JK22

Russia's jamming of American weapons in Ukraine is showing the US what it needs to be ready for in a future fight (msn.com) * Russia's electronic warfare has repeatedly foiled American precision weapons in Ukraine. * These developments highlight the need for the US to develop solutions before any potential great-power conflict. * Those could include different weapons, specific countermeasures, and the targeting of enemy jamming systems. Russian electronic warfare has created problems for American-made precision weaponry in Ukraine, but Moscow is also showing its hand and telling the US what it needs solutions for to be ready for potential future fights. Ukraine has employed US precision weapons, like the HIMARS-fired Guided Multiple Launch Rocket Systems and air-launched Joint Direct Attack Munitions, throughout the war, but widespread Russian electronic warfare is regularly diminishing the effectiveness of these weapons. Lt. Gen. Antonio Aguto, who is serving as the commander of Security Assistance Group-Ukraine, addressed the problem in December 2023, noting that electronic warfare directed at some of the US' "most precise capabilities is a challenge." Other US officials have identified these issues as well, adding that the US and Ukraine were working on solutions. Any fixes developed to effectively counter the challenge posed by electronic warfare won't just benefit Ukraine. They'll also help the US solve problems it has long been concerned about as it prepares for the possibility of great-power conflict. Mark Cancian, a retired Marine Corps colonel and a senior advisor at the Center for Strategic and International Studies, explained to Business Insider that "the widespread GPS spoofing we see in Ukraine adds urgency to solving a problem DoD has long recognized: that wartime spoofing will reduce the effectiveness of its weapons." Electronic warfare can be executed using cheap but effective technology, and both sides of the war are using it extensively. And these tactics are not used solely to foil precision-guided munitions. They can also be used to scramble the connection between an operator and a reconnaissance or strike drone. Electronic warfare is a broad term that includes a variety of inexpensive options. Jamming is relatively straight-forward, Thomas Withington, an expert in electronic warfare and air defense and an associate fellow at the Royal United Services Institute, said, explaining to BI that it involves "blasting a GNSS receiver with noise to cause it to lose the position, navigation, and timing signal that it received from the satellite." Spoofing, on the other hand, involves sending false GNSS information to the weapon's navigation system, sending it off course or trajectory. Jamming is easier and can be done with cheaper equipment and engineers, while spoofing is likely to be used in more specific instances, such as hiding locations from the enemy. Both serve different purposes, but in either case, the effects can be deeply problematic for precision weaponry. Ukraine has managed to adapt to the challenge, in some cases, by engaging in jamming of its own or locating Russian electronic warfare sites and destroying them. Relying on alternative systems that don't depend on GPS or utilize other guidance systems, such as an inertial guidance system, helps bypass the problem. That's not always an option though. Within the Russian military, there has likely been increased interest in employing electronic warfare in battle, especially over the past year or so, because it's so effective at countering US-provided precision weapons. Precision systems — like Excalibur and GMLRS, which can be fired from US-provided M777 howitzers and HIMARS, respectively — are seeing shockingly decreased accuracy due to jamming. "The philosophy behind weapons like Excalibur and JDAMs was that their reliance on GNSS, to an extent, was supposed to provide a level of precision," Withington told BI. The capability and accuracy of those much-vaunted weapons are now in question, he said, noting that "not only has tactical and operational ramifications for the Ukrainians," but it also potentially raises questions about "the wider confidence others have in those systems." Daniel Patt, a senior fellow at the Hudson Institute, told Congress back in March the 155mm GPS-guided Excalibur artillery shell "had a 70% efficiency rate hitting targets when first used in Ukraine" but "after six weeks, efficiency declined to only 6% as the Russians adapted their electronic-warfare systems to counter it." Patt added that "the peak efficiency of a new weapon system is only about two weeks before countermeasures emerge." That is valuable information for the US as it prepares for potential future fights. The war in Ukraine has, as a defense expert previously told BI, been an "intelligence bonanza" and is giving the US an opportunity to learn how its precision weapons perform under modern threats like electronic warfare. It's not theoretical. Instead, the US is watching a rival power engage its weapons in a real war. Intelligence from the war builds on and likely advances years of research and discussion among US defense officials and experts about how electronic warfare will impact America's arsenal in a great power conflict and how the US will need to adapt. Cancian said DoD has been working on overcoming these threats by focusing on options like using narrower signal bands or the generation of stronger signals that are able to burn through jamming attempts. The threats, nevertheless, "remind us to be careful about expecting 'game changers,' though," he said. "The other side always develops countermeasures that reduce effectiveness." Despite the challenges, the US shouldn't completely write off its precision weapons should it one day find itself in a war with another great power, be it Russia or China, which would almost certainly employ electronic warfare as well. Withington said that "even if that jamming has been quite successful, the tactical imperative behind this is to work out a way to outflank the effectiveness of that electronic attack," noting that while a strong Russian jamming signal may be effective, it's also easier to detect and destroy. At a media event earlier this month, Doug Bush, the Army's acquisition chief, said it wasn't surprising Russia was able to jam US weapons. He said it was part of a "constant cycle" of innovation on both sides, adding that the US was learning that "with any precision weapon, you want multiple ways to guide it to its target." For some weapons, that's already in the works. Earlier this week, the US Air Force announced a contract for add-on seekers for its extended-range JDAMs, the goal being to improve the JDAM to resist electronic jamming and instead lock onto the source of the jamming, targeting it. Bush said the Army had created a team focused on adapting its weapons to electronic warfare issues long before the war in Ukraine, signaling the Pentagon's clear understanding of the problem these capabilities pose. Bush previously said in August 2023 that the Army was "fundamentally reinvesting in rebuilding our tactical electronic-warfare capability after that largely left the force over the last 20 years" and that the war in Ukraine had added "urgency" to those efforts. US Army electronic-warfare specialists set up portable packs capable of picking up and jamming enemy frequencies at Fort Bliss in Texas. Efforts to adapt precision weapons to the threat is just one facet of a multi-layered solution, Withington said. Other solutions to the problem involve using other weapons and prioritizing targeting the point of origin for electronic warfare signals early in a conflict. "It is imperative that forces like the US and its allies see future battle in a case that they have to first establish electromagnetic superiority," he said, explaining that denying enemies from using the electromagnetic spectrum in any way would "massively degrade at the very least, if not prevent altogether" an enemy from interfering with its weapons. Ultimately, though, as the US and Ukraine adjust to Russia's jamming and learn from the war, the "constant cycle" of innovation, as Bush said, will continue. "The measure, counter-measure, counter-countermeasure that we're seeing in Ukraine is typical in war," Cancian said, adding that there is "no technology provides the ultimate advantage." Nå har amerikanerne innsett at deres presisjonsvåpenteknologien ikke kunne fortsette i møte med avanserte fiendestater i besittelse av sterk EW-kapasitet og dermed har realisert at det finnes noe som het "elektromagnetisk overlegenhet" man må sette seg i besittelse av allerede i begynnelsen på enhver konflikt. Og det bare er mulig gjennom systematisk ødeleggelse av EW-stasjoner og variasjonsalternativ for egne presisjonsvåpen som må kunne ikke bare benytte sårbar GNSS. Det er nå åpenbart at GNSS med MEO satellittdekning (MEO står for "Medium Earth Orbit", middels jordisk omløp) på altfor lang avstand er altfor sårbar for jamming. Fysiske lover gjør at GNSS-signaler blir altfor svak og dermed lett å drukne i elektromagnetisk støy. Starlink var derimot nærmest jammingsfritt og en stor suksess simpelt fordi satellittene er langt mye nærmere, på bare 550 km hold i LEO omløp, selv om dette er ganske lavt pga. luftmotstanden - ISS-stasjonen må stadig avfyre sine rakettmotorer for å overvinne luftmotstanden bare 340 km over overflaten, og dermed holder seg i stabil omløp. Dette, sammen med erfaringer fra Ukraina, fulgt til Starshield som vil være 950 km ut i rommet med flere hundre små satellitter. Der hadde det amerikanske militæret "overtatt" SpaceXs reserverte plass som opprinnelig var ment for Starlink.

