JK22

Allerede etter 7. oktober, ja selv så tidlig som det siste valget i Iran i juni 2021 som var en demonstrasjon over Khameneis bevisste forbrytelse mot iransk lov, burde det ha gått opp for Biden at det ikke er mulig å bringe Iran til forhandlingsbordet uten betydelige innrømmelser - som i dag vil ikke være til mye hjelp. Hadde USA bedt Iran om unnskyldning, fjernet de ulovlige sanksjonene og gått sterkt inn for å reparere skadene etter det ulovlige attentatet på Soleimani kunne så mye ha vært oppnådd - men Biden hadde bare et halvt år på seg, og han valgt å lytte på Blinken som mener utpressing var den rette strategien, mens Sullivan var mer moderat anlagt. Det gikk helt galt - så galt at Blinken kastes ut til fordel for Sullivan, og igjen vist det seg å være et feilsteg, for den yngre mannen har for sterke egeninteresser - hans karriereresultater (atomavtalen) står på spill - for da hadde Khamenei bestemt seg. Det var drapet på hans nære venn for hender på Donald Trump som begikk en forbrytelse mot folkeretten, som fikk Khamenei til å gå inn for full støtte for en konfrontasjonspolitikk ved å ta fordel av faktumet om at det er indre strid i USA og Israel. Bidens feil er at han satt feil mann på jobben om å holde styr på Iran, og at man ikke hadde villet innse at Trumps overgrep hadde skapte nye spilleregler og større uforutsigbarhet enn tidlig. Gulfaraberne føler de ikke kunne stole på amerikanerne som et resultat av Trumps feighet og Bidens arroganse, og hadde derfor nærmet seg Iran og Kina som respons, samtidig som disse med full overlegg ignorere "det palestinske spørsmålet" som blir meget betent etter Abrahamavtalene som tvunget palestinerne ut i krisetilstand som gjør at Hamas vil gå ut i krig. Dette var ikke innsett av amerikanerne eller israelerne, som ikke fattet Khameneis nye strategi og Netanyahus snikende folkemord ved å umyndiggjøre det palestinske folket. Dermed kom 7. oktober som et stort sjokk. Siden har Israel beveget seg mot katastrofe. Netanyahu er kun interessant på å holde krigen i gang hele tiden, men dette kan ikke den israelske staten tåler, i kontrast til Sør-Libanon 1983-2000 er dagens situasjon langt mye mer ressurskrevende, mer økonomisk hemmende og for slitende for egne militærstyrker. De ekstreme ministrer vil ha folkemord ved å rydde rent Gaza og Vestbredden, mens de moderate vil holde tilbake - og internasjonalt sett er Israel kastet ut i den verste krisen helt siden 1948. For USA var det et knefall, for det vist at alle strategier man hadde i møte med Israel, "det palestinske spørsmålet" og Irans atomambisjoner i tjue år har slått feil så det sang. Det var pur galskap av Trump å myrde en meget nær venn av Khamenei og ødela alle muligheter med Iran. Det var vanvidd å ikke stanse Netanyahu i Obamaårene. Det var rett og slett idiotisk å tillate innflytting av militaristiske krefter inn i Gaza og Vestbredden i skyggen av Osloavtalen - både palestinske og jødiske (jeg NEKTER PÅ DET STERKESTE å kalle disse settlere som "israelerne"!) - og Bidens feil var å sette feil mann - Jake Sullivan - på saken. Nå er det ganske soleklart at Iran vil skaffe seg atomvåpen mens USA var opptatt annetsteds. Og dette skjer trolig med Putins støtte, han har inngått en "pakt" med den stormannsgale Kim (hele den nordkoreanske familien ser ut til å ha en genetisk sykdom for avsindig stormannsgalskap) i Nord-Korea og er i ferd med å trekke Xi ut av forretningsinteressekretsen i Beijing og Shanghai. Israel kan ikke vente mer, de må angripe, men militært sett er de i en kattepine; deres beste styrker er bundet ned i Gazastripen, de har for store ressurser knyttet ned i Vestbredden og må ha majoriteten av sine styrker i nord. Deres flystyrkene har vært i sammenhengende krig i mindre enn et år, og det er slett ikke sikkert om de kan ta ut Iran. Til det trenger de USAs støtte. Og der er Biden i en umulig situasjon. Det er valgår. Levekostnadene er meget ødeleggende for ham, koblet med den sterke uvitenheten i det amerikanske folket om hva slags USA republikanerne vil konstruere fram, en Taliban-liknende "stat", så en storkrig i Midtøsten er det siste han trenger. Dessuten hadde IDFs straffrihetskultur og Netanyahus hensynsløshet sammen med sosiale medier som ikke er underlagt kontroll, fulgt til at meget mange yngre vil i sin dumhet stemme på Trump eller la være. En krig mot Iran kan koste Biden alt. Han må tross alt beskytte Taiwan/Sør-Korea og hjelpe ut Ukraina for NATOs skyld. Khamenei vet det. Han har mesterlig tatt fordel av situasjonen - og for dette kunne han takke mannen som han hater av hele hans svarte hjerte, Donald Trump.

Why Biden is losing young Democrats like me The generation that was raised during the global financial crisis and the onsets of the Iraq and Afghanistan wars has been a stalwart for the Democratic Party for over a decade. I was knocking doors for President Obama and local Democrats in 2012 even before I could vote. I served as a College Democrats chapter president through the 2016 election cycle, and then voted for President Biden in 2020. In 2024, less than four years into the Biden administration, the world and our country have entered alarming trajectories. If Biden is nominated for reelection, he will be the first Democratic nominee whom I do not support. Biden is currently sitting on top of a seismic shift in the political parties’ voting coalitions. His average approval rating under 38 percent unfortunately is historically low for a president at this time in a first term. In 2020, Biden won young voters by 25 points. Now disapproval of Biden is widespread among young voters, with him losing 18–29 year-olds and all under-45 voters when polled against all general election candidates. The dissent is not baseless, and not all young dissenters are doing so because of American support for Israel’s war against Hamas. Beyond Biden’s personal cognitive challenges, his administration’s policies are having indefensible consequences. The United States is now entrenched in numerous international conflicts, each of which is increasingly dangerous and more complicated than a good-versus-evil narrative. Biden is largely responsible for escalating the Russia-Ukraine war, funding Ukraine through their incremental defeat while ignoring diplomatic negotiation and ceasefire offers. Biden has also allowed the funding of Iran throughout their proxy war against American and our Middle East allies. Meanwhile, North Korea has abandoned the decades-long reconciliation process with South Korea, following our escalation of multilateral military exercises in the region. Nuclear world war is now more probable than at any time since the Cuban Missile Crisis. At home, the future looks dire for middle-class and low-income Americans. Most people worry about how we’ll deal with this historic inflation and the mounting federal debt. Rent prices are still above pre-pandemic levels, and half of all Americans now spend more than one third of their income on rent. Homelessness also spiked from 2022 to 2023 to the highest level since 2006. Each of these issues is even more alarming when considering this year’s expansion of BRICS, an informal coalition of emerging nations, and their increasing movement away from the dollar as the world’s reserve currency. In the meantime, an imminent national security risk has been generated by the border crisis. U.S. Customs and Border Protection have encountered at least 8.1 million people unlawfully crossing the southwest border since 2021, which is all in addition to the estimated 10 million undocumented immigrants who were already in the country when Biden took office. The ethical question of whether to let in people who need help is difficult, but it is analogous to the obligations of parents to ensure the health and security of their own children before they can adopt anyone else’s children. The border has been open because of the executive enforcement of existing law, not a need for new legislation. Biden’s 2021 Executive Order 14010 changed the policies on amnesty and catch-and-release, among other things. The 2023 and 2024 bills in Congress may have been useful, but the crisis could be solved at any point simply by executive order. Biden’s new executive order this June conceded exactly that, albeit too little, too late. Biden was legislatively effective while Democrats controlled both chambers of Congress, but not enough to tip the scale. Legislative success should not outweigh executive failures when evaluating the chief executive. Regardless, the Inflation Reduction Act and the CHIPS and Science Act, totaling over $800 billion in public spending, have neither fixed inflation nor made a competitive American microchips industry. The full effects of the Infrastructure Investment and Jobs Act and the American Rescue Plan Act, which together cost more than $3 trillion, remain to be seen. These new laws take steps to reduce greenhouse gas emissions, but they are insufficient to meaningfully curb climate change. On the other hand, Biden has failed to secure legislation to codify abortion rights and same-sex marriage, leaving those issues to the court. Biden supporters may say that none of these issues are dispositive because they pale in comparison to President Trump’s “threat to democracy.” Yet, if protecting American democracy is a top priority, as it should be, then we all must be alarmed by the unprecedented prosecution of a presidential candidate on novel legal theories, in the middle of a campaign. Regardless of what the appellate court decides, the political weaponization of prosecutorial discretion is anti-democratic and disconcerting. Many voters in the younger generations are thinking about these various crises and their consequences for the rest of the 21st century when evaluating Biden’s administration, not just one issue like some suggest. They are looking for a president who can stand up to the corporate lobbies and transcend partisanship to execute meaningful reform. Biden demonstrably is not that president. Jeremy Etelson worked as a Democratic campaign staffer in Maryland. He received a J.D. from George Washington University in 2024 and an M.Phil. in the history of political theory from the University of Cambridge in 2019. Why Biden is losing young Democrats (thehill.com) Det er meget store problemer her. "Biden is largely responsible for escalating the Russia-Ukraine war, funding Ukraine through their incremental defeat while ignoring diplomatic negotiation and ceasefire offers. Biden has also allowed the funding of Iran throughout their proxy war against American and our Middle East allies. Meanwhile, North Korea has abandoned the decades-long reconciliation process with South Korea, following our escalation of multilateral military exercises in the region." Denne avslører manglende kunnskap og alternativ tenkning som dessverre er blitt et stort problem for mange yngre i USA, de ser ikke ut til å fatte at USA var den passive parten i disse krisene - og synes å tro en retrett er det eneste svaret, med en krigsredsel som motiv. "They are looking for a president who can stand up to the corporate lobbies and transcend partisanship to execute meaningful reform. Biden demonstrably is not that president." Han nekter å innse at når det ikke er alternativer, må man stemme mot Trump. Konsekvensene vil bli for stor, en dag kan de finne sine grunnskolene stengt, sine sykehusene stengt, sine politiske og helsemessige rettigheter forsvunnet, de vil oppdage en lang rekke morallover, moralpoliti, forbud mot pornografi og avviklende atferd, de vil finne ut at de får ikke lov til å organisere seg eller protestere, de vil ikke få lov til å saksøke for gjenreisning, etc. Den progressive USA vil forsvinne helt, og med dem livet de er så vant til å leve tross økonomiske og emosjonelle kriser. For Trump er ikke mannen. Han er milliardørenes mann. Han har en seriøs plan om et massiv skattekutt som vil ruinere statsinstitusjonene og fjerne alt som het velferd, og "erstatte" det med svimlende høy toll som kan utløse en ukontrollert prisgalopp akkurat som i Russland i 1992, når folk må betale og de amerikanske produsentene "følge etter" - det har vært sett at disse arbeidsgivere vil ikke nedjustere prisene på sine produkter når de utenlandske produktene blir dyrere, stikk i strid med allmenn fornuft. Inflasjonen vil da eksplodere, og med skattekutt, tollstigning, et uferdig nasjonaløkonomi bremset opp, samt deportering av flere millioner immigranter - vil det gjør USA umulig å regjere. Og når Trump devaluere landets valuta for å kvitte seg med den enorme gjelda, kan USA med ett miste hele verden.

