JK22

En god artikkel om John Roberts, som ikke har forstått at absolutt immunitet har aldri noensinne blitt akseptert i et republikansk styre i historien, selv om det kom voldsomme reaksjoner som bare blir verre og verre etter hvert som Trumps retorikk forverret seg. Selv ikke i den romerske republikken - inspirasjonskilden for de amerikanske grunnlovsfedrene - finnes det en slik immunitetsrettighet fordi romerne knyttet dette til religiøse og moralske motsigelser ved at idealet - mos maiorum - "fedrenes skikk" som det het - skulle respekteres som et grunnleggende prinsipp for det institusjonelle systemet der formålet var å avverge tyrannstyre. Den antikke "tyrannen" i praktisk var snakk om enmannsstyre med autoritær maktutøvelse og absolutt immunitet uten dynamiske eller lovlig begrunnelse for disses makt, Aristoteles ment skillelinjen mellom en monark - en basileus - og en tyrann ligger i oppfølgning av de tradisjonelle og sedvanlige lovene, de sistnevnte vil forbryte seg mot lovene, ritualene og sedvanene. Det er hvorfor det var alltid meget streng kontrollmekanismer omkring makthaverne i republikanske som flermannstyrebaserte systemer. Absolutt immunitet var tabu. Selvsagt hadde republikanske makthaverne som sett i den romerske republikken tatt seg til rette ved å ta fordel av at de var immun fra konsekvensene av deres handlinger som Sulla, Cæsar og andre ambisiøse menn - men det var fordi de hadde kunne utnytte den legale tradisjonen for deres fordel, blant annet unntaksrett og fullmaktrett. Allerede under punerkrigene var det oppdaget at imperium - befalingsmakten for krigsformål og kolonisering - skapt en åpning for makt- og formue-akkumulering som underminerte idealet "like vilkår innad i eliten". Det var dette som ødela republikken i slutten, da de evinnelige krigene i det fjerne sammen med sosiale ulikhetsspenninger fulgt til at det eksplodert. Ennå fortsatt den republikanske tradisjonen i Romerriket under skyggen av keiserveldet - og som boken "Antikkens Bystater" forklart, hadde aldri slukket etter sammenbruddet av den romerske sivilisasjonen. Bystaten ble Bykommunen som Venezia var den siste overlevende av, og der hadde man alltid valgt doger ut av et lite klikk som holdt hverandre i sjekk for å garantere at ingen skulle overgå andre i makt og formue. Likhetsidealet i en republikk er en nødvendighet, en eksistensberettigelse. Dette har ikke Roberts forstått. Men det har vi andre. Supreme Court analysis: John Roberts knows he lost the public. (slate.com) John Roberts Has Lost the Public. Does He Care? You would be forgiven were you to find yourself suffering from some version of motion sickness when reading about Chief Justice John Roberts’ worldview at the start of this new Supreme Court term. The chief justice, or so the legend holds, was a moderate conservative until he became a moderate moderate, until he morphed into a MAGA warrior last term. He was a humble minimalist until he turned into a grasping maximalist. He started his reign as chief justice as a coalition forger and then changed into a coalition destroyer. And as we continue to scratch our heads over where he has come from and where he has gone, one final mystery continues to confound: What ever happened to the chief’s legendary capacity to read the room? Joan Biskupic’s reported piece in CNN this week, about the chief justice’s very extremely bad summer, bears the slightly misleading title “John Roberts Remains Confounded by Donald Trump as Election Approaches.” But as the analysis itself makes clear, it’s not the former president who is confounding the chief. It’s the general public. Roberts, according to observers, “was shaken by the adverse public reaction to his decision affording Trump substantial immunity from criminal prosecution. His protestations that the case concerned the presidency, not Trump, held little currency.” As a consequence, reports Biskupic, “Unlike most of the justices, he made no public speeches over the summer. Colleagues and friends who saw him said he looked especially weary, as if carrying greater weight on his shoulders.” This echoes precisely the blockbuster New York Times reporting from last month from Jodi Kantor and Adam Liptak, who also pointed out that Roberts had convinced himself last term that he would be able to razzle-dazzle the nation with soaring constitutional rhetoric in his immunity opinion, in ways that would lower the temperature in the public fury at the high court post-Dobbs: “In his writings on the immunity case,” write Kantor and Liptak, " - the chief justice seemed confident that his arguments would soar above politics, persuade the public, and stand the test of time. His opinion cited “enduring principles,” quoted Alexander Hamilton’s endorsement of a vigorous presidency, and asserted it would be a mistake to dwell too much on Mr. Trump’s actions. “In a case like this one, focusing on ‘transient results’ may have profound consequences for the separation of powers and for the future of our Republic,” he wrote. “Our perspective must be more farsighted.” - " Of course we all know how that worked out. And so, reportedly, does Roberts (or at least he does now). As the Times piece wryly observed, “the public response to the decision, announced in July on the final day of the term, was nothing like what his lofty phrases seemed to anticipate.” Both the CNN and Times accounts would seem to suggest, then, that it is not that Roberts’ politics or ideology shifted last term, when he handed former President Donald Trump three consequential, broad victories, each of which appeared in an opinion that Roberts wrote himself. What seems to have fundamentally changed was Roberts’ capacity to anticipate that there would be a backlash. Veteran SCOTUS watcher Linda Greenhouse made this point a few weeks ago, in responding to the same New York Times reporting, in a conversation on Amicus. As she mused: “How could he have been so clueless about where this opinion was going to leave a court that has already been really battered in public opinion ever since the run-up to Dobbs? … What this says to me is that he and other members of his majority live in a kind of bubble.” Perhaps it’s not MAGA Roberts that should chill us to the bone, so much as Bubble Roberts, a man who only hears that he is right in all things, until the majority opinion hits the fan. As we barrel into a presidential election that could very well be decided by a Bush v. Gore–type decision at SCOTUS, what are we supposed to make of all this? The chief justice was meant to be the one with the savvy to understand the stakes for the court and the country. But Roberts has either developed a tin ear when it comes to public opinion, or—more worrying still—he has not just “frozen out” the liberal justices, as Kantor and Liptak put it last month, but has actually frozen out any feedback or media sources that might have warned him that the public mood was not going to be welcoming of near-blanket immunity from a coup-fomenting president, even if that decision came trussed up in magisterial language about the separation of powers and the safeguarding of the “unitary executive.” What this means for November is anybody’s guess. But what it means most profoundly is that he may no longer be receiving the Bat Signals from the Republic. Who on earth—one might wonder—could possibly have warned Roberts, in advance of authoring his immunity decision, that none of this would go down smoothly with an American public that had twice heard Trump’s lawyers seeking protections for SEAL Team 6 assassinations of political rivals? Well, pretty much anyone, as Greenhouse told me, outside of the Wall Street Journal opinion pages and the immunity defenders who offered up laudatory quotes about the Roberts immunity opinion to CNN’s Biskupic. And what that really means going into the 2024 election is that John Roberts, moderate centrist, is not lost to us, so much as is John Roberts, the uncannily keen reader of the public sentiment. And whether Roberts has opted to surround himself with the voices of MAGA enthusiasts, or simply to tune out the voices of anyone who might criticize the court for anything, is almost immaterial. What it signals is that he may be subject to the same hermetically sealed information bubbles that now make every court critic into a vicious hater and every principled objector into a witch hunter. If Justice Clarence Thomas’ performance in Wednesday’s Glossip arguments signaled anything, as Mark Joseph Stern points out, it’s that there is no public misconduct that can’t also be ably defended as a slanderous conspiracy now. At minimum, the fact that the new John Roberts may be tuning out any of the voices that are critical of the high court’s current public approval trajectory would explain why he has failed absolutely to take seriously the ethics violations of his colleagues; failed to show up for congressional hearings when summoned; and even seemingly failed to concern himself with the court’s nosediving public confidence numbers. If you can persuade yourself that absolutely every critique is a left-wing conspiracy to discredit the integrity of the institution, then nothing negative said about the court need be taken seriously. And once you have lost your ability to read the room—because you think the room is full of liars, whiners, and liberal operatives—you are going to keep misjudging how much rank partisanship the American public will tolerate. As Judge Nancy Gertner and professor Stephen Vladeck put it earlier this week, “For as much as some on the court and its public defenders may see calls for reform from people like us as a threat to the institution, continuing to act in a way that erodes whatever credibility the court has left is an even greater threat—not just to the court, but to the Republic.” John Roberts, unlike Justices Samuel Alito and Thomas, was never really a shoot-the-messenger type, which is why he has, for most of the past two decades, been able to match the court’s behavior to the outer limits of the public mood. If that is no longer the case, if he now finds himself surprised that the country isn’t buying what he is selling, the “greater weight” Biskupic describes him as carrying may not be the sacks of negative feedback landing on his baffled shoulders. It might just be the burden of not knowing—or even caring—where the backlash is coming from and how it got there. If and when the court loses the public’s trust, he will be shocked to learn about it. And that is a burden we will all have to carry. Artikkelforfatteren mener Roberts lever i en alternativ dimensjon hvor han har endt opp med å falle for langt fra standardene forlagt av de konstitusjonelle høyesterettsdommerne i den føderale republikken og dermed er uten av stand til å fatte konsekvensene av hans egne handlingene. Alle hadde regnet med at Trumps ønske om absolutt immunitet skulle ha blitt avvist fordi det finnes ingenting verken i konstitusjonelle verk eller historiske lekser som understøtte en slik "rett", selv ikke da man hadde konstitusjonelle monarker i 1688-1775 - George 3. var ikke en tyrannisk konge selv om amerikanske propagandister påsto det, han var bundet av eldgamle sedvaner med røtter i Magna Carta som gjør at han ikke kunne trosse parlamentet, som kontrolleres av aristokratene og handelsstanden. Aktuelt; de amerikanske rebellene hadde med et brev - Olive Branch Petition - bedt kongen om å tilsidesette parlamentsvedtak kalt "Intolerable Acts". George 3. brydd ikke seg om brevet, utvilsomt informert om innholdet på forveien, og han hadde allerede utsendt opprørserklæringen som reaksjon på Bunker Hill-slaget som hadde kommet som et stort sjokk i London. Hvordan skal dette forstås? Spesielt ettersom intet makthaver i den engelsktalende delen av Nord-Amerika hadde absolutt immunitet i sin maktutøvelse på flere århundrer, kanskje aldri, da de engelske koloniene hadde utstrakt koloniautonome rettigheter fram til midten av 1700-tallet da det engelske parlamentet begynte å gripe inn. Trump kan bli den første makthaveren i den nordamerikanske historien med absolutt immunitet... Hva faen var det som går av Roberts?!!

