JK22

Putin liker ikke Trump fordi han hadde følt hvor utilregnelig og patologisk denne mannen er; han hadde opplevd ekstreme utfall som svinget meget voldsomt selv etter hans egne standard fra ekstrem dyrkning som hvis han var en kjendis eller hans far, til ekstrem hat som hvis han symboliserte noe meget traumatisk for amerikaneren. Selv Kim fra Nord-Korea merket det, han avbrøt møtet i Hanoi og dro straks med en gang da han forstå at Trump er for sprø selv for ham, og for upålitelig å oppnå en "deal" med tross all snakk fra ham. Iran har merket dette; de så ukontrollert aggressivitet, ekstreme fordommer og utilregnelighet fra en mann som endog valgt å såre dem så det svi ved å være ekstremt uamerikansk. Alle - venner som fiender - var derfor synlig lettet da valgresultatet ble kjent i november 2020. Trump var gal. Og dessverre har hans galskap forverret seg. Men under den amerikansk-iransk konflikten ble det oppdaget at mens han vil gladelig bryter alle traktater, forgripe seg på all og enhver for egne pervers vinning, løse seg fra all forpliktelse og villig bruke vold uten skrupler, hadde han skygget raskt fra å risikere åpen krig. Gjentatte ganger. Han tvunget gjennom Doha-avtalen med Taliban som er en katastrofe. Han prøvd å trekke seg ut av Syria og Irak så snart ISIS var militært beseiret. Han prøvd å stoppe all støtte til opprørerne i Syria (selv om dette var nødvendig i slutten). Hans handlinger viser at han ønsker ikke å gå til krig i slutten, og at hans handlinger mot hans fiender og for venner i virkeligheten var bøllehandlinger. Man må deretter slutte seg til konklusjonen om at Trump er en feiging, også i hans privatlivet ettersom det er sett at han gjort alt for å unngå fysiske konfrontasjon og foretrekke å hente alle konfliktene til rettssakene hvor amerikansk lov er i ferd med å bli en parodi for øyne på alle og enhver. Når hardt settes mot hardt uten at det vil gå på hans bekostning, vil han gir seg og feige ut fremfor å stå på sitt. Mye av hans retorikk i det siste er antikrig og en villighet til å unngå det han kaller "den tredje verdenskrig", ved å isolere USA og oppgi The Freedom World. "Alle" vet Trump er GAL. Og alle vet at han vil heller hetse med alle, feige unna når det er alvor, og drive med nesegrusing i det ene øyeblikket og hatsk nedsparking i det andre øyeblikket. Trumps søster, hvis jeg husker riktig, mener dette skyldes en mental lidelse hvor Trump føler en sterk mindreverdighetsfølelse og aktsomhet for hans far, og at han respektere styrke - inntil tegn av svakhet vist seg, da blir han som et bestialsk dyr som slå, sparke og skrike uten stans som et barn som angrepet hans far. Alle har sett hvordan Trump "belønnet" lojalitet og ofring for ham, ingenting. Fred Trump, hans far som døde i 1999, hadde gjort en meget dårlig jobb med å oppdra hans sønn som istedenfor synliggjøre en sterk forverring av hans laster fra et kontroversielt og belastende liv, som ikke tålte nærmere granskning. Han etterlatt seg et barn i en voksne mannskropp som hatet ham meget dypt og intensivt, og som overfører det til alle andre han føler beundrering, aktsomhet og slektskap med - som Putin selv. Putin er tross alt mye smartere enn Fred Trump.

Judy Asks: Is Defense a Priority Across Europe? - Carnegie Europe - Carnegie Endowment for International Peace Ganske MANGE kommentarer i denne artikkelen som er lang; men det er en rød tråd fra topp til bunn; mangel på politisk vilje, mangel på samarbeid og mangel på felles strategi. Dessuten er det en slags stollek, hvor ingen vil bli stående, slik at man stadig rundt og rundt, ignorere alarmlyden som blir sterkere og sterkere hver gang.

Slaget om Avdijivka er avsluttet; til manges overraskelse hadde russerne rykket meget raskt fra nordøst og oppnådd et gjennombrudd ved å ta fordel av at de ukrainske forsvarerne var kraftig overstrekket og for sterkt avhengig av tungt artilleri samtidig som man unngikk panserkjøretøyer ved å rykke gjennom oppbrutt terreng og dypt inn i bebygde strøk. To ulike kilder tyder på at det var 1 mot 7 i russernes favør, og at det bare er rundt 3,000 ukrainske soldater som hadde oppholdt seg i forstadsområdet - da mener det at det var rundt 20,000 russiske soldater som hadde blitt sendt inn på dette frontavsnittet. Ammunisjonsmangel og ekstraordinær dårlig vær hadde gjort det umulig for ukrainerne å holde stand, dessuten hadde man ikke vært i stand til å bruke sine panserkjøretøyer som ikke kunne settes i risiko, fordi russerne vil være for nært med for mange potensielle blindsoner. Og det var ikke mulig å sette inn flere menn pga. omringningsfaren og faktumet om at man hadde meget gravende tap pga. flybombing med glidebomber og tungt artilleri. Nå er forstadsområdet oppgitt, bare Kvartal holder ut, men dette stedet er også i ferd med å bli omringet fordi av en meget uvisst grunn hadde ukrainerne nektet å sette inn aktive enheter fra Stepovefronten og istedenfor sendt inn kompanier fra 3rd. brigade, som fant ut at det er helt umulig å tvinge tilbake russerne uten moralødeleggende våpen. De fant gang på gang topptrente og disiplinerte soldater av høy kvalitet som begikk selvmord fremfor å retirere eller overgi seg, gjentatte ganger angripe russerne med håndgranater i hånda for å ta ukrainerne med seg. Dette er det verste strategiske nederlaget helt siden våren 2022 for ukrainerne. Nå er Donetskfronten under meget stor fare for å bli rullet opp av russerne som har fått en viktig motorvei til byen Donetsk åpent, deres angrepsvinklinger mot nordvest er uten flanketrusler, og annetsteds opplever ukrainerne at de mer og mer mister terreng - hele det opprinnelige forsvarsverket reist i høsten 2014 er blitt overløpet av russerne som trolig hadde sløst bort et par hundretusener soldater siden sommeren 2022, av dette flere titusener drepte og alvorlige skadde. To til tre tusen panserkjøretøyer ruster nå ved byen Donetsk. Hadde ukrainerne nok ammunisjon, ville ha kunne holdt stand. Men siden oktober hadde det kommet for lite, til manges sjokk og overraskelse hadde de europeiske statsoverhodene - medregnet Støre - FUCK UP fordi de hadde gjort alt helt galt; de klarte ikke å levere nok ammunisjon og bare USA har viljen til å levere klasevåpen som har vist seg meget sterkt nødvendig - selv om de har TO ÅR PÅ SEG. Trump ødela for alle og republikanerne ha vist at de ikke bryr seg om resten av verden, bare om makt og atter makt, uten å skjønne at de ødelegge seg selv! Dessuten hadde Biden med hans hyperarroganse skapt massevis av unødvendigheter som har kostet Vesten svært dyrt; ATACMS - F-16 - hvorfor? Hvorfor er Biden så kortsiktig? USAs makt er seriøs på retur; over hele verden ser man i voksende forskrekkelse hvordan det bli verre og verre, Kina har nå helt sluttet seg til Russland og gjort Orban til sin vasall i EU, hvor mange nå realisere at de er i ferd med å bli alene, gulfaraberne mer og mer bryter med Vesten med synlige imperiale ambisjoner, Afrika er i ferd med å gli utenfor vestlig rekkevidde, og flere kriger er i ferd med å blusse opp. Aserbajdsjanerne er i full gang med å forberede et nytt folkemord på det armenske folket. Og vi sitter helt maktløst fordi idioter hadde rustet ned altfor meget og trodde USA vil være verdens politimann!

