JK22

Og miljøfiendtlig. Det er en god grunn for at internasjonale konserner gikk til Kina da man skulle prosessere sjeldne jordmetaller utvunnet fra hele verden, dette er komplisert, arbeidsintensivt og sterkt miljøforurensende som forutser meget streng oppfølgning for å unngå uønskede konsekvenser. Mye strengere og mer kostbare tiltak som hadde blitt innført i 1990-årene, har fulgt til at meget mye av kjemikalieproduksjonen flyttet til Kina - medregnet metallprosessering. Det var ikke billig arbeidskraft som tiltrukket de vestlige konsernene, det var langt færre reguleringer og mye lavere produksjonskostbarheter med større aksept for miljøskader. I hele tjue år har det lenge vært advart og advart omkring sjeldne jordmetaller, men politikerne hadde sluttet med å blande seg inn i markedet som stort sett var overlatt til seg selv uten statlig overstyring eller statlig regulering - og nå ser alle at markedet er meget upålitelig og helt umulig å stole på, som den russisk-ukrainske krigen har demonstrert for hele verden; sterk grådighet og manglende styring har gjort det vestlige sanksjonsregimet mot Russland til en katastrofe. Politikerne gjort en meget stor feil ved å la Markedet bestemmer; konger, høvdinger og forsamlinger har i mange årtusener aldri gitt frihet til frie markedskrefter - som først var mulig i 1800-tallet. Og selv da, var sann frislipp ikke sett som i tiden etter 1993. Kineserne tok fordel av dette fordi de forsto at de kan utnytte Vestens manglende statlig innblanding for deres egne vinning - og det har gjort at de har fått et stort forsprang innenfor miljøvennlig teknologi og utnytting av sjeldne jordmetaller lenge før en eneste politiker kom på det samme. Den kinesiske strategien startet nemlig i begynnelsen på 2000-årene. Og Vesten GJORT INGENTING med det!

Med hvilken artilleri? Jo lengre vestover russerne kom, jo færre granatnedslag bli det, et dusin tettsteder som har blitt tatt i de siste uker, har ikke engangs blitt bombardert la Mariupol. Det er så åpent at bare SP skyts kan haste seg framover mens tauet skyts tar tid, og de mister skyts hver eneste dag på fronten vest for Avdijivka - fordi det kryper av ukrainske droner fra speidedrone til FPV-droner, ukrainsk kontraskytning er så effektiv at det er vanskelig for russerne å ikke røpe seg i relative ferske artilleristandplasser. Slik som det er, har russerne bare lette skyts med seg - de har stort sett bare lette motoriserte bataljonenheter in frontavsnittet vendt mot Pokrovsk og mot sør. Selv russerne forstår ikke situasjonen i Donetskfronten, spesielt fordi ukrainerne rømte mange holdepunkter uten strid og når russerne får mindre støtte av egne artilleri og fly enn tidlig, ennå har disse kunne avansere svært raskt framover, noe som overrasket begge sider.

De første tre er småting; ødeleggelse av satellitter betyr åpen krig i likhet med ødeleggelse av internettkablene for det globale nettet. Det er konsekvenser som avgjøre størrelsen på responsen.

Da vil Russland utryddes; hele verdens økonomielite vil aldri akseptere en slik destruktiv handling som kan sette hele menneskeheten mange tiår tilbake og ruinere flere millioner milliardører over hele verden. Selv den russiske eliten vil forlange Putin oppstykket og kokt som mat for løshunder. Det er snakk om flere hundre trillioner dollar. Hele verden vil samles mot Russland i sterk forargelse, og det er de fleste i Kreml klart over.

En veldig god nyhet. I løpet av liten tid, sannsynlig bare få dager, skal 115 speiderdroner ha blitt skutt ned. De ukrainske luftvernsdronene er i ferd med å vippe balansen til ukrainernes favør, samtidig som angrep på flere Su-34 flybaser samt ATACMS-trusselen har bidratt sterkt til en synlig nedgang i bruk av glidebomber. For å treffe mål med glidebomber og Iskander er speiderdroner av størst viktighet. Nå er det omsider mulig å få effekt på et felt, ettersom hvis tapsfrekvensen er høy, kan ikke russerne erstatte sine tapene. Men dessverre er slagmarken nå blitt flytende i Donetskfronten hvor behovet for luftvernsdroner er størst, så stabilisering er blitt nødvendig; det meget åpne landskapet foran Pokrovsk gjør at artilleri ikke kunne følge etter russerne, som måtte ta seg fram til fots og på små motorkjøretøyer hvor speiderdronenes assistanse er uvurderlig for å hindre ukrainsk artilleri og avsløre bresjer i forsvarsverkene. Hos Tatarigami er det nå åpen diskusjon om at Zelenskyj og Syrskyj kan ha blitt ført bak lyset av offiserene i Donetskfronten som ikke har gjort en god jobb, arbeidet på forsvarsverkene har vist seg mangelfullt, ukomplett og dårlig gjennomført, disiplinen blant feltsoldatene har blitt svekket, det kom mer og mer bevis på at offiserer på mange steder var overlatt til seg selv og dermed begikk ordrebrudd eller foretok handlinger som satt forsvaret i stor fare. Til tross for en ordre direkte fra Syrskyj hadde droneoperatører blitt hentet ut og satt inn som infanterister. FPV-droner kan ikke lenge hindre russerne som nå bevisst unnlot å sende panserkjøretøyer forut. Mangel på reservestyrker og utrykningsstyrker er blitt meget gravende. Det er klart at ideen om kommandoraid og forstyrrende angrep ikke lenge er bærekraftig, det var et raid på Kinburn-halvøya 9. august - som først for to dager siden var avslørt å ha endt i en blodig fiasko, 6 båter var sunket eller skadet med mange drepte og skadede slik at gevinstene som var oppnådd, har blitt marginalt. Den ukrainske dristigheten er ikke lenge lønnsomt, og Kurskfronten har stabilisert seg slik at ukrainerne ikke lenge kan bevege seg dypere inn i Russland samtidig som flere raid over grensen demonstrert at det er ved å bli fånyttes. Churchill-taktikken må oppgis. Det viktigste er å stabilisere frontlinjene og bygge seg opp, nå som alle virkemidler kan komme på plass - dronemissiler og dronefly mot flybaser, kryssermissiler mot krigsvitale mål, masseproduserte dronefly for langvarig bombingsoffensiv, et effektivt luftvernsforsvar mot Shahed- og speiderdroner - dette kan gjøres i løpet av de neste to måneder. Men er redd for at Donbass vil gå tapt ganske snart, selv ukrainske krigsveteraner tror Pokrovsk kommer til å falle meget raskt. Det var i september-oktober 2022 krigen kan ha blitt avgjort allerede den gang. Da hadde Musk stengt av Starlink på egen initiativ etter en telefonsamtale med Putin, slik at Ukrainas beste sjanse for å vinne krigen mens russerne var desorganisert, uvant med krig og dårlig forberedt, gikk bort. Samtidig valgt Zelenskyj å avblåse krigsmobiliseringen til min sjokk den gang, selv hvis det er 1 mill. i det ukrainske forsvaret - var bare 30 % trente kampsoldater for feltinnsats, det vil si 350,000. Det var en katastrofal feil fordi det gir Russland sjansen for å iverksette deres egne krigsmobilisering av økonomi og statsressurser. Ukraina må eventuelt forberede seg på fremtidig krig utenfor Donbass - og med tanke på hvordan Donetskfronten var beskikket, er det åpenbart at en sterk tilstramming sammen med en revurdering, kanskje Zelenskyj må tvinges ut av kommandolinjen, av krigsstrategien er blitt sterkt nødvendig.