Denne luftvernsdronen må være et dronefly, så raskt som den flyr, med FPV-kamera - trolig med nærhetsbrannrør for å detoneres umiddelbart når den er kommet ganske tett på sitt mål.

Har lest ferdig en meget depressiv bok om tilstandene i USA; "Storm på vei" av den danske journalisten Steffen Kretz som er nylig oversatt og utgitt i Norge - og var gjort ferdig i det forrige året. Det er en meget informativ, men også skremmende bok med lesning som avslørt at USA kan være på veien mot en ufattelig katastrofe som vil sende det amerikanske folket ut i en eksistenskrise for flere generasjoner. "Det finnes ikke noe verre enn å oppdage at du har blitt manipulert mot din vilje. Jeg har følt mye skyld og skam og vært veldig flau. Men det hjelper ikke. Jeg ble fanget av noe som var veldig fascinerende, og som jeg ikke klarte å forstå;" s. 116 Amerikanerne er fanget i en endeløs sirkel som oppsto som reaksjon mot et dysfunksjonelt politisk system som har spilt fallitt ved å ignorere grunnleggende folkelige behov til fordel for opprettelse av et maktmonopol der to landsdekkende partier hadde fram til 1994 og deretter til 2016 i en viss grad samarbeidet om å dele på makten der man ikke tok seg bryet om å levere resultater til sine velgerne. Dette maktmonopolet begynte for alvor å forvitre da nyliberalistiske prinsipper om frimarked og frihandel tok overhånd, først gjennom Reagans uvettige skattekuttingspolitikken som ganske mange velgerne ikke klarte å forstå dybden av, deretter gjennom markedsglobaliseringen som skjøt fart i 1990-årene - slik at tidlige reguleringer knyttet til arbeidsvern, bedriftsbeskyttelse og teknologieksport som finansekspert forsvant. I 1994 kom en sint og forrykket hykler av den verste sorten til kongressen, Newt Gingrich, som nekte å respektere spillereglene republikanerne og demokratene hadde vært enig om for mange generasjoner siden. Han startet en krig. En ekte War on the Evil mot politiske motstanderne, som fant seg svarløst og maktløst. USA er, som jeg hadde funnet ut og deretter understreket i en rekke innlegg her, et "falsk demokrati" - false democracy - fordi 1789-konstitusjonen i utgangspunktet var ment for å skape et politisk system basert på et oligarki på republikanske kriterier og dermed hviler det amerikanske demokratiet i virkeligheten på leirerøtter. Alle reformer omkring stemmerett, politiske rettigheter og borgerrettigheter var aktivt motarbeidet helt fra begynnelsen slik at man i 1950 fikk et land med begrenset demokrati i et sant apartheidssamfunn med stram moralkontroll basert på et representativt system der partitilhørighet knapt var viktig, status, hierarki og rase var gitt størst vekt. Det egentlige demokratiet startet da den legendariske Earl Warren valgt å la hans rettskaffenhet bestemte slik at den føderale høyesteretten blir "demokratiets fyrtårn" i "den andre rekonstruksjonen". Det var i 1965 da Stemmerettighetsakten ble vedtatt, USA blir et inkluderende og liberalt demokrati. Men; ingen av lovene - ikke heller grunnlovstilleggene - er forankret i den amerikanske konstitusjonen, og dermed ikke er bunnsolid, spesielt i et rettssystem med Common Law som har meget alvorlige og fatale svakheter. Mange amerikanerne forstår det ikke, og dessverre er den demokratiske bevisstheten blitt meget sterkt svekket - så meget, at 40 % av utspørrede i en meningsmåling i 2021 vil ha "en sterk mann som verken trenger å forholde seg til folkevalgte i kongressen eller stå til ansvar for sine handlinger overfor domstolene og derfor står over loven og grunnloven." Dette avslører at amerikanerne flest har omfattende misnøye mot det politiske systemet som meget mange ikke klarer å forstå, og dessverre som Kretz oppdaget, er svært dypt uenig om sin misnøye, sin situasjonsoppfatning og sine valg av alternativer. Så meget, at det kan bryte ut uforsonlige fronter mellom ulike krefter som ikke klarer å omsette sin misnøye i en rasjonell og produktiv retning. De har mistet forankringen med virkeligheten og endt opp med å gjøre det vanskeligere. I virkeligheten er det en krig mellom de rike og majoriteten av det amerikanske folket - og denne krigen har så langt ikke krevd blod fordi begge parter ikke ennå realisere at de er kommet i kollisjon med hverandre. De rike bare blir rikere og rikere, og de støtter Trump og andre krefter fordi de har ganske avsindige ideer om hvordan USA skulle bli, en lang rekke milliardærer - Elon Mush er en av disse - har så sterke ambisjoner om å smadre staten, at de ikke klarer å fatte at de regelrett leker med ilden som det franske aristokratiet i 1789. Disse kan bare kalles ultraliberale med en darwinistisk tro på en minimal stat med minimal regulering av næringslivet og minimal skattlegging - og ekstrem individualistiske rettigheter i sanne anarkisk ånd. Ordet "darwinistisk" skyldes at milliardærene vil la de svake dø for de sterkes skyld. Selv ikke under "den forgylte æren" i 1865-1890 var det gått så langt. De vil ødelegge staten og samfunnsinstitusjonene for å skape et ultraliberalt samfunn. Men det innbar lovløshet, sosial nød og politisk kaos som folkelige tragedier som kan oppfylle Marx`s spådommer om "et kapitalistisk sammenbrudd" som vil fremme en "kommunistisk revolusjon". Og det er mest sannsynlig at milliardørene som lever i et stabilt samfunn, ikke klarer å fatte hva de kan utløse. For et ultraliberalt samfunn vil aldri kunne overleve. Det hadde etablert seg en oppfatning om at sosiale ytelser, velferdsordninger som betalt ferie - det har de ikke i USA - og høy lønn er destruktivt for økonomien, uten å fatte at dette skyldes andre forklaringer. I Norge tapte mange bedrifter fordi de hadde høy lønn tilpasset et marked - det norske - når de skulle konkurrere i andre markeder. Det amerikanske markedet eksisterer ikke mer. Det er en del av det globale markedet. Nick Hanauer argumentert meget godt for et levedyktig kapitalistisk system basert på folkelig involvering i økonomien - og det er der alt gikk galt, for det motsatte skjer - folket kastes ut av økonomien. Kapitalismen i USA glir over i kameraderi, korrupsjon og grådighet akkurat som med det franske aristokratiet som kunne nekte å betale skatt og beholde skatteinntektene fra sine egne len uten restriksjoner, uten å ta hensyn til trangsår og uår som plaget Frankrike i 1770-1790. Det hadde ikke "dryppet noe" på resten av franskmennene i flere tiår da man drives mot bristepunktet. Etter Biden kom til makten startet han alle tidenes snuoperasjon for å gjenopplive den amerikanske økonomien, men det var da en østtysk kvinne ødela alt; ved å gjøre energi til handelsvare og deretter knyttet EUs energibalanse med den russiske leveranseevnen for hender på en notorisk og etter hvert rablende gal mann, hadde hun gjort en ukontrollert inflasjon som rammet Vesten med full kraft, mulig. Men dessverre er amerikanerne fanget i den onde sirkelen hvor desinformasjon er drivkraften. Mye tyder på at enten vil Trump vinner, eller vil han slippe løs flere millioner hjernevaskede menn med våpen mot minoritetsfolk, de rike og hele samfunnet som konsekvens. Det kan bli en ukontrollert prosess som vil slutte med at folket vil da endelig realisere hvor røttene for ondskapen mot dem ligger, og da vil flere tusen milliardører lever farlig. Mange av disse vil kanskje endelig innse at deres ultraliberalistiske tro var en katastrofal feil, men da er de helt sikkert på vei mot galgene. Akkurat som mange adelige hadde gjort, da disse i 1789 fremmet en frislipping for å "fikse" Frankrike - men det var kommet for sent, for lite. Vi kommer nok til å se redslene fra den franske revolusjonen gjentar seg i USA i dette århundret. Grunnlovsfedrene burde ha lært av det som hendt i Frankrike, men de var mer lik de franske aristokratene enn de selv ante, og dermed gjort sitt beste for å forskanse sin konstitusjon fremfor å lære av andres feil. For nå er disses feilene i ferd med å få alt til å kollapse.