Russland-forfatter: – Trump vil åpenbart at Putin skal vinne krigen (vg.no) – Putin støtter Trump fullt ut. Det er ikke noen statshemmelighet, smiler Luke Harding. – Det er tydelig at det var en omfattende og avansert spionasjeoperasjon i 2015–2016 for å hjelpe Donald Trump med å vinne, noe som var vellykket fra et russisk synspunkt, sier Harding. Han har blant annet skrevet den bestselgende boken «Collusion - how Russia helped Trump win the White House», og ble i 2011 utvist fra Russland etter å ha vært der i over tre år som The Guardians korrespondent. – Faktisk kan man si, som Hillary Clinton gjør, at det var russerne som fikk Trump inn i Det hvite hus. Jeg tror Clinton har rett. Det som var en opportunistisk operasjon for å sabotere Hillary Clinton ved å hacke e-postene hennes og offentliggjøre dem, endte opp med å snu presidentvalget og gi Trump en fordel som gikk langt utover det russerne kunne forestille seg, mener Harding. I slutten av september møtte Trump Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i New York. Trump er republikanernes presidentkandidat også denne gang. – Trump i 2016 er fortsatt den samme Trump i 2024. Han er en kaosagent som undergraver USA som en internasjonal aktør. Putin regner også med at Trump vil gi ham det han vil ha i Ukraina, noe jeg tror Trump vil gjøre, mener Harding. Han mener Putin har en drøm: – Jeg tror Putin drømmer om en ny Jalta-konferanse. Han vil sette seg ned med Trump, helst Trump, og en eller annen symbolsk representant for EU, som Ursula von der Leyen, og så skal de si at «jeg får dette, og du får dette». Norge ville nok ende opp som en del av Europa, sier Harding. – Men det er det at Putin vil ha innflytelse over mer enn Russland. Han vil at Russland skal ha kontrollen over naboland. – Så hvis han erobrer Ukraina – så vil han fortsette med andre land? – Ja, absolutt. Hvorfor ikke? Han ser svakhet, han ser splittelse, han ser ubesluttsomhet fra europeerne, og han vil gjenreise noe av Sovjet-imperiet. Så definitivt ja! – Kan Europa levere god nok støtte til Ukraina om USA trekker seg ut? – Jeg er ikke sikker på om Europa vil kunne fortsette. Våpenleveransene fra USA er avgjørende, og uten dem vil Ukraina raskt miste territorium i øst og andre steder, noe som virker å være hva Trump ønsker. Trump vil åpenbart at Russland skal vinne, at Putin skal vinne krigen. – Hva er logikken bak det? – Du kan så si. Hvorfor Trump opptrer som en talsperson for Putin? Dette er samme parti som Ronald Reagan, som kalte Sovjetunionen et «ondskapens imperium», og likevel tar Trump denne bemerkelsesverdige anti-ukrainske, prorussiske holdningen. – Dels kan det forklares ideologisk – konservative Trump-velgere ser Russland som et kristent, konservativt land som står opp mot liberale verdier, noe Putin spiller på. Dessuten har Trump hatt økonomiske bånd til Moskva siden 1980-tallet. God relasjon Eirik Løkke, rådgiver i tankesmien Civita, mener også at det kan være dårlig nytt for Ukraina om Trump blir president. – Jeg synes det er ganske åpenbart at Trump er mer komfortabel med Putin enn Zelenskyj. Hans politikk er så lite Ukraina-vennlig, at den fort blir Russland-vennlig. Løkke minner om at Trump nektet å svare på om han ønsket at Ukraina skulle vinne under debatten mot Kamala Harris. – Jeg er usikker på om han har noen dyp mening om krigen, men han virker å ha en god relasjon til Putin. Han peker på at Trump med jevne mellomrom har kommet med positive beskrivelser av Putin. – Hva er det som gjør han kommer så godt overens med Putin? – Det er et godt spørsmål. Han trives bedre med autoritære ledere og diktatorer enn han gjør med demokratiske ledere. Om Trump blir president kan det ha store ringvirkninger for krigen mellom Russland og Ukraina. – Det kan ha veldig mye å si. Han kan trekke støtten til Ukraina, og det kan ha store implikasjoner for Ukraina. Det er lite trolig at Europa kan dekke opp for USA. Trump er åpenbart fast besluttet på å forråde Europa. Alle har latt merke til at han er fullstendig fremmed for liksveldig samarbeid med andre aktører, helt blottet for allianseoppbygging og sterkt impulsivt da han var president og gjort ubotelige skader på USAs internasjonale anseelse. Han var langt mer opptatt av relasjonsoppbygging med autokratiske makter enn med demokratiske og endog republikanske makter selv om han formodentlig sett var statsoverhode i en presidentrepublikk. Stoltenberg hadde regelrett smisket og krypet for ham, på en meget uverdig måte, for å bygge opp en "relasjon" med Trump - som for alle andre enn Stoltenberg selv er motbydelig. Trump vil behandles som en konge eller en arrogant adelsmann i møte med undersåttene. Alt tyder på at Trump vil kutte av all hjelp til Ukraina så snart han kommer til makten i januar 2025 og deretter legge et press på de andre vestmaktene om å gjøre det samme, som kan lede til kollaps av allianserelasjoner som på sikte vil sette NATO i akutt fare. Så vil han fremme hans "fredsplan" - en Doha 2.0 plan som i virkeligheten var snakk om å forråde det demokratiske regimet i Kabul gjennom uttrekking av militære støtte i 2020-21, ved å forhandle tosidig med Putin, helt ignorere den ukrainske staten. Han vil deretter la Putin fortsette med militæroffensiver ved å beskylde ukrainerne for å ikke ville slutte fred, selv når Putin fremme mer og mer hårreisende forslag som sett av Taliban under Dohasamtalene. Så i slutten vil ukrainerne måtte kapitulere - eller akseptere en destruktiv erobring med påfølgende massemord på den ukrainske befolkningen. Trump vil helt sikkert bare ignorere dette, prøver å sensurere dette med hjelp av Musk og deretter tok i bruk makt mot disse som protestere mot hans svik, for når han er immun fra loven, kan han beordre massemord på tusener av demonstranter uten å straffes, selv hvis høyesterettssjef Roberts skulle reagere voldsomt på det. Han vil helt sikkert bruker Ukraina for å eliminere all opposisjon mot hans regime som vil tilrane seg diktatormakt, sammen med hans deportasjonsplanene som kan se flere millioner internert i enorme interneringsleirer. I Tyskland er det tydelig at ekstraordinær inkompetanse kollektivt sett hindrer egnede lederskikkelser fra å overta tøylene etter de inkompetente, sammen med en urealistisk pasifistiske stemning og høyreekstreme vekst pga. håpløs innvandringspolitikk som gjør de innfødte veldig sint. Macron i Frankrike vil gjerne hjelpe ut Ukraina, men hans egne politiske væremåte er et meget stort problem, mens Storbritannia har meget store problemer som må løses omkring økonomi, industrialisering og innvandring. Mens Danmark, Sverige, Finland, Baltikum og Polen (der må polakkene sluttet med tullet omkring historiske synder!) er på den riktige siden, har det blitt latt merke til at den trege Støre hadde latt Vedum få altfor mye makt - en mann som mange nå misliker meget intenst. Det gjør at Norge ikke er lenge på Ukrainas side, mer på sidelinjen. Europa er i hender på idioter. Zelenskyj har gode grunner for å være meget pessimistisk.

