JK22

Sagnet om M113 fortsetter. Både russerne og ukrainerne regelrett elsker den meget rommelige og energiske pansertransportvognen, det er svært sjeldent at russiske feltenheter tok i bruk krigsbytte - og M113 står øverst på listen, mens ukrainerne satt sterkt pris på kjøretøyets fremkommelighetsevne og praktiske kapasitet. Disse kalles Emka i Ukraina. BTR Sikach, pansret bil Kharakternyk – Ukraina har etablert sin egen produksjon av kopier av Humvee og M113 – video | OBOZ. UA (obozrevatel.com) M113 var utviklet for så rask og billig masseproduksjon som mulig, slik at over 80,000 var produsert fra 1960 til 2007 og dermed er ikke utenfor ukrainernes kapasitet for hjemlig produksjon. Men aluminiumsbeskyttelse betyr at disse er dårlig beskyttet mot alt annet enn håndvåpen og granatsplinter, og som et resultat mistet ukrainerne (og russerne) ganske mange M113 kjøretøyer. Ennå er det presist aluminiumen som gav M113 sterk mobilitet på dårlig grunn som bevitnet gjentatte ganger i Ukraina - de klarer seg godt i mudderet. Nå er begrenset produksjon startet i flere ukrainske fabrikker, hvor Hummer-jeepen basert på eksisterende chassis henter fra andre biler (Ford F50/F150) og MaxxPro MRAP skal bygges ved siden av M113-beltevognen. Så langt er byggingstakten bare 5 per mnd. Mye tyder på at M113 vil ha keramisk pansring istedenfor aluminium og festemidler for å ha ekstra beskyttelse.

Jeg sykler til arbeid hver dag året rundt i mange år. I glohete sommervær som i iskald vintervær fra 30 varmegrader til 25 kuldegrader og fra stekende sol til voldsom regnskyll. Det var minneverdig den dag jeg kom til Oslo etter 150 km fra hjemstedet med elsykkelen som da var helt nytt, for mange år siden. Men ikke alle kan sykle uansett værforhold, og ikke alle kan handle og ta lite volum med seg i sykkelveskene. Ikke alle bor på gåavstand fra nærmest matvarebutikk.

Det hendt til en høy pris som ikke erkjennes her. Vi trenger å redusere forurensningsutslippene og miljøødeleggelse under enhver omstendighet, men disse idiotene fikk panikk i 2020-2021 da de alarmeres om at klimasituasjonen hadde forverret seg, og dermed prøvd å påskynde "det grønne skiftet" - all snakk om landbruksreformer og energibesparing i bolig - og deretter signalisert at vanlig folk må ta regningen - var sterkt skadelig. Veldig skadelig, for folk flest er ikke villig til å betale når staten skulle ordne det for dem. De vil ha miljøpolitikk så lenge det ikke berører dem. Når det er dårlig økonomisk råd og for lite dekning i møte med uønskede konsekvenser, er forsiktighet viktigere enn dumdristighet. Dette straffet seg ettersom klimaskeptiske bevegelser hadde kunne vinne på dette, for når folk flest ønsker noe - må man ikke dytte byrdene på dem uten forvarsling. Det er jo dette som gjør "det grønne skiftet" upopulært. Dermed ser vi at mange ikke vil kjøpe elbiler ikke fordi de er dyrt, men fordi de medfører ulemper man vil unngå. Og Kina kunne tre inn som en reddende engel med ferdigutviklede industri for batteri, elbil, solcelle - men dette ønsker man ikke i dag fordi Xi Jinping hadde gjort den kinesiske stormakten til en trussel mot Vesten og fordi det hadde vært en avindustrialisering i Vesten (medregnet USA) som gjør at man har svekket konkurranseevne. De europeiske bilprodusentene fikk panikk da de innså at de hadde blitt forbikjørt av kineserne og dette hadde derfor fulgt til en storsatsing på elbiler - som bli for kostbart og roterende i slutten. I Oslo merket vi dette; BYD busser holder høy kvalitet i sammenligning med de europeiske merkene av en meget enkel forårsak; de kinesiske elbusser var bygd fra grunnen opp som elbuss mens de europeiske elbusser i virkeligheten er ombygde fossilbusser. Mange ser den samme situasjonen omkring elbilene verden rundt.

Vær. Som fast bruker av elsykkel savner man ladestasjoner som i Tyskland når man skulle på lang tur, da jeg syklet fra Lillestrøm til Fredrikstad i sommeren var det knappest mulig å finne noe sted å lade på, bare flaks vil at jeg fant en gavmild beboer. Dessuten mener jeg vi burde ha sonebestemt fartssperring som EU nylig har diskutert om omkring bil (heldigvis lot de det være) for elsykler som kan komme opp i 32 km/t utenfor byene, for å omgå ulempen med 26 km/t til enhver tidspunkt. Kollektivtransport er viktig i bymiljø rett og slett fordi det ikke er plass; hvis 250,000 biler samler seg i Oslo vil det bli smekkfullt på praktisk talt alle gater. Der trenger man elbuss og bynær godstransport for å få ned lokalforurensningen og gjør bylivet behagelig. Disse med bensin/dieselbiler kan kjøre rett gjennom om de ikke stanser i byer. Vi bruker mer og mer energi, men det har fulgt til at marginene forminskes etter hvert som utbygging av ny kraft utebli eller er utilstrekkelig. Hvis en samfunnselektrifisering skal bli realistisk ved å ha kun strøm, trenger vi masse og masse av energi - konstant og stabil energi fordi elektrisk kraft ikke kan bare forstørres eller forminskes uten konsekvenser. Vet ikke hva disse idiotene i EU hadde tenkt på i snart 25 år.

Det finnes en grense for enhver. Og disse bøndene er farlig nær grensen.

99 % av alle som omkommet under fatale klimaendringer sultet i hjel. Da menneskeheten oppsto, var habiliser og eretuser tvunget til å evolvere svært raskt på de meste utsatte deler av verdenen mens andre fant isolerte deler hvor de kunne overleve. Mens de overlevende eretusene fortsatt - med stjålne gener fra nyere arter (Vi er som "genestealer" fra Warhammer 40,000, bare med sex istedenfor vold) fram til bare" 250,000 år siden, kom disse fra de utsatte delene som nye og revolusjonerende arter hvorfra det var funnet få fossiler av både menneske og dyr. Den langvarige tørken og matprisstigningen har avslørt at det ikke er økte temperatur, mer regn og ustadig vær som er den sanne trusselen - det er ødeleggelsen av kulturmatplanter. Bananen vil forsvinne, og kakaoen er blitt mer kostbart. Aldri tidlig er det så mange mennesker som trenger mat - og aldri tidlig er det få som er involvert i matproduksjonen. Det er ikke disse "naturkatastrofene" som truer oss. De er i virkeligheten bare sjenanse i kontrast til den reelle faren. Hva tror du skjer hvis Spania endt opp som Saharaørkenen? Ørkenspredningen er på full fart i Amerika, Europa og Asia. Tre milliarder mennesker er i klimautsatte verdensdeler hvor det kan oppstå mat - og vannmangel. Det er hvorfor "det grønne skiftet" ble lansert; men dette kan ikke skje øyeblikkelig, da det vil bare gjøre alt vondt verre - da heller en "grønn marsj" på tretti år fram til 2050. Satsingen på elbilen er riktig, hva som er galt er omgivelsene rundt elbilen som trenger energi, ladeinfrastruktur og batterifremskritt.