Førti mennesker vil dø så snart Trump kom til det hvite huset. There's A GOP Plan For An Execution Spree If Trump Wins The White House (msn.com) During the final six months of Donald Trump’s presidency, his administration carried out an unprecedented execution spree, killing 13 people on federal death row and ending a 17-year de facto federal execution moratorium. Shortly after Joe Biden entered the White House, the Justice Department formally reinstated the federal execution moratorium and announced a sweeping policy review. But despite Biden’s campaign promise to work to end the federal death penalty, there has been little progress toward that goal. Meanwhile, Trump, the GOP’s presumptive 2024 presidential nominee, has openly fantasized about executing drug dealers and human traffickers. He reportedly suggested that officials who leak information to the press should be executed, too. And behind the scenes, there’s a team of pro-Trump conservatives who are pushing for a second Trump term that involves even more state-sponsored killing than the first. Last year, a coalition effort by conservative groups known as Project 2025 released an 887-page document that lays out policy goals and recommendations for each part of the federal government. Buried on page 554 is a directive to execute every remaining federal death row prisoner — and to persuade the Supreme Court to expand the types of crimes that can be punished with death sentences. Gene Hamilton, the author of the transition playbook’s Department of Justice chapter, wrote that the next conservative administration should “do everything possible to obtain finality” for every prisoner on federal death row, which currently includes 40 people. “It should also pursue the death penalty for applicable crimes—particularly heinous crimes involving violence and sexual abuse of children—until Congress says otherwise through legislation,” he wrote. In a footnote, Hamilton said that this could require the Supreme Court to overrule a previous case, “but the [Justice] department should place a priority on doing so.” Hamilton, a former Trump DOJ and Department of Homeland Security official, played a leading role in ending Deferred Action for Childhood Arrivals — the program that provided protections against deportation for immigrants who were brought to the U.S. illegally as children — and the “zero-tolerance” border policy that resulted in separating children from their families. Trump’s presidential campaign did not immediately respond to HuffPost’s request for comment. The Project 2025 proposal envisions an extreme shift in how the death penalty is used in America. The 13 executions carried out at the end of Trump’s presidency marked the greatest number of federal executions in a single year since 1896. Although there are nonhomicide federal crimes, like treason, that technically carry the death penalty, every person on federal death row was convicted of crimes involving the death of a victim, according to Robin Maher, the executive director of the Death Penalty Information Center. “A major principle of the use of the death penalty in the modern era is that we are confining the use of the death penalty to not only the worst of the worst crimes, but the very worst offenders,” Maher said. “To expand the death penalty would just be a sea change that would affect decades of jurisprudence, and I don’t think there are enough votes on the [Supreme] Court for that to happen.” The high court has repeatedly held that carrying out the death penalty for rape would violate constitutional protections against cruel and unusual punishment — first in a 1977 case involving the rape of a woman, and again in a 2008 case involving the rape of a child. During the 2008 case, which ended in a 5-4 decision, several groups for survivors of sexual assault urged against the death penalty for child rape, arguing that it would hinder young victims’ healing process. Three of the four justices who voted to allow the death penalty as punishment for chid sexual assault are still on the court, along with three other conservative justices. Despite these Supreme Court rulings, there have been multiple state-level efforts to expand death sentences to nonhomicide cases. Last year, Florida Gov. Ron DeSantis (R) signed a bill allowing the death penalty in child rape convictions. At a bill-signing event, DeSantis said that the decision in Kennedy v. Louisiana, the 2008 Supreme Court case, “was wrong” and that his state’s new law provided a way to “challenge that precedent.” Months later, a central Florida prosecutor sought the death penalty against a man accused of raping a child, although that case ended in a plea deal resulting in a life prison sentence. Lawmakers in Tennessee recently passed a similar bill, which awaits a signature or a veto by the governor. In 2021, Biden became the first president to openly oppose the death penalty. It was a dramatic evolution for the politician who previously sponsored a landmark 1994 crime bill that included an expansion of the use of the federal death penalty. Death penalty abolition advocates hoped that the Democratic president would whip votes in Congress for a bill to end the federal death penalty or, at the very least, commute the sentences of those on death row to life in prison so that a future president could not immediately resume executions. Instead, Biden has been noticeably silent on the issue. Although the Justice Department has paused executions and is conducting a comprehensive review of execution policies and procedures, it has also continued to fight in court against people on death row who challenge their sentences. “There are many cases where the prisoners have been diagnosed with intellectual disability, or have shown their prosecutions were infected with racial bias, just for example,” Ruth Friedman, the Federal Capital Habeas Project director, said in an interview. “The DOJ could be taking a fresh look at these cases and considering whether to face these failures. But instead they are vigorously fighting every one, and that’s disheartening,” she said. “It’s terrific they are not executing anyone right now, but if they usher them all into an administration they know will, what have they done? They can and should be taking a real look at the problems in these cases.” The Justice Department also sought a death sentence for Payton Gendron, who who killed 10 Black people at a New York supermarket. He was ultimately sentenced to life without the possibility of parole. I wouldn't say that the White House has been actively engaging people to support the bill [to abolish the federal death penalty].Rep. Adriano Espaillat (D-N.Y.) There are multiple bills in the House and Senate that would abolish the federal death penalty, some of which have been introduced multiple times without coming to a vote. Last year, the White House declined to answer a question about whether it worked to shore up Democratic support for such legislation. The White House did not respond to questions for this story. “I wouldn’t say that the White House has been actively engaging people to support the bill,” said Rep. Adriano Espaillat (D-N.Y.), the sponsor of one of the death penalty bills in the House. “I think their response to the death penalty issue was to implement this moratorium.” Rep. Ayanna Pressley (D-Mass.), who has repeatedly introduced bicameral death penalty abolition legislation with Sen. Dick Durbin (D-Ill.), said in an interview that they are making progress. When she and Durbin first introduced bills in 2019, there were only 20 co-sponsors across both chambers of Congress, she said. Now, there are more than 80 sponsors total, as well as support from more than 265 organizations. Still, that represents less than one-third of Democrats in the House and less than half of those in the Senate. Asked if she thought Biden had done all that he could to get congressional Democrats on board with the bill, Pressley said: “I don’t think it is any one person’s responsibility to advance an issue. That is the work of movement-building, and that’s what we’ve been doing. The whole reason that you continue to reintroduce legislation is to continue to bring other people along.” “At any one time, there could be 12,000 active pieces of legislation,” Pressley continued. “Oftentimes, and I’ll include myself in this, there are bills whose sentiments I’m very much aligned with, but I just didn’t know existed.” Dødsstraff er kontroversielt i USA. For min del er jeg ikke en motstander av dødsstraff, men jeg mener bestemt at den føderale høyesterettens forlangelse for legitimering av bruk av dødsstraff fra "Gregg v. Georgia"-saken i 1976 ikke er mulig å fullbyrde med dagens rettsvesenet i den føderale Amerika eller i de amerikanske delstatene. Da var det lagt fram to betingelser; * First, the scheme must provide objective criteria to direct and limit the death sentencing discretion. The objectiveness of these criteria must in turn be ensured by appellate review of all death sentences. * Second, the scheme must allow the sentencer (whether judge or jury) to take into account the character and record of an individual defendant. Ingen av disse betingelsene har blitt fullbyrdet, og da høyesteretten skulle avgjøre om dette var fulgt eller ikke, hadde et konservativ flertall overtatt slik at en oppfølgning av Gregg v. Georgia ikke lot seg gjøres fram til nå. Men høyesteretten opprettholde beslutningen om begrensning av bruk av dødsstraff som da man i 1977 vil ha dødsstraff for voldtekt av kvinner og deretter i 2008 da det skulle gjelder voldtekt av barn. Dermed begrenses det til kun overlagte voldshandling med fatal utfall som drap og massedrap. I USA er det hundrevis av domfellelser som avslørt at det amerikanske rettsvesenet i mange delstater er primitiv med valgbar dommer/sheriff/anklager (som åpner for korrupsjon og maktmisbruk), karrierefremmende ambisjoner i lekfolk/anklagere (som åpner for maktmisbruk og lovbrudd) og for vag tolkning som altfor stor emosjonell og politisk innblanding. Dødsstraff misbrukes, som Trump bevist i 2020, da han fikk 13 mennesker henrettet for å vinne valget - i politiske handlinger. Og dette alene gjør at dødsstraff i USA er uakseptert. Dessverre klarte ikke mange amerikanerne å realisere dette. Seriemordernes herjingene i 1970-årene hadde kommet som et så stort sjokk på den amerikanske opinionen den gang, at dødsstraff som faktisk var avskaffet i 1972-1976, skulle ikke bare returnere, men også forsterkes. Siden hadde spesielt republikanerne ivret for en skjerpelse av dødsstraff som blir en valgsak, og deretter et politisk verktøy for å påvirke velgerne og styrke egne makt. Seksuell overgrep på barn har blitt en meget sterk trekkelapp for velgerne i USA, oftest ved å utnytte den moralske forargelsen som naturlig nok oppstå under slike saker med sjokkvirkninger sosialt sett, og republikanerne hadde fremmet bruk av overdrevne makt som overgikk de nødvendige kriterier, som ofte fulgt til uønskede konsekvenser. I delstaten Tennessee ble en lov vedtatt for en måned siden, "Senate Bill 1834", som åpner for dødsstraff for voldtekt av barn. Da høyesteretten i 2008 lagt ned forbud under Kennedy v. Louisiana-saken, var det fordi det kunne åpner for uønskede konsekvenser, dvs. forbrytelseskarakter og alder. Under enhver omstendighet var voldtektsforbrytelsen spesielt opprørende hvor et pikebarn på åtte år ble påførte alvorlige skader av en stefar som arresteres og dømmes til døden etter en lov vedtatt i 1995 i delstaten Louisiana. Men stefaren klarte å ta saken til høyesteretten som konkludert med at det ikke er mulig å stadfeste bruk av dødsstraff for slike forbrytelser fordi det var avgjort i 1977 under "Coker v. Georgia"-saken at voldtekt og seksuelle overtredelser ikke kvalifiseres for bruk av lovens strengeste straff. "the death penalty should not be expanded to instances where the victim's life was not taken". Det blir også bestemt at alvorlige forbrytelser mot staten istedenfor individer ikke berøres av begrensningsbeslutningen i den føderale USA, da dette er snakk om føderale forbrytelser som forræderi, spionasje og terrorisme. Den gang var det mange som reagert emosjonelt på domsavgjørelsen, deriblant Obama som kritiserte dette - som i ettertiden tolkes som valgretorikk i forkanten av presidentvalget i 2008. Stefaren fikk hans straff omgjort, men delstatsmyndighetene formalisere den type forbrytelse med obligatorisk straffutmåling som livsvarighet uten prøveløslatelse eller benådningsmulighet - så han sitter i dag i isolatfengsel. Nå prøver man seg på å tvinge gjennom dødsstraff for voldtekt av barn, og annetsteds er det tegn på at man vil utnytte beslutningen om at forbrytelser mot staten skulle utvides, blant annet ved å inkludere individer på et dårlig grunnlag.

Alt tyder på det, ja. Det er nå meget smertelig klart at det amerikanske folket ikke lenge er ved sine fulle fem, og at den konservative USA har blitt så radikalisert, slik at disse er blitt en autoritær bevegelse som fant god gjenklang i folkedypet som kastes ut i allmenn identitets- og kulturforvirring paret med ukontrollert informasjonsspredning. Den kristenfascistiske spredningen frontkollidere med den venstreradikalistiske spredningen som sett med de avsindige pro-palestinske "støttedemonstrasjoner" som glir over i åpen opptøy og forfølgelse, samtidig som det er sett at det bare bli verre og verre i det amerikanske samfunnet hvor ordet "tillit" er blitt 100 % ikke-eksisterende. Trump vinner på det. Og han har kunne vinne på de meget alvorlige svakheter i 1789-konstitusjonen fremmet av grunnlovsfedrene som egentlig aldri ønsket seg demokrati, kun en republikk for de velstående, en fortsettelse av det idealistiske 1600-tallets stendersamfunnet. Det amerikanske demokratiet oppsto i ettertiden - men med meget alvorlige brister, som var tildekket inntil en galning ved navn Newt Gingrich i 1995 revet det opp. * Diskvalifiseringssaken munnet ut i kansellering av diskvalifiseringsprotokollen mot statsansatte og valgte. Dette gjør USA sårbar mot fremtidige sabotasje og kupphandlinger som konstitusjonsbrudd. * Eiendomsverdisaken i New York endt i allmenn sjokk for selv om Trump ble funnet skyldig, hadde en ankedomstol redusert betalingsstørrelsen og deretter sørget for at han kunne gå straffritt i slutten, nå som han har flere finanskilder å benytte. * Immunitetsspørsmålssaken munnet ut i både utsettelse til etter valget og godkjenning av absolutt immunitet for fremtidige presidenter med eller ikke med samtykke. * Dokumentsaken endt opp i en legal katastrofe da inhabilitetsregelen ignoreres slik at en dommer kunne forbryte seg mot regler og tillate ukontrollert rettsprosess så den utsettes på ubestemt tid. * Hysjpengesaken har blitt en såpeoperaforestilling av den verste sorten som avslørt at det amerikanske rettsvesenet har et seriøst berøringsangstproblem som dommer Merchan nylig avslørt da han kom med trusler om å sette Trump i fengsel for rettsforakt. * Valginnblandingssaken i Georgia hadde gjennomgått en intimskandale hvor anklager Fani Willis oppvist sviktende dømmekraft, og dette skaper en åpning for diskvalifisering av henne gjennom en ankedomstol. Samtidig er republikanske delegater i full gang med å rive bort grunnlaget for saken. Trump vinner. Han vinner fordi av en eller andre grunn har det amerikanske folket fått en "holier than thou"-holdning mot presidenter både under og etter embetstid slik at disse får særbehandling av en sort som det i virkeligheten ikke er amerikansk tradisjon for fram til 1980-årene. I Europa er man meget godt kjent med tittelmisbruk som i de fleste europeiske landene er sterkt tabubelagt og straffbart, ikke minst som et resultat av fortidens aristokrati og monarki som gjør at man har en meget streng regulering av titler som i seg selv gir sosiale og politiske privilegier. Dette finnes det ikke tradisjon for i USA - fram til det tjueførste århundret. Trump’s strategy to delay cases before the election is working (msn.com) Despite some dismal days spent in the courtroom, Donald Trump earned two significant legal victories this week with separate decisions that make it all but certain two of the pending criminal trials against him will take place after the 2024 election. As had been expected for months, US district judge Aileen Cannon on Tuesday scrapped a 20 May trial date that had been set in south Florida over the former president’s handling of classified documents. The delay was almost entirely the doing of Cannon, a Trump appointee, who allowed far-fetched legal arguments into the case and let preliminary legal matters pile up on her docket to the point where a May trial was not a possibility. On Thursday, the Georgia court of appeals announced it would hear a request from Trump to consider whether Fani Willis, the Fulton county district attorney, should be removed from the election interference case against him because of a relationship with another prosecutor. The decision means both that Trump will continue to undermine Willis’s credibility and draw out the case. “There will be no trial until 2025,” tweeted Anthony Michael Kreis, a law professor at Georgia State University who has been closely following the case. The third pending case against Trump, a federal election interference case in Washington, also appears unlikely to go to trial before the election. The US supreme court heard oral arguments on whether Trump has immunity from prosecution last month and seemed unlikely to resolve it quickly enough to allow the case to move forward ahead of the election. The decisions mean that voters will not get a chance to see Trump held accountable for possible criminal conduct during his last term in office before they decide whether to give him another term in office. (Trump is currently in the middle of a criminal trial in Manhattan that centers around allegations he falsified business records to cover up hush-money payments to Stormy Daniels, but it happened prior to his presidency, during the 2016 campaign.) The developments vindicate a pillar of Trump’s legal strategy. Facing four separate criminal cases, his lawyers have sought to use every opportunity they can to delay the cases, hoping that if he wins the election in November. Were he to return to the White House, he would make the two federal cases against him go away (he has said he would appoint an attorney general who would fire Jack Smith, the justice department’s special prosecutor). It’s unclear if Fani Willis, the Fulton county DA, could proceed with a criminal case against a sitting president. “In all likelihood, Trump’s election would pause the proceedings against him in Georgia. There is a large consensus among legal academics that a sitting president cannot be tried for crimes. That, however, is an untested constitutional theory, which Fani Willis will probably challenge,” Kreis said. “If I had to hedge a bet, should Trump win in November, his Fulton county co-defendants will be tried mid-2025 and Trump would stand trial alone after his second term ends.” While Trump may have successfully secured delays in three of the cases against him, prosecutors in Manhattan continued to move ahead this week in laying out evidence for why he should be found guilty on 34 counts of falsifying business records. Testimony from key accounting employees at the Trump organization helped connect Trump to the monies that were paid out to Michael Cohen. Stormy Daniels, the adult film star who alleges she had an affair with Trump in 2006, also testified in detail about the incident, irritating Trump, and bringing one of the most embarrassing episodes back to the center of the public discourse. Trump’s lawyers objected to the testimony and requested a mistrial, saying the lurid details Daniels disclosed had prejudiced jurors against defendants. Judge Juan Merchan rejected that request, but still conceded jurors had heard information they should not have. While Trump is likely to use the episode in any potential appeal, experts doubted whether he would succeed. “Skirmishes like this happen all the time, and defense attorneys call for mistrials in many, if not most, criminal trials. I don’t think this was even close to cause for a mistrial and don’t think it would end up being a major issue on appeal,” said Rebecca Roiphe, a former prosecutor in the Manhattan district attorney’s office who now teaches at New York Law School. “The details of the sexual encounter are relevant because they go to why Trump would want to suppress her story. The judge tried to limit any prejudicial effect by asking the witness to be less colorful in her description. She didn’t abide by this until warned a few times, but this hardly seems like a cause for concern on appeal.” Rettssakene har blitt en generell katastrofe for USA. Dette svekket det amerikanske rettsvesenet hvor gapende svakheter, manglende respekt, forskjellbehandling og kompromittering har kommet fram for offentligheten som ikke lenge kunne makte å fatte hva det er som foregår. Trump bruker rettssakene for hans valgkamp og for å skaffe seg så mye støtte som mulig, samtidig som man svekke de legale beskyttelsesmidlene. Polariseringstilstanden bare forverrer seg. Den føderale høyesteretten har havnet i hender på meget farlige krefter anført av Roberts. Store deler av dommerstanden i USA har blitt kompromittert gjennom FedSoc som hadde med Trumps hjelp fått inn dusinvis på dusinvis av dårlige egnede lekfolk i de føderale rettsinstansene, og deretter med de delstatlige republikanerne kunne overta delstatshøyesteretter i mange delstater. Dessuten hadde jungelen av lover, legale prosedyrer og så mye annet sammen med praksisen av Common Law som tillatt ukontrollert og vid tolkning for hender på dommerne istedenfor på lovgiverne (Sivilretten) fulgt til tap av tillit i folkedypet som mer og mer mister troen på loven. Trump kan ikke felles i domstolene så lenge det amerikanske folket mener presidenter er HELLIG. Og så snart Trump kan gjøre som kan vil med absolutt immunitet - eller en fremtidig president så lenge 1789-konstitusjonen eksisterer - vil det amerikanske demokratiet dø, oppmuntret av et folk som mer eller mindre har mistet all forstand.

