JK22

Dette er det klokeste; Irans farligste våpenet er ikke det enorme arsenalet av droner, kryssermissiler og ballistiske missiler, men disse som står nær Israel; først og fremst Hizbollah i Sør-Libanon, som i virkeligheten er en militsorganisasjon med færre menn enn det man har i forholdet til våpenmengdene som hadde blitt samlet med tiden, opptil 100,000 rakettvåpen - og som er sentralt i den strategiske doktrinetenkningen i Iran, som er defensivt anlagt i makronivå og aggressivt i mikronivå. Hamas har blitt uskadeliggjort som en strategisk trussel/irritasjon fra et militært perspektiv, slik at bare Hizbollah gjenstår. Siden oktober hadde det vært en lavintensiv bombeoffensiv som er lik dødelig som Libanonkrigen 2006 med tanke på konsekvenser for Hizbollah, som ble rammet av iranernes motvilje mot å sette disses i risiko og dermed hindre større respons på de israelske angrepene som gradvis, men sikkert slite ned den sørlibanesiske militsens kapasitet for å representere en trussel. Denne kan intensiveres, og allerede da missilene var underveis virker det som at Gallant hadde tenkt i disse baner, da en rekognoseringsgruppe sniket seg inn i Libanon bare for å komme ut for en minefelle med 4 skadede. Ødeleggelsen av Hizbollah må dermed være sentralt for å redusere Irans muligheter for å føre krig mot Israel. Man tar ut det som er nærmest.

Trump cites Founding Fathers in telling Supreme Court why he should not be prosecuted Det som skjer i det sist er en propagandakampanje i det åpne der man argumenterer for innføring av persondiktaturstyre i regi av Trump som mener bestemt at en amerikansk president skal ha absolutt immunitet og dermed i realiteten står over loven, også ovenfor 1789-konstitusjonen. Og dessverre har dette en farefull spredningseffekt som kan bli fatal, for det merkes at flere og flere har begynte med å "kjøpe" hans argumenter. Hans frekkhet er så uhørt, at han burde ha blitt pisket og fått tungen skåret ut! Det snakkes i flere kretser om å anklage ham for forakt for loven i det siste. Trump cites Founding Fathers in telling Supreme Court why he should not be prosecuted (msn.com) WASHINGTON − Former President Donald Trump highlighted concerns from America's Founding Fathers about hyper-partisanship to argue in a filing with the Supreme Court on Monday that he shouldn't be prosecuted for trying to overturn the 2020 election. In Trump's final brief laying out his case before the Supreme Court hears oral arguments on April 25, his lawyers cited writings from George Washington and James Madison to bolster his case that opening the door to presidential prosecutions would invite political abuse. Washington, in his farewell address, warned against the "alternate domination of one faction over another, sharpened by the spirit of revenge natural to party dissension, which in different ages and countries has perpetrated the most horrid enormities.” Madison cautioned that “the diseases of faction … have proved fatal to other popular governments," Trump's lawyers wrote. "The radical innovation of prosecuting a former President for official acts will fulfill those ominous prophecies," the lawyers concluded. Justice Department Special Counsel Jack Smith has dismissed such concerns, telling the court presidents can function effectively without criminal immunity, something that neither the framers of the Constitution nor any other president contemplated. “To the contrary, a bedrock principle of our constitutional order is that no person is above the law— including the President,” Smith wrote in his brief previewing the oral arguments that was filed last week. “Nothing in constitutional text, history, precedent, or policy considerations supports the absolute immunity that petitioner seeks.” Trump, the presumptive GOP nominee for president, wants the Supreme Court to dismiss his indictment on federal charges he tried to steal the 2020 election, arguing criminal prosecution presents a “mortal threat” to the independence of the presidency. Three of those nine justices were appointed by Trump when he was president, giving the Court a conservative supermajority comprised of six people appointed by Republicans. Even if Trump loses his appeal, the Supreme Court may not reach a decision quickly enough for a trial to proceed in time for a verdict before the November election. Trump has pleaded not guilty to four federal charges in the case before the Supreme Court − three for conspiracy and one for obstruction − for falsely claiming election fraud and trying to overturn the legitimate election results. Trump has repeatedly claimed that the charges are politically motivated. If he returns to the White House, he could appoint an attorney general who would seek to dismiss any pending federal charges. Trump could also simply pardon himself, although his power to do so is debated. But Trump’s preferred outcome is for the Supreme Court to entirely dismiss the indictment, an outcome experts say is unlikely. While former presidents have broad immunity from civil lawsuits for official actions taken while serving in the White House, Trump has attempted to claim sweeping immunity from criminal prosecution. Madison var en idiot. Han var bekymret over partipolitiske tendenser, men basert dette på hans studier av det athenske pøbeldemokratiet i antikken, og i slutten gjort ingenting for å sette inn korreksjoner i den konstitusjonelle teksten omkring partidanning/politikk - i motsetning til alle andre nyere konstitusjoner i senere tid. Det vist seg å være et meget stort feilgrep for dette tillatt hva han kaller "hyper-partisanship", som vi nå ser er i ferd med å ødelegge det politiske systemet i USA. Men så hadde man meget strenge sosiale kodekser i møte med frekk og æreløse som løgnaktige folk som Trump, den gang var disse pisket, satt i gapestokk, fått tungen skåret ut - og i verste fall dømt til brenning på bål - levende. Alt dette forsvunnet i nyere tid. Etter saken omkring delstatelige immigrasjonslover som er kommet utenfor all kontroll, og siden saken om demonstrasjonsrett i flere delstater, er det blitt åpenbart at noe er veldig galt med den føderale høyesteretten, og at de liberale dommerne ikke er å stole på, som sett fra saken om diskvalifiseringen av Trump. Roberts hadde hemmeligholdt hvorfor Thomas uteblitt fra møtet da anken (om demonstrasjonsrett) avgjøres - og dette avslører at høyesteretten er blitt en så gammeldaglig og innelukket institusjon at den ikke er lenge i tråd med resten av systemet. Det må ikke glemmes at høyesteretten hadde stjålet frihet og rettigheter fra fargede og minoritetsfolk i 1870-1960 og tillatt konstitusjonsbrudd som sett med den femtende tilleggsprotokollen. For høyesterettsdommerne er demokrati ikke-eksisterende. Det er voksende forferdelse i de intellektuelle kretsene i USA som har begynte med å realisere at de er kommet i en situasjon hvor folket er blitt sin egne verste fiende, slik at demokratismen risikere å bli liggende med brutt rygg fordi de ser mer og mer at mange amerikanerne ser ut til å tro det er bedre å ha god økonomi - akkurat som i Russland for tiden - i bytte mot politiske og individuelle rettigheter, de ser noe som de vet er umulig, en "kineserifisering" av av det amerikanske folket. "Kineserifisering" betyr at folket gir fra seg sine rettigheter i bytte mot økonomisk vekst og stabilitet, dvs. en "kontrakt" der staten/makthaveren vil ha all makt mot at folket vil få det bedre økonomisk sett, dvs. lave levekostnader, gode arbeidsmuligheter, større varetilgjengelighet og lav utgift på tjenester, transport og ytelser. Dette er i praksis læren fra 1930-tallet som gjentar seg. Finanskrisen i 2008 er i ferd med å få samme rolle som Svartekrakket i 1929, for denne hadde brutt den vestlige økonomistabiliteten som ikke har gjenreist seg helt siden den gang - så da energiinflasjonen kom i 2021 - var folk flest blitt sterkt sårbar, det var ikke lenge sikkerhetsmarginer (som nå er ved å bli borte i Norge, alt man sparer opp er ved å bli borte og man er i resesjon) - slik at det bli et stort økonomisk sjokk i 2022-2024 akkurat som i 1929-1933. Bedre å være fattig og fri enn rik og ufrie - nå er russerne i ferd med å bli rik, men de lever under det verste tyranniet siden Stalins dager. Mange amerikanerne i deres uforstand ser ut til å ønske det samme.

