JK22

Det har bare vært dårlige nyheter fra USA så langt hvor det er oppstått meget store problemer med et sterkt uvitende folk, et nasjonalparti "gått av sporene" og meget seriøse problemer som truer med å sende USA ut i kaos. The Kansas Supreme Court has ruled that voting is not a fundamental right. What's next for voters? (msn.com) Fra Kansas måtte det komme en innrømmelse om at det ikke finnes konstitusjonell bestemmelse om stemmerett eller valgrettighet i hoveddokumentet "Bill of Rights" fra 1789 - som i virkeligheten er den egentlige konstitusjonen fordi alle andre som kom i ettertiden er bare grunnlovsprotokoller (det som no.wiki påstår er "grunnlovsendring", STEMMER IKKE fordi disse er tilføyde uten å endre et eneste komma i den konstitusjonelle teksten) av sekundær betydning. Grunnlovsfedrene simpelt brydd seg ikke om stemmerettigheter av tre årsaker; for det første, det var meget forskjellige stemmebestemmelser fra delstat til delstat, for det andre, det var en antidemokratisk føring der man vil forhindre "pøbeldemokrati" - for det tredje, man vil unngå partipolitikk av en meget ubegripelig årsak. Det er med tilleggsprotokoller det først kom inn bestemmelser om stemmerett og valgordning. Dessverre er disse yngre og dermed ikke inkludert i "Bill of Rights" - den første var i 1870 med 14. grunnlovstillegg. Som var i realiteten suspendert i nitti år fram til Earl Warren satt et halt på dette. Alle lover om stemmerettigheter var bare delstatlig, føderal stemmerett eller føderal lov om prinsipiell stemmerett har seriøse mangler. Det er hvorfor USA er det eneste demokratiske landet uten automatisk stemmerett. Meget mange, amerikanerne inkludert, er ikke klart over dette. Noen av delstatene har ikke stemmerettigheter for sine borgerne innbygd i sin delstatskonstitusjoner. Kansas er en av disse delstatene. Der har man derimot meget vage antydninger utover adoptering av en føderal bestemmelse i 1859 - slik at lovgiverne i ettertiden "glemt" å inkludere dette i den delstatlige konstitusjonsteksten. Det var det som fulgt til den skandaløse høyesterettsavgjørelsen som nesten fulgt til vold mellom dommerne, da de konservative med Caleb Stegall i spissen tvunget gjennom en avgjørelse i Hodes & Nauser v. Kobach om at stemmerettighetene ikke er beskyttet av den delstatlige loven mot utenforstående inngrep. Og når man tar utgangspunktet i 1789-konstitusjonen, blir det plutselig et stort hull å falle gjennom. This Supreme Court Term Was All About Undoing Democracy – Mother Jones Denne artikkelen er en massiv fordømmelse av den føderale høyesteretten. This Supreme Court Term Was All About Undoing Democracy The justices made racist gerrymandering easier—and that’s just the start. In the coming weeks, the Supreme Court will wrap up a consequential term and issue decisions that are expected to undercut bedrock assumptions about each branch of government and create a new balance of powers—one that tips the scales toward an unassailable executive and an all-powerful judiciary. It began on Thursday, as the court gave states new leeway to discriminate against minority voters. The justices may soon add women’s right to healthcare to the list of privileges that a state may deprive its citizens, another step that would turn the clock back to a time when the Constitution viewed states rights as more sacrosanct than the rights of its people. Though the cases at issue address many different issues, a theme punctuating them all is that the Republican-appointed majority appears willing to do serious damage to American democracy. Two years ago, Americans enjoyed a fundamental right to an abortion. With that right since demolished, last month during oral arguments in a case involving an Idaho abortion ban, several justices contemplated whether states can deprive women not just of elective abortions, but ones necessary to spare their uteruses, kidneys, and even their lives. It was a stunning and rapid reversal of fortune for women in this country—and one that cannot be squared with a healthy democracy. “There’s an exceptionalism in terms of democracy, women, [and the] law in these reproductive cases,” says Georgetown Law professor Michele Goodwin, who argues the case, along with the 2022 Dobbs ruling overturning Roe v. Wade, ignores “the constitutional citizenship and personhood of women.” In the decision he wrote that ended the right to an abortion, Justice Samuel Alito placed the state’s interest in protecting an embryo or fetus over a pregnant person’s bodily autonomy. Now, in Moyle v. United States, Idaho asks the justices to place the same state interest over the federal government’s interest in ensuring that everyone receives emergency medical care. At issue is whether the Emergency Medical Treatment and Labor Act (EMTALA), an almost 40-year-old law mandating hospitals that receive Medicare funding provide stabilizing treatment in emergencies, preempts Idaho’s abortion ban, which forbids abortion except to save the life of the mother. Put simply, does a state’s right to ban abortion override the federal government’s interest in ensuring women’s safety? Idaho argued that it should have the final say on its citizens’ health and safety. When Justice Elena Kagan asked the attorney for Idaho, Joshua Turner, whether a state could ban abortion even when “death [for the mother] is around the corner,” Turner said it could. “That understanding is a humble one with respect to the federalism role of states as the primary care providers for their citizens, not the federal government,” Turner responded. To which Kagan replied, “It may be too humble for women’s health, you know?” It’s a shocking argument. It carves pregnant people out of medical protections guaranteed to everyone else, while more broadly allowing a state to inflict violence—up to and including death—upon its citizens. It assigns more dignity to states than to their citizens. And yet, if oral arguments are any indication, it seemed a majority of the justices were ready to usher in such a future. The case also indicates that the conservative justices appear ready to rewrite basic legal principles in order to achieve a certain outcome. Under longstanding constitutional precedent, their decision in the Idaho case should be simple: when federal law conflicts with state law, federal law wins. The 14th Amendment, enacted after the Civil War, transformed the relationship between the federal government and the states—a fact all the justices invoke when it suits them. “The whole point of the Fourteenth Amendment was to restrict state power, right?” Chief Justice John Roberts asked in February, when the court heard oral arguments in a case over whether the 14th Amendment permitted Colorado to remove Trump from the ballot on the grounds that he is an insurrectionist. Roberts was right. But its purpose went further. As David Gans, a constitutional law expert at the liberal Constitutional Accountability Center, wrote in the Atlantic in 2021, the framers of the 14th Amendment contemplated the fact that freedom included the right to marry and create a family according to one’s wishes—a juxtaposition to the culture of rape and family separation that defined slavery in America. These rights are an extension of bodily autonomy, which was explicitly discussed when Congress drafted the 14th Amendment. “During the debates, members of Congress insisted that a person’s ‘uninterrupted enjoyment of his life, his limbs, his body, his health’ was a bedrock right guaranteed to all,” Gans wrote. “Without bodily integrity, the Fourteenth Amendment’s promise of equal citizenship would be illusory.” EMTALA was not enacted under the authority of the 14th Amendment, but the case implicates its key themes, and the way that the court is shrinking its application while refusing to apply it to women’s and minority rights. In Dobbs, the conservative majority denied that abortion rights had any basis in the Constitution, history, or traditions of the United States. If they let Idaho override federal law, they will be making clear they do not see the federal government’s power to protect its citizens in it either. The EMTALA case is shocking both because it again denies this view of liberty to pregnant people, and because it asks the justices to disregard the federal government’s interest in protecting their life, limbs, body, and health. On the term’s last day of arguments, the court heard Trump’s claim to absolute immunity for official acts he made as president. Just as in the EMTALA case, which was heard the day before, most of the GOP-appointed justices appeared ready to rewrite longstanding rules to achieve their desired outcome. Limiting the ability to prosecute presidents for wrongdoing in official acts would move the office from a position that operates under the rule of law to one that operates above it. While the GOP-appointed justices are technically correct that the Constitution does not mention abortion, it certainly does not mention presidential immunity. The founders, who had just made a radical break from monarchy through a revolutionary war, expressly rejected the notion. “Key participants in the ratification debates expressly emphasized that the President would remain subject to criminal prosecution, and that check was important to the ratifiers’ understanding of the constitutional order they were approving,” scholars of the era wrote in an amicus brief in this case. But when it came to the immunity question, at oral arguments the court’s originalists became consequentialists. What should the court do, they wondered, to stop prosecutors from going after ex-presidents? “I’m not concerned about this case so much as future ones,” Neil Gorsuch claimed. “I’m very concerned about the future,” Brett Kavanaugh declared, while admitting that immunity is not stated in the Constitution but might be read into it implicitly. “This case will have effects that go far beyond this particular prosecution,” Samuel Alito said when the government’s attorney tried to discuss the facts at hand. While exploring what new immunities they might extend presidents, the justices on the courts’ rightmost flank painted a grim picture of American democracy, besieged by vengeful presidents and rogue prosecutors who bring bogus cases to sully their opponents retirements. This vision was completely ahistorical—it’s a feverish fear, not a reality. Yet several of the GOP appointees found the hypothetical scenario to be a credible, imminent threat to the republic. The only plausible reason to be on such high alert is the assumption that that future has already arrived, to be red-pilled enough to believe that the criminal indictments against Trump are, as Trump claims, a political vendetta, that our democracy has already tipped toward authoritarianism, and that the only way to save it is to remove more guardrails. In that worldview, democracy is not being sacrificed to a lawless president, but preserved by the creation of an immune executive. Justice Samuel Alito even floated the idea that presidents might try to stay in power illegally in order to protect themselves from a vengeful successor—a bizarre hypothetical that makes more sense now that we know that after the 2020 election the Alito residence flew an upside-down flag, a sign of support for Trump’s insurrection. But a country with a commander-in-chief who is not beholden to the law is not in fact a democracy anymore. It fell to Sonia Sotomayor to make this point. “A stable democratic society needs the good faith of its public officials, correct?” she asked. “And that good faith assumes they follow the law?” It’s unlikely that the justices will give Trump the sweeping immunity he seeks. But what might be dubbed a compromise by the press—a ruling that allows some immunity for official acts, for example—would elevate the presidency above the law in certain situations, upsetting the system of checks and balances that undergird our system of government. In order to protect Trump, they are abandoning not just their professed originalism, but adherence to the foundational idea of an accountable executive, despite the embarrassing irony that Trump has promised to use the DOJ to attack his political enemies—the very behavior that the GOP-appointed justices claim to be worried about. When choosing between democracy and Trump, a majority of the justices look to be seriously considering picking Trump. Lest that seem extreme, the Democratic-appointed justices have already issued a public warning this term that the majority is looking out for Trump’s