JK22

Dette kan være sant, det var en paradeoppstilling akkurat i flybasen hvor Zelenskyj besøkt Su-24 skvadronen og endog underskrevet på en SCALP-EG som formodentlig var sendt mot den ene av to broer i Khersonregionen vendt mot Krim-halvøya. En Patriot var akkurat der - fullstendig oppstilt og beredt. Russerne angrep altså flybasen fordi Zelenskyj var der/er ventet, de vil drepe ham. Vegbroen over Chonhar-stredet er dessverre svakt skadet mens broen over Arabatstredet mot øst er permanent ødelagt. Det kom også ut at når Storm Shadow/SCALP-EG innlede stupet mot sitt mål, vil det separeres i flere biter for at stridshodet vil blottstilles - det kan forklare de mange vrakbiter uten tegn på skader. Det er nå en voksende erkjenning at den ukrainske motoffensiven har feilet. Ingen vet hvor mange har blitt drept og skadet, men så mye som tre hundre kjøretøyer og våpensystemer kan ha blitt ødelagt, skadet og slått ut, og flere tusen har blitt drept og varige skadet, skremmende mange har mistet deres lemmer, og altfor mange sappøravdelinger er borte, disse kan ikke erstattes lik raskt som resten av soldatene i hæren. Politisk press og voksende desperasjon har gjort at Zelenskyj valgt å presse og presse på, men nå er det snart to måneder siden, og ikke engangs 1 % av den okkuperte Ukraina er frigjort, dessuten opplevd ukrainske soldater at de stadig måtte retirere gang på gang mot suicidale russerne som bare gikk rett mot dem med tyngre artilleribruk enn forventet. Det er nå bare to måneder igjen før høstregnet er i gang, og allerede i slutten på september kan det bli problematisk. Sett i ettertiden må det erkjennes at ukrainernes beslutning om å ikke søke våpenstillstand i november-mai perioden hadde hendt på en altfor høy pris; de har mistet kremen av NATO-trente styrker man hadde bygd opp før invasjonen og fram til oktober 2022, brukt opp for mye ammunisjon i bytte mot for lite og lidd for stor materiell tap. Ifølge Oryx er det nå opptil 5,000 ødelagte ukrainske våpensystemer av alle typer. 602 stridsvogner, 305 panservogner, 682 stormpanservogner, 316 pansertransportvogner, 134 MRAP, 348 infanterikjøretøyer - alle norskleverte Iveco kjøretøyer er trolig borte - 193 SP og 144 tauet skyts som 50 flerrørs rakettbatterier er likedan borte. Ammunisjonsmangel er nå enda mer prekært enn før. Og på toppen av dette hadde kremen av den ukrainske hæren - Donbasskorpset fra februar 2022 - forsvunnet under kampene om Severdonetsk-fremspringet. Den første NATO-trente bransjen forsvant i Bakhmut og Nordøst-Ukraina. I mai 2023 hadde USA regnet ut et tap på 20,000 døde og 130,000 skadde. Trolig er halvparten av alle skadde permanent ukampdyktig, så bare 60,000 til 70,000 kunne returnere, da innbar det et tap på opptil 90,000 - og i dag må det regnes ut at trolig 30,000 har blitt drept og skadet siden 21. mai 2023. Dette er minimumstap, så mye som 200,000 kan ha blitt drept, skadet, tatt til fange og meldt savnet. Ukraina kan ikke mobilisere mer enn 900,000 menn i stridsdyktig alder uten å tappe sivilsamfunnet altfor meget. Allerede nå er det ukrainske folket i ferd med å nå et metthetspunkt, de gir deres støtte til krigen og er villig til å ofre meget, men motoffensiven som skulle gi den håp og seier, har så langt blitt et mareritt. De ser at ingenting lot til å virke mot russerne som bare pøst løst med mer og mer uten stans. Ingen hadde sett for seg det ufattelige monstrøse forsvaret i form av ekstraordinær mineligging som utgjør en lik stor fare for russerne selv som ukrainerne. Ingen hadde forutsett at Nord-Korea, Iran, Myanmar og andre land skulle sende mye ammunisjon til Russland. Ingen hadde forestilt seg at det uregulerte globalmarkedet gjør det mulig for russerne å smugle inn hundrevis av tonn med brikker og annet for våpenproduksjon fra vestlige land - de kan bygge kryssermissiler, Lancet og ATGM missiler med amerikanske og europeiske delvarer fordi altfor mange firmaer brydd seg ikke om sanksjonene! I USA er det ved å bli seriøst hvor det snakkes om å gjeninnføre eksportkontrollregimet fra den kalde krigen. Dessuten hadde kineserne solgt mye delvarer og ingredienser som trenges for ammunisjonsproduksjon - som sprengstoff og rakettbrensel, til Russland fordi dette regnes som sivilvarer. Sanksjonsregimet har feilet; det svekke den russiske økonomien som nå kan kollapse, men det hindrer ikke i det hele tatt den russiske krigsopprustningen. Leo2 ødelegges med Lancet droner som har tyske og amerikanske delvarer, endog tsjekkiske propellmotor! Shahed-droneproduksjonen i Iran bare fortsette og fortsette, uten at delvaresmuglingen stoppes fordi flere dusin firmaer bryr seg ikke om hvem de selge til, for all tredjehåndssalg dokumenteres ikke. Man hadde ikke innsett hvor uregulert og ukontrollerte det globale delvaremarkedet har blitt. Og det verste er at det har kommet på flere steder, at dette hemmer opprustningen i vestlige land. Dette er korrupte tilstander som med rette kan betraktes som seriøse sikkerhetspolitiske trusler - av en art man ikke overhodelig hadde forestilt seg. Klasevåpen har vært til veldig stor hjelp for å tvinge russerne til å stoppe med deres motangrepene i flere fronter, og dermed kan man lettere motarbeide russiske offensiver. Men det er ikke nok. De russiske dronene forbli en stor trussel, og fravær på BVR-kapable fly er et stort ulempe som aldri skulle ha oppstått, samtidig som det er klart at moralødeleggende våpen må brukes en masse. Krigen kommer til å fortsette til det neste året, med en altfor høy pris for Ukraina. Og i Vesten må det synke ned at det må bli slutt på ideen om å være snillere enn resten av verden. Dette høster bare forakt, sinne og sørg.