I fremtiden kan de fleste ha hybridbiler eller to biler; den ene elbil og den andre dieselbil. Energitettheten på batteriet må forstørre samtidig som det må bli mulig å hurtiglade på minst en halvtime uten skader på batteriet som må ha en levetid på mer enn ti år. Det har lenge vært snakk om å lade gjennom asfalten mens bilen kjøres, dette kan en dag bli til virkelighet - ved år 2030. Slik at det er, er det elektriske bilkjøretøyet bare ment for byene og bynære regioner opptil 50-100 km i omkrets. For lengre tur er langvarig opplading og reiseplanlegging nødvendig. Det er et marked for elbiler; by - og bynær trafikk. Der vil de komme til deres rette. Og klimakrisen gjør det nødvendig. I sommeren kommer det til å sjokkere hele verdensbefolkningen. Har gjennomgått en rekke historiestudier, og da vist det seg at klimaendringer er menneskehetens fiende nr. 1 - våre foreldrene har i over 1 mill. år vært utrydningstruet, og den nye teorien om hvordan menneskeheten oppsto (Homo Sapiens utgjør ikke hele menneskeheten, det var trolig et dusin arter i de siste 800,000 år) tyder på at en klimakrise hadde tvunget gjennom evolusjonære kvantesprang - tap av pels til fordel for svetting, utholdenhetsevne for jakt og sanking, mer spinkel og større kroppsvolum etc. - slik at bare hodeprofilen skilte de første mennesker fra oss. Denne oppdagelsen gjør klimakrisen mye mer farligere enn hva mange er villig til å innse. For bare få tusener overlevd den gang for over 800,000 år siden. Elbilen er dermed nødvendig. Men det er bare et lite skritt. Meget lite.

Når skal russerne tar til vettet og ta bort disse håpløse 100mm haubitskanonene? Disse BMP-3 og BMD-4 sier ka-bloom så ofte at det begynner å bli ganske gammelt. Man ser at infanterister foretrakk å holde seg unna akkurat disse panserkjøretøyer i det siste, de er ofte sett på BMP-1/2, MT-LB og BTR. Angrepet på det russiske SP skytset er interessant, FPV-dronen var så sterkt jammet at all forbindelse gikk tapt på minst to hundre meter hold, ennå traff den sitt mål med stor treffsikkerhet. Kanskje en form for AI-styring. I mellomtiden er situasjonen i Polen nå veldig alvorlig. Alt tyder på at Tusk har mistet kontrollen. Først prøvd bøndene å blokkere grensen mot Tyskland, nå prøver de å blokkere grensen mot Litauen. Mye tyder på at han er for ettergivende og dermed ikke forsto hva som skjer, da han mumlet om å stenge grensen mot Ukraina fulgt dette til at EU og NATO sendt representanter rett til hans kontor på direkten. For Polen har det blitt veldig kostbart, transitthandelen ikke bare fra Ukraina, men også fra Baltikum, Østersjøen, Tyskland og Tsjekkia har blitt skadelidende. Og folk flest begynner å bli sint, fordi matprisene og likedan importerte forbruksvarer er stigende i det siste. Mange bønder i Polen hadde ikke innsett at den ukrainske mateksporten til EU hadde bidratt til å holde ned matprisene under en tørkeperiode. Så hvis Tusk ikke stoppe dette ganske snart, vil alle - EU, NATO, Ukraina, hans egne parti, det polske folket - bli sint. Han må avslutte disse "samtalene" med en enighet som vil få bøndene til å gi opp. Hvis ikke, skal politi og militære med bajonettpåsatte våpen rykker ut. Han nærmere seg en grense før man må si stopp, lokalvalg eller ikke. Mange i Kyiv og Brussel mener å se at Tusk driver med et dobbeltspill for å svekke Ukraina som et potensielt EU-medlem. Da han luftet muligheten om et nasjonalt forbud mot salg av ukrainske varer i Polen, var EU rett i strupen på ham. Det er et veldig farlig spill Tusk driver med. Og dette spillet har fulgt til at bønder i flere EU-land hadde begynte med å tro at de tape inntekter pga. ukrainske eksport, uten at dette har troverdighet. I Frankrike er det vannmangel, tørketilstand og uttørking av buskvekst mens store deler av Spania forvandles til ørken - og i Italia er mange elver uten eller med lite vann, erosjonsskader hadde gjort betydelige skader i Tyskland og flere sentraleuropeiske land. Da skulle matprisene ha gått oppover, men dette holdes ned med betydelig import fra hele verden deriblant Ukraina. Dette vil ikke bønder som har store problemer pga. brenselspris og kunstgjødsel, innser. Som i Norge er det en bondeforakt i den urbane befolkningen i mange land. Det er viktig for politikerne å holde ned matprisene, og da er Ukraina ikke mulig å komme utenom. Hvis bøndene får det de vil, risikere de å miste alt i slutten. De må innser at klimakrisen har skapt nye betingelser når en stadig større urbanisert befolkning må mates. På den ene siden er selvforsyningsevnen veldig viktig; på den andre siden må befolkningens næringsbehovet holdes på et billig nivå også for de fattige som må være i stand til å livnære seg på basisnæring. Akkurat på det siste stedet har det blitt latt merke til at bøndene oppvist manglende forståelse. Dette er konkurransementalitet på feil sted. P.S: Hvis de vil vite hva det verste scenarioet er; skue tilbake på historien i 1918-23. Flere millioner måtte pines og hundretusener drepes for å mate en desperat bybefolkning fordi bøndene hadde nektet å selge sine produkter - slik at Lenin sendt ut drapsskvadroner som tok i bruk giftgass mot de meste stridbare bøndene...

Det kommer til å ende i alle tidenes skandale hvis Biden og Trump i november skulle vise synlig tegn på dement atferd - det er en ganske god grunn for at årsgrensen på 80 år er så kritisk viktig. Jo eldre man bli, jo mer utslitt vil hjernen bli om den utsettes for høy stress over lang tid. Det ser ut at det bare bli verre og verre for hver uke som går.

El-mopeder har vunnet voksende popularitet i flere afrikanske land, men stort sett for persontransport i bymiljø. Strømtilgang i U-land har blitt mye lettere i dag enn for førti år siden, ikke minst på grunn av solcellekraft og generatorer som drives med gass, råolje, bensin og diesel. Det er endog flytende kraftanlegg langs den afrikanske vestkysten.