interests. When the court ruled that Colorado could not exclude Trump from the ballot under the 14th Amendment’s insurrectionist ban, the minority’s dissent explained how the decision went out of its way to create a process for enforcing the prohibition that protects Trump and his allies. A vital element of democratic self-preservation is that someone who tried to overturn that democracy not then take charge of it. But, as Kagan, Sotomayor, and Ketanji Brown Jackson wrote in their March dissent, “The majority attempts to insulate all alleged insurrectionists from future challenges to their holding federal office” and “goes beyond the necessities of this case to limit how Section 3 can bar an oathbreaking insurrectionist from becoming President.” The court’s anti-democratic activity this term will likely include a judicial power grab that will undermine Congress’ authority and the functioning of the federal government. In January, the Supreme Court heard a pair of cases that could hand significant new powers to lower federal courts and—ultimately—to the justices themselves. At issue is so-called Chevron Deference, named for the unanimous 1984 decision Chevron v. Natural Resources Defense Council, which stipulates that when a statute is ambiguous, courts defer to an agency’s reasonable interpretation. Staffed with experts and civil servants, the principle behind Chevron is that agencies are best situated to make tough calls in thousands of regulatory decisions every year. Chevron has been a target of the right for several years because it enables regulations, such as environmental protections under the Clean Air Act, that industry wants to block. Gorsuch and Kavanaugh both broadcasted their opposition to Chevron while auditioning for their Supreme Court seats, and after oral arguments, there’s little doubt that the doctrine will either be overruled or significantly whittled down. While the effects on Americans’ daily lives—from the air they breathe to the parks they play in, the food they eat and the medicine they take—will be significant, losing Chevron will also be a serious blow to American democracy. A decision handcuffing the administrative state would come on top of another bold judicial power grab already underway: a method of legal interpretation dubbed the “major questions doctrine,” by which the justices have decided they can invalidate agency rules if they deem them too politically significant or expensive to leave up to an agency. When the court’s GOP-appointed majority first officially invoked the novel doctrine in 2022 to overrule an Environmental Protection Agency rule addressing climate change, Kagan called out the political expediency behind the move in her dissent. When the majority’s preferred method of judicial interpretation fails to achieve their goals, she wrote, “special canons like the ‘major questions doctrine’ magically appear as get out-of-text-free cards.” In 2023, the justices relied on the doctrine to put themselves in charge of major policy areas, including by striking down President Joe Biden’s student loan forgiveness plan as too major for the Department of Education to carry out. Without Chevron, executive branch agencies would be hobbled in creating thousands of rules and regulations that protect Americans. Instead of agencies and experts having the final say, it would fall to the courts to decide what the law should be, whether regulating drug safety, Medicare and Medicaid, or nuclear waste. Not only are rules considered too significant now available for judicial veto, so too would any that arise from an ambiguous or broad statute. After oral arguments, University of Pennsylvania law professor Kate Shaw worried that the decision in the case “could be just a nightmarishly judicial supremacist opinion” that invests the courts with unprecedented powers. “It’s going to be seismic if they do the maximalist version of this opinion,” she said on the podcast she co-hosts, Strict Scrutiny. The end of Chevron would not just shift power from agencies (and the presidents who direct them) to the courts, it would also significantly disempower Congress. Congress writes statutes that are purposefully broad and vague because it knows that it cannot predict every application of the law and thus delegates to the agencies the responsibility to carry out the law as new challenges arise. Likewise, Congress knows that scientists, doctors, and other agency experts are better suited than lawmakers to make certain regulatory decisions. Congress is perhaps the most democratically-accountable branch of government; and agencies, while unelected, are led by chiefs who are picked by the president and confirmed by the Senate. Administrative rule-making includes a comment process that is open to the public. Judges, conversely, enjoy lifetime appointments unless impeached for serious misconduct. A shift in power toward the judiciary is a shift away from democratic accountability. Further, by removing Chevron, the justices would essentially be forcing Congress to change how they write statutes to court-proof the ways they empower agencies. “We expect Congress to have a fair bit of leeway that allows it to do its job and to legislate in a way that best reflects the will of the people,” says Miriam Becker-Cohen, an attorney at the Constitutional Accountability Center, a liberal legal organization. “If you have judges, who are not part of the legislative branch, coming in and dictating the way in which Congress has to write statutes, that undermines democratic values.” But disempowering the elected branches of government is the point. Republicans have lost the popular vote in seven of the last eight presidential elections, but in his four years, Trump was able to reshape much of the federal judiciary. Judges can be a route to minority rule, and ending deference to agencies would allow the conservative movement to wipe out the policies of administrations it doesn’t agree with. Conservatives “are looking to the judiciary vis-a-vis their power, or lack thereof, in the other branches,” says Becker-Cohen. “It’s not just that overruling Chevron would transfer power to judges: it’s that that is specifically the goal.” Perhaps no issue is as central to democracy as voting. Over the past decade, the Supreme Court has chipped away at the ability to challenge unfair maps and racially-discriminatory voting practices, both under the Voting Rights Act and the Constitution. On Thursday, the Republican-appointed majority took another significant step that will limit challenges to racially-discriminatory gerrymanders. In 2021, the South Carolina state legislature sought to shore up Republicans’ hold on the 1st Congressional District by drawing more than 30,000 Black voters out of it. A three-judge district court panel found that was an unconstitutional racial gerrymander. In its decision Thursday overturning the district court’s order, the Supreme Court departed from precedent and usual judicial methods, as Kagan wrote in her dissent, by placing “uncommon burdens on gerrymandered plaintiffs.” While the decision confirmed that racial gerrymandering is technically unconstitutional, successfully proving it occurs in court will be nearly impossible. The decision is an invitation to lawmakers around the country to disempower Black and brown voters, an outcome at odds with equal voting rights for all. In 2019, in one of the court’s landmark rulings weakening voting rights, Chief Justice John Roberts held that partisan gerrymandering was beyond the purview of federal courts. Although Roberts was clear that racial gerrymandering was still justiciable, his opinion threatened to swallow those claims as well because race and political affiliation are often closely correlated. On Thursday, that’s exactly what happened. Because partisan gerrymandering is allowed, all South Carolina had to do, according to the conservative supermajority, was to claim that politics motivated its map-drawing. Further, Alito wrote in his 6-3 majority opinion, district courts must view such claims with a “presumption that the legislature acted in good faith.” The Supreme Court’s decision creates a black hole that will now suck in virtually all gerrymandering claims. Though the justices have spent the last several years attempting to end government uses of race—even when the purpose is to increase racial equality—racial gerrymandering is now one area in which the justices invite racial discrimination, and promise that lawmakers will almost always get away with it. These four cases, taken together, strike at the heart of American democracy. They threaten to institute a topsy-turvy Constitution in which its post-Civil War amendments protect an insurrectionist but allow states to dismantle the rights of women and minorities, while the president grows more king-like and judges snatch critical decisions from the elected branches. It doesn’t resemble what the framers intended—nor is it the basis for a democratic future. Det er korrekt. Det er ikke hva grunnlovsfedrene ønsker, og ikke i tråd med 1789-konstitusjonens ånd som er basert på borgerlige idealer omkring likemannsprinsippet med et valgbart oligarki oppstilt av likemenn med kongressen som hovedarena for et politisk system i en føderasjon, hvor formålet er at man skulle ha et representasjonssystem med representanter som skulle representere samfunnet som en enhet. Men de samme grunnlovsfedrene hadde gjort alvorlige feil som underminere konstitusjonen nærmest helt fra begynnelsen. De valgt å ignorere politiske ideer fra 1700-tallets Europa som fikk et minimal innflytelse, til fordel for politiske ideer fra 1600-tallet. De valgt dessuten å basere seg på sine ideer om den romerske republikken fordi de vil ha et amerikansk imperium "fra hav til hav" (ja, de hadde slike ambisjoner allerede i 1780-tallet), og det athenske "pøbeldemokratiet" som skulle avverges for å bevare stendersamfunnet. Dessuten hadde de erstattet en konstitusjonell konge med en enmannsregjering som allerede i begynnelsen fikk for mye makt. I Europa er regjeringstradisjonen basert på kongerådgiverinstitusjonen der rådgivere blir ministre - slik at man får en flermannsregjering med en "formann" i lederrollen. Det vist seg å være en meget stor feil. Og sist, men ikke minst: man hadde delt opp makten i den utøvende, den lovgivende og den dømmende - men uten et hierarki som i Norge, der er den utøvende i toppen, den lovgivende i midten og den dømmende underst. Det kan skyldes merkelig for folk å vite det. Men; dette er maktutøvende hierarki i hverdagslivet, ikke politisk makthierarki - som da snu det dels på hodet; av den lovgivende makten utspringer den utøvende og den dømmende. For å få til dette uten maktakkumulasjon eller uønskede konsekvenser må man ha strukturelle rammer som sørger for en balansegang, og dessverre åpner grunnlovsfedrene for at de tre maktene kunne sabotere hverandre. Det var det som hendt i de siste tjue år, spesielt etter Obama kom til makten i 2009. Det var et stort feilsteg å ha politisk nominering av dommere fordi man risikere partioppdeling og dermed splittet lojalitet - som har gjort dagens høyesteretten mulig i dag. Det var likedan et stort feilsteg å ha for dyp splittelse mellom presidentembetet og nasjonalforsamlingen. Konstitusjonen fra 1789 skulle ha blitt erstattet i begynnelsen på 1900-tallet da "den progressive tiden" skapt nye forutsetninger som gjør en ny konstitusjon nødvendig, eller under "den andre rekonstruksjonen" i 1960-tallet da den progressive USA for alvor manifestert seg, men allerede i "den forgylte tiden" var det oppdaget at systemet hadde stivet seg fast i et maktkonservativt system til fordel for samfunnselitene som siden gjort sitt ytterst for å stanse sosialistiske reformer. Dette var dels imøtekommet med sosialliberalismen som Roosevelt og LBJ var sterke forkjemperne for i 1933-1969. Det var sosialliberalismen som åpnet for en amerikansk velferdsordning som i dag er noe amerikanerne flest TRODDE var en skandinavisk særpregenhet. Som har siden blitt revet opp og deretter erstattet med kostbare og ineffektive makkverk. Men anstrengelsene for å stanse sosialismen lykte. Og nå ser vi følgene av dette. Det er som hvis grunnlovsfedrenes drøm om å gjenskape den romerske republikken har gått i oppfyllelse. For republikken gikk under som et resultat av sosialrettighetskonflikter. Dette åpnet opp for borgerkrig og tyranni i slutten, med innføring av keiserstyre som resultat. Trump vil bli USAs keiser. Og republikanerne kan ikke lenge kalle seg "republikanere".

