JK22

I mai da opptrappingen mot motoffensiven var i full gang, hadde jeg gjentatte ganger sagt at selv om forsvarsverkene skulle være ugjennomtrengelig, er det fritt fram gjennom luften med artilleri, droner og flybomber som kryssermissiler. I juni-juli sjokkerte russerne en hel verden ved å avsløre at de hadde skapt verdenshistoriens meste minelagte landskap siden 1945, kanskje noensinne ettersom sensitive sensorer avslørt tusenvis av metallgjenstander på bare få areal jord - og mesteparten av dette var ikke etter våpenbruk. Dette sinket ned ukrainerne som led enorme materiell tap, og i tillegg opplevd disse at ingenting virket som det skulle, fordi NATO-treningen var ytterst mangelfullt og lite innforstått med de taktiske realitetene i felten hvor store enheter vil tiltrekke seg artilleribruk - dermed er små detasjementer og taktiske grupper ned til tretti mann om gang en nødvendighet. Ekstrem jamming gjør det umulig å koordinere ulike styrker på et relativt stort område, radio må til for å kommunisere endog på bare femti meter hold. Dessuten sliter ukrainerne med mangel på kompetanse fordi altfor mange dyktige offiserer utebli, og mange soldater får altfor liten tid for å trenes riktig, selv i NATO-land. Dette fulgt til unødvendig tap som da en CV9040 utsettes for et RPG-overfall av suicidale russerne som ikke var oppdaget tidsnok. Og da det kom kritikk om utebliving av større angrep, ble en kompani med et dusin BMP sendt ut, amerikanerne og tyskerne satt tilbake i stor sjokk da de realiserte hvor grov feil de tok, kompaniet stanses av sperreild og utryddes med Lancet selvmordsdroner som utvilsomt gjør Pentagon helt fra seg i dag. Amerikanerne ser nå Lancet-trusselen, og den skremmer dem! Motoffensiven har blitt en militær fiasko sett i forholdet mellom tapene og gevinstene. Dessuten hadde man realisert at russernes ammunisjonsproblemet ikke har slått til, og da var det oppdaget at det hadde kommet ammunisjon til Russland fra flere land, deriblant Iran, Nord-Korea og Myanmar, samtidig som kineserne solgt mye dual-use materiell som kan sammensettes til våpen - som ammunisjon. Stadige flere og flere Shahed-droner sendes fra Iran som tjener meget på våpensalg til Russland, som i tillegg bryter internasjonale normer omkring Nord-Korea som har direkte jernbaneforbindelse med Russland som kan unngå amerikansk overvåkning. På vestlig hold er det klart at ren og skjær inkompetanse i sann Libya-ånd har fulgt til meget store problemer, i USA er Jake Sullivan (Biden helt blindt stolt på ham tross manges irritasjon i Washington) nå identifisert som en meget farlig sabotør av amerikansk våpenstøtte, alt tyder på at han motarbeidet nærmest alt inkludert F-16 og M1A1, i EU hadde politikerne akkurat som Sarkozy og Cameron i våren 2011 funnet ut at de hadde mye større ambisjoner enn de hadde evne for. Mye våpen leveres til Ukraina, men de var forsinket, slik at ukrainerne måtte starte i juni med bare halv styrke og langt dårligere forberedelser enn ønskelig. Bruk av sjømålsmissiler, Kh-22 og Oniyx, mot områdesmål som kornsiloanlegg og havneanlegg for korneksport er ekstraordinært. Til tross for velmente advarsler som av Sør-Afrikas president som personlig møtt Putin, nektet russeren å høre på disse og satser meget sterkt på å ødelegge all kornsalg i Ukraina under ideen om å tjene mer på salg av russisk korn, og dermed ikke innse at han hisser på seg det globale matmarkedet og flere stater, spesielt Midtøsten, hvor de allerede sliter kraftig om kornprisen ikke skal videre opp. Hans satsing på terrorangrep for å drepe og skade sivilister som "straff" for angrep på Kertsjbruen og Moskva tyder på at han bryr seg ikke om annet enn å bare hevne seg og vinne for enhver pris, og det er veldig merkelig, for å si det mildt. Ukrainerne hadde nylig angrepet et russiskeide transportskip under eskorte av to krigsskip i Svartehavet, og signalisert at de vil angripe "mistenkte skip" til russiske havner. Det hadde gått så galt som det kunne for ukrainerne og oss. Men for å tette til på forsvaret og på grunn av offensiven i Nordøstfronten hadde russerne blitt kraftig overstrekket, og amerikanerne oppdaget at de bakre linjene er ubemannet og svakt forberedt, da så man at majoriteten konsentreres på de forreste forsvarslinjene med sårbare forsyningslinjer, mens Storm Shadow tok ut logistiske mål gikk HIMARS etter artilleri, SAM og EW-stasjoner. JDAM-ER gang på gang gjør innhugg blant russerne som er heldig om de få fulltreff med sine primitive glidebomber. Ukrainerne skiftet om til; the Ukrainian military command has changed tactics, focusing on wearing down Russian troops with artillery and long-range missiles instead of storming minefields under fire. Dette er i praksis samme taktikk som Haig hadde under Sommeoffensiven i 1916, etter den meget blodige og katastrofale begynnelsen skiftet ham om til gradvis fremrykking for å binde ned så mange forsvarerne som mulig, og utsette dem for tung artilleribruk. Under dette slaget mistet tyskerne flere menn enn de allierte, de var helt utslått av det enorme artilleriovertaket Haig hadde skapt. Med klasevåpen er dette aktuelt; det virker som at ukrainerne ikke helt få til med å stille inn utløsningstidspunktet for å slippe ut lasten, og mange av de første opptakene vist for stor spredning, men de lærer, og dermed bedre konsentrere klaseladningene på det tiltenkte målet. Trolig var klasevåpen brukt for å stoppe det russiske fremstøtet i Nordøstfronten. Nå trenger ukrainerne et nytt våpen. WP og napalm. På russisk hold rapporteres det om ubehag etter angrep med røykgranater, trolig var det RP fra Tyskland som forårsaker "harmløse" irritasjoner, men dette viser at ukrainerne vil ha WP. De hadde ikke brukt meget WP siden Bakhmuts fall - trolig var det fordi WP ammunisjon var bare fra Øst-Europa, NATO vil ikke så langt. WP skulle ha blitt tatt i bruk fordi de er meget effektiv mot nedgravede fiender som må holdes ned, men dette har uteblitt under motoffensiven. Nok en gang en tabbe av "menneskerettighetshysteriske" politikerne som nå har satt Vesten sterkt tilbake. Tusener kan ha blitt drept og skadet under motoffensiven i bytte mot meget marginale resultater, om ikke enda flere, og hundrevis av kjøretøyer har blitt slått ut, både ødelagt og skadet. De russiske soldatene sloss og sloss til døden, og de simpelt bare fortsette og fortsette med å dø, ingenting lot til å virke mot dem, så bare moralødeleggende våpen som fremdeles utebli er det som nå gjenstå, alt annet har vært utprøvd, selv de dødelige DPICM klasegranatene. Ukrainerne må fremdeles slåss med den ene armen bundet til ryggen. Ettersom droner bygd i Ukraina som "Bever" (1000 km) og "Rubaka" (500 km) nå settes i masseproduksjon, er det på tid å gå fra symbolske mål i Moskva for svermangrep på krigsvitale mål i hele Russland. Og nylige angrep i Krim-halvøya har trolig avslørt at Storm Shadow-kryssermissiler ikke lenge er begrenset til 250 km, selv om forbudet av dette våpenet mot Kertsjbruen fremdeles består. Det er på tid å la det russiske luftvernsforsvaret smake det samme som det ukrainske hadde gjort. Der har ukrainerne frie hender.