Denne voldsomme overdrevne selvtroen er nå farlig for den vestlige sikkerhetspolitikken. Har ikke glemt bombeskandalen fra Libya-krigen da betongfylte bomber og reserveammunisjon ment for NATO måtte hentes fram. Det er ikke våpen som vinner. Det er MENN som gjør det. Det russiske soldatmaterialet hvor lammende redsel er drivkraften, er langt mye verre enn antatt, allerede i våren 1995 var det bekymringsrapporter i Pentagon etter nærliggende observasjoner av de russiske soldatene under Groznyjslaget. Bakhmut har vært et stort sjokk hvor det demonstreres at Putins regime bryter alle etiske regler for krigføring ved å ta fordel av at egne soldater er redd for hverandre, redd for overbefal, redd for egne folk, redd for fienden og redd for nærmest ALT at de vil bare fortsette og fortsette i en selvutslettende atferd. Dette forklarer HVORFOR vestlige soldater siden den store nordiske krigen måtte behandle de russiske soldater meget brutalt med stor voldsintensitet, disse russerne sluttet aldri med å slåss og slåss svært bittert, slik at de må utryddes. Frederik den store hadde sagt at det er lettere å drepe enn å beseire russerne. Russerne vil ikke la seg stoppes av kryssermissiler, bomber og artilleri. Dette hadde ikke vært forstått, og altfor mange her evnet ikke å innse det - det har ikke hendt masseflukt. Det har ikke hendt masseovergivelse. Det har ikke vært sett noe tegn på sammenbrudd, for selv om russerne lider enorme tap og mister mye materiell viker de simpelt ikke, de bare angripe og angripe, og bare stå og slåss eller bli værende i evig tid. Stridsvogner pløyer ned russerne som nektet å overgi seg eller trakk seg ut. Selv ISIS-ekstremistene kan ikke måles i sammenligning med den russiske soldatens fatalistiske mentalitet og kultur som fremmer redsel og individuell selvberging. De vil bare fortsette og fortsette. Selv om de skulle slåss med utgamle våpen - som de har gjort mange ganger i fortiden - vil de bare fortsette med å dø, og dermed vil aldri gi seg. Dette er menn som er så redd for å leve, at de gladelig akseptere deres skjebne og bare vil ikke slutte. Selv hvis millioner skulle marsjere, er det helt sikkert på min side at de vil dø, alle som en, når Putin klarte å innbille dem til å tro at deres ofring er verdt det. Russerne er i virkeligheten reddharer som er så suicidal, at de ikke bryr seg om døden, vi har sett hvordan flere hundretusener sivilister kjørte gjennom krigsområder innenfor ukrainsk artilleris rekkevidde og hvordan de kjøper eiendommer, flytte inn og ignorere fiendtligsinnede naboer som vil skåre over strupene på dem. Vi har sett hvordan badende russerne gladelig ignorere egne piloter som drukner rett for nesa på dem. Vi har fått rapporter om at de etterlatt sine skadede som minelegges, for å drepe folk som vil hjelpe dem. De gjør alt de kunne for å forårsake lidelser, raseri og fortvilelse fordi de er for redd for å se sine egne handlinger. Hvis en ukrainsk hær skulle rykke gjennom Kursk, er det mulig at de vil ikke ha store vansker med å finne et så apatisk folk, som gladelig vil dø for disses hender uten motstand eller slåss selv med bare lommekniv og kjøkkenutstyr til siste mann og barn under en tro om at ukrainerne er altutslettende monstre. Vi kan ikke vinne mot en slik fiende uten enorme ofringer om vi må slåss "humanitært", all verdens våpenteknologi vil ikke virker. For våpen vinner ikke en krig.

Dette er virkeligheten. Det burde dessuten tilføyes en scene hvor mannen med barten ser på et våpenlager og oppdage hvor lite det egentlig er. Og hele verden ser det. Motoffensiven er ikke bare en katastrofal prosess for det ukrainske folket, den er også en sterk ydmykelse for vestmaktene for øyne på resten av verden. Zelenskyj startet en fredsprosess med ikke-Vesten hvor han synlig demonstrert at han ikke er blind for de globale realitetene i kontrast til amerikanerne og vesteuropeerne. "Alle" ser at Vesten ikke er en pålitelig alliansemakt og er farefullt svak militært sett når disses fordeler som flystyrker annulleres fra slagmarken. Trump og republikanernes destruktivitet i USA sammen med en nyliberalistisk-høyrekonservativ konflikt i EU/EØS har gjort at mange i ikke-Vesten mener å se ustabile tilstander. Mannen med barten er selve bildet på den inkompetente ledelsen i Vesten.

Nigeria har den sterkeste militærmakten i hele Vest-Afrika og kan lett feie til siden det svake militæret i Niger, fem seksdeler av Niger er ikke annet enn folketømte ørken og Niamey-regionen ligger meget tett på Nord-Nigerias kommunikasjoner slik at det tar ikke mange dager å bryte seg gjennom til hovedstaden. Ghana og Senegal har lengre hatt militær samarbeid med Nigeria gjennom en lang rekke ECOWAS-militærsoppdrag, sist MINUSMA i Mali slik at samkjøringsproblemer vil bli minimalt, så problemet derimot ligger på det politiske feltet. Ennå er mektige krefter smertelig klart over at kuppet i Niger, som hendt samtidig som MINUSMA trekkes ut av Mali som islamistene kan overta i den nære fremtiden, i realiteten setter ECOWAS`s fremtid i fare og sender Vest-Afrika ut i destabilisering. De panafrikanske kreftene valgt å ignorere den islamistiske trusselen og trodd de kunne behandle kuppmakerne som før, men de innser sannsynlig ikke at dette ikke er opportunistiske militære man har å gjøre med, men populistinspirerte militære som har større ideologisk innhold enn før. Dette lot til å ha gått helt forbi de panafrikanske kreftene og opposisjonen i andre land som Tsjad. Russland spiller en veldig viktig rolle i dette, fordi de gir disse kuppmakerne motet de trenger for mer radikale handlinger enn det er normer for. Som ved å ydmyke ECOWAS-representanter på det groveste og spille ut folk mot hverandre gjennom retorikk og propaganda. For Frankrike som hadde satset meget mye goodwill, milliarder av dollar og deretter demonstrert meget gode resultater - i 2022 var islamisttrusselen i ferd med å bli holdt ned, og fram til juli var man i god hell, var kuppet ikke bare en katastrofe, men også ekstraordinært dumt. For hvis de nigerske soldatene får ikke støtte og må kontrollere egne befolkning og settes i beredskap, vil islamistene få frie hender. Dette vet den nigerianske presidenten som er smertelig klart over faren Boko Haram representere i hans egne land. Flere senatorer mener de burde konsentrere seg om denne interne fienden, men de evnet ikke å fatte at hvis islamistene i Niger får landkjenning med Boko Haram, vil situasjonen forverre seg i Nigeria. Så kuppet i Niger er så idiotisk som det kunne være. Så meget at dette er i samme liga som Hitlers krigserklæring mot USA og Putins invasjon av Ukraina! Putin har lite å tilby afrikanerne, ja - men han kan gi dem frihet. Friheten til å bryte normer som var innført av tidlige kolonimakter som pluralisme, demokrati, menneskerettigheter og rasjonalitet. Vi ser dette i Sudan, Mali, Burkina Faso og andre hvor det bare gikk fra vondt verre til enda verre, i flere ECOWAS-land som Senegal har man fått problemer med oppviglerske opposisjonskrefter. Det er hvorfor den russiske innflytelsen må knuses. For Afrika vil bli et blodbad, russerne i Sentral-Afrika klarte ikke å bringe fred og velstand til folk der, som istedenfor opplever at de må lever i utrygghet med et undertrykkende regime, ukontrollerte militser og lovløse tilstander. Som Donbass.