Samtidig har myndighetene i en rekke land redusert eller fjernet insentivene for å kjøpe elbiler. I tillegg henger ikke utbygging av ladeinfrastruktur med i svingene i alle markeder, og når strømmen i tillegg er rekorddyr, Det er ikke elbilkjøretøyet som det er feil med; verken ved kjøp (kinesiske BYD-biler er ganske billig) eller ved drift. Disse tre punkter; 1) "redusert eller fjernet insentiver" betyr at man ikke kan spare på utgiftsposten. 2) "ikke utbygging av ladeinfrastruktur" er et stort problem fordi myndighetene var svært sent ut. 3) "strømmen i tillegg er rekorddyr" - strømbruk kun for bilen står ikke ut for selv, det er en del av det totale strømforbruket for eieren i tillegg til hjem og interiør. Myndigheter svikter på alle tre punkter. Spesielt på det siste, strømtilgangen er sterkt ustabilt og upålitelig som et resultat av ukontrollerte tilstander omkring det europeiske børsmarkedet og den feilslåtte Energiewende koblet med nedstengning av atomkraft. Altfor lenge hadde det vært manglende utbygging av strømproduksjonskapasiteten, det er i fakta mindre energi i dag enn for tjue år siden - og fornybare energi vist seg å være uegnet for konstant dekning hver eneste sekund hele året rundt. Hvis solen svikter, hvis vinden utebli... da trenges det reservekraft som bare ikke er der. Og hvis sol, vind er "på", risikere man at det bli gratis strøm - og "av", altfor dyr strøm! Intet marked kan komme med slike tilbudsgarantier. Politikerne har vært ubegripelig sløv med å realisere at ladeinfrastruktur måtte tilrettelegges for bilbruk, dessuten er det et stort problem med selve batteriet; for det første er hurtiglading skadelig på lang sikt, for det andre er det for høy tidsforbruk ved lading, for det tredje er det for lav energitetthet i et batteri i sammenligning med en bensintank. Det er som å sammenligne en feig tjukkas med en superstrek atletløper. Batteriteknologien i dag betyr at elektrisk drift er realistisk og sterkt anbefalt i by- og bynær trafikk. I Kina er de i full gang med å elektrifisere hele millionbyer - og det har de råd til ettersom det er massiv utbygging av kraftproduksjonsanlegg der for tiden. I Europa har det oppstått meget alvorlige problemer omkring krafttilgang. Og det er ikke olje eller gass; det er rett og slett snakk om produksjonskapasitet. Det var galskap å legge ned atomkraftverk. Det var likedan galskap å satse ensidig på ustadige kraftproduksjon med sol og vind. Europa har veldige store problemer, det har begynte å stige opp for politikerne at "det grønne skiftet" ikke er mulig å gjennomføre uten et energioverskudd som simpelt ikke er der, spesielt i dårlig økonomiske tider. Elbilen er en nødvendighet. Men hvis man ikke kan sørge for at elbilen vil være praktisk og billig, som ved å ta bort høyet fra hesten og forvente at den skal arbeide på tom mage - da har du en god ide om hvordan det står an.

"Spanske ryttere"? Kan det være hvorfor så mange BTR-kjøretøyer var sett strandert i det siste?

Det foregår en debatt i Kina omkring Trump og Kina; det er fascinerende at kineserne kaller Biden Shui Wang - den søvnige kongen - mens Trump nærmest som et hån kalles Chuan Jianguo, "Chuan" etter familienavnet og "Jiangou" for landbygging. How scared is China of Donald Trump’s return? – Chin@Strategy (chinastrategy.org) Ennå ser det ut at Bidens politikk mot Kina som er mer basert på finesse og systematisk tilrettelegging, betraktes å være en større trussel enn Trumps stupide tollsatsingspolitikken fordi mens Trump tok fram boksehansker, valgt Biden et spyd i sammenligning - og gjør mer målrettet skade. Dessuten hadde Xis politikk svekket Kina så sterkt, at andre land som India som nå er den femte største økonomimakt og kan bli den tredje i 2027 - og Mexico er i ferd med høste frukter av hans "visdomsstyret" som var alt annet enn vis, selv om det vist seg at den amerikansk-kinesiske handelsavhengigheten er simpelt for stor; for ingen kunne eller vil regulere det gigantiske komponentmarkedet - amerikanerne får stadig mindre og mindre amerikanskproduserte komponenter for egne ferdigvareproduksjon; og kineserne har endog gått inn i India som komponentleverandør. Shui Wang kunne ta halvparten av æren for at Kinas økonomi går dårlig, den andre halvparten går til Xi Jinping. Men dette ser ut til å ha gått hus forbi republikanerne og MAGA. For de demonstrert at de ikke forstår helhetsbildet og har i stigende grad gått bort fra det sinofobiske perspektivet til fordel for et rent sivilisasjonsrasistisk perspektiv som kan gjøre det verre for alle involverte. Mr Lighthizer’s position remains intensely hostile to China, whose totalitarian instincts, he argues, pose an ever greater danger. In a book published last year, “No Trade is Free”, he argues China is “the greatest threat that the American nation and its system of Western liberal democratic government has faced since the American Revolution”. The book contains several tough proposals, including screening of Chinese investments not just on security grounds but also for “long-term economic harm”; the prohibition of any Chinese company from operating in America unless there is reciprocal access for American firms in China, and the banning of TikTok. Crucially, he recommends another huge increase in tariffs. The goal, Mr Lighthizer argues, should be “balanced trade”—that is, presumably, no goods trade deficit at all. Last year, China still enjoyed a surplus with America of nearly $280bn, down from a record $419bn in 2018, but not far off the $347bn before Mr Trump took office. To correct this Mr Lighthizer recommends undoing “one of the worst mistakes” in America’s history: its decision to enter into “permanent normal trade relations” (PNTR) with China in 2000. This allowed China to pay the same low tariffs America charges most of its trading partners, rather than an alternative, steeper set of levies that appear in “column 2” of America’s tariff schedule and apply to only a handful of countries such as Cuba and North Korea, and now Russia and Belarus. Ending PNTR with China would raise tariffs on Chinese goods to 61% on average, according to Oxford Economics, a consultancy, assuming the section 301 tariffs remain in place. For Chinese mobile phones, tariffs would jump from 0% to 35%; for Chinese toys from 0% to 70%. Instead of settling for the existing column 2 tariffs, America might write a new tariff schedule just for China. That could be even stricter on some goods (such as cars) but less restrictive on other products dear to American consumers, such as Apple iPhones. Dette er interessant, for Trump er bare for dum; hans ide om å ha 60 % toll på kinesiskproduserte varer kunne bare ha kommet fra Robert Lighthizer som hadde demonstrert meget dårlig dømmekraft, manglende kunnskap og deretter manglende respekt for den kinesiske motparten som sett under handelssamtalene som munnet ut i ingenting. Han liker ikke frihandel, langt mindre med andre respektverdige handelspartnere som EU og endog India. Dette hadde gjort ham dypt upopulært i det globale markedet, ikke minst ved å knytte nasjonalisme til vareproduksjon - sist gang dette var åpent proklamert, var i Nazi-Tyskland i 1930-tallet. Siden den gang var det mer snakk om nasjonal stolthet og selvberging fremfor identitet knyttet til egenproduksjon. Lighthizer var mannen som sto bak Trumps økonomipolitikk som gjort mye skade for lite i retur. During negotiations with China, Mr Trump liked to be both the arsonist and the firefighter, as one observer put it, starting conflagrations with angry tweets then dousing them with diplomatic dinners. These zigzags spooked global markets. Lighthizer hadde ganske lite kontroll over Trumps selvopptatthet og impulsivitet som frustrerte markedet i flere år, hans ønske om bilaterale handelssamtaler var ofte til stor skade fordi dette åpnet for bølleatferd og maktmisbruk - som hadde derfor bidratt sterkt til svekkelsen av USAs anseelse den dag i dag. Den kinesiske økonomien er for stor, den er verdens største kjøpekraftmakt og har 20 % av verdensmarkedet - så den vil ikke kollapse, men sannsynligheten for at kineserne vil får "den japanske sykdommen" vokser for hver dag. I 1980-årene var Japan en vekstøkonomi som så ut til å stige rett opp i været, men fatale feilberegninger fulgt til at veksten flatet ut og stagnasjon etablere seg, da folk flest begynte å spare fremfor å gamble med sine oppsparte formuer. Og det er liknende tendenser i Kina, ettersom det er fallende eiendomspris i et land hvor eiendommer var en livslang investering, betyr det at man vil heller spare og holde ned de hverdagslige utgiftene. Så hvis Kina miste sin status som “permanent normal trade relations” (PNTR) handelspartner, vil dette bare få minimal effekt på økonomien som bare vil dels stoppe opp. Overgangsfasen fra kopiering til originalitet innenfor egenproduksjon er snart overstått, noe som kan sees av de elektriske bilkjøretøyene som eskorteres til mange land verden rundt, slik at kineserne kan stå på egne føtter. Det vil svir, men det vil ikke slå kineserne helt ut. Hva som teller for Xi er de politiske relasjonene i Øst-Asia. Og selv om han hadde rotet det til med en ubegripelig aggresjon mot nabolandene, hadde han sett hvordan filippinerne, sørkoreanerne og japanerne reagert på Trumps dumhet og nedverdige behandling av dem. Han så hvordan disse bølles til å betale mer, hvordan de militære relasjoner ble skadelidende og hvordan alliansesystemet i Øst-Asia lider som et resultat. MAGA ser ut til å ha glemt alt dette i deres iver etter å støtte Trump som de tror vil bli hardere mot Kina enn Biden er, for det er større avstander mellom Øst-Asia og Nord-Amerika enn mellom Nord-Amerika og Europa. Ikke bare er det to kontinenter, kulturelt, mentalt og endog rasemessig er det en avgrunn mellom den hvitedominerende USA og den innfødte orientale befolkningen i Øst-Asia. Østasiatere er smertelig klart over at de må leve med Kina, mens USA er altfor langt vekk på den andre siden av et stort hav. Under en amerikansk-kinesisk konfrontasjon trenger amerikanerne østasiatiske allierte og dermed felles kampsaker som demokrati og relasjonsbånd. Mr Trump is probably far less enthusiastic about protecting the islands. In his memoir, John Bolton, who served as Mr Trump’s national security adviser in 2018 and 2019 before a bitter parting of ways, wrote of Mr Trump’s “grousing” about arms sales to Taiwan. Mr Trump was “dyspeptic” about Taiwan, Mr Bolton said, suggesting his boss lacked commitment to a “democratic ally”. Bolton gikk av i bitterhet fordi han var dypt uenig med Trump omkring Nord-Korea og Kina, da han oppriktig følt at presidenten var mer opptatt med å holde seg med Xi og Kim enn å fremme amerikanske interesser. Trump accuses Taiwan of taking away America's semiconductor business (digitimes.com) I Taiwan vokser tvilen. Det kom som en stort sjokk på dem i juli 2023 da Trump anklaget dem for å "stjele amerikanske arbeidsplasser" innenfor halvledermarkedet. "Taiwan, they took our business away. We should have stopped them. We should have taxed them. We should have tariffed them," Biden hadde startet arbeidet med å åpne halvlederfabrikker på amerikansk grunn med hjelp fra TSMC i Taiwan. Nå som det er klart at Trump kan vinne valget, kan det få taiwaneserne til å gruble på om USA vil beskytte dem, de har sett hvordan Trump stanse en viktig hjelpepakke de trenger, hvordan han forlange mer penger for våpen og hvordan han snakker positivt om Xi i januar-februar 2024. Det er en sterk mulighet at Trump kan selge ut Taiwan.

