JK22

De første satellittbildene har kommet, og til manges overraskelse vist det seg at det var svært lite tegn, om noe, på skader i flybasen, som fremdeles rommet rundt 19 Su-34, 6 Su-24 og 4 Su-35 - og er ikke engangs slått ut som operativ base. Det er veldig merkelig, noe ser ikke ut til å stemme fordi det er visuelt dokumentert at så mange som fire detonasjoner var hendt der, stort sett omkring asfaltfeltet hvor det står 11 Su-34 fly i midten av flybaseområdet. På bakkenivå. Det var minst et dusin synlig røykstriper fra midten av flybasen i autentiske opptak. Da skulle man se svimerker i det minst på asfalten eller gressplenen etter droner eller endog SAM-aktivitet. Noe er definitivt merkelig her. Det er veldig mulig at russerne på forveien var varslet om storangrepet og kan ha evakuert flyene samtidig som det var sendt inn Pantsir-1 som avfyre både missiler og automatkanon, det var trolig tre til fire stykker der, og de var ikke på periferien som vanlig. Hvis røykstripene er etter SAM-missilene, har russerne utplassert disse altfor nær de parkerte flyene - som kan mene de var varslet. Da kan det mene at noen i de involverte enhetene som sendt rundt 44 dronefly mot flybasen, kan ha alarmerte russerne i det siste - da må ukrainerne finner disse og nøytralisere disse. Eliminering av Su-34 flyene med disses glidebomber har det høyeste prioritet for det ukrainske forsvaret i tillegg til ødeleggelsen av dronefabrikken i Tatarstan. Fremtidige angrep burde skje i mindre skala hele tiden for å gjøre flybasen inoperativ.

Det har vært gjentatte forsøk på hvitvasking av kontroversielle hendelser fra deres side som gjort det klart at man ikke kan oppriktig stole på diverse påstander. De to ødelagte WCK kjøretøyer - det tredje, som ved nærmere sjekk er fra Toyota, lot til å være en hyret lokalbil trolig kjørt av den enslige palestineren - har blitt muligens identifisert som pansrede Toyota Hilux Invincible SUV (pickup med hardtop reist over lasteplanet for å ha et kabinrom) som har beskyttelsesevne mot håndvåpen opptil 7,62mm. Biler med hardtop er sjeldent sett i Gazastripen hvor vanlige SUV med bagasjerom, stasjonsvogn og pickup med åpne lasteplan er foretrukket - og vanlig før oktober 2023. Det var bilimport til Gazastripen i årene fra 2010 til 2021, slik at det er flere titusener som var i Gazastripen før 7. oktober. Det var et stort fokus på små nyttekjøretøyer og familiekjøretøyer med nyttekapasitet. Det er intet automatikk om at et bilkjøretøy benyttes av Hamas militante hver gang.

Britene leverte 105mm haubitskanonskyts til Ukraina. Det er over ett hundre stykker, og det rapporteres om fremtidig lisensproduksjon i Ukraina. Det har vært nylige opptak som vist at russiske ingeniørtropper gjør meget voldsomme anstrengelser for å berge etterlatte panserkjøretøyer på feltet - som nok en gang avslørt at russerne ikke lenge kunne sløse bort så mange panserkjøretøyer som før. Det vist seg at disse ikke har jammingsutstyr mot FPV-droner.

Det mystiske speiderdroneflyet har slått til på nytt. På termisk kamera sees det at det var to flerrørs rakettrampekjøretøyer av type BM-27/BM-30 ved siden av hverandre, men bildene fra dagen vist bare vrakrester etter et enslig kjøretøy, noe som virker litt suspekt. Uansett hadde ukrainerne brukt BM-30 for angrep inn i Belgorod oblast i flere uker, og det ser ut at det var fire BM-30 på stedet da angrepet hendt.

WP er et tillatt våpen for materiell ødeleggelse og antipersonell. Det eneste forbudet er hvor det benyttes, det er et generelt forbud mot ildpåsettelsesvåpen av alle typer i tette bebygde strøk med sterk sivil nærhet. Termitt - som russerne stort sett bare benytter (de har ikke WP) - er suverent verre, for mens WP kan svir bort menneskekjøttet, kan termitt derimot få menneskekjøttet til å bryte ut i ukontrollert ild. Et menneske som får varm termitt på seg, kan bli levende brent på bare få minutter. Direkte kontakt er fatal mens det finnes overlevende etter WP-angrep. Men til gjengjeldelse vil termitt slukkes raskt, kan ikke svi seg gjennom tykk materiale og har minimal spredningseffekt. Det er hvordan ukrainerne kunne unngå det verste i hele to år.

Den første bilen var eide av WCK mens den tredje, som vises sist, var et lokalt kjøretøy. Disse WCK bruker er pansrede personbiler som bare har oppbygging til felles med pickups fordi lasteplanet er tildekket med kabinbygg - som ikke er akkurat vanligkost i Gazastripen.

Dette artillerinedslaget kl. 0.44 er definitivt en WP antipersonellgranat. Det har vært observert bruk av denne ammunisjonen i Nordvestfronten og Donetskfronten mot pansrede kjøretøyer som har ganske mye brennbar ekstrautstyr på seg, ikke minst elektronikk og kamuflasjenett. Det er ikke røykleggingsgranater, men antipersonellgranat som brenner ganske lenge, og som ser ut til å være 105mm granater. Det hadde vært opplysninger fra Tsjekkia at den første bransjen av ammunisjon hadde kommet til Ukraina i april, uten at man vet hvorfra den kom. Det var flere WP-eksplosjoner i de siste tre dager.