Er de russiske offiserene så hensynsløst at de sender ut alt som kunne rulle av upansrede kjøretøyer og sløst bort hundrevis av soldater - så mye som åtte soldat per kjøretøy - for å spare sine stridsvognene og pansrede transportkjøretøyene som de ikke har så mange av? Disse Moskvitsj-pickup bilene er i ferd med å bli et vanlig syn sammen med de kinesiske golfbilene. Jeg begynner å gruble på hvordan russerne hadde kunne opprettholde et tilstrekkelig kompetansenivå på sine soldatene tross enorme tap, det samme har militærsobservatører verden rundt. Under begge verdenskriger var det sett at så snart russerne/sovjeterne lidd stor tap var det alltid med et stort kompetansefall som konsekvens, en 1941-soldat var bedre trent og mer kompetent enn en 1945-soldat som bare hadde fordel av et stort teknologisk oppsving og meget krigserfarne offiserskorps, tyske veteraner hadde funnet ut at de var lettere å drepe i 1945. Og; hvorfor i all verden går ikke russerne til mytteri? Det vi ser er mulig å sammenligne med beretningene om hvordan ubevæpnede soldater fulgt etter de færre bevæpnede soldater i 1915 - Karpaterslaget og nederlagene i møte med tyskerne hadde sammen med utilstrekkelig våpenmengde hadde gjort at de hadde flere menn enn de hadde våpen, som på flere steder var kritisk. Da tyskerne brøt gjennom og begynte med å rulle opp fronten fra sør til nord for å ta Polen, kom de stadig ut for motangrep hvor det var langt flere døde enn våpen som telles opp. Denne situasjonen fortsatt til våren 1916, da var våpenmangelen løst. Stundom var det bare menn uten våpen som gikk til angrep, for å ta våpnene fra deres fiender og de falne som lå på ingenmannslandet! Vi ser her at russiske soldater oppført seg akkurat som disse i 1915-16, det er selvmord å bevege seg rundt i slike ubeskyttede kjøretøyer i en artillerikrig når man ikke tar med FPV-droner som er "overalt".

Vi må vaske landet vårt Dette er folkemordretorikk i praksis, som er kjent fra Rwandafolkemordet i 1994 da 1,1 million ble nådeløst slaktet av medborgerne og sivilmilits etter langvarig påvirkning med propagandassendring gjennom radio i et land der de fleste ikke hadde TV eller kunne lese avis, hvor tutsiene var "kakerlakker", "unaturlige" og "beskitne" som skulle skylles bort. INGEN PRESIDENT ELLER PRESIDENTKANDIDAT I USAs HISTORIE HAR BRUKT SLIK RETORIKK FØR. Det er ikke tillatt etter amerikansk lov å bruke dødsstraff mot kategorivalgte grupperinger som migranter for eksempel, da dette ville være et grov brudd på både 1789-konstitusjonen og vestlig legal lov, som var brutt bare en gang tidligere - i Nazi-Tyskland. Det er dessuten klart at Trump skjønner ikke hva deportasjonsloven fra 1798 innebar, for den kan bare brukes i aktuell krigstilstand - dvs. om kongressen oppfatter seg i krig med den ene staten. USA er ikke formelt sett i krig med andre land for tiden. Det virker som at han vil bruke loven mot alle ikke-statsborgerne i hele USA - også disse fra vennligstilte land som Norge for eksempel. Det er tydelig at Trump dro til Aurora i delstaten Colorado i hensikten om å antenne vold og forfølgelse mot andre, og det er noe som ikke kan aksepteres under enhver omstendighet. Nesten som med Milosevic og Kosovo polje i 1989. Aktuelt; det minner om en storserbisk mitting som i 1989-1991 var brukt for å spre politisk polarisering og vold utenfor Serbia - inntil kroatiske politistyrker satt hardt mot hardt i våren 1991. Har aldri trodd det kunne skje i USA.

Det var ikke så lenge siden russerne hevdet å ha angrepet et Patriot SAM som ved nærmere sjekk kan være en FrankenSAM med sovjetiskprodusert radarsystem. Rett i nærheten av frontlinjene langs Søndre Donbass-fronten.

Som sagt, montering av EW utstyr på disse speiderdronene vil ha liten effekt fordi disse må være av en viss størrelse og ha nok "juice" - som alle kan se, det fungerer ikke fordi disse EW er for svak med for liten påvirkningsradius mot raske luftvernsdroner med automatiske nødløsninger som detonasjon ved avbrudd på FPV-kontroll. Russerne har EW-droner fra før, disse er bare ikke ofte sett i kontrast til speiderdronene. Som dette opptaket viser, det virker ikke. Sjokkerende sløv...

