JK22

Som med Irbil er det en sivilbolig som har blitt truffet; ifølge lokale kilder var en avgått Jaish ul-Adl militantes familiehjem utslettet utenfor byen Panjgur, to barn ifølge pakistanske myndigheter skal ha blitt drept. Denne familien betraktes å være harmløst og for sensitivt å takle for myndighetene i et sterkt stammepreget land hvor klanene beskytter sine, som hadde i lang tid gjort det meget vanskelig å stoppe væpnede aktivitet. Lokalsamfunnet omtalte den døde militante som en martyr, dermed var familien gitt en spesiell status. Da er det ikke rart at Pakistan er irritert; de sliter meget sterkt med å holde på styr den balutsjiske situasjonen om ikke andre skal blande seg inn og skape trøbbel. Dette er som med Irbil, falske angrep mot ubetydelige mål uten militær verdi med sterke lokalpolitiske senvirkninger - det minner mer om sanseløs terroristhandling enn faktiske militære handlinger.

Dette er sant; Il-18 var produsert i etterkrigstiden da de sovjetiske flykonstruktører var opptatt med å gjøre sine flyene så idiotsikkert og solid som mulig selv om de aldri unngikk fatale strukturelle som essensielle svakheter. Noe av dette smittes over på Il-76, men A-50 er forskjellig fordi dette flyet har blitt sterkt ombygd med massevis av ekstrautstyr som antennepoder og spesielt radar-tallerkenen som produsere meget mye drag - så mye at bråmanøvrer er umulig, selv ikke AWACS er i stand til å bevege seg kjapt i luften. Det meldes at Macron vil levere 40 nye SCALP kryssermissiler, som kan tyder på at Storm Shadow-produksjonen er på topp sammen med "flere hundre bomber", nå dette er interessant. Franskmennene er et av de få NATO-medlemmene som ikke bruker JDAM som kan integreres med sovjetiskbygde fly selv om måledata måtte plottes inn i forveien, da de har deres egne bombevåpen kalt "Hammeren", Armement Air-Sol Modulaire eller AASM fra 125kg til 1,000kg - som ikke produseres i så store kvantiteter. Det er et åpent spørsmål om disse AASM-bombene kan benyttes som JDAM/JDAM-ER selv om de kan når 50 km, dette var mulig ved å ha dynamisk styrefinne i kontrast til JDAM, fordi styrefinner kan folde seg ut under fallet når den slippes i høy hastighet. På det lengste når de 70 km. Mens JDAM har INS/GPS utstyr i halen, har AASM dette utstyret i fronten - en løsning som er blitt populært verden rundt, fordi bomben vil ha missilliknende flygningsegenskaper. Det har i lang tid vært spekulert om franskmennene vil gi Mirage 2000D til Ukraina, men så langt har lite kommet om dette, mens svenskene hadde for lengst signalisert at de kan levere Gripen fly først når de får NATO-medlemskap. En IRIS-T SLM er underveis til Ukraina. Det virker som at IRIS-T SLMs suksess mot ballistiske missiler har vært oppmuntrende for tyskerne. I november 2023 hadde tyskerne lovet at fire andre IRIS-T SLM vil leveres "fra 2025", istedenfor virker det som at denne planen har blitt opptrappet. Siden oktober 2022 hadde ukrainerne fått tre IRIS-T SLM, men de var sjeldent aktiv og var først verifisert i kamp i desember 2023, hvilken tyder på integreringsproblemer. Men det var ikke IRIS-T SLM som vekte beundring, det var disses kjøretøyene - MAN HX-serien. Ukrainerne har latt sitt elsk på disse militære allsidige terrenggående lastevogner, det er nå visuelt vist at disse brukes som store technicals med 100mm luftvernkanon på seg og som flerrørs rakettramper på feltet. Som et resultat er det et voksende antall LX/FX og HX lastebiler fra 4x4 til 10x10 i Ukraina.

For A-50U flyet, niks. For mye drag og for sløv. Il-22M/M-11 var sannsynlig underveis mot nærmeste flyplass da det var truffet muligens med russiske S-400 missiler. Både S-300 og PAC-2 GEM er lik raskt, Mach 3,5. Trege fly har ingen sjanse mot et slikt missilvåpen.

Marsjfartene for Il-22 og A-50 er 675 km/t og 780 km/t (sannsynlig noe mindre pga. det ekstra drag). De kan begge går sløvere for lengste mulig flygningstid.

Russerne går ganske langt med å si at ukrainerne hadde ikke skutt ned A-50U flyet. Men om de så skulle ha rett - er det så ulogisk som det kunne ha blitt. De to involverte flyene, A-50U og Il-22M/M-11 (bildet var fra 2022) - var truffet altfor langt fra hverandre med et for stort tidsrom på et helt kvarter mellom disse. Da betyr det at det var flere enn et batteri; og russerne følger den sovjetiske modellen for bakkekontroll slavisk; luftvernspersonell fungere også som flylederne ved at disse kontinuerlig overvåke all flybevegelse som identifiseres og "plasseres" i deres forholdskjente ruter - all selvstendig flybevegelse er forbudt hvor pilotene må kontant være i kontakt med bakkepersonellet som har høyere autoritet enn dem i kontrast til vestlig praksis. Dermed er hypotesen om at A-50U nedskytningen kan ha fulgt til panikkhandlinger, logisk fordi piloten på Il-22M valgt å flyr uautorisert slik at bakkepersonellet vil miste oversikten og vil ikke rekke med å varsle SAM-besetninger om å la være, så det sendes ut missiler fra Kertsjstredet akkurat da flyet kom inn i luftrommet som batteriet er ansvarlig for. Det kan forklare litt av hvert. Men det er umulig å ta feil av et fiendefly og et A50U som avga seg en enorm elektromagnetisk stråling som lyser opp hver eneste skjerm sammen med meget stor radarrefleks som er svært lett å identifisere, samtidig som det er kjent at russiske IFF-utstyr er i orden. Mens taktiske SAM og feltluftvern ikke alltid har IFF-utstyr, er det helt annerledes med strategiske SAM. Og ved å befinne seg ute på havet i "sløv" patruljehastighet betyr det jo at radaroperatøren vil meget lett forstå at dette kan ikke være et fiendefly. Det sies at et tredje fly var omfattet av det som hendt, en Su-34 som skulle lansere et Kh-59 missil, hadde kommet under angrep av et missil som skulle ha vært "unngått". Dette er svært lite sannsynlig om det var et strategisk SAM som en Patriot eller S-300/400. Andre mener at Su-34 besetningen oppdaget at de hadde blitt låst på av en S-300 radar og deretter stupet ned for å komme seg unna. Disse på A-50U muligens var uten av stand til å gjøre noe, og kan ha tenkt at det bare var for å forstyrre disses virksomhet. Jeg tror det hendt slikt; ukrainerne bruker S-300 for å finne A-50U flyet og andre fly - radarkartet vist at minst tre-fire fly var i det samme luftrommet sør for Berdjansk - og låst disse med radarstråler for at SAM-missiler skal komme fram til det samme luftrommet som dem. P.S; kom på at piloten på Il-22M/M-11 kan ha fått panikk da han registrert det samme som Su-34 hadde gjort.