Disse var IKKE "pickup" kjøretøyer fordi disse var personbiler - hvorav minst to var pansrede personellkjøretøyer med kabinbygg reist på lasteplanet som vanligvis er bar på en pickup, og den ene var en typisk personbil som endog ikke er en Toyota. Dessuten bruker ikke Hamas bare den ene biltype i Gazastripen hvor det er flere titusener biler delt i flere typer med henblikk på stor lasteevne fra en stasjonsvogn til en varebil, som i tillegg måtte ikke være for stor i by med trange og kinkige gater. IDF explains mistaken deaths of WCK aid workers, consequences in place (msn.com) Dette er latterlig og meget avslørende om den uaksepterte kulturen om straffrihet som hadde ledet til den meget alvorlige episiden. In a statement on Friday, the Israel Defense Forces (IDF) explained the series of errors that led it to mistakenly kill seven World Central Kitchens aid workers on Monday night. According to the IDF, there were seven different action points in the incident regarding attacking the three WCK. Rear Admiral Daniel Hagari explaining the findings of investigation into the incident in which seven employees of the WCK humanitarian aid organization were killed, (CREDIT: IDF spokesperson's unit) The drone unit saw multiple suspicious actions. The drone unit said it saw a Hamas terrorist climb onto one of the trucks and fire in the air at what it called action point two. According to the IDF, this tactic is frequent and is used by Hamas to send signals to other Hamas fighters in the area regarding his position. At action point three, the convoy split up. A Palestinian inspects near a vehicle where employees from the World Central Kitchen (WCK), including foreigners, were killed in an Israeli airstrike (credit: Ahmed Zakot/Reuters) At action point four, the convoy entered a hangar, which obscured which vehicles might be going in and out and who might be in the vehicles compared to who was in the vehicles before entering the hangar. In the first four action points, the IDF drone unit refrained from attacking the aid trucks because they questioned their commanders and were ordered by Division 162 Brig. Gen. Itzik Cohen not to, despite a suspicion of Hamas terrorists being involved. At the fifth action point, the aid trucks had left the hangar. IDF tried to call aid workers, was unable to reach them As the events developed, the IDF tried to call the aid workers involved in the field and was unable to reach them. Next, the IDF called the WCK headquarters. The WCK headquarters tried to call its own aid workers in the field, but they did not answer. When vehicles left the hangar, the IDF drone unit believed that these were not the same vehicles and thought that these were Hamas vehicles. According to the IDF, attacking the trucks after all of this was a mistaken identity issue but could not lead to criminal charges. Accordingly, the drone unit believed the order not to attack no longer applied. Around a kilometer later, the drone unit believed it had the right to engage the trucks. Also, the drone unit had thermal imaging that did not see the WCK aid worker sign posted on the roof of the trucks. When the drone unit attacked three times, it believed that the “coast was clear” completely to attack what it thought were clearly Hamas targets. The IDF said that even though this could not be a criminal issue, a colonel and major involved in the attack were being fired from their positions as they still could have refrained from attacking based on a general worry that it could still be aid workers. Likewise, Cohen and his commanding officer, Maj. Gen. Yoel Finkleman was censured for not having standing orders, which would have infused even greater restraint within their troops. Further, the IDF said that only an attack on the first truck could be somewhat more justified because only there had the drones positively identified Hamas terrorists, whereas the suspicions about Hamas terrorists in the second and third trucks were based more on conjecture regarding the character of the trucks themselves. Regarding identifying the trucks themselves, the IDF said that a source of complexity was the Toyota pickup trucks involved, which are usually a characteristic of Hamas and were not typically used by the aid workers. The IDF was uncertain about what happened to any of the Hamas terrorists who might have weaved in or out of the incident. The IDF said it had presented the findings to the WCK and was still answering questions, and it was not sure how the organization would respond. Following the incident, the WCK suspended all operations in the Gaza Strip and appeared to be leaning toward permanently ending all operations. World Central Kitchen demands independent investigation The WCK responded to the preliminary investigation on Friday afternoon, calling the disciplinary action taken and the commitment to reforms "important steps forward." The organization stressed, however, that "it is also clear from their preliminary investigation that the IDF has deployed deadly force without regard to its own protocols, chain of command, and rules of engagement." "Without systemic change, there will be more military failures, more apologies, and more grieving families," said the WCK, adding that the "root cause of the unjustified rocket fire on our convoy is the severe lack of food in Gaza." The WCK demanded the establishment of an independent commission to investigate the strike in which the aid workers were killed. "The IDF cannot credibly investigate its own failure in Gaza," said the WCK. Targeting World Central Kitchen's crew in Gaza ‘should not have occurred': Israeli army | Politics (yenisafak.com) The Israeli army admitted Friday that an attack on the World Central Kitchen in the Gaza Strip that killed seven aid workers “should not have occurred.” The army acknowledged an investigation of the attack that “those who approved the strike were convinced that they were targeting armed Hamas operatives and not WCK employees.” “The event occurred on April 1, 2024, during an operation to transfer humanitarian aid from the WCK to the Gaza Strip,” it said in a statement. It added that “the investigation found that the forces identified a gunman on one of the aid trucks, following which they identified an additional gunman.” “After the vehicles left the warehouse where the aid had been unloaded, one of the commanders mistakenly assumed that the gunmen were located inside the accompanying vehicles and that these were Hamas terrorists,” it said. The army claimed investigation results showed its forces “did not identify the vehicles in question as being associated with World Central Kitchen.” Three vehicles belonging to the World Central Kitchen were clearly marked with logos and signs on their roofs indicating their identity, according to witnesses and images circulated after they were targeted by Israeli aircraft late Monday. “Following a misidentification by the forces, the forces targeted the three WCK vehicles based on the misclassification of the event and misidentification of the vehicles as having Hamas operatives inside them, with the resulting strike leading to the deaths of seven innocent humanitarian aid workers,” according to the Israeli army. The army admitted that “the strikes on the three vehicles were carried out in serious violation of the commands and Israeli army Standard Operating Procedures.” It claimed that “the strike on the aid vehicles is a grave mistake stemming from a serious failure due to a mistaken identification, errors in decision-making, and an attack contrary to the Standard Operating Procedures.” It noted that “after being presented with, and considering the investigation's findings, the Israeli army Chief of the General Staff decided that the following command measures will be taken: the brigade fire support commander, an officer with the rank of major, will be dismissed from his position. The brigade chief of staff, an officer with the rank of colonel in reserve, will be dismissed from his position.” “Additionally, the brigade commander and the 162nd Division commander will be formally reprimanded. The IDF Chief of Staff decided to formally reprimand the commander of the Southern Command for his overall responsibility for the incident,” it said. Israeli Minister of National Security Itamar Ben-Gvir opposed holding the officers responsible for the killings accountable and called for their support. The leader of the far-right Jewish Party described the decision as “abandoning soldiers in the midst of war, and a serious mistake indicating weakness.” “Even if there were mistakes in identifying the identity, in war, soldiers should be supported, not brought before a court-martial,” he added on X. The army targeted the convoy in the city of Deir al-Balah in the middle of the Gaza Strip, resulting in the deaths of seven foreign employees holding Australian, Polish, British, American, Canadian, and Palestinian nationalities. Israel has waged a deadly military offensive on the Gaza Strip since a cross-border attack in early October by the Palestinian group, Hamas, killed less than 1,200 people. More than 33,000 Palestinians have since been killed and 75,577 injured amid mass destruction and shortages of necessities. Israel has also imposed a crippling blockade on the Gaza Strip, leaving its population, particularly residents of northern Gaza, on the verge of starvation. The Israeli war has pushed 85% of Gaza's population into internal displacement amid acute shortages of food, clean water and medicine, while 60% of the enclave's infrastructure has been damaged or destroyed, according to the UN. Israel is accused of genocide at the International Court of Justice (ICJ), which last week asked it to do more to prevent famine in Gaza. Ben-Gvir vil ha sanne nazistiske tilstander i det israelske militæret ved å tillate straffrihet i bruk av vold også i brudd mot krigsreglene og IDFs egne reglementer. Biden-administrasjonen som tidlig hadde ønsket å la IDF forklare seg, vil deretter ha en uavhengig granskning, muligens også som respons på at de ansvarlige ikke vil straffes dette "ikke er kriminelle handlinger" fra et israelsk perspektiv. Det var en feil av Biden å ikke forlange dette helt fra begynnelsen. Enhver som leser det som kom fra IDF, kunne se at det er seriøse mangler og utilstrekkelig, der man mer eller mindre gjøre det samme som med gisselsaken hvor israelske soldater med full overlegg myrdet tre israelske sivilister; hvitvasking og fornektelse av ansvaret gjennom straff.