Det er bare en bygning som var truffet og satt i brann. "Klasevåpenbruk" kan skyldes nærbilder av et skilt med mistenkte splintskader uten at man ser mye annetsteds. Ut fra hvordan det brant godt, var det helt sikkert massevis av brennbare materiell som hadde blitt lagret der i årenes løp siden 2014, da en ukrainsk granat traff denne. Det hevdes det var brukt "bare" fire granater.

Det har vært en meget intensiv natt med 27 Shahed dronefly og 39 kryssermissiler samt 3 Kinzhal missiler som var rettet mot sentrale Ukraina, men bare 10 kryssermissiler kom gjennom (det er i samsvar med antall eksplosjoner som registres), mesteparten i den andre bølgen hvor luftvernsforsvaret på forveien hadde blitt svekket. Likevel, nedskytningene var hendt langt fra Kyiv og effektiviteten så ut til å ha vært med vestligutviklede SAM som IRIS og NASAMS. Og etter sist nytt er det kommet påstander om at Kinzhal missilene som var sendt mot flybasen i Khmelnitsky-regionen hvor Storm Shadow-armerte Su-24 holdt til, skal ha blitt skutt ned. Muligens var den andre Patriot-batteriet overført dit, det er så langt bare to batterier med radarsystem i Ukraina.

Problemet er at sterke panafrikanske innflytelse hindrer inngrep, det nigerianske senatet har vetoet presidentens ønsker om en militærsintervensjon fordi de mente det vil være å gjøre Frankrikes jobb og at man burde heller få til en diplomatisk løsning, ignorere anstrengelsene av ECOWAS som flere ganger sendt forhandlere til Niamey uten resultat - ved en anledning var mektige vestafrikanske representanter kraftig ydmyket. De ignorerer faren med å la den russiske innflytelsen fortsetter under en tro om at Vesten er noe man burde holde seg unna, og deretter ikke er villig til å forstå faren med at Vest-Afrika destabiliseres. Man ser mye av det samme med panafrikanske tilhengerne over hele Afrika, de har blitt antivestlig, impulsiv og kortsiktig med katastrofale resultater som med ANC i Sør-Afrika, de var kommet til å tro de kan spille ut Vesten med Russland og Kina. Men de enser ikke eventuelle konsekvenser. Mens Biden hindres av Blinken og Sullivan fra å forstå situasjonens alvor med en "la det skure"-innstilling som med Afghanistan og Ukraina før invasjonen, sitter Macron og gruble på om han skulle gripe inn og fjerne kuppmakerne, men han i første omgang satser på ECOWAS, som nå kan ha blitt vingeklippet av de panafrikanske kreftene i Nigeria. Det var forstående at de militære i Mali som hadde vist seg meget notorisk upålitelig skulle ende opp med å bli forlatt, men kuppet i Burkina Faso var en tabbe, det skulle ha blitt slått ned med en gang. Islamistene er på stø marsj i Mali og Burkina Faso hvor de militære viser seg å være komplette idioter. For akkurat i denne uken trakk de siste MINUSMA soldater seg ut av Mali, disses FN-oppdrag ble avsluttet i juli 2023 fordi juntaen ønsker dem ut og Russland støtter dem. Dette fulgt til at maliske soldater som har mistet tilliten blant landsbygdefolkene, utsettes for mer aggressivitet av islamister som nå daglige drepe soldater og sivilister. Juntaen er, merkelig nok, populært, og kan sammenlignes med det som hendt i Kambodsja i 1970-75 da Lon Nol var "populært" som en redningsmann av folk som mer og mer levde i utrygghet. MINUSMA formelt avsluttes i desember 2023, men allerede nå er de kampdyktige enhetene fra ECOWAS trukket ut, så bare sikringstropper og garnisontropper er tilbake. Uniformkledde menn er Afrikas sanne svøpe, og det har de vært helt siden 1950-tallet da de første koloniene ble selvstendig. Macron hadde ignorerte at det var et kuppforsøk i Niger i 2021, og at militæret der har seriøse problemer med å følge ordrer av franskmenn og amerikanerne om hvordan å behandle sivilister, soldatene der er dypt beryktet for å være meget voldelig mot sivilistene i flere tiår. Da det kom advarsler, fordi den valgte presidenten vant med knapp flertall og dermed oppfattes å være sårbar, hadde Macron ignorerte disse til det var for sent. Fordi det vil være "kolonisalisme" å gripe inn under anklager fra panafrikanerne i Afrika og liberalistene i Vesten. Macron sliter meget sterkt med å takle de to nevnte gruppene, samtidig som konservative krefter i Frankrike bare bli mer og mer surere, Hollandes forræderi i Sentral-Afrika har aldri blitt glemt. Hvis Afrika skal unngå flere kupp, må kanskje alle afrikanske militærvesener nedlegges. I mellomtiden åpner de for at meget farlige krefter som islamister og folkemordister kan vinne på disses stupiditet.

1) Opprustning. Vi er ett år for sent ut, starten var i mai 2023. Så kunne man gi mer ammunisjon, våpen og assistanse til Ukraina i større tempo. 2) Inkompetanse. Vi hadde rustet ned for meget, kostnadsspørsmål dukker opp fordi det er mye dyrere å bygge opp enn å legge ned. Ukrainerne har erklært at de seks havnebyene i Sør-Russland deretter er "krigsområder" fra kl. 12 den 4. august - Military engagements must be expected in these areas and ships with potential military cargo can be targeted according rules of engagement and the law of war. Aside from official ships of the Russian Navy, the Russian coast guard, police units and Russian border troops, this also applies to commercial ships heading to Russian sea ports, including oil tankers, cargo/container ships, utility ships etc. and even passenger ships when transporting military cargo and/or military personnel. Civilian ships near military ships and military installations such as port areas can be affected by collateral damage and need to keep distance to those military targets. Det betyr dermed at alle kommersielle farkoster under russisk flagg med krigsvital last kan angripes, og kan gjøre likedan med disse under fremmed flagg om disse fører kontravarer i tråd med krigens lov omkring en slik blokade. Ukrainerne vil angripe alle skip som kan dokumenteres å være underlagt statlige tjenester i tillegg til militære skip og installasjoner, og sivile skip som ikke fører kontravarer, må dermed oppvise forsiktighet i krigsområder, ettersom de risikere angrep som konsekvens. Nå som det er klart at dronebåtene kan treffe og skade overflatefartøyer for å slå dem ut eller senke dem, kan ukrainerne dermed gjør alvor av sin trussel og de har helt sikkert flere hundre dronebåter som kan sendes ut, i tillegg til ubemannede vannscootere og dykkerbåter som undervannsfarkoster. De vil angripe i ly av nattemørket i sverm på tre båter om gang. Det er ikke bare russernes trekking fra kornavtalen og angrepene på havnefasilitetene som fikk Ukraina til å ta dette skrittet, de store tapene under motoffensiven som har blitt et mareritt, gjør det åpenbart at Kyiv måtte skifte om strategien, de vil nå angripe Russland med dronefly og gjøre Svartehavet utrygt med sine dronebåtene mens de forbereder sine rakettvåpnene for angrep dypt inn i Russland. For å ta vekk oppmerksomheten fra det som foregå på felten og styrke moralen blant sine soldatene og sitt folk. Jeg vil ikke være overrasket om ukrainerne har planer om å sende enorme svermer av dronefly mot flybaser ganske snart, og vil siden skifte om til fabrikk og infrastruktur.