Enig; siden 2007 hadde det vært sett en synlig vilje om å legge ned Sjøforsvaret på politisk hold, da man ville kun konsentrere seg om fly, selv om dette er galskap sett med militær logikk, for krigen i Ukraina avslørt at et overflatefartøy er vanskelig å ta ut med missilvåpen av mindre eller "middels" størrelse - da krysseren "Moskva" ble sunket i 2022, var med to velplasserte sværkalibrete (380mm) sjømålsmissiler, og at man må ha nok ammunisjon i møte med en fiende med høy aksept for til dels ekstreme grove tap. Dessuten trenger man armerte skip som kunne gjennomføre skarpe stridsoppdrag i høyrisikoscenarioer - og da må man ha flere skip, ikke færre. Hadde disse fått sin vilje, ville vi bare ha en enslig ubåt bemannet til enhver tidspunkt, to fregatter med komplett bemanning og småbåter som Stridsbåt 90 eller åpne og håpløse RIB-båter - hele den kystnære strekningen ville ha blitt tømt for aktive krigsskip, når disse ikke kan bevege seg til sjøs eller langt utenfor sine havnene med omkringliggende farvann, akkurat som da 9. april hadde hendt - da var alle overflatefartøyer blitt sittende fast i sine havnene. Heldigvis hadde fornuftige folk grepet inn og stanset dette, slik at korvettvåpenet beholdes fram til 2030 når en erstatning skal settes i bygging. Hva Norge trenger, er; 4-6 fregatter/større korvetter i 100-120+, 8-12 (minst) armerte patruljebåter/kamppatruljebåter i 400-500 tonn, 6 flerrolles mineleggere/minesveipere med dronebåtsfasilitet, 26 kystbåter (kan deles i forskjellige varianter) basert på Stridsbåt 90-konseptet på 10-20 tonn og 6 ubåter med kryssermissilkapasitet. Kystvakten vil fungere som supplementsfartøyer for sjølogistikk og støtteoppdrag med rundt 14 fartøyer. Bare da kan Norge opprettholde en respektverdig sjømakt som kan samarbeide med et fungerende flyvåpen og et aktiv kystartilleri. Fordi kysten er så lang og så stor, må droneoperatører ferde rundt på kjøl. Det som Norge må kunne utøve i krigstid er "Area Denial Defence" ved å gjøre havområdene utenfor Norge så utrygt som mulig, og til dette trenger man mange båter og et nasjonalt lagdelt forsvar med evne for å engasjere enhver fiendestyrke opptil 100 km fra egne strender. Med dagens kapasitet; ikke en sjanse.

Det er nå korvetter i størrelsesklasse på 2,000 til 3,000 tonn. Det har blitt utviklet fleksible utskytningsramper for vertikal oppskytning som kan benytte et stort spektrum av ulike missilvåpen. Det er en variant av NSM, som kalles JSM, som hadde vært testet i VLS oppskytning selv om rakettcontainere i skråstilt vinkling foretrukkes. Stadig flere og flere sverger nå til VLS, spesielt russerne. Under krigen i Ukraina har det vist seg at det russiske korvettkonseptet er en forbausende suksesshistorie i den russiske marinens historie til tross for at dette var en nødløsning pga. den russiske skipsbyggingskapasiteten som er direkte elendig på 150+ og utilstrekkelig på 100+ størrelse. Og dessuten er flerrolles fregatt på 120+ størrelse på rundt 4,000 til 5,000 tonn blitt attraktivt for flere og flere mariner verden rundt, så dette bevist at Fridtjof Nansen-klassen er et blindspor - og at det tyske tilbudet fra Thyssen AG var det rette valget, men da hadde de norske politikerne valgt å forkaste alle nasjonale særkravene til fordel for størst mulig integrering med NATO i "vær flinkest gutt i klassen"-politikken. Da hadde man et fokus på ubåtbekjemping, kystnære stridsoppdrag og aktiv patruljering i lokal hav med sjøstrid og luftvern som sekundære oppdrag. Jeg husket hvordan disse tyske fregattene ville ha sett ut, disse var mindre utgaver av Brandenburg-klassen som fremdeles er operativt i Tyskland. De er verdsatt som et rent forsvarssystem.

ICBM vil kun være et ballistisk våpen; ISS-stasjonen - noe av det tregeste i omløpet - har en hastighet på 27,600 km/t. For å komme seg videre ut i verdensrommet må man være på mer enn 40,270 km/t, noe som bare er mulig med de kraftigste bæreraketter som er i stand til å oppnå utslippshastigheten ut til andre himmellegemer. Interessant opptak, men han "glemt" at ISS-stasjonen beskyttes av magnetosfæren.

Det hadde hendt en viktig evolusjonær skipsteknisk utvikling som gjør det klart at litorale krigsskip med flerrolles utskytningsramper som kan benytte sjømålsmissiler, luftmålsmissiler og kryssermissiler sammen med patruljeegenskaper og direkte kontakt med kystforsvaret har blitt populært, mens fregatten revurderes om til et rent havgående krigsskip for langvarig opphold til sjøs, men for mindre land som Norge ville litoral-hav blandingsnisjen hvor fregatten har en maks. grense på 5,000 tonn, være å foretrekke. Det er bred enighet om at Fridtjof Nansen-klassen er litt for stor, og ikke så kapabelt i forholdet størrelse mot ildkraft, selv sammenlignet med nyere fregatter i alle størrelsesklasser. Den fremtidige fregatten burde være et dusin meter kortere etter min mening. Og vi trenger korvetter for å ha et aktiv og lagdelt kystforsvar hvor de kan fungere sammen med landbaserte NSM-batterier, jagerbombefly med NSM våpen og kystforsvarsanlegg med dronebåter, luftvern og sjødroner (undervannsdroner), ettersom man må ha sjømenn "der ut i bølgesprøyene". Jeg har aldri forstått meg på det idiotiske argumentet om å kvitte seg med disse meget nyttige Skjold-båtene, heller ikke mineleggere/sveipere som vi fremdeles har et behov for. I et tenkt scenario kan en Skjold-båt som flaggskip sammen med et halvt dusin dronebåter og med dronefly under egne kontroll ha lik mye ildkraft som en hel flotilje. De nye fregattene med evne for langvarig sjøopphold og kapasitet for å ta seg over store avstander vil også spilt en viktig rolle, med disses luftvernskapasitet, men også med en blandet last av ulike våpen for alle tiltenkte scenarioer. Vi ganske enkelt trenger sjømenn med beina i saltvann lik mye som andre trenger infanteristenes føtter på slagmarken.

Jeg hadde mange ganger kommet med forklaringsmodeller om "det russiske fenomenet", så jeg vil ikke gjenta det på nytt; men det russiske folket har aldri fått bukt med sine dyptliggende traumer som ikke bli reparert da en uhellig allianse mellom den russisk-ortodokse kirken og det moskvitterske fyrstedømmet oppsto for 500 år siden. Da Putin personlig mente det ikke finnes lykke i et liv - selv kineserne tror på det - var denne en holdning som deles av majoriteten av det russiske folket. Som har vist seg meget sterkt villig til å gjøre enorme ofringer og dø for den hellige guden som sitter med makten.