Etter militær logikk, enhver ordre er stående inntil det motsies eller trekkes tilbake. Ingen hadde gitt ordre om å angripe WCK-kolonnen, denne avgjørelsen var en kriminell handling basert på ordrebrudd av lavtstående offiserer som brigadegeneral Cohen gjøres ansvarlig for. For en generals plikt er å påse at hans menn ikke forbryte seg mot den militære disiplinen. Dette er ikke troverdig fordi kolonnen med disse kjøretøyer var klarert på forveien og WCK personell kunne verken bli værende i lagerbygningen eller ta lastebil tilbake. "typically used by Hamas" - dette stemmer ikke med opplysninger om de aktuelle kjøretøyene. Nå er det ikke rart at amerikanerne bli så sint at de deretter forlange en uavhengig granskning av episoden, hvis det er denne rapporten de fikk. Og det demonstrer dessuten at det israelske militæret hadde forbrutt seg på mange steder; en generals ordre er endelig og kan ikke trosses uten konsekvenser. Det er så mange steder hvor det går galt, som gjør at IDF ikke lenge kan ansees som et profesjonelt eller vestlig militærvesen.

Democrats need to escape identity politics | The Seattle Times Demokratene har problemer. De er i ferd med å miste minoritetsfolkene som tradisjonelt stemt demokratisk - og som avistegner David Horsey illustrert helt utmerket; men selv han ser ikke ut til å fatte hva han hadde laget, og ment det er demokratene som tar feil med "gammeldaglig" "identitetspolitikk" - som i virkeligheten er bunnet på sosialistisk ideologi som gjør at man automatisk hjelpe de utsatte alle sosiale kriterier som fattigdom, etnisitet og rase. Horsey som egentlig er "Never Trump", har allerede gått i "den falske konservatismen"s fallgrop fordi han ikke ser ut til å fatte hvorfor demokratrepresentanten har slike holdninger, for henne er ikke identitet politikk eller mobilisering, heller ikke sak, men identitetsmarkør for egne politisk orientering. Her i Norge vil man straks oppfatte dette, ettersom sosialistisk tenkning er innbakt i den norske fellesbevisstheten. I USA er demokratene forkjempere for inkludering - og ser ut til å ha gått hus forbi både avistegneren og de intervjuede. Den ene vil ikke ha arbeidskonkurranse og praktisere forskjellbehandling på et kunstig basis for å rettferdige sin holdning, en honduraner er ikke forskjellig fra en peruaner i praksis ved å komme fra en latinamerikansk felleskultur. Denne "latino" ønske å ekskludere andre på økonomiske kriterier, noe er tabu i sosialismens verden. Den andre vil ikke ha likeverdighet eller inkludering for å beskytte hennes sønns muligheter i MIT/Stanford i en egoistisk tro om at hennes sønn vil triumfere gjennom egne evne, dette er i praksis elitistiske holdninger der man tar sikte på en klassebevissthet. Den tredje vil heller ha strengere kriminalitetsbekjempelse, mens representanten vil redusere politivold, her snakker de rett forbi hverandre og ser ikke de sosialøkonomiske og sosialkulturelle rammer som muliggjør normoppløsning som voldelighet - ingen av dem er løsningsorientert, dette skyldes at de begge hadde blitt ekskludert i deres anskuelse. Den fjerde bare forvirrer representanten som i slutten eksplodert da hun innså at hennes vante betraktningsmodeller hadde feilet helt, her hadde hun, som var en forkjemper for inkludering, endt opp med å bli en ekskluderingstilhenger fordi hun hadde oppdaget at hun trengte noe å holde fast på. Forargelse bli naturlig å holde på. Hun er ikke alene. Det merkes overalt at inkluderingsfronten ikke bare slår sprekker, men også blitt lei av den absurde situasjonen skapt av "den falske konservatismen" som startet i 1950-tallet da de hvite begynte å praktisere en "konservatisme" som i virkeligheten er basert på ekskluderingsrett, som hadde gjennom den republikanske kontrarevolusjonen og deretter Trumps oppsving blitt en trussel mot det amerikanske demokratiet som for mange som hadde endt opp med å bli tilhengere av "den falske konservatisme", var blitt for uforstående og uønskede, uten å fatte at demokrati av natur er et inkluderende politisk system. What Liberals Get Wrong About ‘White Rural Rage’ — Almost Everything - POLITICO Etter boken "White Rural Rag" kom ut hadde dette fulgt til voldsom debatt - hvor det vist seg å være meget god grobunn i den liberale Amerika for en voksende ekskludering av den rurale Amerika hvor de hadde i lang tid gjort sitt ytterst for å ligge til grunn for den rurale befolkningen, som gjentatte ganger valgt å straffe dem - som når en hund gang på gang biter hånda som gir den maten. I slutten gikk hundeeieren lei av dette, og tar drastiske affære. Man ønsker noe i retur, men altfor ofte hadde de rurale en viktig rolle i den politiske utviklingen som mer og mer hendt på demokratenes bekostning, og man kunne sanse en metthetsfølelse; tålmodigheten hadde blitt oppbrukt, spesielt etter Trump vant nomineringsvalget i Iowa, som kastet den rurale Amerika ut i søkelyset. Nicholas Jacobs kom med velplassert kritikk og ment at forfatterne tar for hard i, men dessverre forklarer han at det er en avgrunn mellom den voksende urbaniseringen i de amerikanske delstatene hvor de unge og arbeidssøkende drar til byer med attraktive arbeidsmuligheter mens foreldrene bli værende i grisgrendene og landsbyene i dyp konservativ innstilling der man valgt å tviholde på konservative holdninger knyttet til væremåte, tenkning og kultur/identitet ved å "slå rot" i sitt hjem. Dette var egentlig ikke normal i amerikansk kultur i 1800-1950 fordi det var meget høy mobilitet også i den rurale befolkningen - mer hva man vil finne i europeisk kultur. En "bygdekultur" hadde oppstått og bygd seg opp i etterkrigstiden, som først og fremst var mulig gjennom bilismens gjennombrudd. Ved år 1940 var den rurale befolkningen svært avhengig av kollektivtransport, som fulgt til en fortettingstendens som produsere meget mange tettsteder. Dette skaper nye identitetsmarkør - og dessuten burde det understrekes at USA er en immigrantnasjon med opphav i en urbanisert europeisk felleskultur, ettersom immigranter som kom til USA etter år 1800 var intimt kjent med det urbane livet som det ikke var mulig å komme utenom, slik at bare de mest fjerntliggende landområder med dårlige kommunikasjonsmuligheter hadde en sterk bygdeidentitet fra tidlig. Med bilen bli det mulig å dekke enorme områder slik at et utpregende ruralt folk kunne lettere opptre som en samlet konsensus, og dermed bli en politisk kraft. Men; overalt i verden var det sett at rurale kunne meget raskt adoptere uønskede uvaner som ensidighet innenfor identitet som religion for eksempel, da disses livsstil innbar større moralsk fokus og politisk ensidighet. Det var dette som gjør at demokratiet i Vesten forbli et urbant fenomen. Det er fra byene den liberale Vesten springer fram. Så når Jacobs mener de liberale demokratene må kunne snakke med de konservative rurale på deres egne språk, er det er problem om konservatismen skulle bli "tribalisert", dvs. knyttet til selvmarkering og identitetsmarkør. Slike samfunn har ofte ikke livets rett gjennom historien, da man risikere å falle bak de andre samfunnene. Distriktsdød er egentlig et naturlig resultat fordi man ikke evnet å gjøre egne distrikt attraktiv for fremtidige generasjoner eller innflyttere, samtidig som man ekskludere utenforstående. Her hadde demokratene i lang tid prøvd å hjelpe til. Til ingens nytte. Istedenfor, fascistutviklingen innad i det republikanske partiet og den kristenfascistiske spredningen har tilspisset situasjonen mot bristepunktet. Da er det ikke rart at demokratene skulle gå lei til slutt, og begynne med å sette folk i bås man vil deretter går fra. Dette er et tapsprosjekt for de rurale som i mange tilfeller valgt å stemme mot egne interesser fordi de er mer opptatt av holdninger som den liberale USA ikke kunne akseptere. I slutten på den lange artikkelen kunne man sanse Jacobs` rådvillhet. I wish there was a trick to solving that political problem. I’m not a political strategist or a communications expert. But I believe that the first place to start is acknowledging that the divisions between rural and urban America are more than material ones. Look at Democratic candidates who are successful in rural communities — Jared Golden, Tim Ryan, Marie Gluesenkamp Perez. They do not just talk about rural deprivation and rural impoverishment, as real as it often is in their states. They celebrate rural communities’ resiliency; they acknowledge the pride of place that is present throughout rural America; they see different values that are not reflected in opinion polls and snappy campaign slogans, but rather speak to different ways of living that draw some people to the countryside, problems and all. It helps that they are authentically rural and do not pretend to be something they are not. Candidates still matter, even in a highly nationalized campaign environment. On specific issues, this politics would acknowledge that rural and nonrural Trump voters see issues through different lenses, even if, come Election Day, they are voting the same way; you have to talk to them differently. On immigration, it would mean accepting the fact that, in some communities, particularly those with financial challenges, concerns about the social burden of immigration is not always an expression of hate. It would look at a data point on distrust in media and seek out a reason — perhaps a self-critical one — for why rural people are the most likely to feel like news does not portray their communities accurately. It would speak directly to the challenge posed by artificial intelligence and technological progress that, once again, will likely concentrate benefits among those who have already benefited and leave rural communities behind. It will see the moral costs as well as the economic costs of those developments — the end to heritage industries, the pollution of the land, the erasure of rural dignity — and recognize how demoralizing it is to be told that they should just learn to code “ for God’s sake.” And it would give agency back to the 1 in 5 Americans who call rural areas home, not through a lengthy list of policy correctives but through a politics of empathy and shared authorship and civic engagement. Is that really so hard? Ja, det er veldig vanskelig. Når de rurale forlange noe som motparten ikke kan gi, og nekte å akseptere det motparten kan gir dem, Jacobs synes å ha glemt at immigranter - legale som illegale - arbeider i jordbruket i den rurale USA - er det ikke mulig å kommunisere med hverandre fordi "empati" må slå begge veger. Det er ikke mulig å bare sette sperringer som med teknologisk progressivitet, intet kan stoppe urbanisering og hvis barna drar bort fordi foreldrene ikke vil tilrettelegge for at de vil bli værende, er det ustoppelig. Dette må den rurale Amerika forstå. Men da må de gjøre noe viktig først; kvitte seg med alle utenforstående representanter og heller satse på lokaldemokrati, som har blitt meget sterkt underutviklet i de siste femti årene. Her trenger de et helt nytt politisk system som kan fremme lokale interesser - som ikke finnes i dagens USA. Demokratene kan ikke lenge vinne på gårdagens oppskrift.