Og akkurat det er NATO anno 2023 uten av stand til å oppnå, spesielt på "egne" grunn som Skandinavia, Baltikum og Polen som vil ta sterk skade av den sterke ubalansen innenfor tilgang på virkemidler for begge militærmakter. NATO anno 1999 ville ikke hatt for store problemer, ettersom det bare var åtte år siden Gulfkrigen og man hadde nok menn, nok våpen, sterk organisasjon og nok ressurser med en komplett forståelse av total krig som innbar at alle restriksjoner skal fjernes. NATO skal kunne angripe mål over hele Russland. Ta i bruk alle virkemidler inkludert napalm og klasevåpen. Vi må føre krig slik den skal føre, for å berge seg og vinne. Helt siden Karl 12. s dager var det klart at russerne kan ikke beseires i en "humanitær" krig. Det viktigste er å unngå en statisk krig, da må man ikke begrense seg selv - som de inkompetente politikerne stadig gjør hele tiden. I Ukraina har titusener blitt drept og enda flere permanent skadet, og de må fremdeles betale en høyere og høyere pris for oss, ettersom det de har gjort var å rive av sløret foran ansiktet på monsteret som representere den mørke siden av det russiske folket. De har vist oss, med egne liv som pris, at vi har tatt feil og svekket oss i en blanding av stupiditet, naivisme og arroganse i selvgodhetens navn. Vi hadde latt opprustningen som skulle ha startet i våren 2022, venter fram til nå fordi vi hadde ødelagt mye av vår evne for å ruste opp. Motoffensiven har feilet. Nå kommer krigen til å fortsette, men da må man gjøre noe med disse som simpelt er til skade for oss alle; spesielt de inkompetente tullingene. For ett år siden mente jeg at F-16 burde komme til Ukraina etter nyttåret, dette hendt ikke. Vi har opplevd en "granatskandale" fordi vi hadde satset for meget på flyet, som har blitt bruktløst fordi vi hadde undervurderte meget sterkt luftvernvåpenet. Som vi selv trenger. Feilen med NATO og støtten til Ukraina skyldes ledelseskulturen som hadde oppstått i fredens tid siden 1999. I mellomtiden vil tapre menn dø for Vestens skyld.

Det er ikke nok ammunisjon for et flyvåpen mot en hær på flere hundretusener soldater. USA selv innrømt det nylig med en kongressrapport. Vi har simpelt ikke nok stand-off våpen for en utmattelseskonflikt. Trolig er opptil 150 Storm Shadow kryssermissiler sendt til Ukraina, og det er angivelige "bare" 1,500 kryssermissiler som har blitt bygd for Frankrike og Storbritannia. Nye bygges, men antakelig bare i få dusin per år. Allerede under Libyakrigen var det oppdaget at det ikke var nok presisjonsbombeammunisjon, og i Syria i senere tid var det oppdaget at man risikere å bruke opp for mye i bytte mot marginale resultater. Vi har undervurderte meget sterkt den russiske ECCM-kapasiteten, JDAM-ER bomber og GMLRS raketter forstyrres av effektiv signalforstyrrelsesstråling slik at disse blir mindre effektiv enn ønskelig, all kommunikasjon på feltet vil jammes i senk slik at det bli umulig å samordne og koordinere troppene langs en front på flere kilometers bredde. Kryssermissiler som skulle etter kommandosentre, vil risikere å bomme - det er notert at slike mål ikke rammes med Storm Shadow, som sendes mot sekundære mål. Det vil dermed bli umulig å slå ut det russiske militæret med stand-off ammunisjon alene, og det tar nemlig tid å reagere, det er for små styrker, for lite kapasitet og for få flybaser i NATOs østflanke mens russerne vil sender TBM og kryssermissiler. Direkte angrep på sekundet er umulig pga. fysiske lover - alt tar tid. Vi har ikke områdesdekkende våpen (med unntak av USA) som kan slå ut store panserformasjoner. Vi har ikke antipersonellvåpen som kan brenne ut nedgravde fiender eller drive dem på flukt. Vi har ikke muligheter for å bruke flybomber og ustyrte rakettvåpen fordi det russiske luftvernvåpenet gjør det umulig. Vi må deretter bruke kostbare presisammunisjon som ikke kan erstattes raskt nok, og som ikke heller er i nok kvantitet for en ekte storkrig mot en hær oppstilt i divisjoner og korps. Vi har ikke nok ammunisjon og våpen, en norsk feltbataljon vil bare ha en brøkdel av det en russisk bataljon vil ha. NATO har nedrustet for mye og endog kuttet av den ene hånden.

Hvis NATO fra år 1999 eksistert i dag, ville det ikke ha vært et problem, men i dag er det helt annerledes, det russiske folket er villig til å lide og dø og dermed har en ufattelig toleranse for ekstreme tap, trolig er 250,000 til 300,000 blitt drept og skadet, om ikke enda mer - og den russiske soldaten har en skremmende toleranse for selvmordskamp, dødelige kamp og umulige kampsituasjoner som overgikk det verste vestlige soldater risikert å komme ut for. Dessuten går russerne inn for sann total krig, dette har NATO gått fra for lenge siden. Ingen som helst restriksjoner. Ingen som helst satsing på å minimalisere egne tap som materiell opprustning. Ingen som helst hensyn for å føre en rasjonell krig. Ukrainerne slåss med den ene armen bundet til ryggen, NATO risikere å slåss med begge armer bundet til ryggen. Flystyrkene er NATOs eneste fordel, dessverre har russerne vist hele verden at det er mulig å nøytralisere ethvert flytrussel og når de har bitt seg fast, er det helt umulig å tvinge dem ut, som hvis de skulle ta Gotland, kan det kreve hele det svenske folkets kapasitet for å tvinge dem ut i en "humanitær" krig. Vestlige soldater vil være langt mer sårbart fordi de vil ha lavere moral, større følsomhet for tap og seriøse kommandoproblemer knyttet til ledelseskultur - og motivasjonsfaktoren vil være meget liten, hvem ønsker å sløse bort tusener av liv for et land så langt vekk? NATO må returnere til total krig-konseptet. Vi må ha et forsvar som kan takle stor tap, stoppe all dissens, ha effektiv ledelse og organisasjon, og ingen som helst restriksjoner på våpenbruk eller humanitære hensyn når krigslovene istedenfor menneskerettighetshysteriske bestemmelser er nok. Vi har for lite ammunisjon. For lite våpen. For lite uteholdningsevne. For lite vilje til å sette hardt mot hardt. I møte med en fiende som praktisere total krig er man dømt til å tape. Vi HAR BLITT FOR SNILT.