Fin innlegg, men det er en feil: Putin. En gal virkelighetsfjern psykopat av den verste sorten uten evne for selvkontroll eller konsekvensvurdering; hans premisser for vanviddet som nå har kostet 1 million mennesker liv og lem, er at Ukraina er ikke-eksisterende. Så lenge Putin bestemt Ukraina ikke har retten til å eksistere, vil det aldri bli en slutt på den russiske ekspansjonen inn i Ukraina. Han bryr seg ikke om han ruinere hans egne land. Fra Kina har Xi prøvd å påvirke ham med gulrøtter og pisk, hittil med liten hell - "alle" som har prøvd å få Putin til å gi opp hans syke ideen om at Ukraina ikke eksistere, har mer eller mindre mislykket. Dessverre er det for mange i Vesten som ikke maktet å fatte dette. En kollaps betyr ikke at krigen avgjøres; da fronten ved Lillehammer kollapset under aprilkampene i 1940, skulle det tar uker før resultatene vist seg. For når et militært kollaps oppstå, er det ikke meget alvorlig i seg selv hvis militæret skulle klare å gjenreise seg og begrense skadene av kollapset - så langt har det bare vært taktiske kollaps; men da hadde det hittil ikke vært snakk om krigsvitale strategiske beliggenheter med store konsekvenser. Nå er det vanskelig å se om ukrainerne kan holde stand i søndre del av Donetskfronten helt fram til Vuhledar i sør fordi russerne har brutt gjennom og kommet ut i tomrommet bak de ukrainske stillingene ved E50-vegen, mens ukrainerne foran Pokrovsk trakk seg tilbake til den siste forsvarslinjen rett foran Pokrovsk. Den begynner i Novoekonomichne i nordvest og slutter i Novotroitske i sørvest. Russerne avansere nå på jomfruelige territorier uten forskansninger, minefelter og stillinger i et åpent rom - det er ikke skyttergravskrig. Ikke mer.

Det er indikasjoner på at Syrskyj hadde vært under kraftig press av Zelenskyj, og det er mulig at verken sivile eller militære rådgivere var tatt inn for at disse ikke skulle gripe inn med deres motargumenter - selv staben var ikke involvert under planleggingen i begynnelsen. Det var en plan som Zelenskyj valgt å bære det totale ansvaret for, og som Syrskyj utvilsomt hadde forstått var ikke mulig å dumpe etter hvert som situasjonen forverret seg, dessverre er timingen helt galt. Det meldes på begge sider at ukrainske styrker har trukket seg ut av sine stillinger øst og sørøst for Pokrovsk, samtidig som det er sett tegn på en retrett ut av Kostyantynivka-frontavsnittet i sørøst, der skal ukrainerne ha trukket seg ut av byområdet. Militæreksperten Michael Kofman er i ferd med å miste troen, da signalisere dette hvor meget alvorlig det har blitt. Når det ikke lenge er mulig å bli stående, må man retirere - og det er to meget forskjellige retrettstaktikk; ordnede retrett over lange avstander - og retrett under strid der man gi etter under konstant kamp med angriperne. Vi har ikke sett sistnevnte i flere dager nå, hvor ukrainerne forlate den ene stilling etter den andre uten å komme i kamp med russerne.

Du har gått i samme felle som armenerne under den andre Nagorno-Karabakh krigen. Zelenskyj har nå bare uker på seg for å redde situasjonen i Donetskfronten. Det finnes territorier og posisjoner som ikke kan risikeres eller oppgis. Pokrovsk er en av disse. Glem det. Det er for sent. Syrskyi skulle aldri ha hørt på Zelenskyj. Om en måned er Donetskfronten helt borte og da vil bare den nordre del av Donbass omkring Kramatorsk være tilbake. Total kollaps. I september kommer det til å bli veldig interessant i Kyiv når politikerne forsto hva de hadde mistet på gambling av Zelenskyj, og fra Belarus er det ikke gode nyheter, det virker som at Lukasjenko vil iverksette raid over grensen for å binde til seg ukrainske styrker. Istedenfor å strekke ut russerne er ukrainerne ved å bli overstrukket.

