JK22

Dette er en handling i aktverdighet hvor man ikke vil fornedre seg for billige poeng og tvilsomme gevinster, mange i USA og andre land er lut lei politikernes imponerende evne for å bruke alle midler for å appellere til folk, selv når disse skulle nedverdige seg i sirkusforestillinger som ved å kysse småbabyer for eksempel. Det er ganske godt å se at Harris holdt seg på den smale stien.

På ukrainsk hold har de begynte med å snakke om å skape en buffersone ikke bare i Kursk oblast, så det kan tyder på skift i planene, de vil grave seg ned og binde ned de russiske styrkene på "feil" side av den russisk-ukrainske siden. Da trenger de å ta Korenevo og Martynovka-Kruglik området for å sikre sine vinningene og deretter konsolidere disse for ubestemt tid. De har lidd alvorlige tilbakeslag, man hadde undervurderte russernes sambandsevne med fatale konsekvenser for DRG-tropper, og har blitt slått ut av Kamyshnoe og Krupets i vest. Dessuten mistet de et HIMARS kjøretøy bare 8 km fra grensen, flere speiderdroner fant dette og i løpet av kort tid guidet inn en Iskander-M på kjøretøyet som fremdeles hadde et par raketter i rakettrampen. Men opprenskningen langs grensevegen mellom Sudzja, Martynovka i nord og Ulanok har gitt resultater; de er i ferd med å ta flere hundre til fange. 102 fanger i bare et sted, senere meldes det om 170 et annet sted. De russiske offiserene hadde nektet å trekke ut de stående styrker fra 6. august og deretter lot dem bli stående i Sudzja, hvorfra de siden trakk seg ut til nordøst og øst, men uten å kunne komme langt vekk. Grenseraid og bufferdanning av ukrainske styrker over grensen inn i Russland kan blir den nye realiteten. De vil binde ned så mange som mulig vekk fra andre fronter i Ukraina, og de politiske konsekvensene har fått Kreml til å fatte at de kan ikke bare lytte på de russiske generalene som må gi fra seg menn og utstyr. Men når det gjelder den russiske storoffensiven er det ikke noe opphold, et meget illevarslende tegn er at ukrainerne ødela 4 Msta-S SP i Donetskfronten. Disse fåtallige SP skyts holdes nemlig langt tilbake fra de forreste russiske styrker som en regel. Så når så mange flyttes vestover, betyr det at de vil bryte seg gjennom til Povrosk. De er bare et par kilometer fra Novohrovika (Ny Hrodivka) og har brutt seg inn i Hrodivka (gamlebyen) - slik at det som gjenstår mellom dem og Povrosk, er forstaden Moskovske. Det er ikke lenge snakk om et ukrainsk forsvar, de er i retrett. De har mistet to tettsteder - Orlivka og Zhelanne - i løpet av bare et døgn til russerne som avansert 3-4 km framover i sørvestlig retning. Det mener at flere dusin forsvarsposisjoner hadde blitt oppgitt i et tempo som ikke tidlig har vært bevitnet. Og dessuten er ikke russerne langt fra Selydove, hvor E-50 vegen går fra Karlivka. Hvis russerne kutte av vegen og ta Selydove, vil ukrainerne miste enorme områder. Mot sør er det bare 15 km til Vocha-elven. Derfra kan de se mot den siste av de tre K-byene, Kostyantynopil. Den russiske storoffensiven er rettet mot de tre K-byene - Kostjantynivka i nord, Krasmoarmijsk/Povrosk i midten og Kostyantynopil i sør. Ukraina vil miste Donbass når disse tre byene er tatt. Donetskfronten vil kollapse etter Povrosk og Selydove er tatt, det kan skje mye raskere enn ventet, kanskje allerede i begynnelsen på september. Russerne avansere nå raskere og raskere. De mobiliserte styrkene vil ikke komme fram tidsnok. Og de beste styrkene er opptatt annetsteds.

Som jeg nylig har skrevet; russerne hadde avansert opptil 15 kilometer i bare fem uker. Det mener at de vil når Pokrovsk allerede i september, formodentlig før høstregnet. Det vil ikke ta meget lang tid å erobre byen, maks to måneder, som da betyr at de vil ha hele Donbass åpent for seg i november-desember før vinterkulden settes inn. De mekaniske elitestyrkene har lidd stor tap ifølge OSINT; opptil tretti panserkjøretøyer er visuelt dokumentert tapt og flere hundre har blitt drept, skadet og tatt til fange ut av en styrke som besto av 6,000 i første omgang. Mot dette mistet russerne bare fem panserkjøretøyer, selv om over 2,000 har blitt tatt til fange. Flere av de ødelagte kolonner var ganske dypt inn i russiskkontrollerte områder - den ene var ødelagt ved Safonovka 28 km fra grensen og 18 km fra Lgov. De regulære styrkene som følger etter, kan avverge russiske geriljakrigføring, men bare ved å avansere fram i styrke, og det ser ut at de bruker nettene for å forflytte seg for å unngå de fleste speiderdroner. De har nå 10,000 soldater og enda flere i Kursk oblast.

Det er for farlig. Pokrovsk er den viktigste beliggenheten for ukrainsk kontroll i Donbass. Det er meget dårlig med tverrgående vegstrekninger mellom nord og sør og enda mindre med jernbane helt fram til Pavlohrad, og alle viktige forsvarsposisjoner i nordøst og sør risikere å bli omgått. Det er ingenting bak Pokrovsk. Den russiske avansementet i Donetskfronten har gått mye raskere enn ventet selv for observatører i de siste fem uker - de har rykket fram på bare 12-15 kilometer, noe som er langt mye raskere enn hva som tidlig hadde vært regelen under skyttergravskrigen, alle forsvarslinjer som hadde blitt reist, har blitt smadret og penetrert uten at man kunne vinne så mye tid som ønskelig. Selv hvis russisk ildkraft ikke er sterkere enn ukrainsk, har de langt større effekt fordi de risikere ikke så stor kontraskytning som ukrainerne som tvinges i dekning. Å, og forresten; fra Kurskfronten ser det ut at DRG-gruppene må stanse, hele fire kolonner på rundt tre til fem kjøretøyer hver har blitt smadret - 2 Stryker, 1 Senator MRAP og 4 andre MRAP - med opptil tre dusin drepte ukrainske soldater. Russerne bruker geriljataktikk mot DRG-troppene fordi de har overlegen kommunikasjonsutstyr og lokalkjente folk. Hittil har ukrainerne mistet fire kolonner med et samlet tap på omtrent 15 panserkjøretøyer og antatt femti til åtti drepte og fanger - meget få var tatt i livet. Det er mulig at det nå er rundt 400 ukrainske soldater som har gått tapt. Ukrainerne måtte dermed bevege seg mer forsiktig enn tidlig. Over 30 ukrainske panserkjøretøyer hadde gått tapt i 13. august. Russerne mistet bare FEM panserkjøretøyer i sammenligning. Jeg vil aldri ha godkjente planene om en offensiv inn i Kursk. Hvis det var for opptil fem uker siden, ville jeg ha akseptert det - men det er i sannheten feil tidspunkt. Ingen militæroffiser ville ha gått inn for en slik plan som bare kunne ha kommet fra Zelenskyjs hode! Åpenbart hadde planleggingen bak offensiven vært pågående siden den russiske Kharkivoffensiven startet 10. mai, og muligens skulle den ha startet i juni. Men to gjennombrudd som nevnt i juli har fulgt til at det militærstrategiske rommet har endret seg, slik at en avledende offensiv med de fåtallige beste styrker som har så langt lidd større tap av russerne på et materielt felt, mistet sin verdi. Hvis New York ikke hadde blitt inntatt og hvis russerne ikke hadde klart å bryte seg gjennom det ukrainske forsvaret ved Ocheretyne, kunne Kurskoffensiven ha blitt en realitet uten å sette på styr mer vitale interesser annetsteds.