Den ukrainske motoffensiven lot til å ha dels stoppet opp, redusert til taktiske trefninger og små fremstøt. Muligens i vente på bruk av klasevåpen som er kommet til Ukraina, og for å fortsette med å ødelegge russiske SAM, artilleri og EW. Det er kjent at høytstående offiserer i den russiske hæren er misfornøyd med hvordan disse støttes i møte med ukrainske angrep, og at disses evne for kontraskytning som beskyttelse av vitale "assets" har blitt meget farlig svekket, likedan at de måtte holde stand lengre enn ønskelig med for lite ressurser. Det går ikke en dag uten en ødelagt SAM. Og disse i Søndre Donbass-fronten, Khersonfronten, Donetskfronten og Popasnafronten ser ikke et eneste flik av forsterkninger, erstatningsvåpen og annet fordi alt konsentreres for den andre Lyman-offensiven. Der har russerne til en stiv pris avansert mot Kupyansk fra nordøst og mot Lyman fra øst i to separate fremstøt i flere uker, selv om det er kjent at verdien av denne offensiven betviles av mange offiserer, deriblant Surovikin som hadde stanset dette dager før Wagner-mytteriet. Nå er han borte, tatt i arrest - og nye offiserer har rykket inn. Etter sist nytt er de trolig mellom 1,5 og 2 km fra Torske, der kan ukrainerne ha gjort Zherebets-elven til en massiv barriere for å stoppe russiske angrep, og dette vet de russiske offiserene fra før. Ukrainerne hadde som sagt ikke ventet seg et så massiv fremstøt, og har ikke mye rom å retirere på - de må bli stående foran Lyman og Kupyansk. De har mistet flere hundre menn, en skyttergrav som var tatt, hvor 12 døde var funnet, av russerne, og man vet at et par dusin var tatt til fange flere dager tidligere. Ettersom det er kjent at Putin har gjort det samme som Nikolaj 2. ved å ta den direkte kontrollen over krigsledelsen i Ukraina, hvor ingen offiser kunne våge å motsi ham av frykt, er det åpenbart at Lyman-offensiven og den dårlige tilstanden i det russiske forsvaret i sør er et direkte resultat av hans innblanding. Fra felten oppdaget ukrainerne at mange av stillinger som rømmes, var blitt minelagt og kunne ikke sikres, flere var drept som et resultat. Dette fulgt da til voksende krav om å drepe russerne så effektiv som mulig på lang hold. Zelenskyj hadde muligens beordret halt i bruk av klasevåpen så lenge NATO-toppmøtet vedvarer. Zelenskyj var skikkelig surt i Vilnius, så sur at han kom med en tweet hvor han kom med passende kritikk mot NATO for ubesluttsomhet, og dessverre traff dette Biden på hans nerver, at dette fulgt til krise som først bli løst da amerikanerne valgt å holde seg i ro. Men ukraineren har et poeng; han får meget lite med seg utover en invitasjon "i det ubestemte", han hadde ønsket mer konkret som en tidsplan. Han mener dette vil bare få Putin til å krige "i all evighet". Motoffensiven har ikke gått etter planen. Det går sløvere enn planlagt, og de materielle tapene er veldig stor samtidig som det er klart at ammunisjonsforbruket sprengte alle rammer. Russernes irrasjonelle Lyman-offensiv vil tappe ukrainerne for menn og våpen i kritiske tid. Derfor mener Zelenskyj som vil få Ukraina inn i NATO, at han håper på å vinne krigen senest juli 2024, men da må NATO gjøre alt riktig, og akkurat dette har Kyiv liten optimisme for. Optimismen i Ukraina kan ikke opprettholdes i det lengste, de må vinne store seire i sommeren. Og Biden møter kritikk på hjemplan, demokratene og republikanerne er synlig irritert over at motoffensiven ikke gir raske resultater og slukt Zelenskyjs argumenter om sløvhet, ubesluttsomhet og manglende alvorforståelse med hår og hud. Man har innsett at han har gjort samme feil som i sommeren 2021, han mistet Afghanistan fordi han var for sløv, lite innforstått og ikke villig til å oppvise raske lederskapsevner. Her har Støre et amerikansk motstykke. 31 M1A1 Abrams er underveis til Ukraina, de vil være der senest i september, selv om treningen av 200 ukrainerne vil sluttføres senest i august. Her hadde Biden rotet det til, han hadde først lovet M1A2, men i slutten på mars 2023 fulgt kritikk til at M1A1 omsider ble hentet ut av militærsdepotene. Det er påstått at de vil være en "game changer", men de er ikke mindre sårbar enn Leo2 i møte med minefelter. Dette er karakterisk for den arrogante presidenten. De meldt også at klasevåpen fra andre land i tillegg til USA er også underveis. Dette innlegget er det siste fra meg for en måned. For jeg tar ferie nå.

Apropos overlevelse; en M-55S (T-54/55) på mirakuløs vis overlevd et direktetreff med en 152mm granat. Et opptak vist en kjempeeksplosjon først, deretter så man minimal skade på pansringen og meget lite røykutvikling. Det skal være en laserstyrt granat av type 2K25 Krasnopol med HE-Frag. Inderne som hadde utprøvd dette våpenet, var svært lite imponert og gjort det klart at det var problemer med treffsikkerhet, effekt på mål og dårlig avstand, de sjeldent brukt sine granatene som var kjøpt, og erstattet dem med amerikanske Excalibur som var suverent langt bedre. Minevåpenet DM1399 fra Tyskland som leveres med rakettammunisjon for MARS 2/M270, har kommet til Ukraina og teksten på det kan tyder på norsk eller dansk opprinnelse, det var skrevet "stridsvogn" på det. Det vist seg at de er kommet fra Norge som altså fremdeles har minevåpen!

"Gjennombruddsvogn"? Det er en rolle for alle tungvektsstridsvogner fram til slutten på 1950-tallet. MBT-konseptet eksistert ikke den gang, Panther var ansett som en tungvektsstridsvogn av de allierte, slik at de ble overrasket over at disse dukket opp i større antall i plassen etter eldre mellomvektsstridsvogner under kampene om Normandie. Ifølge Zaloga var Panther forgjengeren for den fremtidige MBT. Som divisjonskommandant Fritz Bayerlein sa; - still appreciated the Panther's virtues when used in the right conditions, writing "An ideal vehicle for tank battles and infantry support. The best tank in existence for its weight". Tiger I var ikke ment for infanteristøtte i den første plassen. T-serien fungerer i praksis som disse gjennombruddsvogner, i særpregenheten T-64 og T-80. Og de fungerte ikke riktig, Tiger I er bedre beskyttet i sammenligning tross dårligere panserstål og utdatert teknologi i spørsmålet om overlevelse. Det er noe veldig galt når mellom 5,000 og 6,000 stridsvogner hadde gått tapt siden 1982 i mange kriger, russerne etter Gulfkrigen benektet alt og enhver, og skapt fram en mye om at de irakiske stridsvognene var av dårligere kvalitet med dårlig pansring, men det vist seg i realiteten at eksportvarianten var ikke dårligere enn basismodellen. Ukraina har mer eller mindre fjernet all tvil, og Kypros er bare det første landet som gir avkall på T-serien, selv om Marokko kan være først ut.

Den generelle definisjonen i 1943 gjør at Panther skilt seg ut fra alle andre mellomvektsstridsvognene, den var utviklet som respons på T-34. Ifølge wikipedia; While having essentially the same Maybach V12 petrol (690 hp) engine as the Tiger I, it had better gun penetration, was lighter and faster, and could traverse rough terrain better than the Tiger I. The trade-off was weaker side armour, which made it vulnerable to flanking fire and a weaker high explosive shell. The Panther proved to be effective in open country and long-range engagements. Although it had excellent firepower, protection and mobility, its reliability was less impressive. The Panther was far cheaper to produce than the Tiger I. Key elements of the Panther design, such as its armour, transmission, and final drive, were simplifications made to improve production rates and address raw material shortages. Despite this, the overall design has still been described by some as "overengineered" Panther-stridsvognen var forløperen for MBT som Tordenskjolds "Hvide Ørn" var for den sanne fregatten tretti år før denne skipstypens tid, og var ment som et fleksibelt våpensystem som skulle fullføre mange forskjellige roller ved siden av Tiger I, da den skulle erstatte de mindre og svakere PzKpfw III/IV, og var dermed meget langt forut for sin tid. Da spilt det ingen rolle om dens svakheter, den var aldri ment å være en vinner, men en sliter som var ikke belemret pga. design eller kvalitet, men pga. krigens påvirkninger. Tiger II hadde frontpanser som sprakk ved treff. De siste som var bygd, var i meget dårlig kvalitetstilstand i sammenligning med disse av eldre dato pga. materialemangel og knapphet. Du kan ta det opp direkte med Steven Zaloga. Jeg antar du vet hvem han er. Om du vet ikke hva dette om Tordenskjold og fregatten mener; la meg forklare; den kjente seilfregatten hadde et banjerdekk langs vannlinjen under hoveddekket som også var kanondekket, som var essensielt for skipstypens rolle som væpnede speiderfartøy, oppklaringsfartøy i fiendtlig farvann og som stridsfartøy over lange avstander. Det var først i midten av 1700-tallet den sanne fregatten ble vanlig, "Hvide Ørn" som Tordenskjold kommandert i 1715-1716, var en av de aller første fregattene med banjerdekk i historien. Det er denne rollen Panther spilt i forholdet til fremtidige MBT stridsvogner.