Det er allikevel bedre enn dronefly som ikke kunne frakte mer enn 50 kg, ukrainerne sliter med å bygge store Shahed-liknende droner som vi nå vet var mer kostbart enn antatt, og dermed foretrakk små dronefly som kunne masseproduseres eller ombygde mikrofly som kunne ta opptil 120 kg last med seg. Det tar så lang tid å utvikle kryssermissiler at det må være noe galt der, ellers ville vi ha sett Ukraina etterape Iran for lenge siden, kanskje det er kostbart? Su-34 flybasene må prioriteres, ennå er det sett at det ikke har kommet mange angrep på disse i mange dager.

Utviklingen i Georgia er rett og slett gått så langt, at det kommer til å bryte ut borgerkrig fordi regjeringskreftene er blitt for sterkt pro-russisk i øyne på store deler av befolkningen som husket godt hvordan deres land var behandlet i 1992-2008 som en motvillig klientstat i øyne på Kreml. Det virker som at den pro-russiske fraksjonen ikke evnet å fatte at disses anstrengelser for å hindre georgisk-russiske konfrontasjoner kan lede til interne georgiske konflikter.

Om det ikke er Trump og MAGA, er det den føderale høyesteretten som utgjør en trussel mot den amerikanske demokratiske ånden. Meget mange blir sjokkert da Roberts kunngjort at høyesteretten vil ikke behandle "Mckesson v. Doe"-saken og dermed betyr det at anken avvises - slik at rettsavgjørelsen i delstaten Louisiana av den føderale Fifth Circuit, som Trump hadde fylt opp med uegnede dommere, er blitt stående - og dermed gjeldende lov ikke bare i den nevnte delstat, men også i alle delstater over hele USA hvor det ikke er delstatlig lov omkring protestretten. Dette skyldes en voldsepisode hvor en politimann ble skadet med en stein kastet av en ukjent under en protestdemonstrasjon i Batou Rogue som respons på politivold med døden til følge for Alton Sterling i 2016. Politimannen siden gikk til saksøkning og mener at arrangøren er ansvarlig, selv om dette er i åpen strid med allmenn internasjonal praksis; og endog mot amerikansk lov basert på den første tilleggsprotokollen av 1789-konstitusjonen. The Supreme Court effectively abolishes the right to mass protest in three US states (msn.com) I 1982 hadde høyesteretten avgjort under "NAACP v. Claiborne Hardware" at protestarrangører ikke kan holdes ansvarlig for individuelle voldshandlinger og ukontrollerte opptøyaktivitet om disse ikke tar et aktiv grep for å oppmuntre dette fram, og det er i tråd med allmenn praksis også i alle land med demokratisk styring hvor demonstrasjonsretten beskyttes. En saksøker kan ikke anklage arrangørpersoner for det som hendt vedkommende, og det var gjeldende praksis fram til 14. april 2024. The Supreme Court announced on Monday that it will not hear Mckesson v. Doe. The decision not to hear Mckesson leaves in place a lower court decision that effectively eliminated the right to organize a mass protest in the states of Louisiana, Mississippi, and Texas. Under that lower court decision, a protest organizer faces potentially ruinous financial consequences if a single attendee at a mass protest commits an illegal act. It is possible that this outcome will be temporary. The Court did not embrace the United States Court of Appeals for the Fifth Circuit’s decision attacking the First Amendment right to protest, but it did not reverse it either. That means that, at least for now, the Fifth Circuit’s decision is the law in much of the American South. For the past several years, the Fifth Circuit has engaged in a crusade against DeRay Mckesson, a prominent figure within the Black Lives Matter movement who organized a protest near a Baton Rogue police station in 2016. The facts of the Mckesson case are, unfortunately, quite tragic. Mckesson helped organize the Baton Rogue protest following the fatal police shooting of Alton Sterling. During that protest, an unknown individual threw a rock or similar object at a police officer, the plaintiff in the Mckesson case who is identified only as “Officer John Doe.” Sadly, the officer was struck in the face and, according to one court, suffered “injuries to his teeth, jaw, brain, and head.” Everyone agrees that this rock was not thrown by Mckesson, however. And the Supreme Court held in NAACP v. Claiborne Hardware (1982) that protest leaders cannot be held liable for the violent actions of a protest participant, absent unusual circumstances that are not present in the Mckesson case — such as if Mckesson had “authorized, directed, or ratified” the decision to throw the rock. Indeed, as Justice Sonia Sotomayor points out in a brief opinion accompanying the Court’s decision not to hear Mckesson, the Court recently reaffirmed the strong First Amendment protections enjoyed by people like Mckesson in Counterman v. Colorado (2023). That decision held that the First Amendment “precludes punishment” for inciting violent action “unless the speaker’s words were ‘intended’ (not just likely) to produce imminent disorder.” The reason Claiborne protects protest organizers should be obvious. No one who organizes a mass event attended by thousands of people can possibly control the actions of all those attendees, regardless of whether the event is a political protest, a music concert, or the Super Bowl. So, if protest organizers can be sanctioned for the illegal action of any protest attendee, no one in their right mind would ever organize a political protest again. Indeed, as Fifth Circuit Judge Don Willett, who dissented from his court’s Mckesson decision, warned in one of his dissents, his court’s decision would make protest organizers liable for “the unlawful acts of counter-protesters and agitators.” So, under the Fifth Circuit’s rule, a Ku Klux Klansman could sabotage the Black Lives Matter movement simply by showing up at its protests and throwing stones. The Fifth Circuit’s Mckesson decision is obviously wrong Like Mckesson, Claiborne involved a racial justice protest that included some violent participants. In the mid-1960s, the NAACP launched a boycott of white merchants in Claiborne County, Mississippi. At least according to the state supreme court, some participants in this boycott “engaged in acts of physical force and violence against the persons and property of certain customers and prospective customers” of these white businesses. Indeed, one of the organizers of this boycott did far more to encourage violence than Mckesson is accused of in his case. Charles Evers, a local NAACP leader, allegedly said in a speech to boycott supporters that “if we catch any of you going in any of them racist stores, we’re gonna break your damn neck.” But the Supreme Court held that this “emotionally charged rhetoric ... did not transcend the bounds of protected speech.” It ruled that courts must use “extreme care” before imposing liability on a political figure of any kind. And it held that a protest leader may only be held liable for a protest participant’s actions in very limited circumstances: There are three separate theories that might justify holding Evers liable for the unlawful conduct of others. First, a finding that he authorized, directed, or ratified specific tortious activity would justify holding him responsible for the consequences of that activity. Second, a finding that his public speeches were likely to incite lawless action could justify holding him liable for unlawful conduct that in fact followed within a reasonable period. Third, the speeches might be taken as evidence that Evers gave other specific instructions to carry out violent acts or threats. The Fifth Circuit conceded, in a 2019 opinion, that Officer Doe “has not pled facts that would allow a jury to conclude that Mckesson colluded with the unknown assailant to attack Officer Doe, knew of the attack and ratified it, or agreed with other named persons that attacking the police was one of the goals of the demonstration.” So that should have been the end of the case. Instead, in its most recent opinion in this case, the Fifth Circuit concluded that Claiborne’s “three separate theories that might justify” holding a protest leader liable are a non-exhaustive list, and that the MAGA-infused court is allowed to create new exceptions to the First Amendment. It then ruled that the First Amendment does not apply “where a defendant creates unreasonably dangerous conditions, and where his creation of those conditions causes a plaintiff to sustain injuries.” And what, exactly, were the “unreasonably dangerous conditions” created by the Mckesson-led protest in Baton Rogue? The Fifth Circuit faulted Mckesson for organizing “the protest to begin in front of the police station, obstructing access to the building,” for failing to “dissuade” protesters who allegedly stole water bottles from a grocery store, and for leading “the assembled protest onto a public highway, in violation of Louisiana criminal law.” Needless to say, the idea that the First Amendment recedes the moment a mass protest violates a traffic law is quite novel. And it is impossible to reconcile with pretty much the entire history of mass civil rights protests in the United States. In fairness, the Court’s decision to leave the Fifth Circuit’s attack on the First Amendment in place could be temporary. As Sotomayor writes in her Mckesson opinion, when the Court announces that it will not hear a particular case it “expresses no view about the merits.” The Court could still restore the First Amendment in Louisiana, Mississippi, and Texas in a future case. For the time being, however, the Fifth Circuit’s Mckesson decision remains good law in those three states. And that means that anyone who organizes a political protest within the Fifth Circuit risks catastrophic financial liability. Med dette har den konservative høyesteretten gjort demonstrasjonsretten umulig i tre delstater - Louisiana, Mississippi og Texas fordi arrangører kan ikke ta risikoen av frykt for å bli saksøkt (det kan også gjelde massemøter av ulike karakter). Hvis dette ikke rettes ut, kan det en dag bli forbudt å demonstrere i amerikanske gater.