Situasjonen i Donetskfronten er i ferd med å bli en katastrofe. Russerne har nå nådd Hrodivka og er dermed bare 13 km fra Pokrovsk, de vil ha fri sikte mot den meget strategiske viktige byen så snart de har tatt Hrodivka. Det ukrainske sammenbruddet i Ivanivka-Vesele området er i ferd med bli en viktig avgjørelse for krigens utvikling. De russiske generalene trekker ut styrker fra Søndre Donbass-fronten og Khersonfronten, men ikke fra Donetskfronten. Nå er ukrainerne NØDT til å sende sine beste styrker til Donetskfronten snarest mulig! Rob Lee her hadde snakket om mer artilleriammunisjon, men det vil ikke være til meget hjelp for det ukrainske forsvaret fordi problemet er ikke ammunisjon eller skyts, men de russiske speiderdroner som guide inn glidebomber, Lancet-droner og kontraskytning fra russisk artilleri. Det gjør at de ukrainske artilleristene kan ikke avfyre så meget som de skulle ønske, må forlate deres skytestandplasser gang på gang og må bevare det de har fordi tapene de så langt hatt er altfor merkbart for videre toleranse. Det er de russiske speiderdronene som mer eller noe annet sørget for at den suicidale muren av marsjerende infanterister hadde kunne fortsette og fortsette. De er simpelt FOR MANGE. Luftvernsdroner har meget store problemer med å ta ned speiderdroner over Donetskfronten i kontrast til annetsteds. Det eneste som kan holde tilbake russerne er å sende sine bedretrente styrker tilbake i ilden, men tapene vil bli for mye i det lange løpet, og det vil bare gir dem litt mer tid. Hvis NATO har jammningsteknologi som kan "snu av" alle speiderdroner i luften - burde dette kommer til Ukraina i dag. Det er jo egentlig Vestens feil. For det er vestlige komponenter som gjør masseproduksjon av droner mulig i Russland, og sanksjonene virker ikke. Fordi det fremdeles er ikke kommet straff på sanksjonsbrudd. Disse sanksjonsbruddene er en meget alvorlig trussel som i eldre tid fortjente lovens strengeste straff. Det vil ikke hjelpe å sende nydannede styrker som mobiliseres i året 2024, det har gang på gang vært sett at de ikke er lik disiplinært og trent som andre, og det har gjentatte ganger fulgt til russiske gjennombrudd - to i julimåneden skyldes at dårlige trente ukrainske soldater flyktet i panikk. Dermed må veteranstyrker og de beste styrker i ilden nærmest uten stans, tapene fra Bakhmut og Krynky har blitt for kostbart, de har mistet for mange gode menn uten å kunne erstatte disse raskt nok. Det var en stor feil å bli stående i de to stedene altfor lenge. Fra Kurskfronten ser det ut at de ukrainske fremrykningene går sløv. Typisk. Logistiske forberedelser er vitalt i forkanten av en offensiv, og dessverre ser det ut at ukrainernes ensidig satsing på overraskelsesmoment hadde gjort at man verken fulgt sovjetisk modell om å ta logistikk med seg i spissen eller NATO-modell om logistisk følging etter de fremrykkende troppene - logistikken måtte bygges opp underveis. De russiske generalene så forflytting av bataljonsstore styrkekonsentreringer, men andre tegn på et angrep var ikke sett - slik at de var regelrett satt på senga. Fremstøtet mot øst har dels bremset opp, kraftig motstand ved Ulanok og Kamyshnoe. Men ukrainerne omsider rykket vestover inn i sørbreddeområdet av Sejm-elven etter å ha sikret Snagost for andre gang, det virker som at russerne ikke er villig til å bli stående når det er få sårbare bruer og dårlige veger i grenseområdet mot vest. Dusinvis av russiske soldater - stort sett vernepliktige og lite stridserfarne soldater - har overgitt seg, man kan trygt si at alle opprinnelige russerne fra 6. august har blitt tatt til fange, falt eller slått i stumper. I mellomtiden raser voldsomme kamp mellom de russiske og ukrainske tropper i ingenmannslandet mellom de regulære styrkene på begge sider, en ukrainsk panserkolonne ble slått tilbake med tap av fire MRAP panserkjøretøyer. Da ukrainerne tok Sudzja jernbanestasjon, vist det seg at de hadde kommet over et nervesenter i det nasjonale militærstransportsystemet basert på jernbane. De har fått direkte innblikk i jernbaneoversikten og dermed vet hvordan å sabotere den fra utsiden. Samtidig har alle tidlige bekymringsmeldinger om overarbeidede og overbelastede jernbanevirksomhet slått til; i tre år siden sommeren 2022 hadde flere millioner tonn av våpen, utstyr, forsyninger og annet blitt fraktet på jernbanevogner i en omfatning som ikke har vært bevitnet helt siden 1914. Jernbane hadde nemlig en ganske indirekte sekundær betydning under 2.vk som lite annet enn hovedpulsårer hvor de mindre pulsårene var lastebilbasert, og mye av jernbanemateriell den gang var aktuelt amerikanskprodusert. Dette er ikke tilfelle med dagens jernbane i Russland, hvor det knapt hadde vært fornyelse innenfor godstransport i flere tiår. Så da Kurskoffensiven startet, var dette "den berømte dråpen i begeret", for det var for lengst tomt med ledig kapasitet, det vist seg nemlig at den nye jernbanetraseen inn i Donetskregionen fra sør og massetransport av ammunisjon fra Nord-Korea hadde blitt altfor krevende, mange skranglende jernbanevogner måtte settes til side og mange lokomotiver er utslitt. Dette fulgt til at all trafikk i hele sørvestre Russland måtte stenges. Lokomotiver og vogner måtte hentes for å frakte soldater og utstyr til den nye fronten. Hviterussland har ikke lenge togforbindelse med Russland. Kurskoffensiven i seg selv går relativt godt for ukrainerne, men de risikere en katastrofe i Donetskfronten.

Han mente rundt 40 dronefly ut av 130 som var lansert, traff deres mål - og at de denne gangen konsentrert seg om flyparkene i flybasene. Som sagt er disse sivil-militært, slik at det ikke er mulig å slå ut sensitive funksjoner som kan erstattes i kort varsel, og for små og spredt depoter ettersom mye av våpnene vil komme utenfra, så luftvern, radar og fly vil være foretrukket å angripe.

Selv russerne begynner å bli lei av den kroniske løgnaktigheten som Putin har vært en forkjemper for, de ser med egne øyne at myndigheter gang på gang lyver for dem uten stans i total virkelighetsfrakobling. Det er forresten interessant at ukrainerne skulle ha brukt ballistiske missiler som Tochka-U i Kurskfronten, som kan betyr at ukrainerne i sannheten har strategiske mål for sin offensiv inn i Russland. Og det er voksende frustrasjon over situasjonen i Kursk, de russiske generalene kunne ignorere Kurskoffensiven - men det kunne ikke den russiske sivilbefolkningen og dermed den politiske ledelsen i Kreml. Putin har så langt latt generalene fått bestemt. Det som gjør at det er frustrasjon, er alle løgnene og de meget mange selvstendige kilder. For det russiske folket er ekstrem individualistisk; deres mangel på solidaritetsfølelser og ignoranse for hverandre ment at de er vanskelig å holde styr på, som en katteflokk i praksis. Dermed er det tusenvis av alternative kilder for å få rede på det som skjer i Russland, i meget grell kontrast til Ukraina hvor solidaritet og samhold er langt mye sterkere. Dermed kan de lett kalle ut de usannsynlige og håpløse løgnene som kom fra myndighetene.

Det har vist seg at russiske motangrep hadde lykte med å ta tilbake flere tettsteder som var holdt av DRG-tropper, for så å miste dem til de regulære troppene som kom til. Det betyr at det var fram-tilbake på periferien omkring Korenevo og Sudzja i flere dager mellom små styrker. Nok en gang demonstrert dette at de regulære styrkenes sløvhet er et stort taktisk problem for de ukrainske offiserene. De mistet Snagost til russerne bare for å ta den tilbake så snart større styrker kom fram. Men nå har de regulære styrkene nådd ytterkantene av ukrainernes vinningene i Kurskfronten og ettersom det er nå klart at enda flere menn og mer våpen overføres dit fordi de har satt for seg ganske hårede mål, er de nødt til å presse seg gjennom mot nord og øst. De har tatt tettstedene langs et grunt våtmarksområde øst for Korenevo og DRG-styrker er på den andre siden mens de er i full gang med å rulle opp det russiske forsvaret langs grensevegen. De har tatt Cherkasskaya Konopel'ka og avansert mot Ulanok, utvilsomt med assistanse fra andre styrker på sørbredden av Pselelven. Sør for elven hadde ukrainerne avansert fram til Kamyshnoe, denne gang i styrke, og dermed engasjerte forsvaret omkring Giri sør for Belitsa - men dårlige veger og behovet for flere menn for å skape dybde er et stort problem. Dette gjør grensevegen på nordbredden av elven strategisk viktig, for derfra kan man slå langt østover.