Nå er det definitivt klart at regimet i Teheran har blitt helt gærne bokstavelig talt. Russland var den første atommakten som opplever fiendtlige militære operasjoner på egne territorium i historien som et resultat av den russisk-ukrainske krigen. Nå har PAKISTAN kommet på andreplassen. Iranerne avfyrt flere ballistiske missiler mot to lokaliteter som er sagt å romme hovedkvarterer for den balutsjiske terroristorganisasjonen Jaish ul-Adl som er ledende på listen over disse som sto bak terroristangrepet i Kerman hvor 94 var drept og andre 284 skadd. Det er bare et bittelite problem; selv om de pakistanske myndighetene også har Jaish ul-Adl på listen over sine domestiske fiender som aktivt motarbeides, har de tradisjonelt ikke tolererte militære operasjoner fra Iran på egne territorium helt siden 1979, sist gang var da sjahen levd, da hadde iranerne og pakistanerne et militært samarbeid den gang. Dette kan ikke pakistanerne ignorere. I Irak hadde Irbil-angrepet fulgt til voldsomme reaksjoner som satt de iranskvennlige krefter som blant annet er representert i koalisjonsregjeringen i Bagdad, i forlegenhet og drapet på den irakiskkurdiske forretningsmannen har fått politiske følger i Kurdistan hvor en utrenskning av IRGC-spioner og iranerne under mistanke har startet. 4 Khaybar Skehon-missiler var sendt mot Idlib i Syria, bare et nedslag er kjent (oppe i fjellene vest for byen Idlib - ikke langt fra russernes egne base og tyrkiagrensen) og 7 Fateh-110 mot Irbil i Irakisk Kurdistan. Houthiene bare fortsetter med å angripe skip, og amerikanerne fant en "røykende pistol" da de tok et lokalt fartøy 11. januar, der fant de rakettmotor, utstyr og deler for ballistiske missiler og kryssermissiler - produsert i Iran. Dermed er Iran tatt på fersk gjerning for å ha vært ansvarlig for blokaden av sjøtrafikken gjennom Rødehavet. Og Khamenei hyller houthiene. "Alle" ser at det bare blir verre og verre.

Det går mot BORGERKRIG MED MILLIONER AV DREPTE. Internasjonalt sett er USA på felgen, det er kommet signaler om raseri og oppgivelse globalt sett over at det politiske systemet er på kjøret. Biden og Trump er ikke lenge ansett som pålitelige aktører, og i ikke-Vesten er det sett at mektige krefter nå opererer på utsiden av det vestlige hegemoniets arenasted, hvor mange har funnet seg i forvirring, raseri og fortvilelse. Mange i Europa sier nå rett ut at om Trump bli president, kan det transatlantiske samarbeidet bli historie i verste fall, og at de vil ikke lenge akseptere USA som verdensleder så lenge kaoset fortsetter.

‘This to Him Is the Grand Finale’: Donald Trump’s 50-Year Mission to Discredit the Justice System - POLITICO Denne artikkelen forklarer Trump helt siden 1972 har vært på et korstog mot det amerikanske rettssystemet og at han er i ferd med å ødelegge det, for denne terroristen uthuler respekten for lov og dom. And that’s because people don’t trust the system. They trust Trump. And that’s because Trump’s told them to — for 50 years. He started doing this in the ’70s, teaming with Cohn and accusing the government of “Gestapo-like” tactics and “smears.” He kept doing it in the ’80s, always playing the victim of Central Park South, claiming people were out to get him and using the courts to do it. “Trump,” Trump told the Times, “is not going to be harassed.” He did it in Palm Beach, and he did it when he sued O’Brien, and he did it with Trump U., and he only escalated the efforts once he came down the escalator in Trump Tower in 2015 and especially after he lost to Biden in 2020. He sends to supporters email after email every day asking for money for his campaign by attacking “Crooked Joe” and “the Radical Democrats” and “villainous forces” and “crooks” and “thugs” and “fools” and “their phony charges” and “this vicious witch hunt” and their “SHAM TRIALS.” Nothing is on the level, and the institutions can’t be trusted, and the system can’t be trusted, he has insidiously hammered home, and so he is free, he suggests, to go after the people he says have gone after him. It is, as George Conway said at the opening gathering of the Society for the Rule of Law in early November in Washington, “an infectious disease that is affecting the entire body politic.” “He has made himself the arbiter of fairness,” Hank Sheinkopf, the longtime New York Democratic strategist who has watched Trump work for decades, told me, “for those who feel that they have been unfairly put upon.” “He is wearing our institutions down to their nubs,” lawyer and legal analyst Danielle McLauglin told me, “and the judicial system, the system of justice, I think, is particularly vulnerable to him.” “He’s pushing the system to the breaking point,” Ian Bassin told me. “He’s poisoned the well,” Brian Klaas told me. “It’s of surpassing importance what happens,” Judge Luttig told me, “but that still doesn’t change the fact that he’s already laid waste to our democracy and to our elections and to the rule of law.” “That’s really the greatest danger he poses to our democracy,” Zirin told me. “Not that there would be a Muslim ban, not that he would give tremendous tax breaks to the rich who support him, not any of the Republican plans that he associated with, and not even that he would disengage us from foreign alliances,” he said. “The greatest danger is his undermining of the rule of law.” “Trump,” as Swalwell put it to me, “is a legal terrorist.” “We’re about to go through a great trial in this country. … We’re going to be testing the proposition that the rule of law applies to everyone and no one’s above the law,” California congressman and Senate candidate Adam Schiff told me. “It will be particularly wrenching because Trump will continue to make the false claim that he’s being politically persecuted,” said Schiff, a former federal prosecutor and an impeachment manager in Trump’s first impeachment, “and it will also give Trump the continuing opportunity to tear down the system.” And now here in Waterloo I heard Trump say immigrants “coming from all over the world” were “destroying the blood of our country.” I heard him say he will “begin the largest domestic deportation operation in American history.” I heard him say “slum areas will be demolished.” I heard him say he “will rout the ‘fake news’ media.” I heard him say he’d never even read Hitler’s Mein Kampf. I heard him call the 2020 election “rigged.” I heard him call Biden “truly the worst, most incompetent and most corrupt president in the history of our country.” I heard him call Biden “crooked” — 12 times. I heard him say, “They say, ‘I’m a threat to democracy.’ No, Joe Biden is a threat to democracy.” I heard him call the FBI “the Biden FBI” and the Department of Justice “the department of injustice.” I heard him say he “will direct a completely overhauled DOJ to investigate every radical, out-of-control prosecutor.” I heard him call special counsel Jack Smith “deranged.” I heard him call the documents case a “hoax.” I heard him say he “can’t get a fair trial in Washington.” I heard him say “Biden and the far-left lunatics” were “willing to violate the U.S. constitution.” I heard him say they were “weaponizing law enforcement.” I heard him call the indictments against him “a great badge of honor.” And I heard him say he had good news. “The good news is people get it. That’s why my poll numbers are so high,” he said. “I think we’d be winning by a lot, but now we’re winning by numbers that nobody can believe.” I heard the crowd roar. “This is the single biggest election in the history of our country,” Trump said. “This is going to determine whether or not we even have a country.” Trump hadde kunne gjøre det fordi advokatene hadde skapt et salig rot ved å skape et kart av smutthull samtidig som rettsvesenet ikke tidsnok klarte å reformere bort "tradisjonen" fra den forgylte tiden om å prioritere de rike i rettsbeskyttelse fremfor resten av samfunnet, mens han misbruker konstitusjonelle rettigheter som ytringsfrihet og annet for egne vinning og for å bryte lov - han har kunne trakassere dommeren, vitner og alt rundt seg i rettssaken fordi han har gjort alle SKREMT med advokater som male i hjel alle legale virkemidler, rettighetsmisbruk og sist mobbmakt ved å ha en mobb av fanatiske tilhengere - dommere, vitner, påtalespersoner og politi har opplevd trusler uten stans. I et annet land som Norge ville Trump ha blitt eliminert ettersom man har kostbare erfaringer med hans sort, men ikke i USA som ikke har gjennomgått det samme som resten av verden. I 1789 ville grunnlovsfedrene ha fått Trump henrettet av hensyn til folkets velstand.