Biden kan autorisere økt aktivitet mot Hizbollah, men finner det meget lite sannsynlig at han vil tillate et angrep dypt inn i Iran.

Og nok en gang blir ikke Biden hørt. Etter min mening burde de heller konsentrere seg om Hizbollah som er Irans viktigste våpen mot dem, de hadde tross alt meget god fremgang i bombeoffensiven inn i Libanon. Et angrep inn i Iran kan få meget uforutsette konsekvenser - og dette kan muligens skyldes at man i krigskabinettet føler seg "sikkert" på at gulfaraberne vil gi sin velsignelse i slutten, da disse bidro med å kartlegge angrepsbølgene og formidle egne opplysninger til den amerikanske Midtøstenkommandoen som har sin base i Israel. Det er et for farlig sjansespill. Så lenge Hizbollah står det som en ladet pistol kunne Iran ta igjen i møte med israelsk aggressivitet mot egne suverenitet, som de har utropt som motivet for sitt angrep.

Mer og mer har kommet ut, som tyder på at de iranske ballistiske missilene var mer suksessrikt enn hva man ante om, for israelerne innrømte at de hadde fått omfattende skader på Nivatim og Negev flybaser gjennom sekundære virkninger (trykkbølger var sett i opptak) - hvis disse ikke var tidsnok evakuert, alle fly var sendt bort eller i luften, kunne det være mer enn bare et enslig C-130 fly i lagringstilstand. Det var 9 fulltreff i begge flybaser - 5 i Nivatim og 4 i Negev. Ikke medregnet noe færre som traff utenom flybaseområdene. Og mye tyder på at det var Kheibar Shekan-missiler (KS) fra Fateh-familien, det er sett at de innkommende missilene manøvreres underveis - et ganske synlig - helt utrolig - klarte å vri seg 35 grader oppover da det var på dobbelt mach hastighet bare et hundre meter over bakken! 15-tallet blir nå sannsynlig. Trolig var rundt 70 ballistiske missiler oppstilt for avfyring - det er bare KS og Dezful (1 trolig skutt ned med Patriot over Irak) som avfyres i salver fra to til fire, Ghadr/Qadr og Emad avfyres ett og ett om gang. Av disse kan opptil tre eksempler ha krasjet ifølge diverse rapporter og visuell bevis selv om droner var en større fare. Vi vet deretter på amerikansk hold at de to amerikanske destroyere avfyrt 8 SM-3 missiler, men usikkerhetsslingringen er litt for stor, en tredjedel. De meldt nemlig om 6 sikre nedskytninger og 2 mulige. Minst tre traff trolig Emad medregnet disses boostertrinn basert på det visuelle beviset, for SM-3 bruker kinetisk kraft istedenfor nærsprengning. Da er det ned til under seksti eksempler. Med tanke på at 9 til 15 kom gjennom, betyr det at israelerne kan ha skutt ned mellom førti og femti ballistiske missiler av alle typer. Man vet at et Arrow 3 missil var funnet i Jordan hvor det falt ned, sannsynlig etter å ha truffet sitt mål. Davidslyngen, dels Patriot (som var på vei ut) og Arrow 2 samt Arrow 3 var tatt i bruk. Et opptak vist at et batteri kan ha oppbrukt sin ammunisjon, kanskje det var et enslig rakettrampe, type ukjent. Funn av missiltrinn i Irak og dels Iran kan tyder på at iranernes påstander om hypersoniske våpen kunne være riktig; men som vi vet; det er for lett å overdrive disse våpensystemenes kapasitet. Trolig var et halvt dusin Ghadr/Qadr missiler sendt ut med modulære Rezvan-stridshoder. Ifølge en kjenner er dette i virkeligheten MARV stridshoder som etteraper et hypersonisk våpen ved å "surfe" på den øvre delen av atmosfæren - og dermed er knapt så raskt; og har endog en liten last av eksplosiver. Da er dette bare wannabe-hypersoniske våpen i virkeligheten. Det var ikke "110" eller "120", som bare var synlig med radarrefleks, det var trolig rundt 70 i alt - av dette 65-67 kom videre, 9-15 traff israelsk territorium - som betyr at 52 til 56 ballistiske missiler var skutt ned, av dette 7 av amerikanerne og resten av israelerne.

Enig, den amerikanske makteliten må advares på det sterkeste. De trenger å kvitte seg med Trump og MAGA snarest mulig.

Det er mulig at det var disse krigsskipene som sto for minst tre exoatmosfæriske nedskytninger (høyere enn 100 km) som har blitt oppsnappet visuelt sett over Vestbredden/Jordan fordi i motsetning til praksis annetsteds foretrakk US Navy ett-for-ett i SAM respons på innkommende angrep. Sannsynlig var det med SM-3 ABM missiler. Signs Point To Combat Debut Of Navy's SM-3 Interceptor Against Iranian Ballistic Missiles (msn.com) SM-3 (RIM-161 Standard Missile 3) kan ha sett sin kampdebut natten til 14. april. Dette er et meget kapabelt våpen som mange ildledelsesplattformer kunne samarbeide omkring for størst mulig effektivitet på lang hold opptil 1,200 km vekk (det er også svakheten; hvis bare skipets ildledelsessystem benyttes, vil rekkevidden krympes meget drastisk - det trenger geostrategiske radarstasjoner og satellittkommunikasjon). Hmm... det er to geostrategiske radarstasjoner, en i Israel og en i Tyrkia, som da betyr at man kan forutse de innkommende ballistiske missiler med stor sikkerhet selv hvis det sendes ut MARV og lokkemidler som vil forvirre radarbildet - om det ikke var for den amerikanske assistansen, ville det ikke ha gått så bra for israelerne.