Måtte det bli flere! 100 dronefly per døgn inn i Russland er hva ukrainerne trenger mer enn noe annet. Disse Lyutyv og Dragon droneflyene virker helt ustanselig selv om det ikke er sett Shahed-liknende dronefly som har så langt bare vært sett en eneste gang. Tre flybaser har blitt angrepet med en viss suksess ifølge russiske kilder. Og ettersom det er snakk om sivil-militære flyplassområder med mindre ammunisjonsdepoter når våpen vil komme utenfra, ment det at man vil konsentrert seg om flyparkene med militærfly. Men dessverre er de russiske angrepene inn i Ukraina på nytt blitt destruktivt, 85-89 % av alle Shahed droner blir skutt ned, så 10-15 % kom gjennom. Ukrainerne må kunne masseprodusere rundt 10,000 dronefly bare i dette året.

Det er verre enn jeg trodde. Det hendt akkurat slik jeg hadde beskrevet, og det gjør situasjonen i øst meget farefullt fordi russerne vil dermed ha økt tempo i deres avansement, de hadde deres raskeste vinning da de tok Ivanivka-Vesele området for bare få dager siden. Disse opplysningene fra WSJ-artikkelen gjort det meget klart at det ikke er snakk om en begrenset offensiv i Kursk, men mangel på uthvilte og beredte styrker i tilstrekkelig antall - som er de beste ukrainerne har - har medført en treghet som gjør at man ikke var i stand til å utnytte gapet som hadde oppstått før russerne sendt inn forsterkninger. Det har vist seg at de slitt meget sterkt i Sudzja-området og langs grensevegen på nordbredden av Psel-elven hvor russerne hadde gravd seg ned. Så det er en allout-offensiv som ikke kan avbrytes. Dessverre har mangel på uthvilte styrker og den korte forvarslingen gjort at DRG-troppene som infiltrerte Kursk oblast, ikke kan få støtte og ikke kan oppfølges av de regulære styrker som kom ganske sent etterpå. Det kan være dette som fulgt til ødeleggelsen av en panserkolonne i Giri, den hadde kommet for langt framover dypt inn i et nylig improvisert forsvar. I dag er ukrainerne nå nødt til å hamre seg rett gjennom de russiske forsvarslinjene, og da trenger de langt mer enn 6,000 soldater. De trenger opptil 35,000 soldater for å når sine strategiske objekter. Og de trenger disse soldatene i går. I det minst er det mye lettere for de ukrainske soldatene som har overlegent stridserfaring og utstyr i sammenligning med de russiske soldatene hvis bare små deler har bedre utstyr, i et relativt åpent landskap som tillatt manøvrering med lav tetthet av FPV-droner og speiderdroner. Så hvis ukrainerne har strategiske objekter i Kurskoffensiven, er de nødt til å ta seg fram til Rylsk-Lgov strekningen langs E38-vegen og Obojan-området langs E105-vegen mellom Kursk og Belgorod, det er lettere sagt enn gjort, da det kan ta dem mange dager, om ikke uker. Det er 50 km mot Obojan og 20 km mot Rylsk - som kunne være meget langt unna. Det er mulig at ukrainerne hadde i begynnelsen håpt på at de marginale vinningene skulle få russerne til å stoppe i øst, men om offensiven hadde startet i mai eller juni, ville denne ha effekt. I løpet av juli har situasjonen forverret seg i øst, spesielt etter to uventede gjennombrudd sør for New York (Toretsk) og ved Ocheretyne (Donetsk) da hele frontavsnitt rømmes av uforberedte ukrainske feltenheter. Så man kan ha satt seg hårede mål uten å ense den kritiske situasjonen. Et meget uventet angrep ved Lytsi i Kharkivfronten avslørt dessuten at de russiske generalene mente situasjonen i Kursk ikke er å bry seg om, fordi de stolte på at deres soldatenes fatalistiske natur gjør at de vil bli stående og slåss mot en fiende som ikke kan drepe dem mer raskere og effektivere. Den russiske storoffensiven kommer til å ta Pokrovsk og Tsjasiv Jar kanskje allerede i september. Så hva er det for en plan ukrainerne har i øst? De har store problemer med at russerne har sterk luftherredømme og for sterk tetthet av droner som gjør at de knapt kunne bevege seg i det åpne og dermed mistet all initiativ. Det er ikke bare Su-34 flybaser som må tas ut, de må ta ut de russiske soldatene mye raskere - men dette er ikke mulig fordi artilleri er for ineffektiv, FPV-droner har for kort rekkevidde, minefelter og feltfortifikasjoner virker ikke, og russisk ildkraft er for sterk. Et tap på 250,000 menn i en eneste offensiv ser ikke ut til å ha noe effekt på russerne, som er villig til å miste enda flere, og rykter om massemobilisering for det neste året tyder bare på at Putin nå har sluttet med å hykle; hans mål helt fra begynnelsen har alltid vært snakk om utslettelse av Ukraina, han vil utrydde det ukrainske folkets selvstendighet. Han har vennet det russiske folket til krig, og ved å regelrett bestikke dem har han gjort dem til et plyndringsfolk som anså krig og forbrytelse som en naturlighet. Iran og Nord-Korea hjelpe ham ut. Og; det vestlige sanksjonsregimet som har blitt en komplett katastrofe, avslørt at verdenshandelen har blitt meget sterkt korrupt som har gjort at det nå finnes meget mange troløse firmaer i Vesten som for hundre år siden ville ha blitt konfiskert gjennom forræderianklager. Vi vet ikke i sannheten hva å gjøre. Ukraina trenger å drepe mange flere for å vinne, men de får ikke lov til å bruke alle virkemidler og de har meget seriøse problemer med egne våpenproduksjon; angrepene på strøminfrastrukturen har ødelagt meget mye - de kan nå bare produsere 10 langtrekkende kryssermissiler per år. Man burde la alle symbolske mål som Kertsjbroen være i fred for å konsentrere seg om hvordan å eliminere russiske soldater mye raskere.

De er forvirret. Ofre for informasjonsoverdose formidlet gjennom sosiale medier og alternative kilder. De klarer ikke å bearbeide for mye informasjon. Dermed har de blitt blind for hva Trump og MAGA vil gjøre mot det amerikanske demokratiet. Noen burde informere disse som vil stemme pga. økonomi om hva det tyske folket gjort da de valgt bort sitt demokrati - de stemt på Hitler fordi de var opptatt av økonomi med en pågående levekostnadskrise i en nedgangstid etter den svarte krakken i 1929. De valgt bort sine rettigheter, og endt opp med ruin og evig vanære. Det er bedre å være fri og fattig enn rik og slavebundet. Har de kristne i USA glemt Guds test av troende for å se om de kan holde på sin tro tross alle ulykker og elendighet? Harris har en liten ledelse for tiden, men hovedproblemet er at det er altfor mange velgerne som rett og slett ikke forstå hva som står på spill og dermed ikke evnet å forstå konsekvensene av sitt valg i en arrogant tro om "det vil ikke skje" og "alt vil bli bedre". De har blitt for ignorant og naiv, for vant til ekstremistiske uttrykk med lite innhold slik at de ikke fatte hva som finnes bak Trump. Dette gjelder spesielt innadvendte arbeiderfolk som ikke vil forsone seg med collegeutdannede og sneversynte middelklassefolk som ikke vil ta et oppgjør med sine fordommer oppvartet av "den falske konservatisme." Dessuten har en liten gruppe ekstremister - ultraliberalister som i virkeligheten vil ha sosialdarwinisme - gått sterkt inn for å ødelegge demokrati og progressivitet. Disse er blant de rikeste i verden, "teknogigantene" med Egon Musk som den meste kjente. Disse i praksis bedriver selvødeleggelse, for de fremme sine saker på bekostning av sine interesser. Topartisystemet, den stammepregede partiidentitetskulturen og økt fokus på presidentmakt på bekostning av konstitusjonelle bestemmelser har gjort at det bli en eneste stor suppe av meget motstridende krefter og ideologier som dermed knapt går sammen om annet enn å kappe om makt og innflytelse, som dessverre mer og mer bli enestående for de rike som kan nå fritt kjøpe lov og politikk. I slike omstendigheter, sammen med alternative kilder som dyttet til siden mediekanaler, åpner det for forvirring og valgvaghet som gjør at mange ikke lenge kan orientere seg. USA er i en situasjon hvor det trenges mange partier. Men systemet vektlegge makt. Det politiske systemet med basis i 1789-konstitusjonen med utgangspunktet i politisk teorisering i 1650-1700 perioden (den norske Grunnloven er basert på politiske teorisering og erfaring fra 1750-1814, og var aktuelt den meste demokratiske i hele Europa) har i virkeligheten gått ut på dato, noe som manifestere seg da republikanerne begynte å sette institusjonene mot hverandre og sabotere statsforvaltningen i Obamaårene. Det blir bare verre og verre, og 90 % av dette er republikanernes skyld - uten at det amerikanske folket innså dette, eller mer korrekt, vil ikke. Hvem skulle de stemme på? Hvem skal de går til? Topartisystemet i virkeligheten destabilisere USA. Parti har blitt viktigere enn Land. Og Person har blitt viktigere enn Parti. Det er ikke dette de amerikanske Grunnlovsfedrene hadde ønsket seg, men de har i praksis gjort dette mulig. I verste fall vil demokratiet avskaffes. Mange hevdvunnede rettigheter fra 1900-2000 vil gå tapt, først de seksuelle minoritetsgruppene. Deretter minoritetsamerikanerne. Siden de kvinnelige amerikanerne. Og i slutten det amerikanske folkets rett på folkelig medbestemmelse i landets styre og stell. Da abortsretten avskaffes, var det nemlig første gang i USAs historie en rettighet ble fjernet. Siden har flere og flere rettigheter blitt fjernet som sett med de hjemløse, og kommet under trussel. Fram til 2021 var det helt utenkelig å trekke tilbake en rettighet. Utenkelig. Den store flesteparten av det amerikanske folket fattet ikke det.