Forfaderen for alle MBT som betyr hovedstridsvogn, er den tyske Panther stridsvognen som var et kompromissresultat hvor en splitt ny stridsvogn med hele nye kriterier utvikles for å erstatte mellomvektsstridsvogner, ennå ha større pansring, bedre motorytelse og sterkere kanonskyts, den revolusjonerte stridsvognvåpenet fordi den sto i midten mellom mellomvekts- og tungvekts, og som de vestallierte ble dypt inspirert av i ettertiden, da de vil ha en universalstridsvogn som skulle erstatte lettvekts, mellomvekts og tungvekts stridsvogner i 1960-tallet. Mens amerikanerne som svært tidlig var opptatt av å utvikle universalstridsvogner og dermed hadde M26 Pershing som kunne videreutvikles, måtte andre utvikle deres egne respons på den nye doktrinen. Chieftain var ikke den første faktiske MBT, den var den første designerte MBT - og den kom til kort mot de andre MBT pga. sin vekt og dårlig motorytelse. Leopard 1, AMX-30, nærmest sagt alle stridsvogner av moderne design ment for å fullføre ulike stridsoppdrag har blitt kategorisert som hovedstridsvogner når disse har 100mm skyts eller mer, tilfredsstilt beskyttelse uansett pansertykkelse og tilstrekkelig mobilitet som et balansert våpensystem ment for å dominere slagfeltet. Bare en bestemt type blant stridsvognene var tilbake, lettvekts stridsvogn og tungvekts stridsvogn var ikke lenge økonomisk og praktisk, spesielt i møte med missiltrusselen. Da T-64 utvikles, var den nemlig den meste radikale stridsvognen som noensinne var utviklet under den kalde krigen, og alle nevnte feilene gjort det klart at sovjeterne hadde tatt et meget langt feilskritt bokstavelig talt, de som var ansvarlig for designarbeidet og ingeniørinnsats var innovativ, innsiktfylt og erfarne, men de levert i slutten et mislykket produkt fordi de var påtvunget uønskede spesifikasjoner og utsatt for utenforstående innblanding samtidig som teknologien var for langt bak Vesten og for uprøvd. Enhver som kikket inn, vil legge merke til at bare kortvoksne og spinkle menn kan komme inn, da det er enda trangere enn i et jagerfly, og de vil likedan se at ammunisjonen ligger helt ubeskyttet fordi det var simpelt ikke rom i det interne rommet. Istedenfor å studere NATOs egne valg og ta lærdom, var de nødt til å fortsette sporet fra T-54/55 og T-62, og kanontårnet den dag i dag var opprinnelig ment for et 100mm kanonskyts. 125mm bli simpelt for mye, og vekten av den sammen med ønsket om høy mobilitet fulgt til at man måtte være sparsomt med pansringen, motorene var ikke sterk nok (fremdeles er tilfelle i dag som sett med T-90). Vestlige MBT er svært rommelig i sammenligning. Og mens NATO satser på langdistanseskytning, satset sovjeterne på kloss strid på mindre enn 1 km. Dette skyldes dårlig ildledelsesteknologi og grovkornede sikteutstyr som amerikanerne oppdaget allerede på T-34/85 i 1945. Det var dermed logisk å konsentrere all pansring forut og ha høyest mulig hastighet rett forut, med det kraftigste skytset til rådighet, men missiltrusselen og ønsket om å unngå tidlig tap fulgt til at lavprofil bli ekstra viktig; T-64 skulle ha så liten silhuett som mulig mot bakgrunnen fra foran. T-serien var bare snakk om et rent angrepskjøretøy. Og dette var den største tabben, for den kunne ikke oppfylle sin rolle som MBT. Da nyere teknologi kom, var det for sent.

Det er like mye som den amerikanske 155mm granatproduksjonen. Ikke medregnet andre NATO-land. Ammunisjonsproduksjonen var lavt prioritert i mange år fordi det var billigere å restaurere eldre granater til nyere standard som 152mm og 122mm, da man satt med flere titalls millioner granater av alle kalibre fra Sovjetunionens tid, og man vet at produksjonen av 122mm granater hadde stoppet opp, ettersom 152mm skulle være det eneste kaliberet for tyngre skyts. Den dag i dag bruker russerne mer enn de produsere, og kjøper alt de kunne få tak på fra Iran som er så skamløst at de også solgt til Ukraina.

Luftvern. Vi har sett hvordan all flyaktivitet blir lamslått av effektiv luftvernsorganisasjon som overgikk det amerikanerne hadde støttet på helt siden Vietnamkrigen, luftvernsforsvaret i Irak er ingenting, og under Kosovokrigen vist det seg at det serbiske luftvernsforsvaret var svært lite berørt utover gamle statiske batterilokaliteter. Dessuten hadde det vist seg at det ikke er nok stand-off våpen for å ta ut en konvensjonell hær på flere hundretusener soldater med hundrevis av depoter, hundrevis av hovedkvarterer, tusenvis av våpensystemer - det blir bare for stort. I februar 2022 var russernes eneste sjanse en lynkrig med all-out krig for å vinne en rask seier og forskanset seg i sine vinninger, de var ikke giret i det hele tatt på en utmattelseskrig. Men alt har forvandlet seg; Putins absurde krigsdoktrine med all-out krigføring med systematisk mating av kanonføde og total ignoranse for fremtidige utfordringer som ekstrem utnytting av all materiell til rådighet har forandret utmattelseskrigen som russerne var dømt til å tape, om til et eneste slakteri der kjøttvekten er det eneste sentrale; dette er suicidale militærsatferd som selv sovjetiske offiserer ville ha blitt sjokkert over i eldre tid. Og dette slakteriet kan vinnes. For det som kan stanse denne kjøttvektstrategien er en industriell krigføring, og akkurat der er NATO meget dårlig an, det vil ikke hjelpe å ha en M1A1 stridsvogn som slakte 12 T-72 under et angrep før den ødelegges av etterfølgende T-72, mens rasjonelle offiserer måtte tenke langsiktig og ta vare på det de har, er det sett at de russiske offiserene simpelt ikke bryr seg - de fører en total krig med alle midler uten noe tanke på morgendagen. Dessuten har den russiske soldatmaterialet vist seg å være langt overlegent alt i Vesten, russeren er dårlig utdannet, dårlig trent, sjuskende, mye dummere, lite stridsvillig og lite moralsk overbevist, men deres mentalitet som fram til Bakhmut var trodd å mene en krigskultur med innbakt mentalitet omkring patriotisme, offervilje og lydighet som det var antatt i 1800-2022, har blitt grundig avslørt, og den er mye verre. AKUTT REDSEL overstyrer den russiske soldatens mentale innstilling - redsel for hans leder, hans offiserer, hans kamerater, for krig, for fienden, for hans skjebne, man valgt å dø fremfor å stoppe med å være redd. De tror ikke på lykke i livet, de tror heller ikke på at det er verdt å leve, at ens egne selvbetraktning er lik verdiløst som en brukt toalettpapir. De spre redsel og frykt for at andre skal frykte dem, og lever selv i frykt - som dermed ansporer dem til grusomheter, irrasjonale handlinger og ekstremiteter. Dette gjør russerne så farlig, at disse må betraktes som dødsfiender i "evig tid" inntil disse kures for sine dyptliggende traumer som ikke var forsøkt leget i mange århundrer. De endog lever i redsel for hverandre som vi har sett mange ganger, slik at Putin støttes av redsel for det ukjente. Hvordan kan vi vinne mot et slikt folk hvis vi skulle forsøkt å være sivilisert i krigstid? NATO i år 2000 kunne vinne, det gjør ikke NATO i dag.