Fram til Bakhmut var det en allmenn tro på NATOs uovervinnelighet, nå er det mange som har begynte med å innse at dette kan være et falskspill som kunne ha blitt katastrofalt fordi man var i realiteten uforberedt. Full article: The strategic vulnerability of NATO blood supply logistics: a case study of Estonian national defence (tandfonline.com) Denne artikkelen avslørt at man hadde ikke engangs tenkt på evnen for å ta vare på sine skadede soldater. Russerne hadde tabbet seg ut i Ukraina, men dette skyldes at de var ført bak lyset av Putin, utsatt for tap av kompetanse og deretter uansvarlig ledelse - uten at disses kapasitet er dårligere, Bakhmut er det store sjokket fordi dette demonstrert over all tvil hva slags slagkapasitet russerne egentlig har, disses soldatmateriale og krigsmentalitet som gjør at NATO vil få meget seriøse problemer. Jeg tror nå at hvis NATO og Russland hadde kommet i krig i 2022, ville det ha hendt med et fryktelig blodbad som ville ha smadret hele NATO som militærallianse. Uten flystyrkene er NATO uten USAs fulle støtte en papirtiger. Vi har sett hva som hendt når flystyrkene utebli, og den ukrainske motoffensiven har demonstrert at NATO-doktrinen virker ikke i møte med total krig og total ignoranse for menneskeverd. Putin ville ha vunnet en ikke-nukleær krig mot NATO. Polakkene, balterne og finnerne er klart over dette mens sentraleuropeerne som tyskerne og franskmennene lever i ignoranse over realitetene. Dermed ser vi Polen oppruster i full fart, de er klart over at de kan ikke stolte på upålitelige allierte i et altfor svekket NATO.

Motortransport er sterkt nødvendig på store avstander, spesielt i møte med fiendtlig artilleri som gjør at man må være i konstant bevegelse, og infanteri som går til fots, må ha ammunisjon, drikke, næring og annet med seg for å avansere og bli værende lenge om gang. En gammel soldat som var spurt av hans sønnesønn hva soldatene brukes til, svart at det er å henge ting på dem. Forsyningstilgang er vitalt, hvis den fremrykkende soldaten skal framover, må han ha ekstra ammunisjon, ekstra drikke og næring, og avløsning for rotering av troppene der ute på felten. Der vil BV202 og BV206 være meget nyttig - de var ikke ment som annet enn transportmidler av alt som kunne fraktes. For å krysse elven og etablere brohoder på østbredden er hurtiggående båter vitalt, men disse er ikke egnet for opprettholdelse av pågående militæroperasjoner fordi de har liten verdi til annet enn persontransport. Større og sløvere båter som amfibiekjøretøyer må dermed følge etter båtene. Når beltevognene er deployert på operasjonsområdet, trenger de ikke annet enn bensin/diesel og orienteringsutstyr, for å følge etter soldatene. Faktiske kampkjøretøyer for er jeg litt usikkert på, men disse kan også ha vært tilgjengelige for ukrainerne.

Dette rammer russerne selv også; “No exit. Nothing. I wouldn’t even know where to go. It’s all mined,” - dette kom fra en russer som ble avlyttet da han kommuniserte fra felten med en mobiltelefon, og forklart at han er bokstavelig talt fanget mellom ukrainerne og morderiske kontraktsoldater som brutalt myrder alle som retirere, men også at han er uten av stand til å rømme fordi det er miner overalt, og ingen vet hvordan å unngå disse. ‘We’re Being Cleaned Up’ – Russian Soldier Claims ‘Our Own Guys’ Are Wiping Out His Unit (kyivpost.com) ‘Every 100m Cost 4-5 Men’: Ukraine’s Frontline Fighters Report Bloody Battles, Battered Morale (kyivpost.com) Det har vært mange episoder hvor russiske soldater utsettes for deres egne miner, og dette lot til å forverre seg med tiden fordi mineutleggingen er blitt så ekstremt, at ingen sitter tilbake med oversikt eller endog kart over minefeltene eller endog hvem som legge ut miner og hvor disse legges ut. Ifølge en ukrainer finnes det fire-fem miner per meter, og fra slutten på juli kom det innrømmelser om at moralen tar sterk skader blant de ukrainske styrkene som mistet 5 mann per 100 m. “Nobody expected the whole terrain to be mined, so we’ve been banging our heads against the minefields, moving at a snail's pace,” he added. "We really lose very many sappers. They always go ahead of the troops.” Motoffensiven er svært smertelig; “As soon as there is an attack, Russian artillery starts to work on us with everything it has, and they hammer our positions from front to back, the infantryman said. “Every hundred meters of land we gain means 4-5 infantrymen who have left the ranks – this is the average loss.” “As long as we are standing and holding on, we can say there are no losses; there may be some light injuries. As soon as we move forward, there are hefty losses. Up to half a unit for every kilometer we capture, and it is not a given that we will hold this kilometer later,” Russerne selv ser ikke ut til å fatte konsekvensene av den meget ekstreme bruk av minevåpenet som rammer disses soldater som på mange steder er uten av stand til å retirere fordi minefeltet står i vegen, og som hemmer disses bevegelser - som trenges i et fleksibelt forsvar mot angripende styrker som gang på gang måtte oppgi det de hadde vunnet. Ved å minelegge selv sine egne døde og skadede - The Russians "mine everything. Open doors, boxes and crates, even toys," he said. Even their own dead: "They know that our med-evac groups lift the wounded and the dead, under which they then find these explosives. And this is very dangerous for us." Dette er total krig på et skala som ikke har vært sett noensinne i historien, som må anses som det verste marerittet for minevåpenforbudsforkjemperne som ikke engang kunne forestille seg dette. Det er mulig at det er millioner på millioner av miner i Ukraina, spesielt i Søndre Donbass-fronten. Offiserene i det russiske militæret har i sannheten sluttet med å være mennesker fordi de har blitt så allslukt av ideen om å vinne for enhver pris og slåss til slutten, at de evnet ikke å realisere at de ødelegge land og folk for "evig tid". De tenker ikke overhodet på at om de vinner krigen, vil de sitter med uløselige problemer for generasjoner av sitt folk, og heller ikke på at dette vil bli en meget seriøs belastning på forholdet med andre folk de må før eller senere lever i fred med. De tenker ikke på annet enn "evig nå". Dette er Putins monstrøse ondskap, han i sannheten er Djevelens Sønn som det har vært spådd om i meget lang tid.