1) Kurskoffensiven isolert sett er en taktisk suksess med politiske ringvirkninger som kan bli viktig. Feilen med den er at det skjer i et tidsrom hvor det er kritisk i den viktigste fronten under krigen og for lite med tilgjengelige styrker, den endrer ikke det militærstrategiske bildet av den pågående krigen. 2) Det vil ta flere uker før russerne har tatt Tsjasiv Jar og tatt seg fram til Pokrovsk, men de er allerede kommet meget tett på sine objekter - for tett til disse vil bare stanse opp. Dermed kan man ikke avlede russerne med en offensiv annetsteds for langt vekk og med for liten gjennomslagskraft. 3) Ingenting nytter ikke fordi russerne har mange menn og utstyr, men fordi desimeringen av dem er på et altfor lavt tempo pga. forholdene på felten - det er altfor få angriperne om gang. Mesteparten er for langt bakover til man kan få has på dem. Deres taktikk er som en ustanselig mur med menn etter menn i uante dybde, de døde og skadede bare bli trampet ned uten den minste nøling av de som fulgt etter. Dreperevnen må improviseres. 4) Russland kan ta alt de har gjort krav på i løpet av ett år fram til sommeren 2025 med dagens tempo, det kunne skje raskere hvis de tre "K-byene" faller i høsten/vinteren. Det er altfor korte avstander mellom strategiske posisjoner vitalt for ukrainerne og de russiske fremstøtene. 5) WP og napalm. Dette er fullstendige legitime våpen, men vestlige politikerne har en ekstrem irrasjonell holdning som gjør at disse ikke er tilgjengelig for ukrainerne, som måtte lage deres egne for bestemte dronebomber. Disse kan ta ut russerne som skjuler seg i vegetasjon, byggemasse og grøfter som skyttergraver. 6) Giftgass kan bli tatt i bruk i desperasjon for å hindre den russiske storoffensiven inn i Øst-Ukraina etter Donbass hadde falt. For da har ukrainerne ikke lenge noe å tape fordi Putin vil utslette disses selvstendighet og eksistens. Alle mulige virkemidler - alle - hadde blitt tatt i bruk, men ingen hadde regnet med at det russiske folket er så fatalistisk at de ikke bryr seg om sine skjebner, så apatisk at de ignorere lidelsene og moraldilemma, og så asosialt at de rett og slett ikke har solidaritetstradisjoner! Spesielt sistnevnt er sjokkerende. Fra Kursk har det kommet fram at naboer gjerne plyndret disse som dro først. Familier ignorere hverandre og vist ikke noe som helst medfølelse for andres sorg som smerte. De - de - lever ikke som alle andre, selv de kollektive innstilte kineserne og de likegyldige muslimene med sin "som Allah vil" er langt mer solidarisk anlagt. Vi lærer at russerne flest regelrett pi**** på sine soldater fordi de var frivillige, ikke vernepliktige - selv om meget mange vernepliktige hadde meldt seg frivillig. De PI**** PÅ HVERANDRE. Med størst velvilje, de lever i frykt for disse over seg og hetser med disse under seg, bryr seg ikke om andres lidelser og skjebner - trafikkulykker er svært vanlig, mange bilsjåfører bryr seg ikke om egne eller andres skjebne. Det er dette som gjør at Russland kunne vinne, selv hvis alt kollapser for dem. Så det eneste som gjenstår, er å drepe så mange som mulig og sette skrekk i de russiske soldater med størst mulig brutalitet. Dermed må man ha moralødeleggende våpen i stor skala. Ukrainerne må gjøre det samme som karolinerne, prøysserne, franskmennene og tyskerne før dem har gjort; kastet til siden alle regler for aktverdig krigføring.

Skal Ukraina vinner krigen, må de være i stand til å drepe tre tusen russiske soldater hver dag.

Det er korrekt, så lenge de strategiske kommunikasjonene ikke trues og så lenge man vet at ukrainerne har ikke den nødvendige utholdenheten som trenges for en dyptgående offensiv på store avstander, er de russiske generalene i stand til å puste rolig i kontrast til den politiske ledelsen i Kreml. De har hatt fremgang på Donetskfronten og er nå bare 5 km fra den strategiske viktige T-0504 vegen mellom Pokrovsk og Kostjantynivka og 15 km fra det viktigste holdepunktet i hele Donbass, Pokrovsk. De har i tillegg utvidet fremstøtet om mot sør for å kutte av vegen mellom Pokrovsk og Karlivka i sørøst etter å ha sikret Ivanivka-Vesele området. Dette området er så viktig, at det ukrainske tapet er svært smertelig. Hvorfor skulle de avbryte når de har seieren lik rundt hjørnet? Hvis formålet med Kurskoffensiven var å avlede storoffensiven, har den ganske enkelt kommet for sent, og at det var sendt for små styrker inn, med en sløvhet som gir russerne nok med tid. Ingenting av hva ukrainerne gjør, hjelpe dem. Selv hvis de skulle få forsterkninger, det begynte å haste med å bringe inn de mobiliserte styrkene som er under trening - er det russiske overtaket med FPV-droner, speiderdroner, artilleri og flystøtte for sterk å stå imot uten enorme tap, som ikke kunne tåles. Klasevåpen virker ikke. Presisjonsbomber virker ikke. Mer presis artilleri virker ikke. Dessuten hadde man fått manko på utrykningsstyrker - som i tillegg er seriøst overbelastet når disse i tillegg skulle delta i en offensiv. De russiske tapene er bare ganske enkelt for lav. Altfor lav. Selv om 1,000 falt hver dag og andre 3,000 måtte trekkes ut for omgruppering, er det rett og slett for lite når det er hundretusener av soldater som følge hverandre i en ustanselig bølge. De rotere sine styrker hele tiden og dermed kan ha både uthvilte og lite skadede feltenheter tross skrekkelig tap. FPV-droner sliter kraftig; de tar ut mål hele tiden, men EW og faktumet om at det bare er så mange mål, gjør det nærmest håpløst. Alle konvensjonelle - ALLE - midler har blitt tatt i bruk for å stanse den russiske storoffensiven som startet i høsten 2023, og som nå er blitt den meste kostbare militære operasjonen NOENSINNE helt siden mai 1945, selv ikke offensivene under den blodige Koreakrigen hadde sett så store tapstallene. Så mye som 250,000 russiske soldater har blitt drept, skadet og savnet siden oktober 2023. Mot angivelig 50,000 ukrainske soldater. Det er nå 580,000 drepte og skadede i den ukrainske beregningen av russiske tap - som ikke tar med lette skadede og savnede/fanger. Trolig har rundt 600,000 russiske soldater gått tapt, medregnet lettere sårede som ikke registreres er det antatt 750,000 til 900,000 i alt. Disse tapene avskrekker ikke den russiske ledelsen som førte en av de meste vanviddske kriger i Russlands historie, Putins allout-utmattelsesstrategien er så skremmende at selv Stalins offiserer ville ha funnet dette ubegripelig, fordi den gang hadde de hele seks-åtte ganger flere stridsdyktige menn enn Putin har i dag. Krigen har blitt en demografisk katastrofe for det russiske folket som ikke kan tåle en krigsmobilisering. Den britiske stabssjefen som tar litt for hardt i, ment det vil ta russerne fem år å ta all land de hadde gjort krav på (jeg tror ett år) og at det kan koste dem 1,5 til 1,8 mill. flere menn (det kan være korrekt!). Problemet er at Putin, som sist demonstrert under Kurskoffensiven da han nekte å utlyse krigstilstand og istedenfor kaller dette "terroristoperasjoner", anser ikke Ukraina som en stat, en land - for ham EKSISTERER IKKE UKRAINA. Enhver form for forhandling med Putin vil dermed ikke ende i fred uansett hvor mye man skulle gi bort i innrømmelser, hans mål er å utslette Ukraina som en selvstendig aktør. Denne mannen er en psykologisk galning uten virkelighetskontakt, en rotte som vet ikke hvordan å erkjenne nederlag. Ukraina har trolig nå 300,000 til 350,000 døde, skadede og savnede/fanger, om ikke mer. De har for lengst overgått smertegrensen på 250,000 og trenger 500,000 nye soldater - som nå etter hvert begynte å bli bare mulig gjennom en massemobilisering, som Zelenskyj avholdt seg fra så lenge som mulig. De mister flere og flere for hver dag, og det materielle tapet er enormt, i en trefning mistet de 8 BTR-4 panserkjøretøyer, og i 12. august ble et ukrainsk MiG-29 skutt ned av Su-35S, de har nå trolig bare to-tre dusin operative kampfly tilbake av alle typer. Krigstrettheten er blitt merkbart, og det merkes at store deler av befolkningen er ført mot bristepunktet. Kursk er en moralsk oppmuntring, men denne er dessverre forbigående. Ukrainerne hadde aldri trodd et folk de trodd de kjent, kunne være så apatisk, fatalistisk og så likegyldig med lidelser i egne rekker. Russernes natur virker unaturlig. Zelenskyj har gamblet stort, men det ser ut at man bare hadde åpnet en ekstra front i slutten. Hva ukrainerne trenger er ikke lenge våpen, ammunisjon eller menn. Så lenge Putin lever er det helt umulig å slutte fred, selv hvis man skulle gi etter for russernes krav. De trenger nye virkemidler. Virkemidler som må sette skrekk i de russiske soldatene - som vestlige politikerne vil ikke høre snakk om. Vi trenger moralødeleggende våpen i store mengder. Og forresten; hvis russerne bare fortsette og fortsette etter Pokrovsks fall i september-oktober, kan Zelenskyj se seg nødt til å autorisere bruk av masseødeleggelsesvåpen som giftgass. Da burde man ha WP og napalm snarest mulig.