Det har kommet fram at det ukrainske behovet for ammunisjon er på 250,000 granater per mnd som minimum, det er grunn til å anta at mellom 35,000 og 100,000 granater (ikke bare 155mm) kommer til det ukrainske militæret per mnd allerede nå. Vesten har vært ufattelig sløv og sterkt preget av urealistiske fredstidsperspektiv slik at det var først ved månedsskiftet november-desember alvoret begynte å synke inn, selv om det var først i mai man innså at dette satt Ukraina i sterk fare og kan oppfattes som en kraftig ydmykelse for dem. I dag er det nå planer om 2,5 mill. nye granater per år allerede i 2024, dette er en stigning på 250 % fra nåtidens produksjonstakt. Allerede i 2025 vil USA alene ha 1 mill. 155mm granater i produksjon, utvilsomt fordi Pentagon trenger å satse på artilleri på nytt. Det er 20,000 granater per måned i USA, det skal opp til 90,000 om to år. Rheinmetall hadde sagt de kan produsere 450,000 granater allerede i 2023, men egentlig skyldes dette oppkjøpet og gjenåpningen av Expal ammunisjonsfabrikken som ikke har sett nedskjæring, i virkeligheten er det "bare" 100,000 155mm granater per år da stridsvognammunisjon var sterkt prioritert. Ved et slumpetreff åpner Rheinmetall en ny fabrikk i Australia pga. det domestiske behovet, 100,000 granater per år. Tsjekkia har intakte produksjonsfasiliteter med 100,000 per år, dette er under kraftig økning opp til 150,000 per år. SAAB mener bestemt de kan produsere 400,000 granater i 2025. BAe i Storbritannia har 30-40,000 granater per år, dette skal økes til 300,000 granater i senere tid. Polen produsere opptil 50,000 granater per år, dette vil økes til 200,000 senest høsten 2024. NAMMO er i sisteplassen, dessverre. Bare 10,000 til 20,000 155mm per år, og kan ikke forøke til 200,000 før 2028! Ved dette tidspunktet vil en slik produksjon bli et tapsprosjekt ettersom alle kunder inkludert Ukraina vil ha dekket sine behovene. Krigen i Ukraina hadde sjokkerte militære, våpeneksperter, politikerne - så meget, at de realisert at alt de hadde tatt for gitt, var katastrofalt galt. Det kom fram i en artikkel at NATOs standardkalibreringsregelen var ikke overholdt av flere NATO-medlemmer ettersom en 155mm granat skal benyttes av alle NATO-hærer. Dessuten er det funnet ut at store deler av ammunisjonen som var holdt meget lav i mengder i mange år, er ved å foreldres og må skiftes ut, så man må uansett sende bestilling på hundretusener av granater allerede NÅ. Støpning av granat og fremstilling av eksplosiver er ikke problematisk, det som er årsaken bak alle problemene er den politiske inkompetanse og en ekstrem tro på flyet som krigervinner. Det har blitt avslørt i en rapport fra kongressen at USA vil ikke ha nok presisammunisjon for egne flyvåpen mot Russland og Kina i en konvensjonell krig, da man hadde meget seriøst undervurdert et regulært militærapparats uteholdningsevne og luftvernets kapasitet. Artilleriet var helt ignorert siden Kosovokrigen i 1999. Det vil ikke være overraskende om det bare er et par titusener 105mm, 120mm og 155mm granater i Norge. Vi hadde langt mye mer ammunisjon per år i 1912-1939, og enda mer under den kalde krigen. Det er først nå det var realisert at hvis Russland hadde invadert Baltikum og Polen, ville det sannsynlig ha endt med et totalt nederlag for NATO, selv jeg er helt tatt av dette. Putin angrep den sterkeste militærmakten i hele Europa utenom hans egne land, Russland - og mange i NATO som trodde Ukraina vil falle svært raskt, tok feil - fordi de trodde de var uovervinnelig og usårbare. I virkeligheten; NATO er mye svakere enn Ukraina. Det er 9. april-stemning for hele NATO!

Dette nattopptaket er 1 av 1 million sjanser. Kanontårnet traff nesten bombedronen! Ved å se selve tårnet kan man se hvor seriøst forfeilet det er, bare en ring av panserstål - alle takpanelene er blåst vekk. Det er akkurat dette som er hovedårsaken bak totalødeleggelse, det finnes i praksis intet effektiv forsvar fra oven for ammunisjonskarusellen fordi disse takpanelene er bare av tynn stål, og den bakre delen av panserstålringen er i tillegg svak mot penetrering. I det glovarme været - russerne tror ikke på aircondition i militærkjøretøyer - vil lukene selvsagt være åpent hele tiden. For de som lurer på hvorfor, trenger bare å informeres at dette skyldes en innbygd feil. Eller mer presist mange feil. Den første feilen var å videreutvikle fra mellomvektsstridsvognen T-34 med faste dimensjoner og operasjonskrav, dette fulgt til sinnrik ingeniørinnsats som gav oss T-54/55 og T-62, men på seriøs bekostning av ergonomiske forhold for besetningen. Den andre feilen var å kansellere tungvektsstridsvognen i 1960 fordi IS-stridsvognene var blitt for tung for datidens motorteknologi, og da disse måtte erstattes, valgt de å kopiere NATOs nye hovedstridsvognkonseptet som tyskerne var først ut med Panther allerede i 1943. Det som kalles "osnovnoi" hadde sitt startpunkt i denne kanselleringen - og missiltrusselen fulgt da til et generelt ønske om å forminske både vekt og størrelse, dermed blir sporet etter T-54/55 og T-62 tatt opp. Den tredje feilen var å forminske det interne rommet til et absolutt minimum, da man måtte ha ekstra pansring og større plass reservert for kanonskytset. Autoladering var i skuddet i begynnelsen på 1960-tallet, AMX-13 fra Frankrike var først ut, men det var bare Sovjet som valgt å fortsette videre fra eksperimentfasen fordi ammunisjonen måtte håndteres automatisk pga. tranghet og mangel på en tredje mann - det var ikke plass for mer enn to i tårnet. Den fjerde feilen var å begynne med 100mm skyts i T-64 prosjektet, stridsvognutviklerne hadde korrekt beregnet at det ikke var mulig å ha større skyts hvis det skal være et tremannstårn, men da nyheten om 105mm skyts og M-60A1 dukket opp, var det besluttet fra oven å sette inn en 115mm kanon. Dermed måtte tredjemannen bort til fordel for autolading. Det opprinnelige kanontårnet var optimalisert eller mer korrekt strengt skreddsyrt for 115mm kanonskytset, men en mann, Leonid Kartsev, dømte hele prosjektet. Han gjort det klart at 125mm skyts må settes inn. Da var kanontårnet også blitt for trangt for kanonskytset. Bakstykket på disse kanonene er større enn det vestlige motstykket. Den femte feilen var å ikke sette inn et nytt kanontårn, men gjenbruke det eldre som bokstavelig talt fikk taket revet av og bakre del av panserringet fortynnet. Som et barbette-kanontårn på krigsskipene fra 1870-1890 da man hadde kanontårn uten tak. Det er hvordan en Javelin kan blåse opp hele stridsvognen i småbiter. Den sjette feilen var å tilrettelegge størst mulig mobilitet eller mer korrekt hurtighet i kjøring, det var viktigere å kjøre rett fram opptil 65 km/t eller høyere enn å manøvrere eller bevege seg, og da måtte vekten reduseres til et minimum, så panserbeskyttelsen reduseres til et minimum - stort sett bare i fronten, og man hadde vært mer opptatt av missiltrusselen og eldre HEAT prosjektiler, og dermed trodd på sekundære panserkledning som skjørtpansring. Hele bredsiden er sterkt sårbart, og satsingen på hurtigkjøring betyr at den frontale delen bli for synlig for en fiendeskytter, som ikke trenger annet enn å sikte i en liten vinkel for å unngå frontpansret. Alle disse feilene gjør hele T-serien - T-62, T-72, T-80 og T-90 til en katastrofe. Allerede i 1991 under Gulfkrigen var dette sett, deretter gjentatte bevist i tidlige Jugoslavia og Tsjetsjenia - og i Syria gikk hundrevis av slike stridsvogner opp i røyk ofte etter et eneste treff. En håndgranat nedover kanonmunningen kunne være nok. Og nå dette i Ukraina. Medregnet ukrainske tap kunne mer enn 3,000 stridsvogner ha gått tapt. Selv ikke Sherman-stridsvognen var så desimert i sammenligning. Man må anta at hele 5,000, kanskje opptil 6,000 stridsvogner har blitt ødelagt og sterkt skadet siden 1982, da en Merkava sprengt opp den første T-72 i Bekaadalen. Alle disse som har T-serien i egne arsenal, sitter nå med skjegget i postkassa. Ukraina kommer til å kvitte seg med alle sine stridsvognene i senere tid. Da er det ikke rart at Rheinmetall som skal starte fabrikk i Ukraina, syner en fremtidig formue for sine Panther stridsvognene som kan erstatte alle eldre sovjetiskutviklede stridsvognene fra året 2024 for mange år framover. De er dødsfeller, alle som en.