Som ventet vant Trump den delstatlige nominasjonsvalget i Iowa, til tross for ufattelige mengder av løgn og atter løgn fra denne mannen. I norske medieomtalelse er det sagt at primærvalget hendt på "en tradisjonell måte", men det er kommet avsløringer som har vist at ekte primærvalg ganske ikke eksistert før 1970-årene. Fram til dette tiåret var primærvalg bare sett i få delstater og der var kandidater valgt etter vanlige oppskrift gjennom partivedtak og deretter avstemning - akkurat som i alle vestlige land i dag - utenom USA. Did a Young Democratic Activist in 1968 Pave the Way for Donald Trump? - POLITICO Selv i Norge finnes det ikke nominasjonsvalg fordi man har ministerråd som regjeringsorgan med ministre gjennom partivedtak, politiske avtaler og konsensusvedtak hvor lederens avgjørelse aksepteres eller avvises. Det er den amerikanske føderasjonen med sine semiselvstendige delstater som hadde gjort primærvalgordning mulig, da ideen var å velge presidentkandidat som en delstatlig kandidat eller med delstatspartiets velsignelse, og fram til 1972 hadde partiledelsen det siste ordet. Men i 1968 var aktivistene på banen, og de var mer opptatt sine radikaliserte synspunkter enn politiske realiteter, da Humphrey nomineres som visepresidentkandidat - etter LBJ trakk seg stilte han som presidentkandidat bare for å tape mot Nixon, som ikke brydd seg i det hele tatt om primærvalg. Det ble startskuddet på reformer som flere eksperter nå sier har blitt den totale katastrofen for det amerikanske demokratiet; “Candidates are incentivized to win a majority of voters in low-turnout elections,” Bradford said. “In an environment where the parties have sorted ideologically, that means choosing polarizing, galvanizing issues — often cultural ‘wedge’ issues — that will turn out the most voters, often on a party’s wings.” Et stadig minskende fåtall kunne dermed overta mer og mer, slik at aktivistene kunne ta definisjonsretten fra flertallet som ikke gadd å delta i et stadig mer komplisert og krevende valgsystem som egentlig var tidlig forbeholdt partimedlemmer og partiinteresserte i eldre tid. Der kunne partiledelsen foreta sine inngrepene uten å sette seg i klar konflikt med flertallet og ved å basere seg på meritokratiske og praktiske kriterier for å garantere det politiske systemets levedyktighet, dette hadde ikke aktivistene i året 1968 realisert, de hadde blitt for entusiastisk og radikalt pga. Vietnamkrigen. Hva de ikke forstår, er at det konsensuspolitiske prinsippet som er essensielt for det amerikanske demokratiets oppstigning og eksistens siden begynnelsen på 1900-tallet, forutså partideltagelse og langvarighet i den politiske anføringen. Dette har uteblitt siden 1994 da republikanerne begynte sitt opprør mot systemet. Samtidig, ved en skjebnes ironi, innhentet de amerikanske partiene sine europeiske kolleger ved å introdusere partidisiplin og tvingende fellesavstemning. Resultatet er katastrofalt. Artikkelen forklart dessuten hvorfor Trump kunne få en ledelse og hvorfor demokratiet er kastet ut i dyp krise; det er oppstått en meget alvorlig mistillit mellom det amerikanske folket og det politiske systemet. In mid-2023 Gallup polling showed that a record 49 percent of Americans identified themselves as independent of the two major parties — about the same as the two parties’ affiliations put together. Gallup analyst Jeff Jones told Axios that this growing trend, especially among young voters, reflects “the disillusionment with the political system, U.S. institutions and the two parties, which are seen as ineffectual, too political and too extreme.” Overall, 57.6 million people, or just 28.5 percent of estimated eligible voters, voted in the Republican and Democratic presidential primaries in 2016. 49 %! Halvparten av det amerikanske folket identifisere seg som selvstendige! Dessuten er tilliten mot det politiske systemet katastrofalt lav; bare 28 %! Dette er så lav, at det effektivt frata enhver politisk system all legitimitet som et representasjonssystem for folkelig medbestemmelse. Dette har fått mange til å mene at direkteårsaken ligger i nomineringsvalgene - “You have to put the institutional party back into the nomination process,”, var det en som sa det - fordi det er nå åpenbart for alle at republikanerne er herreløst bokstavelig talt, partiledelsen har mer eller mindre forsvunnet eller blitt maktesløst i møte med aktivistene. Den forrige nominasjonsprosessen i 2012 var marerittaktig, et "freak show", hvor alt som het kontroll mer eller mindre var forsvunnet. I 2016 kom Trump inn. Og dessuten hadde politisk inkompetanse som skyldes nyliberalistisk og neokonservativ ideologi, en meget viktig rolle som har fått mange velgerne til å miste tillit og deretter blitt demobilisert slik at høyre- og venstrepopulistiske krefter kunne få fri bane; In the decades leading up to Trump, for example, both parties failed to protect the working class as the so-called China shock and tech boom decimated their livelihoods, giving rise to Trump’s notorious appeal to the “poorly educated,” his policy of neo-protectionism (which Biden has largely embraced), and his demonization of immigrants. Both parties — at least their establishments — signed onto President George W. Bush’s disastrous Iraq invasion and the equally catastrophic failure of government oversight leading to the 2008 financial crash and Great Recession. Both political parties, in other words, promoted policies that exacerbated inequality, division and inequity, and Trumpian populism in 2016 was only another, if far more threatening, side of the coin from the rapid rise of Bernie Sanders, the socialist senator who nearly defeated Hillary Clinton in the Democratic primaries that year. Dessuten hadde liberaliseringen av nominasjonsvalgene fått uventede politiske følger som satt demokratene meget sterkt tilbake, da McGovern var presidentkandidat mot Nixon i 1972, var det ikke realisert at han var for langt til venstre - “I opened the doors of the Democratic Party,” a devastated McGovern admitted after his defeat, “and 20 million people walked out.” Dette viser dessverre at amerikanerne fremdeles var for dypt konservativt, og det var i en tid hvor mange av disse - til skam i ettertiden - hyllet politisk vold, aksepterte skytning av ungdommer og pogromer som av "hard hats" i New York mot unge politiske dissidenter. Det var en meget skammelig tid. McGowen var for tidlig å komme med. Dette fulgt da til "superdelegatene" som satt sitt preg på partiet, som dermed tabbe seg ut ved å velge dårlige kandidater flere ganger - og som ledet til valget av Biden, som var valgt fordi han er "konservativ nok". I kontrast gikk republikanerne meget langt mot folket, og ettersom de benytte gerrymandering for å skape deres "rene" valgdistrikter kunne de lettere diktere sakene - men endt opp med å bli diktert istedenfor. Thanks to their success at gerrymandering and their control of more “safe” districts, Republicans in Congress have become more radicalized than Democrats on the whole, experts say, since primaries tend to be won by more extreme challengers and candidates don’t have to worry about tacking back to the middle in general elections. This is what former Rep. Liz Cheney found out after she came out against Trump from her very red Wyoming district and was promptly trounced by nearly 40 points in her 2022 primary by a Trump-aligned challenger. “There are 20 percent more safe seats in the Republican Party,” says Shapiro. “That’s why the Freedom Caucus is more powerful than the Progressive Caucus.” The radicalization of Congress also has a “knock-on” effect on Trump’s hold on power, he adds. “You have all these Republicans in Congress terrified of antagonizing Trump’s power.” Her må det huskes at den amerikanske konstitusjonen fra 1789 var skapt av antidemokratiske menn to år, som oppriktig ment at "for mye demokrati er skadelig", ifølge John Adams; “Democracy never lasts long. It soon wastes, exhausts and murders itself. There never was a Democracy yet, that did not commit suicide.” og James Madison; democracies “have ever been spectacles of turbulence and contention … and have in general been as short in their lives as they have been violent in their deaths.” - “Americans mostly seem to think we’re a democracy. We were very intentionally not a democracy,” Dette er sant. Teknisk sett er det amerikanske demokratiet en myte, fordi dette oppsto langt senere - først under "den progressive æren" i 1890-1914 oppsto begynnelsen på det demokratiske systemet i USA gjennom en faktisk bred folkerepresentasjon sammen med et effektiv representasjonssystem, som ble fullført først under den andre rekonstruksjonen i 1960-tallet, få vet at fargede kvinner hadde ikke stemmerett i kontrast til de hvite helt fram til dette tiåret, og mange fargede menn hadde ikke stemmerett i praksis. I virkeligheten - er det amerikanske demokratiet bare femti år gammelt ved å bruke liberaldemokratiske briller. Helt siden 1789 var demokratiet under bygging - en prosess som gjør den domestiske historien til den meste bloddryppende i verden med kun et par unntak; Russland og Frankrike - og det var ferdigbygd først i 1968-1974. Nærmeste alle amerikanerne med et lite fåtall oppriktig tror på denne myten. Som kan gå over i historien hvis Trump velges og republikanerne ranet til seg all makt.