Det er verre; det er den georgiske ortodokse kirkens ledelse som helhjertet støtter den antivestlige linjen i Georgia, og har en meget sentral rolle for å skape forvirring blant georgierne omkring EU og egne samfunn - slik at meget sterke motsetninger oppstår; når 80 % vil til EU og slutte seg til Vesten, vist det seg at mange har ganske urealistiske forestillinger om hvordan de skal bli vestlig, spesielt i sine ønsker om å bevare sin kulturelle identitet. Dette liker ikke EU som skyr meget sterkt en reprise på den britiske "kirsebærplukkingen" fra Brexit-samtalene. Allerede nå er store deler av økonomien i Georgia EU-avhengig. Så hvis EU ligger på is Georgias EU-søknad og deretter avslutte det nære forholdet med georgierne, kan det komme som et meget stort sjokk - så voldsomt, at det kunne få meget uante følger. Det er hvorfor det stort sett er bare de yngre i 15-30 årsalder som demonstrere, mens de eldre uteblitt - fordi de førstnevnte hadde mye større virkelighetskontakt. Georgia risikere da å bli økonomisk ruinert, slavebundet til Russland i et land med en aldrende befolkning med spøkelsesbyer og tomme industrisentre. Bare fordi de ikke forstår at man må gi for å få, og at deres ønske om å beholde "identitet" vil være kontraproduktivt. Spesielt når identitetssaken utsettes for ekstremisme som av de georgisk-ortodokse prestene som kom fra en antivestlig kirke.

Det var på tid. Så langt har ikke NATO-medlemstatene trukket seg fra klaseforbudstraktaten, men dette må skje snarest mulig i forbindelse med opprustningen ettersom det stort sett er bare USA som har klasevåpen under produksjon. Dessuten burde amerikanerne ha ATACMS eller GMLRS med ekte ildpåsettelsesstridshode som WP og napalm for feltbenyttelse, eller i det minst kopiere russernes eksempler for sine napalmbombene. Med tanke på den russiske fatalismen som gjør at det nærmest er umulig å bekjempe en russisk hær uten smertelig tap, er det åpenbart at vi må ha områdedekkende antipersonellvåpen som klasevåpen, WP og napalm. Vi TRENGER slike våpen når man er i seriøs numerisk disfavør. Til hel**** med "human hensyn". Siden 2019 hadde US Navy vært dypt interessant i et "universalmissilvåpen" for bruk fra luftvernbatterier, skip og fly mot all slags mål inkludert ballistiske missiler, og det har nylig blitt oppdaget at de er i full gang med å fullbyrde testfasen på bruk av SM-6 på F-18 Hornet jagerfly. Det amerikanske militæret og andre har blitt interessant i SM-8 som bokstavelig talt er et AMRAAM-søkehode på et Standard Missile-rakettskrog som kan når 240 km. Dette er USAs svar på S-200, bare hundre ganger mer presise - som kan monteres på et fly. Den vage opplysningen om at 400,000 skal tars inn i det russiske militæret kan være et tegn på at man har nådd bristepunktet fordi så langt hadde de lidd et tap på en halv million døde og skadde, over to millioner menn har vært involvert siden februar 2022 - selv for et stort land som Russland er det for meget. Disse 400,000 i løpet av et halvt år eller mindre kan få det hele til å tippe over. Det er kommet meldinger om at russerne materielt sett hadde for lengst gravd seg helt gjennom tønna slik at man har nådd reserven for reserven - som vil bli oppbrukt senest i 2026, men da er ikke slitasje, nettotap og vedlikehold som håndteringskapasitet tatt med. Begge land har lidd enorme materiell tap, men de kontinuerlige daglige angrepene betyr at russerne mistet for mange, etter sist opptelling er de i "16,129" tapte assets - som betyr 75 % - som da mener at tjue tusen våpenenheter og militære enheter hadde gått tapt. 3,079 stridsvogner gikk tapt, og man må anta at like mange kan ha blitt skadet/trukket ut for overhaling - da mener det at 4,000 stridsvogner er "borte" og like mange "midtetidig" utslått. En klok leder ville ha stoppet. Peter den store. Ivan den grusomme. Stalin. De ville ha stoppet fordi de vil ikke føre krig med massiv tap når det kunne unngås. Men ikke Putin. Hans galskap gjør at det russiske militæret og det russiske folket føres mot katastrofe uten stans. For hva skulle man gjøre om Ukraina beseires?!! Du okkuperer ikke et annet land med en ødelagt hær. Selv Stalin visst det.