Angrepene på det ukrainske kraftproduksjonssystemet i vest og midten av landet stort sett hendt gjennom Kyiv, etter sist beregning er over 50 % slått ut. Dette kunne ha blitt forhindret om produksjonen av NASAMS og IRIS-T hadde blitt forhastet, men til nå dato har det vist seg at man har meget seriøse problemer med å levere nybygde batterier. Så seriøst, at dette nå forstyrre planlagte anskaffelser for vestlig forsvar. Og det hadde dessuten vist seg at man hadde meget seriøst undervurdert missilbehovet, til tross for at det er flere titusener AMRAAM-missiler, har det vist seg at det er enorme byråkratiske hindringer og et voksende problem med å få Biden-administrasjonen til å godkjenne levering av AMRAAM selv fra sekundære parter. I slutten må EU betale for gjenreisningen av kraftverkene som kunne ha blitt beskyttet om man hadde nok luftvernvåpen, hvilken som det ikke er. Det er mye mer kostbart. What Is in the Ukraine Aid Package, and What Does it Mean for the Future of the War? (csis.org) For example, the United States committed 14 National Advanced Surface-to-Air Missile Systems (NASAMS). The first two NASAMS, as a PDA drawdown, arrived in November 2022, taking about four months to deliver. The other 10 NASAMS committed under USAI will not arrive until 2025 at the earliest because of a 24-month production lead time. Det betyr i praksis at bare 4 NASAMS systemer har kommet til Ukraina! Fordi NASAMS er semimobile taktiske luftvernvåpen med fokus på stasjonær forsvar med en rekkevidde på bare 30 km, betyr det i realiteten at ukrainerne må ha mange flere - det er oppgitt at de trenger 70 - sytti - NASAMS systemer! Og det var aldri nok ammunisjon til enhver tidspunkt, Kyiv som tidlig var en bastion, har blitt et åpent gap for russiske angrep dypt inn i Ukraina.

Droneflyet traff akkurat som det skulle. FCC-maskineriet er slått ut.

Å nei... Det er ikke så mange ammunisjonskjøretøyer for luftvernsystemer til å begynne med, og nå har russerne mistet to i løpet av kort tid. Det burde huskes at både rakettrampekjøretøyer (TEL), radarkjøretøyer og ammunisjonskjøretøyer fra Sovjetunionen/Russland som benytter elektrisitet har seriøse designfeil som gjør at uforsiktig håndtering kan få alvorlige konsekvenser, blant annet når elektriske systemer aktiveres og benyttes. Dette forutser høy kompetanse i besetningene som vanligvis er trent etter de høyeste standardene som finnes, hvor man slaviske følge sikkerhetsprosedyrer ned til den minste detaljen.

Det er langt vekk! Praktisk talt ved fotet av Uralfjellene. Et enslig fly med skuldervinge var sett på et opptak, som kan tyder på et AI-kontrollert mikrofly som av en eller andre grunn klarte å komme så dyp, at russerne blir tatt i overraskelse. Og det virker om at droneflyet kan ha truffet der det skulle treffe. Ingen av oljeraffineriene som er truffet, er permanent slått ut, men disses evne for å destillere olje inn i bensin/diesel ble meget sterkt redusert.

Tre tusen russiske stridsvogner har blitt ødelagt, forlatt/ødelagt og erobret. Og det er en regel om at 75 % av all tap er visuelt dokumentert, så det sannsynlig er fire tusen stridsvogner som har blitt slått ut. Dette, sammen med 770/1,000 tapte ukrainske stridsvogner, gjør den russisk-ukrainske krigen til den meste kostbare panserkrigen i historien siden 1945 med mellom fire og fem tusen stridsvogner - som er mindre enn halvparten av alle tapte panserkjøretøyer som kunne være på mellom 10,000 og 12,000. I spørsmål om valuta, vekt etc. er en stridsvogn i dag verdt minst fem stridsvogner fra 1943, ti fra 1940. Materielt sett er krigen blitt den meste destruktive og kostbare i hele historien siden 1945 for militærvesener - mens russerne mistet 15,700 "assets", mistet ukrainerne 5,700 "assets", og alt dette er visuelt dokumentert. I løpet av to år var det et gjennomsnittlig forbruk på 25,000 granater (105-203mm) per dag, så det bli minimum 14,6 mill. granater, som kan utgjøre halvparten av all ammunisjonsforbruk fra 25mm til 240mm - ikke medregnet rakettammunisjon som kan utgjøre halvparten av spektrumet 105-203mm. Etter min tro er det mulig at femti millioner granater og raketter som missiler har blitt brukt. Enorme ødeleggelser har blitt den russiske krigføringens vanemerke. Denne materialekrigen overgikk alt både russiske og vestlige militærsplanleggerne har forutsett. På vestlig hold har krigen blitt en katastrofal vekking om at teser om høyteknologisk våpen og luftdominans i virkeligheten er feilslått, mens man på russisk hold har et meget seriøst problem med en sinnssyk ledelse som ikke bryr seg om "det som kommer etterpå". Man hadde trodd i 2022 at Russland ikke hadde økonomisk styrke for langvarig høyintensitetskrig, det var før det ble oppdaget at ikke-Vesten nektet å slutte seg til sanksjonsregimet og at det er meget stor korrupsjon i det globale markedet - hvor vestlige forretningskretser åpenlyst begår høyforræderi som ville ha fått dem summariske henrettet for et århundre siden. Istedenfor er krigens drivkraft et direkte følge av det globale markedet som har nå blitt et våpen mot Vesten, som har blitt for avindustrialisert og dermed sterkt svekket. Krigen avslører at Vesten ikke lenge er en respektverdig militærmakt, men også at avsindige regimer som Putins er så avsindig, at disse gladelig kriget seg i døden. Og dessverre er det flere slike regimer verden rundt. Disse kan ikke Vesten håndtere med dagens kapasitet. For som Putin har vist, vi er maktløst mot levée en masse krigsstrategi med vekt på soldatmateriale og masse og total krig uten restriksjoner på verken middel eller hensikt med få unntak. Dette har hele verden forstått. Dessuten er verdensordenen siden 1945, som sovjetrusserne tross alt hadde vært en ivrig deltager i, i fare med å kollapse fordi den var ikke bare basert på vestlig hegemoni, men også på historiske lekser om at redslene fra "den europeiske sivilisasjonskollapsen" 1914-1945 aldri skulle gjenta seg, det mener at man ikke ønsker å gjenoppleve de enorme menneskelige lidelsene. Men dette forkastes av det gale regimet i Russland, hvor man seriøst forbereder sine barn for å dø og oppmuntrer fram martyrdød som død for "Moder Russland" i et skala som er svært ahistorisk. For den russiske fatalismen var passiv i fortiden. Ved å vise suksess på slagmarken invitere Putin fram et grotesk blodbad over hele verden når ulike makthavere ser de kan sløse bort millioner av liv. Krigen kan ikke fortsette. Det klokest er om Biden skulle velge å bryte amerikansk lov og likvidere hele den russiske ledelsen som har gått fra vettet.