Since there have been numerous articles and statements on Telegram channels about the movement of Russian and Ukrainian reinforcements to the frontline, specifically the Kursk area, I think it's important to address a few points: - Both Russian and Ukrainian forces face the same issue: battalions are often pulled from their brigades to reinforce weaker sections of the frontline. This means that when people hear "a brigade has moved," it might actually refer to only one or two battalions. - We are now at a stage in the war where battalions can be essentially reinforced companies due to shortages of manpower and vehicles. This applies to both sides, as both Russia and Ukraine have created many new units and rapidly expanded their structures but lack enough personnel to fully staff existing units. - Many OSINT analysts (this is not a criticism, just noting the limitations) often use FPV drone footage to identify the presence of specific units. For example, if X brigade posts a drone video from the Kherson area, it might be concluded that X brigade is operating there. However, native UAV units can be deployed separately for specific operations due to their mobility and effectiveness. Additionally, both Ukrainian and Russian forces have used this for disinformation, deliberately uploading videos from different locations with their logos to confuse the enemy. Overall, when you read statements like "Another Ukrainian brigade has been spotted in Kursk" or "A Russian regiment from Krynky is heading to Kursk," it could mean anything from a company-sized battalion moving to a full brigade with thousands of personnel and dozens or even hundreds of vehicles. Godt sagt. I likhet med meg er han skeptisk på merittene om en offensiv inn i Russland. Det kommer nå mer og mer fram at det langt fra var uthvilte styrker som har blitt sendt inn i Kursk, og at disse sannsynlig ikke talt mer enn 6,000 til sammen, som nå trolig har mistet tjue til tretti kjøretøyer, bare åtte under en enkelt trefning, og antatt opptil 300-400 menn. De har påført russerne mye større tap, så mange som 2,000 kan ha blitt tatt til fange, mesteparten i Sudzja-området, og trolig drept/skadet 1,000 til 1,500 andre. Men dette er tapene som de russiske generalene kan ignorere, for det er ikke høyere enn 1,100-1,300 per dag - de vil først bli dypt bekymret om det daglige tapet fordobles. Og det er der krigen kan vendes; de russiske tapene per dag må komme opp i 3,000.

Det har kommet fram at de regulære styrkene hadde altfor kort forvarsling ned til bare få timer - dette er svært lik det som var sett med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, russerne rykket raskt inn - men de hadde dårlig kohesjon, mangel på logistikk og ikke en plan for territorialsikring, dessuten hadde disse vært på felten i mange uker og dermed var knapt så uthvilt som de burde være. Det gikk meget galt. Mesteparten av de ukrainske troppene var i øst for utrykning og deployering på de meste kritiske avsnittene hvor russerne presset hardest på, og dermed måtte komme i strid mange ganger uten å ha langvarig R&R. Disse måtte hentes inn på kortest mulig forvarsling og var dermed ikke uthvilt og ikke hadde nok transport eller logistikk på plassen. Ukrainerne hadde tatt dette valget for å ha størst mulig overraskelseselement, for de vet at hvis bare et par tusen soldater samles som sett i forberedelsene foran innmarsjen 6. august, vil det ikke vekke oppsikt på russisk hold, som vil anså det som skremselstaktikk. Så overraskelsen var total da disse forberedte soldatene rykket dypt over grensen samtidig som flere tusen soldater helt uventet dukket opp like etterpå. Men det gjør at offensiven inn i Kursk fikk to separate hastigheter; høy tempo for speidertroppene som ikke kunne okkupere land de kom til, og sløv tempo for de regulære styrkene som ikke er i stand til å følge etter. Det var ingen russisk styrke verdt navnet mellom grensen og Kursk, da disse talt et par tusen soldater som var spredt på minst fem mil grense og som kunne bli forbigått uten seriøse problemer. De ukrainske speidertroppene var i presis samme plass som de russiske styrkene fra februar-mars 2022, de måtte operere som isolerte øyer i et fiendeland uten å ha følge av etterfølgende forsterkninger - og det var dette som fulgt til tilbakeslaget ved Giri. De regulære styrkene kunne ikke følge etter. De måtte utvide sitt operasjonsområde langt mer sløvere enn ønskelig, og ved å ikke ha uthvilte styrker i tilstrekkelig antall ment det at de kan ikke ta unødige sjanser og foreta dristige manøvreringer. Feltstyrker har ikke den samme beskyttelse som det ukrainske forsvaret i møte med dronefly; de har bare EW beskyttelse som ikke alltid fungert, og missilbasert kampluftvern er ineffektiv og kostbar. De har allerede mistet et Buk luftvernkjøretøy under kampene. Det som gjør dronene svært farlig er speiderdronene. Disse må tas ned snarest mulig. Dette hadde ukrainerne og russerne forstått, men sistnevnt har mange flere - langt flere enn det ukrainerne har. Det er ubetydelige land som hittil er tatt, ukrainerne har bare tatt grenserelative kommunikasjoner, og har ikke nådd strategisk kommunikasjon eller tatt strategiske beliggenheter som tillatt langvarig tilstedeværelse som dypere avansement med annet enn små detasjementer av speidersoldater som må retirere hver gang de kom ut for sterkere motstandere. Dette på sikt er ikke verdt tapene i de beste styrkene Ukraina har, som er vanskelig å erstatte. Så lenge russerne holder Korenevo i vest og Bolshoe Soldatske i øst kan russerne holde tilbake ukrainerne, som nå kommer ut for meget kraftig motstand. Fra de russiske generalenes perspektiv er dette egentlig til deres fordel. De hadde lenge vært dypt frustrert over at disse utrykningstroppene gang på gang bremset ned disses fremstøtene og påført dem alvorlig tap som stor moralsk uro, men nå er de opptatt i Kursk hvor det er mulig å sette inn styrker hentet fra annetsteds, de trengte bare å sette Kharkivfronten "på hold" uten å stanse sin offensiv i øst. Emil Kastehelmi holdt seg jordnært i likhet med meg, og han gjort det meget klart at dette er ikke verdifull land - "it would likely still be less valuable than many of the territories currently occupied by Russia in Ukraine" - og stiller spørsmålet om dette er verdt innsatsen av de ukrainske styrkene - "There’s a limited amount of benefit to be gained from simply controlling more land." Ukrainerne håper utvilsomt på om Kurskoffensiven vil trekke ut styrker fra øst og dermed tappe ut den russiske storoffensiven, men dette vet de russiske generalene. Jeg har sett gjentatte forsøk på dette under den syriske borgerkrigen hvor de stridende partene gang på gang lansert offensiver i hensikten om å lede bort oppmerksomheten og ressurser fra pågående offensiver annetsteds. Det feilet. Hver gang.