I natten til 16. januar virker det som at et falskt angrep hadde hendt mot Idlib i Syria og byen Irbil i Kurdistan, Nord-Irak. Dette hendt samtidig som minst tre dronefly var sendt mot en amerikansk base og i de første timer var det kaotisk, hvor man automatisk trodd det var et militært angrep på militære mål. Men så etter hvert som detaljene kommer ut, bli det opplagt at dette var et falskt angrep - alle 6 Fateh 110 ballistiske missiler var konsentrert mot et enslig sted kalt "Mossad-hovedkvarter", som i virkeligheten var en villa som tilhører den irakisk-kurdiske forretningsmannen Peshraw Dizayee, som var drept sammen med hans familie. Og i Idlib fant man et krater i landsbyen Talila ved byen Idlib som sannsynlig var etter en stor Fateh 110-variant, Khaybar Shekan-missilet som når 1,450 kilometer. Det er ikke første gang. I 13. mars 2022 ble Irbil angrepet med ballistiske missiler som traff et nabolag hvor en amerikansk kilde mente hadde rommet en bygning som en Mossad-celle oppholdt seg i, men dette var tilbakevist da det vist seg at det var forretningsmannen Baz Karim som eide bygningen - en stor villa - som var ødelagt, og han hadde intet som helst forbindelse med Israel i likhet med den drepte Dizayee. Det ser ut at IRGC-kommandantene hadde med vilje unngått å angripe amerikanske mål eller endog traff områder i nærheten av disse som maktdemonstrasjon, som hvis de bedriver ordrenekt og dikter opp alternative mål for å ikke treffe disse man hadde oppdrag for å angripe. Og Khamenei kan ha vært pådriveren. Kanskje IRGC-kommandantene var mer oppvakt enn den aldrende storayalloahen som i flere år er sagt å være sterkt helselidende, og siden 7. oktober er det mye som tyder på at han er ikke lenge tilregnelig, det er bevis på at han hadde stått bak 7. oktober-angrepet ved å gi klarsignal til Hamas og deretter hjalp houthiene samt gir dem vital assistanse i angrepene på skipstrafikken. Dette angrepet er ubegripelig, om iranerne hadde truffet folkeforlatte områder i nærheten av de amerikanske baser - nær nok til å ikke utløse amerikansk respons - ville dette ha gitt full mening, istedenfor har to lokaliteter blitt angrepet uten mening på oppdiktede begrunnelser. Dette kan muligens ha kommet som et sjokk i Vesten, hvor det synes å være et håp om å tvinge Iran til å legge bånd på seg og sine vasallmilitsene ettersom israelerne nedjustere krigsinnsatsen i Gazastripen. Dette håpet eksisterer ikke. Det er voksende bevis om at Khamenei har mistet vettet.

En trenger bare å se på det som skjer i det amerikanske folket for å realisere hvilken irrasjonell kraft som finnes omkring demagoger som kunne manipulere ved hjelp av karisma, løgn og retorikk - ikke minst når disse kunne være regelbrytere som ikke stanses tidsnok. Trump kunne ha blitt stoppet under nomineringsvalget i 2016, men republikanerne som var desperat etter å vinne til seg makten, og mediekanalene var for opptatt av å høste gevinster på hans opptredens, ignorerte hans regelbrytning inntil det var for sent. Det samme hendt med Khomeini. Han var en bråkmaker allerede som en ung mann, som fikk ayatollahtittelen under ganske kontroversielle og utenomrettslige omstendigheter, som ble kastet ut i 1960-tallet da han mer eller mindre pisket fram opptøyer som endt med hundrevis av drepte, de fleste for hender på hans tilhengere. Helt fra begynnelsen var han en regelbryter som vant massenes beundring fordi de så en rebell uten å realisere hans sanne natur, de beundret hans frekkhet, lidd av sjalusi over hans dristighet og ønsket seg å ha hans "gave" for å gjøre som de vil. Vi så det samme omkring amerikanerne og Trump, mange vil være ham fordi de vil frigjøre seg fra normer og restriksjoner pålagt dem. Likedan i Persia, der hadde sjahen sørget for et hardstyre som mener at man må korrektere seg i vestifiseringsgjøringen. Lenin var en regelbryter. Likedan Muhammed profeten. Nærmeste ALLE som hadde forårsaket smerte og elendighet i menneskehetens historie - som Mussolini i Italia og Hitler i Tyskland - likedan Stalin i Sovjet - er regelbrytere som hadde kunne forbryte seg mot normer, lover, atferdsregulerende regler og spesielt etiske som moralske regler. Putin var en regelbryter i 1999-2004 da han kom til makten. Det samme med Hamas som er intet mer enn en ren terroristorganisasjon som er basert på prinsippet om å bryte regler med sin terror - og de israelske høyreekstremistene med Netanyahu, som definitivt er en regelbryter av rang. Alle disse regelbrytere utgjør en seriøs fare for menneskeheten.