Fire and Hide: Ukraine's Artillery Pinned Down by Russian Drones (usnews.com) Rumbling out of its forest hideout, the hulking German-supplied howitzer has only a few minutes to fire before slipping back under cover to evade Russian surveillance in the skies above. Across the hills and valleys of the east, Ukrainian artillery units play a cat-and-mouse game with Russian drones hunting high-value artillery weapons such as this self-propelled Panzerhaubitze 2000. Moscow's troops have stepped up ground attacks along the 1,000-km (621-mile) front in the south and east of Ukraine, threatening some of the industrialised Donetsk region's last big cities held by Kyiv more than two years after Russia's full-scale invasion. Counterbattery efforts are crucial to suppressing enemy fire that rains on Ukrainian lines and artillery units, and paves the way for Russian advances. Crews including the one Reuters recently visited, part of the 43rd Artillery Brigade, say they face increasing harassment from enemy drones that have become a staple of Russia's arsenal. "There were (attacks) before, but not the same amount," said battery commander "Lyova", 27, using his call sign. "Now it's really scary." Lyova, who is from western Ukraine, said his unit had been directly hit four times by Russian high-tech Lancet attack drones. Crew members remained largely unharmed thanks to the Panzerhaubitze's armour. Russian reconnaissance drones such as the Orlan or the more advanced Supercam are a particular nuisance, said senior battery officer Andriy Stavnychyi. "Sometimes it happens that there's lots of work for the day, but we can't move because something is always flying above," Stavnychyi, 31, told Reuters during a visit to the unit's underground command post. Enemy surveillance drones often pose a greater risk to Ukrainian artillery units than Russian counterbattery radar, according to Rob Lee, a senior fellow at the Foreign Policy Research Institute (FPRI). The Panzerhaubitze rotates among multiple hiding spots around the unit's position, which the Ukrainian military requested not be disclosed. They are nestled deep in tree cover and feature hand-built wooden frames that shroud the vehicle. PRIME TARGETS Stavnychyi echoed other Ukrainian troops and senior officials who have called for more electronic warfare systems to jam Russian drones. Western-supplied artillery such as the Panzerhaubitze is a priority target for Moscow, which has pledged to focus its strikes on such weapons. Battery commander Lyova said Russian forces have at times piled pressure on their unit, including through the laser-guided Krasnopol artillery system that eventually struck one of the hideouts. It was not critically damaged. "Before that, they fired around 50 (standard) shells throughout a day and a half, but couldn't hit it," he said. Russian Defence Minister Sergei Shoigu said last month Moscow would intensify strikes on Ukrainian storage bases that house Western-supplied weapons. Lee, the FPRI expert, said weakened Ukrainian counterbattery capabilities meant Russian forces "can be more aggressive about how they employ artillery." "They can move it closer, they don't have to necessarily change positions that often," he said. Like other Ukrainian artillery units, the 43rd Brigade battery faces a critical shell shortage that limits the Panzerhaubitze's potential. Ukrainian troops across the sprawling front are anxiously awaiting shipments from a long-delayed $61-billion U.S. military aid package. The Panzerhaubitze gunners said they lacked the proprietary 155mm shells designed to maximize its efficiency and range of around 40 km. Longer-range ammunition would allow them to target analogous Russian self-propelled guns far behind the front line, and keep them further back to protect from Russian counterbattery fire. Although well-supplied during a failed Ukrainian counteroffensive last year, Lyova's unit now fires far fewer shells per day - only between eight and 15, he estimated. Repairing the vehicle is also a challenge, with availability of spare parts limited and a navigation system that frequently malfunctions but is difficult to fix on the battlefield. Stavnychyi, the senior officer, said some parts could be swapped among the Italian and Dutch artillery pieces also under his command. "But even if there were parts and shells, you'd have the problem of enemy 'birds'," he said, referring to drones. "So everything needs to work together in a system: electronic warfare and surveillance, (and) artillery. Then our hit percentage would be much higher." Så selv hvis det kommer ammunisjon, har man et meget stort problem med de ustoppelige russiske speiderdroner og et mystisk sambandssystem som forvirrer både ukrainerne og NATO. Standardisering av Orlan-droneflyet betyr at disse kan produseres i enorme skala, så det ikke er lønnsomt med våpenbruk da man kan erstatte et dronefly med hele ti nye uten tidstap. Dermed er EW med effektiv jamming for å slå ut sambandet mellom dronene og russerne svært viktig. Selv om ukrainerne har innhentet russerne i spørsmål om elektronisk krigføring, har det vist seg at de ikke har nok skala og er for sterkt avhengig av GPS til å slå det ut, da russerne også bruker GPS. Så langt har det på tre måneder ikke kommet noe svar på det mystiske kvantespranget innenfor russisk sambandsevne, som interessant nok er begrenset til dronebruk og angrep på høyprioritetsmål. Men det er tegn på at dette spres ned til feltenheter og FPV-droneoperatører. For både Orlan og Supercam var gammelt nytt. Dessuten er sistnevnt spesielt avhengig av vestlige komponenter som skulle ikke ha kommet til Russland. Så det som forvandler seg er ikke disse droneflyene; det er sambandevnen som har blitt flere hundre ganger mer potensielt enn tidlig. Det er der svaret ligger. Og det er mye som tyder på at dette skjules bort på vestlig hold. Pentagon Needs to Open Up About Russia’s Use of Starlink, Senator Says (msn.com) U.S. Sen. Elizabeth Warren (D. Mass.) pressed the Pentagon to address Russian troops’ illicit use of Starlink internet terminals in Ukraine, calling the issue a “serious national security threat” to the U.S. and its allies. In a letter addressed to Defense Secretary Lloyd Austin, Warren cited a Wall Street Journal investigation that illustrated how a black market of middlemen from the Middle East and elsewhere have funneled the compact satellite dishes into the hands of American adversaries and accused war criminals on the battlefields of Ukraine and Sudan. Starlink, a part of Elon Musk’s SpaceX, has proved crucial for Ukrainian soldiers and civilians since Musk activated terminals there in the wake of Russia’s 2022 invasion. But officials in Kyiv complain that Russian forces’ recent use of the satellite links is erasing one of the defenders’ few strategic advantages. The company supplies some devices to Ukraine through a $23 million contract with the Department of Defense. Other terminals in Ukraine come from donations by European governments and private-sector groups. “As a DoD contractor, SpaceX cannot allow its products or services to be used to undermine national security,” Warren wrote. The letter asked the Pentagon to detail what it knows about Russian Starlink usage and the tools available to stop it. A Pentagon spokesman said the department responds directly to members of Congress on such matters. “However, we can reinforce that we are aware of the reports that some Russian forces in occupied Ukraine have used Starlink terminals,” he said. “DoD has been working closely with SpaceX and the Government of Ukraine to investigate and address this threat.” (?) SpaceX has told regulators that its user agreements bar customers from using the service in unauthorized countries. Starlink lacks licenses to operate in China, Russia and many other countries, and U.S. export controls prohibit its sale in Russia. Musk has said on the social media platform X, which he also controls, that to the best of his knowledge, no terminals had been sold directly or indirectly to Russia and that the terminals wouldn’t work inside the country. A thriving trade nevertheless continues to supply fresh Starlink terminals to Russian buyers, often by exploiting the service’s roaming feature. The latest letter illustrates some U.S. officials’ growing discomfort with the commanding lead Musk’s space company has taken over its rivals. Once a scrappy startup, SpaceX now dominates the market for many commercial satellite launches. Its network of more than 5,000 Starlink satellites has also upended the market for broadband service from space by offering a relatively affordable, easy-to-install internet link. Warren has pressed Musk’s companies on other fronts. In March, she renewed calls on the Securities and Exchange Commission to investigate whether Tesla violated rules governing board independence at public companies. The Massachusetts senator and several colleagues in September asked the defense secretary to explain reports that Musk had shut off Ukrainian Starlink access in Crimea to prevent the country from attacking Russian ships. Musk told biographer Walter Isaacson he decided to limit the service to avoid what he considered an escalation in the conflict. The WSJ’s investigation in early April also detailed the use of Starlink by rebel forces in Sudan, where the technology has not been approved by the government. Nearly a week after the investigation, SpaceX began a crackdown on users who are connecting to its Starlink high-speed internet service from countries where it hasn’t been authorized. Starlink customers there, as well as in Zimbabwe and South Africa, have received email notifications from the company, warning that their access to the service would be terminated. Those emails, viewed by the Journal, noted that using Starlink in areas where it hasn’t been approved by local regulators was against the company’s terms of service. Så det var for bare få uker siden SpaceX begynte med å reagere?!! The Black Market That Delivers Elon Musk’s Starlink to U.S. Foes - WSJ Black market dealers now deliver Elon Musk's Starlink to Russian army (msn.com) Black market boom: Musk's Starlink is getting into the wrong hands (biznews.com) Denne WSJ-rapporten var fra 9. april, det var fra midten av april man så en begynnende nedstengning av Starlink i uautoriserte land. Da hadde det kommet ut at ulovlig salg av Starlink-terminaler kan ha startet tidlig i året 2023 - og fram til april har det vist seg at Pentagon hadde vært maktløst i møte med SpaceX som opptre arrogant og nedlatende ifølge de sudanske myndigheter som bad om nedstengning av Starlink i Sudan. Her hadde man nektet for at et ukjent antall Starlink terminaler hadde kommet på avveien gjennom Dubai - for det er kommet rapporter i mars-april om slike terminaler hvor disse ikke tidlig er sett, som i Jemen, Sudan og andre land - og stort sett uten noe som helst oversikt. “It is deeply concerning because it’s unregulated and headed by a private company,” “There’s no accountability on who has access to it and how it’s being used.” Det dukker nå opp Starlink-terminaler i mange land hvor det ikke er velkomne, som i sentralasiatiske land - og dette tyder på at noe hadde gått meget seriøst galt. The growing black market for Starlink has emerged in regions with patchy connectivity, where the allure of high speed, dependable internet in an easy-to-use package is strong for businesses and consumers alike. “basically every single transmitter can be identified,” “There needs to be more accountability: to your country, to your company, to your shareholders, to your stakeholders,” Selv israelerne er involvert, de skal ha blitt bekymret - som kan tyder på at de kan ha registrert Starlink-bruk hos sine fiender. SpaceX has reassured Israel that it can geolocate and turn off individual terminals when it detects illegal use, according to an Israeli government official. Men som det er nylig kjent, det virker som at SpaceX hadde ikke tatt det på alvor, et globalt svartebørs har oppstått med tilgjengelige Starlink-terminaler som skulle ha blitt strengt regulert, som hadde på en meget mystisk måte kommet utenfor selskapets kontroll gjennom en kilde som alle er enig, finnes i Dubai - hvor nordkoreanerne, kineserne, iranerne, russerne - hvem som helst - kan fritt bevege seg og kjøpe hva de ønsker. Dubai er den globale smuglerøkonomiens hovedstad, hvor det er fripass for korrupte, krigsforbrytersiktede, terroristanklagede og kriminelle som ettersøkende - blant annet flere hundre alene fra Norge. Da reises det et spørsmål; hvordan kunne SpaceX ha muliggjort shipping av Starlink-terminaler og teknologi akkurat til Dubai? Og det lot til å ha startet i året 2023; svartebørsen var godt etablert i høsten 2023, som kan tyder på et halvt år i forveien. Det er helt "tilfeldig" siden de første mystiske angrepene dypt inn i Ukraina. Og jeg tror ikke på tilfeldigheter fordi timingen er altfor tett på hverandre mellom uautorisert bruk av Starlink og de høyeffektive speiderdronene som hadde kunne ta ut en lang rekke våpensystemer og sett ukrainsk artilleri under seriøs trussel - i tre måneder har flere hundre tauet og SP skyts blitt angrepet, heldigvis er et lite minstetall permanent slått ut, med Lancet-droner og Iskander/Tornado. Så hvorfor holder Pentagon og Biden munn om hele saken? Er de maktløst om det er en forbindelse mellom den russiske effektiviteten og svartebørs-Starlink? I lik lang tid har flere politikerne i kongressen forlangte forklaringer, som helt utebli utover vagheter.