3,139 visuelt dokumenterte ødelagt/ erobret russiske stridsvogner, den gjeldende regelen er at dette er 75 % av all tap, medregnet 25 % er det 3,923 stridsvogner. Det ukrainske oppgitte tallet sannsynlig tar med skadede, forlatte og observerte stridsvogner ved våpentreff - da kan tallet "7,984" være snakk om alle stridsvogner som var observert ved våpenbruk med sannsynlige som mulige virkninger. Russerne sender ikke lenge ut T-90M/MS på felten og er snart gått tom for alle yngre varianter av T-72 mens man er i bunna når det gjelder T-80. T-62 og T-55 mer og mer blir vanlig på felten. T-serien - spesielt T-90 - har kort levetid på sine motorer ned til bare få hundre timer under intensiv drift og må skiftes eller overhales bolt for bolt. Fra stridsvognparkene rundt om i Russland var komplette utrangerte stridsvogner plyndret for kanonløp, motorer og annet. Enda verre med artilleri, det virker som at 122mm og 152mm løp plyndres for å gjenbore eller gjenstøpe disse til nye kanonløp for nyere skyts. Forbruksintensiteten er så sterk, at krigslagrene fra den kalde krigen tømmes raskere enn ventet pga. den voldsomme intensiteten Putin presset på. Det merkes at profesjonelle og karrierebevisste offiserer kastes ut til fordel for sivilutdannede og uerfarne lojalister som forteller Putin det han vil høre. Det er ikke lenge de materielle tapene som plager russerne, de har nådd tidspunktet hvor stridsmateriellet må overhales eller skiftes ut for resten av dette året. Og det er ikke mer i bakhånda. Det merkes at de kontinuerlige angrepene på alle fronter, selv om disse ikke har tapt sin intensivitet, ser ut til å bli mer skrøpelig enn før, selv uten merkbare tap trakk russerne seg tilbake - gang på gang. Fra Kharkivfronten merkes det at kvaliteten på trente russisk kjøretøyspersonell er ganske dårlig. Kvalitetsfallet som russerne har klart å unngå, kan endelig har begynte med å få en effekt på dem. Det betyr ikke at russerne kan tape krigen. Det bare betyr at det vil bli mer blodigere så lenge ingen i den russiske eliten hente fram opprørsbanneret og sette en kule i pannen på Putin. 525,000 døde, savnede, alvorlige skadde - dette er for meget selv for Russland, som har rundt sytti millioner mannlige innbyggere. En fordobling av tapene vil bli en total ruin for befolkningen i Russland fordi det er langt færre stridsdyktige menn enn før, og ennå ser man at Putin kan ha hensikt om å starte krig mot NATO i fremtiden. Hvis det bryter ut en storkrig, vil russerne ikke ha nok våpen i møte med NATO og tap av hundretusener av menn i liten tidsrom kan få det russiske folket til å realisere at den fatalistiske innstillingen vil drepe dem.

Dette var som forventet. Den sveitsiske nøytralitetspolitikken som hadde blitt for strikt selv etter vanlig standard, må få konsekvenser - og dette signalisere at USA som Vesten vil deretter ikke lenge være for naiv i møte med motvillige og vrange partnere som Sveits, hvor demilitariseringen er i ferd med å tvinge seg fram fordi våpenleveransene vil utebli mens den innfødte våpenindustrien er påført alvorlige troverdighetsskader som gjør at egenproduksjon vil bli for kostbart. Det er en "prøvefase" før leveringen skal finne sted, på et halvt år eller mer, så PAC-3 MSE produksjonen sannsynlig er allerede underveis. Det også demonstrere at produksjonen av missilvåpen i USA har mangler som må rettes snarest mulig, etterspørselen har eksplodert i møte med en potensiell storkrig som innbar økt tilgang på ammunisjon og ekstrautstyr. Det ser ut som at den ukrainske satsingen på FPV-luftvernsdroner - "luftvernsdrone" - det er et nytt ord! - kan ha gjort russerne en del urolig fordi et halvt dusin opptak vist hvordan speiderdroner var tatt ned med FPV, som i et par tilfeller kan ha blitt fastvingede fly, og etter sist nytt var en Lancet-drone "stoppet" med en FPV som rakk å manøvrere seg i vegen for den. Samtidig har russerne oppdaget FPV-teknologi i nedskutte droner som var kommet så langt vekk, at disse ikke kunne ha vanlig forbindelseslenk med operatøren eller Starlink (som nå er supplementet med andre systemer), og det virker som at ukrainerne har startet noe nytt. Nå er det slikt at jamming ikke lenge har effektiv virkning på disse - som er i ferd med å når 20-30 km, som betyr at de kan fritt angripe artilleri og upansrede kjøretøyer. Ifølge Andrew Perpetua har dette fulgt til et blodbad i det siste. Men de materielle tapene for ukrainerne er fremdeles en tredjedel til en femtedel av russernes. Ifølge ISW har ukrainerne hatt uventet suksess med sine landbaserte kryssermissiler basert på sjømålsmissilet Neptune mot områdemål, Russian Offensive Campaign Assessment, June 18, 2024 | Institute for the Study of War (understandingwar.org) Ukrainian forces struck Russian oil depots in Rostov Oblast and Krasnodar Krai overnight on June 17 to 18, using domestically produced Neptune missiles against a ground target in Russia for the second time. Sources in the Ukrainian Navy told Ukrainian media outlet Suspilne on June 18 that Ukrainian forces used Neptune anti-ship missiles, presumably modified to strike ground targets, to strike an oil terminal of the Yugneftekhimtransit LLC in the port town of Chushka, Krasnodar Krai overnight. Russian opposition outlet Astra reported locals witnessed explosions near Chushka overnight and that a fire damaged the pipeline and areas with engineering or technical equipment. Russian authorities did not confirm the strike, but the Russian Ministry of Defense (MoD) claimed on June 18 that Russian forces intercepted a Ukrainian Neptune missile in an unspecified area on June 17. Sources in the Ukrainian Security Service (SBU) told Ukrainian media outlets that Ukrainian forces conducted drone strikes against the Azovskaya and Azovnaftoprodukt oil terminals in Azov, Rostov Oblast, and geolocated footage shows that the resulting fire burned overnight on June 17 to 18 and well into the day on June 18. Rostov Oblast authorities reported that the strikes set the oil tanks on fire. The SBU sources stated that these depots combined have 22 fuel tanks, and Radio Free Europe/Radio Liberty’s (RFE/RL) Crimean service reported that up to 60 tons of petroleum products pass through these depots per month and that the storage tanks can hold up to 30 thousand cubic meters of petroleum products simultaneously. Ettersom angrepene 31. mai og 18. juni hadde fulgt til gode resultater, betyr det i praksis at ukrainerne nå omsider har et fungerende kryssermissilvåpen som kan forsere russisk luftvernsforsvar. Et bilde fra 2021 viser at den "nye" Neptune vil ikke ha samme konfigurasjon som den "gamle", og det er mulig at man kan sette vingespenn på kryssermissilet som kan dermed når enda lengre ut. En variant med 1000 km rekkevidde er under utvikling. Men allerede nå er "Lang Neptune" utviklet og trolig tatt i bruk - trolig dobbelt så stor med finnevinger og en rekkevidde på 400 km. Alt de trenger er å bare bytte ut finnevingene med flyvinger med stor vingespenn. Ukraine plans to expand Operational Range of Neptune Anti-Ship Missile System to 1000 km (armyrecognition.com) Det gjenstår bare hvordan å få flyvingen til å folde seg ut etter missilet var oppskutt. Og hvis ukrainerne kan ha flere dusinvis missiler - har vi et effektiv våpen mot Su-34 baser.

Kosovo var en grenseregion fra gammelt av, og albanerne var kristne. Tradisjonelt var Kosovo todelt, metohija etter de mange klostre i vest, og kosovo etter et slagmark i øst - "kos mente "troster" på serbisk, da slaget fant sted i 1389 var det på "Kosovo Polje", som mente trostenes slette. Med andre ord; Kosovo er et land oppkalt etter fugler. Selve landet hadde ikke navn i det hele tatt i middelalderen. Men det var ikke "serbernes nasjonale vugge" som det var påstått. Mye av landet var bysantinskkontrollert fram til 1216, da ble det underlagt serbisk herkomst som egentlig var kommet fra dagens Sør-Serbia omkring Nis. Bare nordvestre Kosovo med rette kan kalles historisk serbisk land, resten var langt mer et resultat av vekslende imperialistiske konflikter i middelalderen der man knapt brydd seg om etnisitet eller nasjonalitet. Da levde albanerne oppe i fjellene mens sørslavene levde på lavlandet. I skyggen av det fallende bysantinske riket etter Konstantinopels fall i 1204 var serbiske, bulgarske og greske makthaverne svært opptatt med å kappe om å underlegge seg så mye som mulig i 1200-1400, slik at det svekket dem meget sterkt da ottomanene kom. De brydd ikke seg om annet enn å være tsarer a la den bysantinske keiseren, og dermed knapt hadde et eneste nasjonalistisk budskap i deres politikk der man behandlet alle helt likt i et meget sosialt undertrykte stendersamfunn. Dette evnet ikke serbernasjonalister (og alle andre balkanske nasjonalister) å fatte når disse dikter opp "storslagne folkeminner" (det var gjort et forsøk i Norge som vel) i nasjonalromantikkens ære. Det er hvordan historiens arv i Balkan kunne være så forvirrende og så destruktiv... Litt for mye småimperialistisk lekning, spør du meg. Da nasjonalromantikken grepet om seg i den første halvdelen av 1800-tallet, var det dessverre etter en periode med kontinuerlige kriger mellom ambisiøse herskerne som ville ekspandere sin makt med alle midler etter religionskrigene hadde brutt opp det tysk-romerske rikets integritet i sentrale Europa (1520-1650; krigene om etterdønningene var i 1650-1815) - og som med de amerikanske grunnlovsfedrene og de franske revolusjonære, imperialismen der man vil etterape den "glorious" Romerriket var det høyeste målet for egne ambisjoner. Imperialismen var hyllet helt fram til etterkrigstiden og endog var hvitvasket fram til dette århundret, man var mer opptatt av grenser, territorier, makt og ressurstilgang enn de etiske, politiske og moralske følger. Napoleon som først sloss for å sikre Frankrikes integritet da han tok makten for å hindre videre forverring, falt som et offer for "imperialsyken", i likhet med Peter den store og så mange andre gjennom historien. Som regel fulgt dette til ruin i moderne tid når imperialbygging blir vanskeligere og vanskeligere mot jevnbyrdige motstandere. Vi kan si at Putin har "imperialsyken".