I det minst er det ikke Havnelageret i Oslo som er emnet for diskusjon omkring våpenvirkning; denne bygningen er så solid at en atombombe ved direktetreff er det eneste som vil virke. Den er praktisk talt umulig å rive. Kanskje en enveisundervannsdrone er det eneste som kan bite på Kertsjbroen.

"Rett for ansiktet på vaktene?" Komplett udugelighet. Det vil ta tid for å skifte om strømadgangen, men dette angrepet er ydmykende i seg selv, spesielt ettersom skadet kunne ha blitt større da det var funnet udetonerte sprenglegemer. Disse vaktene vil helt sikkert sendes til Donetskfronten. Ifølge Andrew Perpetua er det ikke bare miner og FPV russiske stridsvognbesetninger burde passe seg for, dype granatkratre og synkehull som oppsto pga. værløsningen med sterk ustadig vær i forveien har blitt et problem. Ukrainerne fant hele seks stridsvogner sittende fast i både tomme og vannfylte kratre. Selvsagt sendes FPV-droner mot dem i senere tid. På bare 24 timer tikket det inn meldinger om tap av 24 stridsvogner og 34 panserkjøretøyer - de fleste lot til å ha kjørt seg fast og blitt forlatt. Det virker som at terrenget har blitt ufremkommelig, spesielt i Donetskfronten. Der rett vest for Avdijivka finnes det flere små innsjøer og bekker i et opprinnelig sumplandskap som var drenert i eldre tid. Det var hvorfor jeg hadde mange dager siden antatt at russerne ikke vil angripe vestover; de gjør det. Og de fant ut hvorfor det var ikke en smart ide! Det er åpent vest for Avdijivka med opprevne veger, grunne åker, dype vanngrøfter og mange vannløp som ikke er synlig selv på nær hold. BTR-kjøretøyer med hjul sliter selv på tilsynelatende faste veger og endog MT-LB kunne ikke komme videre. Blir du sittende fast, vil FPV-droner kommer, så du må komme seg bort i sikkerheten. Trolig har over ett hundre stridsvogner og panserkjøretøyer, om ikke enda flere, gått tapt i få dager pga. terrenget. Først den sinnssyke bruk av glidebomber på kloss hold av egne menn, nå dette. Har russerne blitt gal?

Hvilken var hvorfor tyskerne ikke er så optimistisk. Her trenges det betongknusende eksplosjonskraft. Og det kan visstnok bare bomber på 1 tonn og høyere levere.

Nei, tror ikke verden vil overleve et amerikansk diktaturstyre uansett om Trump kom til makten eller om en etterfølger av ham gjør det. Det republikanske partiet har endret karakter fra et høyrekonservativ/høyreliberalt parti som var arbeidsgivernes favorittparti i evigheter, til et høyreekstremt parti med underliggende fascistiske tendenser for "drop-out" og arbeidstagerne - Nikki Haley som nå er i samme situasjon som McConnell ved å finne ut at partiet hun tilhørte ikke er mer, var en slags svanesang for arbeidergiverfløyen som besto av rikinger. Det er donasjonstørke hos Trump fordi de tradisjonelle støttefolkene helt utebli i voksende sinne - de har mistet partiet. Da Trump nylig kom med åpenbare trusler mot lobbyfirmaer - noe som er helt utenkelig - symbolisere dette et brudd mellom det gamle partiet før 2016 og det nye "partiet" som hadde gradvis blitt fostret fram i 2020-2024. Trump camp warns GOP lobbyists: We’re watching what you do in the DC primary - POLITICO Og det virker; lobbyistene opplever en atmosfære av frykt slik at de ikke nøle med å slutte seg til Trump. De har blitt skremt til underkastelse. Republikanerpartiet splittes for hver dag som går. De moderate bare gir opp, men det kan de angrer meget dypt på fordi de går fra et intakt partiapparat fremfor å ødelegge det.

Det er ikke gode nyheter i seg selv, disse tyske offiserene diskutert et mulig scenario omkring Taurus-kryssermissiler mot Kertsjbruen og konkludert med at dette ikke er realistisk uten enorm ressursforbruk som hele tjue kryssermissiler på to separate brolegemer hvis formålet er å ha permanent ødeleggelse. Taurus kan lettere påføre broen større skader enn Storm Shadow, men de kan ikke ødelegge broen. Stridshodet er bare på 480 kg. Da amerikanerne angrep nordvietnamesiske broer gjentatte ganger, opplevd de at de kunne bare påføre disse skader som repareres med tiden, Bullpop-missiler (440 kg stridshode) bare simpelt falt av som vann på gåsa, og det var stålbroer med betongpilarer. I 1972 klarte amerikanerne å ta ut broene med hjelp av laserstyrte bomber - svære Paveway I bomber på 1 tonn. Da betyr det at bare konvensjonelle flybomber med kraftig eksplosivblanding på 1 tonn vekt og høyere vil virker, og med rundt et dusin bomber eller mer. Det er hvorfor tyskerne mener det kan ikke være nok med 10 eller 20 kryssermissiler. Kanskje Saab burde utvikle en ny GLSDB på 1,5 tonn eller 3 tonn vekt og rekkevidde på 300 km? Hvis de kan sende disse bombene opp i stratosfæren og deretter la dem faller ned i styrt gliding akkurat som de russiske glidebomber, kan de treffe og ødelegge broen med større "bang" enn Taurus.