Ukrainerne mistet sitt 148. SAM-system til den fordømte speiderdronen som fant en Supacat HMT som meget skjødesløst var dårlig kamuflert og parkert i lengre tid, med to synlige ASRAAM-missiler. En Lancet utløst bare en liten brann som kunne ha blitt slukket, men besetningen stakk av og unnlot å informere andre om eksplosjonsfaren. I lang tid var det sett dårlig våpendisiplin i de ukrainske styrkene i både våpenbruk og beskyttelse av våpenutstyr, som stundom overgikk det som var sett på russisk hold. Titusenvis av panservernvåpen fra en RPG til en Javelin hadde blitt levert sammen med tusenvis av MANPADS, og det har vært bevitnet en sanseløs våpensløsing uten stans. Det er ikke mye bedre på russisk hold hvor man bruker opp krigsmateriell svært raskt. Nå er det slik at en soldat drepes med en gjennomsnittlig "vekt" på hele 2 tonn i ammunisjonsforbruk. Både ukrainerne og russerne i motsetning til vestlige har rett og slett ingen sans for økonomisering av våpen og utstyr under strid, bare gjort det når man tvinges. Det er interessant å finne ut at ukrainerne partnere 203mm 2S7 Pion med 155mm PzH2000 i felles batterienheter, som kan betyr at disse benyttes for langdistanseskytning på tretti til førti kilometer hold, og at disse er essensielt for det ukrainske sektorforsvaret i de utsatte frontavsnittene som i Avdijivkaavsnittet i Donetskfronten. Begge våpensystemer er kapabelt for angrep på femti kilometer hold og dermed meget langt utenfor rekkevidden på russisk kontraskytning, først og fremst når disse benyttes for feltbombardement. De amerikanskbygde 203mm granatene tross skepsis i begynnelsen vist seg så fenomenalt, at russerne skaffet seg utgamle ammunisjon fra Iran - men svært lite kom fra denne kanten; de russiske 2S7 Pion er bemerkelsesverdig lite aktiv. Her må det huskes at mens 2S7 er et kanonskyts, er den amerikanske M110 et haubitsskyts - førstnevnt har et løpelengde på 56 ganger kaliberstørrelsen (L/56,2) mens sistnevnte er på 40 ganger kaliberstørrelsen (L/40,2). Dette har fulgt til at man befinner seg på ukjent grunn bokstavelig talt, men det ser ut at selv russerne var overrasket over resultatene. For den amerikanske M106-granaten på 94,5 kg var utviklet i en tid da man standardisere ammunisjon for både 203mm M110 og 175mm M107 med kun størrelsesforskjell. M107 var etterspurt fordi disse kunne treffe deres mål på 50 km med sist nytt innenfor drivladning, selv om de ikke var treffsikkert. Det er mulig at ammunisjonen for M110 kan være bedre enn hva 2S7 hadde benyttet, det finnes klaseammunisjon med opptil 180 klaseladninger per granat. PzH2000 har så langt vært lite berørt av fiendtlig aksjon under krigen, slik at man mer sliter med å opprettholde disse i operativ tilstand. (i februar 2023 var hele 15 ut av 23 i behov for overhaling!) Men disse var en suksess på slagmarken, og det er mulig at bruk av avansert ammunisjon som SMArt og Excalibur var reserverte for dette våpensystemet. Tysk kvalitet i kanonstøping var imponerende; mens ukrainerne måtte gjenbore og støpe på nytt utslitte kanonløp fra 2S7 etter få tusen skudd, finnes det PzH2000 som hadde avfyrt mer enn 20,000 ganger uten løpeskift. Man vet at det var eksperimentert med langtrekkende/strategiske ammunisjon fra Rheinmetall og andre produkter i Ukraina i det forrige året, og det er mulig at dette ikke hadde mislykket. Granater for 100 km+ angrep sendes nå til Ukraina. Dessverre for tyskerne har ukrainerne hatt så negative erfaringer med PzH2000, at de i slutten nektet å kjøpe 100 PzH2000 SP - det var altfor komplisert og kostbart, for da både ildledelsessystem, ladesystem, kanonskytset og ammunisjonen fungert meget utmerket, vist det seg at alt annet var for skrøpelig. Det vist seg til allmenn forbauselse i høsten 2022 at vibrasjoner og rekylpåkjenninger slår ut elektronikk og mye annet - noe som var utenkelig for førti år siden da 2S7 og M110 var i aktiv tjeneste. Nå er tyskerne i full gang med å ta lærdom av det. Men selv i dag er det så-så; sist i desember 2023 er 50 % av alle leverte 28 PzH2000 i operativ tilstand. Som et resultat av erfaringene har man satt sammen 2S7 med amerikansk ammunisjon og PzH2000 i felles enheter. Etter sist nytt ble et meget stort oljedepotområde i Luhansk oblast som ukrainerne hadde ikke kunne angripe pga. størrelsen, helt slått ut og ødelagt av et ATACMS-angrep.

De har blitt glemt i ettertiden, men mye tyder på at disse rebellstyrkene som er sittende på grensen, ignoreres så lenge de ikke lager oppstyr - den ukrainske ildkraften er langt alvorligere fra et russisk perspektiv. Noe som i det sist gjør russerne bekymret i disses medier om "kommende angrep", som kan tyder på at ukrainerne ikke har stoppet lekkasjen som ødela et større angrep på en Su-34 flybase da det kom forvarsling, eller at man ser forberedelser på lang hold. Den russiske styrkeoppbyggingen i Belgorod oblast gir ukrainerne massevis av mål samtidig som man har innsett at de må fortsette den strategiske bombingen inn i Russland, spesielt mot Su-34 flybaser og krigsindustri. På satellittbilder dukker det opp stadig bevis på bruk av ATACMS siden 30. april på Krim-halvøya, det som er interessant, er at ukrainerne siktet seg inn på enkelte mål om gang, og noen ganger ser ut til å "treffe ute på vidda" som i ettertiden vist seg å være muligens betydelige mål - som et lagerbygg med ukjent innhold for eksempel. De "teste vannet".

Mer er kjent; Su-34 "forulykket" få kilometer fra grensen, mer bestemt over landsbyen Valujki som ligger 23 km vekk fra vest og 12 km fra øst, i Belgorod oblast - og hadde sannsynlig vært i stridsoppdrag i Nordøstfronten hvor russerne prøvd å sprenge seg gjennom forsvaret ved Kyslivka 20 km sørøst for Kupyansk. Der hadde ukrainerne problemer med at bombene kom langs egne forsvarslinjer selv om det var mye bomtreff. Det er sagt at dette skyldes "motorsvikt", men bloggeren som var først ut, antyder fiendtlig aksjon. Og når man er innom Belgorod oblast - i de siste par uker hadde russiske landsbyer og veger blitt bombet sønder og sammen, og det skyldes ikke ukrainerne - litt for mange glidebomber - det ser ut til å skje hyppig med FAB-1500 - "klappet sammen" og falt fritt etter bombeslipp, dvs. foldevingene sviktet. Etter hvert som russerne intensiverte angrepene inn i Kharkiv og Sumy oblaster, blir det besvart med droneangrep mot strømanlegg og sivil-militære mål som sivil mål med krigsviktige verdi, som rammer sivilister. En buss, som interessant nok ikke kom fra et kommersielt busselskap, var truffet med målrettede droner den 6. mai - 6 døde og 35 skadd, mye tyder på militær personell. Mange logistiske kjøretøyer er tatt ut av ukrainerne, men dette er kanskje ingenting mot bomber fra egne fly som faller på egne hoder. Den russiske styrkeoppbyggingen i Belgorod oblast som kan involvere 50,000 menn, betyr at titusener av droner kan sendes mot det logistiske apparatet som er vanskelig å erstatte. Det hadde kanskje ikke de russiske generalene innsett, da tidlige styrkeoppbygginger var hendt bak forberedte stillinger - sist gang var i høsten 2023, da var dronetrusselen mye mindre enn i dag. Og det finnes massevis av billige langtrekkende enveisdroner i Ukraina.

Det hadde vært et interessant sjødroneangrep på en mindre havn i Vuzka-bukten på nordvestre kyst av Krim-halvøya hvor russerne lagt ut en flyttbar brygge sammen med flere mindre armerte hurtigbåter om morgengry, det er sagt på russisk hold om minst 5 sjødroner. Det er offentliggjort et opptak som vist at bryggen og en mindre patruljebåt er truffet til tross for intense ild fra russerne på land. Armerte helikoptre sendes ut - og var, merkelig nok, ikke de vanlige Mi-24 kamphelikoptre, men et Kamov helikopter som kunne hovere i meget lav høyde like over sjøbølgene. Dette vist seg å være et godt valg for russerne, fordi da dette helikopteret tok opp jakt på en sjødrone ble det nemlig avfyrt et missil mot det. Missilet traff ikke, og helikopterpiloten våget ikke å komme for langt vekk fra sjødronen de overflyr og beskjøt med mitraljøser helt til den var ødelagt. Det var tatt fotografier og opptak som vist at sjødronen hadde to rampeskinner (pylon på et fly) på seg, og på den ene kunne man se et R-60/73 luft-til-luft missil. Mye tyder på at det var R-73 med IR-styring, som teoretisk sett har en rekkevidde på 30 km. Dette missilvåpenet er nesten tre meter lang. Dette kom overraskende på russerne, som hadde i 10. april 2024 mistet et Mi-24 kamphelikopter under ukjente omstendigheter over Svartehavet, det kan være mulig at det var skutt ned av en sjødrone. På felten er situasjonen blitt svært vanskelig; ukrainerne lider stor tap under retrett til tross for at det hendt under orden fordi de ikke kunne risikere panserkjøretøyer, og de russiske blyatmobile stridsvogner "erstattes" med blyatmobile MT-LB og BMP som kunne lettere unngå motorsvikt og ikke stikke for dypt i jorda. Disse vist seg raskere, slik at flere og flere soldater kunne når de ukrainske posisjoner, spesielt på land som er svakt minelagt og lite berørt av strid. Russerne mistet for mange stridsvogner til motorsvikt slik at disse kunne plukkes ut med bombedroner. Men de russiske soldatene bare fortsetter mens ukrainerne sliter. Ifølge russiske kilder ble et Su-34 fly skutt ned, ingen fra besetningen overlevd. Det hendt bare timer etter Spania leverte et lite, men uspesifisert tall Patriot-missiler til Ukraina.