Bruk av klasevåpen nærmere seg med stormskritt. Samtidig som de russiske offiserene er i ferd med å utmatte sine styrkene som er kraftig prøvd, mens stadige mer og mer materiell og flere og flere menn sendes i all hast til Ukraina. I Søndre Donbass-fronten er det tegn på at fronttroppene er blitt så desillusjonert, at flere overgi seg eller nekte å slåss, i Donetskfronten har de nytteløse frontangrepene fulgt til elendig moral og i Popasnafronten meldes det om mulige mytteristemning. De russiske soldatene følger med det som skje på nettet, og er klart over at DPICM er på vei. De trenger reservestyrker for å rotere sine enhetene raskere og mer våpen som ammunisjon, men dette har blitt fornektet dem. Fordi alt dette konsentreres i Nordøstfronten der man nærmere seg Torske og er ved å ta Bilohorivka i et sinnssykt forsøk på å ta Lyman. De tsjetsjenske styrkene hadde mislykket i Donetskfronten, nå har de mislykket ved Bakhmut og dette betyr at russerne flest begynner å se på dem med voksende forakt. Rottekampen nærmere seg sluttfasen. Russiske soldater sloss ikke som rotter i fortiden som Putin ville. Det er ikke i deres natur tross disses egenskaper som dødslengsel, ekstreme traumer og dyptliggende redsel. Jeg hørte på radio i går, og den svensk/tyrkiske industrielle og kommersielle samarbeidet har faktisk øket ganske markant de ti siste årene, og flere hundre svenske bedrifter er i dag representert i Tyrkia. For de som ikke vet det, så har Tyrkia en ganske avansert industri med store muligheter for svensk industri til å sette ut produksjonen til et lavkostland, i stedet for eksempelvis til Kina. Det er mer enn nok for å stenge ut Tyrkia. Fordi en slik utkontraktering betyr færre arbeidsplasser, nedleggelse av industri, mindre statlige inntekter, større fattigdom, større sosialøkonomisk ulikhet med uroligheter til følge - dette vil ikke nasjonalistene vite av. Disse bedriftseiere eier ikke patriotfølelse mot sitt folk og sitt land. En gang bygger vi ferger her i Norge, alt dette skjer nå i Tyrkia, skipsverft etter skipsverft legges ned eller tvinges til kutt, og nå er delvareproduksjonen i ferd med å flagges ut av Norge, slik at fremtidens ferge/skip vil bli 100 % ikke-norsk mot år 2030. Tyrkia er mini-Kina 2.0 i praksis, Kina stjålet millioner av arbeidsplasser og hundretusener av industrienheter fra USA i 2000-2020. En viktig årsak bak svekkelsen av den norske kronen er mangel på lønnsom produktivitet utenom olje/gass.

Nasjonalistene og høyrekonservative har sterk medvind i Europa, så det er åpenbart at det vil ikke bare være Hellas som kommer til å legge ned veto mot Tyrkia som er milevis etter milevis fra å aksepteres inn i EU ettersom Erdogan har gjort seg meget usmakelig med hans skammelige oppførsel som gjør at alle er mektig frustrert - det var i det siste øyeblikket før en ydmykelse manifestert seg for Biden og hans allierte da Erdogan kapitulert i tampen av toppmøtet. Dette kunne ikke glemmes uansett hvor mye tyrkerne skulle ønske seg. Han mener å ha oppnådd mye, men han har egentlig tapt mye også, ikke minst når det roer seg ned etter sommeren 2023. EU og Tyrkia har for mange konfliktsaker seg mellom til man kan glatte over dem, og mange i EU/EØS vil ikke la Tyrkia få for mye av det indre markedet. Tyrkia er så billig med slavelønn, at de kan slå ut hele EU i produksjonsutgiftene. Innvandringsskepsisen er blitt stuerent i store deler av EU/EØS hvor det merkes at det er mye frustrasjon som glir over i politiske konsekvenser som tidlig nevnt - og de vil ikke åpne grensene mot Tyrkia. Flyktningkrisen i 2015 har ikke blitt glemt, og opprørsliknende opptøyer i Frankrike bare gjør det verre. Ettersom det er resesjonstilstander i EU/EØS, vil innvandrere lettere kommer i konflikt med innfødte enn tidlig. I slutten vil Tyrkia bli venneløst. Erdogan kommer helt sikkert til å skape nye problemer med tanke på hans støtte til aserbajdsjanerne som har seriøse folkemordplaner mot det armenske folket i Kaukasus. Og han vil deportere krigsflyktninger tilbake til Syria før misnøyen med disse leder til tillitstap og eventuell opprør. Han er uten av stand til å leve opp til standardene lagt fram av EU. Dette vet alle.

På russisk hold kom det erklæringer om at Tokmak var rammet med klasegranater. Det kan være HIMARS med M30 rakettammunisjon mot sensitive mål som viktige EW-stasjoner eller strategiske SAM som S-400, da disse vil ha den nødvendige avstanden. Det meldes at nedslagene var i nordvestre Tokmak omegn - der hvor en stor nedlagt flybase som er omgjort til en militærbase, ligger, som også rommet fasiliteter for helikoptre som har fast base ved Melitopol. En PzH2000 kan sende en DPICM som ikke er forskjellig fra en ordinær granat med BB (Base bleed), opptil 47 kilometer vekk - det er 37 km til Mala Tokmachka. De siste ukrainske vinningene har presset russerne helt tilbake til Robotyne og en strekning fra Kopani til Verbove, skapt en bred frembøying 10 km i dybde fra Mala Tokmachka, og dermed presset russisk artilleri opptil 10 km lengre vekk. Man kunne se at de tyngre SP er sett sør for Solodka Balka. Dette redusere den russiske kontraskytningstrusselen mot viktige SP som 203mm 2S7 Pion og 155mm PzH2000 som kan ligge nord for Mala Tokmachka og hamre russiske stillinger - og baser. PZH2000 kan bli en "base killer" med DPICM ammunisjon ettersom den kan avfyre en salve og så retireres med stor sikkerhet på egne effekt på det tiltenkte målet, og det trenges ikke spotterdroner hvis man kan plotte inn data på større og stasjonære mål som EW, SAM og barakker. Ut fra hva som er kommet fram, er det mulig at det ikke er HIMARS eller Vilhka-M som var benyttet mot Tokmak, men PzH2000, en melding vil at det var mange flere nedslag enn åtte tidlig om dagen. Røykdanningen etter et nedslag minner om en artillerigranat fremfor en GMLRS fra en HIMARS.