Noen hadde spekulert om det var ikke Il-22M fordi den har ikke antennepoden på halefinnen da bildet var tatt. Så jeg undersøker litt, hvis det var Il-22PP som russerne bare hadde et eksempel av, ville dette overgå verdien av A-50U flyet - men, dessverre - poden var revet av. Så det er "bare" et Il-22M/M11 fly. I litt mer enn fem år har russerne mistet hele tre Il-18 elektroniskutstyrte fly - Il-20M skutt ned ved feil i 2018, Il-22 skutt ned under Wagneropprøret i 2023 og nå dette Il-22M/M-11 ødelagt ved feil. Muligheten om at Patriot-avfyringen kan ha vært kamuflert som et HIMARS-angrep har forsterket seg fordi det var to separate angrep i det samme tidsrommet mellom kl. 20 og kl. 22 mot Melitopol og Mariupol. På avstand er det vanskelig å se forskjell, spesielt i kveldsmørket, og artilleriradaroperatørene ville ikke ha latt merke til forskjell før PAC-2 GEM var kommet høyere - og da var man allerede for sent ut med å slå alarm. Kanskje ukrainerne hadde en "tom" rakettrampe med bare et enslig eller to missil som er lett å flytte, de kunne for eksempel ta bort unødvendige missilcontainere for minst mulig synlighet og dermed kan rettferdiggjøre en slik risiko. Ettersom vi vet at Patriot-systemet og S-300 systemet kan samarbeide, har ukrainerne dermed en ekstra fordel ved at de vil ha sterk overraskelsesmoment hver gang slik at russerne ikke kunne reagere tidsnok. Samme fordel har man dessverre ikke med NASAMS. Tror ikke det er mulig for dette systemet å samarbeide med andre utenom Patriot-systemet, og kan ikke sendes ut på feltet med altfor dårlig mobilitet i sammenligning med andre taktiske SAM som Buk. Det er mulig at vi må ha en "FrankenSAM" løsning omkring NASAMS, hvor man kan sette et par eller flere missilcontainere på et terrenggående kjøretøy. Irritert nok hadde man ikke overhodet tenkt seg dette. FrankenSAM-systemene er nå aktiv, hybrid mellom Buk og RIM-7 Sea Sparrow og hybrid mellom sovjetradar og AIM-9 Sidewinder. Osa-systemet er kanskje verdens beste feltluftvernssystemet til tross for sin alder, ettersom dette kombinere radar, IR-sikte, lasersikte og optisk sikte under ett, og har vist seg uovertreffende selv sammenlignet med mye mer avanserte motstykker. AIM-9L/M sendes til Ukraina og disse kan ikke bare sendes ut langs sin varmesøkestrålen, de er også i stand til å følge en laserstråle. Dermed er det ikke noe stort problem med å kombinere Osa med Sidewinder, men det var definitivt mye arbeid pga. dimensjoner og test. Den kan når 28 km fra fly, så det muligens har over 20 km rekkevidde. Osas 9M33M3-missilet når "bare" 15 km. Det er ganske mange Osa TEL kjøretøyer i verden som er lett tilgjengelig - minst 12 er underveis fra Ecuador.

Det er ganske turbulente værforhold i Ukraina, og vi her i Norge vet at mye snø vil ikke forsvinne raskt hvis det bare er få plussgrader og regn. Det er ikke oppgitt hvor det var, bare "ved Berdjansk". Hvis et fly går i oppløsning på større høyder enn 10 km, vil levninger av det spres over et meget stort område. Så er det bekreftet at A-50U flyet har blitt skutt ned med hele mannskapet på 15 menn om bord, og Il-22M/M-11 så vidt unngikk å krasje takket være flyets strukturelle styrke og pilotdyktighet - halepartiet er gjennomhullet, og det meldes ubekreftet annetsteds at den ene vingen var skadet hvor minst en motor var slått ut. Bildet av halen viser at det var et stort stridshode som hadde detonert som fra en S-200 eller S-300. Det er mulig at Il-22M flyet var truffet av russiske S-300/400 i kaoset etter A-50 flyet var nedskutt. To ganske verdifulle fly verdt en halv milliard dollar er permanent slått ut, det vil ta måneder for å berge det elektroniske utstyret fra Il-22M ettersom man må foreta skadeundersøkning. Ukrainerne hadde lært hvordan å plassere enkelte rakettramper så nær russerne som mulig for overraskende overrumplingsangrep, og egentlig er det ikke vanskelig; en M901/M902-trailer er bare litt større enn en containertrailer og kan slepes med en semitrailer - ikke mer iøynefallende enn en HIMARS. Og ukrainerne har gjort bruk av HIMARS på selve feltet ned til bare få kilometer fra nærmeste russer til en kunst. Patriot-systemet gjør det mulig å ha meget stor avstand mellom radar/kommandosenteret og den enkelte rakettrampen i et batteri som vil omfatte flere rakettramper. Det ryktes om at Patriot-avfyringen kan ha blitt kamuflert som et HIMARS-angrep i Søndre Donbass-fronten. Hvis rakettrampen var langs den asfalterte T0803 regionalvegen ved Novodanylivka, kan den med PAC-2 GEM når midten av Azovhavet. Med andre ord, A-50 flyet vil være innenfor rekkevidden for en Patriot-rakettrampe like nord for Robotyne. Det var sannsynlig en hit-and-run operasjon for å overfalle flyet (muligens som hevn for nedskytningen av MiG-29 flyet med en populær pilot om bord). S-300 fra flere kanter vil "peile inn" flyet, og hvis Patriot-radaren aktiveres, var det muligens bare for en meget kortvarig tid, for at besetningen på flyet ikke skulle alarmeres. Nedskytningen kan ha forårsaket kaos blant russerne som ikke så det kommende, og bakkepersonellet kan ha åpnet ild på Il-22M som var på vei akkurat forbi Kertsjstredet som var satt i alarm. Trolig hadde piloten valgt en uautorisert rute i hastverk for å komme seg bort, så det ble skutt missiler etter ham. Skadene på halepartiet kommer fra et stridshode av stor størrelse utløst på "lang" hold - og PAC-2 har et stridshode på 84 kg mens S-400s er hele 180 kg. Ukrainerne med sine S-300 radar kan ha sett dette og da flyet kom ut av radardekningen, spekulert man om dette var skutt ned eller hadde krasjet. Vi må definitivt levere flere semimobile SAM til Ukraina og skaffe oss liknende våpen.

Putin-regimet vil selvsagt nekte for at de har mistet et A-50 fly og fått et Il-22M skadeskutt (tidsavstanden på et kvarter kan tyder på at det siste flyet alarmert over tapet av det første flyet straks vendt seg mot øst lengst vekk, men hvis PAC-2/3 når maks. rekkevidde kommer de til å detoneres - det kan forklare skademeldingene), ennå ser det ut at det er en sterk mulighet at det har hendt. Amerikanerne har med hell klarte å hemmeligholde opplysningen om den reelle skuddvidden for PAC-3 MSE slik at russerne kan sette sine verdifulle flyene i stor risiko, spesielt hvis PAC-3 MSE har større rekkevidde enn PAC-2 GEM på mellom 160 og 200 km. Det er mulig at det var S-200V med S-300 assistanse, men sannsynligheten ser ut til å reduseres etter hvert som det bli flere data om episoden. Det har ikke tidlig vært verifisert om de kostbare og sjeldne (land som kjøper PAC-3 MSE, må ha bare få dusin og opptil et hundre om gang) PAC-3 MSE hadde kommet til Ukraina.