'In-your-face corrupt': Columnist scorches Supreme Court for going to bat for Trump (msn.com) The Supreme Court is "in-your-face corrupt" — and working to help former President Donald Trump get re-elected however it can, Andrew Perez wrote in a blistering analysis for Rolling Stone published on Monday. The court is getting ready to decide a pair of cases that could heavily impact whether Trump can be tried for conspiracy to overturn the 2020 election — and as Justice Samuel Alito is refusing to step aside from participating in them, despite recent reporting that he has flown symbols associated with MAGA conspiracy theories at his house. "The deck is stacked," he wrote. "Right-wing extremists can impose their ideological and religious views on the rest of us — at will. The justices have their lifetime appointments, and a lucrative reward system: Benefactors provide them with private jet rides and superyacht trips, buy their homes, supply them with teaching side hustles, and occasionally even steer consulting payments to their spouses. The notion of accountability is a foreign one; the justices can fly flags at their homes associated with efforts to overturn the 2020 election and Christian nationalism. Their spouses can try to overturn elections. Americans are losing faith in the Supreme Court, but it doesn’t matter. The justices have hard power — no one is going to stop them." The Supreme Court is even debating whether to "legalize gratuities" for politicians, Perez noted: "The case involves an Indiana mayor who steered two government contracts to a garbage truck company, which then paid him $13,000. At oral arguments, justices debated whether the $13,000 thank-you payment is too similar to taking a teacher to the Cheesecake Factory to constitute bribery." "And then there’s the court’s shameless advocacy for Donald Trump, who assembled this monstrosity," he wrote. "In the first case, the Supreme Court ruled that states cannot keep Trump off their ballots under the 14th Amendment, which prohibits insurrectionists from serving in office. The court’s decision to hear the second Trump case — over his facially ridiculous, dangerous claim to having expansive immunity in perpetuity for acts he committed as president — delayed his federal criminal trial for attempting to overturn the 2020 election results and had his team 'literally popping champagne,' as a lawyer close to Donald Trump told Rolling Stone at the time." Trump's allies know that he could make even more Supreme Court appointments with a second term, Perez concluded. "The potential for destruction would be immense," he wrote. "The justices and their dark-money allies are ready to seize their opportunity and take full advantage of it." Den føderale høyesteretten er korrupt og dessverre har dette vært kommende i lang tid; meget mange vet ikke at det var de "konservative" høyesterettsdommerne som sørget for ukontrollert finansiell støtte til politikerne som valgstøtte - det var aktuelt meget strengt begrenset i forrige århundre - og deretter for uvettig pengeforbruk for valgkamp ved å stenge ut enhver form for statlig assistanse som i Norge og andre demokratiske stater. Thomas er korrupt, og han er så frekt at han åpent sier ut at dette er naturlig. Opinion | Why the Supreme Court Is Blind to Its Own Corruption - The New York Times (nytimes.com) The scandal surrounding Justice Clarence Thomas has further eroded the already record-low public confidence in the Supreme Court. If Chief Justice John Roberts wonders how such a thing could have happened, he might start looking for answers within the cloistered walls of his own courtroom. Over more than two decades, the Supreme Court has gutted laws aimed at fighting corruption and at limiting the ability of the powerful to enrich public officials in a position to advance their interests. As a result, today wealthy individuals and corporations may buy political access and influence with little fear of legal consequences, either for them or for the beneficiaries of their largess. No wonder Justice Thomas apparently thought his behavior was no big deal. He has been under fire for secretly accepting, from the Republican megadonor Harlan Crow, luxury vacations worth hundreds of thousands of dollars, a real estate deal (involving the home where his mother was living) and the payment of private school tuition for a grandnephew the justice was raising. Meanwhile, over the years, conservative groups with which Mr. Crow was affiliated filed amicus briefs in several matters before the Supreme Court. That sounds like the very definition of corruption. But over the years, many justices — and not just conservatives — have championed a different definition. The landmark case is the court’s 2010 decision in Citizens United v. Federal Election Commission. A five-justice majority — including Justice Thomas — struck down decades-old restrictions on independent campaign expenditures by corporations, holding that they violated the companies’ free speech rights. It rejected the argument that such laws were necessary to prevent the damage to democracy that results from unbridled corporate spending and the undue influence it can create. The government’s legitimate interest in fighting corruption, the court held, is limited to direct quid pro quo deals, in which a public official makes a specific commitment to act in exchange for something of value. The appearance of potentially improper influence or access is not enough. In dissent, Justice John Paul Stevens accused the majority of adopting a “crabbed view of corruption” that the court itself had rejected in an earlier case. He argued that Congress has a legitimate interest in limiting the effects of corporate money on politics: “Corruption operates along a spectrum, and the majority’s apparent belief that quid pro quo arrangements can be neatly demarcated from other improper influences does not accord with the theory or reality of politics.” Citizens United opened the floodgates to unlimited corporate spending on behalf of political candidates and to the influence that spending necessarily provides. But the decision didn’t come out of nowhere: The court has often been unanimous in its zeal for curtailing criminal corruption laws. In the 1999 case of United States v. Sun-Diamond Growers of California, the court unanimously held, in effect, that it is not a violation of the federal gratuities statute for an individual or corporation to have a public official on private retainer. The court rejected a theory known as a status gratuity, where a donor showers a public official with gifts over time based on the official’s position (that is in contrast with a more common gratuity, given as a thank-you for a particular act by the official). The quite reasonable rationale behind that theory was that when matters of interest to the donor arose, the past gifts (and hope for future ones) might lead the official to favor his or her benefactor. That actually sounds a lot like the Crow-Thomas relationship. But the court held that such an arrangement is not unlawful. The gratuities law, the court ruled, requires that a particular gift be linked to a particular official act. Without such a direct link, a series of gifts to a public official over time does not violate the statute, even if the goal is to curry favor with an official who could act to benefit the gift giver. In the wake of Sun-Diamond, federal prosecutors increasingly turned to a more expansive legal theory known as honest services fraud. But in Skilling v. United States, the court ruled that theory is limited to cases of bribes and kickbacks — once again, direct quid pro quo deals. Three justices, including Justice Thomas, wanted to go even further and declare the statute that prohibits honest services fraud unconstitutional. The court proceeded to limit its “crabbed view of corruption” even further. In the 2016 case McDonnell v. United States, the court held that selling government access is not unlawful. Gov. Bob McDonnell of Virginia and his wife, Maureen, accepted about $175,000 in secret gifts from the businessman Jonnie Williams, who wanted Virginia’s public universities to perform research studies on his company’s dietary supplement to assist with its F.D.A. approval. In exchange, Mr. McDonnell asked subordinates to meet with Mr. Williams about such studies and hosted a luncheon at the governor’s mansion to connect him with university health researchers. A jury convicted the McDonnells on several counts of corruption. The U.S. Court of Appeals for the Fourth Circuit unanimously affirmed the convictions. But the Supreme Court unanimously reversed, holding that the things Mr. McDonnell did for Mr. Williams did not qualify as “official acts” under federal bribery law. Selling official access may be tawdry, the court held, but it is not a crime. Those who think Justice Thomas may be guilty of corruption may not realize just how difficult the court itself has made it to prove such a case. Now only the most ham-handed officials, clumsy enough to engage in a direct quid pro quo, risk prosecution. Viewed in light of this history, the Thomas scandal becomes less surprising. Its own rulings would indicate that the Supreme Court doesn’t believe what he did is corrupt. A powerful conservative with interests before the court regularly providing a justice with vacations worth more than his annual salary is, as the court said in Citizens United, merely the “appearance” of potential corruption. In the court’s view, the public has no reason to be concerned. But the public clearly is, and should be, concerned over the ability of the rich and powerful to purchase access and influence unavailable to most citizens. Unfortunately, Citizens United is here to stay without a constitutional amendment or an overruling by the court, neither of which is very likely. But it’s still possible for the rest of the country to move past the court’s naïve and inadequate view of corruption. Congress could amend criminal corruption laws to expand their scope and overturn the results in Sun-Diamond, Skilling and McDonnell. It could increase funding for enforcement of the Ethics in Government Act and increase the penalties for filing a false financial disclosure form (or failing to file one at all). Beefed-up disclosure regulations could make it more difficult for officials to hide financial interests and could make it clear there are no disclosure exceptions for enormous gifts of “personal hospitality,” contrary to what Justice Thomas claims he believed. And Congress could pass legislation like the proposed Disclose Act, to require transparency regarding who is behind political donations and spending. Congress so far has shown little interest in passing such reforms. But that’s where the remedy lies. It’s time for Congress to act. DET REPUBLIKANSKE PARTIET I DE FORENTE STATENE AV AMERIKA ER KORRUPT. Det er dette som gjør at Trump hadde kunne "stjele" partiet - og det var de "konservative" høyesterettsdommerne som gjort den demokratiske krisen i dag mulig, da man tillatt ukontrollerte korrupte tilstander og dermed i realiteten åpnet døren for en korrupt og hensynsløs svindler ved navn Donald Trump. Det var en meget stor feil å ha politisk nominering av høyesterettsdommere i USA. Det var også en meget stor feil å ha politifisering av lekfolk. I Norge har vi meget strenge anførselsregler - og i andre land som i Brasil er dommerstanden blitt så isolert som mulig fra andre institusjoner at de kunne fungere innenfor et meget strengt selvjusterende system - som helt utebli omkring den føderale høyesteretten som i kontrast til alle andre domstolinstitusjoner IKKE er underlagt etiske anførselsregler. In his Citizens United dissent, Justice Stevens observed, “A democracy cannot function effectively when its constituent members believe laws are being bought and sold.” That’s exactly how it now appears to the public — and that applies to Supreme Court justices as well as to politicians. USA er i en demokratisk krise pga. en sabotasjepolitikk anført av rasister og rike, og en korrupsjonskultur som endog er verre enn under "den forgylte tiden", selv om det ennå ikke er sett statskupp, massemord, forfølgelser av arbeidere etc. - som bare hadde hendt da rettsvesenet den gang var dårlig utbygd og korrupt. Her er korrupsjonen i toppen.

