er riktig, det burde innføres et distribusjonsforbud av ukrainske landbruksprodusenter i transittland for at disse skal komme ut til resten av verden, men av helt ubegripelige grunner hadde EU nektet å innføre restriksjoner på dette, og selv om myndighetene i alle involverte landene så gjerne vil, klarte de ikke å separate frakten fra transittlandenes marked. Tusk som nå har overtatt i Polen, har signalisert at han kommer til å slå meget hardt ned på uønskede handel innenfor det polske markedet. Han kunne være troende til å la væpnede soldater bevokter korntransporten fra Ukraina ut til utskipingshavnene.

Trump v. Anderson – Wikipedia Den føderale høyesteretten har formelt akseptert ankesaken fra Colorado, og har reserverte mye tid for denne, med start den 8. februar når de første høringene vil finne sted. Som sagt i et tidlig innlegg kan ikke høyesterettsdommerne med basis i tidlige kjenninger hvor presidentembetet var stadfestet, akseptere ideen om at presidenten ikke er en "officer" (i norsk er "office" likestilt med "embete") - noe som så ut til å ha gått hus forbi republikanerne - og ettersom alle domstoler kan benytte konstitusjonelle bestemmelser i tråd med saksøkningsretten der enhver kan saksøkes av den enslige borgeren innenfor lovens ramme (presidenten kan ikke saksøkes for handlinger begått i embetstjeneste), kan dette ikke begrenses til kun kongressen. Det har vært dusinvis av saker knyttet til Seksjon 3. av 14, grunnlovtillegget, men bare et av disse var fullbyrdet med domkjennelse, den mot sosialisten Victor Berger i 1919. Så høyesterettsdommerne som er ikke lenge i stand til å holde seg unna, vil sannsynlig - fordi høyesterettens rolle er å opprettholde den konstitusjonelle balansen - gjør det klart at presidentembetet ikke gir noe unntak i møte med seksjon 3, og kommer definitivt til å avvise selve ideen om kongressen som en dømmende kraft, ettersom lovgiverne i 1868 har lagt inn en amnestimulighet ved at man kan heve diskvalifiseringen ved å gi amnesti - og ettersom selve loven ikke spesifiseres som en separat lov fra resten av lovverket. Med andre ord; høyesterettsdommerne som ikke vil miste sin institusjons autoritet og ikke vil sette konstitusjonen i risiko, kan ikke akseptere noen som helst av republikanerne. Dermed faller det på to punkter; partiskhet omkring Colorado-avgjørelsen, men der vist det seg å være vanskelig, ettersom det var republikanerne som trukket Trump inn for retten gjennom "Citizens for Responsibility and Ethics in Washington" og lekfolk i Colorado hadde dessuten gjort leksa sin, slik at høyesterettsdommerne kan finne lite å utsette for. Og sist; om 6. januar-kongress-stormingen kan betegnes som en insurrection i tråd med lovverket også på et føderalt grunnlag. Der er det bokstavelig talt en hett potet fordi det er tusenvis av saker som involvere både føderale og delstatelige rettsinstanser, med mindre enn 750 personer som har erklært seg skyldig eller blitt dømt. Legalt sett, støttet av toneangivende instanser, er stormingen en "an insurrection, a violent uprising against the government". ("Government" betyr alle tre makter - den utøvende, den lovgivende og den dømmende i USA) Så høyesterettsdommerne kan ende med å måtte støtte diskvalifiseringsavgjørelsen i tråd med lovverket og dermed suspendere Trump fra å delta i presidentvalget. Hvis de skulle støtte republikanernes argumentet med at presidentembetet tross den tekstbokstavelige bestemmelsen om "office" gir Trump beskyttelse også mot konstitusjonelle lovbestemmelser og kan deretter lansere opprør mot "the government", risikere de å sette på spill ikke bare konstitusjonen, men også sine egne ed som voktere av Amerikansk Lov. Hvis de skulle overføre autoriteten fra domstolene til kongressen risikere de en farlig uthuling av den dømmende kraften ettersom selve bestemmelsen i 14. grunnlovstillegget da ikke lenge kan benyttes - og dermed risikere man at domstolene kunne med tiden miste sin makt. Grunnlovfedrene i 1787 vil MEGET DEFINITIVT ha beordret Trump henrettet og fått det republikanske partiet forbudt fordi de hadde nedlagt et