Det siste kombinasjonsopptaket avslørt hvor viktig klasevåpen vil bli. Med ordinære 155mm granater får man ikke direkte treff og usikre skadeberegning selv om det er mulig at "coup de grace" oppfølgningsskudd hendt uten at spotterdroner fikk det med seg, for de er opptil 25-30 km vekk fra frontlinjen. Disse upansrede målene er garantert skadet av fragmentene fra nedslagene. I norske medier var det mye snakk om hvor farlig klasevåpen er, blant annet at ukrainske soldater selv vil bli rammet når disse innta de bombarderte områdene. Likevel er dette nødvendig, og det er fra før massevis av miner som plantes av russerne i forlatte skyttergraver. Det finnes effektive mineryddingsutstyr for å få bort klaseladningene. Dette hendt trolig med ultrafiolett nedsporing slik at Shahed-dronen kan lokaliseres og angripes av skytteren med hans MANPADS. Dette kan ha fulgt til minst tre nedskytninger av Lancet droner i sør. Der ser det ut at de har sluttet med å sende ut spotterdroner for å spore ned mål, og istedenfor bare sendt ut spotterdroner i patruljering mens det sendes ut Lancet på måpå, disse sirkler rundt inntil operatøren fant et mål og sender den nærmeste dronen dit. Det kan være hvordan en stridsvogn var angrepet uten resultater to ganger i meget liten tid. Dette er ressursfortærende fordi disse som sendes, kan ikke vende tilbake om de ikke finner mål. Det var mye snakk om Taurus kryssermissilet i Tyskland. Det er 600 stykker som var levert i 2005-2010, men det har siden vist seg at da flyvåpenet var regelrett nedleggelsestruet i Merkel-årene fram til 2021, var nærmest alt av utstyr og våpen utsatt for vanskjøtsel, i mange tilfeller fikk disse minimal eller ingen oppfølgning for å garantere disses operative evne. Ingen vet hvor mange er operativ, men det er klart at majoriteten må oppgraderes for å ha tilfredsstilte teknisk tilstand - og dermed kan ikke tyskerne gi fra seg disse kryssermissilene.

Hele saken omkring Orknøyene skyldes noe som norske medier ikke har fått med seg; en pågående ferjekrise. Det statlige fergeselskapet CalMac er på randen av kollaps med for mange utdaterte og eldre ferger, dårlig økonomi og en regjering som roter det til. I flere år i forveien hadde skottene prøvd å gjenreise skipsverftvirksomheten ved å subsidiere fergebygging, og deretter kjøpt brukte ferger fra andre land som Norge som midtetidig løsning, men ekspertisen for fergebygging fantes ikke, og planlagte ferger forsinkes som et resultat. Det var ikke midler for å kjøpe nye ferger eller få inn teknisk ekspertise for å reformere fergevirksomheten. Alt foreldres og forsinkes. Scotland's islanders don't think ferry system is set up to benefit them, report finds | STV News Det er ikke bare orknøyboerne som har lidd på grunn av den forfeilede fergepolitikken i Skottland, mange øyer langs kysten har likedan blitt rammet. Den skotske regjeringen gjort sitt best for å provosere øyfolkene som har opplevd massevis av problemer i lang tid, og dette forverret seg i denne sommeren. CalMac har aldri hatt et godt forhold med sine kundene i mange år, og upopulariteten bare vokser for hver år, ettersom det ikke fantes en vilje for fornyelse - på flere steder er de mange tiår bak resten av Europa.

Flere rakettramper for Patriot leveres, så Kyiv vil dekkes mer effektiv enn tidlig selv hvis det så langt er bare to Patriot radarsystemer som er levert til Ukraina. Det er svært tidskrevende å utvikle nye radarsystemer, det er mye raskere og lettere å produsere "kroppen" i kontrast til "hjernen". I det minst kan andre systemer som NASAMS og S-300 overføres ut fra Kyiv-regionen. Man antar at 100 Storm Shadow hadde blitt levert, av dette er halvparten oppbrukt, og Frankrike levert nå 50 nye SCALP-EG som erstatning. Disse fortsetter med å produsere resultater, et nattlig angrep i Berdjansk ødela ett feriehotell som var tilfluktsted for høytstående offiserer, der skal en generalløytnant ha blitt drept. Idioti. Når det finnes kryssermissiler, skulle man ikke ha residenssteder i altfor sårbare og iøynefallende bygninger! Områdebombardement i Tokmak og Berdjansk med 8 og 6 eksplosjoner. Dette kom overveldende på russerne. NATO har blitt enig om hvordan Ukraina skal inn, men de nektet å gi garantier utover en bestemt plan, som Zelenskyj skal ha blitt meget hissig over, han kom til NATO-toppmøtet i et håp om å få mer håndfaste garantier, men må dra hjem med en plan i hånda for en fremtid etter krigen. Det viktigste er at NATO har forpliktet seg for å få inn Ukraina, døren har blitt åpnet - men på dørstokken vil en vakt står der. Denne vakten vil bli stående der fram til krigen er over. Zelenskyj kunne ikke få mer. Stridighetene fortsetter med full styrke. Veldig tøft for de ukrainske soldatene som måtte sliter meget sterkt med å røyke ut reddharene som bli bare sittende hele tiden i disses stillingene, når disse dør blir de bare erstattet med enda flere reddharer som ikke våge å flykte av frykt for blokkeringsenhetene som vil myrde dem. Klasevåpen vil være til stor hjelp, men trolig vil ukrainerne vente til NATO-toppmøtet er over. Giving Ukraine Cluster Munitions is Necessary, Legal and Morally Justified | Royal United Services Institute (rusi.org) Det meldes at det er 5 mill. klasegranater i USA. Kan det være mulig å skifte ut DPICM-innholdet med andre innhold som WP og HE-Frag? Dette er massevis av granater som allerede er ferdig støpt og mulig å bruke. De kan ombygges for bruk som treningsgranater med betonginnhold. For å drepe en infanterist måtte 13 til 14 155mm granater brukes, men med DPICM trenges det bare 1 til 2. Ifølge RUSI kan 25 % av alle avfyrte prosjektiler med sovjetisk opprinnelse ende opp som blindgjengere - og det kan være så mye som tolv til tjue millioner granater fra 76,2mm til 203mm som hittil er oppbrukt! Og det er trolig like mange miner som har blitt plantet i Ukraina, så mange at dette er svimlende - og mye av dette vil ikke bli uskadeliggjort før krigens slutt. Russerne har utviklet en meget komplisert doktrine i bruk av miner som er skremmende lesning, som gjør at minerydding kommer til å ta meget lang tid. Russernes tro på ekstrem destruktiv og total krig pga. disses interne redsel gjør saken omkring klaseammunisjon for Ukraina til en ikke-sak. DPICM vil ikke forverre situasjonen mer enn den er allerede forverret.