Uansett er det nødvendig å redusere de finansielle byrder for studentene i USA fordi det er oppsto manko på faglærte og ferdigutdannede arbeidsfolk som mange amerikanske firmaer etterspør. Nå er det slikt at immigranter aktuelt har bedre kvalitet enn de innfødte, spesielt hvis de kom fra latinamerikanske land. I 1960-tallet var statlig studentstøtte naturlig, det var før "den falske konservatismen" annullert dette fordi "niggers" og "gooks" som de fargede og asiatamerikanerne den gang kalles, fikk adgang til collegene. Det har hatt katastrofale følger i de siste tjue år. Og dette støttes av de rike og velstående som ikke klarte å fatte at et generelt kvalitetstap er til stor tap for dem, og at de risikere større usikkerhet enn tidlig. Meget mange amerikanerne vet ikke hva man hadde i mange tiår fra 1900 til 1965, nemlig man hadde gratis utdanning, gratis helsepleie, et skikkelig politivesen, lav kriminell våpenbruk og offentlige tjenester som velfredordninger for fattige, syke og sårbare selv om dette var i et dypt rasesegregert samfunn den gang. Det var før minoritetsfolk fikk lov til å ta del i dette, og da var da rasister begynte å sabotere sitt egne land. Denne sabotasjepolitikken har fått sitt egne liv, og er hovedårsaken bak den store krisen som har avlivet "den amerikanske drømmen", skapt makroøkonomisk ustabilitet, stor sosial ustabilitet og en voksende fare for borgerkrig. Det var ikke en statsmistillit mellom innbyggerne og statsstyre i 1789-1980, som i virkeligheten kalles statsskepsis selv om dette avfødte problematiske forhold som valg på sheriff/politisjef, dommer, ja nærmest alt med lederansvar - og det hadde vært perioder hvor avgrunnen hadde blitt meget farefullt stor, som under "den forgylte tiden" 1865-1900 som i slutten ført det sosiale limet mot bristepunktet. Da var altfor mange blitt fattig, undertrykt og ignorert til fordel for et minskende fåtall av rike. Da "den progressive tiden" startet, var det i grevens tid, da integritetsfulle folk kom til makten. Hadde dette ikke hendt, ville USA ha kollapset som kapitalistenes svar mot Tsar-Russland. Det var "den progressive tiden" som skapt fram USA de fleste kjente som et forbilde.

Det er hvorfor det gikk galt. De to partier er ikke koalisjoner, men mobiliseringspartier. I resten av verden finnes det ikke noe innbygde statsmistillit i politiske systemer der mistillit innenfor hendt på innsiden - derfor er pluralismen svært viktig. I årtusener var det en "sperre" mellom folket og makteliten som ikke fjernes etter innføring av folkerepresentasjon fordi statsoppbyggingen gjør dette nødvendig for å ha ekspertise, forutsigbarhet og grunnlag for samarbeid/kompromiss. USA er for langt bak resten av den demokratiske verdenen fordi 1789-konstitusjonen er utdatert - selv sammenlignet med den norske 1814-Grunnloven. Demokratiet i USA eksistert ikke før begynnelsen på 1900-tallet, og for minoritetsfolk ikke før 1960-tallet for bare seksti år siden. USA var en valgbart oligarkirepublikk.

Ordene "valg" og "demokrati" finnes ikke i den amerikanske konstitusjonen. Da betyr det jo at man ikke kan ha valg eller demokratistyre i USA? Feilen med det amerikanske partisystemet er at velgerne ikke kan få stemme etter disses preferanser når man bare har to partier å velge, med suspekte partipolitiske ordninger som gjør at man ikke få gjennomslag for egne ønsker og oftest er gitt umulige valg man bare tok pga. lojalitet. Det er dette som i praksis ødelegge det amerikanske demokratiets stabilitet fordi det lett følge til mistillit. Det er med meget gode grunner man har koalisjonspolitiske tilstander i mange demokratiske land, det hadde blitt åpenbart at et parti ikke kunne dekke et for bredt spektrum i partikartet. Og det har bidratt meget sterkt til at den amerikanske politikken hadde mer eller mindre helt stivet opp i ett århundre mens andre har gått videre. Praktisk talt alle land hadde sosialdemokratisk/sosialistisk partideltagelse innenfor den utøvende makten - med et eneste unntak; USA. Et parti skal ikke ha kultlojalitet. For partipolitikk forutså PLURALISME. P - L - U - R - A - L - I - S - M - E Wiki: "Pluralisme er sameksistens av forskjellige grunnsyn. Ordet stammer fra latin og oppfatningen om at virkeligheten består av flere selvstendige grunnpremisser som alle er like mye verdt. Likestilling mellom religioner, legning, verdensbilder og så videre, som til og med strider mot hverandre i de fleste tilfeller, er eksempler på pluralisme. Sekularisering, det at religionens oppgaver avlastes av religionsuavhengige institusjoner, er også et eksempel på pluralisme. Det at ulike oppfatninger anerkjennes som likeverdige, kan sees som en motsetning til ensrettingen i totalitære samfunn." Kultbevegelser er antipluralistisk ved at man bestride all likestilling mellom seg og andre og forfekte nulltoleranse som fiendtlighet mot forskjellige grunnsyn. Et kult tolerere ikke andre. Den militante islamismen og nazismen er politiske kultbevegelser. Kult likestilles i følge forskere med totalitarisme i mikroskala.