Og det er hvorfor USA har meget store problemer. Veldige store problemer, fordi en slik ensidig ideologiorientering i virkeligheten vil bare fortære et politisk system fra innsiden fordi det vil stive opp og blitt lite fornybart i sin løsningsorientering, ikke minst i møte med de sosialøkonomiske utfordringene og de sosialpolitiske konsekvenser som oppstår i et evolvert samfunn som har en levende og aktiv utvikling uten stans. Det har historisk sett fulgt til at systemet kunne utsettes for en ekstremistisk utvikling spesielt hvis de konservative skulle bli svært proaktiv om å motarbeide enhver impuls blant annet ved å slå ned og "kutte av" enhver ansporing som oppfattes som en trussel. Siden slutten på 1950-tallet er det en "falsk konservatisme" som er basert på ekskludering, der man vil heller kansellere fellestjenester og felles godser fremfor å dele. Det var gratis skolegang. Det var gratis helsetjeneste. Det var sterk sosialstøtte. Det var høy skattlegging. Det var statlig støtte for sosiale aktiviteter som gratis svømmepark for eksempel. Alt dette var tatt bort for at "niggers", "degos" og "gooks" som minoritetsamerikanerne den gang kalles, ikke skulle få være med. Det var en sterk sosialliberal bevegelse i 1930-1970 der man kombinert sosialisme med liberalisme, Roosevelt og LBJ var de meste kjente forkjemperne. Dette ble smadret av Nixon. Med ham begynte nedgangen for USA, for Nixon satt et brått halt på den sosialliberale utviklingen og deretter åpne opp for en reaksjonær kraft som ble en kontrarevolusjonær folkebevegelse etter Reagan kom til makten i 1981. Nyliberalismen med ensidig satsing på ekstrem markedsliberalisme og nedbygging av statstjenester overtok. Skattekutt på skattekutt overtok. Alle land over hele verden med meget få unntak har hatt sosialistisk politikk som en del av hverdagslivets politikk, uansett om det kom fra venstre eller fra høyre, og USA var intet unntak - det var i fakta en sterk støtte for sosialistisk politikk i liberalistiske anføring siden slutten på 1800-tallet. Men dette motarbeides meget sterkt av republikanerne den gang som i dag, og det var etter store deler av USA var kastet ut i nød, sosialliberalismen for alvor overtok i 1930-tallet. Sosialliberalismen forutser en sterk stat. Det var generelt langt høyere tillit mot staten den gang, og USA var aktuelt på flere steder langt foran Norge og Sverige - det var tyngre skattlegging den gang. Gratis utdanning sørget for at USA skulle i 1960-1990 ta førsteplassen som en teknologisk supermakt. Så kom Nixon. Da uskyldige ungdommer, demonstranter og forbipassende terroriseres av konstruksjonsarbeidere som slå løst rundt seg i sann terror, var disse ikke stoppet eller straffet - "hard hat riot" som dette kalles, hylles av Nixon i lik stor grad som Trump hyllet 6. januar-angriperne. Mannen som sto bak volden som terroriserte hele New York den 8. mai 1970, var derimot belønnet med arbeidsministerrollen - Peter J. Brennan. Brennan er i dag blitt svært kontroversielt for meget mange fagorganiserte over hele USA, da mange innså at han bare søkt makt og var villig til å fornedre disse - for opptøyene i 1970 satt så dyp spor i dag, at arbeiderfolk som trenger hjelp fra progressive politikerne, oppdaget en kløft av mistro og stundom hat. Dette har fulgt til at arbeiderne i dag sliter svært voldsomt, fagforeningene er under angrep av sine tidlige "allierte", og demokratene bare anså dem som stemmekveg. Biden er en av de få som var villig til å strekke ut en hånd til arbeidere som den dag i dag er ennå ikke villig til å komme med en unnskyld for udådene i New York. Først når alle fagforeningslederne og arbeiderlederne møter opp og ensidig fordømme Brennan og beklage terroren den 8. mai 1970, vil det bli mulig for dem å gå videre. De hadde egenhendig ødelagt seg selv og skapt en meget dyp avgrunn mellom arbeiderfolket og det collegeutdannede folket - som er til meget stor skade for USA. Trump prøver å kapre arbeiderne til seg, for han aktet å dytte ut de collegeutdannede republikanerne.

Den ukrainske Kurskoffensiven som startet 6. august ser ikke ut til å endre det militærstrategiske bildet av den pågående krigen fordi de russiske offiserene fremdeles vinner terreng i Bakhmut- og Donetskfrontene fordi de nekte å trekke ut styrker og våpen - fordi de satser på at ukrainerne ikke har utholdenhet for dypere avansement. Det ser ut til å være en korrekt avgjørelse, for selv om DRG-lagene var "overalt", vist det seg at de regulære som fulgt etter var for dårlig forberedt. Det har kommet ut at det ganske enkelt ikke var uthvilte kampenheter som måtte hentes inn på kort varsel og at offiserer hadde bare tre dagers varsel, de vanlige soldatene bare en dag. Det tar tid for å flytte store styrker fram, så da det var vidt åpent uten noe synlig forsvar i de første 72 timer, var de regulære styrkene simpelt ikke der. Bare små feltenheter med utilstrekkelig logistikk og massevis av speidertropper. Det var en feil. Man må ha uthvilte og beredte styrker med logistikk på plass i forkanten av en offensiv. Det var ikke der. Det er hvorfor Sudzja tok så lang tid for ukrainerne å sikre. Det er hvorfor de sliter kraftig med å ta strategiske viktige beliggenheter som Korenevo. Det er også hvorfor de ikke var i stand til å ta store territorier under egne kontroll i løpet av kort tid, russerne hadde sannsynlig aldri trodd at så små styrker skulle tvinge seg dypt inn i Kursk oblast. Allerede engasjerte styrker som var i reserve eller utrykningsforberedelse i øst, hadde blitt hentet ut og overført til Kurskfronten - ikke uthvilte og beredte styrker. Dette bevist at ukrainerne ganske enkelt var kraftig overstrekket allerede før avgjørelsen om å rykke inn i Kursk oblast var tatt. Dessuten hendt det i møte med en fiende som har sterk luftherredømme slik at uerstattelig tap er ikke mulig å unngå, og ved å sende sine beste styrker altfor sent inn i møte med russerne som hadde demonstrert at de kunne reagere svært raskt, med en sløvhet som gjør dem sårbar, har de skapt en ny front som minner for mye om Krynky-brohodet. Nå har store russiske forsterkninger nådd fram, og fremstøtet mot Belaya i øst lot til å ha blitt slått tilbake sammen med fremstøtet inn i Belgorod oblast i sør. Det eneste som gjør at ukrainerne holdt stand og kunne vinne terreng er disses overlegenhet i stridsevne og utstyrskvalitet, men de mister menn og kjøretøyer til Lancet-droner og bomber. Fremstøtet mot Belaya gikk meget galt da et halv dusin panserkjøretøyer (6-8 BTR-4) gikk tapt ved Giri, fordi russerne hadde massevis og massevis av speiderdroner og effektiv kommunikasjon - noe som ukrainerne ikke var forberedt på. Dette bevist at russerne har massevis av droner. Droner med vestlige komponenter. Situasjonen i nord er problematisk. Situasjonen i øst er kritisk; de siste russiske vinningene har gjort at byen New York har blitt erobret av russerne, som nå prøver å ta seg mot Tsjasiv Jar og Krasnoarmijsk, for selv om to sentrale Su-34 flybaser er tatt ut, er det fremdeles en Su-34 flybase som ikke er tatt ut; Jejsk flybase på den andre siden av Azovhavet. Denne flybasen er vanskelig å angripe fordi det er et hav mellom Ukraina og denne flybasen. Så et stort antall glidebomber fremdeles slippes over Donetskfronten og Søndre Donbass-fronten. Det er ikke rart at ukrainerne vil bruke ATACMS mot akkurat denne flybasen. Utfallet av Kurskoffensiven er meget uklart, men det er nå i dag de ukrainske styrkene for alvor møter russiske styrker på et likt forhold, russerne har utnyttet ukrainernes mangel på utholdenhet til egne fordel og klart å utslette en ukrainsk styrke på minst åtte panserkjøretøyer og trolig femti soldater ved Giri. Dette skulle ikke ha kommet som en overraskelse. Da Kharkivoffensiven helt uventet stanset opp pga. Musk som stengte av Starlink, hadde russerne i løpet av meget kort tid klart å overføre store styrker til Kupyanskområdet og dermed skapt en front som fremdeles står der den dag i dag. Det er allikevel forskjell; de hadde beredte styrker den gang og større strategisk frihet i høsten 2022 - i dag er mesteparten av styrkene låst ned, slik at hasteutkalte styrker hentet rett fra R&R måtte settes inn sammen med dårlige forberedte styrker, slik at de har store problemer i fronten mellom Korenevo og Bolshoe Soldatske - kampene ved Giri vist at de hadde i det minst hentet inn kampenheter rett fra Kharkivfronten, som har blitt satt "på hold". Kurskoffensiven er i ferd med å bremses ned. I tre dager hadde ukrainerne en åpning mot Kursk - det var ingen som helst styrke mellom dem og storbyen i nordøst, de hadde brutt gjennom og kommet ut på det store vakuumet bak ryggen på de russiske forsvarerne. Men de kunne ikke fylle opp dette vakuumet. Bare få hundrer ukrainske soldater var aktiv, de andre som kom etter, var sløv. Altfor sløv. De hadde ikke uthvilte styrker med logistisk reserve på plass, de hadde ikke vært tilstrekkelig forberedt på større regulære operasjoner på kort varsel. En offensiv må ha utholdenhet, det mener uthvilte og beredte styrker med flere uker på seg, visse enheter hadde bare timer da disse trekkes ut av aktiv tjeneste og sendes raskest mulig til et nytt frontavsnitt langt vekk. Nå er det bare ukrainernes overlegenheten som er disses fordel, men de sliter meget kraftig i møte med droner - selv om F-16 holdt flyene unna fordi disses elektroniske aktivitet gjør russerne overforsiktig, de ser ut til å ha minst 50-100 km "sikkerhetssone" mellom sine fly og F-16 - har Lancet-dronen bevist seg å være meget formidable, og det er svært vanskelig å bringe ned speiderdroner når det flys hundrevis på hundrevis! Det er disse speiderdronene som mer eller noe annet må uskadeliggjøres.