Så bare mellom 50 og 65 ballistiske missiler skal ha "blitt skutt ned". De som påstår at "50 %" krasjet eller feilet med å avfyres, burde vite at det er registrert tre tilfeller - i det ene tilfelle var det en eksplosjon ifølge Babak Taghvaee, i det andre tilfelle falt en boosttrinn ned på en skolebygning som ble satt i brann, i det tredje tilfelle var en feilavfyring observert på et opptak. Og det var funnet et dusin missiltrinn som bar preg av å ha blitt løsrevet etter stridshodet detoneres løst og videre mot Israel. Mye tyder da på at disse ikke forstår naturen av ballistiske flertrinns missilvåpen som egentlig er meget nytt i krigstid. Og det var langt mer enn bare femti lysgjenstander i himmelen da israelerne begynte med å skyte dem ned. Man anta at rundt 20 nådd fram, av disse var opptil syv nedslag observert på den nevnte flybasen - hvor det var bare en fulltreff på rullebanen, resten falt "harmløst", to bygninger var lettere skadet. Hvis 50 % kom ikke fram, er det 50-65 stykker - og man har tre tall; 7, 15 og 20 om disse som ikke var skutt ned. Opptak vist et par dusin skutt ned i den siste fasen av angrepet ned til bare få hundre meter over bakken. Da betyr det at IDF og USAF ikke var sannfullt om det som hendt. Ifølge amerikanerne skjøt de ned 75 droner og "missiler" (som mener kryssermissiler og ballistiske missiler). De amerikanske destroyere USS Arleigh Burke and USS Carney som har satellittsassistanse og mer kapable systemer, skal ha skutt ned "mellom 4 og 6" mens et Patriot batteri i Irak skjøt ned 1, trolig en Fateh-rakett. Deretter har man et enslig opptak av en Arrow 3 som skjøt ned et missil i exoatmosfærisk avskjæring. Da har vi sannsynlig 6-8 nedskytninger over Jordan/Irak utenfor Israel, og funn av rester etter en Arrow 3 var oppdaget i Jordan. Den hadde preg av eksplosjon på seg, ennå var ikke komplett ødelagt.