Konsularangrepet i Damaskus begynner å virke som en ganske dårlig ide, spesielt med tanke på opplysninger om at IRGC-staben i Levanten hadde ikke permanent opphold eller baseutstyr der, de hadde flyttet inn fordi de var varslet om kommende attentatangrep og dermed mente at ambassadeområdet vil gi dem beskyttelse. Dette var et likvideringsangrep først og fremst. Dette sjokkerte iranerne meget sterkt. Fordi det er en stedfortrederkrig hvor man hadde for lengst forstått spilleregler for at den ikke skulle uteragere seg, og i likhet med de israelske ambassadene som gir tilflukt, var de iranske ambassadene også tilfluktsted. En regel som var respektert i mange tiår. Fram til krigsrådet med Gallant, Gantz og Netanyahu valgt å bryte regelen og påføre iranerne en kraftig ydmykelse som ikke kunne glattes ut. I flere år hadde den iranske militærledelsen ført sin gjengjeldelsespolitikk basert på terroristlogikken i møte med USA og Israel der man tok i bruk terroristeffekt som et mål i seg selv fremfor ønskede resultater, og dette skyldes at mange i IRGC og statsadministrasjonen hadde en bakgrunn som sivile motstandsfolk, terrorister og voldsfikserte politikere. Men de er også landmenn av et land som de hente stolthet og tilhørighet fra, og er ikke fremmed for betydeligheten av å være statens representanter - et poeng som mange observatører så, for de så et bevisst skille mellom "utenfor" og "innenfor" - volden utenfor Irans territorium skulle nemlig ikke bli for tett tilknyttet den iranske staten. Det er lett å glemme, og trolig hadde israelerne gjort det, at iranerne er landmenn av en stat med flere årtuseners historie og tradisjoner med en imperial bevissthet knyttet til egen identitet - for dem er Iran et land man knytte egne stolthet og eksistens til - et land å ofre seg for, for landets ære. Og det er denne æren som det israelske krigsrådet kan ha krenket, ved å angripe iransk territorium, krenke Irans suverenitet med åpenlyse krigshandling og drepe landets militære som tross alt hadde en defensiv betydning sett fra Teherans perspektiv. Iranerne vet deres ære er krenket. Dette kunne de ikke ignorere eller glatte over.

Dette kan bare forklares med at materielltapet er så enormt, at man går til ytterste kostbare tiltak for å hindre de effektive FPV-angrepene - slik at det monteres ekstra ERA bokser, sette opp kjedesperring, gittersperring, kamuflasjenett, beskyttelsestak og deretter enorme elektroniske jammingsutstyr, selv om denne T-72B3 demonstrert at det er dårlig råd med å skaffe seg standardiserte utstyr. Men det gjør dem mye mer sårbart. Mange FPV-opptak vist at det er ekstrem mye jamming der ute, og det er stadig frekvenshopping slik at man kan en dag jamme FPV vekk, bare for å bli forsvarsløst i den neste dagen. AI-kursjustering gjør at FPV-droner kan til en viss grad trosse jamming. Men; det oppstår to alvorlige ulemper. Når stridsvognen bli hele to ganger så høy på rundt fem meter, vil dens profil være synlig på mils omkrets og meget lett å peile seg inn på, spesielt for artillerispottere og ATGM-skyttere, TOW simpelt bryr seg ikke om ekstrabeskyttelsen på sitt mål, likedan 155mm prosjektiler fra oven. Alle i T-serien - T-64, T-72, dels T-80 og spesielt T-90 har betydelig svakere motorytelse enn tilsvarende stridsvogner. Det er sett at disse beveger seg i sneglehastighet og har for lett med å kjøre seg fast, mange fikk motorhavari og måtte forlates. Den ekstra vekten som kunne være på minst to tonn, vil simpelt bli for mye, og 5 tonn er ikke utenkelig. Disse kunne også bli for farlig ved at stridsvognføreren kan lettere miste kontroll under kjøring, spesielt på ulendt landskap. Dessuten gjør alt dette utstyret stridsvognen mye mer kostbart, selve elektronikken kunne være mange ganger flere kostbart enn selve stridsvognen. Det kunne etter Putins tankegang være billigere å erstatte den tapte stridsvognen, men det er nå kjent at det ikke er mange tilbake, og produksjonen av T-90 er ikke mulig å oppskalere uten å hindre arbeidet på konvertering av utrangerte stridsvogner. Da betyr det at russerne nå vil redde det de allerede har, og er nådd et kritisk punkt hvor videre enorme tap vil få strategiske følger. Det har blitt oppdaget annetsteds at panserkjøretøy er blitt svært sjeldent for alt annet enn stridsoppdrag, stort sett erstattet med sivilkjøretøyer, upansrede militærkjøretøyer og konverterte kjøretøyer som disse kinesiskbygde golfbiler som ikke har plass eller ytelse for montering av jammingsutstyr.

HVORFOR OVERRASKER DET IKKE MEG? Da det var besluttet å dumpe alle enmotorsfly i det russiske flyvåpenet, kunne man høre ramaskriket verden rundt av flyvåpenoffiserer og generaler som var meget smertelig klart over at det vil betyr tap av taktiske angrepsfly med jagerbombeflyrolle som det ikke fantes tomotorsflytype av, hvilken innbar at MiG-23/27 og Su-17/22 måtte skraperes. Dette vist seg å være en meget skikkelig bommert under stridighetene i Ukraina hvor det vist seg at Su-24 var for verdifull mens Su-27/30 hadde dårlig overlevelsesevne og begrenset kapasitet - hva de hadde trengt var angrepsfly med stor våpenlast, fleksibel kapasitet og gode egenskaper for langvarig oppholdelse over slagmarken (Su-25 har ikke det, de er bare nærstøttefly). Alle vet nå at det taktiske angrepsflyets plass i den moderne slagmarken er obligatorisk. Selv om Su-34 hadde vist seg å være en krigevinner, har dette flyets rolle blitt sterkt begrenset til kun benyttelse av glidebomber, som ikke nødvendigvis er effektiv hver gang. Et opptak av flere OFAB-500 bomber med glidevinger avslørt dessuten at disse måtte ha detonasjonsmekanisme for å folde ut vingene og at Su-34 bare kan ta fire bomber per tokt.