Wagner-styrkene startet et nytt felttog inn i Tinzaouaten-området i slutten på september 2024, denne gangen med opptil 88 kjøretøyer i en enslig kolonne som trakk seg så langt langs vegen, at den etter hvert kom i separate detasjementer som allikevel ikke kom utenfor hverandres syn, med støtte av L-39 angrepsfly og tyrkiske TB-2 dronefly. Allerede ved 1. oktober mistet de flere kjøretøyer, deriblant en Pantsir som var bare forlatt i all hast. I de neste dagene var det daglige trefninger, men tuaregkrigerne realisert snart at felttoget ikke hadde noe militær objekt - russerne dro rett til slagmarken hvor 84 drepte russerne er sagt å ha blitt liggende etter kampene. De skal "hente sine døde" tilbake til Russland... Så tuaregkrigerne nøyet seg med å gjøre mindre stikk for å plage wagner-styrkene uten å sette i stor risiko pga. de tyrkiske droneflyoperatører som har blitt meget sterkt forhatt i Mali, Burkina Faso og Niger fordi de har angrepet all sivil bevegelse og slaktet flere hundre uskyldige - den siste større episoden var 27. august i Tinzaouaten da 21 sivilister var drept. Hver dag har det vært et droneflyangrep som skader og drepe militante som sivilister. Det er dette som gjør at tuaregkrigerne og disses allierte ikke kan avansere sørover eller konsolidere sine vinningene. Russerne beskyttes av tyrkerne, som gladelig angrepet sivilister uten unntak. For bare et par netter siden var en buss med migranter som skulle nordover, sprengt i filler av en TB-2 med et halvt dusin drepte. Ennå er skadene på Wagner-styrkene ikke lite, et dusin kjøretøyer - stort sett forsynings- og assistansekjøretøyer - har blitt verifisert ødelagt. Ved 10. oktober begynner russerne å trekke seg ut. I Burkina Faso er situasjonen blitt veldig annerledes, der oppdaget man at det er simpelt for mange JNIM islamistmilitante som rekrutteres rett ut av den muslimske befolkningen og som tar fordel av de topografiske forholdene som ikke er så åpent som i Mali. I de siste to uker av august hadde JNIM lansert en "Tet"-offensiv på en rekke separate lokaliteter - i 23. august ble over 150 militære massakrert i Tawori, i dagen etterpå kom de over en bybefolkning som hadde blitt utkommandert til å grave en skyttergrav med voll rundt tettstedet Barsalogho - som var helt uten beskyttelse; opptil 600 sivilister og væpnede sivilmilitante var massakrert. Denne massakren satt skrekk i store deler av landet, som hadde blitt forsvarsløst etter de vestlige styrkene med disses mobilitetskapasitet hadde trukket seg ut, og kuppmakerne ledet av idioten Traore hadde realisert at den russiske hjelpen er altfor utilstrekkelig mens utvidelsen av militæret - FBF - hadde blitt en fiasko. Det bare var ikke nok penger, utstyr og menn til en hær som hadde med sine forbrytelsene støtet fra seg mesteparten av befolkningen. En befolkning som opplever å bli tvangsmobilisert som sett i Barsalogho, som bare gjør dem enda mer utsatt. Disse FBF-soldater som hadde spist døde mennesker i sommeren, var fra BIR-15 enheten i "Rapid Intervention Brigade" som var trent av amerikanerne i fortiden. Det vist seg at Traore hadde satset på sjamanisme for å vinne til seg folkets gunst, men kannibalismeskandalen og Barsalogho-massakren slo vekk beina under denne strategien. Siden hadde situasjonen bare forverret seg i alle tre landene, som også opplever omfattende misnøye da det etter hvert begynte å dukke opp en stigende erkjenning om at de hadde gjort en grusom feil ved å bryte med Vesten - afrikanernasjonalistene som først hadde støttet militærkuppene bare for å kaste ut de vestlige "overherrene", har endt opp forfulgt, splittet og rebelsk - Traore opplever nå attentatsplaner, oppreisningsforsøk og kupplaner nærmest hver eneste måned. I Mali er troen på kuppregimet blitt meget kraftig rystet etter et sjokkerende angrep av JNIM som kom fra sør, inn i hovedstaden Bamako den 17. september 2024, hvor 77 var drept og 255 skadet. Regimet vist seg mer opptatt av trollaktivitet som i X/Twitter og nyhetssensur enn å reise troverdige strategiske planer i møte med den voksende trusselen som nå kommer fra sør, hvor JNIM er i ferd med å bli en gigant blant de islamistiske organisasjonene i Burkina Faso, Niger og Nigeria.

The world according to Mike Johnson (punchbowl.news) Johnson som mange nå forstå er en uærlig og meget tvilsom mann som aldri skulle ha kommet til speakerrollen, røpet under et intervju at han ikke vil støtte Ukraina. “I don’t have an appetite for further Ukraine funding, and I hope it’s not necessary. If President Trump wins, I believe that he actually can bring that conflict to a close. I really do. I think he’ll call [Russian President Vladimir] Putin and tell him that this is enough. And I think everybody around the world is weary of this, and they want it to be resolved. So whatever the terms are, I’m not sure, but I think if Kamala Harris is president, I don’t think it ends, and that’s a desperate and dangerous scenario.” Vi må hjelpe til så snart Trump vinner, selv om valgutfallet er i det blått nå som alle meningsmålingene er blitt helt verdiløst fordi det svinget altfor meget og det er altfor mange faktorer, inkludert republikanernes valgundertrykkelsesstrategi (som forresten er ulovlig i ethvert land med grunnlovsbestemte stemmerett (det finnes ikke i USA...) - selv Putin foretrakk å forfalske og manipulere fremfor å fornekte) og eksterne som interne overraskelsesfaktorer.

Det er aktuelt mindre enn mine egne beregninger; som tyder på at ukrainerne har nådd 350,000-tallet, av dette angivelig 80,000 døde og savnede siden februar 2022. "bit more" - ? Det er jo omtrent 300,000 mot 600,000, det betyr 1 mot 2. De amerikanske estimatene ofte stemte ikke med virkeligheten fordi disse enten er for forsiktig beregnet, eller for overdrevet gjennom "kvalifiserte gjetting", men kan tjene som et absolutt lavpunkt over alle mulige estimater. Mesteparten av de ukrainske tapene skyldes artilleri og bomber.

Vi alle så dette allerede i 2019 da han hisset opp stemningen med Iran inntil krig var blitt nærmest uunngåelig etter et dronefly var skutt ned i nærheten av et rekognoseringsfly med et par dusin amerikanerne i nærheten, han trakk seg ut til alles overraskelse inkludert militære med en syltynn unnskyldning som alle visst er håpløst. Trump bare bruker vold når det er liten risiko, han er egentlig en feiging etter min mening til tross for attentatforsøket på ham i sommeren, da var han sannsynlig ikke ved sine fulle fem. Som gjør veldig merkelig for at mange republikanske hauker vil ha ham, de verste av de verste som Bolton hadde vært med i hans administrasjon i 2017-2021, og de er disse som mest motsette seg en ny presidentperiode med ham, for de forsto at han er uten av stand til å forstå alliansepolitikk og forpliktelser mellom gjensidige partnere. De klarer ikke å prate sine venner og medsympatisørene til fornuft omkring Trump, muligens fordi disse trodd at de kan lykte der de andre ikke hadde klart i 2017-21. Hans opprørende retorikk mot Iran etter det hadde kommet ut at Khamenei som oppriktig hater ham av hele hans hjerte for drapet på Suleimani kan være etter ham, skyldes at han vil misbruke dette for å tiltrekke seg militaristiske velgerne - den amerikanske militarismen har blitt et voksende problem - og fordi han føler Iran kan ødelegges uten å la seg trekkes inn gjennom Netanyahu, som ønsker å angripe de iranske atominstallasjonene. Han er den type som gir alt til andre for å ikke skitne hans hender, som en mafioso.