Is Texas About to Turn Latinos Into Single-Issue Voters? (msn.com) For Latinos, a Spanish word loaded with meaning - Los Angeles Times (latimes.com) Den første artikkelen forklarer mer om hvorfor den amerikanske latinspråklige vil ekskludere andre fra sin egne språkgruppe, det vist seg å være en rasistisk holdning som er ganske dårlig kjent; spesielt blant latinos som er oppvokset i USA - de ser på de andre som mojaditos. Dette ordet betyr "vadevandrere" ved at man vade til fots over vann som grenseelven Rio Grande - espaldas mojadas, "mojada" eller "mojado", som hadde vært en hedersbetegnelse i lang tid blant latinspråklige i sørvestre USA fra Texas til California fram til 1960-tallet. Dette ordet fikk sin nåværende betydelighet gjennom "Operasjon Wetback" i 1954, da valgt Eisenhower å starte en deportasjonsplan med den meksikanske regjeringens velsignelse. “It moved from a humorous-type label to a very derogatory one,” Etter hvert som de latinspråklige bli mer rotfast, økonomisk aktiv og mer "naturalisert" glir denne betegnelsen man tidlig hadde knyttet til sitt sameksistens som en mellomting mellom det anglosaksiskdominerte USA og det spanskdominerte Mexico helt siden 1847, over til hetsbegrep for å skape avstand mellom de bofaste og de ankommende immigranter fra sør, som etter hvert mer og mer oppfattes som en trussel. Og det er der misforståelsen oppstår, for disse sosialkonservative latinos langs grensen ofte stemt republikansk (demokratene var sterkt latinosfiendtlig) helt fram til 1980-årene og var dermed en trofast velgerskare for Reagan den gang. Så skifte de om til demokratene og begynte med å bli en fast del av valggruppen for det demokratiske partiet fram til 2020. Hvorfor? Jo; selv om de latinspråklige ser ned på sine egne kulturell- og språkbeslektede medlemmer som kom fra sør og dermed vil ha strengere grensekontroll og minimal immigrasjon, vil de ha seg frabedt å bli slått i slamkorn med "de andre" når det kommer strenge lover som skulle regulere immigranter som er for lengst integrert i lokalmiljø. De vil ikke ha begrensninger mot egne identitet og tilhørighet som latinos. In the days after the November election in 2020, I traveled from Laredo, Texas, down along the Rio Grande into one of the great heartlands of Mexican America, a place locals proudly refer to by its area code, “the 956.” Along this stretch of the Texas border, towns are up to 98 percent Latino; Spanish is so common that Anglos have to learn the language if they want to order at restaurants. Yet on Election Night, residents had shocked the country by turning out for Donald Trump in record numbers. In Zapata County, where Trump became the first Republican to win the presidential vote since Warren Harding in 1920, I asked Cynthia Villarreal, a longtime Democratic organizer, what explained Trump’s success after four years of immigration raids and family separation. Villarreal told me that, in South Texas, many Mexican Americans don’t identify as immigrants; her own ancestors lived on the Rio Grande before Texas even existed. In Starr County, where Trump had almost quadrupled Republican turnout, the then–county chair of the GOP, a retired colonel named Ross Barrera, said that he and many other Latinos in Texas wanted a border wall. He felt pity, but no solidarity, for those crossing the border; he explained that some South Texans call them mojaditos—Spanish for the slur “wetback.” Since 2020, Texas politicians have seemed to absorb the lesson that many Latinos will tolerate border crackdowns. In early 2021, Republican Governor Greg Abbott sent thousands of state police and National Guardsmen into Texas’s southernmost counties as part of his “Operation Lone Star.” Residents appeared to reward him: Even if the police SUVs and razor wire were an eyesore, in the 2022 governor’s election Abbott improved on his 2018 results in almost every border county. But soon, Texas Republicans could test just how harsh an immigration policy Latinos really want. In a raucous legislative session last year, the state’s Republican supermajority sent Abbott a monumental bill, S.B. 4. The law, currently on hold in the courts, would essentially give Texas its own immigration system, making “illegal entry”—traditionally enforced by the federal government—into a state crime. If the law goes into effect, a police officer anywhere in the state will be able to stop, question, and arrest anyone they suspect might have crossed the Rio Grande illegally. Judges will be able to coerce defendants to auto-deport to Mexico by threatening them with serious prison time. S.B. 4 would go far beyond Operation Lone Star, potentially moving immigration enforcement into the state’s interior. Razor wire along the river is meant to control who gets into the state; policing cities such as Dallas and Houston is about getting people out. Will the Latinos in Texas who have welcomed Republicans’ border crackdown feel the same way if state police start arresting their neighbors? The history here looks grim for the GOP. When Republicans in California and Arizona tried to create the same sort of “show me your papers” system—California’s Proposition 187 and Arizona’s S.B. 1070—the measures backfired. Both laws reeked of racial profiling. People who were around in each state, including my father in California, have told me stories from those years. In Latino neighborhoods, many people came to see the laws not as immigration policy, but as a population control: an attempt to make their state less Latino. They responded by organizing into coalitions that eventually eroded Republican power in both states—and perhaps gave birth to the popular assumption that Latinos vote mostly on immigration. In California, my father was one of the people for whom Prop. 187 fundamentally changed the way they saw themselves and their place in this country. Growing up in a Mexican American family in San Antonio, he didn’t think of himself as an immigrant. Like Villareal’s family, our roots in Texas run deeper than the state, back to when it was called Coahuila y Tejas. And, like Barrera, my dad heard other Mexican kids at his school smear more recent immigrants as mojaditos. When he moved to California in the 1980s, my father thought of himself as a political moderate. He was an entrepreneur and a family man, besides being Mexican by heritage. He voted for Ronald Reagan in the 1984 presidential race (“Just like everyone else in America,” he joked to me recently). Things changed when the Republican governor of California, Pete Wilson, championed Prop. 187. California was in the midst of a historic immigration surge, and as many as 1.3 million undocumented immigrants were living in the state; Wilson was flagging in his 1994 reelection bid. The measure passed, and he held on to his office. When the law went into effect, it instructed public employees—not just cops, but teachers, nurses, and anyone else who worked for the state—to report anyone they suspected might be undocumented. “I had to start thinking: Was the name ‘Herrera’ probable cause?” my dad said. Prop. 187 erased the conceptual difference he might have felt between himself and noncitizens. He came to believe that, no matter how he thought of himself, some people in this country would only ever see him as Mexican, as an outsider. He never voted Republican again. He wasn’t alone. In 1984, 45 percent of Latinos in California had, like my father, voted for Reagan. By 1996, that support had cratered: More than 71 percent of Latinos voted for Bill Clinton (a 16 percent increase over his own 1992 result). Turnout among Latinos in California also increased dramatically each election year after Prop. 187. New Latino voters were far more likely to register as Democrats; in Los Angeles County, for instance, six times as many Latinos registered with the Democratic Party than the GOP. Prop. 187 “created a multigenerational, anti-Republican coalition” among Latinos in California, Mike Madrid, the political director of the California Republican Party from 1996 to 1998, told me. Madrid, who grew up in a Mexican American family in Sacramento, spent years trying to get Republican campaigns to understand Latinos’ complexity. He thought then, and still thinks today, that the party’s best chance of courting Latino voters was with a message geared toward the working class, an “aspirational conservatism.” But Prop. 187 essentially turned hundreds of thousands of Latinos into single-issue voters. Today some of the more prominent Latino officials in the country, including the former San Antonio mayor and Housing and Urban Development secretary Julián Castro and Senator Alex Padilla of California, trace their political roots to their opposition to Prop. 187. “You can build a multigenerational coalition when a community is perceived to be personally, individually, and as a community under attack,” Madrid said. “If I was naturalized, or my kids were born here, or my grandchildren—everyone came home” to Democrats after Prop. 187. (Madrid clashed with the Republican Party in a very public way when Donald Trump was nominated in 2016.) Prop. 187 died in the courts; judges ruled that it violated the supremacy clause in the Constitution and infringed on the federal government’s exclusive jurisdiction over immigration. Almost 15 years would pass before Republicans tried again, this time in Arizona, where Republican Governor Jan Brewer signed S.B. 1070 in 2010. Seeking to stop undocumented immigrants from accessing public services, the law mandated that all immigrants over age 18 carry their “papers” with them at all times, and it empowered cops to arrest anyone caught without proper ID. Academics are still studying how S.B. 1070 changed Arizona. When the bill passed, the state had not only a Republican governor but two Republican senators. Now a Democrat is in the governor’s mansion, along with one and a half Democrats in the senate (Kyrsten Sinema became an independent in 2022). Since S.B. 1070, turnout has exploded in Latino communities, far outstripping population growth. In 2008, just 291,000 Latinos voted in Arizona. By 2012, turnout had increased to 400,000; by 2016, it was more than 550,000. Voter registration has heavily favored Democrats. According to analysis by Televisa Univision, as of 2022, just 17 percent of Latinos in Arizona are registered as Republican, compared with 44 percent as Democrats and 39 percent as independents. In 2020, more than 813,000 Latinos showed up to vote in Arizona. While some Latino communities in Arizona saw a rightward shift, it was much more muted than it was in Texas; some areas even shifted left. In all, Latino Arizonans voted overwhelmingly for President Joe Biden, sealing his victory in the state. Underneath Biden’s win was a large network of activists and a get-out-the-vote infrastructure that had first gotten organized in response to S.B. 1070. Belén Sisa, who immigrated with her parents from Buenos Aires at the age of 6, was in high school when the law passed. “I was homecoming queen, varsity cheerleader—like, the last person you would think would be the undocumented girl,” she told me. On the school bus each morning in Florence, Arizona, she looked out at an ICE detention center that employed some of her classmates’ parents, and imagined getting locked up there. In the years after the law passed, Sisa and her family saw cities like nearby Mesa become relative “ghost towns” as immigrants left the state in large numbers. Sometimes, her family watched protests, but they were too frightened to join in. When Sisa went to college at Arizona State University, she began meeting other undocumented young people, many of whom had started openly identifying as “Dreamers.” She became part of a group of activists that grew throughout the state, often supporting Democrats’ electoral efforts. By 2020, Sisa herself was working as the national Latino press secretary for Senator Bernie Sanders’s presidential campaign. In 2012, the Supreme Court struck down the sections of S.B. 1070 that made immigration violations state crimes—though it allowed Arizona police to continue to question the immigration status of the people they stopped or detained. At the time, some wondered whether the Supreme Court had handed a victory to Democrats by keeping part of the law in place, because of how strong Latino opposition to it was. Sisa recalled having conversations with other Latinos, some of whom had citizenship.“I could say: ‘You’re a lot closer to my situation than you will ever be to people that are white and born here,’” she said. As any Texan will tell you, things are different down here. Latinos in the state are more socially conservative than their counterparts farther west. Not only do many of them not see themselves as immigrants—many identify as racially white. Across the country, immigrants are also becoming a smaller percentage of the Latino population. It’s tough to predict how S.B. 4 will play out if it goes into effect. “Unlike, say, people in New York, I think Hispanics in Texas are more open to the idea that we need to close that border and do the right thing,” Jason Villalba, who served as a Republican in the Texas house from 2013 to 2019, told me. As controversy around S.B. 4 has grown, and connections to laws like Prop. 187 have been drawn, some Republican architects of the bill have begun signaling that they intend for the law to target recent border crossers, not immigrants already living in the state. Texas Solicitor General Aaron Nielson told judges at a hearing last week, “There wouldn’t be probable cause in almost all cases, unless a Texas officer sees somebody crossing the border.” Abbott has been ambiguous: After the law was blocked, he said, “Texas has the legal authority to arrest people coming across the razor-wire barriers on our border.” But legislators have frequently referred to statewide enforcement. When the Fort Worth chief of police released a video in March arguing that immigration enforcement should be left to the feds, Dade Phelan, the speaker of the Texas house, wrote on X: “Any local law enforcement agency that refuses to enforce Senate Bill 4 is abandoning their sworn duty to uphold the rule of law.” State Senator Charles Perry, the author of the bill, has said in interviews that Texas essentially was forced to pass S.B. 4, because of what lawmakers see as inaction by the Biden administration. The Constitution makes exceptions to federal supremacy during times of “invasion,” and Perry and other Republicans argue that migration constitutes an invasion, one that the feds have failed to prevent. “We’re not challenging federal supremacy. We’re saying you got supremacy. You just chose not to do anything with it. We’re going to take that role for you,” Perry told conservative news site The Texan. (Perry did not respond to an interview request.) Villalba, the former Republican lawmaker, told me he is a believer in border security; for him, and for many other Latinos in Texas, the fact that the state wants more of a say in what happens on its own border makes sense. “But this is different,” he said about S.B. 4. “On a Saturday afternoon, when I take my son to go play hockey, and I’m wearing a baseball cap, and, you know, and a T-shirt that might not be as clean and crisp as I normally wear, and I have brown hair and brown eyes and brown skin, are they going to do that to me”—ask for his papers—“in front of my son?” Deep south in the Rio Grande Valley, Tania Chavez is the executive director of LUPE, a direct-aid organization founded by the labor-rights icon Cesar Chavez (no relation). She and her team have spent months running “know your rights” clinics for community members to help them prepare for S.B. 4. She said she has talked with parents about what will happen if they get arrested. “Who’s going to take legal guardianship of their kids? … Who else is listed on your bank account? … What is going to happen to your property? Those are all the things that we’re planning and thinking,” she told me. At one recent meeting, Chavez said she saw something she hadn’t seen before: Two groups of young people had driven all the way from Houston and Corpus Christi to join. “We’re starting to see a lot of new faces,” she said. On March 19, the Supreme Court briefly allowed S.B. 4 to go into effect, sending the law back to the Fifth Circuit Court of Appeals, where judges issued a new injunction less than 24 hours later. Oral arguments are ongoing, and Texas’s defense has gotten less vociferous. Last week, Nielson, Texas’s lawyer, told judges: “Now, to be fair, maybe Texas went too far. And that’s the question this court is going to have to decide.” But, during those few hours the law was in effect, I felt an alien thought cross my mind as I sat in my home in Austin: Should I start carrying my passport? I won’t exaggerate how worried I felt; I’m insulated by citizenship and light-beige skin. Just having that thought, however, made me dissociate: It was like someone else had forced the worry into my brain. It’s a species of fear many people live with daily. In the Rio Grande Valley, Chavez spent two decades of her life undocumented; she knows what it’s like driving to work each day wondering if a broken taillight will bring her time in this country to an end. She said that feeling is what gets many young citizens engaged in organizing in the Valley. But when asked if she thinks S.B. 4 might change the minds of Latinos who aren’t immigrants, who have so far supported Texas’s border crackdown, Chavez was dubious. “Unfortunately, I don’t think that’s going to happen until those people start getting arrested,” she said. Denne artikkelen forklarer for oss at latinspråklige i USA er ikke ensartede, og er langt mer ustabilt enn ventet - det har blitt latt merke til at de i stigende grad foretrekke det kristenfascistiske budskapet og kristenmoralske idealer omkring abort, prevensjon, kjønn etc. - som gjør at mange vil gjerne gå til Trump og stemme på ham. Da immigrasjonen begynte å stige mot slutten på 2010-årene, så man en dreining bort fra demokratene til republikanerne blant de fastboende latinspråklige som begynte å frykte for sine arbeidsplasser, sin identitet og fordommer man hadde holdt ned i lang tid begynte å stige til overflaten på nytt. Her må det huskes at latinidentiteten i Latin-Amerika i flere århundrer var kastebestemt etter sosialøkonomiske kriterier - slik at de som anså seg som "hvite", ikke nødvendigvis er kvitthvitt som de hvite fra nordre breddegrader, og dermed innta et overlegenhetskompleks mot resten - som ofte skapt store samfunnsproblemer. Disse med aner i den spanske halvøya var dypt beryktet for ekstreme rasistiske holdninger mot mørkhudede folk fra indianer til fargede (afrikaner). Men selv om alle andre kaster har en høyere toleranse mot hverandre når det gjelder hudfarge, har det vist seg at de stundom har mye strengere (brutale) sosialøkonomiske skillelinjer enn hva en ville vente seg. I 1980-tallet kunne butikkeiere i Brasil uten skrupler beordre drap på vergeløse gatebarn fordi de var fattig. Dette skyldes føydalisme som var introdusert og brukt som statsmodell helt fram til 1800-tallet. Meget mange i USA og Europa sitter derfor med minimal innsikt i det som skjuler seg i Latin-Amerika. For latinspråklige - som interessant nok ikke innse at de er i en mellomfase - er de i en skvis, de vil ha strengere immigrasjonspraksis og vil hindre flere innflyttere, samtidig som de vil ikke ha befolkningskontroll og overvåkningspraksis - fordi disses fordommer blendet dem fra faktumet om at latinos fra sør har samme språk, samme væremåte, samme kulturell bakgrunn og sist samme utseende. Dermed fant de seg utsatt for raseprofilering - og de har meget smertelige erfaringer fra apartheidsveldet i 1850-1965. Så smertelig, at latinos kunne massakreres uten konsekvenser. Republikanerne vet ikke hvordan å holde på latinos, i likhet med demokratene. For disses valg er uløselig knyttet tett med disses posisjon som et folk i midten mellom Nord-Amerika og Latin-Amerika.