Topografi. Mye lettere å infiltrere i brutt terreng med bebygde strøk, høyder og koller, skoger og dårlig synlighet om natten i store folketømte områder. Det er med gode grunner enveisdroner nådd Yeysk flybase fra landet fremfor over havet, det blir mye vanskeligere å oppdage disse. Ifølge russiske opplysninger var 8 byregioner angrepet av ukrainerne som helt sikkert hadde sendt mer enn et hundre droner i løpet av et kort tidsvindu på bare en halvtime, slik at russerne fant seg overveltet av angrepet. I Morozovsk flybase ser det ut at luftvernsskyttere var i panikktilstand med salveavfyring av enhver de hadde, dermed over seksti eksplosjonslyd. Denne er trolig den beste forsvarte flybasen i hele Russland fordi satellittbildene har avslørt at hele tretti Su-34 holdt til der, og ettersom de konverterte bombene som glidebomber måtte leveres til flybaser, må et stort logistisk apparat være i virksomhet. Det går nemlig jernbane rett inn i flybaseområdet. Tror ikke andre tilsvarende flybaser har dette, som gjør at denne flybasen er svært spesielt og verdifullt. Det skulle være "149 fly", men produksjonsdata vist at 152 hadde blitt bygd og levert, mens 40 er under bygging. Av dette gikk 25 (bekreftet) tapt under krigen, og man vet at slitasjeeffekten - spesielt på motorene som har kort levetid før fullstendig overhaling - er enormt. Da kan det betyr at "bare" 70 fly er operativt til enhver tidspunkt med tretti i reserve for trening og våpentest. Glidebombene gjør Morozovsk flybase svært attraktiv som base for slike flystyrker for taktisk støtte i Donetskfronten hvor situasjonen er blitt bad for ukrainerne. Selv hvis det ikke er resultater etter natteangrepet til 5. april, er det av størst viktighet å opprettholde en kontinuerlig bombeoffensiv mot akkurat denne flybasen først og fremst. Man må gjøre denne flybasen så ubrukelig som mulig og tvinge russerne til mindre egnede baser annetsteds. Ukrainerne burde ha flere hundre i reserve for denne basen alene allerede nå. Det meldes om at hele 14 fly er tatt ut, 6 ød. og 8 sk., men dette er spekulasjoner. For fra Yeysk flybase hvor to Su-25 skulle ha "blitt satt i brann" har satellittbilder avslørt brannflekk og rester i et parkområde som tyder på at "noe" hadde eksplodert/blitt satt i brann, men blitt fjernet i ettertiden så raskt som mulig. Trolig var tre uidentifiserte mindre transportfly blitt skadet i tillegg. Og man vet ikke mye om Engels flybase, som trolig var "tom" med lite annet enn inaktive fly der - bombefly bare flyr der for kortvarig opphold. 3 Tu-95MS skulle angivelig ha blitt truffet. Man vet at flere Tu-95/160 fly er nå satt permanent på bakken. Med tanke på glidebombene burde ukrainerne prioritere alle flybaser med jernbaneforbindelse fordi russerne ikke har egnet vegtransport for flybomber tyngre enn 500 kg i kontrast til NATO.

Dette har vært under utvikling i nesten seks år og vært emne for skandaløse tilstander som gjort at TB-2 var istedenfor valgt, men i dag har ukrainerne ikke akkurat annet valg, de har nådd et stadium hvor det ikke lenge er mulig å vente mens man tilspisse potensialiteten i sine prosjektene. Dermed nær-angrepet på dronefabrikken i Tatarstan, som jeg tror overrasker til og med ukrainerne selv, da de sendt ut et AI-styrt mikrofly med et terrengsfølgende navigasjonssystem koblet med digital kunnskap hentet fra Google Maps. Det var skikkelig uflaks at disse sovebarakkene var nylig reist slik at AI ble forvirret da det skulle ramme fabrikkanlegget. Det er ikke sikkert om det mindre droneflyet som ser ut til å ha blitt ombygd for å bruke rotasjonsmotor, kan ha AI-styring og kanskje vil være til størst nytte hvis bevegelseskrigen starter på nytt i dette året.

Jake Sullivan må vekk. Helst til Antarktis hvor han burde bli værende for resten av livet. Problemet er at den meget unge mannen hadde veldig meget flink med å manipulere den arrogante og stolte oldingen ved å appellere til hans ego og pedantstrang, slik at andre - selv Blinken som i lang tid hadde pleiet hans omgang med Biden - fant seg frustrert og dels maktløst, ikke minst ettersom presidenten har en lei uvane med å velge galt. Obama - som vi vet var den smarteste presidenten siden Bush senior (Clinton var for impulsiv) - hadde kranglet med Biden mange ganger over hans steilhet og langdryghet.

Feil. Krigslovene trenger ikke å spesifisere konseptet bak "Free Fire Zones" når det gjelder bakkeoperasjoner ved at det er snakk om gjentatte brudd på eksisterende krigsregler nedfestet i IHL. Et av de strengeste forbudene i IHL er bevisst angrep på sivilister, dvs. illegal targeting of civilians med krigsmidler som tillatt verifisering og identifisering i hender på militære uten bruk av indirekte virkemidler som fly og artilleri. Det er kun tillatt om proporsjonalitetsbalansen skulle falle ut i favør for et angrep om identifiserte militære mål av høy verdi verifiseres. Dagens kommunikasjonsteknologi gjør dette langt mye lettere for militære, som dermed ikke kan bare unnskylde seg. Teppebombing er en gråsone, da det avhengiges av det berørte områdets karakter og karakter av effektiv presisjonsevne for egne våpenbruk - og var derfor ikke illegalt fram til 1977, da den første tilleggsprotokollen likestille teppebombing av byer, tettsteder, landsbyer og lokaliteter med sterk sivil tilstedeværelse med indiscriminate attack ved at et slikt angrep vil ikke være i stand til å skille militære og sivilister fra hverandre. På den andre siden; teppebombing på områder uansett karakter om dette ikke har sivil tilstedeværelse, som på forveien må verifiseres, er tillatt. Det er også tillatt om angriperen hadde prøvd å unngå utilsiktede konsekvenser, selv hvis man ikke har presisjonsvåpen, som ikke er påkrevd ifølge krigslovene. Kritikken mot Free Fire Zones under Vietnamkrigen var aldri snakk om fly eller artilleri, det var derimot snakk om individuelle handlinger av soldater med evne for å kunne verifisere og identifisere mennesker man kom over i det berørte området fra en helikopterskytter til en enslig infanterist.

Det formelt kalles Free Fire Zones som var gjort kjent under Vietnamkrigen. Ifølge internasjonale legale eksperter som spesialisert seg i internasjonale krigsregler er dette illegalt. For det først, dette visket ut skillet mellom militære og sivilister innenfor et definert som udefinert område, dermed en forbrytelse mot regelen omkring illegal targeting of civilians ved at sivilistens automatisk immunitet uansett omstendigheter avhengig av status vil krenkes gjennom en slik praksis. For det andre, dette ansees som en forbrytelse mot indiscriminate attack på sivile objekter som sivilister uten krigsformål eller legitimitet som proporsjonalitet ved at man angripe uten identifiserte mål i forveien. Hvis en militær posisjon oppdages og er omringet med sivilister, er det tillatt å angripe uten hensyn om proporsjonalitetsbalansen er korrekt; dvs. at målets verdi overstige risiko for utilsiktede sivil tap - hvis omvendt, vil det være illegalt. Men hvis man angripe uten å ha en sikker identifisering, er dette et alvorlig brudd på krigslovene. "Kill zones" eksisterer ikke selv i pågående kamper mellom militære som noen synes til å tro, da dette i praksis er en unødvendige komplikasjon som savner innhold. Krigslovene gjort det klart at sivilister kan angripes og drepes med full legitimitet dersom disses tilstedeværelse ikke er sterk nok for å hindre angrep på militære objekter som må ha en verdi som rettferdiggjøre risikoen ved å angripe lokaliteter eller sivilister i stridssoner. De krigførende partene er forpliktet til å sørge for beskyttelse av sivilister i en stridssone, som betyr at disse må settes under sivilkontroll for å gi dem nødvendigheter og ly, eller evakuere disse med alle midler - slik at de gjenværende må ta ansvaret for sine skjebne uten konsekvenser for de stridende. I en stridssone betyr det at man vil prioritere militære objekter og oppdrag først og fremst, slik at sivilister kunne utsettes for dødelig vold i stor grad. Men; de stridende skal få sivilister bort ut av kampens hete. Og det mene at de må ha sivilkontroll, som er obligatorisk ifølge krigsreglene som også ta for seg okkupasjonspraksis. Disse "kill zones" er FORBUDT ifølge krigslovene.