"positivt budskap". Det er presist der Harris skilt seg fra Biden, hennes aggressiviteten traff langt bedre ved å være lite konfliktfremmende og mer treffsikkert som med "de er rare"-budskapet som lot til å vinne sterk anerkjennelse blant folk flest. Hun hadde dermed skilt lag med Biden og dette vises i folkets respons, for hun er annerledes i hennes fremgang som presidentkandidat - mer normal. Etter sist nytt virker det som at mange velgerne mener at Harris er så forskjellig fra Biden, at de tror hun kan løse de økonomiske hverdagslivsproblemene som har kostet Biden mange velgerne.

Den eneste måten for å komme dit til Belitsa er gjennom grensevegen som starter i Sudjza. Det er mulig at ukrainerne lot vegen ut av byen være åpent samtidig som disse avansert på begge flanker - dette var sett under Kharkivoffensiven i 2023 - for å oppjage russernes panikk. Ettersom disse ikke lenge kan avansere vestover eller nordover fordi russiske forsterkninger har kommet fram, er vegen mot øst kanskje ennå åpent. Russerne hadde måtte sende forsterkninger gjennom Kursk og dermed svekket seg i sør som ikke lenge vil få unnsetning som før. Tapet av Plekhovo kan betyr at hele grenselandet sør for elven Psel har blitt åpnet opp for en opprulling fordi det er som i vest altfor få bruer mot nord. Og ved å ha grensevegen åpent samtidig som man hadde tatt Martynovka som betyr at flanken mot nord har blitt sikret, er det mulig for ukrainerne å lansere et større fremstøt. De hadde ikke sendt større styrker utover speidergrupper og kompanistore styrker mot nord og nordvest i flere dager, istedenfor hadde de omgruppert seg i nærheten av Sudzja uten å komme for langt vekk. Mot nord er det ganske opprevne terreng med elendige veger og mange forsenkninger med bløtjord og mange små innsjøer. Russerne må dermed komme til langs R200-vegen rett fra nord, og de hadde i tillegg sendt forsterkninger til Korenevo og landet mellom Malaya Loknya og Kromskie Byki, det mener at de overstrekker seg på hele tre separate frontavsnitt. Dette gir ukrainerne gode forsvarsmuligheter. Belitsa med et viktig knutepunkt er strategisk viktig. Derfra kan man avansere dypt inn i Belgorod oblast og true den viktige E105-vegen mellom Kursk og Belgorod. For de russiske generalene kan dette produsere et dilemma, de må stoppe styrkeoverføringene fra Belgorod for å holde stand i sør, men risikere dermed å svekke seg i nord. Det finnes dermed bare en kortsiktig løsning; fullstendig retrett fra Kharkiv oblast. Det er vanskelige å bryte fri deployerte feltstyrker, men ryggen kan trekkes ut for å muliggjør en hastig retrett ut av Ukraina. De trenger en uke på seg for å ha nok styrker for å holde tilbake ukrainerne. Denne tiden vil ikke ukrainerne gir dem. Fra Belarus brummer det, men det er åpenbart at Putin har satt Lukasjenko under et meget stort press slik at det kom reaksjoner derfra. De hviterussiske styrkene er dårlig trent, dårlig utstyrt og lite motivert, og det vet Lukasjenko som foretrakk å spille rollen som strategisk sikring mot vestlig intervensjon fremfor å gå inn i krigen. Ukrainerne burde allikevel ikke tar unødige sjanser langs grensen mot Belarus.

Skjer det, er alle her velkomne til å kalle meg en krakk. Det som trenges for tiden er å tvinge markedskreftene til å realisere at økonomisk populisme som nå er Trumps vinnertriumf, vil være meget destruktiv for dem. Bokstavelig talt alle anerkjente eksperter har tatt sterk stillstand mot ham, og selv i Fed virker det som at mistroen mot Trump har bare blitt sterkere. Dessuten må også velgerne tvinges til å se dybden av det som beveges i de ekstremistiske deler av republikanerpartiet for at disse må innse at det ikke er Trump og MAGA som er problemet, men partiets kontrarevolusjonære vilje for å reversere den progressive USA helt tilbake til nullpunktet. De må sette Trump, MAGA og republikanerne i samme hartkorn. Harris vinner stort fordi hennes valgkampanje i øyne på mange fortoner seg normalt og konfliktdempende utover de vanlige henvisninger mot Trump, og det er dette som så ut til å tiltrekke seg manges interesser, for det er ikke bare hennes alder og Walz som visepresidentkandidat som fenget disses oppmerksomhet. Hun har vært lite intensivt i sammenligning med Biden og det føles som et friskt pust for mange. Det gjør republikanerne helt ut av seg; Trumps vanlige metoder i realiteten styrker Harris som selv vant noe anerkjennelse fordi hun ikke brydd seg om å vinne vippestat eller fremme politisk snikksnakk bare om den andre siden. Hun så ut som en normal presidentkandidat. Og store deler av det amerikanske folket er trøtt av polariseringshysteriet fremmet på republikansk side siden valget i 2008. Veldig trøtt.