Det var massevis av tohjulstraktorer i Norge, spesielt i Vestlandet i 1950-1970. Veldige praktiske transportkjøretøyer med gode terrengsegenskaper, det var endog modeller hvor en ikke trengt å sitte i disse, men med kort rekkevidde og høy brenselforbruk. De egner seg ikke i det hele tatt som krigstransport - med mindre man operere i et ganske lite område på få kilometerkvadratmeter. Og det kan være hvorfor russerne bruker tohjulstraktorer, ukrainsk artilleri og droner betyr jo at man bli færre og færre ute på felten når man ikke angripe. Så mye for Putins "lovnader" om 700,000 soldater når man ikke kan ha store konsentreringer uten å invitere på seg katastrofe. Strela-besetningen stakk av så snart de så at dronen har overlevd, av redsel for at ukrainsk artilleri vil bli ledet mot dem.

Veldig uvanlig at militæret og regjeringen i Israel er i åpen konflikt med hverandre. Og det gjærer i IDF som mister flere og flere menn under krigshandlinger som fortoner seg mer og mer meningsløst fordi de kan ikke få trekke seg, kan ikke lansere større militæroperasjoner og kan ikke forsvare seg i et ganske fiendtligsinnet land uten en plan. Netanyahu trekke ut krigen så langt som mulig, dels i samarbeid med Hamas, mens høyreekstremistene drømmer om å slå mye hardere til og endog vil ha en utryddelseskrig i verste fall. IDF-offiserene kan ikke tolerere dagens situasjon. De har ingen plan. De har ikke adgang på ressurser de trenger. De har en statsminister som motarbeide dem. De har en regjering med ekstremister som vil gå mye lengre enn IDF ønsker. USA var nødt til å intervenere da IDF begynte å angripe dypt inn i Libanon og dermed risikere en storkrig med Hizbollah, da hadde man vært fornøyd med den kontinuerlige blodtappingen av Hizbollah. Dette avslører at man sitter i en knipe. En ny ledelse må overta i Israel snarest mulig.

Smedley Butler – Wikipedia Les deg litt opp i wikipedia først... Sivilisasjonsbygging var et viktig motiv for amerikanske intervensjoner i utlandet, og det var i virkeligheten mange, mange år senere man kom på ideen om demokratispredning - det var i den imperialistiske æren som egentlig tok slutt i 1975, da de siste imperier gikk under. Da amerikanerne angrep spanjolene, var det for å få slutt på et pågående folkemord i Cuba hvor byene var blitt konsentrasjonsleirer med hundretusener av syke og sultende. Da de intervenert i Mexico, var det fordi volden hadde spredt seg over landegrensen, et tiår senere valgt de å la være klok av skade. Hele Karibia var et ruinsted pga. økonomisk vanstell av den verste sorten, og hvis amerikanerne ikke intervenert, ville andre makter ha gjort det. Fram til 1945 var amerikanerne mer opptatt av stabilitet og sivilisasjonsbygging for å bringe forholdene til ro, selv hvis man tok fordel av dette. Demokrati var 100 % helt fraværende. Under den kalde krigen sloss amerikanerne mot sanne totalitære krefter som drev med massemord, undertrykkelse, ensidighet og forbrytelser mot menneskeheten uansett om man hadde støttet autoritære regimer eller folkestyreregimer som sett med Korea, dagens Sør-Korea var blitt virkeliggjort av utfallet av Koreakrigen mens Vietnam måtte vente i mange tiår før noe bedring vist seg etter Vietnamkrigen. Selv den gang var ikke amerikanerne interessant i demokratispredning. Det kom først i 1980-årene som et resultat av den domestiske utviklingen i selve USA, "den andre rekonstruksjonen", den progressive vekkingen og de sosialpolitiske endringer som gjør at sann demokrati kunne etableres i 1965-1976, hadde fulgt til at man ikke lenge skjult seg med "the Bastion of the Freedom World"-slagordet. Kosovo i kontrast til både Irak og Libya var en KOLONI hvor 90 % av befolkningen var fratatt sine politiske og grunnleggende rettigheter og undertvunget et fremmedåk fra et annet land hvis ledelsen med full overlegg undertrykt disse som "ikke passe inn" som de "skitne, mørkhudede og nedverdige" albanerne som var behandlet som undermennesker i et økonomisk utkjørt land. Det er dette meget mange antiamerikanerne og antivestlige ikke vil erkjenne, fordi det var APARTHEID i Kosovo i vinteren 1998-99! Serbernes propaganda på mange steder appellere til underliggende rasistiske strømmer i resten av Vesten fordi albanerne har middelhavsutseende i kontrast til serbere som har sentraleuropeisk utseende. Det var som hvis kosovoalbanerne var serbernes "nigger" fra USAs fortid. Fatter du det?

Det er sant. Fire femtedeler av dagens Russland har blitt erobret i de siste fem hundre år siden helt siden den store floden Volga mot øst, Novgorodbystaten og Smolenskområdet ble overtatt av det moskovittiske fyrstedømmet - og nesten hele Sibir bestå av dusinvis av forskjellige etniske grupperinger mellom Stillehavet og Uralfjellene. Sibir er hva Vesten hadde vært for amerikanerne - et koloniseringsland. Ekspansjonen i sør og sørøst kunne i visse grad rettferdiggjøres pga. den alvorlige trusselen fra de meget aggressive khanater som drev med slavejakt og terrorangrep helt fram til 1700-tallet, krimtartarene var et meget forhatt folk i sin tid. Ekspansjonen i nord var økonomiskdrevet som et resultat av annekteringen av Novgorod og dessuten hadde form av et religiøst korstog som gjør at finsk-ugriske folk både fremmedgjøres fra sine slektninger i vest (med katastrofale resultater i 1918-20) og assimileres inn i det russiske folket. Ekspansjonen mot vest kunne ikke rettferdiggjøres - det var rett og slett imperialt, i likhet med ekspansjonen mot øst inn i tynne befolkede landområder som til og med mongolene ikke brydd seg om. Vi ser imperial politikk den dag i dag som med innflyttingen av russerne inn i den okkuperte Ukraina. Da Riga erobres, var dette startskuddet på en aggressiv imperial aggresjon som i midten av 1800-tallet gjort hele Sentral-Europa dypt bekymret og deretter gav det tyske keiserimperiet et påskudd for å starte krig (og rettferdiggjøre egne koloniambisjoner, Hitler var ikke førstemann) i 1914. Da hadde russernes usle behandling av polakkene og andre europeiske minoritetsfolk festet seg i folkebevisstheten gjennom litteratur og medier den gang. Polakkene nesten instinktivt misliker russerne fordi de hadde opplevd det russiske imperiet på det verste. Sovjeterne prøvd å rette opp på noe av dette, og har derfor vært i bresjen for nasjonal gjenopplivelse med hang på kultur, språk og livstil i 1920-1990, det var pomorrussiske skolebøker for eksempel - men de klarer ikke å fjerne den russiske identiteten basert på imperialismen. Og Putin behandle ikke-russiske minoriteter ganske stygt.

I det minst er skadene på fasilitetene langt større, og flybasen var slått ut, noe som er langt bedre enn 5. april-angrepet. Her var de russiske luftvernsstyrkene langt fra forberedt, og alt tyder på at evakueringen hadde hendt like før dronene kom fram - som følger til ekstrautgifter for russerne. Hva ukrainerne trenger er Storm Shadow-liknende kryssermissiler med klasevåpen som last, da vil det ikke være mulig å kunne evakuere tidsnok. Eller ATACMS. Så det lenge som virker er kontinuerlige angrep for å hindre russerne fra å sende ut Su-34 fly, hvis disse flyttes for langt vekk vil de ikke kunne være meget aktiv døgnet rundt. Uansett er det blitt meget tvingende nødvendig å stanse de russiske glidebombeangrepene og spesielt speiderdroner som stadig muliggjør angrep på ukrainske luftstyrkebaser og høyprioritets våpensystemer som HIMARS og Patriot SAM.