Dette er ekstremt svart-hvitt og ekstremt vinkling mellom total ja og total nei. Slik er det ikke. Du overdriver meget EKSTREMT! Altfor ekstremt. Russerne kan ruller opp hele Donetskfronten mot sør og de vil kunne gjøre det før vinterens ankomsten, det er ikke snakk om store avstander i seg selv. Deres avansementene blir nemlig raskere og raskere i løpet av sommeren. Noe som "offiserer i Norge" ikke nødvendigvis tar til etterretning. I de siste to uker har russerne avansert så raskt i Donetskfronten at det er ved å minne om et strategisk gjennombrudd i sløv tempo, to byer har falt - Hrodivka og Novohrovika - som har blitt tatt nærmest INTAKT fordi det er minimal med artilleribruk på russisk hold, og det er akkurat dette som får pro-Zelenskyj folk til å våkne, de ukrainske soldatene rømte fremfor å bli værende og slåss, offiserene stadig trakk seg tilbake mer og mer raskere. Russerne har krysset E50-vegen og er dermed i ferd med å møte sine kollegene fra sørøst ved Karlivka, så store vinninger i kort tidsrom har ikke vært sett siden sommeren 2022. Det er også da Su-34 er ikke så aktiv som tidlig. Det er synlig nedgang i bruk av gildebomber, ennå har ukrainerne trukket seg raskt tilbake. Ukrainerne har blitt overrumplet ikke av angrepet eller intensiviteten, men av strømbrudd og meldinger om at vitale infrastruktur som demningen hadde blitt angrepet til tross for konsekvenser som vil endog få russerne til å steile; det er med meget gode grunner russerne hadde latt være med å angripe disse. Som lovet har Tatarigami kommet med hans artikkel. What the fall of Pokrovsk could mean for Ukraine - Euromaidan Press Helt fra begynnelsen har han ment Kurskoffensiven er hjernesvinn, og selv om han ikke utelukket mulighetene som kom med den, har han stilt meget gode spørsmål om hele saken. Saken med de mange pongtongbruer over Sejm tyder på at russisk stahet er et meget stort problem; russerne bare fortsette og fortsette i de meste håpløse omstendigheter, istedenfor å forlate strategiske ingenmannsland valgt man å holde enhver - og dermed ikke bry seg om man ruinere seg. Det var dette som Tatarigami var bekymret over; den ukrainske offensiven har som demonstrert ikke utholdenhetsevne slik at den måtte stanses opp, og at russerne har dybde og reserve på sin side. Det russiske avansementet er for raskt. Det må stanses.

Denne tråden er veldig viktig for å realisere at Ursus hadde regelrett lyvet omkring viktigheten av Pokrovsk da han erklært at det ikke er viktig. Det er bare to strategiske knutepunkter i Donbass som er under kontroll av ukrainerne, det er Kramatorsk i nord og Pokrovsk i midten. Tråden kort oppsummert at tapet av Pokrovsk vil være en militær katastrofe som innbar at russerne kan ta hele Donetsk oblast og invadere Øst-Ukraina fra Donbass, ved at hele Donetskfronten vil opphøre med å eksistere når det ikke lenge er mulig å forsyne troppene nord og sør for byen. " - is a risk of a serious operational catastrophe - " Det er mulig at Syrskyj kan ha gjort en feilvurdering ved å tro at russerne trenger artilleri for å fortsette avansementet, og faktumet om at russerne avansert sydover for å rulle opp fronten mot Vuhledar i sør demonstrert dette - fordi forsvarsverkene hadde mer eller mindre blitt overløpet eller forbigått av motoriserte tropper med hjelp av motorsykler, terrengbiler og enkelte stormpanservogner takket være avansert samband og speiderdronenes assistanse. Man hadde undervurderte russernes taktiske fleksibilitet i småskala manøvreringskrig. Mot dette har man relative ferske eller utslitte tropper som sitter i ukomplette og dårlige forsvarsverk som måtte rømmes uten sterk motstand. Russerne trenger ikke artilleri for å bryte gjennom til Pokrovsk så lenge troppene villige angripe tross alt tap. Istedenfor å stanse kampoperasjonene i Kurskfronten har ukrainerne lansert nye angrep over grensen med styrker som skulle ha blitt overført til Pokrovskfronten. Zelenskyj kan ikke lenge ignorere situasjonen der, russerne er nå bare 5-7 km fra den strategiske viktige byen - og russerne er i ferd med å ta Selydore som er ikke mindre strategisk viktig, for når hele søndre del av fronten kollapse, kan man avansert vestover og utflankere det ukrainske forsvaret helt fram til Dnipro. Så hva er det som egentlig foregår? Kurskoffensiven har styrket moralen, men tapet av Pokrovsk vil sende Ukraina ut i nederlagsstemning med opprørsstemning i den politiske eliten i Kyiv, dramatisk fall i moralen i befolkningen som er allerede krigstrøtt - selv de meste proukrainske og Zelenskyj-lojale er i ferd med å komme i meget seriøs tvil. Dessuten er den vestlige opprustningen nå blitt en katastrofe. Et par dusin luftvernsforsvarssystemer var lovet, spesielt NASAMS, men altfor få av disse har kommet fram, det ukrainske luftvernsforsvaret har blitt gjennomhullet av disse ufattelige speiderdroner som sendes ut i hundretall - slik at store gap oppstå. Hos Raytheon og Kongsberg har det OMSIDER gått opp for dem at altfor lav prioritet på produksjon av et sjeldent radarsystem - AN/MPQ-64 Sentinel - hadde skapt et meget stort forsinkelsesproblem som altfor sent var innsett. De har verken kvantitet eller produksjonskapasitet. Dermed kunne russerne gjøre meget store skader på sivilinfrastrukturen med 107 kryssermissiler og 109 dronefly, demningen ved Kyiv hadde blitt truffet til tross for at flere millioner liv ville ha blitt satt i fare. Dette satt et strøk i ukrainerne som nå forstå at russerne aktet å ødelegge deres land, blant annet ved å ta bort all strøm for vinteren. Kjøligere vær er lik rundt hjørnet.

Noe er galt med X/twitter, innloggingsproblemer. Dermed kan jeg ikke følge med. Har andre fått liknende problemer?