Dette scenarioet er i virkeligheten snakk om å prøve å treffe droner med haubitsgranater, du vet tydelig ikke at alt er nemlig i fritt fall i LEO (Lav Jordisk Omløp) med høy lufttetthet slik at alle bevegende gjenstander må opprettholde meget høy hastighet for å bli værende. En satellitt kan komme forbi deg på et blunk. Det er hvorfor all antisatellittsteknologi er basert på aktiv motorbruk for å "ta igjen" en satellitt uansett hvilken våpensystem benyttes. Sovjeterne oppdaget at den meste effektive metoden er å være i det samme omløpet som satellitten. Og heller ikke at magnetosfæren er livsviktig for livet ved at den beskytte verden mot skadelig radioaktiv stråling i et radioaktiv verdensrom - hvor kildene for dette kommer fra stjernene deriblant Solen. Det er nok med å se på Mars, der er magnetosfæren meget svak, bare 1,500 nanotesla mot 65,000 omkring Jorden. Intet organisme kan oppholde seg på overflaten i tillegg til en tynn og giftig atmosfære. Ozonlaget bare hindrer en meget liten del som kom gjennom. Dessuten vil magnetosfæren produsere meget uforutsette og ukjente, men svært skadelige effekter som kunne gjør meget stor skade på det elektroniskavhengige globalsamfunnet på bakken fordi det er ikke atomvåpenets stråling som kom ned til oss, men EMP-stråling generert av selve magnetosfæren. Det kan endog slippe kraftig solvind rett gjennom. Så magnetosfæren må ikke røres under enhver omstendighet fordi ingen - selv ikke AI i dag - kan forutse konsekvensene.

Enig. Hele bosettermiljøet i Vestbredden burde settes under kollektive sanksjoner som tjenestefornektelse og innreisenekt, jeg anser dem ikke som annet enn jødiske tyver og bøller med høyreekstremistiske holdninger som ikke fortjener å kalles "israeler". At Ungarn blokkere dette er ikke rart, høyreekstremister beskyttet hverandre, men hva er Tsjekkias motiv?

Det som ødela alt for ukrainerne som nå er i seriøs fare for å miste flere tusen soldater i Avdijivka og oppleve et sammenbrudd på Donetskfronten er det meget elendige været: dette var ikke forutsett av både utlendinger og ukrainerne som erstattet artilleri med FPV, det er sterkt overskyet med vindkast og dårlig sikte med regn i tillegg, som har gjort det nærmest umulig å bruke FPV-svermer mot de russiske styrkene. Artilleri kan ignorere all slags vær i kontrast til FPV. Været i Donetskfronten er noe av det verste som var sett under krigen. De ukrainske feltenhetene måtte ha retirert ut av forstaden for lenge siden, istedenfor har de blitt stående - og nå er de i ferd med å kuttes fra resten av fronten. Dette har fulgt til meget sterk og voksende kritikk i Kyiv hvor mange nå mistenke Zelenskyj å ha gitt en "festung"-ordre for fjerde gang i krigen - Mariupol, tvillingbyene, Bakhmut og nå Avdijivka. Det er bare en eneste forbindelsesveg ut, og den er under russisk ildkontroll. Det russiske presset er så enormt, at ukrainske motangrep ikke ledet noe sted, og på mange steder virker det som at det på nytt er oppstått manglende samhold mellom feltenhetene. Slaget om Avdijivka er over; det eneste som gjenstår er å trekke seg ut og etablere seg i nye forsvarslinjer, men de må gjøre det nå. Zelenskyj er under meget hardt uvær, hvis han hadde gitt ordre om å bli stående, kan det leder til meget store konflikter mellom ham og militæret som politikergarden i Kyiv. Dessuten er det nå meget klart at ukrainerne har meget store problemer med å holde stand langs frontlinjene, de har på en uke mistet et Su-25 fly og et Mi-24 helikopter, og har fremdeles ikke et effektiv svar mot Su-34 fly med glidebomber som har blitt meget katastrofalt, de trenger F-16 fly snarest mulig, de skulle ha vært i Ukraina ved årsskiftet. De har et strategisk overtak med droneflyangrepene inn i Russland, dronebåtene mot russiske flåteenheter, et effektivt forsvar uten sidestykke mot dronefly og kryssermissiler, og har innhentet russerne på det teknologiske feltet, men de har dårlig med menn, de må mobilisere en halv million menn allerede nå, og enda verre med ammunisjon samtidig som det er klart at den sivil-militære ledelsen har seriøse svakheter. Ukraina er først med å sprekke på slagfeltet, og man ser nå synlige tegn på dette. Det har fulgt til et ufattelig stort press på amerikanerne hvor Trumps 10. februar-talen og republikanernes avvisning av grenseavtalen har fulgt til meget voldsomme omstendigheter, på direkte TV kunne man se at Johnson, som vil ha direktemøte med Biden (som hadde irritert seg over hans manglende samarbeidsvilje i januar), er dypt urolig og satt ut av balanse. Mange i den amerikanske makteliten som ikke bare involvere de folkevalgte og byråkrater som militære, har dratt inn med blankt stål for å slåss mot det Trump hadde satt i gang. Og Trump er under massiv press, Kellogg-utspillet tyder på at hans egne stab har forstått alvoret, men ikke klarte å komme noe vei utover hjernedøde forslag, mens republikanske senatorer skal ha kommet til ham og forklart at han må gi seg, de vil blant annet få Ukrainahjelpen lånefinansielt selv om mesteparten av pengene vil bli værende i USA. (som med Irak og Afghanistan, opptil 90 % av krigsgjelda havnet i amerikanske hender) Mange er sint. Veldig sint over hele verden, fra Kyiv til Washington.

ICBM er leveringsmidler for atmosfærisk angrep med atomvåpen som detoneres etter å ha entret, disse kan ikke - selv om dette levende skildres i sci-fi underholdning - benyttes til ekte romkrigføring fordi disse er mer lik artillerigranater enn missiler med kun begrensede bevegelsesevne ment for å motarbeide et aktiv forsvar.

Ennå har amerikanerne reagert på muligheten om at det kan utplasseres atomvåpen i det jordiske nærrommet. Og det er noe enda mer viktig; hvis magnetosfæren skades - kan dette få uante følger for livet på Jorden. Vi simpelt vet ikke, men forskerne den gang i 1962 som i dag er ikke villig til å eksperimentere med altfor stor risiko. Det kan endog gjør det umulig for astronauter å komme seg ut til det interplanetære rommet slik at Musks drømmer om romferd til andre planeter kan bli en umulighet. Verdensrommet er radioaktiv. Og magnetosfæren er den eneste beskyttelsen man har på Jorden. Radioaktiv stråling der ute - kosmostråling i praksis - er svært forskjellig fra den type radioaktivitet som skapes gjennom atomspalting i kunstige omgivelser. Det er mulig å bruke atomvåpen i månerommet og i det interplanetære rommet lenge vekk, men i det jordiske nærrommet har vi magnetosfæren, som må ikke røres under enhver omstendighet. Forsvinner den, vi DØR ALLE SOM EN. Og det er ram alvor.