meget voldsomt arbeid i utarbeidingen av konstitusjonen som skal avverge maktakkumulering i maktbalansen mellom de tre - den utøvende, den dømmende og den lovgivende, som må ikke forstyrre hverandre, de vil ha en konge på oppsigelse som en "formann" for det republikanske fåmannsveldet som var gjort valgbart, ikke en konge som kan forbryte seg mot gjeldende lov - som er selve essensen for opprøret mot det britiske veldet i 1775! Den gang mente kolonisatorer at de får ikke medbestemmelsesrett ved å bli fjernstyrt av parlamentet i London, og de hadde en suksessrik propaganda ved å mene at monarkiet var mer egenrådig enn i virkeligheten. De kunne ikke gjøre opprør mot parlamentet; så de gjort opprør mot kongen som var for hardhendt mot dem. Konstitusjonen som tre i kraft i 1789 og dermed er fra dette året, er ikke demokratisk i det hele tatt, denne i virkeligheten gir en skinntynt demokratisk forkledning gjennom nyere grunnlovstilleggene fra midten av 1800-tallet fram til nå, som overlappet de første grunnlovstilleggene og selve konstitusjonen, slik at faktisk demokrati først oppsto under "den progressive æren" i 1896-1917, mye av dagens valgordningen er fra denne perioden. Ifølge en ny bok hadde grunnlovsfedrene ikke bare imperiale ambisjoner og drømmeri om etteraping av det romerske imperiet i bakhodet da de valgt bort grunnpilarene for demokratisk tenkning i Europa; de rett og slett fornekte det athenske demokratiet som tross alt dannet en del av bakgrunnen for republikkstyring i de europeiske bystater der folkelig konsensus og autonome rettigheter var gjeldende. Venezia var en slik bystat. Disse europeiske republikkene trodde på idealet om et formelt suverent folk kan søke konsensus og støtte fra, i likhet med mange adelsmenn og konger som mente folkelig konsensus var essensielt - det må påpekes at enevoldsstyret i 1650-1800 var folkelig støttet i begynnelsen, også i Danmark-Norge. Men det var hele tiden et fokus på å kontrollere pøbelen. Amerikanerne i kontrast mente at folkelig medbestemmelse var en invitasjon til kaos og anarki, deres konstitusjon er mye mer preget av å trekke lærdom fra det athenske demokratiets feil fremfor fra den romerske republikken - borgerrettigheter, religiøs toleranse og spesielt ytringsfrihet skyldes et ønske om å unngå fallgropene. I kontrast til 1700-tallets tenkere som valgt å videreføre de antikke tenkernes arv til egne preferanser og tidens samfunn, hadde grunnlovsfedrene med John Adams i spissen falt på en ekstrem konservativ tolkning. " - Demokratier vil raskt degenerere til anarki, og til anarkier der hver enkelt vil gjøre det som er rett i hans egne øyne, og ingen manns liv, eiendom, rykte eller frihet vil være trygt. Alle disse demokratiene vil snart omforme seg til systemer der alle moralske dyder og intellektuelle evner, undertrykkes, og rikdom, skjønnhet, vidd og vitenskap overlates til den tøylesløse fornøyelse, den lunefulle vilje og den pinefulle grusomheten til én mann eller noen svært få - " For grunnlovsfedrene som basert seg på eldre kilder som de hadde til rådighet ("Athenernes forfatning" fra Aristoteles` skole var ukjent for dem) og deretter på John Lockes tanker fra 1689, var et elitistisk styresett basert på eiendomsrett med en ekstrem intoleranse for det de kaller "pøbler" sentralt for 1789-konstitusjonen, slik at det vedvarte helt fram til midten av 1800-tallet. Disse som hadde startet demokratiseringen av det amerikanske samfunnet var anti-føderalistene - som ironisk nok bidro sterkt til utbruddet av borgerkrigen i 1861 da de argumentert for likestilte delstater og mindre avstand mellom styrende og styrte ved å ha bredest mulig representasjon, dvs. direktevalg, folkelig medbestemmelse og minimal delegering. Da året 1861 kom, hadde føderalistene og anti-føderalistene glidd dels over i hverandre med motstridende ideer og tanker, og ideen om bruk av ordet demokrati som definisjon på folkerepresentasjon ble allment akseptert. Så det republikanerne i dag gjøre ved å slutte seg bak Trump, og Trumps egne handlinger, vil i øyne på grunnlovsfedrene og de første generasjoner