Ubekreftede rykter, men muligheten for at Qaani eller noen i hans personlige krets er mannen som samarbeidet med amerikanerne og israelerne, har ikke blitt svekket. Det er en merkelig utvikling fordi han var Suleimanis nærmeste kollega og venn helt siden 1981, med rykte på seg for en profesjonalitet i hans innsats som IRGC-offiser som hadde spesialisert seg i politioppdrag og håndtering av afghanske saker som Taliban og al-Qaida, som amerikanerne hadde pleiet en forbindelse med i etterkanten av innmarsjen i Afghanistan i 2001. Han var dessuten "Assad-regimets redningsmann" ved å arrangere den iranske ekspedisjonsassistansen til Syria, det var han som sto bak hazara-militante som var et vanlig syn i 2013-2019, som besto av desperate menn som solgt seg for sine familienes skyld. Så klart ikke en mann som ville ha gått bak ryggen på Teheran-regimet, men det er svært mye man ikke vet om. Uansett har IRGC-Q fått en ny sjef. For det er observert at de siste likvideringsangrepene hadde mislykket, og det er tegn på at israelerne muligens kan ha mistet den direkte innsikten i det som skje innad i Hizbollah og IRGC-Quds, men ikke før enorme og ugjenopprettlige skader har hendt, det vil ta flere år å gjenreise kommandohierarkiet som har blitt skutt i filler siden 23. september. I mellomtiden er det klart at det er grønt lys for et angrep på Iran, men Netanyahu virker å ha fått betenkninger og vil rådføre seg med amerikanerne - eller, for å distrahere dem som sett i forkanten av 77-tonners bombeangrepet som kom som et stort sjokk på Pentagon og det hvite huset som hadde trodd en våpenhvile var realistisk. Dette kan tyder på at strategien om å villede amerikanerne enten er tatt fram, eller at det fremdeles nøles. For hele angrepsplanen mot Iran hadde alltid hvilt på en av to søyler; direkte amerikansk medvirkning eller fullstendig tillatelse av gulfstatene. Begge synes å være uoppnåelig; Biden vil ikke, han nekte å trekke USA inn i en destruktiv storkrig midt under et svært viktig presidentvalg hvor demokratiet er på spill. De gulfarabiske prinsene vil ikke, de risikere å bli trukket inn i en krig som kan ligge disses oljefasiliteter og havnebyene i ruin. Fram til 2019 var det en tro om at ballistiske missiler og fly vil være Irans eneste respons, og at en stengning av Hormuzstredet bare vil skje fordi det var innenfor iranernes rekkevidde. Nå vet de at det er titusener av dronefly og kryssermissiler samt mye mer potensielle missilvåpen som de er dårlig rustet for å bekjempe. Det er en mulighet at irakiske kampfly kan komme til å angripe israelske fly, som trenger tankfly og speiderdroner for angrep så langt vekk fra egne land. Tyrkia er ikke på deres side, Erdogan har stengt av all luftrom og tillatt overvåkning av luftbevegelser i Nord-Syria og Nord-Irak. Med andre ord; israelerne vil få flere problemer enn tidlig om de skulle ønske å angripe Iran med fly.

Så det er hva som hendt når FPV-opptaket tar slutt. Imponerende. Vi kan tilføyde 147 nye nedskytninger i tillegg til over 200 fra før. Ifølge Wild Hornets som trolig har skapt den første fullstendige militariserte quadcopterdronen som militære over hele verden nå sikler etter hadde 1,000 luftvernsdroner blitt levert i sommeren (tre mnd.) og at de stadig forberede nye varianter basert på erfaring. Ikke alle nedskytninger er kjent, så mye som 50 % kan ha blitt "oppbrukt" - og andre 1,000 luftvernsdroner er underveis. Og i tillegg en ny drone ment for å angripe Shahed-droner (og andre russiske droner som sendes inn på måfå) skal snart på felten for testing.

Russia on brink of civil war after Chechen leader declares 'blood feud' (msn.com) Denne artikkelen forklarer at det er en gammel dagestansk-tsjetsjensk konflikt som nedstammer fra tiden etter folkemordet på det tsjetsjenske folket i 1944. Grensene mellom Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan var veldig flytende i flere århundrer hvor religiøs tilhørighet var vektlagt enn etniske og kulturell tilhørighet - slik at det er "balkaniserte" forhold der i Nord-Kaukasus. Under den russiske erobringen av de nordkaukasiske fjellene hadde dagestanene og tsjetsjenerne sluttet seg sammen i et imamate - en teokratisk stat - fordi de var svært lite opptatt av sine indre skillelinjer den gang, men det skaper et grunnlag for konflikt mellom moderne stater som trenger å eniges om sine grenser. De fleste som vet om Dagestankrigen i 1999, er i troen om at det var en islamistisk reisning der tsjetsjenske og dagestanske islamister samarbeidet, men i virkeligheten var denne en invasjonskrig for å ta tilbake et distrikt som tsjetsjenerne siden 1991 hadde gjort krav på, grensedistriktet i Makhachkala-regionen. Det var dette motivet som hadde tillatt den islamistiske aggresjonen, ved at flesteparten av tsjetsjenske makthaverne i et dypt fragmentert land hvor den "valgte" presidenten ikke hadde makt utenfor hans kontor, sluttet seg til de islamistiske terroristene. Da Putin klarte å kue tsjetsjenerne, var det gjennom en hemmelig avtale med en eks-opprører som gikk med på å akseptere russisk overherredømme i møte med utvidede autonomi og imøtekommelse av sentrale krav - og grensetvisten inngikk i denne avtalen. Det er nå gått tjue år siden avtalen var inngått - og ingenting hadde løst seg omkring grensetvisten. Sønnen etter eks-opprøreren hadde i flere år uttrykket sterk frustrasjon.

Trump’s upcoming Madison Square Garden MAGA rally sparks comparisons to 1939 Nazi event (msn.com) Det er sett en kobling mellom Trump og nazismen i det siste etter den skandaløse raseeugenikkepisoden, som nå styrkes seg da det avsløres at et valgoppmøte skal arrangeres den 27. oktober i Madison Square Garden, New York - som var de amerikanske nazistenes møtestedet den 20. februar 1939. 1939 Nazi rally at Madison Square Garden – Wikipedia Over 20,000 kom til møtestedet arrangert av German American Bund som på tysk ment Amerikadeutscher Volksbund (AV), de fleste var tyskamerikanerne - og Trumps familie er tyskamerikansk. Trumps bestefar kom fra Bayern i Tyskland, og han hadde oppholdt seg i tyskamerikansk immigrasjonsmiljø, først og fremst i Morrisania, Bronx som var en tysk "ghetto" i hjertet av New York. Fred Trump som var født i Bronx, hadde blitt arrestert under en Ku Klux Khan-demonstrasjon i 1927, og siden da har det vært meget seige rykter om en tilknytning til nazistisk virksomhet deriblant AV. Hans morsmål var tysk, ikke engelsk - dette kom senere. Det er ikke kjent om han var der under det nazistiske oppmøtet 20. februar 1939, men hans atferd etter krigsutbruddet - da Hitler erklært krig mot USA - var ganske mistenksomt, falsk erklæring om opprinnelsessted, navnendring, falske påstander - det er der Donald Trumps personlighet kan ha sin begynnelse lenge før han var født. Det har blitt oppdaget gjennom kartlegging av Fred Trumps økonomisk aktivitet som forretningsmann og entreprenør at han hadde aldri beveget seg ut av AV-dominerte miljø fram til utbruddet av den andre verdenskrigen. Hele Trump-familien har behandlet Fred Trumps historie fra 1920-1940 som et blankt lerret den dag i dag, meget lik hva mange storbondefamilier gjort i Hedmark omkring Hamar i etterkrigstiden.

Det føles mer om en kapitulasjon fremfor en "konsensus". Nå er det grønt lys for angrep på Iran - for hender på en hensynsløs og amoralsk statsminister og en ambisiøs og egodrevet forsvarsminister. Fra Beirut tikker det ut opplysninger om et par angrep i Ras al-Nabaa og Burj Abi Haidar bystrøk i sentrale del av byen, hvor 22 var drept og 117 skadet - Hizbollah bekreftet at dette var likvideringsangrep som bommet på høytstående Hizbollah-medlemmer. Dette forårsaker panikk i befolkningen som kan ha realisert at israelerne følger etter Hizbollah ut av Dahiyeh-forstaden inn i deres egne naboskap.

Den reelle befolkningen når barn i 0-14 årsalder utelukkes, i virkeligheten er på omtrent 1,2 mill. 42,000 verifiserte dødsfall 20,000 registrerte/påståtte savnede 100,000 skadde med moderate til alvorlige skader Det høyeste estimatet om man inkludere alle med skader, alle savnede, alle døde og alle bortførte - er på omtrent 200,000, det betyr en tidel - eller 20 til 24 % om man utelukke den yngre delen av befolkningen. Hamas er mer eller mindre fullstendig nedkjempet, de er redusert til sivilmilitante som hersker over grushauger og ruiner, halvparten av all byggemasse er borte - og 1,9 mill. hadde blitt tvunget på flukt, intet land eller region med unntak av Nagorno-Karabakh har sett en så massiv fordrivelse av folk fra deres hjem selv om de fleste skulle vende tilbake (bare for å finne ruiner). Det finnes estimatberegninger som kan antyder flere døde og skadde som helsesvekkede. Alt tyder på en sterk befolkningsnedgang i 2025-2035 fordi mange har fått i seg alvorlige helseplager fordi en ødelagt by er et miljøkatastrofeområde med tusener på tusener av giftige substanser i flere hundre tonn. Store deler av Gazastripen er ikke lenge egnet for menneskelig opphold.