Analyzing S-200's Range: Can it Shoot Down Aircraft 300 km Away? - Militarnyi En veldig interessant artikkel. The recent downing of two Russian A-50 airborne early warning and control aircraft and a Tu-22M3 bomber proved the Ukrainian army’s capability to intercept large targets effectively. According to statements by Ukrainian officials, an old Soviet S-200 system was used for long-range interception of Russian aircraft. However, it is unlikely that Ukraine had this system in 2024. So what is this system, where did it come from, and what is it capable of? S-200VM capabilities Documentation of the 10th Anti-Aircraft Defense Research Test Range (military unit #03080) will help us study the issue of SAM capabilities. The S-200 uses missiles with semi-active radar homing, which are guided to a target using the system’s radar beam reflected from it. Accordingly, the radar is the “eyes” and “index finger” of the system and is a key element in determining the capabilities of the air defense system. Depending on the size and radar cross-section of the aircraft, its detection range will vary. The larger these parameters, the more visible the aircraft will be to radar. If we are talking about large and highly radar-contrasting objects, such as the Russian A-50s that have been known to fall suddenly, it will be useful to study practical research from military unit #03080. In 1983, this military unit carried out the “Assessment of the characteristics of S-200V air defense systems when working with Il-76 and An-26 aircraft.” During the study, the aircraft performed multiple controlled flights around the radar at different distances and altitudes to determine practical data. According to the results of the studies, it was concluded that the average range of stable automatic tracking of an Il-76 aircraft flying at an altitude of 9,000-10,000 meters was 303 kilometers. At the same time, the average range of issuing a “launch authorization” on the aircraft was 247.3 km. It should be noted that the “range” parameter was averaged, because the value of the radar cross section of the aircraft, which is the key, varies depending on the angle at which the aircraft is relative to the radar. 5V28 missile potential Since the radar can be replaced, the final potential of the anti-aircraft system is determined by its missile. The S-200VM uses a 5V28 interceptor missile, also known as the undead V-880 index. In November 1986, military unit #03080 conducted pilot firing tests of 5V28 missiles in order to determine their real maximum range of combat use. As a target simulator, MR-9ITs-A missiles were used, which, after reaching a certain altitude, opened the parachute and slowly descended. Brief reports described the successful defeat of target simulators with an anti-aircraft missile 5V28TB under various conditions: * Launch No. 572: carried out at the moment of target finding at a range of 302.1 km and an altitude of 20 km. The missile homing on the target was stable. The missile hit the target at 228 seconds of flight, at a range of 300 km and an altitude of 16.5 km. The target was destroyed. * Launch No. 573: carried out at the moment of target finding at a range of 293 km and an altitude of 11.1 km. The missile homing on the target was stable. The missile hit target at 230 seconds of the missile flight at a range of 293 km and an altitude of 9.5 km. The target was destroyed. * Launch No. 574: carried out at the moment of target finding at a range of 295 km and an altitude of 12.5 km. The missile homing on the target was stable. The missile hit the target at 234 seconds of the missile flight at a range of 295 km and an altitude of 10.6 km. The target was destroyed. These experimental launches showed that the 5V28 missile is fully capable of striking objects at a distance of 300 kilometers, exceeding the previously established maximum range. With an increase in the interception range, the radio horizon significantly limits the minimum defeat altitude. Therefore, launches No. 572 and No. 573 are particularly notable, demonstrating the capability to hit non-maneuvering targets at maximum distances at altitudes of 16,500 and 9,500 meters. Such results became available due to the changes in the ballistics tables of the digital obstructing machine of the target illumination radar. According to the results of mathematical calculations, the maximum capabilities of guided flight of 5V28 missiles in ideal conditions are limited to 250 seconds – this is how long the rocket motor and on-board electronics of the missile can operate. Therefore, when shooting at large aerodynamic targets due to a possible increase in the missile flight time to the point of meeting more than 250 seconds, it is recommended to limit the range of combat use by 275 kilometers. Ukrainian S-200 After the collapse of the USSR, the Ukrainian army had a significant number of modernized S-200VM systems and hundreds of 5V28 missiles. As of 2012, the Armed Forces of Ukraine had several divisions at these systems: they covered industrial facilities in Crimea, Odesa, Lviv, Kherson, and Kyiv. In 2013, the Ukrainian Ministry of Defense declared the S-200 SAM obsolete and decided to withdraw them from service with subsequent disposal. Despite official assessments, this decision is considered biased, since it was made by the then Minister of Defense, Pavlo Lebedev, who is now accused of treason. However, despite the abovementioned facts, as of 2024, it is known about the use of these systems by the Ukrainian side in the war against Russia. Footage of this system launcher’s use with the 5V28 missile was released on the web. Presumably, Poland could become a donor to these systems. At the Defence24 Days conference, which was held in Poland in May, 2024, a representative of Polish Armed Forces Command said that the 3rd ‘Warsaw’ Anti-Aircraft Missile Brigade no longer has these systems in service. In the 1980s, Poland received two such systems in the export version of the S-200VE from the Soviet Union. In 1999-2001, one of them was upgraded to the S-200C variant. As part of the modernization, the system was divided into two independent batteries. Due to the replacement of a large number of analog systems with digital ones, as well as the replacement of the command post, the degree of automation and reliability of this systems were significantly increased. However, the possibility of restoring decommissioned Ukrainian systems cannot be discounted. There are several noticeable differences when comparing the control units of the Polish and, as assured by representatives of the Defence Intelligence of Ukraine, the Ukrainian S-200 systems, suggesting that they are two distinct systems. The Ukrainian outpost is distinct from any other, suggesting that it may have been established during this war. The Chief of Intelligence, Kyrylo Budanov, probably meant the same: “This time we used, let’s just say, what we pieced together from scratch using old components, and so forth. We’ve upgraded some things; the engineers have done a commendable job, trust me,” Budanov remarked regarding the downing of the Russian Tu-22M3 bomber. In this case, relying on video that shows the system’s usage, we can confidently say that the old Soviet system was switched to a modern digital element base with a new command post’s integration. To increase the range of operation, the updated system could also receive upgraded radar illumination of 5N62V targets and one of the Ukrainian surveillance radars capable of detecting targets at a distance of up to 400 km. The video depicts moments of the Ukrainian system in action, with the operator specifying the parameters of the detected air object: “Azimuth 125, distance 356, altitude 8,” indicating the distance to the Russian Tu-22M3 at 356 km and its flight altitude at 8 km. Despite any upgrades, operating S-200 systems remains extremely challenging. The 5D12 liquid fuel rocket motor, with its complex design and numerous components, requires regular inspections, repairs, and replacements. Therefore, after decades of storage, these missiles will require mandatory repair, which will significantly limit their mass use. Another problem with S-200 operation is fuel. 5V28 uses two-component fuel: TG-02 and AK27I oxidizing agent. After decommissioning, Ukraine disposed of all its reserves, so even if missiles return from storage depots, it will be necessary to look for alternative fuel sources for them abroad. Rocket fuel to the missiles of the complex is extremely toxic, and the oxidizer is a concentrated 70% nitric acid. Accordingly, aggressive components are filled into the missile tanks only during the deployment of the complex. The antiaircraft installation service does this in military protective gear. All this makes exploitation difficult, time consuming and real only in the deep rear. Det er mye lærerikt om S-200 våpenet som har en maks. rekkevidde på presist 250 sekunder. Opplysningen om at S-200 kan motta impulser fra et nytt ildledelsessystem basert på tilgjengelige radarfasiliteter for å finne sine mål på 400 km hold kan forklarer litt av hvert; et S-300 radarkjøretøy har nemlig en A-50 påmalt på seg, som tyder på at dette radarbatteriet hadde spilt en viktig rolle. U.S. Army Officer Confirms Russian A-50 Radar Jet Was Shot Down With Patriot Missile (yahoo.com) A U.S.-made Patriot air defense system was responsible for shooting down a Russian A-50 Mainstay airborne early warning and control (AEW&C) aircraft over the Sea of Azov on January 14, according to a U.S. Army officer. The high-value aircraft, one of only a handful immediately available to Russia, was the first of two brought down in the space of five weeks. Previously, a Ukrainian official confirmed to TWZ that the second A-50 was brought down by a Soviet-era S-200 (SA-5 Gammon) long-range surface-to-air missile. Speaking on a panel at the United States Field Artillery Association’s Fires Symposium 2024 last week, Col. Rosanna Clemente, Assistant Chief of Staff at the 10th Army Air and Missile Defense Command, confirmed that the first A-50 fell to a German-provided Patriot system, in what she described as a “SAMbush,” or surface-to-air missile ambush. “They have probably about a battalion of Patriots operating in Ukraine right now,” Col. Clemente explained. “Some of it’s being used to protect static sites and critical national infrastructure. Others are being moved around and doing some really, really historic things that I’ve haven’t seen in 22 years of being an air defender, and one of them is a SAMbush … they’re doing that with extremely mobile Patriot systems that were donated by the Germans, because the systems are all mounted on the trucks. So they’re moving around and they’re using these types of systems, bringing them close to the plot … and stretching the very, very edges of the kinematic capabilities of that system to engage the first A-50 C2 [command and control] system back in January.” Fifteen crew members were reportedly killed aboard the A-50. Col. Clemente also provided some other interesting details of how the Ukrainians worked up their capabilities with these particular systems, which included a period of validation training involving the U.S. Army in Poland in April 2023. According to Col. Clemente, the German soldiers tasked with training the Ukrainians on the mobile Patriot systems woke up the Ukrainian battery in the middle of the night, marched them to a location where they fought a simulated air battle, and then made them march again. “I was like, ‘Huh, wonder why they did that?’ And it was a month later, they conducted some of their first ambushes where they’re shooting down Russian Su-27s along the Russian border.” As we reported at the time, the use of Patriot to engage the radar plane over the Sea of Azov seemed likely, especially as it followed the pattern of an anti-access counter-air campaign that Ukraine was already waging against Russian military aircraft using the same air defense system. Accordingly, in May 2023, Ukraine began pushing forward Patriot batteries to reach deep into Russian-controlled airspace. Most dramatically, a string of Russian aircraft was downed over Russian territory that borders northeastern Ukraine. Among them may have been the Su-27s (or perhaps another Flanker-variant aircraft) that Col. Clemente mentioned. While the use of German-supplied weapons within Russian territory previously led to friction between Berlin and Kyiv, German officials more recently approved the use of Patriot to target aircraft in Russian airspace. In December 2023, similar tactics were used against tactical jets flying over the northwestern Black Sea. These kinds of highly mobile operations were then further proven with the destruction of the first A-50, on the night of January 14. A Russian Il-22M radio-relay aircraft was also apparently engaged by Ukrainian air defenses the same night, confirmed by photo evidence of the aircraft after it had made it back to a Russian air base. It’s not clear whether the Patriot system was also responsible for inflicting damage on this aircraft, but it’s certainly a probable explanation. Both incidents appear to have taken place in the western part of the Azov Sea and, as we discussed at the time, the distances involved suggested that, if Patriot was used, it was likely at the very limits of its engagement envelope. Based on Col. Clemente’s account, it seems likely that the Patriot system in question was not only being pushed to the limits of its capabilities but was likely being deployed very far forward in an especially bold tactical move. As we wrote at the time: “Considering risking a Patriot system or even a remote launcher right at the front is unlikely, and these airborne assets were likely orbiting at least some ways out over the water, this shot was more likely to have been around 100 miles, give or take a couple dozen miles.” Of course, all this also depends on exactly where the targeted aircraft were at the time of the engagement. Once again, the A-50 shootdown may be the most important single victory achieved so far by Ukrainian-operated Patriot systems, but it was part of a highly targeted campaign waged against the Russian Aerospace Forces which has seemingly included multiple long-range downings of tactical aircraft. The Ukrainian tactics first found success in pushing back Russian airpower and degrading its ability to launch direct attacks and even those using standoff glide bombs, which have wreaked havoc on Ukrainian towns. The same anti-access tactics extended to Russia’s small yet vital AEW&C fleet have arguably had an even greater effect. After all, these aircraft offer a unique look-down air picture that extends deep into Ukrainian-controlled territory. As well as spotting incoming cruise missile and drone attacks, and low-flying fighter sorties, they provide command and control and situational awareness for Russian fighters and air defense batteries. According to Ukrainian officials, the radar planes are also used to direct Russian cruise missile and drone strikes. The importance of these force-multipliers has seen earlier efforts to disable them, with A-50s in Belarus having been targeted by forces allied with Ukraine. The recent appearance of a photo showing a Ukrainian S-300PS (SA-10 Grumble) air defense system marked with an A-50 symbol also indicates that previous attempts were made to bring these aircraft down using this Soviet-era surface-to-air missile, too. With all this in mind, it’s not surprising that Ukraine’s highly valued, long-reaching Patriot air defense system was tasked against the A-50. In demonstrating the vulnerability of Russian aircraft patrolling over the Sea of Azov, the January 15 shootdown might have been expected to push these assets back. That may have happened, but another example was then shot down at an even greater distance from the front line, on February 23. The fact that the second A-50 came down over the Krasnodar region fueled speculation that it may have been a ‘friendly fire’ incident. However, Lt. Gen. Kyrylo Budanov, the head of the Ukrainian Ministry of Defense’s Main Directorate of Intelligence (GUR), subsequently confirmed to TWZ that the second A-50 — as well as a Tu-22M3 Backfire bomber, in a separate incident — were brought down by the Soviet-era S-200 long-range surface-to-air missile system. Undoubtedly, there are more details still to emerge about the shootdowns of the two A-50s, not to mention other engagements that the Ukrainian Patriot has been involved in. However, Col. Rosanna Clemente’s comments confirm that the Ukrainian Air Force is using these critical systems in a sometimes-daring manner, using limited numbers of assets not only to protect key static infrastructure but also to maraud closer to the front lines and bring down high-profile Russian aerial targets. Not only does this force Russia to adapt its airpower tactics for its own survival, reducing its effectiveness, but it also provides another means for Ukraine to fight back against numerical odds that are stacked against it. Det er mulig at ukrainerne har utviklet et effektiv system der man kunne samordne ulike radarsystemer med forskjellige kapasiteter for å angripe høyprioritetsmål dypt inn i Russland, Radarkjøretøyet med den påmalte A-50 kan være en "Flap lid" 30N6 som har en rekkevidde på "bare" 200 km, da man foretrakk det mye større "Tin Shield" radarsystemet av type 36D6 med en rekkevidde på 360 km. Men her er det oppdaget at de har radar som kan se mye lengre vekk på 8 km høyde da et Tu-22M3 ble skutt ned, og da kan det ikke være snakk om vanlige S-300PS radarutstyr. Patriot-radar har en "offisiell" rekkevidde på 100 km, men det er en åpen hemmelighet at de når mye lengre ut. Category:5N62 - Wikimedia Commons Den eneste kandidaten er monsterradaren 5N62V "Square Pair" som er så svær, at den minner om et radioteleskop og er høy som et treetasjes bygg, med en samlet vekt på 25 til 30 tonn. Den er... semimobilt? 5N62V kan finne større fly på minst 450 km hold. Og det kunne få assistanse av gammeldaglige P-14 radar som ser minst lik langt vekk, og som er populært i dag for sivilflykontroll selv etter å ha blitt oppfunnet i 1959. Ukrainerne kan få meget forskjellige radarsystemer til å "snakke sammen" og samordne disse i et enslig system for målrettede angrep dypt inn i Russland - som et resultat mistet russerne to A-50 fly og et Tu-22M3, og har siden den gang nektet å flytte sine gjenværende AEW&C fly og strategiske bombefly nærmere enn 350 km. Som et resultat er luftvernsforsvaret over Krim-halvøya sterkt svekket og bruk av store kryssermissilvåpen har opphørt. Russerne som realisert at de ikke kunne skyte ned ATACMS med sine S-300 og S-400 missiler, sendt et enslig verdifullt våpensystem til Kertsjstredet - S-500. Det eneste de har. Russia Has One S-500 Air-Defense System. It Just Arrived In Crimea. (forbes.com) After apparently losing parts of several of its best S-400 air-defense batteries to Ukraine’s American-made Army Tactical Missile System rockets—the vaunted ATACMS—Russia got desperate. S-500 er ekstraordinært dyrt og ekstraordinært ressurskrevende. Dette er i stand til å engasjere fiendtlige mål høyere opp i atmosfæren mindre enn 180 km over bakken, men var opprinnelig utviklet for å ta ut ICBM missiler og MRBM missiler, så det kan bli interessant i møte med et kortlegget ballistisk missil som vil kom fra oven. Kanskje kan S-500 få has på ATACMS, men ammunisjon vil være meget problematisk. Bare to missil per rakettrampe. Det hadde vist seg at 40N6 missilvåpenet for både S-400 og S-500 ment mot fly var utilstrekkelig mot ATACMS, en ekstra booster vil ikke være til stor hjelp så det finnes bare et alternativ tilbake; 77N6 missilvåpenet. According to Ukrainian intelligence chief Kyrylo Budanov, the Russians recently deployed part of their first, and apparently only, new S-500 air-defense system. The S-500 protects the Kerch Strait from a site in Russian-occupied Crimea, Budanov told Ukrainian media. The Kerch Bridge, which spans the strait, is one of the Kremlin’s main supply lines into occupied southern Ukraine. The S-500 has been in development for more than a decade—and the timeline for completion keeps getting extended as wartime demands sap resources from the Kremlin’s research and development budgets. Full-scale use is currently slated for 2025. The deployment of the incomplete S-500 battery to Crimea underscores how dire Russia’s air-defense problem is on the peninsula. Budanov was kind in his own assessment. “This will be an experimental use,” he said. Don’t expect great results. The S-500, as it exists right now, is a modest improvement over the older S-400. Lately, Ukraine’s ATACMS have been taking out S-400 batteries once a month or so—steadily chipping away at the Russian air force’s pre-war inventory of around 50 such batteries. On paper, an S-500 battery includes three radars—two of which are identical to the radars that cue an S-400. The third radar, the 77T6, is optimized for detecting fast-moving ballistic missiles—like ATACMS. But the 77T6 is just a few years old and shrouded in mystery. The 77T6’s capabilities “remain unknown,” Thomas Withington explained in a 2022 report for the Royal United Services Institute in London. The 77T6-cued S-500 probably works best with a special missile that the Russians also optimized for ballistic targets like the American-made ATACMS. This 77N6 was originally meant to be a “hit to kill” missile—that is, a missile without a warhead that destroys its target by literally running into it. The principle behind a hit-to-kill missile is that, by removing the warhead, you make the missile lighter, more maneuverable and more accurate. Many of the U.S. Army latest air-defense missiles are hit-to-kill models. But according to Defense News, Russian industry has struggled to source the precision electronics it would need to produce hit-to-kill missiles. So while the prototype S-500 has test-fired at least one 77N6 missile, the 77N6 currently has a warhead. It’s not a hit-to-kill missile, so it’s not the specialized anti-missile interceptor the Kremlin promised to deliver. In other words, the S-500 is probably not as effective as it could be against the very weapon that’s been harrying Russian air-defense batteries in Crimea—and which compelled the Kremlin to do something, anything, to reinforces its aerial defenses on the peninsula: the 1.5-ton, precision-guided ATACMS, each of which scatters hundreds of lethal submunitions over a wide area. Any one of those submunitions can disable a delicate system like an S-400 ... or S-500. ATACMS vil helt sikkert bli holdt tilbake inntil videre, men en dag vil det fatale møtet mellom ATACMS og S-500 skjer.

Dette er ekstraordinært fordi EW-plattformer svært sjeldent kom ut for droneangrep - og trolig er det første gang FPV-droner var benyttet. Det er ganske spesielt fordi disse Sinitsa-EW plattformer skulle være i stand til å jamme i senk helt presist disse dronene!

Trump hadde innført et forbud mot såkalte bump stocks etter den verste masseskytningsepisoden i menneskehetens historie - 473 mennesker ble drept og såret, av disse 60 døde og over dobbelt så mange permanent handikappet - og det var da en galning klart å pumpe over 1,000 kuler i løpet av ti minutter den 1. oktober 2017. Den gang var det mange som trodde det kunne endelig få stemningen til å snu, da det var "gun-loving" republikanere og NRA tilhengerne som var angrepet under en konsert, "Route 91 Harvest" som ble stengt for godt etterpå. Trump reagert raskt for en gangs skyld; det var bred politisk enighet og NRA var i sjokktilstand - "bump stock" ble forbudt 18. desember 2018, men allerede ved 5. oktober 2017 var det innført salgforbud over hele USA. Mange klarer ikke å forstå hvorfor en slik mekanisme skulle ha blitt utviklet eller tillatt for salg til sivilister, 81 % ønsket et nasjonalt forbud. Garland v. Cargill – Wikipedia Det gikk ikke. En spesiell grådig våpenselger klarer å ta forbudet med seg til høyesteretten hvor de liberale dommerne er mildt sagt sterkt rystet, mens de konservative dommerne ignorere allmenn fornuft og valgt å støtte seg på håpløse tolkninger som gjør at "bump stock" igjen er tillatt å kjøpe i de amerikanske delstater. Dette vekker allmenn sinne da det vist seg at endog NRA og de konservative er villig til la sivilister ha friheter for å iverksette nye massemord som Las Vegas, et halvt tusen mennesker var truffet og 22,000 mennesker var blitt angrepet - ennå ønsker de konservative dommere at nye tragedier skal skje. Sotomayor som har svekkede helse og må erstattes (McConnell vil heller erstatte henne med en konservativ, den usle demokratidreperen!) var dypt sjokkert. Så sjokkert at hun ikke kan fortsette. Og Roberts bare smiler stygt mot menneskeheten. Nå er det nærmest ingenting som kan hindrer nye Las Vegas-massakrer fordi gjennom en liberalisering av våpenholdsreglene i 2022 og deretter gjentatte støtte til våpentilhengerne av de konservative høyesterettsdommerne har gjort at det nå er langt færre restriksjoner og langt lettere å få ta på våpen og utstyr enn i 2017. The Supreme Court just effectively legalized machine guns, in Garland v. Cargill - Vox Denne saken avslørt HVORFOR Common Law kodeksen er sterkt upraktisk. Dette tillatt tolkning i rettsprosesser på tvers av det lovgivere opprinnelig tenkt seg, spesielt hvis den gjeldende loven kalt "statue law" etterlatt seg vagheter eller rom for tolkning som med den fatale setningen “any weapon which shoots, is designed to shoot, or can be readily restored to shoot, automatically more than one shot, without manual reloading, by a single function of the trigger.” - både Thomas og Sotomayor har rett i deres tolkning, slik at det blir dommer mot dommer som i denne saken. Det også gjør at man kunne få uforutsette og uønskede konsekvenser langt over det som i utgangspunktet hadde forestilt seg. Sivilretten i kontrast er kodifiserte rettsprinsipper basert på tesen om at lovgiveren har autoritet over dommeren som må følge disse lovene og regler nedfestet fra oven. Det er med meget gode grunner sivilretten er svært utbredt mens det er common law i bare seks land over hele verden. I USA er dommerne derimot likestilt med politikerne - og i mange tilfeller som med den føderale høyesteretten; over lovgiverne som kan risikere å få sine lover, bestemmelser og tilføyelser som administrative bestemmelser annullert uten noe motsigelse.

Han er redd. Så redd at han er villig til å gi avkall på det som kan kastes bort uten verdighet eller integritet, og det skyldes Putins atomkrigsretorikk som er så skadelig, at vi kan havne i atomkrig den dag i dag uten å være forberedt på det som når man går inn i et slikt scenario som en søvngjenger som i august 1914. Putin har brutt alle siviliserte og usiviliserte atferdsregler omkring den politiske håndteringen av atomvåpen, som til og med sovjetrusserne i 1956-1991 ville ha blitt meget dypt sjokkert av. I bevissthet om å skape bunnløs frykt og for å terrorisere menneskeheten. Da er det ikke rart at Bjørnstad lever i redsel.

Hørt om sivilisasjonsoppbygging? Det er dette USA har drevet med fra meget gammelt av selv før den kalde krigen startet, og det skyldes ikke "imperiale ambisjoner" eller "kapitalistisk imperialisme" som denne Politico-artikkelens forfatter ser ut til å indisere. Siden midten av 1800-tallet hadde amerikanerne et misjonært perspektiv på sin rolle og verden rundt seg, og dette vil ikke forsvinne uansett hva som skjer i fremtiden. “But if you’re all Albanian why is your country called Kosovo?” Dette er et kjerneargument i serbisk propaganda rettet mot vestlige ignorant som sitter med manglende innsikt, blant annet om nasjonal tilhørighet, selv når det er snakk om amerikanerne som lever i en immigrasjonsnasjon. Og det virker dessverre i store deler av Vesten inkludert Norge, da dette har underliggende "hvite mann"-indisier og skjult rasisme rettet mot albanerne som har middelhavsutseende i sammenligning med serberne. “It’s one of the biggest mysteries: How can a country like America that put significant resources and political capital into making sure Kosovo is a functional state just drop the ball?” Marshallplanen; "anyone"? Det er hvordan amerikanerne operere i all den tid. Kosovo i dag er ikke i fare for økonomisk kollaps eller politisk ragnarok, da det egentlig er snakk om serbisk aggressivitet fra Beograd. Til å være en som antyder at vedkommende fordømme imperialisme, bruker forfatteren imperialistiske briller og argumenter blant annet om Kosovo er verdiløs, en brukløs ministat og en belastning gjennom et syn som mener albanerne er mindreverdige. Det har ALLTID vært en migrasjon ut av Kosovo helt siden slutten på 1800-tallet, mesteparten av serberne som flyttet ut, flyttet også ut av Serbia og likedan med kosovoalbanerne som flyttet til Tyrkia og USA om Europa. Kosovo er et typisk Balkan-land, det er ikke mindre korrupsjon i Serbia. “Eastern Europe is a snake pit.” Dette vet enhver europeer med selvrespekt. Og Clark som sa dette, visste hva han sa. Det gir en dårlig smak å lese at Bush spør "hvorfor folk valgt å være muslimer" - mener denne Neil Bush og Matthew Karnitschnig at det er et stort problem med folk som har muslimsk tro? Det er en meget stor forskjell mellom en europeisk muslim og en levantisk muslim, sistnevnte fra Egypt/Levanten/Irak er de meste uaksepterte immigranter i hele verden, selv i muslimske land. Albanerne hadde kjempet mot det ottomanske imperiet med stor tapperhet i flere århundrer inntil de var beseiret. Kosovo har problemer knyttet til økonomi og korrupsjon, men ikke uoverkommelig som kunne sette på styr landets fremtid hvor de eneste rikdommer er brunkullforekomster som finnes der. Kosovo er svært USA-lojal fordi kosovoalbanerne føler en sterk takknemlighet, og det gjør at de er villig til å yte tjenester for å knytte sine frigjørere tett til seg, dermed får Clark spesialbehandling. Det finnes statuer av amerikanerne i hele Kosovo - så mye hadde frigjøringen betydd for det kosovoalbanske folket, som tross alle problemer er meget fornøyd med å leve i et land uten undertrykkelse.

"Koloni"? Dette er bare vås. KLA het egentlig UCK. Den serbiske undertrykkelsen av den kosovoalbanske befolkningen framprovoserte reisningen i det som betegnes som "den siste kolonien i Europa". En ekte koloni grunnlagt på imperialisme gjennom historisisme og nasjonalisme gjennom systematiske voldsovergrep. Den du babler om, er ikke "koloni"! Så skulle da Norge også være en "amerikansk koloni"! Altfor mange antiamerikanerne som var dypt preget av sovjetisk propaganda forstår ikke hva "imperialisme", "kolonisalisme" og "koloni" betyr, selv når disse bevitner det i Ukraina for eksempel. Jeg misliker meget intenst disse som misbruker disse symbolske viktige ord for å skape kunstige inntrykk uten rot i virkeligheten.

Enig, og det er en meget korrekt beskriving av den militære situasjonen i Gazastripen. Den eneste feilen IDF har er den uaksepterte straffrihetskulturen som ledet til unødvendige lidelser, politiske tragedier og PR-katastrofer. Det er ikke IDFs feil ved å ha blitt påtvunget krigstilstander man verken kunne beherske eller diktere i møte med militante grupper som infiltrerte oppgitte områder og som kunne bevege seg i sirkel rundt de fåtallige soldatene. Det er ikke IDFs feil at de ikke kan vinne krigen da den politiske ledelsen gir dem verken ressurser eller insentiv for å fullbyrde de militære oppdragene man hadde sett for seg. Det er en oppskrift for evig krig.

Ukrainerne har slått ut en Su-34 flybase i Morozovsk, det eneste spørsmålet er hvor lenge før Su-34 flyene returnere - og etter satellittbildene å dømme, dager - om ikke uker. Opptil 70 droner var sendt dit, flere traff mål i nærheten av flybasen mens andre traff preprogrammerte mål i flybaseområdet. Man vet fra Krim-halvøya etter ATACMS angrep at russerne gjør alt de kan for å fjerne vrakrester før satellittbilder opptil 24 timer etter angrep, og det vist seg å være ikke et unntak omkring Morozovsk flybase. De bare kunne ikke fjerne de to skadde Su-34 flyene som var truffet i hangaren som var trolig angrepet et dusin ganger. Men asfalten levert ikke tvil; brenselslekkasje, svimerker og små kratre - som kan tyder på at andre fly kan ha blitt truffet, spesielt ved hangaren. Dessuten virker det som at droner var ikke bare etter fly; det er ubekreftede opplysninger om at bakkefasiliteter inkludert barakker var truffet. Det er påstått at pilotene var rammet; 6 døde og 10 skadd. Dette er mye viktigere enn å ødelegge Su-34 fordi russerne har ikke mange erfarne piloter for de tekniske krevende Su-34. Det er ganske gode resultater i sammenligning med 5. april-angrepet som mislykte fordi russerne var forvarslet, denne gangen rakk russerne bare å få de beredte flyene vekk like før dronene kom fram, og luftvernsstyrkene var ikke i stand til å stanse angrepene. Problemene er bare at dronene er for sløv og for svak slik at man ikke kunne gjøre meget skader på en aktiv flybase. Kontinuerlig angrep dermed er nødvendig. Ut av rundt sytti droner er det mulig at over halvparten eller mer nådd fram, siden det var ikke bare fly og flyfasiliteter som kom under angrep.

Det er flere feilinformasjon i kronikken, men det er en logisk kortslutning som Bjørnstad ikke maktet å innse; den personlige dimensjonen. Da den andre verdenskrigen brøt ut, hviler hele ansvaret først og fremst på en mann; Adolf Hitler, som valgt å gjøre seg til en militaristimperialist fordi hans ideologi, hans valg og hans virkemidler hviler på militarismen - og det er dette som samtidige pasifister den gang ikke klarte å fatte, og som heller Bjørnstad ikke gjøre. Vladimir Vladimirovisj Putin er også en militaristimperialist som har gjort militærsvold, krigsretorikk og krigspolitikk som destabilisering til hans strategi i klar konflikt med enhver pasifistisk tankesett. Her ser vi at Bjørnstad er villig til å gi etter, uten å fatte at han gjør samme feil som pasifister som mistet folk til venstre og til høyde, ved å preke for noe som alle vet er for kostbart og for uoppnåelig i møte med meget upålitelige og aggressive menn som bar i seg ondskapsfulle ambisjoner. Vil pasifistene med Stefan Zweig i spissen den gang akseptere Holocaust for å slippe krig? Vi vet ikke hva Zweig ville ha gjort ettersom han døde før det var blitt kjent. Men det er helt sikkert at det ville ha fulgt til reaksjoner. For enhver har en grense. Har Bjørnstad glemt at Putin aktet å begå kulturell folkemord på det ukrainske folket fordi han mener den ukrainske kultur er en ikke-sak som burde utslettes? Har han glemt at Putin drev med omfattende ødeleggelse av historie, kultur og annet knyttet til en ukrainsk identitet? Kan Bjørnstad tolerere Holocaust om han var i Zweigs plass? Mot ondskap er det ikke mulig å være pasifist. Da kan man like gjerne forråde menneskeheten.

LØGN. Dette er argumentet jeg hadde kjempet mot for 23 år siden! Enhver som var innom wikipedia vil bare rister på deres hoder av "- the Breakup of Yugoslavia was relatively peaceful - " og deretter "- The unresolved distrust between Serbs and the other groups -", som er en grov forenkling og feil vinkling, for man ser liknende underliggende krefter i det amerikanske folket. Dette skiller ikke Jugoslavia ut fra mange andre land verden rundt, bare at fortiden var forsøkt tiet i hjel - og dette er i grell kontrast til hva den progressive USA har i sitt historieperspektiv siden 1970-årene. Forskjellen la i styreform - et autoritært Stalin-inspirert kommunistsstyre mot et demokratiskinspirert oligarkistyre med meget liberal konstitusjon. " - Serbia violently resisted the breakaway of Kosovo because they considered it rightfully part of Serbia -" Det samme kan sies om Jemtland, Herjedalen og Båhuslen som kunne betraktes som "rightfully part of Norway", i likhet med så mange land over hele verden; den middelalderlige Serbia hadde for lengst sluttet med å eksistere og enhver "krav" på Kosovo hadde gått ut på dato fordi den serbiske ekspansjonen fra nord og den kosovoalbanske befolkningens vekst ødela serbernes holdepunkter i Kosovo. I slutten var bare en av ti i Kosovo av serbisk herkomst. Og da serberne "befridd" Kosovo, feiret de ved å voldta, myrde og plyndre - og de stoppet ikke med det. Jugoslavia tok sin død av Kosovo hele to ganger som et resultat av den serbiske volden mot albanerne. Jeg er Varulv2468 fra VGD, en debattant som begynte først i Aftenposten Debatt i mars 2001 for over tjue år siden, og er en av de fremste selverklærte eksperter på Jugoslavia i alskens forumer. I sammenligning med deg er jeg kongen når det gjelder historien om Jugoslavia. USA har en mer blodig innenrikspolitisk historie enn Jugoslavia med klar unntak av 2.vk og Kosovo, og mye av dette var forsøkt tiet av historikere og akademiske folk som vil presenter en "feilfri" historie, selv om den konstitusjonelle beslutningen om absolutt ytringsfrihet gjort at dette ikke kunne krones med suksess. Men det var først i 1970-årene den kritiske historiebetraktningsvitenskapen som nå er gjeldende for Vesten, overtok og deretter blitt ledende i USA - hvor den ene ubehag etter den andre avsløres og vises i all sin gru. Dette hadde spesielt republikanerne mislikt sterkt, og det har fulgt til "bokbål" i nyere tid som gjør at man frykte historiemanipulering som i Jugoslavia i 1945-1985, da informasjonen var "sluppet fri" i 1985, gikk det fryktelig galt fordi folk flest var holdt uvitende og dermed uforberedt på ondsinnede mediekanaler som i 1991 gjort politisk vold uunngåelig. Nå ser man noe av de samme tendenser i anti-demokratiske mediekilder og endog konservative kanaler som har etter hvert begynte med å hylle den hvite Amerikas fortid. New Florida teaching standards say African Americans received some ‘personal benefit’ from slavery - POLITICO I Florida er det mye sinne på gang fordi republikanerne aktivt prøvd å "ufarliggjøre" slaveriet og deretter apartheidssamfunnet som Jim Crow-lovene hadde fremskapt. Vi ser flere og flere episoder hvor hvite mennesker og endog fargede som Thomas driver med hvitvasking av historie og historiemanipulering der man søkt å luke vekk det som ikke passer med egne syn. Trump har flere ganger vært tatt i dette.

Jeg hadde omtalt dette for ikke så lenge siden. El Salvador var sterkt hjemsøkt av ukontrollert kriminalitet som endt med at dagens regjering valgt å kaste ut regelboka og innføre unntakstilstand for å bringe så mange som mulig i fengsel bort fra gatene. Det er nå rundt 70,000 som har blitt arrestert, av dette et meget stort flertall er innesperret på ubestemt tid. De har kunne plukke ut sine "ofre" ved å sjekke tatoveringer på menn - de meste tatoverte mennene er amoralske monstre skyldig i voldtekt (inkludert på barn), lemlesting, massedrap og ufattelige bestialske grusomheter. Bukele kunne beordret alle henrettet, men det er langt bedre å sette dem inn inntil de blir for gammelt. Metoden fungerer i El Salvador fordi det er et post-borgerkrigssamfunn og meget sterke synlige identitetsmarkør knyttet til organisasjon, virkedrift og utseende som væremåte - dette vil man ikke finner i et vestlig land. Selv i andre latinamerikanske land vil det være problematisk, hvor kriminelle er langt mer bevisst på å ikke stikke seg ut i offentligheten som wannabe-Yakuza. I Japan er det et sosialt tabu mot tatoveringer fordi bare disse som tatoverer seg, er kriminelle som bruker disse for å skille seg ut. I Norge er dette umulig.

Innlegget oser av konfliktskapende og anarkiskinspirerte holdninger. Og nei; sosial kommunikasjonsatferd har ikke forandret seg i 75,000 år. Fordi dette er ikke hva de fleste antar; det er sladder. Vi sladrer på hverandre, sladrer fram og tilbake innenfor et sosialt miljø som en familie, et hushold, et tettsted etc. og det var blitt mulig med massemedier å sprenge den naturlige grensen på 250 personer; nå er man i stand til å sladre med milliarder mennesker. Men de sosiale atferdsreglene knyttet til kommunikasjon har ikke endret seg et komma fordi desinformasjon, ondskapsfull sladring og bevisste løgner for skadeformål får meget destruktive virkninger og dermed må motarbeides. Dette overleve i menneskehetens eksistens fordi man befinner seg i den fysiske verdenen underordnet menneskelig kontroll - i den elektromagnetiske dimensjonen er det ikke mulig å ha menneskelig oversikt. Lærdom fra sladring i 75,000 år har gjort at man har utviklet betydelig erfaring som manifestere seg i lov og regler - som Var Varsom-plakaten for de norske mediekanalene. Dette vil man forkaste. Det er ikke kontroll, det er skadebegrensning. Når du babler om propaganda og informasjonskontroll selv i frie land med ytringsfrihet og demokrati, har du dyttet deg selv ut i stupet av egne valg - fordi når man sladrer og utveksle informasjon, må svindlere og løgnerne avsløres og støttes ut for felleskapets beste, ikke minst når konsekvensene kunne bli meget fryktelig. I land hvor det var mindre fritt, hadde det fulgt til at mange valgt å skade og såre andre så snart de fikk frihet, uten tanke på konsekvenser. Som da Jugoslavia gikk i oppløsning. Det skyldes statseiede og privateiede massemedier som i 1990-1991 startet en propagandakampanje for å rettferdiggjøre folkemord og bestialske grusomheter mot "de andre". Folk som tidlig levd sammen, splittes fra hverandre og manipuleres til å voldta, torturere, drepe og ødelegge - 140,000 ble drept og en halv million skadd, med 4,4 mill. fordrevet på flukt, både permanent og midtetidig. Det er dette du vil tillate med for ekstreme holdninger i misforståtte ideer. Det er dette Trump og republikanerne risikere å utløse i verste fall. De leker med ilden. En ild som kan gjøre USA til en enorm etteraping av Jugoslavia.

Ukraina trenger nye fly, men også meget avanserte EW systemer fra Vesten for å stanse speiderdroner som virker helt ustoppelig, i mindre enn en uke har de mistet tre fly - to Su-27 og 1 Su-25. Dette er tap som ukrainerne ikke kan erstatte. Og det er blitt åpenbart at hvis avanserte våpen som Patriot skal benyttes, må man være i stand til å stoppe alle russiske speiderdroner som beveger seg dypt inn i ukrainsk luftrom. Enda et S-300 batteri ødelagt... disse speiderdronene MÅ stoppes.