i USA - være å gjenskape det athenske demokratiet og starte et rent pøbelvelde. (dessverre har amerikanerne et problem omkring mobokrati hvor mobb utnyttes for å fremme politiske og voldelige ambisjoner - som er ikke avgått i dag) Som i disses verdensanskuelse var en vederstygghet. For dem er USA en gjenreisning av den romerske republikken, og disses ideer omkring den føderale oppbyggingen er basert på sentraliseringsidealer hentet fra antikke tekster hvor føderasjoner var omtalt, som det akaiske forbundet i antikke Hellas. De vil ha sett Trump sønderrevet fra hverandre med hester og deretter fått hele GOP-partiet erklært som statsfiender, selv hvis de skulle være mange ganger mer konservative enn de meste konservative av vår tid. Høyesterettsdommerne som har sverget seg til "originalismen" i sin lovtolkning, dermed automatisk faller på grunnbasisen som er direkte formet av grunnlovsfedrene... På mange måter er republikanerne aktuelt en fiendtliginnstilt kraft mot 1789-konstitusjonen med størst mulig frihet for delstatene, minimal sentralisering som kalles "minimumsstat", ennå er disse ikke for skammelig med å utnytte systemet som i virkeligheten er ikke basert på demokratiske eller endog europeiskrepublikansk forbilder. 1789-konstitusjonen er enda mer utdatert enn jeg trodde ved å være basert på John Lockes "To avhandlinger om Regjeringen" utgitt i 1689 og rigid tolkning av de antikke tekstene - de i praksis skape et konstitusjonelt kongedømme der kongen skiftes ut mot en konge på oppsigelse, som en fortsettelse fra enevoldsidealet innenfor den utøvende makten, og hentet mye av strukturene for det politiske systemet fra det britiske. Dette var en blandingsforfatning hvor monarkiet, aristokratiet og borgerne samspilte innenfor et system - kongen utpeker ministre (rådgivere) ut fra det politiske aktive sjiktet som måtte samarbeide med parlamentet delt i House of Lords og House of Commons, hvor aristokratiet kan protestere mot regjeringmakten eller overstyre borgerskapets ønsker, mens borgerne kan trekke veksler mellom regjeringen og House of Lords. I USA fortsette dette ved at presidenten utpekte hans "rådgivere", men dessverre - mens kongen allerede i 1775 delegerte mye av hans makten til ministerrådet som bli et egne regjeringsorgan i senere tid - fortsetter den amerikanske presidenten med å ha mye mer makt. For å hindre "det athenske demokratiet" er mye av innholdet i 1789-konstitusjonen basert på opprettelse av et system kalt "checks and balances" som i virkeligheten var ment for å stive opp systemet som skal ikke kunne endres, og dermed er det nærmest umulig å få gjennom strukturelle endringer selv hvis folkeflertallet ønsker det, dette fulgt deretter til at man må ha grunnlovstillegger som juridisk sett faller på annenplassen etter konstitusjonen, og som sett med 14. grunnlovtillegget kan tilsidesettes og ignoreres, og at de eldste kan ha fortrinn mot de nyeste. Senatet stort sett bare består av velstående mangemillionærer og folk med sterk finansøkonomisk støtte - det viktigste er å verge om det elitistiske idealet der den oligarkiske eliten - som i 1900-tallet forkastet eiendomsidealet til fordel for berikningsidealet - skal ha enerett, og at alle må kunne vegne sine eiendommer, eiendeler og sist formuer. Dette er i grell kontrast til nærmeste hele Vesten utenom USA. I alle land, selv i Norge, var eiendomsrett ikke en absolutt rett i møte med folkeflertallet og den progressive statsutviklingen som vil omgjøre århundrers åk som startet da føydalismen begynte for alvor etter Romerrikets fall. Dette var mulig i et utviklingsland hvor de innfødte mistet alle sine rettigheter, endog helt fram til etterkrigstiden, med mye rom og høy utnyttingspotensialitet. Dette har det blitt slutt på for et par generasjoner siden. Republikanerne ser ut til å ha et generelt ønske om å forkaste 1789-konstitusjonen, mens demokratene som vil ha sosiale, juridiske og politiske reformer, tvinges til å forsvare konstitusjonen, selv når republikanerne utnyttet "checks and balances"-ordningen og den antidemokratiske mekanismen for egne vinning.