Dette er et nytt lavpunkt. Vanskelig å si hva slags bilmerke det er, men det er et sivilkjøretøy uten terrengsegenskaper - og sporene på bakken tyder på at det ikke er første gang. Så mye som seks til åtte soldater var i bilen, to av disse var slynget flere dusin meter forut etter minedetonasjonen. Selve bilen har større likhet med en Moskvich fremfor en Lada - trolig en Moskvich 2335 pick-up fra 1993-1999. Det er snodig at militære i Russland nærmest ikke bruker moderne bilkjøretøyer med gode terrengsegenskaper i kontrast til ukrainerne. De sender nå ut bukhanka (loffbrød) varebiler som forsyningskjøretøyer istedenfor pansrede BMP-kjøretøyer som før, og mistet mange hver dag, noen ganger et par dusin om gang - disse er UAZ-452 serien i produksjon siden 1965 - og er nå det eldste hjulkjøretøyet i produksjon i hele verden! Ser ut at stormtroppesoldatene har blitt overgått i dødelighet av forsyningstroppene. Og de fortsetter. Nå er det innlysende for hele verden at en russisk hær kan ikke beseires uten å drepe hver eneste soldat og deretter drepe dem på nytt for å være sikkert! The Abandonment of Ukraine - The Atlantic Denne artikkelen er interessant, men flere faktafeil som vel, HIMARS er fremdeles effektiv, men disse benyttes bare mot kritiske mål som luftvernvåpen, SP artilleri og krigsrelative mål. Det er ikke så lav som 10 %. - " The current family of low-cost, highly effective drones used by the Ukrainians are all manufactured in China. No U.S. equivalent exists in the marketplace, as the efforts of several American companies have stalled - " Ikke helt riktig. Det var mange droneprodusenter fra USA som hadde prøvd seg, men da vist det seg at kineserne produsere sine dronene mye billigere, mer praktisk og mer fleksibelt slik at lav teknisk potensialitet er et lite tap i seg selv, mens de amerikanerne bruker altfor dyre, altfor utilstrekkelige og altfor kompliserte deler som komponenter - så meget at selv Pentagon og NATO er blitt veldig sint. For mange av de amerikanske dronene hadde kinesiske delvarer! Ukrainerne produsere nå egne droner slik at denne opplysningen er sterkt malplassert, selv om mye av dette er basert på delvarer fra det enorme delvaremarkedet - med opprinnelighet i Kina. I tre måneder hadde 1,000 vepsedroner blitt produsert - og de tok ned 200 speiderdroner, med delvarer utviklet etter ukrainske spesifikasjoner. - " The speed of innovation on the battlefield has made some long-awaited Western weapons systems all but obsolete by the time they were delivered. Two weeks before our trip, yet another M1A1 Abrams main battle tank was destroyed in a top-down attack by a kamikaze drone. Only 20 of the 31 Abrams tanks delivered by the U.S. in February remain. Ukrainian soldiers at the front told us that any innovation they develop is countered by a Russian response within weeks. Both armies are innovating at a pace that is leaving the sclerotic U.S. and NATO defense industries behind - " Denne M1A1 var bare slått ut, ikke ødelagt, fordi eksplosjonslukene i taket for at ammunisjonen skulle slippes ut fremfor å sprenge opp stridsvognen, var en meget uventet og overraskende svakhet. Det er dette som er hovedårsaken bak tap av vestligbygde stridsvognene som de nå har bare få dusin tilbake av. Det betyr ikke at de blir "utdatert" - israelerne og kineserne har begynte med å bygge sikkerhetsbur omkring stridsvogntårn, dette er veldig merkelig ikke sett i NATO... Men det er sant at det er et teknologisk kappløp under krigen, som både vestlige OG russiske forsvarsindustri ikke kunne følge med, det må huskes at det kunne ta et år å bygge en ny stridsvogn fra grunnen av og bruk av mobile skytsplattformer hvor man har "nakne" våpen satt på mobile plattformer som trailer eller lastebil skyldes behov for hastig erstatning fremfor annet. Russerne har gitt opp pansrede SP og kopierte nå ukrainernes 2S22 Bohdana. DIY våpen og Self-Made alternativer som den håpløse pick-up er normen i den meste ødeleggende krigen i verdenshistorien siden 1945 når det gjelder krigsmateriell. Bare droner, stand-off våpen og elektronikk ser løpende utvikling. " - The war in Ukraine is at risk of being lost—not because the Russians are winning but because Ukraine’s allies have not allowed them to win. If we encourage the Ukrainians to fight while failing to give them the tools they need for victory, history will surely conclude that the Russians weren’t the only ones who committed crimes against Ukraine - " Dette er noe som bifalles, den vestlige støtten til Ukraina har vært en gjentagelse av Libya-fadesen med evneveike politikere som ikke forsto hva de hadde, og som ikke gikk sterkt inn for å rette opp manglene før det var for sent, som dertil saboteres av bestemte skikkelser som Scholz som nå vil sende våpen til Israel (hva?!!) fremfor til Ukraina og Sullivan som manipulerte den arrogante Biden. F-16 saken har blitt en skandale som gjør Vesten til latter når man ser hva Macron hadde gjort med Mirage-flyene som skal til Ukraina i januar-mars 2025. Å finne ut at ukrainerne kan ikke bruke AMRAAM missiler fordi de bare få disse med flyene fremfor som separat våpenleveranse - dette var, for å si det, forrædersk. I dag er det ikke lenge før det fjerde krigsåret vil starte i februar 2025, det som i virkeligheten holder Russland flytende er de enorme mengdene av oppsparte midlene, det korrupte globalmarkedet som nå er grundig avslørt å være utenfor all institusjonell oversikt, smugling av olje til land som Kina, India og Tyrkia - og faktumet om at Russland hadde ALDRI NEDRUSTET NOENSINNE siden 1991, det var bare på marine- og flyvåpensiden det var foretatt nedkutting, ingenting var gjort med hærstyrkene. Det var de enorme våpen - og ammunisjonsmengdene nedarvet fra Sovjetunionen som gjør at russerne kunne føre en høyintensiv krig på billigpris. I sammenligning hadde NATO nedrustet altfor meget for hender på en inkompetent generasjon som fremdeles har makten, i Tyskland satt militære og realistene i sjokk da de fant seg utmanøvrert av "velferdspolitikere" og grådige markedskrefter som nektet å følge nasjonale anvisninger. Alle lovnader om opprustning renner ut i sanda - og Trump kan trekke USA ut av NATO eller tvinge Tyskland ut av NATO, fordi tyskerne ikke vil betale for egen sikkerhet.