Trump thought Ukraine ‘must be part of Russia’ during presidency, book says | Donald Trump | The Guardian En Trump-rådgiver - det er sett at nærmeste alle rådgivere fra Trumpadministrasjonen med meget få unntak har blitt sterkt fiendtligsinnet mot ham - har utgitt en bok, "New Cold Wars: China’s Rise, Russia’s Invasion, and America’s Struggle to Defend the West". I denne boken avsløres det at Trump er ekstremt uvitende og gammeldaglige i hans verdensanskuelse - og at han mer eller mindre har det samme synspunktet på Ukraina som Putin. “Trump made it very clear that he thought, you know, that Ukraine, and certainly Crimea, must be part of Russia,” “He really could not get his head around the idea that Ukraine was an independent state.” Det kunne forklare hans meget merkelige holdning i møte med Ukraina i 2017-2021 da han var president, det var observert en lunkestemt holdning så lenge Putin var "sterk", og saken omkring våpenleveranser og Bidens sønn gjort det klart at han ikke anså Ukraina som en likeverdig part. “is that [European leaders] have started to lose faith in the United States. And it’s very distressing to hear.” Så langt ser det ut at de republikanske politikerne ikke er lyttebart, det ser ut at de ikke er villig til å realisere at Trump er for ondsinnet og for utilregnelig for å fungere som en alliansepartner. Allierte nasjoner må dermed går vekk fra USA "for evig og alltid" om Trump kommer til makten, selv om det kan skje mye raskere om Ukraina kollapser lenge før november 2024. Trump må fjernes. Han er det vestlige hegemoniets største trussel.