Saken om F-16 fortsetter; det er kommet ut at 32 piloter er utvalgt, hvilken antyder trolig 12 til 18 fly som kan leveres ettersom det må være minst to piloter per fly (NATO-krav; tre per et fly), av dette kunne 28 piloter snakker engelsk, men bare åtte snakker flytende engelsk. Alle pilotene i dag settes i språkundervisning, treningsprogrammet er fremdeles ikke organisert fordi Sullivan forby trening av ukrainske piloter på amerikansk grunn - og synliggjøre et meget stort problem; mangel på ressurser for trening utenom selve USA. Bare få NATO-land som Frankrike har egne militærstreningsorganisasjon for piloter, Norge kan ikke trene en eneste pilot i dag utover basistreningsfasen, da disse må overføres til USA. Storbritannia har liknende problemer, der hadde idiotpolitikerne kuttet så meget, at ledige kapasitet er ikke-eksisterende. Så lenge motviljen er sterk i USA, er det ikke sannsynlig at F-16 vil komme til Ukraina, noensinne! Bidens arroganse gjør at han bli for lett manipulert av Sullivan som gang på gang kom under sterk kritikk fra de fleste hold. Motoffensiven har ikke gått som planlagt, og da nyhetene om at opprustningen i USA og NATO hadde blitt kraftig forsinket kom ut, har kritikerne etter hvert kommet på offensiven ikke bare om støtten til Ukraina, men også om NATOs egne militærskapasitet. Det har begynte å danne seg et inntrykk om at USA og NATO slett ikke var/er forberedt på større konflikter, og at mye av årsaken først og fremst skyldes ledelse. F-16 saken er i ferd med å bli en skittstøyssak fordi dette gjør det mulig å ha innsikt på hva som er galt. Hittil i året 2023 hadde forsvarskomiteene i London, Paris, Berlin, Roma, Madrid, Washington og Brussel fått det ene sjokket etter det andre under den ekstreme brutale realitetssjekken som krigen i Ukraina har blitt. Enda verre for småstater som Norge der man lar som det ikke eksisterer eller gjøre noe, der er Norge og Finland i hver sin leir.

Vel... det hadde kommet ut at et stort uspesifisert antall amfibievogner hadde blitt sendt til Ukraina, dette dreier seg om svenskbygde BV202 og BV206 som hadde blitt "samlet" fra hele Europa - det er akkurat slike farkoster som kan ta seg over mudderoverflaten på Dnipro-floden fordi de har veldig lite bakketrykk og er amfibisk. Fra Norge er det kjent at disse beltevognene kan ta seg "overalt", selv i ufremkommelig myrland som er enda verre enn i Dnipro-floden, og da russerne fikk kjøpte utrangerte BV202 for en god stund siden, var de så imponert at de kopierte konseptet til en viss grad. Landskapet mellom Kherson og Hola Prystan etter flommen minner sterkt som akkurat det BV202 og BV206 daglig sendes ut på fra Sverige og Finland i eldre tid. Ukrainerne hadde for lengst tatt kontroll på alle øyene i deltaområdet etter å ha sikret Dachi-øya som tvunget russerne opp på østbredden av floden, så amfibieoperasjoner kan skje uproblematisk, det eneste problemet er russisk artilleri. fra Kertsjbru-området er det kjent at det var tre massive eksplosjoner, uten at man vet mer enn at et tankskip som sannsynlig var utplassert som overvåkningsplattform for å dirigere skipstrafikken gjennom stredet og samtidig speide etter mulige trusler, er blitt slått ut med en dronebåt som ødela maskinrommet - 100 % utslått. Fra Novorossijsk har russerne berget landingsskipet, bare for å oppdage enorme skader som gjør at dette er permanent tatt ut, som et gammelt skip finnes det nemlig ikke erstatningsdeler for å reparere skadene. For flere dager siden var det lært at et transportskip under eskorte av to korvetter var angrepet med dronebåter uten at man vet mer, men transportskipet har "forsvunnet" fra offentligheten. Disse tre angrepene tyder da på at ukrainerne nå angripe "myke" mål med tre dronebåt per angrep. Utvilsomt for å gjøre inntrykk på shippingen som fortsetter med skipstrafikken til og fra Russland. Ukrainerne utviklet fram et nytt kampluftvernssystem basert på IR-styrt AIM-132 ASRAAM, de simpelt tok et HMT600 kjøretøy og montert rakettrampe på det, med et ildledelsessystem kun basert på varmesøkningssensor som gjør det mulig å finne mål på lang hold. Sannsynlig kan den når 10-15 km, men det hevdes "25 km". Dette er en billig løsning fordi HMT600 er allerede i produksjon og et voksende antall (med estisk assistanse) overføres til Ukraina for forskjellige roller, deriblant som plattform for Brimstone mini-kryssermissiler som har vist seg suksessrikt (opptak av disse angrep er sjeldent fordi de er AI-styrt, de sendes ut på aktiv søkning). Ukrainerne som har en Strela-erstatning i tillegg, kan dermed ha dusinvis av kortavstands kampluftvernskjøretøyer på kort varsel, og disse kan erstattes relativt raskt. Ka-52 har vist seg å være et stort problem, de gravende tapene i juni hadde lært russerne hvordan å unngå videre tap med tung eskorte av Mi-25 og Mi-28 som flyr i forstyrrelsesformål for å forvirre ukrainske skytterne og deretter hvordan de kan lettere søke ut og treffe med kortest mulig opphold, før måtte de bruker minutter, nå titalls sekunder. De har bare 40 Ka-52 helikoptre tilbake. Og et ekstra problem kom fordi de lot til å korrigere bruk av Lancet-droner mot angripende ukrainske styrker. Dermed må disse kamphelikoptrene elimineres raskest mulig. På rundt 10 til 15 km hold hovere disse omtrent 200 m over bakken for å avfyre sine våpnene. Før måtte disse være på bare en tredjedel avstand. BVR-missiler som kan "se ned" er sterkt nødvendig, og ukrainerne lot til å tenke på at ASRAAM kan være løsningen. For IRIS har vist seg sårbart og vanskelig å erstatte, mens NASAMS utebli og utebli. Radarteknologien i Vesten har vist seg svært vanskelig å sette i masseproduksjon, så vanskelig at det nå er veldige seriøse spørsmål om at kvalitetskravet og avanseringstempoet hadde hendt på bekostning av rask og effektiv produksjon i de siste tretti år. Ingen hadde tenkt på behov for erstatningsproduksjon og kvantitetsproduksjon. Dette setter Pentagon i en skvise bokstavelig talt.