" - But the route was still considered a “high-risk zone,” and the same group had reportedly come under IDF sniper fire days earlier in an incident from which the WCK workers miraculously escaped unscathed - " Hva? IDF chief ‘sorry’ as details emerge of strike that picked off Gaza aid cars one by one (msn.com) Og på toppen hadde flere fra WCK-delegasjonen vært i et viktig møte med FNs spesialutsending for den humanitære situasjonen i Gaza, Sigrid Kaag bare timer på forveien. Man vet at flere medlemmer var sentralt i WCK med personlige relasjoner med dens sjef, José Andrés - som hadde pleiet et vennligstemt forhold med Israel. Det siste som kom derfra tyder på at dette kan ha blitt avsluttet. " - Meanwhile, on Tuesday evening, the Haaretz daily spoke to unnamed military sources who revealed that the cause of the strike was undisciplined, rouge commanders, not a lack of coordination between the IDF and the WCK. A source in the intelligence branch told Haaretz that the IDF’s Southern Command “knows exactly what the cause of the attack was: in Gaza, everyone does as they please.” Army regulations require final approvals from division commanders or those above them before strikes can be carried out on sensitive targets such as aid convoys - " Dette er utenkelig og utilgivelig, for dette er et klart bevis på en "Kill Zone"-strategi i regi av Sørkommandoen. Det var en meget stor tabbe av Gallant å tillate straffrihet for soldatene som dermed kan bryte alle krigsregler uten konsekvenser inntil det eksplodert rett i ansiktet på dem. " - But in Gaza, “every commander makes his own rules” and his own interpretation of the rules of engagement, the source told Haaretz, which said it wasn’t clear whether the strikes on the convoy ever received final approval. The intelligence source noted the IDF decision to establish a new coordination hub between COGAT — which facilitates aid delivery for Israel — and Southern Command but insisted that this wouldn’t solve the problem, as similar centers already exist. “It has no connection to coordination… You can set up another 20 administrations or war rooms, but if someone doesn’t decide to put an end to the conduct of some of the troops inside Gaza, we’ll see more incidents like this,” the source told Haaret - ". Det finnes bare en løsning på dette; alle hjelpearbeidere og internasjonale representanter må hentes ut av Gazastripen fordi de risikere å bli utsatt for overlagte angrep av kriminelle aktive militærenheter som hadde blitt for sterkt preget av straffrihet a la det nazistisktyske, det imperialjapanske, og det russiske militærvesen - de verste i moderne historie. Hvis IDF skal ha troverdighet, finnes det bare en løsning; Gallant må settes i fengsel. Deretter må militærenheten ansvarlig for angrepet arresteres og få avskjed i vanære til skrekk og eksempel; militærpolitiet må deretter sette Sørkommandoen under direkte overvåkning. Men dette er ekstraordinært lite trolig. Nå er det helt umulig for israelerne å angripe Rafah, muligheten for at hundretusener vil bli massakrert, har blitt nærmest 100 % - da Nanjingmassakren hendt, hadde en kultur av straffrihet manifestert seg i de japanske styrkene. IDF er nå kommet i den samme plassen.

Det er hva som trenges i denne saken hvor en nødhjelpskonvoi hadde blitt angrepet med full overlegg gjentatte ganger i elimineringshensikt av militære som var i full bevissthet om konvoiens natur, oppdrag og tilstedeværelse i en nødhjelpskorridor hvor man koordinere nødhjelpsarbeidernes bevegelse med egne aktivitet. Alt som hittil har kommet fram, produsere et bilde av en militær enhet som hadde valgt å forkaste alle krigsregler på spekulasjoner basert på tilfeldige observasjoner av en enslig væpnet mann som hadde vært med en lastebil til et lagerbygg hvor matleveransene som var kommet på sjøvegen, lagres - som selvsagt må ha væpnet vakt pga. de lovløse tilstandene. Den aktuelle mannen var simpelt ikke med de tre personkjøretøyer som skulle videre med de syv hjelpearbeidere som hadde ansvaret for videre organisering av nødhjelp inn til Gazastripen; en tredje last var underveis. Biden-administrasjonen stadig tråkket i salaten slik at det begynner å gå løs på æren. Det kom ut at alle tre kjøretøyer hadde GPS-sendere og SOS-utsendere som betyr at disse digitalt sett var under direkte overvåkning av de ansvarlige militærenheter som dermed helt umulig kunne ta feil av konvoiens natur selv ved observering av suspekte personer som dertil ikke kunne sees på ferdselen da det var besluttet å lansere angrep på dem. En enkel oppklaring kunne ha hendt ved å kommunisere med hjelpearbeidere som hadde en direktelenk - som sluttet med å fungere etter det første angrepet. Dette lenket skal ha blitt ikke-fungerende slik at disse under angrep var overlatt til seg selv. Da skulle den ansvarlige militærenheten ha tatt affære hvis det var en andre militærenhet som skulle ha stått bak, men dette er ulogisk fra et militært perspektiv. Da faller det ned på en ubarmhjertig konklusjon; militærenheten hadde lansert et overlagt angrep i full bevissthet om målets karakter uten skjellig grunnlag i et grov brudd på alle militærskonvensjoner og krigslover som internasjonale bestemmelser hvor man hadde valgt å ignorere hjelpearbeidernes status som endog Genèvekonvensjonene fra 1949 garantere med full styrke. Hele militærenheten må tars i arrest. Og man må gjøre de ansvarlige i Sørkommandoen, COFAG og deretter "krigsrådet" som består av Gallant, Gantz og Netanyahu ansvarlig for å ha tilrettelagt slike forholder som tillatt militære en handlingsfrihet og ignoranse som muliggjøre en meget alvorlig forbrytelse. Dette er krigsforbryterrett og krigsrett i ett. USA må i slutten enten sette ned egen granskning eller gi sin tilslutning til en uavhengig etterforskning i regi av internasjonale organisasjoner som ICJ i Haag eller andre med høy troverdighet (ikke FN).