Why John Bolton Is Certain Trump Really Wants to Blow Up NATO - POLITICO Superhauken John Bolton er i full gang med å dra rundt og snakker med alle han kjenner som en del av en voksende bevegelse om å stanse den republikanske tilslutningen til Trump, han gjort det meget klart at Trump bare har en ambisjon; å unngå enhver forpliktelse og vil derfor ut av NATO. Han i likhet med gammelgarden går nå knallhardt ut, det virker som at 10. februar-talen har fyrte opp alle involverte personer med lang fartstid i begge partier. Han er nesten bittert og aggressiv i hans budskap; “I think there are some Republicans who support Trump out there saying, ‘Oh, it’s, you know, it’s not a big deal. He’s not going to do it, so on and so forth.’ I’m telling you, I was there in Brussels when he damn near did it,” Bolton mener alvor, og det er sjeldent at han uttrykket seg så kraftig som i dag. When Trump complains that NATO allies are not spending enough on defense, he’s not complaining to get them to strengthen NATO. He’s using it to bolster his excuse to get out. Bolton mener bestemt at det vil ikke hjelpe med å få militærbudsjettene over 2 %; So even if people started increasing on that, I don’t think that would change his mind. I think it would be catastrophic for U.S. credibility around the world. If we’re willing to throw NATO over the side, there is no American alliance that is secure. A lot of people, for instance, say Trump would be so much better for Israel than Biden has been. Well, if Trump is willing to knife NATO, what makes anybody think he wouldn’t knife Israel if it suited his purposes? Akkurat der har han et poeng. Trump har en patologisk trang etter å angripe disse som oppfattes å være svak når disse på forhold var sterk og endog fryktet eller aktet av ham, og dette har vi sett to ganger; i året 2020 da Putin led nederlag i Libya, ble stanset i Syria og sterkt motarbeidet av Erdogan var det straks latt merke til en voldsom irrasjonell aggressivitet som rystet mange som trodde Trump var på vennskapsføtter med russeren. I oktober 2023 gikk han meget voldsomt ut og regelrett sparket Netanyahu - hans ideologiske alliert - på en måte som sjokkerte alle, samtidig som hisser opp Iran ved å erklære at Israel var involvert i attentatet på Suleimani i januar 2020. Dette har gjort at selv Putin ikke vil ha noe å gjøre med Trump, han husket veldig godt hvordan Trump hadde aktet å ydmyke ham omkring START-samtalene som i virkeligheten var ment å avsluttes uten en avtale. Og Netanyahu - og andre i Israel - synlig holdt seg unna Trump. Dessuten hadde den amerikansk-iranske krigskrisen som Trump hadde framprovosert, kommet som en stor vekkelse for mange som oppriktig trodde han ville angripe som enhver president i møte med en trassig militærmakt og de hadde sett hvordan han angrep en syrisk flybase og deretter trakasserte syrerne i 2017-18, og tok fram en krigshissige retorikk med stor brutalitet mot Iran og dens allierte. Men så snart et amerikansk dronefly var skutt ned og et saudiarabisk oljeraffineri var tatt ut, oppfulgt av en uventet tilbaketrekning fra flere baser som reduseres til minst bemanning - og siden det nevnte attentatet som fulgt til et iransk angrep på en amerikansk base - fikk man et sterkt inntrykk av en ustadig og ubalansert mann som innerst egentlig er en feiging. Dette fikk gulfaraberne til å løpe vekk i motsatt retning bort fra USA. I året 2020 hadde mange forstått at Trump ikke har noe forstand om å holde på allierte. It would be devastating, and part of this desire to get out of NATO is that Trump has no idea about what alliance structures do and how beneficial they can be. He spent four years as president, he didn’t know anything about it when he entered the Oval Office, and he didn’t know anything about it when he left. So he has no idea the damage that withdrawing from NATO would do. He may be the only figure in American politics who thinks that — there are some nutcases around who don’t care, frankly, what the effect would be, but they’re a very distinct minority. Og han forsvarer disse NATO-allierte som ikke lykte med å nå målet som var satt ut i 2014, ved å påpeke at det er vanskeligere enn hva man ante, selv om han ikke skjulte hans forakt for Tyskland. Han gjør det meget klart at det er essensielt for USA å ha alliansesystemet på plass; We’re not doing that out of charity. We’re doing it because it’s in our national interest, to have trade and investment and everything that goes with the world that’s not threatened by hostile, belligerent, aggressive nations. It’s true that probably most allies are free-riding to an extent on U.S. power — and they should pay more. But the answer when they don’t is not to cut off your nose to spite your face. Kanskje de sanneste ordene som var sagt av Bolton. I likhet med meg mener Bolton at Trumps "historie er oppdiktet. Does the conversation he recounted sound real to you? I never heard him saying anything like that, and the way the way the conversation goes doesn’t sound real. You know, he makes up a lot of conversations where people are always calling him “Sir.” You know, maybe his subordinates are calling him sir, because that’s the right thing to do. But foreign leaders don’t call him sir. They either call him Mr. President or Donald, number one. But number two, the fact that it’s an imaginary conversation that makes Trump look very good — as all of Trump’s imagined conversations do — doesn’t mean that he doesn’t believe what he’s saying. Da betyr det at Trump lyver for alle.

Det er vill spekulasjon på nettet hvor 99 % virker ha ingen som helst anelse om den reelle faren, men mange har latt merke til noe meget eiendommelig; i konflikt med allmenn praksis hadde russerne nektet å oppgi detaljer om lasten som sendes opp den 9. februar 2024 - vanligvis er det ganske vagt når det er militær last som er klassifisert, men her er ingenting i det hele tatt utover faktumet om at det var krigsministeriet i Moskva som hadde beordret oppskytningen. Dette er Kosmos-2575. Det er mulig at en anti-satellitt våpenplattform kan ha blitt sendt opp med atomvåpenbestykkede missiler. Selv sovjeterne visste bedre; selv da de prøvd å sende opp en "superfestning" i 1980-årene, satset de på kinetisk våpen og laserforstyrrelsesstråler (veldig effektiv i null-G, da man kan "dytte" satellitter), og det samme gjort russerne. Til nå. For med Kosmos-2575 oppskutt 9. februar 2024 og Kosmos-2574 oppskutt i 27. desember 2023 har russerne to ukjente objekter i omløp rundt verden, og ingen hva disse er. US fears Russia preparing to put nuclear weapons in space - Washington Examiner “Most satellites with a line of sight to the nuclear detonation will be destroyed from the resulting x-rays. Military space capabilities for command and control along with reconnaissance assets may still function for a period following the detonation, but the economic impact of degraded informational space products will be immediate.” Det er rundt 8,000 aktive satellitter i det jordiske nærrommet, og ettersom en atomdetonasjon utløst i magnetosfæren vil produsere meget uforutsigbare ringvirkninger ettersom effekten kan spres helt ukontrollert, er det nærmest umulig å forutse skadevirkninger. Dessuten vil EMP-effekten skapt i magnetosfæren få meget alvorlige følger på bakken, for i 1962 hadde man ganske hardføre elektronikk, i dag er vår elektronikk mange ganger mer sårbart. Det er et angrep på menneskesivilisasjonen. Da amerikanerne og sovjeterne tok kontakt med hverandre i sensommeren 1962, hadde en samlet gruppe av romforskere, vitenskapsmenn og fysikerne gått sammen og forlagt halt på bruk av atomvåpen i verdensrommet samtidig som både militære og sivilbyråkrater var forskrekket over detaljene i rapportene fra testene. Siden den gang hadde man en forståelse at romtraktaten måtte respekteres for enhver pris. Selv da man hadde stridshoder på ABM-missiler var de ment for å ta ut stridshoder i atmosfærisk entring. Atomdetonasjon på LEO - lavjordisk omløp på rundt 300-400 km over bakken - er totalforbudt. Hvis Putin er så gal at han er villig til å ruinere menneskesivilisasjonen, er dette ikke mulig å overse.