Netanyahus "løsning" var å umyndiggjøre det palestinske folket og redusert dem til en underklasse uten politiske rettigheter, dvs. en dhimmi-status (les deg litt opp på dette ordet "dhimmi") akkurat som det sørafrikanske apartheidsstyret hadde gjort i 1950-tallet, inspirert av den amerikanske dixiekratismen fra 1890-1950. Men det skulle vise seg at dette ikke er praktisk; befolkningsvekst, sterk motstandsvilje og sterke eksterne makter med en villighet for å større interne krefter som Iran selv gjør hans "løsning" selvdestruktiv og farefull for det israelske folket. Dette i seg selv er en folkemordmetode fordi det finnes et mål med dette; å ødelegge palestinernes identitet som et folk ved å omgjøre dem til et rettsløst lavkastefolk. Det er ikke første gang dette ville skje, det finnes mange historiske eksempler på at herskerklasser og invaderende herskere undertvunget seg et stort flertall og omgjort dem til rettsløse undersåttere/slavere gjennom voldsmakt - det indiske kastesystemet, apartheidsystemet, dixiskratismen og dhimmisystemet har alle noe felles ved at man vil undertvinge og utslette utvalgte folks tilhørighet i form av identitet, tro, kultur etc. Det er dette Netanyahu vil ha. Men det forutså sterk voldsbruk. Og akkurat der har israelerne et stort problem, som er uløselig knyttet til USA. For uten USA er det ingenting som vil hindre araberstatene fra å støtte palestinerne, som i dag støttes av Iran. Hvis USA skulle bryte med Israel, vil den israelske voldsmakten være utilstrekkelig fordi palestinerne vil dermed få sterk støtte. Hamaskrigen er veldig farlig nær med å gjøre det amerikansk-israelske forholdet utålelig for det amerikanske folket, som ikke liker brutaliteten i Gazastripen og undertrykkelsen i Vestbredden samtidig som demokratiet i Israel er kastet ut i en troverdighetskrise.

Det er Koht som har retten på plassen som "Norges dårligste utenriksminister noensinne", dette er ikke Eide i nærheten av med tanke på at Koht var mannen som sviktet Norge under opptrappingen mot 9. april, den venstreradikale drømmeren vi har i dag, har ikke engangs en brøkdel av Kohts ufattelige arroganse. Det vil være bedre å kalle Eide en drømmer som ikke lenge fulgt med utviklingen som har gått videre fra Norges "sjekkheftediplomatiet" som burde ha vært oppgitt allerede i 2009 etter slutten på den srilankesiske borgerkrigen. Han viet seg for mye på palestinersaken, og det straffet seg. Mye kan diskuteres om den norske anerkjennelsen av Palestina, men det må understrekes at Israel har beveget seg for langt til høyre og blitt dypt fiendtligsinnet uten noe ide om hva å gjøre med det palestinske folket - en tostatsløsning tvinger seg på fordi Israel ikke kan assimilere befolkningen i Palestina, som ikke kan utsettes for etnisk rensning/folkemord uten massiv inngrep fra araberstatene - oljesjeikene som hittil ignorere palestinernes lidelser, vet de lever farlig om israelerne skulle lansere folkemord på det palestinske folket. Hva har Netanyahu og høyreekstremistene tenkt på? Det er FEM MILLIONER MENNESKER. Egypt vil aldri akseptere en exodus inn på egne land, og monarkistyret i Jordan vil utryddes om flere millioner tvinges inn i Jordan, som vil bli en meget alvorlig sikkerhetstrussel mot Saudi-Arabia. Logisk sett finnes det ikke noe annet valg; Palestina må skilles ut som en egne stat selv om den kan bli et FN-protektorat eller okkupasjonsregime. Israel kan ikke assimilere Gaza og Vestbredden uten å ta inn fem millioner fiendtligsinnede mennesker eller utrydde alle fem millioner mennesker. Det er bare et tidsspørsmål før israelske settlere og reservister angrep en palestinsk by og utrydde hele befolkningen der for å tvinge fram et folkemord i hensikten om å utrydde menn, kvinner og barn som spedbarn. Disse galninger klarer ikke å forstå at dette vil ødelegge Israel, for da vil USA ikke ha annet valg enn å KUTTE UT Israel og overlate dem til deres skjebne i møte med en halv milliard rasende muslimer. Blodbadet bare fortsetter; sist er det kjent at dusinvis av barn og foreldre hadde blitt drept i et bønnehus i en skole i Al-Tabin, Gaza by under et flyangrep - dette er visuelt dokumentert, som vist mange døde i lag på lag i et sammenrast rom som tyder på at tallet "100" ikke er usannsynlig. Rundt 40,000 har blitt registrert drept - og det er mye som tyder på at det er store mørketall. Det som foregår i Gazastripen kan ikke lenge kalles krig. Det er i praktisk terrorbombing for å hundse befolkningen inntil bristepunktet. De iranske forberedelsene trekkes ut i tid. Men for mange arabiske vasallallierte er tålmodigheten med Iran fulgt mot bristepunktet, de skal ha blitt meget lei av Khameneis sendrektighet og dobbeltspill mens IRGC er dypt frustrert, samtidig som de israelske provokasjoner fortsatt. Det er mulig at amerikanske baser i Syria var angrepet som protester mot den iranske ledelsen.

Flesteparten av europeiskættede amerikanerne kom til USA etter slaveimporten til USA var haltet i 1807 under britisk press, en del av årsaken bak den britisk-amerikanske krigen i 1812-15 skyldes at en ny president ville ikke tillatt praiering av skip under amerikansk flagg. Det betyr dermed at flesteparten av de fargede med bakgrunn i det amerikanske slaveriet har vært i USA lengre enn de fleste hvite, inkludert norskamerikanerne. Dette vil ikke de hvite amerikanerne erkjenne. USA er først og fremst en immigrantnasjon. Ordet "innvandrer" er knyttet til forholder i Europa hvor større immigrasjon har ikke vært sett i mange århundrer, og da er det som regel snakk om kolonisering og ekspandering over korte avstander - sist gang folk var på flyttefot, var i folkevandringstiden 400-550 e.kr da hele Europa brytes opp. Før dette må vi helt tilbake til de keltiske folkevandringene et årtusen før, og igjen til jamnayakrigernes invasjon. Saken er; immigrasjon i større skala er uvanlig i Europa og alltid knyttet til befolkningsutveksling og horrible hendelser. Det har dessuten kommet ut i litteratur i de siste tjue år at europeiskættede immigranter som kom til Australia og Amerika, hadde bedrevet totalutryddelse av de innfødte uten noe som helst statelig innblanding, saugjetere fra Storbritannia og Tyskland utryddet hele befolkningen på få tusen mennesker på Ildlandet ved år 1900 - noe som er MEGET USEDVANLIG DÅRLIG KJENT for europeerne flest. Meget mange nordmenn som flyttet til Vesten i 1860-1890, hadde deltatt i bestialske forbrytelser mot indianerfolk, "blåjakkene" var ganske lite voldelig i sammenligning med væpnede sivilister. Motivet bak dette skyldes akutt grådighet og tyvaktighet fremfor rasisme, hvor man stemple andre som "ikke-mennesker" for å kunne stjele. Og innvandringsproblemet i dag er også et resultat av grådighet. Helt siden man fikk for seg at arbeidslønningene må holdes ned samtidig som man vil intensivere den realøkonomiske virksomheten, har det hendt en ukontrollert arbeidsimport som etter hvert fulgt til alvorlige ubalanse i Europa og et stort marked for illegale arbeidere i USA. Ved å holde ned lønningene blir for mange uattraktive arbeidsplasser oppgitt som immigranter i USA og innvandrere i Europa overta, ofte i forbindelse med et prestisjenederlag. For førti år siden var taxi-, buss- og lastebilsjåfører stolt av deres yrke og status, i likhet med sesongarbeidere og fabrikkansatte, man hadde vært bevisst på sin plass i samfunnet. Men i slutten på 1980-årene hendt noe; kommersialisering og effektiviseringskutt sammen med fraværende lønnvekst hadde sammen med fiendtlighet mot statushevdering fulgt til noe som minner om et moralkollaps. Det var ikke lenge "fint" å være en sjåfør eller hardtarbeidende mann lavt ned på hierarkiet. Mange klarer ikke å forstå hva dette fulgt til. Arbeidsmangel og tap på status gjør at et stort ledig marked åpnes for innvandrere fra andre land. Disse har høy toleranse for uaksepterte arbeidsforhold og lavere lønning enn det som endog er lovlig. Dessuten er det ikke lenge snakk om nærkulturelle immigranter som hittil hadde vært regelen, nå kommer det flere og flere fra fjernkulturelle land med få eller ingen kosmopolitiske tradisjon - araberland og rurale muslimsk land er sterkt beryktet for ekstrem intoleranse mot annerledesfolk. En tamil er minst hundre ganger lettere å håndtere i sammenligning.