Over 300 HIMARS raketter i Belgorod/Kharkiv-fronten. Dette er veldig imponerende om det skulle stemme. Det er kjent at årsproduksjonen for GMLRS er trolig mellom 9,000 og 10,000 - så det kan mene at flere tusen er i Ukraina, og at en hel årsproduksjon kan være underveis. Det kan betyr at GMLRS benyttes ikke bare for dybdeangrep, men også på felten hvor Lancet-trusselen har gjort bruk av kortavstands artilleri problematisk. Ved Kharkiv har ukrainerne stabiliserte den nye fronten og skapt en sterk forsvarsbastion i Vovchansk og deretter gjenvunnet store deler av den første forsvarslinjen. Ennå er det sett at russerne bare presser enda hardere på. Og i Donetskfronten er situasjonen ikke blitt mye bedre. Til tross for voldsom sterk motstand merkes det at mangel på avløsningstropper som var sendt nordover, tærer sterkt på ukrainerne i møte med russerne som ikke bare angrep ved Umanske, men også Ocheretyne, og det meddeles at man sliter med å holde stand i Sokil sørvest for Ocheretyne. Til tross for klasevåpen og mer ammunisjon virker det som at ingenting biter på russerne. Mer må til. Annetsteds presser russerne på, i Søndre Donbass-fronten har de dels stoppet i Robotyne til fordel for nye angrep mot Orikhiv fra sørvest og ved Vuhledar - og i Bakhmutfronten hadde russerne lidd så mange nederlag mot ukrainerne i den østre forstaden at de valgt å rykke forbi fra nordøst og nådd en viktig bro over kanalen ved Kalinina som vist seg å være meget svakt forsvart. Dette overrasket de ukrainske soldatene som ikke var klart over at Kalinina var forlatt, eller at forsvarsverkene omkring broen var folketømt. Her hadde noen gjort en meget alvorlig feil. Det siste kryssermissilangrepet på Ukraina natten til 1. juni var katastrofalt; stadige flere kraftanlegg blir slått ut og et demningsanlegg ble påført alvorlige skader. Det vist seg at russerne gladelig ofret kryssermissiler og droneflyer som skjerm for at et fåtall skulle bryte gjennom. Ukrainerne besvart dette med voldsomme angrep på Belgorod/Kursk oblast blant annet med HIMARS og enda flere angrep på strategiske posisjoner dypt inn i Russland. Men ødeleggelsen av kraftproduksjonen betyr i realiteten at den ukrainske forsvarsindustrien vil få for lite kraft, og man må ha erstatningsløsning om et halvt år når vinterkulden vil begynne. Produksjonsproblemene omkring luftvernmissilsystemer er blitt så stor at USA og NATO realisere at dette er en meget alvorlig trussel for dem, spesielt når de må få levert SAM til Ukraina. Minst et par dusin SAM-systemer som har vært lovet, utebli til allmenn frustrasjon for alle. Fra Sverige er kommet lovnader om at to AEW&C fly av type Saab S 100B Argus skal leveres til Ukraina, som vil være til meget stor hjelp for det ukrainske luftvernsforsvaret. Disse S-100B flyene var oppgradert i 2006-2009 og deretter omtalt som S-100D eller "ASC-890". Bare to "nye" AEW&C fly var bygd for det svenske flyvåpenet som må gir disse til Ukraina. Det var bygd 6 S-100B fly, to ble solgt til Thailand og bare to var oppgradert til D-standard mens to var satt i reserve. Men i 2022 hadde Saabs elektroniske avdeling startet hasteproduksjon av Erieye-radarutstyret og kan allerede nå ha to sett utstyr klar for de to planlagte erstatningsflyene av type Saab Globaleye. Saab Globaleye i Bombardier Global 600 var oppriktig tenkt å komme i tjeneste senest i 2027, men de er allerede dels i utprøving i dag og det var bestilt et tredje fly så 3 S-106 AEW&C fly vil være i tjeneste i det svenske flyvåpenet. Ettersom Sverige er i NATO, kan de dermed få AWACS fly underlagt NATOs kommando så kapasitetstapet vil ikke være alvorlig mens man allerede har to flyer som bare trenges å sluttføre innfasingen for å komme i operativ tjeneste. For ukrainerne vil de to AEW&C flyene bli meget viktig, ikke minst når disse har kommunikasjonsutstyr som gjør at de kan ha lenke med kommunikasjonsfly - som Ukraina har. Derfra kan man holde bakkeradaroperatører underrettet om fiendtlige luftbevegelser opptil 400 km vekk slik at det bli mulig å skyte med Patriot ganske dypt inn i Russland - og kanskje S-200 som holdes i reserve for å holde de russiske AEW&C flyene og Tu-22M3 vekk. (så langt har de ikke vist seg) Det bli også mulig for ukrainske fly - også F-16 - å unngå snikangrep av russiske MiG-31 og Su-35S, minst tre fly var skutt ned i de siste tre måneder.

De vil. Dessuten er den globale vekstøkonomien i ferd med å når de fysiske grenser, ifølge forskerne er ressursmangel ikke lenge et urealistisk fremtidsperspektiv. Capitalism Can’t Overcome The Laws Of Physics (msn.com) A fundamental problem is that capitalism is dependent on consumerism. Household consumption (all the things that people buy for personal use from toothbrushes to automobiles) constitutes 60 to 70 percent of a typical advanced capitalist economy’s gross domestic product; it is because of this dependency that so much money and effort is put into advertising and marketing, creating “needs” we didn’t know we had, and the pervasiveness of “planned obsolescence.” Consumerism and over-consumption are not “cultural” or the result of personal characteristics — they are a natural consequence of capitalism and built into the system. Problems like global warming and other aspects of the world environmental crisis can only be solved on a global level through democratic control of the economy, not by individual consumer choices or by national governments. Det har blitt notert at autokratiske regimer helt ignorerer klimakrisen selv om de vil være førstemann når katastrofene vil komme veltende i dette århundret - enhver mellom 55 nordre breddegrad og ekvator vil bli hardt rammet, akkurat hvor rundt 3 milliarder mennesker lever. Trump og republikanerne helt ignorert dette til tross for sjokkvarme i de siste årer og større klimaturbulens enn normalt, og det er ganske spesielt at mesteparten av maktetableringen i de forente statene av Amerika er i akkurat de meste klimasårbare delstatene i sør og sørvest. Flere delstater er kommet ut i åpen strid hvor republikanerne prøvd å stoppe oppdemningen av kystmiljø som mottiltak mot orkaner. Til tross for store mengder regn (som et kortvarig avbrudd i tørketid) i vest er det for tørt i øst der Texas ligger, hvor det er oppstått en meget alvorlig vannkrise i Mexico og Texas omkring grensefloden Rio Grande. Så meget, at flere texanske republikanerne babler om å bruke makt selv om meksikanerne har det ikke bedre enn dem. En viktig årsak mot den republikanske motviljen ligger i faktumet om at delstater under disses kontroll er storprodusenter av fossilenergi som Texas og Alaska med olje og andre med kull og gass. Og meget mange som vil ha klimapolitiske inngrep, evnet ikke - som sett med MDG - at vi fremdeles lever i Oljealderen. Vi trenger olje for produksjon av synestiske materiale. For drivstoff som må forbli billig for å unngå økonomisk ragnarok. For asfalt og kunststoff essensielt for samfunnsinfrastruktur. For industri som produserer stål og annet. Dette forutser en fornuftig utskiftingspolitikk som innbar at man ikke ruinere seg selv. Som må skje i løpet av tiår. How Joe Biden’s climate push fell flat with Gen Z voters (ft.com) Mange yngre simpelt forstår ikke. De klart ikke å fatte at vi har tretti års etterslep å innhente, og at det tar tid og forsiktighet. Dessuten er de så sterkt oppslukt av forbrukssamfunnsidealene at de ikke klarer å innse at forbruksøkonomien er den direkte årsaken bak klimaendringene. Dette skyldes ikke bare forutinntatte holdninger, massemediene i USA har rett og slett mistet kontakten med folket som et resultat av nettet som gjør at mange går til sosiale medier og meget tvilsomme kilder. For tretti år siden var det tusenvis av lokal-TV, hundretusener av morgenaviser og titusener av radiokanaler i USA hvor man hadde en levende lokalmedia - så begynte større selskaper som NBC og CNN å kjøpe dem opp, legge ned, og utkonkurrert andre samtidig som nettet begynte med å overta, spesielt siden 2008. Dessuten hadde mektige enkeltpersoner (oligarker) begynte med å ignorere reglene med åpen medieomtalelse og deretter vinklet disse for egne vinning. Som Trump selv vant på. Det er sterk uvitenhet blant amerikanerne. Trump bryr seg ikke. Selv hvis han måtte rømme Florida når varmen gjør det umulig å bli boende der, er det mulig at han vil bare ignorere dette.

Apropos ilden; dødsvarmen er underveis. En fjerdedel av USA fra California til Texas kommer til å merke hva klimaendringer betyr. Kanskje en katastrofe er det som må få amerikanerne til å ta tilbake vettet.

Det ser sånt ut. Siden 1995 hadde de konservative blitt mer og mer ekstremt slik at de endt opp med å ødelegge de konstitusjonelle betingelsene for sameksistens og samstyre for de forente amerikanske statene samtidig som de mer og mer lot seg preges av "den falske konservatisme" som gikk ut på å annullere fellestjenester - nå er man i full gang med å annullere det amerikanske demokratiet - fordi de aktet å ha et sterkt hierarkisk verdenssystem der man delte enhver i kategorier underlagt et striks hierarki hvor en skal "kjenne sin plass". Slik var det ikke i USA i 1800-1970, da var sosial mobilisering, liberale tankesett og sosial rang målt etter suksess fremfor arv hovedreglene i et rasesegregert samfunn hvor rase var hierarkiet. Siden 1970 har det blitt notert at "rase" mer og mer erstattes med nye kriterier basert på sosialøkonomi og atskillelse. Som spesielt Heritage Foundation, som opprinnelig skulle annullere borgerrettigheter og returnere USA til apartheidstilstanden, er en spesiell forkjemper for. Trumps "popularitet" eksisterer ikke for andre enn hans tilhengere. De fleste anså han som et middel for å BREAK det amerikanske samfunnet og det politiske systemet. Det er altfor mange, kanskje en fjerdedel, som vil avskaffe demokrati i USA, og dessverre er demokratibevisstheten blitt meget dårlig fordi lokaldemokrati har forsvunnet sammen med lokale medier til fordel for en urban-rural sentraliseringskamp om makten, kun om makten. Mange klarer ikke lenge å forstå det politiske systemet og 1789-konstitusjonen som i virkeligheten er sterkt utdatert, ettersom dagens styre var oppstått innenfor et fleksibelt system som i utgangspunktet var antidemokratisk. Denne fleksibiliteten er borte. USA trenger en ny begynnelse, men dessverre ønsker ikke republikanerne å realisere at de leker med ilden.