Dette er et sidesprang, Vox har en artikkel om republikanernes senatleder Mitch McConnell som foretrakk å gi seg i november 2024 fremfor å bli værende om Trump vinner, som ikke er lite fordømmende. Og som så mange forbrytere hadde han prøvd å gjøre alt godt igjen, bare for å bli overløpet av konsekvensene av hans udådene. Han er mannen som ødela kongressen. Grunnlovsfedrene hadde ønsket at kongressen skulle være toneangivende fordi denne institusjonen skal utarbeide lover, eniges om skatter, utarbeide eller godkjenne traktater og deretter kontrollere presidentadministrasjonen eller utnevne kandidater for domstol som sivile tjenester. Dette er mye makt. Som tappes meget voldsomt nedover da McConnell valgt å sabotere forfatningsordningen i Obamaårene ved å drive med ekskluderingstaktikk. Dette var startet i 1995 da en hykler ved navn Newt Gingrich startet et korstog mot Bill Clinton, men McConnell tok dette til nye høyder. Mitch McConnell broke Congress and gave us an all-powerful Supreme Court - Vox Measured by how many bills he successfully ushered into law, Senate Minority Leader Mitch McConnell (R-KY), who announced Wednesday that he will step down as Republicans’ Senate leader in November, was extraordinarily ineffective. He famously failed to deliver on the GOP’s years-long promise to repeal the Affordable Care Act in 2017, and more recently clashed with hardline House Republicans who refuse to pass bipartisan legislation supported by McConnell. During his time as majority leader, McConnell’s primary legislative accomplishment is the tax law former President Donald Trump signed his first year in office, and not much else. And yet, McConnell is likely to be remembered as one of the most consequential leaders in the Senate’s history, and for good reason. McConnell’s legacy is not that he passed historic laws that transformed American society. It’s that he relegated Congress to second-tier status when it comes to deciding some of the biggest issues of our time. And he did it all while still empowering his Republican Party to dominate the policymaking process. McConnell achieved this outcome in two ways. The first was a dramatic escalation in filibusters. The second is by filling the federal judiciary with movement conservatives who would bypass Congress altogether and implement Republican policies from the bench. His legacy will be lasting. How McConnell ground Congress to a halt The filibuster allows a minority of senators to veto virtually any legislation, unless the majority can convince 60 of the Senate’s 100 members to break that filibuster. Because it is quite rare for either party to control 60 seats in the Senate — the last time it happened was a seven-month period in 2009–10 — this means that the minority party can block nearly all bills. Filibusters used to be exceedingly rare. One common method used to measure the frequency of filibusters is to count the number of “cloture” votes, the process used to break a filibuster, taken every year. And from 1917 until 1970, the Senate held less than one a year. That number started to rise well before McConnell became his party’s Senate leader. But the rate of cloture votes doubled in 2007, when McConnell first became minority leader. And it has grown rapidly since then. Between 2010 and 2020, the Senate took more than 80 cloture votes every year. This escalation in filibusters, a tactic spearheaded by McConnell, has transformed the role of Congress in society. And it’s similarly transformed what kind of legislation governing parties even attempt to pass. In the two years when President Joe Biden had a Democratic majority in Congress, for example, all of his major legislative accomplishments — the Inflation Reduction Act, the infrastructure bill, the CHIPS Act, and the American Rescue Plan — were spending bills and not regulatory legislation such as a minimum wage hike or a new voting rights law. A major reason why is that it is sometimes possible to bypass a filibuster of spending legislation through a process known as “budget reconciliation,” but reconciliation cannot be used to regulate. So presidents who wish to accomplish anything at all in Congress must limit their ambition to taxing and spending unless they can convince their opposition to play ball. Parties try their best to get creative within those categories (and sometimes succeed), but it is a huge constraint on policymaking. Yet, while McConnell essentially eliminated Congress’s ability to regulate, the Republican Party has still enjoyed tremendous regulatory policymaking success over the last decade or more. And the reason why is that Republicans don’t need a functioning Congress to set policy, so long as they control the courts. The Supreme Court is the new legislative branch While McConnell was busy cutting Congress out of the policymaking process, a Supreme Court dominated by Republican appointees racked up an impressive array of conservative policy victories. The Court dismantled much of America’s campaign finance law. It neutralized key provisions of the Voting Rights Act, allowed red states to opt out of Obamacare’s Medicaid expansion, gave religious conservatives a sweeping new right to defy federal and state laws, sabotaged unions, laid waste to US gun laws, abolished affirmative action at nearly all universities, and eliminated the constitutional right to abortion. Perhaps most significantly of all, the Court has rapidly consolidated power within itself, at the expense of the two elected branches of government. In many existing federal laws, for example, Congress delegated significant policymaking authority to federal agencies such as the EPA or the Department of Labor. But the Supreme Court gave itself a largely limitless veto power over any of those agency regulations — as long as five justices deem an agency’s action to be too significant. And so the Supreme Court is now the locus of policymaking in the United States. This happened in no small part because of McConnell’s Senate leadership. Under President Barack Obama, McConnell’s Republican caucus aggressively blockaded judicial nominees, including holding a Supreme Court seat open for more than a year until Trump could fill it with the archconservative Justice Neil Gorsuch. Then, once Trump came into office, McConnell transformed the Senate into a factory that rolled out newly confirmed judges almost as fast as the Trump White House could find conservatives to nominate to the bench. The result is a judiciary that routinely engages in political hardball to advance the GOP’s policy priorities. With the 2024 election looming, there is good reason to fear that Trump may prevail and do irreparable damage to US democracy during a second term. But McConnell deserves as much credit for America’s democratic decline as Trump. It was McConnell, after all, who enabled a wholesale transfer of power away from the people’s representatives, and toward GOP-appointed officials who serve for life. Da 6. januar hendt, var McConnell i sjokk - han nektet å snakke med Trump siden den gang, ikke minst etter hans kone var utsatt for rasistiske hets, og da det var bred enighet om riksrett tyder alt på at han var villig til å kaste ut Trump, men det vil koste hans senatlederstillingen. Og det var en av flere episoder i hans karriere som avslørt at han først og fremst bare tenkt på seg selv, uten anlegg for å ofre seg. Da hadde han blitt bitt av monsteret han hadde skapt fram, og det fikk han til å snu helt om etter Biden kom til makten. Han innledet et nært og viktig samarbeid med Biden som i 2020-2023 var en suksess, men kongressen hadde mistet for mye makt som resultat av hans virke, og da MAGA kom sterkt inn i kongressvalget i 2022, mistet han først huset, deretter senatet. Inside Mitch McConnell’s Season of Losses - POLITICO For han hadde ikke realisert før det var for sent, at partiet han var så lojalt mot; hadde gått under etter Trump kom inn og blitt kuppet av ekstremistiske krefter som tok fordel av hans destruktive handlinger i 2010-2020. Donald Trump, a person he despises and wrongly concluded was finished after the January 6 riot, is about to reclaim the nomination of the party McConnell loves for the third straight election; that same party is flirting with an isolationism that appalls a man who spends his free hours reading history books that are cautionary tales about the dangers of withdrawing from the world; and, perhaps most cruel of all, the only power McConnell sought when so many of his colleagues eyed the presidency has been ebbing in plain view as some GOP senators make clear they see him as their leader in name only. In private this year, McConnell has said this is the worst Congress he’s ever served in, according to Republicans who’ve heard the lament. And while always professing to care little about his critics — he made a show of hanging negative editorial cartoons in his Senate personal office — the historian manque cares deeply about his legacy. In this moment, he knows it will be shaped by the twin pillars of his opposition. As McConnell has put it to friends, “Democrats hate me because of the court, and Republicans hate me because of Trump.” It’s an irony of history, of course, that he’s conjoined with a figure he loathes precisely because of why it is that Democrats despise him. The most substantial policy heirloom McConnell leaves will not be any legislation but rather a Supreme Court he remade in his right-of-center image, by holding a seat for nearly a year and then rushing another in weeks. Just as ironic, the McConnell Court, by ending legal abortion, may have also ensured that the senator spent his final term as leader in the minority thanks to the galvanizing effect of the decision in 2022. However, the mistake McConnell made was not realizing that the country’s polarization had all but ended competitive general elections in most states — and that his strategy had to be applied in open-seat races as well as with incumbents. If he had pursued this approach to all races, he would not have been left with as many of the very senators who have reshaped the party and weakened his grip on power. Det er ikke mulig å ha medfølelse med en mann som skapt hans egne ødeleggelse, han har innsett at Reaganismen som han hadde vært en så sterk forkjemper for, har blitt drept da Trump stjålet partiet fra ham - og at mye av dette var hans skyld. Hans nullstillestrategi mot Obama i 2009-2017 var en total katastrofe da han utnyttet rasistiske undertoner og ekstreme partilojalitet som en forkjemper for "kontrarevolusjonen" som reaganismen er basert på, for å vinne seire for enhver pris uansett omstendigheter og konsekvenser. I slutten seiret han seg selv til døden og åpnet døren for monstre som Donald Trump. Dette var forstått av alle historikere og eksperter som bare har forakt til overs for McConnell. Da Hitler kom til makten i 1933, hadde han en døråpner som gjort dette mulig; Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen som i 1932-33 svekket Weimardemokratiet og tvunget Hindenburg til å ta Hitler inn i varmen. McConnell er USAs svar mot von Papen.