Problemet med dårlige trente rekruttene er ikke nytt, det virker som at siviladministrasjonen har ganske store problemer med å opprettholde et treningsprogram for rekruttene som kan ikke sendes ut i kamp etter bare seks uker, de må ha minst tre måneder på seg med kondisjonstrening, våpentrening, indoktrinering og teknisk trening. Allerede i januar-februar 2023 begynte ukrainske offiserer å klage på kvaliteten på rekruttene og deretter på de hastemobiliserte som kom til i våren 2023, mange kunne ikke skyte og var preget av manglende motivasjon slik at disse måtte herdes til en høy pris i ilden. Det er mulig at det ikke finnes egnede personell som kan trene rekruttene og at det er dårlig med ressurser, offiserene snakker nå om å sørge for trening av rekruttene på egen hånd. Mobiliseringsapparatet hadde i flere tiår vært sterkt plaget av enorme og dels uovervinnelige problemer, som meget mange feltoffiserer som nå klager over, hadde personlige erfaringer med. Det skyldes manglende ressurstilgang og dårlig organisering. Dessuten må soldatene motiveres, og da måtte disse indoktrineres - som er vektlagt meget sterkt - for å ha korpsånd, stridsmoral og en nasjonal fellesbevissthet. En umotivert soldat er verre enn det verste våpenet en fiendesoldat kan ha. Avstanden mellom sivilsamfunnet og soldatlivet er for stor, slik at lengre overgangsperioder er nødvendig. Store deler av befolkningen i Ukraina er krigstrøtt, og de yngre lag av befolkningen på 18 til 26 har allerede blitt tappet for disse som frivillig meldt seg til krigstjeneste. Krigen har blitt for kostbart for det ukrainske folket som trolig har mistet opptil 100,000 døde, totaltap over døde og hardt skadede er trolig på 350,000 og voksende. Alle kjenner nå noen som har blitt drept eller venner som har mistet sine nære. Ukrainerne i motsetning til russerne er optimistisk av natur og har ikke den samme fatalistiske selvtroen som russerne. Russerne tror det finnes ikke lykke i livet. Det gjør ukrainerne. Helt siden begynnelsen hadde de ukrainske offiserene valgt å sløse bort soldater fremfor å la disse grave seg dypt når disse utsettes for russisk ildkraft, dette har aldri vært bærekraftig i det lange løpet. For dem var spredning og mobilitet av størst viktighet, da kunne et daglig "svinn" av døde og sårede aksepteres. Men det var under inntrykket om at krigen ikke skulle vare så lenge som den gjort, da Zaluzjnyj var øverstkommandant var det en tro om at desimeringen av de russiske styrkene vil produsere politiske resultater, men han - og hele verden - fattet ikke hvor dypt apatisk og asosialt det russiske folket egentlig er. Mellom 600,000 og 700,000 har blitt drept og hardt skadet! Og da er ikke lette sårede tatt med! Muligens har man passert 1 million-tallet over alle døde, alvorlige skadede, lettere skadede, savnede og syke... Da er det ikke rart at motet svikter for rekruttene som tvinges til å slåss. De trenger å se om krigen kan vinnes.

Det er ikke et dronefly. Det er en missilrakett, formodentlig med ballistiske egenskaper. Det ser ut som det er basert på Vilhka presisartillerirakettkonseptet. Konfigurasjonen som vises her, betyr at det kan bare avfyres fremfor ta av, og med dårlig flyveregenskaper over lang avstand. Vilhka som ukrainerne dessverre ikke har meget produksjon av, for kostbart når man kan få GMLRS i stor antall, er basert på 300mm "Smerch" med en oppgitt rekkevidde på 70 km (M nådd 130 km). Bevingede missilraketter har vært studert i meget lang tid helt siden den første V2 med vinger var sendt opp i 1944, spesielt i Sovjetunionen. Jeg tror jeg forstår hva slags våpen det er; det avfyres som et ordinært missil for å komme opp i meget stor høyde med en påmontert rakettbooster som deretter falt av, så det vil glide framover over store avstander. Da kan det bruke en mindre jetmotor for manøvrering fremfor fremdrift - dette er svært lik det mislykkede GLSDB. Kanskje ukrainerne vil at Palianytsia-missildronen skulle komme fra oven og deretter angripe sine mål, den mindre størrelsen betyr at S-300/400 ikke kan skyte det ned, så bare Pantsir kan - og disse må være i selve målområdet. Dessuten kan missildronen komme ned i grunne stup og dermed angripe fra horisonten med høy hastighet. Det er oppgitt at missildronen kan treffe et dusin flybaser, den lengste vekk fra Ukraina, Savasleyka flybase, er omtrent 600 kilometer vekk. Da kan det mene at missildronen kan ha opptil 800 km rekkevidde, og opprettholde høy hastighet underveis mot sitt mål. Hvis missildronen kom opp i 40 km høyde hvor den vil deretter plane ut og glide mot sitt mål, bare bruke jetmotor i sluttfasen, vil det være ustoppelig for all slags luftvernvåpen russerne har. Veldig interessant - kanskje avansert navigasjonsteknologi og droneteknologi har gjort bevingede missilvåpen for angrep på meget lang hold realistisk.

Hydrogen er veldig eksplosivt, men er sjeldent sett som våpen fordi det er ustabilt som et effektiv våpen og representert en lik stor trussel for venn som fiende, men det er før man har sivilutviklede hydrogentank og brenselcelle - som kan gjenbrukes. Intet konvensjonell eksplosiv har samme energitetthet som hydrogen i væskeform - og hydrogen meget lett tar fyr når det blandes med oksygen i vanlig luft. I en artikkel om dette er det oppgitt at en hydrogentank som innholdet 12 pund hydrogen, eksplodert med en kraft på 357 pund TNT. Ulempen med hydrogentanket er at det er nærmest umulig å ødelegge og bare en meget liten del av den totale vekten på 115 pund er hydrogen. Ukraine weaponizes Toyota Mirai’s hydrogen tank against Russia (interestingengineering.com) 357 pund TNT tilsvarer en 250 kgs Mk 82 bombe, men med langt større trykkraft og høyere temperatur selv sammenlignet med tritonal i amerikanskbygde bomber. Den nevnte tanken fra Toyota-bilen når den er helt strippet, er bare rundt 52 kg tungt - og kan monteres på et middels stort dronefly. 5,5 kg hydrogenvæske er lite i sammenligning med 89 kg tritonal, som er kraftigere enn TNT.

Stadig dårlig nytt fra Donetskfronten. Men det finnes i det minst et lyspunkt; det ser ut at russernes tyngre artilleri kan ikke følge etter de motoriserte infanteristyrkene som stort sett fikk støtte fra dronevåpen, glidebomber og tyngre infanterivåpen - fordi tettstedene foran russerne virker svært lite berørt, dette kan tyder på at russerne har vansker med å flytte sitt artilleri mot vest. De ukrainske FPV-dronene og vestlig artilleri har sørget for at russerne knapt kunne flytte ut på det åpne landskapet, de mistet under et dusin verdifulle Msta-S SP skyts og langt flere tauet skyts i løpet av en uke. Dessuten er Baba Yaga-dronene ute hver natt, og de stadig angripe artilleristandplasser. Men de russiske angrepene har blitt regelrett morderisk, bølger etter bølger av russiske soldater meies ned uten at man kunne stanse dem, og når disse grave seg ned er de helt umulig å tvinge ut uten bruk av giftgass, som ukrainerne selvsagt ikke kan bruke. Uten sterk artilleristøtte er russerne mer sårbart, men det hindret ikke soldatene fra å bare fortsette og fortsette. Enveisdronefly som vanligvis sendes inn i Russland, settes nå inn på felten. Dette kan tyder på at ukrainerne har en større masseproduksjon av enveisdronefly enn tidlig, og at de er desperat nok til å tilsidesette en del av dette for taktisk støtte for de ukrainske feltstyrkene. Det er åpenbart at den effektive speiderdronedekningen som tvunget ukrainerne i dekning, kan få dem til å angripe på mye lengre hold.