I seg selv var dette en militær suksess med klanglyd som gjenga seg gjennom hele verden, de hadde erobret mange militærbaser, drepte mange og fordrevet enda flere vekk, og hadde endog sprengt seg gjennom alle sperringer slik at det var fritt fram for å ta seg fram til Vestbredden. For de palestinske militante var suksessen uventet og langt større enn tiltenkt, man hadde flere tusen menn på fiendeland med en motstander i full forvirring og åpne veger i alle retninger, med åpne byer i blind panikk uten fiks av organisert motstand - vegen mot Vestbredden var helt åpent. Seieren var så gigantisk, Israel var for første gang beseiret på nærmeste alle nivåer. Så ødela disse palestinske bestialske dyr sin seier ved å forgripe seg på sivilbefolkningen og oppførte seg som folkemordister som drepte, torturert og lemlestet helt sanseløst - og dermed kastet bort alt man hadde oppnådd. Dette fulgt til at Netanyahu og ekstremistene kunne sette fram en ekstrem krigsplan som ingen kunne protestere mot, som har endt opp med å gjøre Hamaskrigen til et katastrofalt dødpunkt for de israelske militære som ikke kan gå videre i styrke, ettersom sivilbefolkningen står i vegen for dem i deres kamp mot Hamas. Nå konsentrert israelerne seg mot Hizbollah.

Dette skyldes et kunstig inngrep for kommersielle hensyn da dette er snakk om hugstskog med vegetasjonsfattigdom fordi lite annet fikk vokser i slike kunstige formede omgivelser - som skogforskerne nå påpeker, for mange tiår siden var de beryktet over skogdød, nå er det derimot snakk om for mye skog med artsfattigdom som gjør at dyr- og planteliv har kommet på revers selv da det bli mer skog enn tidlig. Og det må også påpekes at krattvegetasjon er i full vekst fordi store og eldre nedbygde områder eller tradisjonelle jordbruksregioner med eng og annet er i ferd med å bli dels forlatt, dels nedbygd, slik at mange som har vokst opp, kunne huske på at det var færre småtrær, mindre buskvekst og langt mindre tilfeldige kratt (og uønskelig, kratt var skadeplanter i eldre tid) - utvilsomt som et resultat av "bulldoseræren" i etterkrigstiden. Meget mange vet ikke at mye av kulturlandskapet i Norge er aktuelt av ny dato, fordi da bulldoseren kom til Norge i etterkrigstiden var det mye mer kuperte og ufremkommelig enn hva mange ante, massevis av knoller, høyder, forhøyninger og nedsenkninger - Romerike i dag var i 1930-årene mye mer kuperte med lite hogstskog, kun nyttetrær for privat bruk. Så begynte bulldosere å feste lange stålkjeder seg mellom, og deretter rulle fram og tilbake - og jevne ut landskapet. Samme metode fremdeles benyttes i Amazonsskogene og mange andre steder verden rundt... Omkring byene og tettstedene var det lite "grønt", da man hadde en landbruksmodell som innbar at man skulle utnytte alt uten å bare nedbygge eller hugge ned, slik at man fikk "evige grønne" kulturlandskap med nytteplanter av alle typer og alle størrelser man ivaretok, med bilens ankomsten og mekaniseringen av landbruket sammen med åpning av grensen har fulgt til at dette mer eller mindre hadde blitt glemt. Dette ledet til nedbyggingstempoet som stort sett skjer i kulturlandskap og nærliggende landskap som var utnyttet i eldre tid; det er glemt at hyttelandsbyer i dag bygges på utmarksområder som benyttes for gruvevirksomhet, jakt og spesielt seterdrift i eldre tid - hvorfor, en skikkelig stor "by" reises bokstavelig talt på en setermark i Brumundkampen - som en motorveisliknende veg leder til... Og det verste med dette er at nedbyggingen som verken tok hensyn til lokalnatur eller kulturspor, hadde akselerert så meget, at urørte mark som tidlig var ikke økonomisk tiltalt for nyttedrift i eldre tid, nå berøres i voksende tempo enn før, spesielt i fjell og utsatte natur som mennesket i eldre tid vanligvis ignorerte. Dessuten har kulturlandskap, som alltid utgjøre en minstedel av enhver lands areal, gjennom flere årtusener skapt fram en økologisk miljø med fokus på menneskelig påvirkning som var til fordel for dyr- og planteliv, vi hadde i realiteten skapt en kunstig verden med et meget svimlende stort antall dyr- og plantearter som er avhengig av menneskelig innblanding for videre eksistens. Mye av eksistensgrunnlaget knyttet til matproduksjon er uløselig bundet til ivaretagelsen av kulturlandskapet. Alt dette er i ferd med dekkes med asfalt, betong og tak.