Dette er kloke ord; vi burde huske på at våre forfedrene aldri var uskyldige folk ved at disse hadde forskjellige moralske sedvaner og medmenneskelige følelser, de var, hvis vi går hundrevis av generasjoner tilbake, kannibaler, tilhengere av menneskeofring, torturister, voldtektsfolk, tyranner og massemordere blant annet - som sagt hadde jeg studert bondesteinalderen og bronsealderen, jeg skal vedder på at 99,99 % av det norske folket ikke vet om massegraver som var funnet i Norge; på et sted var mellom tjue og tretti døde som hadde preg av å ha blitt massakrert, fra for 5,000 år siden funnet - det var et halvt dusin liknende funn fra denne perioden. Våre forfedre var aldri noensinne fredelig. Fortidens synder er noe å lære av, å tilbakevise uten den minste skamfølelsen utover følelsen om at man må gå videre.

Enig. Israel har for udugelige apekatter med sterke egeninteresser som ledere, som må kastes inn i nærmeste bur og man må starte helt på nytt, krigen må avbrytes så man kan trekke seg ut, reorganisere seg og vurdere på nytt enhver for å kunne vinne fremtidige kriger. Siden Sharons kollaps i desember 2005 virker det som at Israel ikke har vunnet viktige seirer på slagmarken. Det er som hvis krigsånden i den israelske staten gikk bort med den gamle krigeren. 7. oktober gjort det klart at Hamas må utryddes. Men dessverre ikke i dag. Dessuten burde man eliminere Irans presteregimet før man kan ta ut Hamas, Hizbollah og houthiene. Da er det på tid for Biden (som er for gammelt, ærlig sagt) å kaste Sullivan ut til Alaskas kaldeste utkant.

Hamas er ikke så "stor", men med 150,000 soldater og en vilje for å miste opptil 20,000 døde og skadde kan enhver løses relativt raskt. 7. oktober har avslørt at Hamas må utryddes, da er intet pris for høy. Ett er sikkert, IDF-offiserer må revurdere enhver i deres stridskonsept. Deres forgjengerne i 1948-1982 hadde demonstrert en vilje for å akseptere høy tap for å vinne. Denne finnes ikke i dag, hvilken er hvorfor krigen gikk katastrofalt galt siden november/desember 2023.

Dette er i realiteten en utsettelse. Takket være Netanyahu er alle muligheter for å vinne Hamaskrigen oppbrukt; israelske soldater er på randen av utmattelse og raseri fordi de hadde måtte returnere til oppgitte områder flere ganger, blitt utsatt for angrep i alle kanter og tvunget til å operere med altfor få menn i et land med et meget dypt fiendtligstemt og traumatisk folk som hater dem helt åpenlyst. Israel trenger; * 150,000 soldater. * Etablering av militær okkupasjonsadministrasjon. * Etablering av sivilkontroll. * En diplomatisk avslutning hvor Hamas skal fjernes med en siviladministrasjon. * Mest av alt; Israel må ofre flere tusen soldater for å vinne. Det er snart gått åtte måneder siden innmarsjen, det skulle ha tatt en måned for å avslutte jobben. Istedenfor har krigen trukket seg ut så langt, at denne har blitt en militær fiasko! De har mistet bare under 300 døde og 1,900 skadde i det som skulle være en eksistenskrig - det er meget tydelig at redselen for stor menneskelige kostnader hadde fulgt til at man ikke kan vinne krigen, akkurat som en eks-general fra IDF hadde påstått. Det er IKKE HVORDAN MAN VINNER EN KRIG. Israel har lidd nederlag. Det er ikke mulig å fortsette krigen, det internasjonale presset er voksende, Israel risikere internasjonal isolasjon av en sort som ikke har vært sett på evigheter og Bidenadministrasjonen er svært oppbrakt mot Netanyahu som har ført Israel mot randen av åpen konflikt. Militært sett må israelerne sender inn flere soldater og mer våpen, men de vil komme ut for et totalødelagt land med en befolkning som hater dem meget intensivt, som er i tillegg i sterk nød. Istedenfor en eksistenskrig som 7. oktober hadde åpnet opp, er det blitt det jødiske folkets største militære fadese i mange årtusener - bokstavelig talt! Selv kong David i antikken ville ha håndterte situasjonen bedre med en logisk strategi og den rette villighet for å vinne. Det vil komme en fremtidig krig. Og da må Netanyahu og høyreekstremistene være død eller kastet ned i et høl for resten av deres liv, så en moderat og mer besluttsom ledelse med strategi og vilje vil avslutte hele vanviddet omkring dødskultet som heter Hamas.

Det er fordi 50 % av velgerne er selvstendige som ombestemmer seg hele tiden, og fordi mye tyder på at meningsmålingene basert på spørreundersøkelser er for flyktende med tanke på dagens situasjon. Uansett er det for ustabil for troverdige analysering. Det eneste som er sikkert, er at de eldre velgerne som tidlig hadde stemt på Trump i 2016 og 2020, er dypt delt og mange har trukket seg unna Trump som dermed må støtte seg på velgernes luner. Det er fordi det amerikanske folket har blitt demobilisert. Det mener at folket ikke lenge kunne samles om felles saker og er i sterk interne strid om hva man vil oppnå - og det åpner i realiteten for meget farefulle utviklinger. Dette er den siste fasen før borgerkrig. Sist gang det var sett, var i Jugoslavia. I slike omstendigheter burde det ikke arrangeres valg eller noe som helst inntil man har gjenopprettet en stabilitet. For det vil bare gjøre vondt verre. Og her har republikanerne, også "Never Trump"-tilhengere, et meget stort ansvar som må besvares med straff; da Trump ble funnet skyldig i hysjsaken som hadde kunne sluttføres fordi rettsprosessen ikke utsettes for sabotasje som med andre saker som dokumentsaken, var det sett at folk som kritiserte ham, reagere som hjernedøde tullinger - "han er en av oss, han burde ikke straffes" - som sett av McConnell og Susan Collins, som ikke rakk å stoppe seg tidsnok. Det er fordi republikanerne hadde (også i likhet med demokratene) pleiet klanliknende gruppementalitet der man beskytter hverandre. Dette hjalp Trump. Observatører og eksperter hadde nemlig i et par tiår blitt meget dypt bekymret over dette, de mente dette er "tribaliseringsprosess" der man skape primitive stammetilhørighet - "vi mot dem". Jeg mener dette er i virkeligheten "mobokratiske tradisjoner" fra 1800-tallet som er vendt tilbake. Now the Trump campaign is corralling the entire GOP apparatus around a crusade that has the effect of undermining faith in the rule of law. Det er en sterk mulighet at disse idiotene i GOP vil få et stort sjokk når de hyller mord og terror på demokrater og rettsfolk i impuls - før de stanse helt opp da det gikk opp for dem. Da er det for sent.