Lite er oppgitt om dette droneflyet, ukrainerne hadde dessuten utprøvd og tatt i bruk forskjellige dronefly med jetmotor, men denne Palyanytsya er det første som offisielt er erkjent av ukrainerne. Bildet av jetmotoren er litt uvanlig, det ser ut at ukrainerne hadde utviklet noe nytt som ikke kunne identifiseres - kanskje for forskjellig mode fra økonomisk ferdsel til høyhastighets. Det er oppgitt at droneflyet kan flyr i 432 km/t. Ifølge Zelenskyj har dette større rekkevidde, som kan tyder på et middels stort dronefly kanskje i Lyutyy-droneflyets størrelse. Som et "dronemissil" kan det antyder at droneflyet egentlig fungerer som et kryssermissil. Hvis ukrainerne kan ha 400 km/t hastighet på dronefly opptil 500 km inn i Ukraina, vil intet flybase være trygg, da disse vil bli for raskt. Men så langt har det bare vært benyttet i den okkuperte Ukraina.

Det er muligens at Su-34 flyene som bli stående, er av ny dato uten besetning som først måtte omskoleres, det er 4 Su-34 og 2 Su-24M som har blitt tatt ut, to andre fly av ukjent type mulig rammet. Da har russerne mistet så mye som åtte fly på en gang, og det skyldes ikke ukrainernes effektive droner, men russernes mangel på piloter fordi det foregikk en omskoleringsprosess på den sekundære flybasen. Hangarområdet i tillegg har blitt kompromittert, slik at all aktivitet må flyttes vekk. Ettersom det er hele 450 km mellom nærmest ukrainsk soldat og flybasen, var russerne ganske enkelt tatt på senga. FIRM-bildene avslørt også at det var sterk brannutvikling nord for flybaseområdet. Det er ingenting av verdi der, så et ukrainsk dronefly kan ha truffet der ved feil. Det har vært meget sterk brannutvikling i flere flybaser og annetsteds, som kan tyder på at ukrainerne har montert ildpåsettelsesbomber og HE-Frag stridshoder på droneflyene som sendes mot mål dypt inn i Russland. Fra Khersonfronten mistet russerne massevis av kjøretøyer og utstyr fordi ukrainerne satt fyr på de tørre omgivelser, og da intakte bomber var funnet, var de av ny dato. Det er mulig at dette er napalmbomber for å ha så lenge ildaktivitet som mulig etter truffet slik at ilden kan spres helt ukontrollert. Disse med napalm sendes mot ammunisjonsdepoter og brennbare fasiliteter mens disse med HE-Frag sendes mot flypark og hangar. Denne kombinasjonen har vist seg suksessrikt.

Veldig interessant. Dette høres ut som bortforklaringer. Denne flybasen i Volgorod oblast er aktuelt en reserveflybase for sekundære flystyrker, som gjør at det er mange Su-24M fly der, som er i ferd med å retireres til fordel for Su-34, der man også var opptatt med å omskolere Su-24M besetninger for det nye flyet. Det er massevis av usikre utstyr som brenselstank, ammunisjonsdepoter og små hangarbygg i det åpne. Hele sørvestre del av flybaseområdet er den reneste søppelplassen med massevis av brennbare og eksplosive gjenstander. Ikke rart at det eksplodert og brant i lang tid. Det var 14 fly der i 19. august, og mens Su-34 kan komme seg bort tidsnok, er det er et åpent spørsmål om de eldre Su-24M flyene. Ifølge FIRMS var hele sørvestre del av flybaseområdet i kraftig brann, det sentrale hangarområdet og flyparken har også blitt berørt. Brannen spredt seg i løpet av mange timer, det kan skyldes at rotet med mye farefulle gjenstander rundt omkring gjort det ikke mulig å hindre ildspredningen.

Trenger besetningen om bord i BMP-3 nye briller? Ikke bare bommet de på et tynt pansret kjøretøy på kloss hold, de også klarte ikke å finne og treffe en mindre MRAP tidsnok, og deretter pepper løst på en BMP-2 som hadde komme til fra en sideveg - som var russisk. Det var tykk røyk og tildekningen som vern mot droner reduserte utsikten slik at BMP-2 ikke hadde god sikte på den ukrainske MRAP, som bremset tidsnok og kom seg i dekning. Det var ikke mulig å dreie tårnet til side... Dette opptaket vist dessuten at ukrainerne unnlot å engasjere russerne inni tettstedet og heller bevege seg ut så de kan holde inn disse. Disse håpløse 30mm maskinkanonene er litt for iøynefallende, de enorme munningsflammer gjør dem sterkt synlig på lang hold. De vestlige 30mm maskinkanonene er langt bedre i sammenligning.