The Russian Army may have defeated Ukraine — if it had followed its own manual (msn.com) The Russian Army may have defeated Ukraine — if it had followed its own manual The US Army's new manual on Russian tactics is an impressive-looking document. It's 280 pages packed with details and diagrams of how Russian soldiers are supposed to fight. It is also evidence of a major reason why Russian troops have often fought poorly in the Ukraine war: they are not following their own playbook. "A lot of the basic elements of that doctrine are sound enough that they could form a basis for successful operations," Scott Boston, a Russia military expert for the RAND Corp. think tank, told Business Insider. "But you do have to follow them." To be clear, the US Army's manual — ATP7-100.1, "Russian Tactics" — specifies that it "is not meant to represent how the Russians are currently fighting in Ukraine." Nonetheless, armies try to fight according to their doctrine, or the fundamental principles that are intended to guide military operations. For example, when a Russian division or brigade conducts an assault, units are supposed to advance in multiple echelons — or waves — of troops and tanks, tightly synchronized with reconnaissance, flank protection, engineering, artillery and air defense elements. The goal is to hit hard, move fast, breach the defenses and advance deep into the enemy rear. To minimize the resistance they face, assault troops should concentrate into multiple columns to "spread the attacking units in both width and depth to disperse and reduce the effects of nuclear or precision fires," according to the ATP7-100.1 manual. But when Russia tried to seize Kyiv with a lightning advance in the opening days of the war, armored columns were sent down narrow, congested roads. Bottled up by roadblocks and ambushes, they were decimated by Ukrainian artillery, drones and anti-tank missiles. Nor does the manual describe how the Russian Army is fighting today. Instead of rapid and well-coordinated maneuver with its once-vaunted Aerospace Forces, attacks rely on obliterating Ukrainian defenses with artillery or glide bombs, or swamping them with large numbers of freed convicts and other "disposable infantry." The cost has been enormous: an estimated 450,000 Russian casualties and 3,000 tanks destroyed. Moscow's best pre-war units have been decimated, and its best tanks and other equipment wrecked. "Doctrinally sound attacks can still fail," Boston pointed out. "But a lot of their mistakes were failures to follow doctrinal guidance that is there for good reason. Like, have a guard force out in front so your main body doesn't blunder into combat and become decisively engaged. Don't try to send your entire force down too few roads. Don't leave your support troops unprotected. These were pretty basic things." Assessing current Russian doctrine is difficult. Much of it is derived from the Soviet era of rigidly controlled mass armies. "The commander directs the fight, is responsible for the main elements of the plan, and generally does not expect initiative or flexibility to nearly the same degree from his subordinates, compared with a good US commander," Boston explained. Yet military reforms enacted after 2008 were supposed to create smaller and more agile Western-style forces. "When that system failed for them in the initial months after February 2022, they reverted to older, more traditional approaches that eventually included much more emphasis on mass," said Boston, a former US Army artillery officer. However, the problem may not have been Russian doctrine as much as the overall strategy of the Ukraine war. Soviet plans to invade Western Europe were based on fielding millions of Soviet and Warsaw Pact troops supported by huge stockpiles of weapons and supplies. With an initial assault force of just 180,000 soldiers attacking across a 600-mile-wide front against a smaller but still substantial Ukrainian army, Russia couldn't generate the overwhelming mass that its doctrine counted on. Russian leaders also expected — as did many Western experts — that Ukrainian resistance would collapse and the country would be swiftly occupied. Assault units weren't even briefed about the attack until just before the war began. "It's not impossible to win battles with an inflexible army, but in order to have a reasonable chance of doing so it helps a lot to have a good plan," Boston said. He pointed to the US invasion of Iraq in 2003: commanders hoped that Iraqi forces wouldn't offer strong resistance, but the invasion plan assumed they might. "It would have been irresponsible for the US military to do otherwise. But Russia's plan was that level of irresponsible. Units were directed to move into Ukraine and seize key locations on aggressive timetables and without meaningful warning or time to plan for things to go wrong. Doctrine and training can only do so much when you're sent to do the wrong thing with the wrong tools for the job." To be fair, some areas of Russian doctrine have proven quite sound, especially on the defense, where Russia stopped Ukraine's counteroffensive last summer. "There are plenty of aspects to their defense that are entirely consistent with their historical practice and doctrine," Boston said. "And in some cases, they've improved on their doctrine such as by increasing the depth and density of minefields." One question will tantalize historians for years to come: could Russia have seized Kyiv — and probably won the war — in the first days of the invasion? "This is a tricky counterfactual," said Boston. "If Russia had made more adequate preparations, Ukraine could have noticed and reacted differently. But Russia had some substantial advantages that they squandered with the initial plan and with their slow adaptation over time. If Russia had tried a better plan, things would have gone much worse for Ukraine much more quickly." Ironically, Boston feels maligning Russian military prowess does a disservice to Ukrainian skill. If the Russian military was that bad, then maybe the Ukrainian military wasn't that good? "We underrate how much damage the Ukrainians did against real Russian military capability if we think that that the Russians were all just terrible," Boston said. "I don't think they were terrible. I think they were terribly wrong-footed by their leadership." Det som Boston påpekt er helt korrekt hva som gikk galt; og som eksperter har pekt ut i nærmest to år; Den russiske invasjonen endt i en militær katastrofe pga. en virkelighetsfjern sivilledelse som ikke skjønte noe som helst om et brødrefolk i et naboland, og en militærledelse med middelmådige og uansvarlige offiserer med dårlige meritter innenfor ledelses- og stridssegenskaper. Men vi hadde sett i februar-mars at mens invasjonen fra nord var en ekstrem pinlig fadese uten sidestykke i Russlands historie, var den fra sør suverent langt mer suksessfullt fordi den russiske doktrinen var korrekt fulgt sammen med en betydelig satsing av russiske etterretningsorganer som klarte å kompromittere den sivilmilitære ledelsen (som fulgt til arrestasjon og fengsel da dødsstraff vil være foretrukket). Det er dessuten et historisk fenomen fra gammelt av om at russerne ikke følge deres manualene om hvordan å føre krig tross betydelig teoretisk innsats og omfattende ressursforbruk, da dette var sett mange ganger siden slutten på 1800-tallet, da Suvorovs taktiske lære basert på bajonettangrepet gjennom manøvrering, konsentrering og sluttet fremstøt måtte erstattes av nye doktriner i møte med den defensive ildkraften. Da russerne gikk i krig mot tyskerne i 1914 hadde de nylige krigserfaring og dermed utarbeidet en rekke manualer for infanteri, kavaleri og artilleri som hvert for seg var svært avansert og på mange måter langt forut tyskernes egne, men sviktet på to punkter: taktisk initiativ kalt Auftragstaktik med henblikk på størst mulig selvstendighet for mindre feltenheter og strategisk samordning mellom våpengrenene. Det vist seg straks under de innledende stridighetene at selv om russerne var først overlegent, kunne de ikke opprettholde kvaliteten fordi offiserskvaliteten var simpelt for dårlig. Som å gi manualer om hvordan å bygge et skip til amatørbåtbyggere. Dette gjentok seg i 1941; den tyske blitzkrieg aktuelt var forstått av de sovjetiske offiserer helt siden 1920, men Stalin hadde ødelagt offiserskorpset og gitt kommissærene for mye makt. Dette gjentok seg i Afghanistan da man på forveien var innforstått med geriljakrigsdoktrinen, og i Tsjetsjenia da man bare sendt panserkolonner inn i Groznyj. Bruk av masse, enkelte taktikk og primitive konsepter der man satser på blod og jern i uhyrlige mengder, var dermed ofte det eneste russerne kunne faller på, og det er bare med det russiske folkets kultur som dyrker fatalismen og militarisert imperialisme med fravær på folkesolidaritet, dette var mulig ved å ha det rette soldatmaterialet. Allerede i 1500-tallet var det sett at de russiske hærførere ofte satset på masse under feltslag selv i møte med underlegne fiendehær, ofte fordi de ikke hadde mye kavaleri og hadde store vansker med å koordinere enhetene. Ennå vet man at det var mange intellektuelle militære med oppfinnsomhet og analytiske evner gjennom århundrene, som gang på gang hadde kunne komme med ubehagelige overraskelser som bevitnet under krigen i dag. De bare har ikke effektiv gjennomslag i et folk med kollektive fatalistiske holdninger ("som skjebnen vil"), ekstrem individualisme og fravær på solidaritetstradisjon på verken religiøse, etniske, språklige eller sosiale kriterier. Så det som hendt i februar 2022 glir rett inn i den russiske tradisjonen.

Det kommer til å bli interessant å se hva en Rapier vil gjøre med dette. Disse blyatmobile stridsvogner er immun mot FPV med RPG-stridshoder, men trenger beskyttelse mot ukrainske stridsvogner (hvilken er hvorfor blyatmobile ofte har ordinære stridsvogner i følge eller egne rygg) - og har NULL beskyttelse mot presisartilleri, spesielt flatbaneskyts. Disse 100mm Rapier antitanksskytsene er svært effektiv i disses rolle. Man kanskje kan også bruke FPV med ildpåsettelsesvåpen som termitt bare for å se om det vil virke. Men det er ikke billig, motorene slites ut raskere, man må hente ekstrapanseret fra annetsteds og russerne vet altfor godt at artillerister vil frydes over et slikt velkomne mål. Dette kan bli løsningen på pilotproblemet, for hvis det simpelt ikke er mulig å ha en pilot ferdigtrent og klargjort for strid i løpet av en ettårsperiode, burde man ta i bruk AI for fremtidens jagerbombefly. Nå er det slikt at det typiske kampflyet som deles inn i de strategiske og taktiske flytyper, først og fremst fungerer som en stand-off våpenplattform som kan få meget omfattende bakkeassistanse. USA vil ha 1,000 AI-styrte kampfly i 2028. Mye tyder på at det vil bli den australsk-amerikanske Boeing MQ-28 "Ghost Bat" som kan komme i serieproduksjon mens Kratos MQ-58 "Valkyrie" vil bli et rent angrepsfly for SEAD/DEAD oppdrag. Det amerikanske flyvåpenet mente at de må ha billigere og mindre ubemannede fly pga. anskaffelseskostnader og deretter de nevnte problemer med pilottilgjengelighet. Tyrkia har allerede et prosjekt på gang, Bayraktar Kızılelma, som vil ha ukrainske jetmotorteknologi.

“I built my own gallows,” Spencer said. U.S. talent, he said, was “scattered to the four winds.” America’s War Machine Runs on Rare-Earth Magnets. China Owns That Market. (msn.com) Vi hadde lært til vår forskrekkelse at majoriteten av den vestlige ammunisjonsproduksjonen er avhengig av tilgjengelighet på kinesiske bomull for fremstilling av drivladningseksplosiver, og det var annetsteds sagt at mye av magnesiumproduksjonen essensielt for kjøretøysproduksjon spesielt i EU hadde blitt overført til Kina. Som i tillegg hadde kunne fremstille stål i større og dermed billigere mengder, noe som gjort den ufattelige utbyggingen av skipsbyggingskapasiteten mulig; for tretti år siden hadde ingen i det hele tatt hørt om et kinesiskbygde skip på 150+ størrelse og mer, i dag sjøsettes det hundrevis hver eneste år. Da den vestlige opprustningen skulle starte og da lovnader til Ukraina omkring NASAMS og Patriot skulle virkeliggjøres, ble det oppdaget at det hadde oppstått monopoltilstand på produksjon av militærsgraderte elektronikk, med meget seriøse flaskehalser som resultat. Produksjon av elektronikk problematiseres i tillegg av den katastrofale stupiditeten på vestlig hold om å ignorere saken omkring sjeldne metaller essensielt for batterifremstilling og elektronikk som halvledere/brikker i en årrekke i 2000-2020 - og selv da kineserne hadde en embargo mot salg av sjeldne metaller til Japan, som deretter gjort seg selvforsynt, var dette varselskuddet ikke tatt til følge. The American war machine depends on tiny bits of metal, some as small as dimes. Rare-earth magnets are needed for F-35 jet fighters, missile-guidance systems, Predator drones and nuclear submarines. The problem: China makes most of the world’s rare-earth magnets, with 92% of the global market share. Dette skyldes rett og slett en blind tro på de markedsliberale prinsippene som gjort at man ikke klarte å forstå de eventuelle konsekvensene, og da dette var innsett, vist det seg raskt at troen på global frihandel står i vegen for å beskytte seg mot det kinesiske overtaket, da kineserne kunne utbyr alle sine konkurrentene på effektivitet og pris. Akkurat som med såkornsaken i Norge; det var en meget stor tabbe å legge ned beredskapslageret for deretter å gjenreise akkurat da det er for lite tilgang - nå er det manko på såkorn fordi svenskene og finnene måtte stoppe pga. klimatiske endringer. Man hadde i 1994-2009 en sterkt overdrevet tro på at Markedet vil fikse alt, og at nyliberalismen vil lede til bedre tid, uten å ha noe som helst langsiktighet eller selvbevissthet. Solcellemarkedet i EU er smadret; mange kjøper og kjøper helt vilt kinesiske solcellepaneler uten å realisere at disse må erstattes - og hva å erstatte med når all innlandsproduksjon og ekspertise er borte, når Kina og EU brytes med hverandre? “If you want it to be commercially viable, how are you going to accomplish it, because there’s a reason we don’t do it domestically anymore,” Situasjonen har blitt så alvorlig at man kan ikke lenge ha frihandel mer; så når Trump og deretter Biden vil reise toll - selv om det vil få drastiske følger for det amerikanske markedet som vil oppleve meget turbulente tider - noe som forutser at det amerikanske folket må informeres om hvorfor - er dette i realiteten snakk om selvforsvar. “What I would tell you on that is that we’re talking about a Western-world supply chain that basically doesn’t exist,” Vi trenger det mer enn før. Ikke minst for å unngå den fiktive Horders skjebne.