Det må understrekes at Qaanis skjebne er ikke verifisert, men det har oppstått sterk mistanke om at en høytstående IRGC-person kan ha hjulpet israelerne med å eliminere Hizbollahs ledelsessjiktet og skade IRGC-Quds i Libanon og Syria, bekreftet av amerikanernes dumhet ved å røpe at disse visst om det kommende missilangrepet 1. oktober flere timer i forveien, da Khamenei hadde beordret total hemmelighold. Qaani dro til Libanon hvor han siden forsvant fra offentligheten og deretter resten av IRGC, med et ryktehav som resultat - midt under et angrep i Beirut som tok livet av Safieddine natten til 4. oktober. Så hvis Qaani er i livet, er han trolig anholdt og satt under forhør, spesielt fordi mye tyder på at lekkasjene hendt i IRGC-Quds som han hadde ansvaret for. Dette utløst en ny rykteflom - det påstås at Khamenei forlanger å se Qaani så snart som mulig. IDF-styrkene har tatt de libanesiske grensetraktene under kontroll, inkludert det viktige tettstedet Maroun al-Ras som ble totalrasert etter å ha blitt sikret - men de bruker samme taktikk som i Gazastripen ved å satse på søk-og-ødelegge oppdrag uten å bry seg om territorial kontroll, i hensikten om å invitere fram bevegelser man kan kontre med hjelp av sin luftstøtte og sitt artilleri. Det hadde også blitt oppdaget at mange tunneler hadde blitt gravd ut, som skulle videre inn i Israel - som avslørt at Hizbollah hadde sin 7. oktober-plan for et angrep inn i nordre Israel. Israelerne angriper nå mange mål i Syria og ødelegge mange viktige våpendepoter, spesielt i Homs- og Hamaregionen hvorfra det går veg ned til Libanon, hvor de viktigste kommunikasjonsveger har blitt tatt ut i forveien. Dette viser at man mene alvor med å ødelegge forsyningslinjen mellom Hizbollah i Libanon og Iran. Dette kan mene at gulfaraberne føler at de ikke er i stand til å påvirke Netanyahu, og dermed sette USA under et voldsomt press for å stanse angrep på iranske oljefasiliteter. Dette er ikke gode nyheter, for Netanyahu må tross alt være på de gulfarabiske prinsenes gode side - ikke minst med tanke på oljetilgang.

Det er definitivt noe galt her med medienes dekning av Trump, slik at en granskning må til for å finne ut hvorfor nasjonaldekkende og toneangivende mediekanaler som New York Times "renvaske" Trumps retorikk, språkbruk og begivenheter omkring ham mens mindre mediekanaler hadde vært langt mer åpent og trofast om å formidle det opprinnelige. Det må dermed være et av tre faktorer; den første faktoren - redaktørinnblanding for å manipulere nyhetsdekning gjennom påvirkning fra eiere - den andre faktoren - grådighet for å appellere til flest mulig uten å støtte fra seg noen, under dekke av "upartiskhet" og "nøytralitet" - og den tredje faktoren; rasistfaktoren ved at man vil fremme Trump som president "for å redde" den hvite overlegenheten. Det kan skyldes litt rart, men "white blindness" hvor hvite ikke er i stand til å innse sin egne oppførsel og verdensanskuelse, er et stort problem - og det skjer helt uavhengig av politisk retning, dessverre. Det begynner å bli åpenbart at sterke krefter i mediekanalene med viten og vilje ligge til grunn for at Trump skal vinne. Det kan være dette sammen med rasistfaktoren som gjør at halvparten av det amerikanske folket skulle ønske å stemme på Trump. Republikanerne er de hvites parti. Meget mange medieansatte er hvite, og det er latt merke til at mange hvite fra den nordøstre del av USA har gang på gang demonstrert holdningsproblemer som først nylig var underlagt undersøkelser, som brakt fram fenomenet "white blindness". Dette kan skje underbevisst, slik at man kan ende opp med å sabotere seg selv som med de republikanske velgerne og de rike som grovt utnyttet dem og slippet unna ved å avlede disses oppmerksomhet. Det er heldigvis mange mediekanaler som ikke sabotere seg selv, men disse er dessverre mindre kjent.

Du er helt ut på vidda bokstavelig talt. Ordet katastrofeområde har en dyptgående mening som gjør at alle som skal hjelpe til, må være innforstått med at man skal samarbeide, koordinere sin innsats med hverandre og følge anbefalinger som ordrer fra disse med ekspertise. "Rettigheter"? Er dødsønske og elendige resultater av egne innsats "rettigheter"? Alle vet hva som må til når det skje en ulykke eller en katastrofe, det første budet er å adlyde disse som vet hva de gjør utover den grunnleggende innsatsen, spesielt når man må håndtere det som kom senere. Det er meget mange som ikke klarer å ta over seg hva slags ødeleggelser man har i et spesielt hardt rammet katastrofeområde - som det kunne ta mange uker, om ikke måneder, å rydde og returnere til normaltilstand, dette gjøres ikke på en, to, tre som mange vil tro. Omfatningen av katastrofen i North Carolina er gigantisk; de folkevalgte i delstaten hadde aldri sett liknende. Apropos det om båteierne og Utøya; de kan frivillig gi hjelp og tilflukt av egne innsats, men det er snakk om grunnleggende innsats, de kan ikke hjelpe til når de skadede måtte få pleie, legeassistanse og når traumatiske folk trenger beroligende tiltak som når politimenn sikret det aktuelle området. Så snart det var over, må disse som har ekspertise, går inn og overta ansvaret. Selv jeg som ville gått inn for å redde liv og hjelpe ut lidende, må stoppe opp så snart det begynner å overgå min presentasjonsevne. Da må egnede folk med ekspertise og utstyr overta. I et katastrofeområde er det organisasjon som er avgjørende.

Våpenet eksplodert et stykke over bakken, det var ikke med klaseladninger som ville ha vært brukt mot SAM, og detonasjonsstørrelsen virker litt mindre, kanskje fordi den detoneres midtlufts. Det traff ikke sitt mål, bare eksplodert rett i nærheten og skadet to uidentifiserte kjøretøysliknende objekter med synlige radar. Det spekuleres nå at dette var FrankenSAM system med en blanding av sovjetiskprodusert radar og vestlig missilvåpen, da er det mulig at det var Patriot missilramper på disse store kjøretøyer, og det kanskje forklarer hvorfor radarutstyret og rakettrampekjøretøyene var så tett på hverandre. En Patriot ville aldri ha oversett et dronefly i nærheten uansett hvor langt det var, og heller ikke et Iskander-M eller ARM-missil på lang hold.

Russerne hevdet å ha angrepet et Patriot-batteri i Søndre Donbass-fronten, men droneopptaket som hendt på meget lang hold - trolig fra horisonten - er med dårlig bildeoppløsning slik at en sikker identifisering av de ukrainske våpensystemene mildt sagt er usikkert. Uansett var to missiler avfyrt, og like etterpå traff et våpen, sagt å være en Iskander-M selv om detonasjonsstyrken kan ha kommet fra et mindre våpen, trolig et Anti-Radar Missile (ARM) missilvåpen, i nærheten av et kjøretøy med synlig radarutstyr. Russerne påsto det var en Iskander-M, men jeg tror det var et Kh-58E missil som i sin tid var utviklet for å ta ut vestlige radar. Det vil være ille om det skulle være Patriot-radarutstyr, disse kan ikke erstattes pga. store problemer med å skaffe sjeldne metaller og komponenter i USA. I det minst vist opptaket av droneflyet var meget langt unna, kanskje et mil vekk eller mer.