Dette er et dommedagsscenario. Meget få vet om faren ved å detonere et nukleært stridshode i en planets magnetosfære som er årsaken til et internasjonalt forbud nedfestet i Romtraktaten fra 1967. Magnetosfæren er egentlig radioaktiv, med positive ladede partikler mens en atomeksplosjon vil produsere negative ladede partikler. Hvis de to forskjellige artene blandes, vil det få meget uforutsette konsekvenser, blant EMP-effekter. Da Operasjon Starfish fant sted i juli 1962, ble forskerne og politikerne meget dypt sjokkert da all elektronikk - selv hardføre - ble slått ut over hele Stillehavsområdet, spesielt i Hawaiiøyene som mistet all kommunikasjon med resten av verden. Dette sammen med liknende erfaringene fra andre prøvesprengninger fulgt til et umiddelbart forbud i 1963, som fremdeles er i kraft, om å utløse atomvåpen i atmosfæren og spesielt det jordiske nærrommet. Det er en lang rekke traktater som vil bli brutt, som blant annet har FNs høyeste prioritet, da dette er sivilisasjonstruende, om russerne skulle ha slike planer - og det er et stort problem her; på grunn av magnetosfæren som omfatter hele verden kan en atomdetonasjon utrydde flere titusener satellitter. Digitalisering gjør moderne satellitter langt mer sårbart enn mange ante. Dessuten vil EMP-effekten slå ut strøm og kommunikasjon på jordoverflaten, som kan utløse skader i flere trillioner dollar som minsteestimatet. Dette i seg selv kan slå ut hele menneskesivilisasjonen. Og millioner døde. Da er USA NØDT til å slå alarm over hele verden. Og for Russland er dette i praksis en selvmordsbombe, tror de i ram alvor at Beijing ikke vil hoppe rett i taket i blind raseri og beordrer alle menn om å invadere Russland?!! Her må dette undersøkes og begrunnes, hvis Putin har ambisjoner om å bruke atomvåpen i det jordiske nærrommet - er dette noe som ALLE må reagere meget hardhendt mot. For det er i samme liga som klimakrisen.

Dette ser ut som autentiske opptak som bare kunne ha kommet gjennom SATCOM, man kunne se hvordan dronebåtene pepres med mitraljøseild og flere kan ha blitt ødelagt underveis. Men svermtaktikken i slutten var blitt for mye, og detonasjonene fra de eksploderende dronebåtene kan ha slått inn skrogpaneler slik at landingsskipet "Caesar Kunikov" fikk banesår som gjør at etterfølgende dronebåter kunne storme rett på. Det som er veldig overraskende, er at de ukrainske dronebåtene hadde kunne samle seg uten å bli oppdaget av flypatruljene, muligens fordi de hadde tatt seg ut om natten, og dermed var i stand til å angripe landingsskipet som ikke fante om faren utenfor kysten av Sevastopol - eller mer presist klippene mellom Sevastopol i vest og byen Jalta i vest på den østre delen av Svartehavet. Dette er helt nytt for russerne som hadde trodd dronebåtene ikke kunne så langt og så samordnet under koordinert ledelse så langt østover. Dessuten hadde man forventet angrep vest for Sevastopol - og var regelrett forbigått på egne flanke i sør. Dette blir kostbart for russerne.

NIKS. Altfor mye lidelse har hendt. Jeg synes det er veldig merkelig at norske forskerne er så beinhardt på å si at man har rett til å gjøre motstand mot en okkupasjon når man ikke finner dette som annet enn en advarsel i de etablerte krigsreglene utarbeidet blant annet i Genevekonvensjonene som forby slik væpnet motstand om dette ikke kan forsvares, som med artikkel 68 som tillatt dødsstraff med ordene " - The penal provisions promulgated by the Occupying Power in accordance with Articles 64 and 65 may impose the death penalty against a protected person only in cases where the person is guilty of espionage, of serious acts of sabotage against the military installations of the Occupying Power or of intentional offences which have caused the death of one or more persons, provided that such offences were punishable by death under the law of the occupied territory in force before the occupation began - " Det er et meget stort og komplisert internasjonalt regelverk over okkupasjon, annektering og kolonisering som har blitt bygd inn i den Internasjonale Humanitære Loven, spesielt i 1865-1949 da slike praksis var meget utbredt verden rundt og det er fremdeles okkuperte regioner i tillegg til Palestina. En generell forståelse er at motstandsrett bare er gyldig om okkupasjonsregimet forbryter seg mot de etablerte reglene som har blitt fastslått, og her er palestinerne og israelerne på randsonen. Men noen ganger; når motstand er meningsløst, må dette oppgis fordi det bare forlenge lidelsene og forverre situasjonen fordi en kan ikke gjøre motstand uten en strategi som er i stand til å produsere ønskede resultater for det okkuperte folket i alt fra lettelse til frigjøring. Hamas har aldri en slik strategi på plass. Da nedslaktningen hendt i Sri Lanka, ville denne ha vært legitimt og akseptert som et lovlig maktinngrep før 1949 ettersom ansvaret vil da hvile på den forsvarende parten som hadde oppbrukt alle muligheter for å vinne eller holde stand, og dermed ikke kunne annet enn å kapitulere for å spare egne folk for unødvendige lidelser. Tamiltigrene var 100 % fanatisk selv etter standardene om fanatisme, og sloss til siste mann og kvinne. Hamas er i dag trolig kommet dit og har blitt så sterkt svekket, med sitt folk kastet ut i armod, at kapitulasjon eller en framforhandlet avtale hvor man må erkjenne nederlaget og gi vinnersiden gevinster som frigivelse av gislene blant annet, er nå det eneste alternativet. I mellomtiden går palestinerne ut av Rafah, det merkes at disse hadde fått nok av Hamas, og er ikke lenge villig til å oppholde seg på disses diktater. De tar nå større og større sjanser for å komme seg bort, endog ved å oppsøke israelerne og ber om oppholdsrett. Mens samtalene fortsetter, har palestinerne stemmet med sine føtter, de vil ha en slutt - uansett hva Hamas enn skulle si.

100 % uakseptert og i total brudd på den transatlantiske traktatorganisasjonen som selve navnet antyder, er basert på Atlanterhavspakten fra den 4. april 1949, som har blitt ratifisert av 31 land som adopterte alle fjorten artikler i traktaten utarbeidet av John D. Hickerson i spissen for en komite som hadde som oppgave å utarbeide en allianseordning hvor den amerikanske militærmakten ikke vil overstrekke seg og styrke allierte statenes forsvarsevne inntil de kan avbelaste amerikanerne ved å delta i den kollektive byrden, som fordeles på samtidige alliansemedlemmer etter disses kapasitet og evne. Det er hvorfor traktaten på norsk kalles pakt. Norge er en av de første signatursmaktene, under prinsippet om å være likemenn underordnet en felles allianse. Det som Kellogg forslo i realiteten nøytralisere Casus foederis-prinsippet som er selve livhjertet i alliansen, og som Artikkel 5 er basert på, som i praksis involvere hele alliansen istedenfor deler av den i tilfelle et angrep på en medlemstat. Den har blitt aktivisert bare en gang på vegne av USA i forbindelse med 11. september, og som utgjør det legale grunnlaget for NATO-medlemmenes deltagelse i ISAF (International Security Assistance Force) i Afghanistan i 2003-2014, som også var et FN-oppdrag i tillegg. Så det er rett og slett umulig å ha medlemsnivå for rettferdiggjøring av Artikkel 5 uten å bryte pakten og ødelegge eksistensgrunnlaget for Artikkel 5, da dette kan lede til uønskede konsekvenser som når små medlemmer må måles mot store medlemmer. Så Kellogg kan ha kommet med det som en redningspakke, som må da betyr at situasjonen omkring Trumps fiendtlighet mot NATO - og det amerikanske alliansesystemet som omfatter flere dusin land utenom NATO - er mer alvorligere enn antatt, for det var mest sannsynlig for å tilfredsstille Trump fremfor som en "løsning". Det måtte ha fått NATO-medlemmer til å se rødt for da mener det at alliansen avhengiges av den amerikanske presidentens luner og et upålitelig politisk system i et enslig land fremfor annet. Det eneste dette produsere er å vekke sinne og motstand samtidig som det understreket at Trump - og republikanerne - er villig til å forråde sine allierte. MEN - – Der jeg kommer fra, betyr allianser noe. Men om du skal være del av en allianse, må du bidra til alliansen og faktisk være del av den. Her har Kellogg et viktig poeng. Det har blitt TRAGIKOMISK at Obama tvunget gjennom et NATO-vedtak i 2014 om at alle medlemstater må ha 2 % av BNP på militærbudsjettet - uten at dette var tatt til følge senest i året 2023! Flere land har mindre enn 2 %, deriblant Norge. NATO Map Shows GDP Defense Spending by Country (msn.com) Those having so far reached and surpassed the target are; Poland (3.9 percent), the U.S. (3.49 percent), Greece (3.01 percent), Estonia (2.73 percent), Lithuania (2.54 percent), Finland (2.45 percent), Romania (2.44 percent), Hungary (2.43 percent), Latvia (2.27 percent), the United Kingdom (2.07 percent), Slovakia (2.03 percent). Still falling below target were; France (1.9 percent), Montenegro (1.87 percent), North Macedonia (1.87 percent), Bulgaria (1.84 percent), Croatia (1.79 percent), Albania (1.76 percent), the Netherlands (1.7 percent), Norway (1.67 percent), Denmark (1.65 percent), Germany (1.57 percent), the Czech Republic (1.5 percent), Portugal (1.48 percent), Italy (1.46 percent), Canada (1.38 percent), Slovenia (1.35 percent), Turkey (1.31 percent), Spain (1.26 percent), Belgium (1.26 percent). Tyrkia er litt spesielt fordi det har et stort militærvesen og en militærindustri med enorme skjulte budsjettposter og dermed egentlig falt ut av listen. Men det er skikkelig ille for Tyskland som er på bare 1,57 % i juli 2023. Det vil ha vært interessant om Erdogan settes lavt ned på rangordenen om Kellogg fikk det han vil - vi kan muligens høre hans raseriutbruddet her i Norge helt fra det hvite palasset. Hva som hendt er at det var ikke bygd inn straffetiltak mot ulydige medlemstater i fredstid - selv om Artikkel 3 er vitalt for at Artikkel 5 vil være gjeldende, som Kellogg kan ha oversett fordi hans forslag egentlig er rettet mot Trump. Det har blitt kuttet altfor sterkt. Og det hendt for hender IKKE av sosialister som meget mange nordmenn med fartstid i forumer påstår, men for høyre, først og fremst nyliberalistene som anså forsvarsbudsjett som en unødvendig utgiftspost - vi har sett tendenser på dette i USA (aktuelt er mye av forsvarsbudsjettet i USA for ikke-kamprelative formål...) selv på republikansk kant. Dessuten har flere nyere medlemstater så dårlig økonomi, at de ikke kan bekoste et effektiv forsvar uten assistanse fra andre medlemstater. Dette var forresten standarden under den kalde krigen da større medlemmer hjelpe ut mindre med finansielle og materielle assistanse. Som Norge selv hadde nytt godt av, de store flystyrkene, den store hæren og våpnene i 1950-1970 i Norge var umulig uten amerikansk hjelp av samme karakter som hjelpen til Ukraina. Alle medlemstater burde øke til 3 til 4 % i 2024-2026 først og fremst for å ha stridsberedskapsevne - som er dårlig - før man utvide antall soldater og våpen med en omfattende reorganisering som innbar at man må ha nøkkelpersonell som kunne ta mange år å produsere fram. Vi har allerede en plan her i Norge som Støre og Vedum NEKTET å følge, til voksende sinne for forsvarskomiteen som lagt fram planen.

Det har hendt; men det som er karakterisk for presidentene lavest på listen over disse målt etter meritter er at de tok inn folk fra utenfor sitt parti, som Trump selv. Jeg har nå forstått innholdet bak 1789-konstitusjonen som egentlig er et tomt rammeverk som ifølge eksperter i dag er et makkverk, den er anti-demokratisk med satsing på et valgbar oligarkisk system uten partidannelse som også kalles plutokrati, basert på noe som må sies å være et borgerrepublikansk ideal, som har absolutt ingenting om individuelle politiske rettigheter utover verdisett som stemmerett, med en maktbalanseordning som i utgangspunktet var basert på tanker som er mye eldre enn disse fra 1700-tallet (som dannet grunnlaget for europeisk og deretter norsk demokratiforståelse), der man skulle avverge enevoldsstyre og monarkisk tyrannstyre. Akkurat det siste forstår jeg ikke meg på; den britiske kongen i 1775 var i virkeligheten en konstitusjonell konge underlagt restriksjoner i et maktsystem hvor kongen og parlamentet måtte samarbeidet, og det var det britiske parlamentet som egentlig hadde makten i London. Den amerikanske revolusjonen i 1775 var aldri mot et kongestyre. Det var mot et parlamentsstyre. De gir presidenten mer makt enn kongen! Den amerikanske konstitusjonen kan ikke eksisterer i det tjueførste århundret fordi ånden bak den er fra det syttende århundret for over fire århundrer siden. Det som hadde sørget for at den amerikanske forfatningen hadde kunne overleve, var at den plutokratiske ånden kobles sammen med det amerikanske samfunnsidealet om "Enhver er sin egen lykkes smed" der man skal kunne presentere og oppnå makt - og det fungerer godt når det var stor samfunnsmobilitet. Men det hadde av og til fulgt til dynastiske konsentreringstendenser som med Roosevelt, Kennedy og Bush - og hver gang det begynte å stille, kom det til å knirke. Siden 1970 har samfunnsmobiliteten blitt mindre og mindre med rasende hastighet, og har helt stivet opp i de siste tjue år. Eksistensberettigelsen forvitrer så snart myten om den amerikanske drømmen forsvinner. Vi har tatt meget stor feil av USA - og det verste er at det store flertallet av amerikanerne selv gjør det også fram til disse tapte sine illusjoner. Det er hvordan den republikanske kontrarevolusjonen kunne skje, og hvordan en fascistisk utvikling har kunne begynne i det smått i skyggen av polariseringen som Trump kom til og tar fordel av.

More broadly, Ukraine’s military requires recapitalisation. Ukraine and its Western backers need to increase industrial capacity and output of key systems in order to ensure that Ukraine will have the requisite fires advantage. For supporting countries, the challenge is to significantly increase production of artillery ammunition and air-defence interceptors. Our field research indicates that Ukraine will need around 75,000–90,000 artillery shells per month to sustain the war defensively, and more than double that – 200,000–250,000 – for a major offensive. At this stage, the Western coalition depends mostly on US stocks to sustain the lower range of this figure and does not have the ammunition to support a major offensive next year. Ukraine can reduce its requirements for artillery ammunition by significantly increasing production of strike drones, both first-person-view drones for use in close battle and long-range strike drones to target Russian critical infrastructure. To do this, Ukraine will have to resolve several financing, contracting and industrial-capacity issues. The West, for its part, will need to support Ukraine in procuring or developing munitions to use with drones, as such munitions from other sources are in short supply. Ukraine’s indigenous ability to maintain and repair Western armoured fighting vehicles and artillery is growing, and the West should work to advance the localisation of maintenance, parts replacement and production of strike systems. Making Attrition Work: A Viable Theory of Victory for Ukraine (iiss.org) Ifølge RUSI.org er den russiske kapasiteten nå 2,060 stridsvogner, 7,080 panserkjøretøyer, 956 SP rørartilleri, 1,130 flerrørs rakettartilleri, 3,824 tauet skyts, 290 helikoptre og 310 kampfly i tillegg til 470,000 russiske soldater i den okkuperte Ukraina og trolig et par hundretusener ekstra langs grensen, i Belarus og Sør-Russland. In terms of Russian industry's capacity to support ongoing operations, Russia has significantly mobilised its defence industry, increasing shifts and expanding production lines at existing facilities as well as bringing previously mothballed plants back online. This has led to significant increases in production output. For example, Russia is delivering approximately 1,500 tanks to its forces per year along with approximately 3,000 armoured fighting vehicles of various types. Russian missile production has similarly increased. At the beginning of 2023, for instance, Russian production of Iskandr 9M723 ballistic missiles was six per month, with available missile stocks of 50 munitions. By the beginning of 2024, not only had Russia used a significant number of these missiles each month since the summer of 2023, but it had increased its stockpile to nearly 200 Iskandr 9M723 ballistic and 9M727 cruise missiles. A similar picture can be observed across other core missile types like the Kh-101. Despite these achievements, Russia faces significant limitations in the longevity and reliability of its industrial output. Of the tanks and other armoured fighting vehicles, for example, approximately 80% are not new production but are instead refurbished and modernised from Russian war stocks. The number of systems held in storage means that while Russia can maintain a consistent output through 2024, it will begin to find that vehicles require deeper refurbishment through 2025, and by 2026 it will have exhausted most of the available stocks. As the number of refurbished vehicles goes down, industrial capacity can go into making new platforms, but this will necessarily mean a significant decrease in vehicles delivered to the military. Dette i seg selv er interessant, for renovering av eksisterende våpen er langt mindre krevende enn nyproduksjon av nye kjøretøyer fordi det er bare disse fra dette århundret som er i produksjon, som T-90, BMP-3/BMD-4 og Msta-S, alle disse renoverte militærkjøretøyer er baserte på våpen som for lengst er ikke i produksjon, det har blitt latt merke til at russerne kjøpt inn delvarer og motor fra Belarus og andre land hvor det fremdeles er lisensproduksjon av disse våpnene som er utgått, som Nord-Korea og Iran. Another vulnerability for Russia's complex weapons like missiles is the extensive dependence on Western-sourced components. Although Russia has maintained a steady supply of the necessary components owing to the incoherent and lackadaisical approach to sanctions adopted by Western states, a more coherent approach to countering the Russian defence industry could disrupt supply lines. Even with the existing flawed approach, the cost of components has risen by 30% for the Russian defence sector, and it has only managed to stabilise supplies rather than expand them, despite extra investment in this line of effort. Selv om dette er veldig frustrert, er dette for en gangs skyld en god nyhet på sikte, for betyr det at selv om en Shahed koster 50,000 dollar i russisk produksjon, er det helt sikkert bare selve basismodellen uten vestlige komponenter. Perhaps the most serious limitation for Russia, however, is ammunition manufacture. In order to achieve its aspiration to make significant territorial gains in 2025, the Russian Ministry of Defence (MoD) has assessed an industrial requirement to manufacture or source approximately 4 million 152mm and 1.6 million 122mm artillery shells in 2024. Russian industry has reported to the MoD that it expects to increase 152mm production from around 1 million rounds in 2023 to 1.3 million rounds over the course of 2024, and to only produce 800,000 122mm rounds over the same period. Moreover, the Russian MoD does not believe it can significantly raise production in subsequent years, unless new factories are set up and raw material extraction is invested in with a lead time beyond five years. VELDIG interessant... 1 mill. 152mm granater i 2023, og minimal økning med knapt 300,000 mer i det neste året? Dette kan tyder på at den russiske ammunisjonsproduksjonen har nådd sin kapasitet, men da betyr det jo at Nord-Korea har en meget stor, nesten drastisk betydning med sine ammunisjonsleveransene som kan være større enn det de russiske fabrikkene kunne levere. I det minst ser det ut at russerne skiftet om til 122mm - kanskje 152mm var bare for dårlig. Det er bare tre million granater tilbake - og disse er i bunnsegmentet ved å være ubrukelig og utrangert, det var etter hva jeg husket, hele femten millioner granater i februar 2022! Men; da betyr det jo at russerne i desember-februar bruker mer ammunisjon enn de kunne tillate seg å gjøre. Russian Military Objectives and Capacity in Ukraine Through 2024 | Royal United Services Institute (rusi.org) Vesten må hjelpe til. Snarest mulig. For øyeblikket trenger ukrainerne våpen fra USA, først og fremst ammunisjon for artilleri og luftvern, men europeerne kan kom og avløse amerikanerne i løpet av året 2024.

Interne palestinske kilder mener folk drar i voksende hastighet bort fra Rafah mot Mawasi-sikkerhetssonen, men de stoppet ikke der - de fortsatt nordover langs kystvegen som har blitt overbefolket og tettparkert, videre nord for Khan Younis. Det meldes at flyktningene som var kommet fra Nord-Gaza, vil dra hjemover selv om israelerne pga. mannskapsmangel sliter med å renske ut Nord-Gaza - det er fremdeles mange områder som de kunne dra rett gjennom gang på gang, men ikke kunne bli værende i. Alle tilgjengelige menn har blitt sendt til Nord-Israel. Men det er fremdeles hundretusener i Rafah, og det virker som at samtalene haler ut hele tiden om hvordan å autorisere militæroperasjoner der, ettersom en evakuering med etterfølgende sivilkontroll hvor man kan sørge for humanitære hjelp, har blitt et meget sentralt krav i det internasjonale presset mot Netanyahu. Det er kommet bevis på at Hamas-ledelsen er der i Rafah sammen med gislene, og dette bare gjør saken enda mer betent.