Odessa kan ha blitt hevnet. Nå har HIMARS med ATACMS et nytt mål i tillegg til SAM-siter, disse Iskander rakettrampekjøretøyer som har vist seg svært farefullt. Det ser ut at ukrainerne sender ut 4 til 6 ATACMS om gang mot enslige mål og i angrep på Krim-halvøya, med avledende droneangrep i tillegg. Det er mulig at bare INS-styring var tatt i bruk, og at det er de eldste som skulle utrangeres, som "sløses bort". Disse var ment for retirering i 2022-2030. I tillegg ser det ut at ukrainerne har gjenopptatt kontraskytning mot russisk artilleri, men med FPV og enveisdroner i tillegg - tre Msta-S SP skal ha blitt ødelagt i løpet av en dag, den ene var tatt av en Archer med sin karakteriske salve på tre granater meget tett på hverandre. Disse svenske Archer artillerisystemene har vist seg mer formidable enn ventet med kortere reaksjonsevne, større skuddvidde og det automatiske ladesystemet tillatt hurtigskytning av tre granater i et meget lite tidsrom. Selv PzH2000 som er en suksess (de fleste er dessverre oftest i reparasjonsfasilitet enn på feltet) er utilstrekkelig i sammenligning. Det var et opptak der en ukrainsk FPV ikke klarte å få ned en Orlan-drone, men det ser ut at den russiske dronen var ikke en speiderdrone, altfor tung jamming som tyder på at den var en EW-variant. Russerne liker å sende ut droner og kryssermissiler med jammingsutstyr, selv om dette ikke er militært produktivt.

Du gidder ikke å lese. Ukrainas militæret er essensielt for Ukrainas overlevelse, og alle vet at Putin stadig nekte å oppgi hva som er hans "endgame" plan omkring Ukraina.

Den vestlige inkompetansen viser seg i faktumet at den nødvendige teknologien finnes i mange år helt siden desember 2020 da slike " home-on-GPS-jam" utstyr var testet på SBD glidebomber. Hvis man også kan omstille SARA AF-søkehodet for å treffe andre jammingsutstyr som disse montert på panserkjøretøyer, og mindre EW-stasjoner som forstyrre elektronisk aktivitet, er dette et kupp. Det er for god til å være sant, så hvorfor var det først etter fiaskoen med GLSDB amerikanerne kom på å sende ut JDAM-ER med AR utstyr? Det må være ulemper her et sted. Dessuten er mye av jammingseffekten et resultat av fysiske lover ettersom GPS-signalene sendes på meget lang hold slik at disse blir for svak i møte med forstyrrelsessignaler og overstøysignaler. Dette lot til å ha vært realisert på amerikansk hold, hvor man er i full gang med å kjøpe/ta hundrevis av småsatellitter fra SpaceX, dette kalles "Starshield" og var startet i 2021 - i dag med basis i erfaringene fra Ukraina vet amerikanerne at de må være nær slagmarken for presisjonsvåpenbruk under enhver omstendighet.

Ukraina er i ferd med å tape krigen. Dette skyldes tre faktor; for det første utilstrekkelig støtte fra Vesten, hemmet/sabotert fra innsiden, spesielt av Sullivan og Scholz - for det andre mangel på strategi og plan både i Vesten og Kyiv, basert på ønsketenkning og manglende erkjenning av den russiske folkefatalismen - og for det tredje; feilslått krigsledelse i Kyiv. Nå er ukrainerne i stand til å bruke ammunisjon på nytt, men har siden kommet ut for et nytt problem; Zelenskyj kan ha gjort den største feilen ved å stanse krigsmobiliseringen i høsten 2022, slik at man deretter ikke kunne erstatte sine tapene med minimal tap av kompetanse i en kritisk fase i november 2022-juli 2023, og kom ut for et alvorlig etterslep som var innsett i desember 2023. Dermed er det simpelt ikke nok menn; trolig hadde ukrainerne mistet opptil 300,000 til 350,000 døde og sårede, av dette 60,000 til 70,000 døde eller mer. De enorme tapene fra kampene om Severodonetsk-fremspringet i sommeren 2022, Slaget om Bakhmut i vinteren-våren 2023 og den ukrainske motoffensiven (skulle ha blitt stanset etter få uker og redusert til nedbindende aksjon) i sommeren-høsten 2023 hadde blitt for mye. Det er ikke mulig å vite om dette kunne ha blitt unngått, men det vist seg gang på gang at ukrainernes satsing på lett infanteri og dristige mekanisk/motoriserte fremstøt i møte med overlegen ildkraft invitert fram uerstattelig tap som må erstattes. Dessverre hadde Zelenskyjs suspenderingen av krigsmobiliseringen fulgt til "hastigmobilisering" som vist seg lite produktiv og demoraliserende, allerede i senvinteren 2023 var dette observert, men det skulle ta ett helt år for å gjøre noe. I mellomtiden mistet ukrainerne titusener av dårlige trente menn som kunne ha fått bedre trening og dermed ville ha vært til større nytte for det ukrainske militæret, som sliter med at krigsmobiliseringen hadde sett reaktivitet av utdannede eks-offiserer skolert i sovjetiske militærskoler. Det var allerede i senhøsten 2022 oppdaget manko på NATO-trente offiserer, og da Nordøstoffensiven fortsatt på overtid - samtidig som slaget om Bakhmut tok seg opp - ble disse utslettet på felten uten å erstattes. Dette påvirket forberedelsene på motoffensiven. Nå er krigsmobiliseringen tilbake på sporet, men det kan ta måneder før man har flere hundretusener nye soldater, og da hadde demoraliseringen utløst av hastigmobiliseringene i 2023 fulgt til faneflukt og voksende motvilje blant ukrainske yngre og avmønstrede menn. Det er simpelt ikke nok menn i møte med den russiske Donetskoffensiven og dessuten har man fått et meget stort problem med FPV, nå er det så mange ukrainske og russiske FPV at intet kan unngå angrep på felten, det blir flere døde og permanente sårede enn normalt. Russiske FPV skyter ned de store og kostbare Baba Yaga-bombedroner, minst to i løpet av tre dager. Vestlige kjøretøyer måtte rømmes pga. FPV-trusselen, en intakt Bradley var tatt av russerne da ukrainerne måtte flykte bort. Dermed mister nå ukrainerne for mange menn og mye våpen på et skala som ikke tidlig var sett, da man sloss med artilleri. Der var ukrainske artilleriferdigheter generelt langt overlegent russiske. Dette er menn og utstyr som ikke kan erstattes i flere uker, om ikke måneder - endog helt ut året. Russerne på sin side derimot har lykte med å bevare sine beste styrker, bygd opp store reservestyrker og deretter en strategisk kapasitet som i første omgang synes rettet mot Kharkiv for å overstrekke et allerede bristet forsvar. Det finnes bare et svar på det; ukrainerne må forkorte antall kilometer på frontlinjen og ha færre potensielle forsvarspunkter som må holdes. Det er mulig at ukrainerne må oppgi Kupyansk-Lyman området og eventuelt all land øst for de tre K-byene, og eventuelt retirere vekk til Dnipro/Zapo i sørvest. Det betyr i praksis at kampen om Donbass vil slutte med russisk seier. Men Kharkiv avslørt at Putin vil ikke stoppe med Donbass, han vil ødelegge det ukrainske militæret. Den viktigste årsaken bak russernes materielle suksess når det gjelder treffsikkerhet, elektronisk krigføring og strategisk våpenbruk - 50 % av Ukrainas kraftproduksjon er slått ut - ligger ikke i Kyiv, Kreml eller Kina; dette er i virkeligheten resultatet av den meste katastrofale gjennomføringen av et sanksjonsregime i historien. Hva FAEN VAR DET de vestlige politikerne hadde tenkt på?!! Når man innføre sanksjoner, må man ha en pisk for hånda. Denne pisken var ikke tatt fram i 2022-2024, og det var først i november 2023 etter funn av vestlige komponenter i nordkoreansk, iransk og russisk våpen samtidig som det var oppdaget at enorme mengder komponenter essensielt for elektronikk, avionikk og våpenproduksjon hadde blitt nærmest tømt, man innså de ENORME konsekvensene av feilen. Nå er man i ferd med å hente fram pisken, men skaden er gjort, komponenter for mange år hadde blitt smuglet inn i Russland. Dette setter Vesten i direkte livsfare. Nå vet "alle" at russerne ville ikke kunne føre krig uten vestlige komponenter kjøpt/smuglet fra det globale delvaremarkedet som har blitt en meget alvorlig sikkerhetstrussel. Mangel på strategi i Vesten har blitt meget skrikende; nå synes det meget klart at Biden ikke var ærlig mot ukrainerne og at han som en olding, har for lett med å la seg påvirkes av yngre og energiske menn som Sullivan, som ifølge interne kilder fra det hvite huset har gjort Blinken meget frustrert og endog rasende på seg. De to mennene hadde et nært arbeidspartnerskap fra Obamaårene. De europeiske politikerne satt med ganske urealistiske forventinger og manglende innsikt slik at disse har med sin inkompetanse kommet i en meget alvorlig situasjon hvor Russland har blitt en dødbringende trussel med sin soldatmateriale og en ganske irrasjonell ledelse - de så russernes sanne ansiktet, og da var det ikke mulig å bare bortforklare det. Ønsketenkning var disses domener i tjue år. Som det grønne skiftet i dag, som nå krever en høy politisk pris. Den ukrainske strategien var basert på forestillingen om en kort krig der man ville destabilisere Putins regime gjennom symbolske angrep inn i Russland for å forskrekke det russiske folket og desimering av de russiske styrkene samt vinne symbolske viktige seirer - de var på det rette sporet i 2022, men da våren kom, hadde Bakhmut snudd alt på hodet; Putin klarte å tilvenne det russiske folket krigens realisme, taktikken med "kjøttvegger" og deretter enorm materiell sløsing hadde blitt en "game changer", noe som sjokkerte Kyiv, som trodde de kjente russerne. Men dessverre var dette ignorert med vilje fram til det var for sent, for da motoffensiven startet - var forutsetningen gått bort, slik at bare et alternativ var tilbake, å påføre russerne et sjokk. Det var en feil å ikke oppgi strategien om å tappe russerne for blod med offensive handlinger så snart det var klart at sjokket ikke kunne realiseres. Man skulle ha skifte om til å bevare egne styrker, mobilisere på nytt og deretter utelukkende holdt seg defensivt. Dette ledet til at Zaluzjnyj måtte gå. Det var i lang tid påstått at hans etterfølger, Syrskyj, var upopulær som en "pusher", spesielt under Bakhmutkampene - men siden han overtok i februar var det notert at hans strategisk ledelse var svært strikt defensivt anlagt med en sterk villighet for å oppgi land fremfor å holde ut som i 2022-2023. Dette er i kontrast til hva man vet om "General 200", og det er allment kjent at avgjørelsen om å holde stand og deretter forsøkt å gjenvinne initiativet i Bakhmut med troppeenheter av meget varierte kvalitet, var politisk fremfor militært. Syrskyj var i en propagandakrig hvor Zaluzjnyj og Zelenskyj kunne unngå fordømmende kritikk, og kom ut av det med svekkede tiltro hos soldatene. Det er mulig at det er Zaluzjnyjs strategi som var rådende den gang. Syrskyj i kontrast hadde vunnet raske seirer, det var han som ledet motoffensiven i slaget om Kyiv og deretter Kharkivoffensiven, dessuten hadde han med ringe ressurser klart å holde stand i Nordøstfronten mot langt overlegne angripere. Med unntak av Bakhmut, det vitnet om en dyktig og jordnær strateg som har den store svakheten med å følge dårlige ordrer - og fordi han er en meget streng disiplinær som pisket hans mennene til å slåss. Men dessverre kunne ikke Syrskyj beskytte hans styrkene som er utmattet, sterkt desimert og deretter trøtt under voksende og drepende angrep av russerne som har fått mye større ildkraft enn tidlig. Tusenvis av FPV, hundrer av glidebomber og hundrer av artillerienheter krever inn en daglig toll på ukrainerne. De ukrainske soldatene ser at russerne har blitt bedre organisert, smartere og mer dødelig, selv om disse på det taktiske feltet stadig velge kostbare alternativer med større tap enn ønskelig. Det vil ikke hjelpe om ammunisjonen kommer fram fordi de mangler det som er en "game-changer". Ødeleggelsen av GPS-jammingsstasjoner/EW-stasjoner. Dette er essensielt. Det er omsider på tid for amerikanerne å ta det på alvor, nå som det er klart at ideen om målrettede kirurgikniv ikke duger i møte med slegger innenfor EW, slik at man må bruke våpenkapasitet mot slike mål. Norge må ha slike våpen snarest mulig. Hvorfor? Jo; det finnes bare et felt hvor russerne kan vinne langt overlegent mot NATO; det er "områdesfornektende" jamming av all elektronisk aktivitet. Dette må nøytraliseres. Det som vitner om den vestlige inkompetansen, er at dette var ikke innsett før langt inn i året 2023! Og dessuten må produksjonen av klaseammunisjon og moralødeleggende ammunisjon startes i alle NATO-land snarest mulig, for hvis det er en ting den russisk-ukrainske krigen har avslørt - er at menneskebølgetaktikken fremdeles er en seieroppskrift i fremtidige kriger både på åpen lend og i bebygde strøk. Når det simpelt ikke er nok våpen mot for mange fiender, er man nederlagsdømt. Da den amerikanske borgerkrigen var studert i ettertiden, var det oppdaget at for hver soldat som falt, kunne ammunisjonsforbruken være meget svimlende; den falnes vekt i bly - flere tusen blykuler - måtte til. Det har bare blitt verre og verre i moderne tid. Så mye som et dusin millioner granater har blitt oppbrukt, om ikke enda mer, og ennå er resultatene dårlig; 500,000 russiske og 300,000 ukrainske soldater. Og det var med 152mm - og 155mm granater. Artilleriraketter ikke medregnet. Jeg vet ikke lenge hvordan Vesten kan vinne.