Demokrati har meget dårlige kår i Afrika, spesielt med tanke på at de fleste opprinnelige kolonier er imperiale konstruksjoner fremfor etniskpolitiske eller nasjonale konstruksjoner - og der hvor det lykkes, er det fordi det finnes en kultur for samarbeid og pluralistiske maktdelingstradisjoner. Dessverre er dette ikke majoriteten av de afrikanske statene. Kuppet i Niger var kommet som et meget stort sjokk fordi den valgte presidenten hadde mistet tilliten ved å være hardhendt i de siste årene, men selv opposisjonen støttet ikke kuppet som var lansert av en general som var på oppsigelse, støttet av et militærvesen som vil ha privilegier - og dessverre hadde de tette relasjoner med Mali fulgt til fraterniseringsproblemer slik at en antivestlig stemning spredt seg dit. For Macron er dette en total ydmykelse, spesielt hvis Russland er involvert. Han simpelt så ikke det kommende. Direktøren for DGSE i januar kom med advarsler som var ignorert, slik at Macron raste fra seg bare for å komme ut i konflikt med både sivile DGSE og militære DRM som er ikke blid over Niger-katastrofen. For med det, er "Francafrique"-politikken avgått med døden. Dette startet for ti år siden da sosialisten Hollande nektet å respektere en avtale med Sentral-Afrika om å beskytte regimet der mot et angrep av rebeller støttet av utenlandske krefter, og i dag har russerne nesten helt overtatt der. Det var begynnelsen på slutten for det fransk-afrikanske samveldet som hadde fått stygge sår av dumhetene under Rwanda-massakren som som fulgt til tap av alle franskvennlige makter i sentrale Afrika, slik at bare Vest-Afrika var tilbake. Da Mali beskyttes, opplever man til allmenn sjokk at militære preget av korrupte og populistiske drømmer var en større fiende enn islamistene, og etter flere kupp trakk man seg ut. Russiske Wagner-styrker kom til, lokket av kuppmakerne og disses støttefolk som vil bruke mer brutale metoder. Massakrer. Plyndring. Fordriving. Masseflukt. Voksende utrygghet. Islamistisk fremgang. Selv om juntaen i Mali er populært, har de mistet fire femdeler av landet og enorme folkemengder er blitt interne flyktninger som Kambodsja i 1970-75. Likedan i Burkina Faso, der er situasjonen mer eller mindre utenfor kontroll, tilliten mot militæret er fallende og folk mer og mer lever i voksende utrygghet. Allikevel til tross for det, intensiverte de pro-russiske og antivestlige kreftene sine anstrengelsene om å "befri" seg, selv når islamistene bare kommer nærmere og nærmere. Akkurat som med Lon Nols regimet i Kambodsja fram til fallet i 1975. Niger er et kupp for mye, og som angår ECOWAS meget sterkt, da dette setter de vestafrikanske interessene i sterk fare, Senegal, Ghana og Nigeria - de tre sterkeste maktene - følt seg truet av spredningen av militærkupp som underminerer kampen mot islamistene. Dermed går de veldig sterk ut og forberede seg på krig. Macron med hans ordene "« Le Niger, après le Mali, cela fait beaucoup. » har skrevet seg inn i historien som den siste representanten av Francafrique, for nå er det engelsktalende afrikanske krefter som overtar. For Paris og det hvite huset er det en provokasjon for mye, de kan ikke mer rygge ut. Ett er sikkert; Macron er rasende. Putin kan ha tillatt det uventede kuppet i Niger som han straks støtter, og endog prøvd å tvinge Algerie inn i bildet gjennom hans påvirkning (som nok en gang gjør Paris sint). Det fransk-russiske forholdet som er svært lavt, er nådd et punkt hvor normalisering er blitt 100 % umulig, og Macron vet nå at hans politiske karriere som Frankrikes president er lagt i ruiner med en ettermæle som ikke kan vaskes bort.

Er ikke så sikkert på at det bare er snakk om misunnelse og historisisme som har blitt forvrengt, det må sies at afrikanerne har stadig følt at de var dårlig behandlet av europeerne og det var i det forrige året et stort sjokk å oppdage at flere afrikanske statsoverhoder som kom til Tyskland i forbindelse med et viktig møte, var ikke korrekt behandlet etter diplomatisk gjestemottagelse - som dermed føles å være ekstra ydmykende. Dessuten hadde menneskerettighetshykleriet fulgt til at mange afrikanerne som aldri er sent med å notere de hvites overtredelser og hykleri, følt at de var spesielt utsatt, samtidig som mange er trøtt av å bli nedlatende behandlet av bedrestilte som gav hjelp for egne skyld fremfor disses skyld. Wikipedia og sosiale medier hadde fulgt til at afrikanerne fikk bedre og dyptgående kunnskap om imperialismens mørke sider, og dermed får negativ inntrykk samtidig som de utsettes for bevisst historiemanipulering som tok sikte på å renske ut "egne" sides andel av overgrepene. På flere land som Uganda fulgt dette til uaksepterte tilstander som dødsstraff for homoseksualitet - der hvor dette var allment akseptert for hundre år siden. Men det må heller ikke glemme at Politisk Korreksjon-sykdommen har fulgt til sterk sensurpraksis som gjør at afrikakjennerne ytterst sjeldent kunne komme med deres karakteristiske analysering av det afrikanske menneskets væremåte og tankegang - i realiteten, selv i et stort kontinent med enorm kulturell forskjell, er det notert at mangel på fellessolidaritet, eiendomsbegrep - i mange land er ordet "eiendeler" ukjent - og skamløs opportunisme paret med kraftige kulturelle segregasjonspraksis på sosiale kriterier har produsert fram den subsahariske afrikaneren med for lite evne for dyptgående intellektuell aktivitet selv om man skulle ha Einstein-intelligens. Mange afrikanerne selv erkjente dette, men de opplever likevel at de hvite simpelt ikke forstå det, og dermed stadig feilbedømme og fordømme uten å evne å se under overflaten. Noen ganger er naiv hjelp verre enn grusomme handlinger, for det forutse at afrikaneren fremdeles er et barn i øyne på vestlige. Rwanda og Vest-Afrika i 1990-årene var katastrofalt for Afrikas PR, likedan med de kongolesiske krigene, Zimbabwe og Etiopia som Sudan. Selv om det går meget bra i mange land som sjeldent kom på nyhetsavisene. Afrikanerne liker ikke at vi stadig ser ned på dem. Afrikanerne trenger stabil matpris, og de kan ha innsett etter å ha møtt Putin, at den gale rotten aldri komme til å rikke på seg, og dermed innser at de må få Vesten til å gi etter, ettersom det er mye lettere med rasjonelle og oppegående folk som ikke er så komplett sprø og virkelighetsfjernt som Putin. Disses ønsker er ikke til Putins fordel, ettersom de kom med et kraftig signal om at russeren ikke er verdt betydelig forhandlingsinnsats. Og dette notere de mektige mateksportfirmaene, som utvilsomt meget sterkt mislikt Putins terrorstrategi - og de kunne se at han prøver å stjele til seg store deler av markedet for egne vinning, ettersom korneksport arrangeres av hans venn Patrusjevs slektninger. Ikke-Vesten vil gjerne stoppe krigen, men det er blitt mer og mer klart for dem at Putin ikke er mottagelig for sunn fornuft, Erdogan endog kom ikke langt ved dette tidspunktet. I Latin-Amerika sliter de ikke med europeerne, men med amerikanerne. De sliter med det umettelige narkomarkedet i USA hvor millioner nå risikere rusdøden hver år, som har underminerte disses samfunn og kastet dem ut i katastrofale sosialøkonomiske tilstander som ikke var rettet ut under den kalde krigen pga. USAs selvdestruktive antikommunismen som satt hele kontinentet meget sterkt tilbake. Latinamerikanerne misliker gringos og dermed er meget sterkt polarisert "for" og "mot" USA.