BATTLE OF DONBAS It’s frustrating, but a matter of fact: the Russians are relentlessly assaulting in two sectors. The ZSU is killing their motor-cycle-mounted assault groups in droves, causing them incredible losses. Similarly, the PSU is bombing any Russian strongholds it can reach by its PGMs. The reported VSRF casualties (the mass is meanwhile confirmed by videos taken by Ukrainian UAVs) are ‘breaking all the known records’, but: the Russians continue assaulting in literal ‘hordes’. Additionally, their UMPK glide bombs are pulverising one Ukrainian position after the other: and that right at the time multiple NATO-members are, in best traditions of their usual failures, failing to deliver air defence systems and missiles they’ve pledged to deliver. And with the GenStab-U assigning priority for ammunition-supply to the Kursk Operation… and somebody blowing up an entire convoy of trucks hauling ammo from Poland in direction of Ukraine (good ‘NATO’ is protecting such convoys that well) - well, there’s a shortage of both artillery- and mortar ammunition. This is how they have completed the conquest of Niu York and continued grinding in direction of Pokrovsk. Now, in the Niu York area, they pushed in northern direction and entered Nelipivka. In the Toretsk area (the town which, back in March, I’ve assessed as one of primary Russian targets for this summer, together with Pokrovsk), they have managed to secure two or three streets of the eastern outskirts. In the Pokrovsk sector (evacuation of civilians from the Pokrovsk area is in the process), the Russians assaulted in similar fashion, the last two days, but their advance was slowed down a bit. As far as I know, they have ‘only’ managed to approach Krasny Yar and Novohrodivka. Dette er et avsnitt fra den daglige rapporten av Tom Cooper, en hyperarrogant forfatter som spesialisert seg i luftkrigshistorie fra hans konto Ukraine War, 21 August 2024 - Sarcastosaurus (substack.com) - en gammel kjenner som er enda skarpere i svingene enn meg. Det som gjort det russiske avansementet mulig er motorsykkelutstyrte angrepsgrupper fordi selv om man ta dem ut ett for ett, er de for mange, for spredt og for raskt i møte med fåtallige ukrainske forsvarerne som ikke kunne bli stående lenge om gang i ukomplette forsvarsverk pga. glidebombetrusselen - russisk artilleri er nemlig så langt bakover at disses ytterst skuddvidde er russernes dypeste penetrering - under overvåkning av offiserer via speiderdroner, som har et nytt og ennå uidentifisert sambandssystem som skal ha kommet som et stort sjokk i våren 2024. Dette sambandssystemet er helt på nivå med amerikanernes beste, og noe som skulle være uoppnåelig for russerne. Litt muffent ved at det hendt etter russerne fikk tak på Starlink-teknologi. Jeg ment bestemt at Kurskoffensiven strategisk sett var lansert altfor sent, da det meste optimale tidsvinduet skulle være i juli fremfor august, og at dette overstrekke det ukrainske forsvaret som fra før har mannskapsmangel og utstyrsmangel samt et voksende problem med de ustanselige speiderdronene som glidebombene. Istedenfor å bremse russernes avansementet hadde det derimot fulgt til forhastelser som endog tok russiske offiserer på fronten på senga, de mistet mindre enn et dusin SP skyts som flyttes ut i det åpne, på direkte ordre fra Kreml. Nå er de 11 km fra Pokrovsk etter å ha tatt Zhuravka. Men russerne som nå er i stand til å avansere dypt inn i ukrainernes forsvar, kan ha problemer med å ta artilleri med seg pga. det åpne landskapet mellom Pokrovsk og Donetsk og disses fordel ligger først og fremst på et eneste sted; speiderdronene. Det er speiderdronene som sammen med det ukjente sambandssystemet som åpner opp for koordinering av russisk ild og fremstøt - hvis dette slås ut, vil man bli sterkt hemmet - i et landskap hvor selv små kompanistore styrkekonsentrering ikke er mulig, med FPV-droner "overalt" fra begge sider, ukrainerne måtte søke dekning mens russerne med sin fatalisme brydd ikke seg om at de vil dø før eller senere. Fra Kurskfronten begynte det å tegne seg et interessant bilde; tettsteder på periferien mellom russerne og ukrainerne har skiftet hender flere ganger - i visse tilfeller opptil fire ganger, og da et russisk fremstøt var knust ved Malaya Loknaya, blir det avslørt at ukrainerne med vilje hadde bare okkuperte disse tettstedene uten å bli værende, og deretter bevege seg ut i landskapet - slik at når russerne angrep - gang på gang - var det alltid mot tettstedene. Ukrainerne bruker tettstedene som magneter for angripende russiske styrker. De russiske styrkene i Kurskfronten har en elendig ledelse. De mistet to uerstattelige pongtongbruer og flyttet enda flere menn og mer utstyr til sørbredden av Sejm slik at de holdt stand mot ukrainerne som oppdaget at de ikke kunne komme videre - men med over 3,000 soldater betyr det at man invitere på seg enorme problemer med ødelagte broer og sårbare pongtongbruer hvor ukrainerne er ute etter de meget verdifulle ingeniørstroppene. Det ser man ikke i Donetskfronten hvor de russiske generalene visste hva de gjør.