Avdijivka er fortapt. Nå er man nødt til å evakuere forstaden nå som forsyningsruten har blitt kuttet av russerne som har kunne ta fordel av ammunisjonsmangel. Og samtidig har ukrainsk media avslørt hvordan det hendt; det vist seg at ukrainerne av en eller andre grunn har altfor dårlige befestninger i forreste linje hvor soldatene daglig mistet for mange til russisk artilleri samtidig som det er oppstått et stort mangel på infanterister. Og det var ganske nylig ukrainerne hadde begynte med å lage nye befestede forsvarslinjer, for det ser ut at man hadde feilvurderte den russiske kvaliteten - de trodde ikke at godte trente og motiverte menn skulle i selvmordsangrep uten stans, og at de små gruppene rydder opp for at større enheter skulle komme gjennom. Dette var ikke tidlig sett. Derfor hadde ukrainerne satset lite på å grave seg ned, og man hadde dessuten unnlatt å bli sittende fast for å kunne retirere. Men det betyr da dårlig beskyttelse, og i Bakhmut kostet det ukrainerne meget, opptil 90 % var rammet av artilleri fremfor alt annet den gang. Nå er det trolig enda verre for ukrainerne. De store tapene i året 2023 hadde ikke bare presset de ukrainske feltenhetene mot bristepunktet, på mange steder er det bare 35 % av hva man hadde ved invasjonen, på mange måte hadde halvparten forsvunnet siden sommeren 2022, da man falt ned til gjennomsnittlig 50-60 % pga. tap og reorganisering. Mye tyder på at ukrainerne hadde vært altfor optimistisk, de hadde mistet for mange menn, Krynky-brohodet har blitt en vedvarende hodepine og det konstante russiske presset sprengte alle rammer - titusener på titusener har blitt slaktet av den ukrainske motstanden. Hele 3,000 visuelle dokumenterte ødelagte panserkjøretøyer var registrert i året 2023, sannsynlig 4,000 i alt fordi bare 75 % er visuelt bekreftet mens 25 % er ikke. Dette erstattes med 3,700 "nye" panserkjøretøyer. Ennå fortsetter russerne uten pause. Ingen ukrainer hadde ventet seg dette. INGEN. Og sannsynlig heller ikke russerne som ikke er hjernevasket, for Putin simpelt bryr seg ikke, og det russiske folket gladelig akseptert blodbadet samtidig som hans sløseriet lokker meget mange fra utenfor Russland til å slåss under det russiske flagget. De materielle tapene for russerne er enormt; ifølge Oryx før han ga seg, var over 2,700 stridsvogner permanent slått ut, nå hevdes det at det er 2,900, men mye tyder på mellom 3,000 og 3,100 stridsvogner hadde blitt visuelt dokumentert - og medregnet 25 % svinn blir det da rundt 3,450 til 3,850 stridsvogner i alt. Bare cirka 200 stridsvogner som var kommet fra fabrikkene i året 2023, var nyprodusert - resten var renoverte stridsvogner hentet fra lagring. Det er trolig nå bare 1,750 stridsvogner tilbake og 4,000 i lagring (jeg tror 50 til 75 % er for sterkt skadet). Bare en galning ville ha en slik krigføring. Og det hadde kommet ut at det var fordekte samtaler mellom USA og Russland hvor Putin tilbyr seg om å stoppe krigen mot å beholde alt som var militært vunnet. Dette var avslått da russerne i slutten nektet å innlede samtaler med ukrainerne på amerikanernes anmodninger. Det kan tyder på at selv om det er en voldsom opprustning på gang, har masseofringskrigen fulgt til meget store problemer for russerne som nærmere seg 1 million-milepælen, av disse mellom 350,000 og 400,000 drepte og livsvarige skadede. Materielt sett er man for lengst nådd bunnen, om krigen intensiveres enda mer, kan dette få det hele til å sprekke. Dessverre er det Ukraina som sprekker først fordi republikanerne har valgt å svikte dem og Frihetens Verden.

Dette er ikke svaret. Da Reagan ble dement i den andre presidentperioden 1985-1989, han hadde allerede siden 1982 vist tegn på mental svekkelse, spesielt etter et nærfatalt attentatforsøk i 1981, hadde skruppelløse rådgivere inngått en konspirasjon for å fremme deres egne ekstreme interesser, spesielt innenfor utenrikspolitikk, og hadde kunne ta fordel av at Reagan hadde støttet dem sterkt i den forrige perioden. Dette fulgt til en rekke skandaler med Iran-Contras som den beste kjente, og da det begynte å brenne under føttene på administrasjonen i 1987, gikk visepresidenten inn og tok tøylene. Denne visepresidenten var George Bush senior som ikke nølte med å sette seg i respekt for de andre, og han vant valget i 1988 slik at han regjerte - som oppryddingsgutt. Han tapte for Clinton fordi han kunne ikke bli raskere. Det er akkurat dette som er den store svakheten; presidentvervet i USA er som en enmannsregjering som ikke forfremme eller utnevne ministre som i andre land, disse mer eller mindre har midtetidige roller som betyr at man ikke er ansvarlig for annet enn oppdragsgiveren - presidenten selv. Det har mange ganger fulgt til store problemer gjennom historien hvor presidenten ikke maktet å holde orden i hans egne hus og endt opp med å ta følgene av dette. En av de verste presidentene i USAs historie var akkurat en slik mann, Warren Harding, som døde i 1923 - og like etterpå ble det avdekket skandaløse tilstander i det hvite huset, det var endog synlige korrupsjon. Og dette skyldes fordi som en enslig mann som har all regjeringsmakt, er det han alene som kan velge hans rådgivere - som venner, slektninger og hvemsomhelst - uten noe som helst ekspertisesjekk. Dette finnes ikke i europeiske regjeringer hvor man har ministerråd der ministre ikke velges av enkeltpersoner, men gjennom politiske forhandlinger innad i et parti, mellom partier, og mellom statsinstanser omkring ansvarsfordelingen - dette har sin opprinnelighet kongestyret hvor kongen må ha politisk tyngde bak hans makt, og dermed ikke kunne bare velge og vrake, selv ikke i et enevoldsstyre, da man hadde et stendersamfunn. Da kongene etter hvert mistet disses makt i 1800-tallet, begynte hans råd å få mer makt, og i land med parlamentarisme som Storbritannia måtte kongen/dronningen velge disse med politisk tyngde fra parlamentet. Der er man ansvarlig for både oppdragsgiveren og gruppen man utspringer fra. Jeg vil foretrekke en regjering som fungere som en gruppe underordnet en felles leder fremfor en enmannsregjering, og disse er det meget få av på det legitime feltet.

Det er ikke bare Musk og Trump. Det har vært en lang rekke reportasjer og artikler som bøker om oligarktendensen i mange land deriblant Russland hvor vervesmessige og finansielle ambisjoner kolliderte med gjeldende lover og regler man omgikk eller uthule med et verktøyskrin som skamløst benyttes i land etter land. Uten oligarkenes aksept ville ikke Putin hadde muligheten å innføre terrorstyret i dag, han gir dem reguleringsfrihet, beskyttelse fra legale myndigheter og ulovlige vinningsmuligheter i bytte mot lojalitet, og da invasjonen hendt, valgt de fleste å slutte seg tettere omkring Putin for å beskytte egne formuer og få større vinningsmuligheter - som har fulgt til at mye av dagens siviløkonomien er i hender på stadige færre i et korrupt system som hindres fra å fortære seg selv av statsterroren. Dette er ikke så unik, man ser i land etter land at oligarker som oppstå, mer og mer tre seg selvstendig uten noe som helst kontroll, selv i vestlige land som USA og EU-land etter hvert som de fikk større frihet. Disse er ikke vennligstemt mot idealene om frihet, demokrati, velstand og likeverdighet som likestilling. Spesielt ordet "likestilling" er dypt uakseptert. Og vi ser noe av det samme omkring mange av de rike her i Norge, med Bjørn Dæhlie som det beste eksemplet på at rikdom har en meget farlig tendens med å tære bort grunnleggende oppdragelsesnormer man vokst opp med, selv i det meste frie samfunnet man kunne tenke seg. Hvordan kunne en sportshelt med folkstrekke, som hadde vokst opp i meget stabile omgivelser i det norske "folkehjemmet" som en lagspiller, en dugnadsdeltager og en samfunnsdeltager som hadde vunnet ære og heder i det norskeste, ha endt opp med å bli så gjerrig, at han ble en skatteflyktning som flyktet til Sveits med en formue på en halv milliard kroner i året 2020? Og som hadde kunne gjøre det uten flik av skamfølelse? Dette er den type oppførsel en vil vente seg av en oligark. Rikdom korruptere lik sterk som makt gjør. Og rikdom fremmer ikke demokratiske verdier; istedenfor er den på mange steder en naturfiende.