Det var landingsskipet "Olenegorsky Gornyk" av type Ropucha som var truffet. Etter sist nytt er det nå synkeferdig, den har fått for stor slagside underveis mot dokkområdet under sleping og kan kantre uten varsel.

Problemet med kornimport fra Ukraina gjennom Polen er de korrupte kornselgerne som "tok av" lasten og solgt dette i det polske matmarkedet som har opplevd fallende kornpris, som rammer de polske bøndene som regjeringen i Warszawa henter mesteparten av sin støtte fra, ettersom PiS-partiet ikke er veldig populært i byene. Dette må løses, men det har vist seg vanskelig pga. EUs handelslovene å sette inn betydelige restriksjoner. Det må settes ned et forbud mot salg av ukrainsk korn i EU for at dette skal komme videre til resten av verden hvor enslige EU-nasjon kan på egenhånd tillate ukrainsk korn som Spania for eksempel. Et funn i Krim-halvøya kan tyder på at Storm Shadow kan bryte 250 km-grensen, for det var flere angrep på halvøya som lå lengre unna enn 200 km fra fronten fordi Su-24 flyene som førte disse kryssermissilene, kan ikke komme nærmere enn 50 km fra de russiske luftvernbatteriene. I fakta det ser ut at Storm Shadow som var sendt til Ukraina, kan ha deres mode for opptil 500 km, intakt for aktivitet gjennom britisk/fransk inngrep. Nok en gang tok dette russerne i overraskelse, i teorien kan Storm Shadow treffe Svartehavflåtens skipene i Sevastopol allerede nå, men dronebåtene er i ferd med å ta seg ut til sjøs hvor de russiske krigsskipene måtte ta en rekke mottiltak. De russiske kamphelikoptre forbli et stort problem for ukrainerne i Søndre Donbass-fronten, ettersom disse opererer fra flybasen i Berdyansk - men Ka-52 er blitt så få, at de måtte ha tung eskorte hver gang disse sendes ut som nylig sett i et opptak. Ettersom det ikke er mulig å ta ut flybasen med HIMARS fordi helikoptre er for spredt under sterk beskyttelse, må kamphelikoptre tars ut med BVR-angrep fra F-16 som Sullivan siden sommeren 2022 hadde gjort sitt best for å hindre, og fremdeles gjøre i dag, eller med GLSDB fra HIMARS som så langt har helt utebli. Denne saken omkring GLSDB er ved å bli et stort problem for alle involverte. Kongressen reagert med vantro 22. juni da det kom fram at våpenet vil ikke være tilgjengelig senest i september. Det er små tegn på at dette våpenet kan ha blitt utsatt for sabotasje for at dette ikke vil komme fram. Hva som trenges her er bombkapsler, kryssermissiler med klasevåpen. Slike var utviklet for akkurat slike scenarioer i 1980-2000 perioden, og som Storm Shadow/SCALP aktuelt skulle ha en variant for. Svenskene hadde et slikt våpen, 600 kg bombkapsel 90, forkortet til DWS 39/BK 90 som har altfor dårlig rekkevidde - bare 10 km - men kan dekke et område på 250 x 400 m. Akkurat hva som trenges mot Berdyansk flybase. Og mot flybaser i selve Russland.

Dette vet vi simpelt ikke. SB300 har blitt en fiasko, Pentagon har stoppet all kjøp av dette dronesystemet og alt tyder på at SB600 risikere å gå mot en liknende skjebne. Elektronisk jamming med både signalforstyrring og hacking i forbindelse med GPS-jamming har gjort det veldig problematisk med å bruke amerikanskutviklede militærsgraderte droner i kontrast til kommersielle utviklede droner som vist seg å være billigere, mer praktisk og allsidig samt mindre sårbar for jamming, og mye lettere å erstatte. The U.S. Army Won’t Buy Any More Switchblade 300 Kamikaze Drones (msn.com) Det er en voksende bevissthet om at det amerikanske militæret var på feil spor - istedenfor å utvikle billige og praktiske droner som kunne tilpasses ulike roller hadde de valgt å satse på armerte RQ-1 Raven spotterdroner på oppmuntring av feltoffiserer i Afghanistan, og det hadde kommet ut i 2022 at mye av feltrapportene derfra var dårlig belyst og dermed lite forstått. Da vist det seg at feltoffiserene ikke ville ha selvmordsdroner, men spotterdroner som kan angripe når anledningen byr seg, og det var stort sett mot enkelte menn som små sabotasjegrupper som plante ut IED som miner. Det var for skreddsyrt som et våpen ment for lavintensitetskrig mot meget små mobile fiendegrupper i sivile omgivelser. I Ukraina vist det seg å være for kostbart i bruk, uansett hvor god ukrainerne brukt disse SB300, resultatene er svært svak selv om en Osa SAM ved et ufattelig hell var slått ut av en SB300. Nå vil "alle" ha billige og lettproduserte droner som kan erstattes svært lett, FPV-droner, bombedroner og små spotterdroner som dronefly er nå aktiv - over tretti ulike dronetyper er i bruk av ukrainerne i dag. Men dessverre hadde NATO vært meget sent med å realisere dette, ved en grusom feil hadde frihandelsprinsippet fulgt til at dronemarkedet nesten helt er overtatt av kinesiske DJI som i september skal ha eksportkontroll for å unngå militarisering av sine droner, med sterk patentbeskyttelse som gjør det veldig problematisk. I krisetid kan USA fjerne patentrettigheter som sett med Wright-brødrene (de var flypionere, men de var så EKSTREMT GRÅDIG med patent på all flygning!) i 1917. