JK22

Det er hva det vestlige hegemoniet hadde gjort i flere århundrer; verdenen formes om i "humanitarismens navn" - det er merkelig at det ikke er et norsk ord for det globalengelske begrepet "humanitarism" - spesielt i kolonitidens ære i 1850-1950, ved år 1800 var to tredjedeler av verden ikke underlagt humanitære siviliserte regimer - knapt et århundre senere hadde man fått slutt på menneskeofring, kannibalistisk skikk, barbariske henrettelsesmetoder og lovløse som totalitære maktutøvelse. Helt siden 1500-tallet hadde europeerne spredt sin sivilisasjonsmodell over hele verden med vold og kløkt, og tross alt må det sies at den vesteuropeiske sivilisasjonen tross sittt meget krigerske atferd var mer humant enn resten av verden med en sterk intoleranse for menneskeofring, kannibalisme, sanseløs dreping uten lov og dom og en mentalitet som åpner for omsorg med andre - spesielt gjennom det kristne budskapet. Vi var i 1800-tallet monstre som i det minst ønsket å gjøre det bedre - og dermed overvinner de andre monstre som ofte simpelt ikke gidd. Det vestlige hegemoniet som er så viktig for menneskeheten, har blitt satt under angrep, og på innsiden finnes det krefter som ikke maktet å fatte at man risikere å bli satt meget sterkt tilbake. For menneskehetens skyld må Vesten overleve.

For taktisk rekognosering i fiendtlig luftrom var North American P-51 Mustang foretrukket, disse hadde definisjonen "F-6" og var vanligvis sendt ut for skadekartlegging etter fly- og artilleriangrep på fiendtlige baser med kamerautstyr slik at analytikere kunne vurdere om angrepene hadde de ønskede effekter. Det var for å si det mildt; en meget farlig jobb for piloter som ofte var velkjent for sin dristighet. ‘Lost for words’: Joe Biden’s tale about cannibals bemuses Papua New Guinea residents | Joe Biden | The Guardian Da Finnegan var i A-20 flyet, var det i nordkysten av New Guinea som er befolket av melanesierne, og i denne Guardian-artikkelen virker det som at selv de innfødte i dag er dårlig kjent med de kannibalistiske skikkene man hadde. Melanesierne var meget beryktet i 1800-tallet for deres "foreigner poaching" som betyr regelmessig jakt på isolerte og enslige mennesker som ikke tilhørte egne eller andre samfunn. De hadde ord for det; "idaidaga" som betyr gjeldfri ervervelse - dvs. at man kan erverve seg noe uten å risikere konsekvenser. Tyveri, med andre ord. De "stjele" mennesker og annet som de visste var etterlatt til seg selv. Mange var tatt som slaver, men også som mat, og melanesierne er et av et dusin folkeslag i historien som hadde kommersiell kannibalisme. Alt som trenges var mistro, og ved å være i en kultur der det ikke fantes voldskontroll mellom familier, klaner og stammer betyr det at enhver utenfor egne samfunn var "fremmed". Det var kaotisk og sadistisk vold hvor ordet "menneskeverd" var ikke-eksisterende. Så da kolonisatorene grepet inn, fikk de et stans på det ukontrollerte voldsfokuset som fulgt til menneskeofring, sanseløs dreping, systematisk voldtekt og sist kannibalisme som var et krigsfenomen. Mistroen var så stor, at forræderi, bedrag og motbydelige skikker var allment - som eksplodert meget voldsomt i møte med fremmede fra Europa hvor kannibalisme er et sosialt tabu i mer enn tre tusen år. De hvite var raskt med å sette seg i respekt, spesielt for når skipbrudne fra europeiske og amerikanske skip kom i hender på de melanesiske krigerne, som ofte var sporet ned og massakrert uten nåde som respons - sammen med landsbyfolk. Hele landregioner var brent ned. Da en høvding myrdet et barn som var holdt som slave for å servere kjøttet til gjester, var koloniguvernøren tross personlige relasjoner med ham nådeløst; høvdingen ble hengt og landsbyen kollektivt straffet. Gjestene ble sporet ned og fikk samme skjebne som høvdingen. Så da året 1944 kom, var uskikken for lengst opphørt langs kystene av New Guinea. De hvite hadde banket det ut av de innfødte som lærte seg hvordan å leve sammen.

Veldig interessant. I likhet med Kh-22 missilet fra for flere dager siden er vrakrestene etter dette Kh-32 (i virkeligheten overhalte og oppgraderte Kh-22) preget av et ufrivillig styrt som hvis det var bokstavelig slått ut av himmelen. Det har blitt truffet av noe som detoneres på kloss hold. Kh-22/Kh-32 har en rekkevidde på rundt 600 km. (normalt lavere enn offisielt oppgitt) Det er kjent at disse, som vanligvis var lansert fra Svartehavet eller like over russergrensen, var i april benyttet på Dnipropetrovsk Oblast som betyr at Tu-22M3 må være 300 til 500 km vekk for størst mulig treffsikkerhet. Da mener det at disse vil operere på kanten av S-200 drepersonen, som er angivelig 120-150 km inn i Sør-Russland fra kystbredden mot Azovhavet. Kh-22 har ballistiske egenskaper, men det har vært observert at disse - spesielt Kh-32 - benyttes for horisontale angrep for størst mulig treffsikkerhet og dermed vil være maks. 10-14 km høyt i atmosfæren. Ut fra hva bildedokumentering tyder på, var de to forskjellige missiler på lavere høyder enn 10 km. Iris-T SLM kan når 20 km høyde og bruker HE-Frag i møte med meget raske mål.

Ifølge en amerikansk lekkasjekilde var dette et enslig angrep på TAB 8 base hvor et luftvernsradaranlegg kom under angrep med MARV lansert med ROCKS ALBM-missiler fra F-16 I i irakisk luftrom. Minst tre missiler skal ha blitt benyttet. Disse ROCKS, hvis de er flertrinns ALBM våpen i et helt annet liga enn alle andre kjente ALBM, kan avfyres utenfor Iran med kapasitet for å treffe mål dypt inn i Iran. Silver Sparrow-testmissilet som ROCKS er basert på, nådd 2,000 km - så det er mulig for israelerne med F-16I og F-15I å treffe deres mål opptil 1,500 km vekk eller mer, med meget små MaRV stridshoder på Mach 6 slik at nærmest ingenting kunne stoppe dem. Det er mulig at lysglimtene var mottiltak av det iranske forsvaret - spesielt om det kom droner som skulle sjekke ut resultatet etter angrepet. Dette kunne gir ukrainerne (NATO) ideer.

Det vil ikke være første gang. De russiske luftvernskommandanter har en lei tendens med å ikke følge instruksjonsbøker når det blir for upraktisk.

4 S-400 rakettramper bekreftet ødelagt. Det er overraskende; de hadde tidlig bare brukt HIMARS, nå bruker de M270 med to ATACMS om gang. Da betyr det at det var sendt 6 ATACMS mot Dzjanzoj - og de var ikke av M39 type; det er mulig at dette er langavstands ATACMS med 300 km - som M48 med et stridshode på 220 kg (effekten jevngod med 500 kg pga. amerikansk eksplosivblanding).

Har sett på sakene. De iranske myndighetene gjør enhver de kan for å avdramatisere situasjonen, og dermed er det kommet massevis av påstander og annet slik at alle er blitt mildt forvirret - var det stealth fly? Et missilangrep? Et droneangrep? Etter Musk overtok er twitter som nå kalles "X" overtatt av idioter og tullinger som ikke kunne se bakdelen av et missil og gjenkjenne det. Det er også altfor mye falske visuelle visninger. 99 % av alle innleggene er hjernedød. Så skal vi se på fakta; 1) Det finnes et autentisk opptak som vist lysglimt i himmelen over Isfahan hvor det ligger en flybase, TAB 8, hvorfra det var lansert Shahed-droner mot Israel. 2) Det var oppdaget to missiltrinn i Irak, som OSINT-bataljonen har identifisert som Rafael ROCKS ALBM (Air Launched Ballistic Missile), militariserte "Sparrow"-testmissiler som var utviklet for å etterape Scud-raketter for et tiår siden, en variant av dette, "Silver Sparrow", var et totrinns missilvåpen som når 2,000 km. 3) Det var ifølge initierende rapporter hørt tre eksplosjoner på bakkenivå i starten. 4) Det var hørt flystøy over Irak, mer bestemt langs den irakisk-iranske grensen opp til Irbil fra like nord for Bagdads nordøstre omegn. Så over til spekulasjoner; TAB 8-flybasen er også en luftvernsforvarsbase som rommet et ukjent antall SAM våpen av varierte typer. Dessuten hadde lokale bevitnet militære forflyttinger blant annet av våpensystemer som S-300PMU-2 ved morgengry, som bevist de iranske erklæringer om aktivitet av luftforsvar. De tre eksplosjoner skulle ha kommet fra et S-200 SAM site ifølge en partisk kjenner (Babak Taghvaee). Opptaket ser ut til å ikke vise nedskytninger av flygende gjenstander, det er ikke sett raketteksos eller annet - istedenfor kan dette være lokkemidler ment for å forvirre iranske radaroperatører. IRI-ADF luftvernsforsvaret i Iran har et par dusin forskjellige luftvernsmissilsystemer, deriblant et enslig våpensystem som kan ha begrenset C-RAM kapasitet, Pantsir S1 som var levert fra Syria med Russlands velsignelse i 2012-2020. Det kunne være Pantsir missiler i opptaket, selv om dette er usikret. Det er påstått at det var droner som angrep, men så langt er ikke vrakrester vist fram, heller ikke selvstendige beretninger om dronestøy. Funnet av de to missiltrinnene i Irak - i Latifiyah og al-Azizya bare 100 km fra grensen - er i seg selv interessant, for de bar preg av å ha blitt dumpet fra meget stor høyde. Israelerne har hemmeligholdte alle opplysninger om Silver Sparrow og deretter ROCKS, slik at man famler svært usikkert - men OSINT-bataljonen påpekt at de to trinnene hadde ikke stridshoder, som hadde blitt koblet fri som MARV (MaRV). Da blir det lett å sette sammen en hypotese; israelerne tok ut et strategisk radaranlegg i søndre Syria slik at et ukjent antall F-16I kunne flyr inn i nordvestre og deretter nordøstre Irak i lave høyder, før de så stige opp i supersonisk hastighet. Trolig var to ROCKS missiler lansert fra hver sitt fly - vi vet ikke hvor mange mål var angrepet. Som et flertrinns våpen kan ROCKS fortsette videre som MARV mot sitt mål omkring 600 km vekk. ROCKS er et ganske lite våpen; kanskje bare 25-50 kg utgjør selve stridshodet, men CEP er oppgitt til rundt 3 m. Trolig hadde israelerne etterapet iranernes bruk av Ghadr/Rezvan MARV-våpen, men med mye mer avanserte og presise motstykker. Pantsir kan ha en mulighet for å stoppe slike angrep, men det er lite sannsynlig. Man vet ikke hva disse lysglimtene er, var de nedskytninger, lokkemidler eller MARV?

Alle Tu-22M3 har nakne vinger, som det monteres en pylon på, som det festes et våpen på, under hver vinge. Før var det vanlig å ha Kh-22 i bomberommet, men det var mer praktisk å ha disse på utsiden. Vekten er så stor, at påkjenningene betyr at man ikke kunne ha to Kh-22 uten restriksjoner. Dermed er det svært vanlig at Tu-22M3 har et Kh-22 missil om gang, som regel under høyre vinge. De var ofte avbildet med Kh-22 missiler under høyre vinge. Det var visuelt dokumentert at Tu-22M3 i stridsberedskap i flybasene under den russisk-ukrainske krigen hadde som regel et Kh-22 missil under høyre vinge. Med et enslig Kh-22 missil vil ikke flyet være pålagt betydelige restriksjoner.

Tu-22M3 var designert for slike situasjoner med uventede asymmetrisk motorkraft, her hadde flyet kommet inn i en spinn fordi det var utsatt for meget brå hendelser som fulgt til at den ene motoren fortsatt - de kunne flyr supersonisk - mens det andre helt brått stoppet. Besetningen måtte få ned ytelsen snarest mulig, men det lot seg ikke gjøres og bildene fra vrakstedet er interessant fordi det så ut at vingespolene kan ha blitt utfoldet. Det også avslørt at skadene på motorseksjonen var massiv, nesten ingenting av den høyre motoren som var kommet i kraftig brann, er mulig å gjenkjenne. Dette tyder på en katastrofal hendelsesforløping fremfor "mekanisk svikt" hvor besetningen mistet kontroll. De kan ha vært i subsonisk hastighet på 10 km høyde. Tu-22M3 besetninger er trent for slike situasjoner fordi motorsvikt og farefulle konsekvenser er ikke uvanlig for denne flytypen, for det er ikke bare ved tap av motorkraft en farefull situasjon kunne oppstå, vekten er asymmetrisk fordelt at det kan raskt komme i en stall. (enda verre med Tu-22 som hadde en lei tendens med å stalle uten forvarsling i lavere hastighet) Sannsynligheten for at Tu-22M3 led "mekanisk svikt" krymper. Det er mulig at et S-200 missil klart å treffe flyet da det var i subsonisk hastighet i stor høyde, og dermed kan "slå det i spinn". Hvis det var på 300 km hold, må S-200 missilet ha blitt avfyrt meget tett på russiske stillinger og det kan ha "fulgt etter" flyet som hadde vendt østover. Besetningen kan ha valgt å gjøre nødtiltak om de var truffet, men endt opp med å forverre situasjonen slik at flyet "helt stoppet opp" og begynte med å falle rett nedover. Vingene var utspent da det var sett underveis mot bakken.

Ukrainerne ment bestemt de hadde skutt ned Tu-22M3. Det er oppgitt at nedskytningsstedet er landsbyen Bogomolov i Stavropol oblast rundt 400 km fra Søndre Donbass-fronten (365 km nærmest ukrainsk stilling) og 515 km fra vestbredden av Dnipro. Det skal ha blitt tatt i bruk et nytt missilvåpen, en meget kraftig modifisert S-200 som egentlig er et ballistisk våpen som angripe fra oven, og som sett under A-50 nedskytningen, så kraftig at eksplosjonslyden kunne høres i mils omkrets. Den som tok opptak av det fallende Tu-22M3, kan ha hørt lyd eller sett lysglimt som ville ha rettet oppmerksomhet mot himmelen. S-200 radarsystemet av type 5N62 kan oppdage, lokalisere og belyse strategiske bombefly på 450 kilometer avstand så det er ikke et stort problem for ukrainere å angripe Tu-22M3 som ofte flyr i par, men det forutså forvarsling og viten om russernes bevegelser ettersom mulighetsvinduet så langt vekk er svært liten. Ifølge vrakrestene og opptaket ser det ut at det ikke var utsatt for en "tradisjonell" S-200 med HE-Frag, istedenfor virker det som det var truffet med et IR-styrt missil som detoneres på kloss hold eller ved direktetreff. Det er kjent at ukrainerne hadde i lang tid eksperimentert med S-200 og det er velkjent at hvis stridshodet fjernes eller erstattes med et mindre, kunne et missil eller en rakett få ekstra rekkevidde - for de ukrainske S-200M Vega-M er rekkevidden på 300 km. Her ser det ut at om det var benyttet S-200, har det fått 100 km ekstra rekkevidde. Etter sist nytt på russisk hold er det veldig interessant å finne ut at hele besetningen var rammet, tre var funnet med traumatiske skader, som kan tolkes på forskjellige måter når man ikke vet hva slags skader det var, en tredjemann døde mens to andre er i kritisk tilstand. Det fjerde er ikke funnet. Kanskje det skyldes trykkforskjeller hvis flyet var så høyt opp da det ble truffet. Det formidles at det andre Tu-22M3 umiddelbart stupt og nødlandet i nærmest flybase. Det er vanlig prosedyre at kun ett Kh-22 bæres opp av et Tu-22M3 fordi når det bruker to, vil operasjonsradiusen bli liten samtidig som flyets struktur og motor kunne bli kraftig overbelastet, dermed er det vanlig at den ene pylonen (ett under hver vinge) bar et Kh-22 missil. Det er ikke uvanlig å legge ut falske elektronisk spor for å forvirre observatører, hver gang et missilangrep kom var det ofte "sett" flere fly enn disse som var egentlig involvert, og disse ofte flyr i lang tid for å manøvrere inntil de få angrepsordre. Det var 6 Tu-22M3 i luften ifølge elektroniske spor, men trolig var det bare to. Trolig hadde alle Tu-22M3 avfyrt deres last da den angivelige nedskytningen hendt. Men ved å ha data om hvorfra flyene kom og deretter hvordan Kh-22 vil angripe svært tidlig, bli det da mulig å skyte ned disse missilene med velplasserte SAM-batterier. Kh-22s hastighet betyr egentlig at et SAM-batteri ikke kunne reagere tidsnok, men ved tidlig forvarsling blir det mulig.

Det som så langt hendt vist at begge land har uansvarlige ledelser som består av idioter.

Tu-22M3 går ikke i spinn hvis det ene motoren får mekanisk feil. Her hadde den ene motoren som kom i brann, meget brått slukket mens den andre motoren ikke var tidsnok reversert, dette tyder på en meget uventet hendelse som kom svært brått på besetningen som var i stor høyde over Stavropol 600 km fra ukrainske stillinger. Disse bombeflyene skal kunne takle asymmetrisk motortap, men i denne tilfellen led flyet av større skader enn vanlig, ettersom besetningen ikke kunne opprettholde kontrollen. Motorene på Tu-22M3 er så varm at ethvert IR-missil på hundrevis av kilometer vil automatisk søke dem ut, og når ukrainerne hevdet å ha skutt ned dette må det forklares, var dette et forsøk på å påta seg noe som ikke var deres verk, eller hadde de klarte å plante et IR-missil i halen på Tu-22M3 flyet? Selv ikke S-200 missilet når så langt, og dette detoneres i nærheten fremfor ved direktetreff. Det er mulig at flyet var mye nærmere Ukraina, kanskje over Azovhavet i stor høyde, da det sluppet sin last mot Odessa og kan dermed være innenfor rekkevidden for S-200 missiler. Men da ville besetningen ha nødlandet i nærmere flybaser. 2 Kh-22 missiler skulle ha blitt skutt ned. Dette kan tyder på et nytt batteri med ABM kapasitet i Odessaregionen. For flere dager siden var et Kh-22 funnet og visuelt dokumentert, da vist det seg at det hadde ikke krasjlandet, men styrt etter å ha blitt truffet av noe som tok ut den forreste delen av missilet. Dette var kanskje første gang et Kh-22 var skutt ned under krigen, og Patriot var ikke inn i bildet. Bare et missil er mer manøverbart enn Patriot, og det er Iris-T. Dette våpenet var så god, at man bare satt på ekstra booster for SLM opptil 40 km og SLX opptil 80 km.

Was Biden's uncle eaten by cannibals near New Guinea in World War II? Here's what the president said. (msn.com) Trump er ikke alene om å forvirre og opphisse publikum. Nylig hadde Biden kommet med oppsiktsvekkende erklæringer som fikk folk til å bare måpe; han mente at hans onkel, en flyvåpenoffiser, kan ha blitt spist av kannibaler i New Guinea under krigen. Denne onkelen var Ambrose Finnegan som flyr om bord på et Douglas A-20 "Havoc" taktisk bombefly sammen med fire andre, da dette flyet forsvant i 14. mai 1944 under et vanlig skytteltokt. Bare en overlevd, som klarte å komme i kontakt med andre etter en stund og forklart flyet krasjet i havet utenfor nordkysten av New Guinea etter motorsvikt, men verken flyet eller de fire andre inkludert Finnegan var funnet. "And my uncle − they called him Ambrose. Instead of 'Brosie,' they called him 'Bosie,' Biden said. "My Uncle Bosie was a hell of an athlete, they tell me, when he was a kid. And he became an Army Air Corps, before the Air Force came along. He flew those single-engine planes as reconnaissance over war zones." A-20 flyet var et tomotors bombefly. "And he got shot down in New Guinea, and they never found the body because there used to be − there were a lot of cannibals − for real − in that part of New Guinea," Ifølge den overlevende kom de aldri i kontakt med japanske fiendefly og krasjet pga. motorsvikt. Han klarte å berge seg tidsnok fordi flyet sank svært raskt, han ble reddet av lokale på en sjøfarkost som kom over ham i havet. Det er korrekt at det var innfødte kultur med kannibalistiske praksis i New Guinea, både i innlandet og på kyststrøkene selv om det egentlig er snakk om separate kulturer. Men kannibaler ifølge litteratur som skildret dette fenomenet, gjort det klart at disse avholdt seg fra å ete døde mennesker da disse foretrakk å drepe og deretter eter sine ofre, og det var svært sjeldent disse angrep fremmede fra andre verdenskanter. Rett og slett fordi det kunne invitere fram morderiske gjengjeldelser som nederlenderne, japanerne og australierne hadde stått for. I 1944 var kannibalene i New Guinea stort sett i innlandet. Det kom fram at Biden har et alvorlig problem med å overdrive hans beretninger. Biden has a long history of embellishing stories on a number of subjects − whether it's being arrested during civil rights protests, which the New York Times reported there's no evidence of, the scale of a past kitchen fire at his Delaware home, or an oft-told exchange he had with an Amtrak conductor, who CNN reported was dead when Biden said the conversation occurred. Herregud... hvordan i all verden kunne USA ha havnet i en så absurd situasjon?

Veldig interessant, det kan være akkurat hva ukrainere trenger for å finne S-300/400 batterier som avfyrer deres missiler mot ukrainske byer og detektere Su-34 når disse skulle angripe med sine glidebomber. På 35 km høyde er disse praktisk talt usårbar mot alle mulige trusler, også S-400 missiler. De kan sendes inn i Russland fordi det alltid blåses fra vest mot øst på større høyder og er hele umulig å skyte ned uten bruk av større ABM missiler. Disse er bare i Moskva oblast. Selv hvis disse har fortøyning (det er nå mulig å ha superlette og sterke fortøyningstråder i dag) kan de se opptil 500 km vekk selv med EW-utstyr som lokalisere radarsystemer svært langt vekk. Russerne hadde sendt opp ballonger, men uten suksess fordi disse måtte være på lavere høyder og hadde derfor hatt meget begrensede virkning, slik at disse ofte sendes opp som avledningstiltak mot ukrainske luftvern under angrep inn i Ukraina.

Det fordømte speiderdroneflyet har slått til igjen; To MiG-29 fly er blitt skadet og et S-300 rakettrampekjøretøy er blitt ødelagt (etter eksplosjonen å dømme, trolig et par-tre S-300 missiler som ukrainerne ikke har mange av).

Tyskerne sender et tredje Patriot batteri til Ukraina, og det meddeles at de vil få de andre NATO-medlemmer (spesielt Spania som er i et meget fredelig avkrok av verden) til å gjøre likedan med seks andre batterier. Det kom også ut at Nederland vil kjøpe et Patriot batteri. Et Patriot-batteri koster 1,1 mrd. dollar eller 14 mrd. kroner. Det norske forsvarsbudsjettet i året 2023 er på "bare" 75,8 mrd. kroner. Et stort problem med den høye stykkprisen er at elektronikkproduksjonen er simpelt for nedskalert ved at bare ett eller to selskaper har monopolmakt - og disse selskapene har rett og slett altfor mange forskjellige produkter som kunne telles i flere hundre, med en tendens for å prioritere de meste kostbare for å få tak på amerikanske skattepenger. Under den kalde krigen var man sterkt mot slike monopoltendenser fordi det åpnet for maktmisbruk og ukontrollerte anskaffelsesproblemer, men i digitaliseringens tid og nyliberalistiske lover som tillatt fusjonsdanning var dette ignorert. RTX kunne le hele vegen til banken fordi de har fått kontrakter etter kontrakter nærmest uten stans, med en voksende intensitet - men nå er etterspørselen blitt for stor. Elektronikkproduksjonen har blitt et meget stort problem. Militære i USA er i ferd med bli meget sterkt frustrert. Likedan med militære og politikerne over hele verden. Det iranske angrepet på Israel bare høyaktualisere behovet for elektronikk for radar- og missilsystemer. Selv om det egentlig var 70 ballistiske missiler som var sendt ut, basert på fysiske bevis på langt, hadde 9 kommet gjennom og 3-5 krasjet underveis, så rundt 56 var skutt ned - men da et Emad-trinn var fisket opp av Dødehavet, var det oppdaget at det var truffet, selv om det hadde falt av etter stridshodet kobles løs - hvilken kan tyder på for høy forbruk av SAM missiler. (det var to per missil, 112 som minstetall) I USA, EU og annetsteds har man realisert viktigheten av ABM våpen mot ballistiske missiler og økt fokus på luftvernvåpen mot dronefly som kryssermissiler. Ett Iris-T batteri er underveis til Ukraina, som også forhandle om et SAMP/T batteri. Ukraina har 3 Iris-T SLM (med ABM kapasitet) batterier, et fjerde er underveis og det er ordnet med at det vil til sammen være 12 Iris-T SLM batterier i 2025, 24 Iris-T SLS taktiske SAM batterier er lovet bort, hvorav 2 er kommet fram. Her ser det ut at den europeiske elektronikkproduksjonen muligens skjer raskere enn i USA. Likedan med SAMP/T som egentlig er Aster 30, ett batteri var levert i våren 2023 og skal nå forsterkes med et annet batteri. I sjøkampene på Rødehavet vist det seg at Aster 30-missilene fungert godt mot kryssermissiler, ballistiske missiler og droner, selv om det var registrert problemer knyttet til et høyt krav for opprettelse av operativ evne. Ukrainerne har sjeldent tatt i bruk SAMP/T batteriet i bruk muligens pga. liknende problemer. Uansett er situasjonen blitt meget kritisk, for det er nå definitivt klart for alle at den vestlige elektronikkproduksjonen for militærsgraderte systemer er rett og slett uakseptert med for lav produksjonsnivå i forholdet til mengden elektronikk som trenges i mellomstatlige konflikter.

Ukrainerne offentliggjort et opptak som skulle vise fem ATACMS avfyres i nattemørket. Fra Dzjankoj er rester etter en ATACMS som "fulgt etter lasten" funnet (uvanlig), og russerne mente det var to, det har kommet ut ifølge uklare opplysninger at et annet sted hadde også blitt angrepet, angivelig med ATACMS som skal ha tatt ut et S-300 batteri (radar ikke ødelagt). Ukrainerne mente det var 4 S-400 rakettramper og flere assistansekjøretøyer i tillegg til minst tre radarsystemer hadde blitt ødelagt/skadet og det er kjent at minst 2 S-300 rakettramper var ikke i tjeneste da disse skulle ha blitt ødelagt, sammen med ammunisjon av ukjent type. Det spekuleres om dette var hypersoniske missiler av type Zirkon. Ukrainerne angrep deler av det globalstrategiske luftvernsforsvaret i Russland ment for interkontinental krigføring, dvs. en atomkrig, og dette skal ha kommet overraskende på russerne. To ganger var et radaranlegg i Mordovia angrepet, 13. og 17. april med ukjent resultat, og ettersom radarsystemene i dette anlegget er gigantisk, er de meget sterkt sårbar. Da mener det at ukrainerne gikk til angrep for å gjøre krigen kostbart og tvinge taktiske luftvernsforsvarsstyrker dit man vil. Annetsteds har ukrainerne, da de realisert at Su-34 flybaser er for sterkt forsvart for sløve dronefly, gått til angrep på assistansesystemer som radar i Brjansk region - som et Nebo-U overvåkningsradarsystem som er så svært, at antennen kunne sees i flere mils omkrets - dette er større enn Nebo-M som var ødelagt under et sjøraid i august 2023 på Krim-halvøya (ukrainerne stoppet i vinteren etter tragiske stor tap) Utvilsomt hadde ukrainerne innsett at de må ha egne kryssermissiler snarest mulig i møte med Su-34 flybaser, men det som hendt i Dzjankoj gjort det klart at det beste våpenet er ATACMS, men Morozovsk flybase er rundt 300 km fra nærmest ukrainsk stilling. Ettersom ATACMS var benyttet mot Dzjankoj hvor minst seks eksplosjoner var registrert (hvis det var klasevåpen, er dette sekundære eksplosjoner), deretter massevis av sekundære eksplosjoner, betyr det at ukrainere hadde i lang tid dette våpenet i egne varetekt. I måneder, endog. For fem måneder siden kom det ut på ukrainsk hold om at Grim-2 prosjektet ikke er kansellert eller nedprioritert. I 2022 var Grim-2 trolig tatt i bruk da Saky flybase ble ødelagt med to-tre fulltreff - og i senere tid kom det ut at prosjektet hadde ikke avansert i mange år, og at man hadde blandede hell med bruk av de meget få missilene som kan ha vært prototyper produsert i 2019-2021, to prototypemissiler var bygd, deretter kom en ordre i 2021 på to TEL rakettrampekjøretøyer for et testbatteri, som vil betyr fire missiler. Det virker som at ukrainerne hadde ikke bygd flere helt fram til 2022/2023, og det er mulig at Zaluzjnyjs strategi om å tappe russerne for blod og utsette russerne for politiskmotiverte sjokk kan ha fått ukrainerne til å gi høyeste prioritet til dronefly. Grim-2 var for kostbart og tidskrevende. I juni 2023 var det sagt at Grim-2 prosjektet var "65-70 %" komplett. Da hadde man ventet på ATACMS, som hadde vært lovet av amerikanerne - men Sullivan skapt et kaos slik at dette våpenet ikke kom fram. Ukrainerne hadde utvilsomt studert ATACMS meget intenst fordi da de utviklet Grim-2, var det i hensikten om å gi et Tochka-U missil egenskaper meget lik ATACMS. Grim-2 kan benyttes for å angripe Su-34 baser, men da må radardekningen rundt disse elimineres. Det kan forklarer hvorfor dronefly sendes mot militære radar og elektroniske plattformer, det er lett ved å montere AR-utstyr i disse (AR - Anti-Radar - som betyr at man følge radarstrålen til radarstasjonen). Grim-2 kan muligens når 500 km. Kanskje vi kan bare håpe på at ukrainerne har også meget intenst studert Fateh-missilene fra Iran som vist seg å være svært potensielt. Men det haster; Su-34 flybasene må uskadeliggjøres så raskt som mulig.

Ikke bare må denne fortsette, det er omsider på tid for israelerne å lansere deres "Linebacker"-bombeoffensiv. Selv om det katastrofale AI-programmet "Lavender" hadde forårsaket enorme byrder for israelerne med total forakt for sivil nærhet i målsøking etter militante medregnet disses familier og skjulte infrastruktur i familiehjem, er det noe som overrasket amerikanske eksperter fra det amerikanske flyvåpenet; hyppigheten. Aldri før hadde så mange målrettede angrep på identifiserte mål blitt lansert i så liten tid, det var tilfeller hvor hele skvadroner dumpet en enslig bombe på hver enslig mål under et angrep. Lavender, Israel’s artificial intelligence system that decides who to bomb in Gaza | Technology | EL PAÍS English (elpais.com) Lavender-systemet kan bli meget verdifullt hvis det omsettes til kun militære mål med mer korrekte innarbeidede algoritmer - spesielt i møte med et så måltettet område som Sør-Libanon og Bekaadalen som er på størrelse med Romerike i Østlandet - for data om militsen avslørt at den først og fremst er en blanding av en lett infanteristyrke med minimal mobilitetsevne og logistisk evne og en sekundær artilleristyrke av forberedte trente artillerister som er gitt minimal tilleggstrening. På grunn av den israelske overvåkningsevnen som er uparallelt, de har endog satellitter med høyoppløsningskamerautstyr - er nærmest 98 % av alt våpen stasjonært. I krigstid vil alt dette avsløres med tiden, for det er ikke urbane topografiske forhold der. Hvis israelerne vil eliminere Hizbollah, må Bekaadalen uskadeliggjøres, blant annet ved å ta kontroll over grenseovergangene med Syria slik at det ikke vil komme flere forsyninger derfra. Assad er smart nok til å forstå at han burde holde seg unna. Ettersom Nord-Libanon kontrolleres av anti-Hizbollah krefter er fjellovergangene de eneste vegene som kan benyttes - israelske luftbårne styrker burde sendes dit. I 1982 rykket israelerne rett gjennom Sør-Libanon som hvis det var ingenting i vegen, det som hendt i 2006 var en katastrofe fordi man var ikke forberedt i det hele tatt på større bakkeoperasjoner slik at det oppsto kaos, spesielt logistisk. Gallant og IDF-offiserer må slutte med å være for sterkt overforsiktig, det kan ha kostet dem seieren i Gazastripen, det var ikke slikt man slåss i 1948-1973. Det er påstått "100,000" militante, men mye tyder på bare 20,000, av dette få tusener som er topptrente elitesoldater som er jevngodt med det beste israelerne har - den arabiske kulturen har gjort den arabiske soldatmaterialet meget dårlig, så dårlig at et meget brutalt og tidskrevende treningsprogram med sterk indoktrinering i mange år måtte til for å gjøre en Hizbollah-militant til en ekte soldat. Så ressurskrevende og kostbart, at en soldat kostet lik mye som ett hundre militstrente militante.

Det vil irriterer Biden sterkt, men det er omsider på tiden for ham å kvitte seg med Sullivan. 1) Strategi: Det er en enkel plan; tvinge russerne ut av den okkuperte Ukraina (før 24. februar 2022) i første omgang, tvinge gjennom en erobring/forhandling på Donbass og sist forhandling/nøytralisering av Krim-halvøya; dvs. russerne burde betale for halvøya - kanskje i gullvekt. Til da, må ukrainerne ha finansiell og materiell støtte. Intet forhandling med Putin. Man burde søke militære resultater først, senest i 2025. Putin skal tigger for å forhandle på egne tap. 2) "credit basis" betyr at det må stilles garanti for summen, her kan Norge og andre land bidrar til. 3) Konfiskering av russiske formuer burde skje, da er EU nødt til å gi etter. Det er altfor forskjellig fra hjelpepakken, som kan ta flere uker å akseptere - men slik situasjon er, må man dessverre akseptere dette så raskt som mulig. Og det er en ganske stor kamel som Biden var tvunget til å svelge. I det minst kan man sender våpen til Ukraina snarest mulig, og 100,000 granater burde være pakket og klar i Polen og Tyskland for umiddelbar transport.

Det hendt med 2 ATACMS trolig av type M39 selv om det er meget bemerkelsesverdig fordi SAM-basen i Dzjankoj flybase ligger presist 160 km fra nærmest ukrainsk stilling, og M39 ATACMS har en offisiell rekkevidde på 165 km. Vi ser her hvorfor klasevåpenangrep på SAM-baser og flybaser er så effektivt, ifølge data var en tredjedel av flybaseområdet berørt - som kan mene at rundt 2,000 klasebomber hadde havnet der - i nærmest perfekt spredning. SAM-basen er veldig viktig fordi den vokter luftrommet mellom Dnipro og Kertsjstredet, og hadde dessuten blitt en viktig base for luftforsvarsstyrkene fordi jernbane, veiforbindelser og beliggenhet er - eller VAR - perfekt for russerne. Vi ser nå at kanskje en tredjedel av luftvernsforsvaret i Krim-halvøya er tatt ut; 3 S-400 rakettramper og 2 S-300 rakettramper samt ammunisjon skal ha blitt tatt ut sammen med et S-400 radarsystem - et forsterket batteri har blitt utslettet fra jordens overflate. Russerne var ikke i stand til å reagere tidsnok på de amerikanskbygde ballistiske missiler - til nå dato er det ikke forelagt troverdig bevis på nedskytning av ATACMS. I mellomtiden meldes at ukrainske dronefly "besøkt" Tatarstan på nytt, denne gangen kom de nært på en flyfabrikk, Gorbunov-fabrikkanlegget i Kazan hvor strategiske bombefly overhales og repareres, resultat ukjent - men et opptak vist røyk fra bakken og en uvanlig stor eksplosjon i luften rundt et hundre til to hundre meter over bakken, med røyk som tyder på en OFAB-detonasjon eller et svært S-400 missil. Fabrikkanlegget var evakuert i mellomtiden.

Det trenges; ethvert angrep på Iran vil uansett leder til fullskala angrep fra Sør-Libanon. Militært sett er det langt viktigere enn meningsløse gest uten innhold mot iransk territorium som vil være sløseri av ressurser, når Hizbollah er den reelle trusselen for øyeblikket. Hizbollah kan avfyre ti ganger flere raketter mot Israel enn Hamas, og ettersom rakettarsenalet i sør er borte, er det nå mulig å konsentrere seg om rakettarsenalet i nord.