1) An invoice from Michael Cohen dated Feb. 14, 2017 - GUILTY 2) An entry in the Detail General Ledger for the Donald J. Trump Revocable Trust on or about Feb. 14, 2017 - GUILTY 3) An entry in the Detail General Ledger for the Donald J. Trump Revocable Trust on or about Feb. 14, 2017 - GUILTY 4) A Donald J. Trump Revocable Trust Account check and check stub dated Feb. 14, 2017 - GUILTY 5) An invoice from Michael Cohen dated Feb. 16, 2017 and transmitted on or about March 16, 2017 - GUILTY 6) An entry in the Detail General Ledger for the Donald J. Trump Revocable Trust on or about March 17, 2017 - GUILTY 7) A Donald J. Trump Revocable Trust Account check and check stub dated March 17, 2017 - GUILTY 8) An invoice from Michael Cohen dated April 13, 2017 - GUILTY 9) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about June 19, 2017 - GUILTY 10) A Donald J. Trump account check and check stub dated June 19, 2017 - GUILTY 11) An invoice from Michael Cohen dated May 22, 2017 - GUILTY 12) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about May 22, 2017 - GUILTY 13) A Donald J. Trump account check and check stub dated May 23, 2017 - GUILTY 14) An invoice from Michael Cohen dated June 16, 2017 - GUILTY 15) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about June 19, 2017 - GUILTY 16) A Donald J. Trump account check and check stub dated June 19, 2017 - GUILTY 17) An invoice from Michael Cohen dated July 11, 2017 - GUILTY 18) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about July 11, 2017 - GUILTY 19) A Donald J. Trump account check and check stub dated July 11, 2017 - GUILTY 20) An invoice from Michael Cohen dated Aug. 1, 2017 - GUILTY 21) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about Aug. 1, 2017 - GUILTY 22) A Donald J. Trump account check and check stub dated Aug. 1, 2017 - GUILTY 23) An invoice from Michael Cohen dated Sept. 11, 2017 - GUILTY 24) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about Sept. 11, 2017 - GUILTY 25) A Donald J. Trump account check and check stub dated Sept. 12, 2017 - GUILTY 26) An invoice from Michael Cohen dated Oct. 18, 2017 - GUILTY 27) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about Oct. 18, 2017 - GUILTY 28) A Donald J. Trump account check and check stub dated Oct. 18, 2017 - GUILTY 29) An invoice from Michael Cohen dated Nov. 20, 2017 - GUILTY 30) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about Nov. 20, 2017 - GUILTY 31) A Donald J. Trump account check and check stub dated Nov. 21, 2017 - GUILTY 32) An invoice from Michael Cohen dated Dec. 1, 2017 - GUILTY 33) An entry in the Detail General Ledger for Donald J. Trump on or about Dec. 1, 2017 - GUILTY 34) A Donald J. Trump account check and check stub dated Dec. 5, 2017 - GUILTY Det er litt av en liste. Nå skal straffeutmålingen gjennomføres 11. juli 2024, og mye talt for at det vil bli bøter fremfor fengsel - hvis dommeren skulle være ekstra ondsinnet, kunne han sette på plass en betalingsordning for Trump "i all evighet" uten å sette ham i fengsel. Så langt er det sett at Trump tapte i rettssaker under påsyn av profesjonelle dommere, mens han fikk hjelp i andre saker hvor suspekte dommerne er involvert som med dokumentsaken som har blitt en gedigen skandale hvor Aileen Cannon avslørt grunnleggende manglende kunnskap som dommer og helt åpent sabotere saken slik at hennes karriere som dommer synes å være ved en slutt. Ledende juseksperter og lekfolk sier nå rett ut at Cannon ikke er kvalifisert for dommerrollen. Trump hadde satt henne inn uten å følge prosedyrer. Roberts i mellomtiden har kommet ut i krig med senatdemokratene som er mildt sagt oppbrakt over Alito-skandalen og saken omkring Thomas som mange mener ikke lenge er egnet som høyesterettsdommer. Han er på Trumps side, og mye tyder på at han aktet å gi presidenten absolutt immunitet i strid med 1789-konstitusjonens ånd. (Presidenten er bare immun mot saksøkning og anklage for tjenesteforsømming, handlinger i embetstjeneste etc. - men ikke mot loven ved grove lovbrudd) Det er notert at Trump falt ut når han møter folk med integritet og profesjonalitet.

Det er bra nok, men Biden burde også tillate defensiv våpenbruk som Patriot/NASAMS inn i russisk luftrom i tillegg til offensiv våpenbruk i Belgorod og Brjansk oblaster. I mellomtiden er resultatene fra Kertsj-angrepet med ATACMS kjent; to sentrale transportskip var truffet - ro-ro lastefartøyet "Conro Trader" som var ombygd for å frakte jernbanevogner og jernbaneferjen "Avangard". Sistnevnt ble så skadet at den måtte settes på grunn for ikke synke, og er permanent slått ut. De to store ferjefartøyer var satt inn som erstatning for Kertsjstredet for transport av farlig last som ammunisjon og olje/brensel, nå er begge slått ut. Selv om "Conro Trader" skulle ha minimal skade er strukturell integritet essensielt for jernbaneferger som må kunne frakte hundrevis av tonn på jernskinner som innbar at vektfordelingen måtte spres ned i skroget. De har trimtanker som er svært viktig for å unngå vektubalanse når tog skulle av og om bord. "Avangard" er 100 % utslått, sterk slagside og store interne skader. En viktig slepebåt, "Mechta", som ofte fungerer som losbåt, har blitt helt sunket. Ikke ganske dårlig, dessuten hadde russerne sløst bort dusinvis av S-300 og S-400 missiler samt Pantsir til ingens nytte. Nå har russerne et smertelig logistisk valg; sende mindre kvantiteter på bilferger, våger seg på den nye jernbanelinjen fra Mariupol rett for nesa på ukrainerne eller ta i bruk Kertsjbruen på nytt med ukrainske sabotører på lur. To patruljebåter ble dessuten sprengt i småfiller av dronebåter under et angrep på Vuzkabukta til tross for at helikoptre og fly prøvd å stanse dronebåtene som klarte å manøvrere seg inn i havneområdet. Droneoperatører hadde kunne styre sine båtene uten tidsforsinkning, noe som trolig overrasket russerne. Det avsløres at NASAMS 3 utstyr kan ha kommet til Ukraina. Da blir det oppgitt at ukrainerne hadde skutt ned 252 kryssermissiler og droneflyer med NASAMS, 137 kryssermissiler og 114 droneflyer.

Nå kan vi vente oss interessante tider.

Det ser så kjent ut - å ja; Hamaskrigen. Da israelerne benyttet GBU-39 i urbane omgivelser. Det kunne bare være snakk om GBU-39 SDB bomber som traff svært presist der russerne hadde en skjult fasilitet med våpenslagring.

Et selskap som feilet i det meste for tiden.

Kan noen opplyse om det var truffet en "Hamas-bygning" i umiddelbar nærhet av Kuwaiti Peace Camp? Det var ingenting der før 7. oktober. Absolutt ingenting nordøst for UNRWA-lagerbygningene innenfor innhegningen i Tal as-Sultan. Det var gravd ut en grøft etter 7. oktober som tolkes å være en rakettrampe, som var helt forsvunnet i mai. Guardian avslørt at satellittbilder vist ikke tegn etter skader i området utenom brannflakket. Det var mange intakte kjøretøyer mellom teltleiren og UNRWA-lokaliteten. Alle "bygninger" i virkeligheten var telter med skuretak som soltak. Det var oppgitt i et offentlig dokument funnet av OSINT-bataljonen at karbonfibertråder som stykkes opp i bittersmå og ultralette fiberstykker, har en spredningseffekt på over 2,000 fot radius etter detonasjonen. Det er 600 meter. Karbonfiber har høy varmemotstand og vil ikke brenne opp, men vil bli oppvarmet i likhet med stål. Bare 65 av opptil 250 som hadde blitt skadet, hadde middels alvorlige til alvorlige sårdannelser. Meget mange var truffet ganske langt vekk dypt inn i teltleiren.

Dette er vanlige GBU-39 med normal stridshode, ikke GBU-39B med FLM stridshode - dessuten er dette i øvelsesformål fremfor under kampscenarioer. GBU-39 er best egnet i urbane strid, hvilken er hvorfor israelerne og amerikanerne er generelt opptatt av dette våpenet for å ta ut deres motstanderne i bebygde strøk uten å måtte gruslegge hele kvartaler som før. Under angrepet på teltleiren er det helt fritt lend med ganske lange avstander mellom permanente bygninger - forhold som GBU-39 egentlig er dårlig egnet for. IAF bruker disse mot herdede mål som regel, ofte nedgravde rakettramper som ofte er nedgravd på skrå ned i bakken. Mot personellmål? Da må disse være i herdede konstruksjoner. Ingenting så langt omkring brannflakket.

Var markbrannen flere titalls meter høy? Eller synlig på flere kilometer hold? Dessuten spredt ikke brannen seg så langt ved den nedlagte flyplassen. Uansett hva enn det var, gjort det et meget voldsomt inntrykk på russerne.

Satellittbilder avslørt ikke herdede byggverk i nedslagsområdet. Det er Hellfire-varianter uten sprengstoff og med minimal sprengstoff for effektiv likvidering av enkeltpersoner. IDF har kommet med viklende forklaringer om hva som hadde blitt truffet så langt, OSINT-bataljonen fant ikke noe så langt og har tilbakevist påstandene om rakettrampen og våpenlageret, GBU-39 kan sprenge opp et fleretasjes bygg. Den amerikanske eksplosivblandingen er nemlig svært sterk, at den er minst 1,5 ganger sterkere enn tilsvarende eksplosivblanding i andre bomber. Dessuten var 50-kgs bomber de dødeligste alminnelige bomber under 2.vk, under sprengning i nyere tid vist det seg at disse kunne sprenge et hus i småfiller og etterlate seg hele kvartaler i ruiner. De hadde samme størrelse som GBU-39B. GBU-39B er ALDRI ment for bombing på åpen lend, når dette som et presisjonsbombevåpen er ment for å ta ut herdede mål i bebygde omgivelser og dermed unngå unødvendige utilsiktede skader ved å ha redusert spredningskraft samtidig som man vil ha størst mulig dødelighet i et så trangt rom som mulig. Alt IDF hadde sagt, peker i utgangspunktet på et rent likvideringsangrep på antatte høytstående Hamas-medlemmer som skal ha oppholdt seg i det aktuelle området gjennom spionopplysninger fra Shin Bet. Opplysninger så langt ikke har blitt verifisert på annetsteds.