That’s the most fundamental failure of human thought: the notion that the direction we are taking is a good one, that we just need to get there already – that in just a little more time, with a little more effort, the hostages will be returned, Hamas will surrender and Yahya Sinwar will be killed. After all, we’re the good guys, and good will triumph. På akkurat dette punktet har artikkelforfatteren helt rett. Israel har blitt trukket inn i en skandaløs krig som ser ikke ut til å kunne avsluttes med en klar seier fordi man hadde valgt bulldoserstrategien og ingenmannslandstaktikken fremfor å bli sittende med en pasifisert befolkning i et gjenokkupert land. Nå har krigen pågått så lenge, at alle er blitt lei av det hele, og dette gjør at israelerne nå "våkne" og realisere at de har vandret i blinde inn i et mareritt. De var grepet av "godhetens tyranni" akkurat som med den norske tilslutningen til Libyakrigen i 2011 med en tro om at de er på "den gode siden" som et resultat av redslene i 7. oktober. De bare endt opp med å forville seg inn i meget uvante omstendigheter de hadde ikke forestilt seg bare ett år før. Biden kunne be Netanyahu om å "dra til helvete" under telefonsamtalen og gjort det meget klart at man burde ta seg til takke med det man har fått, fordi Hamaskrigen har skapt en meget dyp avgrunn mellom israelerne og dens allierte - som valgt å hjelpe dem ut i slutten fremfor å gå vekk. Dette må ikke israelerne glemmer.

Det er allikevel smått mot det som vil komme om Iran skulle sende ti ganger flere uten noe som helst forvarsling. Og de er kapabelt for det. Israel trenger ammunisjon. Kostbar ammunisjon, det kostet dem opptil 15 milliarder norske kroner eller mer i løpet av få timer. Dronene og kryssermissilene var ofret - mange av disse hadde navigasjonslys - for å åpne opp for angrepsbølgen med ballistiske missiler. Det er ikke mulig for israelerne å innta en offensiv rolle pga. mangel på ballistisk våpen med bare fly til rådighet, en trenger bare å huske på Jemenkrigen, for å hindre nye angrep. En klok mann vet når han ikke kan fortsette. Det beste israelerne burde gjøre, er å fortsette den lavintensive bombeoffensiven mot Hizbollah for å svekke disse over tiden og reorganisere seg i Gazastripen for å innføre militærsokkupasjon - og mest av alt; tar Netanyahu i arrest og sende Gallant til krigsdomstolen, så nyvalg kan arrangeres snarest mulig.

"Levin"? Superhauken i Netanyahus regjering? Mannen som sto bak det demokratifiendtlige rettsreformforslaget som delte Israel i to? Da kan jeg lett skjønne hvordan det kunne gå galt. Ved å kalle dette "terrorbase" er det ikke mulig å ta dem på alvor. Uansett er det nå formelt krigstilstand mellom Iran og Israel, så konsulatangrepet - som burde settes under granskning både i Israel og internasjonalt sett - ikke lenge er av betydelighet. Alt avhengiges av hva krigsrådet gjør. Gallant f*** med militæroperasjonen i Gazastripen mens Gantz demonstrert likegyldighet og kaldblodighet mens Netanyahu er utilregnelig.

Iran’s attack seemed planned to minimize casualties while maximizing spectacle (msn.com) Yet Iran also needed to try to avoid sparking an all-out war. Its economy has buckled under the weight of Trump-era sanctions, and there is growing discontent on its streets over the government’s repressive policies. On Sunday, Iran appeared not only to have factored in Israel’s robust air defense systems, but to have relied on it. The relatively high degree of US intelligence about the operation also suggests Iran may have engaged in back-channelling with Western leaders. Iranian Foreign Minister Hossein Amir Abdollahian said he gave neighboring countries, including major US allies, 72-hour notice. To contain the fall-out of their own operation, they appeared intent to foil it. The style of attack is reminiscent of Tehran’s response to former President Donald Trump’s targeted killing of Iran’s most storied general, Qassem Soleimani, in January 2020. Tehran gave US troops 10 hours of advance warning before raining down massive ballistic missiles on US military positions in Iraq, including al-Asad airbase. The attack wreaked havoc, leaving gaping craters in the ground, but caused no known US casualties. In the process, Iranian forces accidentally shot down a commercial jet taking off from Tehran airport, killing over 100 passengers and fuelling pubic anger against a regime increasingly seen as incompetent. At the time, the Iranians were preoccupied with demonstrating what their military could do, rather than what it was willing to do. The US did not retaliate, averting regional war. Det iranske angrepet i virkeligheten er en maktdemonstrasjon hvor man vil markere seg ved å vise at man kan gjør skade som respons på alvorlige provokasjoner, ennå ikke ønske storkonflikt. Iranerne visst med andre ord at de kan ikke regner med resultater, bare at at de kan gjøre skade på Israel etter egne valg. Det er fremdeles meget spredte opplysninger om hvor mange det var som var sendt ut, ikke minst fordi flere "kryssermissiler" var propelldrevne droner fremfor rakett/jetdrevne kryssermissiler (et eksempel var fanget av strømlinjer i Irak). Det skulle være 136 enveisdroner og 45-48 kryssermissiler, til sammen rundt 180-200 eksempler. Visuelt sett er det sett at bare flere dusin ballistiske missiler var observert i Iran, og det er funnet missiltrinn og rester av trolig et dusin eksempler eller mer. Opplysninger om nedskytninger av droner/kryssermissiler tyder ikke på høyere enn 100 til 150 eksempler. Det mener at dette er et begrenset angrep, som var forvarslet i god tid på forveien. Hvis det jeg tror - at det er rundt 40 til 60 ballistiske missiler delt i fire typer, av dette kanskje halvparten med MARV/MIRV, er riktig, er dette en liten del av den iranske slagkapasiteten som er på mer enn 3,000 ballistiske missiler, ikke medregnet masseproduksjon av Fateh-familien. For Fateh 110 basert på Zelzal helt tilbake til 1980-tallet, er modulært konstruert slik at alle varianter fra disse med r.v. på 300 km til disse på 1,450 km har samme basiskonstruksjon. Og det er kjent at Iran har Fateh 110 i produksjon helt siden 2002 i mer enn tjue år. Dette gjør denne familien til det farligste TBM-systemet i hele verden. Hvis to missil var avfyrt for hver 120 trussel som var registrert, ment det et forbruk på 240 missiler. Ammunisjonen i Israel er hemmeligholdt, men det kan ikke ha vært mer enn et halvt tusen til sammen med ABM-kapasitet. Iron Dome-våpenet har ikke effektiv ABM kapasitet mot sanne ballistiske missiler. Dessuten er 50 % av all produksjon av disse missilene ikke i Israel, men USA. Det er ikke gode nyheter for israelske militæreksperter.

Jeg vil ikke stole på Gallant som er mannen som startet det hele ved å godkjenne konsulatangrepet mens Netanyahu var sykmeldt. Det vil ikke være overraskende om en granskning skulle finne ut at verken Netanyahu eller Gantz var kjent med målets karakter før det var for sent, muligens hadde disse bifalt planen om likvidering av IRGC-staben i Damaskus hvor man visst hvor disse oppholdt seg til enhver tidspunkt. Gantz burde være på vakt her.

Bare fire missiltyper ut av et dusin - Ghadr og Emad er sagt å angripe Negevørkenen mens man vet svært lite om Kheybar-Shekan som den meste potensielle av dem alle. Alle intakte missiltrinn avslørt MARV og endog MIRV (Ghadr med klasevåpen). Jeg tror det var ikke "110" eller "120" ballistiske missiler. Det er mulig at det var halvparten eller færre. For hvis det var så mange, skulle det ha vært langt flere missiltrinn enn det som hittil er oppdaget.

Dette og andre opptak vist dessuten at ganske mange lysende objekter eksplodert ikke da de traff bakken, noen av disse så ut til å ha flareliknende egenskaper. Da må det være snakk om lokkemidler sammen med MARV-stridshoder som kan ha vært i et fåtall.