Enig; det er nå veldig åpenbart at Vesten er forsvarsløst og splittet, den europeiske forsvarsevnen har blitt ødelagt og man har en ledelse av inkompetente, korrupte og idealistiske politikerne uten virkelighetskontakt som er ikke i stand til å ha kriseløsning, langt mindre krigsledelse. I USA virker det som at amerikanerne har tørnet helt, de maktet ikke å takle den multipolare verdensordningen som nå har overtatt med en galning på innsiden og dermed endt opp med å overstrekke seg uten å realisere nødvendige grep. Vesten har mistet grepet. Og det sees nå overalt. For Ukraina er det katastrofalt; hundretusener har ofret sine liv og lem for å være med i den vestlige verdenen, og nå ser det ut at disse er i ferd med å bli forrådt av udugelige politikerne som stadig kom med lovnader og løfter for å skjule at disse er evneveik og for ineffektiv som representanter og ledere - dette inkludere også Biden som hadde gang på gang latt seg føres av yngre og manipulerende menn som Sullivan bak lyset, med en innbakt arroganse og for sterk hang på detaljer (en pedant er ikke ønskelig i en lederskikkelse!). Det rapporteres at produksjonen av Patriot missiler går så tregt, at Ukraina kan ikke få mer i fremtiden. Og det er fordi Raytheon har monopolmakt på elektronikkproduksjon for radar, EW og missil - slik at produksjonen av elektronikk i vestlige land er blitt så treg, at dette går løs på sikkerheten. Vi her i Norge kan på bare få måneder hamre ut utskytningsramper, rakettmotor og deksler for å sette sammen et missil med et stridshode; men innmaten - elektronikk - er blitt den svake akilleshælen fordi det er blitt for dyrt og for lite produksjonskapasitet, da man gikk bort fra kravet om masseproduksjon som var innbygd før Murens fall. Overalt hadde man bygd ned militærindustrien, utflagget byggekapasitet, utkontraktert viktige komponenter og delvarer som strategiske varer, kuttet ut militærsgraderte produksjon som stållegering for eksempel til fordel for sivil, og da digitaliseringen fant sted, kunne konserner raskt ta monopolmakt og deretter diktere sine kunder fremfor å lytte på dem, ved å være innstilt på eksport og fredstid. Det er titusenvis av vestligbygde våpensystemer som bokstavelig talt samler støv og ruster opp i flere land, med Saudi-Arabia og Emiratene som de verste! Altfor mye av industrikapasiteten var giret på eksport til andre land, og politikerne kunne ikke bryte egne lover for å overta dette som bygges for andre land i motsetning til Russland. Politikerne har opplevd at militærindustrien vil ha penger først, og bryr seg ikke om annet enn å fullføre sine ordrer - selv hvis deres egne land er i sikkerhetspolitiske krise. Vi er forsvarsløst. Og det skyldes den meste udugelige politikergenerasjonen i Vestens historie!

ISRAELSKE våpen...? Ifølge dette opptaket som vise et rakettskrog fra Belgorod, har ukrainerne tatt i bruk 122mm katjusja artilleriraketter produsert av Elbit System i Israel, og som var solgt til Finland som skal ha levert et uspesifisert antall raketter til Ukraina. Finland i 2022 betalt 70 millioner euro for 122mm rakettammunisjon for egne RAKH 89 M1 flerrørs rakettrampekjøretøyer, basert på RM-70 fra Tsjekkia.