Ordet "historiske" er feil. Det var en amerikansk ekspansjonspolitikk rettet mot hele det amerikanske kontinentet helt fram til mellomkrigstiden. Da grunnlovsfedrene utarbeidet konstitusjonen i 1787, var ønsket om et imperium (britisk, aktuelt) først på listen over fremtidige ambisjoner - dette var en statligpolitisk målsetning som varte helt fram til 1898, i dette året - da den spansk-amerikanske krigen var i full gang - skulle den rasehygieniske stemningen fører til at de hvite nekte å undertvinge seg "alien" land med latinos og mestizos. Dette er noe som amerikanerne vil ikke vedkjenne seg til, og da de erobret halvparten av det meksikanske territoriet i 1847, begikk de folkemord på den vestamerikanske kystindianerbefolkningen og den spansktalende befolkningen som mer enn hundre år var behandlet svært usselt som et rettsløst folk. Så meget at flere tusen var massakrert i 1910-tallet i Texas av Texas Rangers mens den amerikanske intervensjonen i Mexico var i gang. Flere "helter" fra 1846 - som John Fremont i California - var grufulle menneskeslaktere. Det var ikke sjeldent sett i de etterfølgende tiårene hvor de amerikanske gringos spredt død og terror rundt seg. Da den amerikanske borgerkrigen sluttet, skulle USA ha fokus på gjenreisning og konsolidering - og det var først i 1880-tallet man gjenvant sin styrke, men da hadde ekspansjonstrangen sluppet sin tak på de folkevalgte representantene. Ennå fantes det en meget sterk stemning blant amerikanerne for å ekspandere USA uten statlig støtte, dette kalles filibustering. Hawaii er et offer for det, det innfødte kongedømmet ble kuppet og annektert på presis samme måte som Krim-halvøya av amerikanske innflyttere som tvunget USA til å bli med på forbrytelsen. Det var ikke få forsøk på både Canada og Mellom-Amerika. Det var flere invasjonsforsøk av disse filibusters mot Mexico siden 1847, og enda flere var oppdaget og stoppet - det var et seriøst forsøk på erobre Baja California i 1911, da 112 bevæpnede amerikanerne rykket over grensen - de begikk flere udåder inkludert en massakre i et tettsted som het El Alamo - før de ble stoppet og fordrevet av meksikanske styrker. De amerikanske myndighetene selv den gang nektet å stoppe denne virksomheten, nekte å straffe de ansvarlig og endog oppmuntret dette i det skjulte. Latinamerikanerne kunne ikke tro at slike private invasjoner kunne skje uten statlig tillatelse, og det fulgt til at forholdet mellom USA og Mexico forbli meget surt. Det som gjør at Mexico ikke hadde militær beskyttelse var fordi de europeiske militærmaktene var skamløse opportunister med imperiale ambisjoner - Frankrike okkuperte Mexico i 1860-tallet - og var dermed overlatt til seg selv, dels beskyttet av deres lands topografi og befolkningssammensetning. Dessuten hadde klassekonfliktene og de evinnelige indre konflikter svekket Mexico så meget, at militærvesenet ikke hadde sterk industri og dermed ikke kunne måle seg med USA på et militært grunnlag. Pobre México: tan lejos de Dios y tan cerca de los Estados Unidos! "Stakkars Mexico; så langt fra Gud, så nær de forente statene!" Under den franske okkupasjonen som var et galmannsforetak hvor en mann ble gjort til en keiser med rett til å bestemme over liv og død, det ble hans død, var USA en viktig støttepartner for meksikanerne, som allikevel aldri glemme trusselen fra den rike Nord, og da l Porfirio Díaz tok makten med et militærkupp i 1876, skapte han den nåværende doktrinen med tette økonomiske relasjoner mellom Mexico og USA, men også med størst mulig selvstendighet - en doktrine som de folkevalgte i Washington aksepterte og respektert. Men det innbar at amerikansk innblanding kunne ikke skje uformelt eller med vold. Under den meksikanske borgerkrigen måtte amerikanerne gi seg, da de innså at deres støtte til fiender av Villa var et meget dårlig valg, og dermed holdt seg unna i 1917-1923. I 1923 gikk det opp for amerikanerne at videre forsøk på innblanding i Mexico vil være kontraproduktivt og innledet seg i en mer respektverdig opptredens som garanterte freden for de etterfølgende generasjoner. Dette munnet ut i "Good Neighbor policy"-politikken lansert av Roosevelt i 1934. Mexico hadde en gang et ganske stort militærvesen i mellomkrigstiden, da det vist seg at relasjonene med USA vil være stabilt i uoverkommelig tid ble det nasjonale forsvaret dels oppgitt til fordel for suverenitetshåndtering og interne kontroll i egne land. Dette er nå under stor fare av republikanerne som ser ut til returnere til den rasistiske troen om amerikansk sivilisasjonsoverlegenhet mot de latinamerikanske landene i sør. Og Kina hadde gått meget sterkt inn i Mexico i de siste tjue år. I 2021 hadde den meksikanske presidenten kommet med en formell unnskyldning til Kina omkring den famøse massakren i Torreon, som var et rasistiskmotivert angrep på kinesiske arbeidere - 303 ble drept i året 1911. Dette var en folkemordhandling fordi det var halvparten av kineserne i byen. Siden den gang forlangte Kina en unnskyldning - som først kom hele 110 år senere.