Emad/Ghadr har lokkemiddelutstyr ifølge denne kjenneren, og kanskje også Dezful-varianten av Fateh-familien.

Visuelt sett er dette ikke riktig. Dessuten tyder mye på at israelerne og amerikanerne kan ha registrert både MARV, missiltrinn i flygning (det var et meget stort problem for amerikanerne i Gulfkrigen og for saudiaraberne under Jemenkrigen) og lokkemidler med sine radarsystemene som selvsagt kunne ikke "se" annet enn radarrefleks - og det var sett mange nedskytninger over Israel. Det er opptil et halvt dusin missiltrinn og missilvrak på lette tilgjengelige områder i Israel/Vestbredden, inkludert en stor Emad-booster i Dødehavet. Man har ikke sett vrakrester etter TBM av Fateh-familien så langt.

Ifølge israelerne var 186 dronefly, 35 kryssermissiler og 110 ballistiske missiler avfyrt. Men på iransk hold meldes det om 136 dronefly, et uspesifisert antall kryssermissiler og "flere titalls" ballistiske missiler. Det var meget mange opptak fra Iran som vist at det var avfyrt TBM fra mellom seks og tolv lokaliteter - med to til fire eksempler hver, dette kan ikke tyder på at det var avfyrt så mange, og ut fra det som har kommet fram, ser det ut at alle nådd luftrommet omkring Israel og Jordan. Det var sett bare en enslig exoatmosfærisk avskjæring og i Jordan vist det seg at noen av rakettvrakene var etter Arrow 3 som tilsynelatende ikke hadde truffet. Ifølge amerikanerne avfyrt en destroyer flere SM-3 missiler som traff 1-3 TBM. Alle nedskytninger var hendt over Israel, mer bestemt over Negevørkenen og nordvestre del av Vestbredden - og det var oppdaget flere missiltrinn som ikke så ut til å ha blitt skutt ned, i Israel/Vestbredden. Etter å dømme hadde noen av flertrinns TBM detonert bort sin booster over Irak/Iran svært tidlig for å kamuflere de andre TBM som først over Israel detonert vekk sine boosterne idet disse skulle entre lavere høyde. Var dette de mystiske Rezvan-missilene som skulle ha hypersoniske stridshoder? Det var meget mange lysende punkter oppe i himmelen allerede før SAM-missilene kom opp. Disse med separate stridshoder, som kalles MARV (Maneuverable reentry vehicle) har etterlatt seg missiltrinn "overalt" - og det er mulig at disse hadde ikke bare MARV, men også lokkemidler (decoys på engelsk) som iranerne i lang tid hadde sagt er innbygd i disses MARV-kapable ballistiske missiler. Det kan dermed være mulig at "regnet av lys" besto av både stridshode-MARV, lokkemiddel-MARV og oppbrukte missiltrinn. Det er umulig å skille disse fra hverandre i den aktive fasen når våpnene er kommet altfor tett på. Det er en mulighet at tallet "110" kan være overdrevet.

OSINT-bataljonen er i full gang med å analysere "Operasjon True Promise" (Op. va'de-ye Sādeq på persisk). Alle disse rakettrestene i Irak og Jordan i virkeligheten er missiltrinn som falt av underveis mot Israel. Her hadde iranerne valgt å satse på en kombinasjon av lavhøydes ballistiske missiler av Fateh-familien som ser ut til å ha kommet overraskende på israelerne da det virker om at det var disse som traff Nivatim flybaseområdet med fire-fem treff og flertrinns taktiske ballistiske missiler med stridshoder i manøverbare topptrinn som Arrow 2/3 stort sett engasjert med hell, selv om de også hadde lokkemidler med seg. Det var hvordan dusinvis av lysende gjenstander sees i himmelen, det må ha vært mer enn bare stridshodetrinnene som falt ned. En Emad kunne etterlate seg opptil fire-fem separate stykker som vil da falle ned, de første var boostertrinnene som falt av over Iran, Irak og Jordan. De andre kan ha vært hjelpemotortrinn som falt av så snart stridshodet utløses. Ikke medregnet lokkemidler. Disse Kheybar-Shekan og Dezful TBM missilene fra Fateh-familien ser ut til å være mye farligere fordi disse flyr lavere og raskere. Satellittbilder av Nevatim flybase tyder på mindre TBM enn de store av Scud-familien, selv om det ikke er større skader har to bygninger blitt påført mindre skader, og man ser at det indre området av flybasen var truffet. Dette er ikke lite imponerende fordi CEP på 1,200 km tyder på rundt 50-100 m, med et stridshode på trolig 500 kg (for hele stridshodet, ikke eksplosivet). Kheybar-Shekan missilet er 11,4 m langt og 76 cm i diameter, med en vekt på 6,3 tonn - det flyr ikke høyere enn 135 km og har en rekkevidde på 1,450 km. Trolig var Emad/Ghadr lettere å stoppe fordi disse var kommet fra oven og dermed kunne avskjæres med typiske ABM våpen som Arrow 2/3 og dels Patriot, men vi vet ikke hvor mange var sendt ut mot disse. Mot slutten så det ut at et batteri hadde skutt ut alle missiler. Det israelske rakettforsvaret var en stor suksess, men av 110 ballistiske missiler som hadde kommet fram, ser det ut at et dusin eller mer hadde kommet gjennom. Visuelt sett ser det at det var disse som var kommet fra lavt som lykte med å komme gjennom, man ser at Davidslynge/Patriot og Arrow 2/3 var avfyrt på meget kloss hold rett ovenpå flybasen(e). For disse ballistiske missilene var konsentrert på to flybaser, Nivatim og Ramona - opptil tjue kom gjennom, av disse skal mellom 7 og 15 ha truffet området omkring de to flybaser, og igjen er det bare Nivatim flybase som var direkte truffet - med minimale skader. Etter min mening ser det ut at altfor mange hadde kommet for nært før de var skutt ned, og andre kan ha blitt ignorert da de vil ikke treffe noe av viktighet. Muligens hadde rundt 80 til 90 ballistiske missiler ut av omtrent 110 blitt skutt ned. Og vi vet ikke hvor mange SAM missiler var skutt opp. Ifølge eldre opplysninger hadde israelerne bestilt tre Arrow 2/3 batterier med 50 til 100 missiler hver, det vil si maksimalt 300. Over til droner; Det var den reneste kyllingsjakt over Jordan hvor jagerflypiloter kunne skyte ned dusinvis av dronefly uten større besværligheter, de har look down-kapasitet på varme- og radarsøkende missiler som dermed kan ignorere bakkefrekvens - dette gjør behovet for F-16 mye større i Ukraina - det var sendt ut 170 dronefly av type Shahed-136 og Paveh, minst 100 var skutt ned av IAF fly med resten var skutt ned av amerikanske, britiske og jordanske fly. Ikke et eneste dronefly kom over grensen.

Hva i all verden mener man med det?!! Betyr det at alle stater over verden skal ha atomvåpen? Israel er ikke forsvarsløst, den er den sterkeste militærmakten i hele Midtøsten som bare Iran med sine overlegne menneskelige og materielle ressurser kan måle seg mot, en israelsk soldat i spørsmål om kompetanse, trening og utstyr er verdt tre til fem arabiske soldat i et styrkeforhold. Det er EKSTRAORDINÆRT LITE SANNSYNLIG at israelerne vil lide et militært nederlag i sitt egne hjemland i en mellomstatlig krig.