Opptakene avslører at det var rakettbrensel som eksplodert, og ut fra størrelsen på eksplosjonen og røyk å dømme, ser det ut at et eller to rakettrampe har blitt tatt ut.

Nei; problemet er at regjeringspartiet kontrolleres av en enslig mann som forlangt absolutt lojalitet - og han sitter ikke engangs i regjering eller noe som helst politisk post. Denne mannen er Bidzina Ivanishvili. En russeroligarki fra 1990-årene med en meget tvilsom bakgrunn. Allerede den gang var det latt merke til en tvetydighet i denne mannen, som burde ha vært innsett mye tidligere, da han var i Russland mens Georgia hadde gjennomgått selvstendighetsvansker i 1991-1993, og i det siste året var Russland blitt en fiende av den selvstendige Georgia. Siden støttet han general Lebed, som var en av offiserene ansvarlig for 9. april-massakren i året 1989 da russiske soldater med spader og giftig tåregass drepte 21 mennesker, under valget i 1996. Dette tyder på en dobbeltnatur i denne mannens politiske og ideologisk orientering, som dertil var i de meget korrupte omgivelsene rundt Jeltsin. Han foretrekker å manipulere fra skyggen fremfor å stå fram, og var ikke akkurat kjent for lojalitet eller visjonære ledelsesstil, han kom fra "Familien" i Jeltsintiden som i 1999-2001 var disse som åpnet opp vegen for Putin mot maktens tinde. Det var ingen tilfelle at Ivanishvili kom til Georgia i 2003, da hans sjef og senere rival, Badri Patarkatsishvili som også kom fra "Familien", begynte å delta i den georgiske politikken. Patarkatsishvili var Saakasjivilis rival i 2003-2008, og da han døde, oppsto et meget raskt oppbrudd mellom Ivanishvili og Saakasjvili. Han er en ekspert i dobbeltspill og falskspill, mye tyder på at "Georgisk Drøm" var med falske kulisser - fordi alle var invitert - fra pro-vestlige til anti-vestlige - fra hele spektrumet mellom venstre og høyre - for å kaste ut Saakasjvili som hadde blitt for autoritært i 2008-2012. I de første årene var pragmatisme og progressivitet kjennetegn for regjeringen, men gradvis, men sikkert ble det latt merke til at en strømlinjeutvikling begynte å skyte fart i senere år. En sosialkonservativ fraksjon begynte å utmanøvrere de andre, støttet av Ivanishvili som plantet hans lojalister og slektninger i både regjering og statsadministrasjon. Da hadde det vist seg, spesielt etter 2018 da hans parti vant for andre gang, at han ikke hadde brutt med de russiske oligarkiene som hadde sluttet rekkene omkring Putin - og hadde blitt trukket inn i Putins "korrupsjonsplanen", en plan som gikk ut på å skape politiske bånd gjennom korrupte forbindelser - også innenfor internasjonal sport. Samtidig ble det mer og mer klart at løftene som var gitt, ikke så ut til å holdes for hender på en mann som trekke ut tiden hele tiden. EU måtte kalle det ut da de innså at de utsettes for tidsfortrekking og taktikkeri som gikk ut på å ikke holde løfter tross gitte ytelser. I 2022 var det blitt klart at regjeringsmakten har havnet i hender på en troløs oligark.

Men jeg tror et klart flertall vil være for å ta ut Hizbollah, de er ikke dumme - problemet med Iran er at den er en for stor motstander, men de vet at avstanden mellom dem og det fiendtlige regimet i Teheran er til deres største fordel som demonstrert med droneflyenes skjebne. Det gjør gjengjeldelse mot Irans allierte ikke bare mer forlokkende, men også viktig - for nå kan man ikke lenge ignorere den irriterende militsen som hittil hadde blitt latt i fred pga. vestmaktenes ønsker om fred i Libanon og terrortrusselen disse representerte. Det er blitt livsviktig å ta ut tornen. Da burde man ikke intensivere militæroperasjonene i Gazastripen som vil være for risikobart nå som det er oppstått en åpning, spesielt ettersom Hamas er blitt uskadeliggjort og bare trenger nådestøtet som kan utsettes mens nødhjelp sendes inn. Militært sett er det ikke logisk å avslutte en ubetydelig motstander til en for høy politisk pris når man har en mye farligere motstander som kan ha blitt politisk sårbart for bruk av målrettet militærmakt. Hvis det katastrofale AI-programmet kan finne familieslektninger av Hamas militante, burde de da få det til å finne rakettammunisjon og rakettramper. Og samtidig burde man få Saudi-Arabia til å gå inn i bildet for å lokke ut Assad. Men da må USA avslutte den ulovlige blokaden av Syria, som må få garantier fra gulfaraberne. Det er på tid å knuse det iranske alliansesystemet i Midtøsten. Det kan ikke Iran avverge når man ikke vil ha storkrig.

Da får Ukraina nye leketøy ganske snart, og dessuten mener det at israelerne vil reservere seg for all-out angrep på de iranske vasallmilitsene i Syria - og spesielt Libanon. Dette er trolig slutten på det israelsk-russiske forholdet som i den første plassen skulle ikke ha vært der.