1) "Hva er forøvrig tegnene på opprør mot Zelensky?" Dette norske ordet "opprør" er mer bred enn det du antyder; hva tror du skje hva den politiske eliten i Ukraina gjør om det oppstå en katastrofe gjennom feilprioritet? 2) "Å sette inn NATO-trente manøvreringsstyrker 'piecemeal' i skyttergravene og uten noen overordnet plan er den beste måten å tape dem på uten at de oppnår noe fornuftig. Det var slik Russland tapte sine beste og mest erfarne styrker og alt utstyret deres." Disse er de beste styrkene som også har en rolle som utrykningstropper for å stabilisere frontavsnitt med sin overlegne stridskapasitet, som de hadde beskikket i nå to år - og i kontrast til russerne lykte å unngå permanent kapasitet/kvalitetstap, dette beviser om hvor vitalt de er. Mesteparten av fronten i Øst-Ukraina er ikke skyttergraver, men befestede posisjoner med stor bevegelsesrom som tillatt manøvreringskrig i begrenset skala. 3) "Det eneste ukrainerne egentlig kan gjøre er å forsøke å blø russerne så hardt at de ikke klarer å avansere mer. Noen ganger ofrer man litt territorie. Det er det forsvar i dybde betyr." Enhver dybdeforsvar har en bunn. Så lenge vitale strategiske posisjoner som tillatt en kontinuering av krigsinnsats i stabile tilstander samt stor territorial kontroll forbli urørt, kan en kjempende retrett skje, men når den fremrykkende fienden er kommet for nær, må de nevnte posisjoner oppgis som med tvillingbyene og Bakhmut for å opprettholde en ny forsvarslinje med dybde. Dette er midtidig bunn så lenge man er langt forut, men hvis man er for langt bakover, risikere man permanent bunn som gjør fronten uholdbart i møte med fiendtlig avansement. Pokrotsk - som en av de tre K-byene i vestsentrale Donbass - er bunnen. 4) "Bortsett fra at ukrainerne har ikke sløst bort en million mann. Russland har gjort det. Igjen, det er det som er forsvar i dybde. Du trekker deg bakover når verdiene av forsvarsverkene ikke lengre er høy nok. Du tilbyr fienden en pyrhosseier. Og så gjør du det samme igjen i morgen. Det kan ikke virke i all evighet, men Ukraina har foreløpig langt fler åkre enn Russland har soldater." Som sagt, bunn. Du trenger intakte kommunikasjoner, egnede topografiske forhold og betydelige ressurser - det er bedre å ha minst mulig grunn under egne kontroll fordi man må ikke spre seg ut slik at forsvarslinjer verken kan opprettholdes eller reises i et åpent landskap. I et omstridt landskap trenger man tilstedeværelse - er det ikke mulig, må man oppgi landskapet. Det russiske avansementet skjer raskere enn ventet og velte alle tidlige beregninger om hvor lang tid det vil ta for dem å komme fram til den strategiske viktige byen, enhver som ser et kart vil umiddelbart realisere at det er relativt åpent mellom Pokrotsk og Pavlohrad, som ikke ligger i Donbass. Krigen i Ukraina er ikke en bevegelseskrig eller en skyttergravskrig. Den er en posisjonskrig. En krig om taktiske og strategiske posisjoner akkurat som i året 1918 på Vestfronten mellom tyskerne og ententemaktene i Nord-Frankrike. Feilen i planleggingen bak Kurskoffensiven er at det er kortere avstand mellom viktige posisjoner i Ukraina enn i Russland. Når man hamre seg gjennom et dybdeforsvar må man ta kontroll over de avgjørende posisjoner hvorfra det er mulig å dominere hele fronten. Dessuten vil den angripende parten bryte seg ut i vakuumet bak forsvarerne for manøvreringskrig som betyr sterk mobilitet - dvs. blitzkrieg. Når posisjonene er tett på hverandre og når forsvarerne har gode kommunikasjoner på langs og tvers; det var mulig for ententemaktene å holde stand i 1914-18 fordi de hadde tverrgående kommunikasjoner i form av elvebåttrafikk, jernbane og tradisjonelle landskommunikasjoner i vest-øst retning, er det mulig å ha et effektiv forsvar med lav risiko for utilstrekkelig ressursforbruk. Men hvis dette utebli - og hvis man spres ut uten effektive kommunikasjoner - risikere man å miste alt som het initiativ og oversikt. Mellom Pokrovsk og Donetsk er det massevis av veger, mange tettsteder og variert topografi - mot vest er det altfor åpent, altfor lite oppbygd og altfor flatt med store avstander mellom potensielle posisjoner. Og; som dominerende strategisk posisjon er Pokrovsk vitalt for å opprettholde Donetskfronten. Russerne akter å feie vekk alt foran storbyen Donetsk til sør og til nord. Hele Donetsk oblast som holdes av ukrainerne, kan dermed falle til russerne som et resultat. I Kyiv er man meget klart over hvor viktig Pokrovsk er.

Bare 11 km. Og ukrainerne har startet en større retrett i sør ut av sine stillingene langs Vocha-elven. Det er fordi de har blitt utflankert etter russerne tok seg fram til E50-vegen. De er nå i fare om å miste all land fram til Selydore og på sikte åpne opp for en strategisk opprulling av hele fronten fram til Vuhledar i Søndre Donbass. Det begynner å minne om tapet av Ypresfronten i mars 1918, da britene var tvunget til å oppgi sine posisjoner de hadde sløst bort en halv million menn på under krigen.