Det er mulig at en rakettrampe med flere PAC-2/PAC-3 var utplassert ved Zmiivka bare få kilometer fra bredden. Så kan S-300 radarene peile inn de patruljerende flyene man hadde på forhold kartlagt, og så snart disses lokaliteter bekreftes kan man aktivere AN/MPQ-65 radaren som vil i løpet av meget liten tid bekrefte og låse inn de to flyene. Så vil rakettrampen aktiveres og to-fire Patriot missiler vil bli avfyrt. Hvis AN/MPQ-65 radarstrålene kommer meget brått på, og deaktiveres like etterpå, er det mulig at russerne på A-50 flyet vil ikke kunne oppdage dette tidsnok. Og så kom missilene fram inntil de på "kloss" hold aktiverte sine søkningsradarene som kan ha blitt detektert i siste liten. Hvis disse opplysningene er korrekt, Rybar hos russerne spekulert om feilidentifisering "blå-på-blå" episoder, kan det betyr at PAC-2 har en litt større rekkevidde enn 160 kilometer. Men det finnes en variant som har ikke oppgitt rekkevidde i horisontal bane, PAC-3 MSE (Missile Segment Enhancement) med større rakettmotor og er 50 cm lengre enn PAC-3 CRI som er visuelt bekreftet i likhet med PAC-2 GEM (det var en PAC-3 CRI som boret seg gjennom et helikopter under Brjansk-massakren) i Kyiv. Det har aldri vært bekreftet om PAC-3 MSE har kommet til Ukraina. Bare et dusin land har PAC-3 MSE - og blant disse er Tyskland som levert det tredje Patriot-batteriet til Ukraina i november 2023. Trolig hadde amerikanerne og tyskerne ikke ønsket å gi denne varianten til ukrainerne fordi det er veldig kostbart og teknologisk avansert, men de russiske glidebombeangrepene kan ha fulgt til at man vil gi et lite, men uspesifisert antall PAC-3 MSE til Ukraina sammen med et Patriot-batteri som sannsynlig er i Odessaregionen. Vi vet fra Brjansk-massakren at PAC-3 CRI har en rekkevidde på mellom 80 og 100 km i virkeligheten, og ifølge opplysningene om PAC-3 MSE er rekkeviddeestimater bare mot ballistiske missiler kjent, wikipedia-opplysningen om "120 km" er referanseløst mens Lockheed Martin bare oppgav "50 % mer rekkevidde enn CRI". Det kan betyr opptil 200 km. Da vil både Il-22M og A-50 flyene være innenfor rekkevidde for disse PAC-3 MSE missiler. Ukrainerne har begge rakettrampetyper, M902 for PAC-2 GEM og PAC-3 CRI - og M903 for PAC-3 CRI - og MSE.

Ukrainerne har nå hybrid-systemer i tjeneste, og man vet fra USA at det hadde vært eksperimentert med en Patriot-S300 hybrid med hell, dermed er man i stand til å flytte en rakettrampe framover og bruker S-300 for å finne og peile inn mål man sender et missil mot, for så å aktivere selvsøkningsradaren i selve missilet. Dette kan ha vært benyttet minst et par ganger da et Su-24 fly og flere Su-34 fly ble skutt ned, hvor russerne var helt tatt på senga. Russerne er uten av stand til å gjøre noe med de mange radaranleggene hos ukrainerne som de har gjentatte ganger prøvd å nøytralisere med egne ARM-missiler som enten er for dårlig eller har for kort rekkevidde. Dermed tolerere de den ukrainske radardekningen - S-300 kan se hele tusen kilometer vekk mot ballistiske missiler i stor høyde - fordi S-300 missilene bare kunne komme 50 km dypt inn i egne luftrom. Hvis en S-300 radar står ved Snihurivka nordøst for Kherson by, kan den se fly over Azovhavet helt fram til den sørrussiske kysten mot Kertsjstredet, og russerne som kan detektere disse radarsignalene, vil selvsagt vennet seg til dette. Fra ved Zaporizjzja kan S-300 radaren se helt fram til luftrommet over Novorossijsk. Men jo lengre vekk, jo høyere måtte flyene være for å finne dem, fordi jorden kurver seg slik at luftrommet kan bli utilgjengelig. Hvilken er hvorfor russerne og ukrainerne foretrakk lave og mellomhøye flygning når de er mindre enn 50 km fra felten på begge sider. AEW&C flyene hadde vært et stort problem for ukrainerne fordi disse ofte gir assistanse til MiG-31 fly på jakt etter de ukrainske flyene med sine BVR-missiler. Et ukrainsk MiG-29 skal ha blitt skutt ned for flere dager siden.

De to flyene var over søndre Azovhavet mellom Berdjansk og Kertsjstredet. Med S-300 eller mer bestemt 36D6-radar er det mulig for ukrainerne å se fiendefly opptil 360 kilometer vekk, men da må disse være i stor høyde - det er lett å miste radarkontakt med dem når de kommer i lavere høyder, blant annet for å lande. Fra Berdjansk er det 160 kilometer, dette er helt på kanten for Patriot PAC-2 som har nøyaktig oppgitt rekkevidde, 160 km - selv om maks. rekkevidde er egentlig ikke offentlig kjent. A-50 flyet vil sannsynlig være litt lengre vekk, mye tyder på at dette flyet var i flygning langs Khersonkysten mellom Krim-halvøya og Berdjansk der det skal flyr fram og tilbake for å ha maksimal radardekning spesielt mot de nevnte kryssermissilene.

Det kan være grunnløse spekulasjoner for alt vi vet; det var ikke lenge siden Kertsjbruen stenges i forkanten av et mulig S-200 angrep (disse S-200 missilene er bruktløst, men de forårsaker stor stress for russerne). Så langt om at Il-22M kommandoflyet har landet mens A-50 AEW&C flyets skjebne er ukjent. Det skal ha hendt over Azovhavet ikke langt fra Kertsjstredet. Det er mellom 250 og 260 km mellom ukrainskkontrollerte land ved Zaporizjzja og farvannet nord for stredet. En Patriot SAM kan ikke komme så langt. MEN: Det kan et S-200 missil. Ukrainerne har tatt i bruk eldre S-200 missiler som ballistiske bakke-til-bakke missiler, ettersom disse skal når meget stor høyde opptil 40 km og dermed kommer mot sine mål ovenfra i kontrast til nærmeste alle kjente strategiske luftmålsmissiler. S-200V har en rekkevidde på 300 kilometer, og man vet at ukrainerne hadde eksperimentert med dette våpensystemet for tjue år siden. Dessverre ble disse utrangert lenge før invasjonen, og man vet at S-200 var solgt fra Bulgaria til Ukraina. Et problem med reintroduksjonen av S-200 er at det nødvendige utstyret for å benytte disse som SAM våpen var for gammelt eller opphugd, men en løsning på dette kan finnes i Polen. Det har polakkene klarte å pare S-200 missilvåpenet med S-300 våpensystemet. Disse S-200C basert på eksportvarianten S-200VE med en rekkevidde på 240 km var modifisert i 2000-årene, men for flere år siden var det besluttet at disse skulle erstattes med Patriot - som leveres for bare få måneder siden til Polen. Hvis ukrainerne får S-200C/S-300 hybridsystemet er de i stand til å sende ut S-200V på 300 km hold. Dessuten er stridshodet så stor, at missilet kan treffe sitt mål på "lang" hold. Det er en teoretisk mulighet at russerne gikk i en felle med AEW&C flyet over Kertsjstredet som skulle gi assistanse til S-400 radarkomplekset og blant annet kan brukes med "look down"-evnen for å oppdage Storm Shadow-kryssermissiler som er i stand til å unngå bakkebaserte radarovervåkning. De kanskje ventet seg et S-200 missil mot broen - når det rettes mot dem selv.