Vraket som var tatt vekk etter brannanløpet var slukket, vist seg å være rester etter en Ukrjet UJ-22 som var for første gang benyttet i 30. mars 2022, disse hadde vært dokumentert å ha blandede hell under droneflyangrepene dypt inn i Russland og det er mulig at det ikke hadde annet enn et lite eksplosiv med seg fordi de vanligvis skulle ha eksplosiver på utsiden av skroget. Har data om minst fem angrep med UJ-22 før angrepet på Tatarstan. Det ene flyet som kom ganske nært på dronefabrikken, var en A-22 som sagt. Man vet ikke mer om det tredje flyet som skal ha truffet et militært område og dermed har offentligheten liten kunnskap om dette.

Tror det er slutt på Bidens personlige prosjektet omkring skipsoverførte nødhjelp til Gazastripen.

Akkurat som jeg hadde sagt; det har kommet ut at det var en meget alvorlig krisesamtale mellom det hvite huset og WCKs sjef José Andrés som hadde besluttet å sette alt på hold - og det er meget karakterisk at mens representanter fra det hvite huset bekreftet at det hadde vært samtaler, er det taust hos WCK. Noen av de meste inspirerte og ledende medlemmer var blant disse drepte, som Andrés hadde personlige relasjoner med. Gallant virker smådesperat da han nylig erklært at IDF vil deretter ha tett og åpne kommunikasjon med hjelpeorganisasjoner, det skulle opprettes en "felleskommando" for å koordinere hjelpedistribusjoner mellom internasjonale organisasjoner og IDF-styrkenes ledelse (Sørkommandoen). For sent. Det hadde vært flere episoder i februar-mars hvor hjelpesendinger og nødhjelpskolonner hadde blitt angrepet tross klarering på forveien, det verste var i 5. februar da en hjelpekolonne - endog under eskorte av to IDF-panserkjøretøyer - ble beskutt av israelske krigsskip som traff alle lastevognene og ødela disses last. WCK hadde i forveien vært i stigende tvil om de burde bli værende. Da Biden lanserte ideen om skipsoverførte nødhjelp til gazapalestinerne fra Kypros, valgt WCK å bli med fordi dette var på amerikansk initiativ. Så mye for amerikanernes forsikringer. IDF er ikke å stole på. Sist nytt: En av de drepte hadde amerikansk statsborgerskap. Det var kanadieren som hadde dobbelt statsborgerskap...

Helt sikkert rundt 100 kg. Eksplosjonen tyder på at det var eksplosiver fra en tradisjonell flybombe - det minner meg om en OFAB-100-120 bombe med en vekt på 123 kg, hvor eksplosivene utgjør rundt 43 kg - OFAB-bomber var utviklet som en blanding av en HE-Frag og en brannbombe for benyttelse på åpen felt og mot bebyggelse - spesielt fabrikkanlegg. Mikroflyet som traff raffineriet, hadde helt sikkert en forskjellig last med mindre spredningseffekt, da det bare skulle treffe et lite område med kritiske viktige systemer - det er hvorfor vraket etter dette, som bar preg av å ha blitt sprengt, ikke er så ødelagt. Hadde mikroflyet med OFAB-100-120 bomben truffet dronefabrikken, ville det ha gjort meget stor skade.

" - Det første er kanskje hvordan i alle dager de kan vurdere at det å angripe en konvoi med sivile hjelpearbeidere er ok selv om det skulle vært en mistenkt bevæpnet terrorist blant dem - " Dette skal aldri i livet ha blitt vurdert i den første plassen, og det var blitt klart som det forekommer, at disse som hadde ansvaret for overvåkningen av området hvor WCK-kolonnen på tre kjøretøyer skulle ferde på en godkjent rute der man informeres om hjelpearbeidernes bevegelser, som dertil kom i kontakt med dem etter det første angrepet, er eneansvarlig for den ufattelige drapsepisoden som ikke kan betegnes for å være tragisk i den første plassen. Det var et overlagt og bevisst angrep hvor man rett og slett ignorere syv internasjonale hjelpearbeidernes tilstedeværelse basert på løse antakelser og spekulasjoner omkring en enslig væpnet mann som kunne være en ikke-militant i den første plassen. Og selv hvis, er dette ikke tillatt under enhver omstendighet i en krigssone hvor IDF-soldater og Hamas-militante kan fritt omgå nødhjelpspersonell som Røde Kors-ansatte uten at det invitere fram våpenbruk. Dette er på det strengeste forbudt. Gjentatte angrep gjør det klart at Gallant, Gantz og Netanyahu som juridisk sett er ansvarlige for sine soldatenes handlinger og deretter overtredelser, kan rent formelt anklages for et soleklart overgrep og betydelig brudd på krigslovene som internasjonale enigheter. Dette har fulgt til at WCK har helt stoppet, da disse hadde valgt å ta en betydelig stor risiko på oppmuntring av amerikanerne - som nekte å fordømme angrepet eller innlede egen granskning, som kan ha gjort at WCK valgt å stanse all skipsbevegelse mellom Gazastripen og Kypros. Av en eller andre grunn nekte Biden å tillate signaler om at episoden skulle granskes av amerikanerne, istedenfor hadde man overlatt det hele til israelerne. Dermed har han tabbet seg ut og kan ha gjort all fremtidig nødhjelp til gazapalestinerne gjennom frivillige organisasjoner helt umulig. Ingen kommer deretter til å sette egne frivillige i stor risiko når amerikanernes garantier er verdiløst. Hva FAEN er det Biden tenker på? Robert Gates har rett; Biden har mentale problemer. Først et uprovosert angrep på en FN-patrulje i Sør-Libanon hvor tre var skadet, deriblant en nordmann. Deretter konsulatangrepet, som Snikpellik har skrevet, det betyr null og niks om militær planlegging og aktiviteter skulle finne sted innenfor et ambassadeområde ifølge Wienkonvensjonen - IDFs argumenter er illegalt - og er bare legalt - hvis det hersker formell krigstilstand mellom Israel og Iran. Her hadde Biden også rygget unna, selv om det har kommet fram at amerikanerne var varslet bare minutter i forveien. Siden de sjokkerende opptakene, bildene og troverdige rapporter fra al-Shifa hospitalet som mer eller mindre har helt opphørt med å eksistere. Og så det overlagte angrepet på hjelpearbeidere i Gazastripen. Dette hendt mot en bakgrunn der man hadde godkjente nye våpenleveranser til Israel. Ekstraordinær dårlig timing!