Et S-400 SAM batteri blir totalødelagt med HIMARS, både TEL og radar samt besetning var tatt ut. Dette kom som et sjokk på det russiske luftvernsforsvaret i okkuperte Ukraina. Batteriet kan ha blitt flyttet nærmere, trolig opptil 30-50 km fra felten, fordi mange Buk mobile kampluftvernssystemer hadde blitt ødelagt. Det var et feilgrep. Dette kan alarmere de andre batteriene med S-300 og S-400 om at HIMARS som kan når 80 km, rettes mot dem, og disses størrelse er nå et alvorlig ulempe, for ukrainerne får kortere reaksjonstid mellom oppdagelse og angrep. Et ukrainsk angrep øst for Robotyne så bruk av kamphelikoptre mot flere Bradley stormpanservogner, minst 4 ble ødelagt og en uidentifisert stridsvogn skal ha blitt tatt ut, men ukrainerne skal ha brutt seg inn i forsvarslinjen og holdt stand for tre dager siden, da det hendt. I Nordøstfronten innrømt ukrainerne tap av mindre territorier ikke langt fra Torske, men hjelp er underveis, det kan være der klaseammunisjon vil bli tatt i bruk for første gang. For selv om dette er levert, ser det ut at ukrainerne har valgt å ikke vise opptak av bruk av dette så langt, og muligens venter litt. Uklart om Bakhmut, det meldes uten visuell dokumentering om at "strategiske høyder" er tatt, det vites ikke hva man ment med det. For å gjøre det må de ta høyere lend over Klishchiivka og selve tettstedet Yahidne. Berkhivka er så langt omstridt, trolig var de tsjetsjenske blokkeringstroppene blitt prioritert av ukrainerne for det meldes at disse utsettes for bevisste angrep med artilleri. Fremstøtet nord for Soledar har ikke avgitt kjente resultater, men trolig er ukrainerne i full gang med å dytte russerne oppover skrentene mot høydene som overvære Soledar. Ved å ta høydene ved Yahidne kan ukrainerne se ned på byen og inngangene fra nord og øst. I Khersonfronten holdt ukrainerne stand på Dachi-øya til tross for hissige motangrep, og skal ha spredt sin kontroll langs elven til nord og til sør ved å ta omkringliggende øyer under egne kontroll, endog helt opp til byen Krynky ikke langt fra Nova Kakhovka. Dette setter russerne under press, men dronedivisjonene oppdaget at ekstrem jamming er et stort problem, da en drone flyr over til Enerhodar i nord hvor det vist seg at det fylles på nytt med vann langs elven, krasjet det fordi kontrollen gikk tapt - dette viser at EW-stasjonene må prioriteres. Internasjonalt sett har Erdogan gitt seg, først skape han oppstand ved å komme med krav i alle retninger, men så snart Biden informert ham om at de skal møtes personlig gav han seg, og gikk med på å la Sverige komme inn i NATO. NATO selv mer eller mindre gi Ukraina fripass for å komme inn i NATO ved senere anledning når krigen avsluttes, og gir dem sikkerhetsgarantier gjennom militærsassistanse og våpenleveranse for lang tid. Ekstremt dårlig nytt for Putin, fordi det virker som at Erdogan har innsett at han må gi seg, økonomien i Tyrkia er synkende og han virker livredd for å møte opp til personlige møter med mektige statsmenn - muligens han har traumer fra 2020 da Putin kjeftet ham ut den gang i Moskva.

Minimalt. Trolig var disse S-200 angrepene tester, symbolsk sett er det viktig å vise at man kan true Kertsjbruen rett for ansiktet på hundretusener av turister, dessuten er S-200V verdt bare en fjerdedel eller femtedel av en S-400, ennå er russerne innforstått med faren med å ha nærballistiske missiler innkommende, og kunne ikke ta sjanser. Problemet med S-200 er at disse ikke er beregnet på presisjonsangrep selv i sin originale rolle; stridshodet er massivt for å skape enorme drepersoner og dermed treffe noe som helst, de kan sendes fram i ballistiske baner, men kan bli enda mer presist enn Scud som i Syria kunne bomme opptil 4 km fra et mål. Det var trolige ikke militære mål på mils avstand omkring Bytosh, som er så borteskjult at denne landsbyen er usynlig for folk flest. Ukrainerne må kunne kontrollere missilets bane - og det er lettere sagt enn gjort.

I Søndre Donbass-fronten er det nå bekreftet fra det aktive østre frontavsnittet at tettstedet Pryyutne har blitt omstridt etter ukrainske styrker tok viktige posisjoner i nord og vest, og dermed truer med å utflankere det russiske forsvaret der. I Nordflanken av Bakhmut er det nå bekreftet at hele frembøyingen mot Orikhovo-Vasylivka er tatt av ukrainerne, som kan nå skyte inn i Dubovo-Vasylivka fra nord og sør, og Berkhivka nok en gang var inntatt, flere ganger var de tvunget ut av hissige russiske motangrep, men ved å avansere mot Yahidne kan de ha åpnet en ny angrepsvinkel i sørøstre retning. Ved Soledar har ukrainerne rullet opp det russiske forsvaret og avansert 3 km dypt fra Rozdolivka mot Yakovlivka, de har nådd utkantene og kan ta seg opp på bakkestigningen mot sør, hvor det er høyder som gi frisikt ned i Soledar. Den russiske responsen var svak og dårlig koordinert mens ukrainerne sikret de fremste skyttergravene og har nådd den første forsvarslinjen rett foran Yakovlivka. Hvis Yakovlivka faller, er det ikke mulig å forsvare Soledar hvis ukrainerne få herredømme over høyere lend mot sør og sørvest. Dette dessuten vil føre ukrainsk artilleri nær T0504-vegen mellom Bakhmut og Popasna, og kan sette denne forbindelsen under stor fare.

Det er nå visuelt bekreftet at ukrainerne bruker S-200V som bakke-til-bakke våpen etter et opptak fra Bryansk i Russland var vist, den traff noe med høy røykutvikling, sagt å være en sivil mølle. Da kan det betyr at det var sendt S-200V mot Kertsjbruen. S-200 er et monster på 10,8 meter lengde og 7 tonn som kan ha en ekstra booster ved oppskytning, og er i praksis umulig å avskjære med ordinære SAM systemer med to unntak; Arrow 2 i Israel og muligens S-400 med ABM kapasitet. Israelerne var aktuelt heldig, de klarte ikke å stoppe S-200 inn i egne luftterritorier selv om disse var helt uten styring, ifølge dem oppførte de seg som ballistiske missiler når de skulle avskjære fly. Hvis det er tilfelle, var det ikke rart at russerne fikk panikk og fyrt løst med alt de hadde mot det innkommende missilet de kunne identifisere. S-200 som var kalt SA-5 "Gammon", var et ufattelig monster i begynnelsen som et totrinns rakettvåpen før det forkortes med sidemonterte rakettboostere. Ukrainerne hadde lenge eksperimentert med dette våpenet, men under en testskytning i forbindelse med en militærøvelse traff en S-200 et passasjerfly i oktober 2001 over 350 km fra Krim-halvøya. Den var kommet på avveien på hele 250 km. Ifølge israelerne som hadde kunne observere dette våpenet i aksjon, går den helt opp i meget stor høyde, og dette bekreftes av offisielle opplysninger om en maks. operasjonshøyde på 40 km. Den kan også gå så raskt, at selv Patriot kan få trøbbel - Mach 8. Det var bare en eneste bekreftet nedskytning av S-200V, og alt tyder på at dette var en tilfeldighet fordi andre inntrengninger var ikke stoppet. 400 km er maks. rekkevidde for S-200V. Det er mulig at dette kan være ukrainernes kryssermissilprosjektet, det er for liten tid mellom polakkenes levering og benyttelse av dette mot bakkemål. Da var det snakk om å ha en rekkevidde på 1,000 km. Man vet at S-200 var retirert i 2013, men det er mulig at de lagrede missilene var hentet fram på nytt i 2022. Ut fra hva opptaket tyder på, er stridshodet skiftet ut, det var et 217 kg HE-frag med titusenvis av metallkuler. Avstanden mellom Bytosh i Brjansk oblast og Ukraina var på "bare" 170 km. Det er også mulig at det var en S-200 som sto bak det store krateret i Primorsko-Akhtarsk, Krasnodar Krai i sør-Russland. De er dessverre upresist på lang hold og kan ikke treffe med stor sikkerhet. Men trolig er det bare S-400VM/VM4 i hele det russiske SAM-arsenalet som kan stoppe dem, det ene i Bytosh var ikke skutt ned.

Ukrainerne kan ha oppnådd sitt første gjennombrudd. Helt uventet rykket ukrainske styrker fra Rozdolivka nord for Soledar og nådd utkantene av Yakovlivka og skal ha ryddet bort all motstand, artilleriresponsen var ineffektiv, så det betyr at all terreng nord for Soledar kan falle under det ukrainske angrepet. Det er en uferdig forsvarslinje mellom Krasnopolivka og Yakovlivka, men den er altfor nær det strategiske viktige tettstedet Soledar. Faller Yakovlivka, vil forbindelseslinjen mellom Bakhmut og Popasna kommer under fare, ettersom forsvaret i Soledar kan bli omgått. I kontrast blir et russisk angrep ved Andriivka i Donetskfronten helt knust av artilleri, ATGM og droner - ut av 21 panserkjøretøyer gikk åtte tapt, dette er nesten halvparten av alle, og dusinvis av soldater var slaktet så snart de kom ut av kjøretøyene. Kertsj så massevis av SAM aktivitet mot uidentifiserte gjenstander, og noen av S-300 missiler oppført seg som hvis de hadde mistet låsingen på det tiltenkte målet. Det er påstått at det kan være S-200 SAM missiler. Det ryktes om at polakkene hadde sendt S-200V missilvåpen til Ukraina, som har allerede rampeutstyr for dette våpenet. S-200V som har blitt dels digitalisert, har en rekkevidde på 300 til 400 km, så den kan avfyres fra Nikopol-regionen med hjelp av et S-300 SAM system. Det kan også være narremissiler som var sendt ut for å skremme opp russerne, som detektert "noe" på middels til høy høyde og dermed overreagert ved å sende ut S-300 og S-400.