Situasjonen i Moldova har blitt en kruttstønne; utbryterregionen Transnistria i brudd på alle forståelser den 28. februar bad Russland om hjelp "i møte med økonomisk krigføring" og dermed regelrett invitere fram et russisk angrep på den suverene staten Moldova. I seg selv er dette ikke vanskelig å forstå, ettersom det er den ulovlige russiske tilstedeværelsen som holder i livet regionen som fram til 2022 hadde nytt godt av sin posisjon som en økonomisk frisone med direkte adgang til det europeiske markedet. Men det innbar en sterk avhengighet av industri, som trenger gass og annet som kommer direkte fra Russland. På to år har det gått nedover for utbryterne som opplever at de ikke lenge kunne handle fritt med EU gjennom Moldova som hadde startet en utrenskning av pro-russiske krefter. EU har gått tungt inn med omfattende finansiell assistanse blant annet med gass. Putin har et stort ansvar i det; ved å kutte ned på gasseksporten har han i realiteten ofret Transnistria til økonomisk fall. Transnistria har en befolkning på 360,000 - som er sterkt fallende fordi ikke-slaviske folk og velstående regelrett flyktet, ettersom EU hadde åpnet sine grenser for moldovere fulgt dette til at meget mange utnyttet anledningen for å dra vekk; hele 150,000 forsvant på bare åtte år. Det er bare få titusener i aldersgruppen 18 til 30 i den mannlige andelen, og det store flertallet er ikke sterkt lojalt. Det er bare 4,500 transnistriske soldater - visuelt sett er det sett at mange er langt opp i alderen i en hær hvor man har altfor få hender med altfor mye våpen. Og det er våpenmengden som gjør at den moldovske hæren vil ha store problemer med 8,500 soldater - med altfor lite våpen. De har ikke engangs stridsvogner. Moldova har en befolkning på 2,5 mill. som også er fallende pga. utflukten til EU. Det finnes en autonomregion i sør, som i seg selv er ganske besynderlig; i 1800-tallet bodde et opprinnelig folk, nogai, der i den søndre delen av Moldova - dette er en lite kjent historie som ingen ville belyse fordi de muslimske nogaiene tilhørte Krim-khanatet og var meget sterkt mislikt, ja endog svært dypt hatet, for disses rolle som plyndrefolk og slavejegerne slik at ingen felt en tåre da russerne fikk dem utryddet etter erobringen av Bessarabia som er dagens Moldova. De overlevende flyktet til dagens Tyrkia. Men de etterlatt seg tomme landdeler som koloniseres av russerne med et vasallfolk, gagauz, som aktuelt er nært beslektet med nogai - men med ortodoks tro. Ordet "gagauz" kan være misledende fordi de er egentlig av bulgarsk herkomst som flyktninger fra Bulgaria som den gang var under det ottomanske åket. Da Moldova ble selvstendig, ble det skapt en utbryterregion som overrasket de fleste, som fram til 1995 formelt var en del av Sovjetunionen - under noe som må sies å være kollektiv stahet - som beskyttes først av sovjeterne fram til august 1991, deretter av et økonomisk sjokk da gagauzene realisert at de vil simpelt dø ut fordi deres region er ikke mulig å livnære seg på, uten å være tilkoblet resten av landet. Dette sjokket gjør at det ikke bryte ut åpen strid ettersom begge sider ville unngå unødvendige konflikt. I 1995 ble utbryterregionen reintegrert som en autonom region, "den autonome territorielle enheten Gagauzia" (ATUG) med et lovverk som gir gagauzene minoritetsrettigheter og selvstyrerettigheter. Men det gagauz-russiske forholdet ble ikke brutt, da Putin kom til makten i 1999 begynte han å underminere forholdet med Moldova og deretter støtte sovjetnostalgiske krefter som er sterkest i ATUG, som i stigende grad kom i konflikt med sentralmyndighetene ved å teste grensene av hva man kunne tillate seg. Dette var startpunktet på en moldovsk-prorussisk konflikt hvor ATUG var bastionen for de sterke sovjetnostalgiske kreftene, som kunne omfatte halvparten av befolkningen - ved en feil hadde moldovske politikerne valgt å utvikle en kunstig nasjonalidentitet slik at mange mener Moldova bare eksisterer for styremaktenes skyld. Egentlig er Moldova et rumensk land. Dette splitter og forvirrer mange. Men den proeuropeiske andelen vinner terreng, og under skyggen av krigen i Ukraina er det sett at Romania nå involvere seg i større grad enn tidlig mens myndighetene holdt ned pro-russiske krefter som hadde blitt en eksistenstrussel. Putins forsøk på å destabilisere Moldova gikk galt fordi Romania - og EU - har gått sterkt inn i bildet. Han hadde glemt den rumenske interessen for et historisk rumenskbefolket land. Det som kom fra Transnista er knapt overraskende. Det blir da en mye større overraskelse 1. mars da guvernør Evghenia Guțul fra ATUG kom til Moskva og ber om russisk beskyttelse. Dette kom meget overraskende på alle; hun kom til guvernørvervet i sommeren 2023 som kandidat for partiet "ȘOR" (Mișcarea Social-Politică „Ravnopravie”) som siden 2015 forsøkt å sabotere staten Moldova fra innsiden med organiserte protester og ble identifisert som Putins løpegutter. Partiet blir forbudt 19. juni 2023 da dette var oppdaget. Dette partiet vist seg å være en femtekolonnistbevegelse. Gutul vant i virkeligheten bare 26,47 % av stemmene under den første omgangen, og deretter vant valget med 52,99 % - hun fikk viktig drahjelp av sosialistpartiet PSRM som tradisjonelt står meget sterkt i ATUG. Partisjef for PSRM, Igor Dodon, arresteres i mai 2022 og er fremdeles i husarrest - siktet for høyforræderi og korrupsjon. PSRM gikk meget sterkt tilbake i 2020, slik at da parlamentsvalget fant sted i det neste året, kunne det bare overleve i en koalisjon som fikk 27, 17 % av stemmene. PSRMs sterkeste støtte er i sør og nord, i midten - med de meste befolkede regionene - ingenting. ATUG i kontrast til Transnista er helt uten økonomiske overlevelsesevne og ettersom det er direkte adgang til EU er en masseflukt ikke usannsynlig. Befolkningen er bare 100,000 til 110,000, som minskes for hver år. For økonomibevisste gagauzer er adgangen til det europeiske markedet en eksistensberettigelse, fordi grunnen er så dårlig, at vitikultur - vindyrking med andre ord sammen med solstikkolje - er dominerende. Alt annet er rett og slett småskala sauehold. Men dette bryr ikke sovjetnostalgikere seg om. Dessuten er gaguazene ganske unikt, de snakker ikke sitt morsmål fordi det hendt en russifisering som gjør at dette språket er utrydningstruet - siden 1999, da Putins allierte kom til, hadde man sett en dreining bort fra gaguazspråk til fordel for russisk på skolene også for barn, og dermed ser man at yngre ikke er i stand til å snakke med sine besteforeldre. Det er snart bare disse over 40 år som flytende snakker sitt morsmål. Mange i stigende grad identifisere seg som russerne. Mye av dette var mulig gjennom den ortodokse kirken hvor man fremmet bruk av russisk språk og russifisering. Transnista har militært sett en sjanse, men befolkningen kan være sterkt illojalt og ATUG har ingen som helst overlevelsesevne - det er nakne steppeland gjennomskåret av gamle elveleier som tildekkes og dype elver. En rumensk intervensjon på vegne av Moldova er ikke utenkelig.