Israelerne hevder de har drepte over 10,000 palestinske militante så langt i Hamaskrigen og angrepet 30,000 mål med luftbårne våpen, av disse er 3,400 i taktisk nærstøtte for egne bakkestyrker i direkte trefninger. Siden innmarsjen startet mistet israelerne 188 drepte og 1,113 skadde soldater. Det er "stille" i Nord-Gaza der israelerne snu opp-ned på hver eneste stein og finne de gjenværende militante som trolig er bare få hundre på det minste, tusener på det meste. I sør er det derimot kraftige trefninger i Khan Yunis hvor israelerne snuble over militærsgraderte mål hele tiden fra forlatte angrepsrifler til tunnelkomplekser og HQ-lokaliteter. Det er kommet ut at israelerne vil for første gang ha sivilkontroll, for de vil avansere fra Khan Younis så snart det er rensket, inn i Rafah for å overta kontrollen over grensen mot Egypt. I ledd med dette vil de lede ut sivilistene inn i Khan Younis-området hvor man kan ha disse under kontroll. Dette kan ta flere uker fordi det er flere hundretusener der, mens IDF bare har et par titusener soldater. Og for å gjøre det må de bringe sivilfunksjonene under egne kontroll, som er lettere sagt enn gjort. Likevel; hvis israelerne skal ta Rafah, må de få sivilistene ut og regelrett ha disse i "arrest" mens militæroperasjonene foregår. Da må de ha humanitære organisasjoner med i arbeidet. Idet minst er det tegn på at Netanyahu har innsett at en fordrivelse av den gazapalestinske befolkningen er umulig fordi arabermaktene vil ikke tillate dette mens Biden hentet hjem et hangarskip for å signalisere USAs alvor. Det flyr nå amerikanske dronefly over Sør-Gaza - hver dag.

Sjokkeffekten var større enn de materielle resultatene så langt, bare et enslig angrep var registrert helt ut i det indiske havet så langt. Ifølge amerikanerne traff de 90 % av alle målene, men ifølge to kilder fra Pentagon var det kalkulert med at de vil bare ta ut den synlige delen, dvs. infrastruktur som garasjeanlegg og lageranlegg og i beste fall ta ut 30 % av houthienes arsenalet ettersom kryssermissilene og BM (ballistiske missil) er på rampekjøretøyer mens dronefly derimot har ikke egne transport, da disse må fraktes med technicals eller lastebiler og settes sammen på avfyringslokaliteten. Dette i seg selv er ikke overraskende. Men ettersom angrepene traff akkurat der man vanligvis hadde sine våpnene og benyttet disse for angrep på skipstrafikken, mener det for houthiene at angloamerikanerne vet hvordan disse opererte under deres angrepene. "My guess is that the Houthis are trying to figure things out on the ground and trying to determine what capabilities still exist for them," Sims II said. "I would expect that they will attempt some sort of retaliation." De hadde i forveien prøvd å angripe britiske og amerikanske krigsskip med svært lite hell, de krysserstore destroyere fra USA har ABM-kapasitet mens andre er kapabelt for å skyte ned dronefly på lang hold, mens kampflyene fra "Eisenhower" kan både skyte ned kryssermissiler og spore dem ned til avfyringslokalitetene. Og i Rødehavet har det vært en mystisk episode som er holdt hemmelig for offentligheten, som muligens skremmer houthiene; et amerikansk krigsskip praiet et fartøy og sendt en båt med Navy SEAL soldater for å ta den; to menn falt i vannet og forsvant. Men båten var sannsynlig tatt - og den kan være et smuglerskip fra Iran til Jemen. Dette viser at amerikanerne mener alvor ved å sette Nord-Jemen under blokade. All våpen houthiene har er fra Iran. Dessuten er det mystiske eksplosjoner to dager på rad uten at angloamerikanerne er involvert, muligens er IAF fra Israel kommet inn i bildet. Med F-15 og F-35 med tankflyassistanse er det ikke store vansker for israelerne å angripe houthiene i Jemen.

Et menneske kan drepes på mindre enn 150 m unna et nedslag av en 155mm granat, men små granatsplinter kan komme enda lengre ut og treffe et menneske uten å bli fatalt, på dobbelt avstand eller mer. Når et nedslag skje, vil det utløse voldsomme trykkbølger sammen med ekstrem høy varmesjokk som vil drepe momentant på de første tjue meter og påføre livstruende som lemlestende skader på de første femti meter. På mellom 50 og 150 m vil oddsen for å overleve forstørre seg, men tetthet og hastighet på granatsplinter som tynges ned av egne vekt, betyr at man kan drepes på denne radiusen - ved 150 m vil det være langt flere skadde enn døde. Tilfeldige granatsplinter kan dermed fortsette med forminsket styrke og treffe på hele 250 m hold. Hvis man vil ha 100 % garanti for å ikke bli truffet, må man være mer enn 300 m vekk fra et nedslag om man er på åpen lend uten fysiske hindringer som busktrær. På mer enn 20 m hold kan man overleve, men med meget traumatiske skader - har sett bilder av disse som var utsatt for HE-eksplosjoner på nær hold, det var som hvis de var sprayet med napalm og radbrukket gjentatte ganger. På mer enn 50 m vil oddsen for å få alvorlige skader bli mindre, men dødeligheten vil forbli sterk helt ut til 100-150 m, da er granatsplintene så spredt, at det bli mer bomtreff enn treff. Så lengre man ikke er i steinede omgivelser med løskantstein. Slike topografier kalles "karst" - i Italiafronten 1915-18 oppdaget italienerne og østerrikerne at det var ekstremt livsfarlig å være ute i det åpne da et granatnedslag kan produsere gigantiske geysirer av dødelige kantstein i hundrevis meters omkrets. I Ukraina trengte man ikke bry seg om dette.