Fridiskusjon.no ble tatt ned uten forklaring, sannsynlig uten medarbeideres samtykke, så det er nå bare Diskusjon.no tilbake. Det var stor uro i FD.N i timer i forveien, så det kan tyder på intern konflikt. Ukrainerne har tatt i bruk TOS-1A ved Torske i Nordøstfronten, litt lengre østover enn ventet. Det er sett at tre TOS-1A ble tatt nærmest intakt av ukrainerne som sliter med faktumet om at man ikke hadde ammunisjon for dem. Selv om kaliberet er det samme som BM-27, er disse for TOS-1A mye kortere og komplett. Ennå virker det som at ukrainerne har løst dette ammunisjonsproblemet fordi de har utviklet ny ammunisjon som ikke er termobarisk, men noe annet. Ut fra hva opptaket vist, er dette trolig forstørrede varianter av klaseladninger (HE-frag) som monteres ett for ett på hver rakett som kan hente motorene fra BM-27 rakettammunisjon. Disse er verdifull og dermed bare unntaksvis tatt i bruk. Ifølge ukrainerne er luftvernsforsvaret omkring Kyiv så god, at de nå arbeider med å forsterke forsvaret mot flygende angrep i resten av landet, selv om Lviv-angrepet vist at det er et stort gap i sør som må lukkes. SA-3 observeres under forflytting, det kan betyr at disse som er ineffektiv mot kryssermissiler og droner, erstattes med nyere SAM og flyttes til øst hvor de kan være til nytte mot fly. Det er mulig at ukrainerne kan ha fullført oppgraderingen av sine SA-3, helt siden 2018 hadde disse slitt meget med å oppgradere våpnene pga. pengemangel og dårlig ledelse. Dette skal være snakk om digitalisering med ny radarutstyr, og skal ha en rekkevidde på 40 km. I Popasnafronten omkring Bakhmut og i Søndre Donbass-fronten hvor det er tre aktive frontavsnitt, meldes det om at russisk artilleri massakreres med både 155mm skyts og HIMARS, alle opptakene er stort sett mer enn et døgn gammelt, og spotterdroner har kunne operere relativt fritt fordi EW-skjoldet svekkes av gjentatte angrep mens HARM-missilene fra ukrainske fly tvinge radaroperatørene til å ha deres radar avslått. JDAM-ER benyttes mot høyprioritetsmål opptil 10 km fra frontlinjen hvor de vil være lite sårbar mot GPS-jamming. Massevis av ammunisjonsdepoter som eksplodert i bare få dager i denne uken. Ukrainerne har etablert fullstendig ilddominans, hvilken kan være hvorfor TOS-1A benyttes mer hyppige i det siste, det var følt at risikoen har forminsket.

Det var stort sett eldre sovjetiskutviklede klaseammunisjon for flerrørs rakettbatterivåpen som BM-21 og BM-27, og det var ikke så mye av dette i det ukrainske arsenalet, muligens som et resultat av russisk sabotasje mot flere ammunisjonsdepoter i 2014-21. De var unntaksvis benyttet i Kharkiv oblast, stort sett i Izium og det var leverte mindre kvantiteter av tyrkiskproduserte klasegranater for 155mm skyts, de var benyttet i mai-juni 2023 i Bakhmut frontavsnittet. Sovjetisk- og deretter russiskdesignerte klaseladninger er betydelig dårligere ved å ha liten gjennomkraftenergi og for stor spredning på målområdet, enn DPICM som er kraftigere og mer effektivt konsentrert. En DPICM vil være mer destruktivt enn en rakett avfyrt av en BM-27. Russerne gav opp bruk av klasevåpen ment for artilleri og gikk over til termitt som kunne skade både kjøretøyer og personell, alle kraftigere klasevåpenalternativer er i klasebomber ment for flybruk. Trolig vil det egentlig være 15 % blindgjengerrate på amerikanske klasevåpen, det har vist seg at det er helt urealistisk med bare 1 %, selv om idealraten er på mellom 2 og 3 %. Det er langt bedre enn det som finnes på russisk hold, hvor mye av ammunisjonen for artilleriet er fra tiden før Sovjetunionens fall. Ukrainerne har benyttet termitt på et par skyttergraver, men med minimal effekt, i juni 2023 - og dermed vil man ha DPICM, som vil detoneres som en blanding av RPG-granater og HE fragmentbomber like over bakken eller ved bakkekontakt. Grunne tilflukttunneler kan bli penetrert fra oven og hele skyttergraven kan bli badet i dusj av både eksplosiver og fragmenter. Bare stridsvogner til en viss grad kan stå imot slike angrep, men det er et åpent spørsmål når det gjelder motorseksjonen som er svakt beskyttet fra oven. Enhver og alle vil være sårbar mot DPICM. I sammenligning er russiske klasevåpen dårlig egnet som lite annet enn antipersonellvåpen, og russisk praksis er gjentatte bombardering av det samme stedet gang på gang for å hemme fiendens bevegelser og forberedelsene. I Syria hadde disse lært at klasevåpen fra fly var langt bedre enn fra artilleri, og i Ukraina var det sett at mens militære kunne forsvare seg, var sivilister ofte sterkt utsatt fordi angrep med klaseammunisjon var uberegnelig og tilfeldig. Mange ganger var trusselen fra blindgjengerne verre enn fra det faktiske angrepet. DPICM som var sett i strid, var virkningsfylt, selv om det var skandaløse episoder i Irak da amerikanske tropper rammes av udetonerte klaseladninger idet disse rykket gjennom gapene i det irakiske forsvaret i 2003.

Storm Shadow/SCALP er nemlig gammelt nytt, og det var allerede for mange år siden planlagt å erstatte dette våpensystemet med nye mot tidsfristen i 2032. Det er mellom 700 og 1,000 britiske luftbårne kryssermissiler, og ulempen med disse var at de er kostbart å produsere tross alderdom, hvilken er hvorfor britene vil erstatte disse. Storbritannia, Frankrike og Italia har et pågående prosjekt, FC/ASW ("Future Cruise/Anti-Ship Weapon"), men dette har munnet ut i to forskjellige konsepter, ett for et subsonisk stealth kryssermissil og det andre for supersoniske manøverdyktige mini-kryssermissiler. Rampage passer meget godt i det siste konseptet. Rampage er egentlig en presisjonsstyrt artillerirakett basert på EXTRA og billigere å bygge, ennå mye raskere på mer enn Mach 1,6 og en rekkevidde på 250 km. Dette våpenet som er 4,5 meter lang, kan monteres på alle vestlige fly ettersom disse ikke er lengre enn eksterne drivstofftanker, og det hadde vist seg at det var helt ustoppelig i Syria, selv i møte med Pantsir og S-400 kan ikke tåle artilleriraketter. Israelsk krigsindustri har blitt tatt inn i varmen av europeerne som valgt å bortse fra "det palestinske spørsmålet" pga. Ukraina. Jeg tror det har blitt sent cirka 100 Storm Shadow, og under halvparten er så langt brukt. Hvis israelerne kan sender mange Rampage til Storbritannia, kan enda flere Storm Shadow leveres til Ukraina. Luftbårne presisjonsstyrte artilleriraketter - flygende HIMARS i praksis - har blitt populært for militære over hele verden.

Enig; man kan ikke kjempe med seriøse handikap i møte med en fiende som ikke bryr seg om å følge traktater og regler, ettersom det vil koste for mange liv og kan sette egne overlevelse på spill. Det var idiotisk å ha slike konvensjoner uten de militære stormaktene som medvirkende parter.