Denne kilden er ikke helt upålitelig; men hun har rett i det med at ukrainerne var sent ut med å bygge solide forsvarslinjer, og at manglende luftvern er et meget stort problem. Det er allikevel viktig å huske på at dette skyldes Lancet-trusselen som gjør at kampluftvern - SHORAD på engelsk - ikke kunne være aktiv døgnet rundt, men det er ikke kamphelikoptre som helt glimret med sin fravær pga. erkjenningen av RBS 70-trusselen eller Su-25 som ytterst sjeldent overflyr feltet som er den egentlige trusselen. Disse bombekratre er IKKE av FAB-500, disse er av FAB-1500 med påmonterte glidevinger, som sendes på omtrent 50 km hold av Su-34 som kan ha opptil seks stykker på en gang (det er maks. grense) selv om treffsikkerheten bli større jo nærmere man kom. Avdijivka var et spesielt fenomen ettersom forstaden lå ganske dypt inn blant russiskkontrollerte territorier, men i februar har det vist seg at Lancet-trusselen har lykte med å dytte ukrainernes S-300 batterier som det bli stadige færre av, så langt vekk at man bare kan treffe fly like over felten opptil 30 km i dybde - som betyr at Su-34 flyene kan operere relativt trygt. Og total hensynsløshet bevitnes av overlevende ukrainerne som ikke kunne tro sine egne øyne da de så hvordan bomber som rammet dem så sterkt, også utslettet deres russiske motstandere. Dette betyr i praksis at russerne driver med teppebombing av nabolag og strøk uten å bry seg om sine egne fremrykkende bakkestyrker som kan tåle daglige tap på flere hundre (1,000 maks) uten kvalitetsfall. Intet forsvarslinje kan holdes mot en slik ildkraft i hender på galninger som er villig til å ofre tusener på tusener av menn. Det eneste ukrainerne nå har, ikke bare fordi de har lite ammunisjon, men fordi de har manko på artilleri - jeg tror over 50 % av alle vestligbygde skyts er tatt ut - kanskje det er bare et par dusin M177 haubitser tilbake av rundt 150 stykker - som et resultat av ZALA speiderdroner og Lancet enveisdroner - er FPV-droner. Der vist det seg at de gir ukrainerne luftherredømme omkring egne stillinger og stridende, enhver russer i det frie på felten opptil 5 km i dybde er i praksis fritt vilt for FPV-droner. I vintertid var de nemlig tregere pga. kulden, nå er det vårløsning med varmere vær. Russerne kan ikke jamme disse fordi droneoperatører bare "låst" den angripende FPV i rett kurs og sender mange flere - de simpelt svermer et kjøretøy med sterke jammingsutstyr. Det er en absurd situasjon; på lang hold har russerne luftherredømme - mens ukrainerne på kort hold har luftherredømme. Dette gjør krigen svært kostbart for begge sider. Russiske FPV er et voksende problem. Det verste er at denne situasjonen var forutsett for ett år siden; og av meg selv allerede i høsten 2022 da jeg vil ha BVR-kapable fly som kan ha luftdominans over feltet. Lancet-trusselen gjør det vanskelig å bruke strategiske SAM med høy profilsynlighet på mindre enn 50 km hold slik at man må ha strategiske SAM med 100+ km - og det er så langt bare Patriot SAM fra USA - og BVR-kapable fly som kan skyte ned fly på 30 km hold i minste fall. Med AMRAAM (og forhåpentligvis Meteor) kan man angripe fly 50 km vekk i svipptur fordi på større høyder vil bare S-300/400 SAM utgjør en trussel sammen med BVR-kapable Su-35S. Ettersom Su-35S har dårlig BVR-våpen vil selv eldre F-16 ha en sjanse, det blir noe annet med MiG-31. Det vil ha vært langt foretrekkende å ha BVR-missiler med 100+ km rekkevidde, da kan dette stoppe alle angrep uten å sette egne fly i risiko. Vi får da håper på at F-16C/D oppgraderes i all denne tiden for å kunne ha AIM-120C/D. Og sist, men ikke minst: Lancet-dronen må uskadeliggjøres. Dette er det farligste våpenet mot Vesten helt siden introduksjonen av MiG-15. Forhåpentligvis kan israelerne hjelpe til på dette stedet.

Nei. Faktumet om at stridsvogner er involvert, synliggjøre dette et meget stort problem med at et israelsk liv er mange ganger mer verdt enn mange palestinsk liv. Det skulle ikke ha blitt åpnet ild selv som varselskudd. Og da IDF innrømte at en av deres stridsvogner var kommet på meget ubehagelig kloss hold med hundrevis av palestinerne som prøver å komme seg bort, blant annet ved å bruke lastebilene som skjold, gir det seg at dette var en varslet katastrofe.

Al-Rashid humanitarian aid incident – Wikipedia Ifølge analytikere som blant annet basert seg på palestinske øyevitner oppsto det panikk da israelske stridsvogner skjøt med mitraljøser på folk som under den ukontrollerte stormingen av rundt 38 lastekjøretøyer. Lastebilsjåfører fikk panikk fordi de hadde kommet under ild, og satt opp farta slik at dusinvis ble påkjørt. Dette hendt ved Nabalsi rundkjøringen langs gaten Haroun al-Rasheed i bydelen Sheikh Ajleen. Det var flere tusen, som prøvd å komme seg vekk slik at meget mange ble skadet under trengsel og tramping. Ut fra hva som er kommet fram, har 115 blitt drept og 161 alvorlig skadet, samt flere hundre som var lettere skadd pga. flukten fremfor våpenbruk eller påkjøring. Det er kommet rapporter om at mortergranater kan ha blitt tatt i bruk. Disse Merkava stridsvogner har innbygde 60mm morterskyts. Mye tyder på at det bare var stridsvogner der, som fungerte som "eskorte" og "vakter" istedenfor soldater i det åpne, og dermed er uten av stand til å vurdere situasjonen korrekt og ha de rette midler, ettersom det bare er mitraljøseskyts og morterskyts å benytte fra innsiden av panseret. Det er dermed uansvarlig å åpne ild, for med slike våpen vil selv varselskudd komme i salvetakt og være ukontrollert i umiddelbar nærhet av store og ukontrollerte menneskemengder. Palestinerne er meget redd disse stridsvognene, som drepe alt levende rundt seg om de kommer inn i en "kill zone" som kunne være et titalls meter i omkrets eller mer. Hvis det var soldater der, ville det ha vært meget annerledes.

Hmmm... hva hadde hendt? Det var ganske åpenbart for "alle" at Netanyahu vil revurdere hans forholdet med Putin som hadde gått til angrep på ham og ytret støtte for Hamas (og Iran), men det var ventet at dette vil kjøles ned, de færreste tror på påstanden om at russerne hadde støttet Hamas i forkanten av 7. oktober, og man hadde simpelt sett at israelerne sluttet med å ringe russerne hver gang disse skulle angripe mål inn i Syria. Det kan ikke bare ha vært snakk om "konferansen" hvor Hamas og Fatah samt andre palestinske aktører var invitert av Putin til Moskva. Dessuten er ikke Netanyahu alene, krigskabinettet består også av andre toneangivende politikerne som kan ha bidratt til kursendringen i februar 2024. Den eneste forklaringen må være at det har noe å gjøre med Russlands allianse med Iran.