Det er ikke kommet noe som helst om ICC har planer om å utsende arrestordre på israelske eller palestinske personer i den første plassen, bare spekulasjoner i israelske medier om en slik mulighet - som ikke er grunnløst i seg selv fordi det er beviselig at det hadde hendt alvorlige krigsforbrytelser av begge parter under krigen (UANSETT HVOR MYE DU BENEKTE!) og at det hadde hendt systematisk til dette kan oversees; Det utsendes arrestordre på Putin på et bevismateriale som ikke benektes på russisk hold, da dette var direkte tilknyttet ham fremfor på kommandanter og soldater på slagmarken med disses eksesser som ikke kunne bevises knyttes til ham. ICC har den nødvendige autoritet for en slik handling, og dermed må ikke bestrides; da faller spørsmålet ned på den israelske statens samarbeidsvillighet - og akkurat der hadde det vist seg at Netanyahu og hans folk er i skarp strid med de mer moderate kreftene som er villig til å imøtekomme ICC på det juridiske feltet. Den amerikanske motstanden skyldes en tradisjonell avsky mot å la sine amerikanske statsborgere og institusjoner stilles til ansvar for andre lands rettsvesener eller for internasjonal rettsvesen, og dette bunnet i en dyptgående skepsis mot "utenlandsk innflytelse" som ofte er svært irrasjonelt. Noe som hadde frustrerte amerikanernes allierte og venner over hele verden, og blant annet fulgt til meget alvorlige forviklinger som satt vennskap og handel i fare. I Norge er mange som ikke er blid over at amerikanske militære ikke kan straffes etter norsk lov om disse skulle forbryte seg mot norsk lov. Dette er en av de største og kanskje meste talende årsaker bak den internasjonale mistroen mot det amerikanske folkets regjeringsmakt, mange amerikanerne forsto ikke at ekstraterritoriale rettigheter er dypt upopulært, spesielt i tidlige kolonier og land som hadde blitt utsatt for kolonimaktmisbruk - mest notert Asia og Afrika. Så lenge den amerikanske avskyen finnes vil det bli umulig for amerikanerne å bli akseptert av resten av verden som likestillende. Uansett hvor mye amerikanerne ønsker. Og det verste er at amerikanerne selv ikke fatte dette. ICC er dermed i en meget forskjellig rettstradisjon fra det amerikanerne selv har, ved at det utspringer av globalisering og internasjonal samkvem. Dette, som nylig sett på amerikansk hold, er svært vanskelig å realisere for disse som valgt å holde seg unna resten av verden på et juridisk grunnlag. Men israelerne forstår det. Det er hvorfor disse hadde forholdt seg til ICC på et rasjonalt grunnlag og dermed kan gi den internasjonale krigsdomstolen skikkelig motstand - som de hadde klarte med glans - selv etter ICC grepet inn i Hamaskrigen ved å anmode om en forberedelse av den humanitære situasjonen (som ble først tatt til følge etter Biden skrek ned Netanyahu etter WFC-angrepet). ICC hadde Israel/Palestina under granskning helt siden 2014. Biden demonstrert en rasjonalitet under saken der han ikke vil støtte ICC, men vil ikke foreta destruktive handlinger fordi det vil oppildne de sterke kreftene verden rundt mot den amerikansk-israelske alliansen og gjør at mange kan se på Israels handlinger i Gazastripen som USAs, hvilken er det siste en amerikansk president ønsker. Han gir ikke grønt lys i det hele tatt. Men Netanyahu skrek og bar seg så meget, at det er som hvis han var blitt sviktet, og dermed blåst opp saken uansett om det er en risiko for arrestordre eller ikke. Vi ser ikke dette hos arrogante amerikanerne som ikke er i stand til å forstå at ethvert angrep på ICC er en fare mot det amerikanske alliansesystemet. Terskelen for rettsforfølgelse er meget høy - svært høy, som enhver som hadde studert ICC, kunne bekrefte. Hvis det skulle komme en arrestordre eller en rettslig anmodning er det basert på rettslige dokumenterte bevisbyrde i et juridisk definert område som Gazastripen og Vestbredden som er underordnet det palestinske selvstyret, og innbyggere av det samme området - som Hamas - kan forfølges for disses overtredelser utenfor det, som sett under 7. oktober. Disse som støtter ICC, kan dermed komme i et meget stort dilemma om de må arrestere israelske ministre og militære på egne grunn. Det bli et være eller ikke være-spørsmålet for ICC. “If they shield Israel from international accountability yet again, then it will further underscore – in the eyes of many other countries in the Global South – that the West is engaged in this obvious game of double standards, and that will undermine … the international legal order.” Dunkelberg added that there is a possibility that close Israeli allies who also have commitments to the ICC, such as France, Germany and the United Kingdom may refuse to arrest indicted Israeli leaders who visit their countries. Such a move would be damaging to the global credibility of the court, but it would not be unprecedented. In 2009, the ICC indicted Omar al-Bashir, Sudan’s former president, for war crimes, but African states refused to comply with the ICC’s arrest warrant. At the time, European leaders and rights groups criticised African states for their failure to uphold their commitments under the Rome Statute, Dunkelberg said, adding that most Global South leaders are keenly aware of the double standards. However, Europe could deal the court a death blow if it refuses to comply with any ICC arrest orders against Israeli officials. That could set a precedent under which signatories of the Rome Statute simply dismiss the ICC’s arrest orders or withdraw from the court. “If all of a sudden when the chips are down, Israel just gets a pass, then that would be the last nail in the coffin. It would create a massive legitimacy crisis for the ICC,” Dunkelberg said. “There is a political cost for Europe to continue to act in hypocritical ways.” Og Vesten vil bare synke enda dypere i øyne på ikke-Vesten.

Det var 116 opptalte soldater på den ene siden av treningsområdet ved å telle skyggene av disse som var stående under sola; de fleste var sannsynlig forskrekket av eksplosjonen kl. 03.50, men fikk mindre enn 15 sek. før de var dusjet med dødelige splinter. Det er vanskelig å si hvor mange var drept/skadet, men 75 % er ikke usannsynlig. Ikke alle parkerte kjøretøyer kom seg bort, og bare et par dusin bevegende skygger var sett. Deretter så man to andre treff. Det tredje treffet var på den andre siden av treningsområdet som ligger slikt at det ikke var mulig med droneflyet å finne menn og kjøretøyer der, men det var tungt trafikkerte vegstrekninger der, sammen med en veg som fører ut av området. Det er observert flere kjøretøyer der, som tyder på at en troppesamling var der. Det andre treff så ut som et bomtreff da det traff ingenting. Da mener det at hvis 4 ATACMS var sendt ut, er suksessgraden bare 50 %. Ennå er det mulig at minst to til tre hundre russiske soldater var der, fordelt i tre kontingenter - og som minimum kan under 30 % ha blitt tatt ut. Hvis det var de eldste ATACMS ukrainerne hadde sendt, er det god valuta tross de dårlige resultatene. Lite så langt fra Krim-halvøya, dårlig vær og rask opprydning gjør det vanskelig å vite resultatene etter ATACMS-angrep men selv hvis det skulle ha mislykket, er det dokumentert - selv i russiske kanaler er det innrømt - at disse tilsynelatende kom gjennom SAM-paraplyen.

Det fordømte speiderdroneflyet har slått til igjen på nytt! Det fant to HIMARS og ledet et Iskander-K angrep på dem. Heldigvis ser det ut at ukrainerne unngikk det verste og det er mulig at de fikk tatt vekk droneflyet, selv om det er observert røyk - verken sekundære eksplosjoner eller alvorlig branntilløp var sett.

Har sagt det før, og vil si det på nytt, med den danske boken "Historien som Våben" som bakgrunn; det er en pågående ideologikonflikt mellom russernasjonalistiske krefter med russisk nasjonaletnisk identitet og nasjonalkultur - og russerimperiale krefter med imperial identitet og russifiseringskultur som mye av den russiske selvbetraktningen er basert på, de førstnevnte merkelig nok er progressivt under ideen om å akseptere andres ideer og bruker dem, men så er disses ideologi kraftig inspirert av den felleseuropeiske nasjonalromantikken. Putin har aldri akseptert ideen om en russisk nasjonalitet og istedenfor er en sterk tilhenger av det russiske imperiet som skal integrere russerne og ikke-russerne underlagt et felles hierarkiskbestemt styre med russerne som "de første". Det vil ikke være overraskende hvis Texas var myrdet av russerimperiale tilhengere fordi han "står utenfor imperiet" eller er "fiende av imperiet" mens russernasjonalistene gjerne samarbeider med, og utvikle vennskapsbånd med nasjonalistiske krefter fra andre land. Da er det ikke rart at russernasjonalistene fant deres amerikanske venns død så ille opp, for disse har ambisjoner om å pleie ideologiske forhold med likesinnede "kolleger" i andre land man så lenge ikke har konflikter med disse.

Det har vært mange falske forhåpninger i lang tid nå om de russiske angrepene skulle stanses opp, så langt virker det som at det ikke har blitt bedre; for da Slaget om Somme pågikk, var det i løpet av et halvt år. Ukrainerne har nå mer ammunisjon, men de må være i stand til å utrydde de russiske spydspissavdelingene ned til et dusin menn om gang, som gjerne forskanset seg og slåss til døden uten tegn på å gi opp. Det var ikke alltid mulig; selv om det er sett at de lot til å ha nylig fått et fortrinn i lite berørte urbane omgivelser. Dessuten virker det som at flatbaneskyts som 100mm Rapier AT-kanoner på nytt er hentet fram. Tre T-62M i "wannabe-blyatmobile" forkledning var slått ut i løpet av liten tid under et enslig angrep med karakteriske skader etter treff med AT-granater og et T-72B3 (ut av to) i et annet angrep var også slått ut "med artilleri", sannsynlig hadde en Rapier truffet den. En Bradley gjort kort prosess med en MT-LB, men dessverre ikke før infanteriet var hoppet av.