Zelenskyj kan risikere å stå foran et åpent opprør om situasjonen i Donbass ikke bedre seg. Kurskoffensiven har vært en begrenset suksess med politiske ringvirkninger, men kriger vinnes ikke ved å sette motstanderen i politisk forlegenhet, som så langt er i ferd med å bli en militær fiasko fordi de materielle og menneskelige tapene - som ikke kan erstattes med det første - er meget merkbart samtidig som man har sprengt strekkingen på sine styrkene. Ved å stoppe krigsmobiliseringen, tillatt hastemobilisering med dårlig trente rekrutter i krisetid og deretter ventet for lenge med å restarte mobiliseringen har man fått seriøs manko på menn, man må anta at 300,000 til 350,000 måtte erstattes. Det var bare 250,000 feltsoldater i februar 2022. Utstyrstapet er meget stor; minst en fjerdedel til en tredjedel er ødelagt eller slått ut som et resultat av Lancet-droner og deretter andre droner bare i dette året. Det gjør at man ikke hadde nok menn, dessuten er satsingen på befestninger katastrofalt, selv på russisk hold bemerkes det at det var skrinne saker; man hadde valgt å la mennene ta støyen fremfor beskyttelsestiltakene - slik at det med tiden bli for mange som drepes og skades, samtidig som de andre blir sterkt utslitt. Det er latt merke til at ukrainerne mer eller mindre mistet kontrollen så snart de mistet 2014-forsvarsverkene. Meget mange ukrainske menn nektet å gå inn i militæret, og det er voksende motsetninger mellom sivilister og militære. Kurskoffensiven i stigende grad sammenlignes med Ardenneroffensiven fra 2.vk. Militært sett har det blitt en fiasko; man har ikke avledet russernes storoffensiv, heller ikke tok bort tyngden på nærmere frontavsnitt som Kharkivfronten, utvidet den aktive fronten med 40 kilometer, vunnet ubetydelige vinninger uten strategiske eller krigsvitale verdi og ikke heller lykte med å påføre de russiske militære avgjørende nederlag, da man bare tok bort annengradstropper og reservetropper uten å ta stor krigsvinning eller desimere russernes beste styrker. Alt som var vunnet, en etteraping av den russiske Kharkivoffensiven bare med den forskjell at man stakk dypere - men det er fordi det er mye kortere mellom krigsviktige lokaliteter i Ukraina enn i Russland. Istedenfor er 10,000 menn med hundrevis av panserkjøretøyer blitt bundet ned med utstyr- og ammunisjonsforbruk som gjør at resten av det ukrainske forsvaret måtte innføre rasjonering på forbruk av ammunisjon som utstyr, det er lett å glemme at en bevegelseskrig er flere ganger mer ressursintenst enn en skyttergravskrig eller posisjonell krig der man krige om posisjoner i "øy-til-øy hopping". De ukrainske offiserene hadde sløst bort for mye tid for å grave seg ned før glidebombene og speiderdroner kom fram, bare for å oppdage at det som var oppnådd, blåses bort under trykket. Istedenfor å konsentrere seg om Su-34 flybaser var flere måneder sløst bort på Krim-halvøya, utilstrekkelig produksjon og andre mål. Og her kom man inn på noe meget alvorlig; de russiske angrepene på den ukrainske kraftproduksjonen virker. Krigsproduksjonen har blitt synlig redusert, i to år hadde det vært hundrevis på hundrevis av ulike prosjekter som vist seg å være en sløsing av tid, ressurser og ekspertise slik at en strømlinjeinnsats om til færre prosjekter sammen med omskifting til masseproduksjon var nødvendig - og det kom sent, russerne nok en gang tok ledelsen. Mange fabrikkverk er ødelagt, det er ikke lenge nok strøm, man måtte prioritere - og dermed måtte droneproduksjonen få all støtte. Forsøket på å gjøre seg mer uavhengig gjennom lokal våpenproduksjon kan ha strandert. Jeg begynner å få en anelse om at den ukrainske krigsstrategien er feilslått og basert på politiske forventninger som forsøk på "knock-out" gjennom symbolske viktige anslag som fremmes ikke på et logisk grunnlag, men på et emosjonelt grunnlag som sett omkring Kertsjbroen som har blitt så sterkt utropt som et mål som er så "hellig" at den må ødelegges - man får tunnelsyn. Krynkyoperasjonen var militært sett ikke en fiasko, men den var en blindvei som illustrert problemet; at man er altfor overambisiøst med urealistiske målsetninger. Allerede i sommeren 2022 var dette latt merke til under den ukrainske Khersonoffensiven da lette mekaniserte styrker led stor tap i møte med russerne med ubetenksomme angrep, man hadde allerede den gang en innbygd treghet i militæret og en overivrighet i sivilledelsen. Dette er litt Churchillaktig - og han var en katastrofe som krigsleder. Han hadde gang på gang lansert håpløse og urealistiske planer som kostet de britiske og allierte styrker meget, Norgeekspedisjonen var et meget godt eksempel - ingen hadde ventet seg at territorials - i praksis militsstyrker - skulle være først med å møte tyskerne under krigen, da dette hendt ved Lillehammer i Norge. Roosevelt som kom inn i krigen, var en langt større krigsrealist som lyttet på hans offiserer. Det eneste godt med Churchill var hans verdi som en motiverende og karismatisk kriger som kunne få folk til å slutte seg om ham mot alle odds, men det samme kan sies om Mangin - slakteren fra Verdun i 1916. Disse som sammenligne Zelenskyj med Churchill, har mer rett enn de trodd. Zaluzjnyj og Syrskyj var langt større realister - og måten disse hadde ført krigen tross enkeltepisoder har vært utmerket, da disse sloss med dårlige forberedte, utilstrekkelige utstyrte og fåtallige styrker mot den russiske overmakten - men de hadde opplevd alvorlige blemmer; avgjørelsen om å forvandle byene til festninger hadde kostet meget dyrt, man skulle ha trukket seg ut av tvillingbyene mye raskere og unngikk unødvendig tap i sensommeren 2022, man skulle ikke ha sendt inn sine beste styrker i Bakhmut i senvinteren 2023 og man skulle ha avbrutt motoffensiven etter den første uken for videre styrkeoppbygging. Krynky var en dristig operasjon som påførte russerne enorme tap, men skulle ha blitt oppgitt etter de første tre måneder, da tapene var blitt for mye. Hver gang dette hendt var det gjennom politisk inngrep. Og mye tyder på at Syrskyj som planlagte offensiven inn i Kursk på meget kort varsel, kan ha blitt presset til å gjøre det av Zelenskyj som var i begynnelsen en av få som kunne telles på en hånd. På vestlig hold var det latt merke til at det finnes massevis av problemer i det ukrainske militæret, Zaluzjnyj og Syrskyj klarte ikke å håndtere dårlige offiserer ved å erstatte dem (med hva?) og klarte ikke alltid å motstå uønskelige ideer fra toppen. Nå er Povrosk og Topetsk under meget stor fare. Det er begynnende tegn på kollaps i det ukrainske forsvaret hvor mennene nå er ved å bli for utslitt samtidig som man ikke kan fritt bruke egne utstyr av fare for å miste det. 56,000 sivilister må nå flykte fra sitt egne hjemsted som for bare en måned siden var langt vekk fra russerne. Ukrainerne er i fare om å miste land 150,000 ukrainske menn og kvinner hadde dødd og blødd for, da Donetsk var målet for dem - nå er storbyen så langt vekk, at det er blitt uoppnåelig for alltid. Feilen i Ukraina er det er altfor kort mellom krigsviktige posisjoner. Dette finnes ikke i Russland.

Først når flere dusin skytes ned hver dag har man gode muligheter. Disse ukrainskbygde militærdronene er ganske imponerende, det meldes nå at en Wild Hornet drone klart å når 264 km/t. Det gjør at disse dronene kan angripe kamphelikoptre som har en lav kamphastighet på omtrent 180 km/t, gjerne mye lavere i lav høyde - og Mi-8 har en topphastighet på 250 km/t.

Hvis byttehandelsavtaler skulle finne sted, vil det ikke lenge være snakk om kinesiske handel, men om direkte statsinngrep som dermed vil gjør risikoen for sanksjonstiltak og handelsrestriksjoner mot Kina langt mye større enn tidlig fra USA og EU, og dette ser ikke Xi ut til å bry seg om. Det er allment kjent at meget mange kineserne med sterke interesser er mektig frustrert, og selv om Xi har blitt den mektigste mannen i Kinas historie siden keiserdømmets fall - selv Mao er ikke så mektig som Xi nå - har mange mer og mer innsett at samhandelen mellom Kina og Vesten er blitt sterkt skadelidende. I Vesten har samarbeidspartnere og selgerne begynte å innse at Kina har blitt et tapsprosjekt fordi de hadde ignorert at de hadde lært opp sine konkurrenter som truer med å ruinere dem. I Kina har mange selskapslederne innsett at de har ganske dårlige marginer for å overleve om hovedmarkedet skulle utebli. Men uansett er EU/EØS nå nødt til å reise murer mot Kina som USA allerede har gjort.