Opinion: Let’s Celebrate Everything Donald Trump Has Given America (msn.com) I come today to praise Donald Trump, not bury him. With less than a month to go before Election Day, and with an oversized mug of tea at my side, I would like to take the moment to celebrate the former president and all he has brought to the nation. Nine years ago, most of the nation laughed at the brassy businessman when he descended his golden escalator to announce his candidacy for President of the United States in front of a crowd of paid extras. We laughed because Donald Trump has always been a laughable figure. Those of us who grew up in the New York area had long been accustomed to the braggadocious real estate developer elbowing his way in front of cameras, pontificating on the love lives of the famous, celebrating his own sexual conquests, bankrupting various businesses, and generally making a buffoon of himself. Nobody’s laughing now. For better or worse (worse), Donald Trump receives full credit for reshaping the American political landscape. Trump’s greatest accomplishment isn’t achieving the presidency. Rather, it’s red-pilling an entire nation. Gone forever is the illusion of political comity and decorum. Although Mike Judge predicted it, and Sarah Palin rang the bell, it was Donald Trump who ushered in the WWE era of American political life. I don’t just mean that political flamboyance, always a minor component of American life, has now become de rigeur on both sides of the aisle—for every Lauren Boebert, there is a Jasmine Crockett—I mean that Trump has shone a light on the hypocrisy, absurdity, and scripted nature of the entire American political landscape. The conventional wisdom used to be that politicians required a certain decorum. Gravitas was the word most often deployed to refer to that certain strain of statesmen who might one day occupy the Oval. Trump obliterated all of that, recognizing that the panoply of new media outlets and avenues demanded a showman. Somebody who could create soundbites at will could command the airwaves and chat rooms of an entire nation. Trump was the first politician to fully recognize that, in the Attention Economy, the coin of the realm is, naturally, attention. The more of it, the better. Consider how Kim Kardashian turned a sex tape into a billion-dollar Hollywood empire. Trump did the same for Washington DC. Alone among politicians, Trump turned scandal into asset. All the way back in 2016, when he correctly prognosticated that he could shoot somebody on Fifth Avenue and not lose a single supporter, the chattering class didn’t understand what he meant. Shoot somebody? Get away with it? Hell yes. As long as you never apologize and you never stop feeding the base. Democrats pat ourselves on the back and say, “Not us.” Well, I’m not so sure. For proof, we need look no further back than Bill Clinton, whose own bad behavior never sank to the level of Trump’s, but whose own lies and peccadillos presaged the Don. I’m old enough to remember a line of shame-faced Democrats standing in front of the press to defend a man who had violated both the nation’s trust and an intern. So let’s not get too high and mighty with our own sanctimony. Trump also exposed and upended the symbiotic and parasitic relationship between the political class and the traditional media class. While Fox News was the first to create an “opposition” to so-called mainstream media, it was Trump who blew up American journalism. By refusing to play the game as it has been played for decades, Trump confounded, and continues to confound, the practice of journalism. “Alternative facts” are now not only commonplace, they are the basis for a false reality that millions upon millions of Americans live within. Gaslight has become the only light by which these people see. Trump understood that the media could be turned against itself. When he poked his finger in the eyes of the journalists that cover him, he understood that they could not poke back without jeopardizing their “objectivity.” The nation saw an impotent media spluttering in their responses, and felt themselves vindicated. How did the media like it when somebody talked down to them, the way so many felt they had been talked down to? The more outrageous Trump’s statements, the more his people gobbled them up. Not because they necessarily agreed with everything he said, and says, but because the act of saying it is its proof of its own virtue. Are they really eating cats and dogs in Springfield? What difference does it make so long as it triggers the libs? The outrage engendered by his casual racism, misogyny, xenophobia, and threats of violence is like food for these people. “F--k your feelings,” is their battle cry. Does that mean his supporters actually lack empathy? I don’t think so. Talk to them one-on-one and they’re, generally, fine folks. What they share is a sense of victimization and aggrievement ginned up by the same media they turn to for solutions. Enter Donald Trump promising that he alone can fix it while, at the same time, doing everything in his power to fuel those feelings of victimization and aggrievement. It’s brilliant. The result is obvious. Mistrust. Paranoia. Americans scratching at the open wounds of our own history. Americans seeking the Red Bull rush that comes from scapegoating those most likely to be actual victims of a system that traditionally has historically insulated the rich and white and powerful and which, despite their fears, continues to do so. Donald Trump certainly didn’t invent scapegoating, but he’s been its most successful propagator since Joseph McCarthy. Has anybody in our history been better at turning Americans against ourselves for the purpose of personal enrichment? None come to mind. There’s a month left. A month until we can be rid of Donald Trump as the most potent political force in the nation. A month until we at least have the opportunity to turn the page on this profoundly ugly chapter of our history. I don’t think the MAGA movement goes away when Trump finally, mercifully, rides that golden escalator to his penthouse in the sky, but I think we at least have a chance of stitching together something like an uneasy truce. In time that truce can be built upon. But the old rules are gone. Trump obliterated them. He resurrected American nativism at its ugliest, spawning an army of cretins, blowhards, grifters, and—most ominously—students. Regardless of how this election ends, we will be dealing with the Trump effect for decades to come. He deserves his place in history. Trump har vært intet mindre enn en katastrofe for den amerikanske nasjonens integritet, for han revet vekk noe som er essensielt for enhvert samfunns stabilisering og selvbetraktning; det overfladiske skinnet av selvbedrageri, hykleri, hysteriske oppfatninger og ikke minst antagelsene av egne verdisett som samfunnssyn. ALLE samfunn har "klær" på seg, inkludert det norske, som er essensielt for stabilitet, integritet og samfunnsmoral som normer. Det som denne kommentaren peker på i hennes sinne, er at Trump har smadret samfunnsanseelsen - han har åpnet opp for voldsomme ustabile krefter, destabilisering av etablerte normer knyttet til samarbeid og sameksistens, og i realiteten sendt det amerikanske samfunnet ut i selvdestruksjon. Det amerikanske demokratiet som i virkeligheten eksistert på tvers av grunnlovsfedrenes hensikter hadde gradvis oppstått gjennom generasjonene som et resultat av samarbeidsbehov, sameksistenskriser, opprettelse av stabile normer knyttet til maktatferd og pluralistiske maktetradisjoner samt vedvarende stående borgerlige, progressive og moralske sedvaner som gjennomsyret det amerikanske samfunnet, til tross for rasedefinisjonsspørsmålet som skapt en rasistfaktor som egentlig er mer lik det indiske kastesystemet enn den europeiske xenofobitradisjonen. USAs eksistens skyldes pluralistiske betingelser. For de som ikke vet hva ordet "pluralisme" betyr, det mener sameksistens av forskjellige som selvstendige grunnsyn som et grunnleggende ideal i et moderne samfunn av europeisk opprinnelse som løsningsvalg på spørsmålskonflikter i enhver fra topp til tå. Pluralismen er den sanne hemmeligheten bak Vestens suksess som verdens dominerende makt i flere århundrer. Hvis den faller bort -vil ruin skje det påvirkede samfunnet, som i utgangspunktet er basert på pluralistiske kriterier bygd inn av grunnlovsfedrene og talløse politiske aktive generasjoner helt siden den ærefulle revolusjonen i 1688, som avsluttet en konflikt mellom enmannsstyre og flermannsstyre i det engelske kongedømmet siden 1200-tallet.

Herskerteknikk på herskerteknikk. Alle disse løgnene fulgt til tillitstap mot FEMA, som fant seg i en situasjon hvor de måtte stanse folk fra å sette seg og andre i fare samtidig som de sliter med å ha den fulle oversikten i et katastrofeområde hvor føderale ressurser og militære styrker måtte settes inn. Sivilister som vil hjelpe, må koordinere sine handlinger med ansvarlige for søke-og redning som katastrofehjelp, først og fremst fordi de trenger å yte best uten å forårsake komplikasjoner som ingen er tjent med. Det er spørsmål om kompetanse og sikkerhetsansvar. Uansvarlig atferd i katastrofeområde i Norge fordømmes uten unntak med mulighet for arrestasjon og rettsforfølgelse i verste fall. Her har FEMA et spesielt ansvar som ingen skal kunne motsi uten konsekvenser, når liv reddes, når hjelp skal fram, når samfunnene skal returneres til normaltilstand og når man skal ivareta de rammedes sikkerhet og behov for anstendig assistanse. Fram til nå hadde ingen stilt spørsmål omkring FEMA som ikke er uten velfortjent kritikk som i første omgang er ønskelig for fremtidig skjerpelse, så lenge autoriteten respekteres. Denne autoriteten lider som et resultat av løgnene. Og nå som orkanen Milton er kommet, har det tikket inn vage opplysninger om at mange ikke tar advarslene på alvor.

Det kommer helt sikkert til å vinne sterk interesse for mange militæroffiserer verden rundt. For oss i Norge kan det være meget nyttig; vi kan få tak på flere tusen vepsdroner for egne bruk og samtidig sørge for finansiering av produksjonen i Ukraina. I et så smalt og fjellrikt land som Norge kan disse superraske og effektive vepsdronene være svært nyttig som speiderdrone, angrepsdrone og luftvernsdrone. Vi har fremdeles mangel på egnede taktiske droner, og disse som kommer fra USA er latterlig dyrt og overdrevet komplisert. Selv kinesiske droner er å foretrekke i sammenligning. Da burde man få tak på det som utvikles basert på faktisk kamperfaring.