Ikke rart at det russiske helsevesenet har begynte med å kne under presset. For de russiske estimatene over tapene bare er om permanente tap, dvs. døde, alvorlige skadde og savnede - lettere skadde, moderate skadde og soldater med senreaksjoner som forutså medisinsk hjelp tars ikke med. Så mye som en halv million soldater kan ha blitt påført skader av alle typer. Og mange har blitt syk, slik at disse måtte pleies - og dette er ressurskrevende i seg selv. 500,000 er i det meste laget selv for et stort land som Russland, når antibiotika, medisin, bindingsutstyr og redningsutstyr måtte brukes for å pleie disse over tid. Dessuten betyr titusener av skadde med traumatiske og livstruende skader at man må ha legepersonell med betydelig ekspertise, og dette vil da tappe sykehusene for viktig personell. Utgiftene for å ta seg av skadde militære er ikke en liten utgiftspost i krigstid. USA lært dette under Irakrigen da det var oppdaget at mens de kunne redde langt flere med traumatiske skader enn tidlig, kostet det mye mer enn før - med uunngåelig kostnadsøkning når disse soldatene måtte følges opp i ettertiden. I Ukraina har Vestens nødhjelpsdekning vært i stand til å ta vekk mye av presset på ukrainerne selv, men hundretusener har blitt skadet, med flere titusener lemlestet for resten av deres liv. Artilleri er meget fælt fordi dette er et våpen som forårsake skade på en soldat minst hundre ganger flere enn å drepe, ettersom de støpte granatene er designert for å løses opp i skarpe granatsplinter som kan ramme på minst hundre meter hold. For en 155mm granat et par hundre meter eller mer.

Why Trump’s Pentagon chief is embroiled in Boeing’s safety fiasco - POLITICO Alle er kjent med Boeings siste blemme, en B 737 Max-9 måtte nødlande da skrogpaneler omkring en nødutgang blåst ut under avgang, og da Alaska Airlines iverksatt en hastigundersøkelse på alle Max-9 flyene, fant de løse bolter og annet tegn på usømmelig arbeid. FAA måtte deretter beordre alle flyene på bakken. Etter hvert kom det fram at mange av problemene med Boeing fly - B 777, B 787 og B 737 - hvor det var stadig funnet løse og dårlige festede bolter som feilboring og dårlig skjøting - kom fra en enslig kilde; Spirit AeroSystems. Boeing hadde i lang tid nektet å bryte kontrakten med Spirit Aero som er ansvarlig for sammensetning av flyskrog tross voksende bevis på sjuskende arbeid som minner om den famøse togprodusenten AnsaldoBreda fra Italia (i 1937-1945 var det oppdaget liknende sjuskende arbeid på italienskbygde fly, spesielt fra Caproni-konsernet). Nå er selskapet i søkelyset. Og det fantes en politisk forbindelse med Trump. Fordi selskapslederen for Spirit Aero er Patrick Shanahan som var valgt som en "Mr. Fix-It" mann for en jobb som han var ukvalifisert for, da han var forsvarsminister i seks turbulente måneder i 2019 etter å ha vært Boeing-ansatt i mange år. Shanahan var kjent som en "problemløser", men at han kunne være hardhendt og ensporede. I november 2023 måtte Boeing - som delseier i Spirit Aero - skifte ut den forrige selskapslederen med Shanahan, som i januar 2024 er kommet ut i en "shit storm" kalt "Boeing storm" etter Max 9-flyene måtte settes på land. Han tok jobben fordi han siktet på ledelsesposten i Boeing og håper dermed på å skape åpninger ved å fikse Spirit Aero, ettersom han ikke kom langt innenfor selve Boeing hvor det er store hindringer for hans karriere. Istedenfor hadde han hoppet ut i ilden. Senatet har blitt involvert for å finne ut om kvalitetsproblemene som har hjemsøkte Boeing i mange år, er nådd et uakseptert nivå som kan sette fly og passasjerer i fare. Om nødutgangen hadde blåst ut i større høyder, ville det ha endt med totalforlis. Dette kan bli for mye for Shanahan som i 2013 var tvunget til å ordne opp i batteriproblemet om bord på B 787 som det første av mange problemer som han måtte konfrontere i hans karriere, men det kan sies at Pentagon var hans største og mest utfordrende problem. Trump hadde funnet JSF-prosjektet altfor kostbart og vil skrapere det, og det var tverrpartisk støtte for en slik drastisk løsning. Shanahan var raskt med å finne ut at kostnadsstigningen var fiktiv og basert på løse anslag, og klarte å kutte ned prosjektutgiftene, slik at masseproduksjonen kunne starte - dermed kunne F-35 Lightning kommet ut til verden. Men da Trump ønsker at han skulle bli værende, var Shanahan raskt med å ligge avskjedsbrev rett på presidentbordet i juni 2019. Han er kjent for å være smart. Men i møte med den usunne kulturen i Boeing var det lite Shanahan kunne gjøre, Max-krisen var for stor, for uhåndterlig selv for ham, som må ta en del av ansvaret for denne. Og i Pentagon hadde hans favorisering av Boeing fulgt til ramaskrik som gjør at han hadde fått mange fiender innenfor forsvarssektoren. Max-saken satt "the Boeing stench" på ham. Denne stanken har forsterket seg i dag. Siden 2021 satt Shanahan i Spirit Aero. Dette selskapet i 2006 kjøpte BAE Systems aerostrukturfabrikk (for å sette sammen fly) og bli nesten enestående som flysammensetningsselskap, blant annet ved å eie Boeings tidlige fabrikker i Kansas og Iowa, men det var i slutten på 2010-årene man så en voldsom utvidering på gang, da B 787 og B 737 MAX settes i produksjon fordi det var altfor mange ordrekontrakter uten å ha tilstrekkelig produksjonskapasitet - slik at mye av dette måtte utkontrakteres til Spirit Aero. Det var da problemene begynte med å melde seg. Nå er Boeing i skikkelig trøbbel, analytikere gjør det klart at om det ikke var for militærskontraktene ville konsernet ha kollapset som et resultat av tillitstapet etter rotet med 787 Dreamliner og deretter kaoset med B 737 MAX, etter sist nytt er det kommer bekymringsmeldinger om B 777-9 selv om det var en stor bestilling på 90 B 777-8/9 i november 2023, som har gjort at selve amerikanske flyselskaper har begynte med å gå til Airbus. Dette definitivt minner om hvordan Lockheed og Douglas gikk under, men denne gangen er det ingen som kan kjøpe opp Boeing.

Skjebnegudinnen Nemesis så langt har gjort en god jobb med "ikke gjøre det du ikke vil andre kan gjøre mot deg", med et guddommelig inngrep. Hun har sans for ironi.

Trolig er T-90M visuelt vist; den har fått en ganske lei omgang - man kan se ganske mange treff på kanonløpet, tårnet og sideskjørtene, den så ut til å ha hatt kamuflasjebekledning og et skjoldtak, som var simpelt blåst vekk så bare rester var tilbake. Total vrak. Trolig hadde brannen i det hydrauliske systemet skapt omfattende interne skader og hele overflaten på tårnet virker ganske opprevet. Dette var sannsynlig med HEI-T ammunisjon som ikke er i stand til å penetrere den tykke pansringen på T-90M, men som i 1905 under Tsushimaslaget var et konstant regn av splinter og HE meget effektiv for å blende motstanderen som ikke kunne slåss tilbake, og deretter slo den ut for godt. Den gang oppdaget japanerne at deres ammunisjon som ikke kunne penetrere det tykke stålpanseret på slagskipene, var i stand til å ødelegge alt annet - dermed slå dem ut og sist satt dem i brann. Historien gjentar seg.