JK22

Kornet kan slå ut vestlige stridsvogner. Men ikke på fronten. T-90M har ekstra pansring og på en måte er mer pansrede enn Leo2 og M1A2, men dette gjør dem tregere og tyngre, med større motorslitasje og flere mekaniske problemer. Det er med gode grunner T-90 har hatt dårlige meritter så langt i krigen, de kan ikke operere på samme måte som de lettere T-64, T-72 og T-80. T-90 kan fremdeles tas ut med ATGM ved å treffe fra sidene, og har den samme svakheten som alle andre med en stålplate på tårntaket - null motstand for en Javelin. Her ser man at Kornet hadde skapt omfattende strukturelle skader på T-90M, beltene er skutt av, og sprekker kunne sees på flere steder, hele høyresiden virker deformert. Totaltap. Sammenstøtet måtte ha vært så formidable, at stridsvognen var flyttet sidelengs. Det er ikke bare vektproblemet som gjør at man ikke kan bare gjøre panserlaget tykkere. T-90 tapene er stor; 35 T-90A, 1 T-90AK, 6 T-90S og 18 T-90M er gått tapt. To T-90M endog var erobret av ukrainerne.

Zelenskyj vil ikke provosere hans vestlige støttepartnere og vil gi Putin en "sist sjanse", han kunne akseptere en avslåing i bytte mot forpliktende avtaler, spesielt krigserstatningsavtale - eller utvidede autonomi med demilitarisering slik at Krim vil være i midten mellom de to landene. Russland kan ikke få beholde Krim uten at det SVIR SKIKKELIG. Og det er dette Zelenskyj vil oppnå. I mellomtiden venter han på at Polen fullføre opprustningen i den nære fremtiden.

Har sett filmen. Filmkritikerne er kraftig delt mellom disse som med rette identifisere den som en film for Nintendo-fans, og disse som ønsker større dybde og mer dypsindig bredde. Action fra start til slutt, overraskelser til tross for at mye var avslørt på forveien, heltene vant i slutten mot Bowser som var banket opp, beseiret og ydmyket. Mario og Luigi ønsket anerkjennelse, men hadde sannsynlig aldri trodde det skulle være som superhelter. Prinsessen bryter ikke med etablert sedvane, hun var allerede i 1980-tallet en selvofrende, snarrådig og klok kvinne som ikke nøler med å sette hardt mot hardt. Det som egentlig er filmens styrke er verdensvisning. Helt siden filmen Zootopia i 2016 har animasjonsfilmer med fikse ferdige verdener uansett hvor fremmedartet de er, blitt positivt mottatt av seerne. Dette gjentok seg med Sonic og Pokemon, og nå er det Marios tur. Selve filmen er basert på kjennskap om Mario-universet og dermed er et speilbilde av dets sedvanene. Og dette ser ikke kritikerne som ikke er innforstått med Nintendo og Mario-universet. Fordi de realisert ikke at det er en film laget av produsentene bak Mario-universet rettet mot spillerne og fans, for å gi dem opplevelsen av å være i et spill, hvor handlingen er ikke vektlagt så meget som selve innholdet i eventyret der alt skal være så rett og lettfattelig som mulig fra A til B. Ennå finnes det fascinerende beretninger som hvordan Mario-brødrene kom til det mystiske universet med "Soppriket", og små anekdoter som at Mario misliker å spise sopp. Fans og barn flest bryr seg ikke om handlingens dybde. Men jeg ser to problemer; språkforvirring omkring Mario-brødrene og timingen av utgivelsen, påsketid er ikke et godt valg. Uansett er filmen ikke ment for et bredt publikum.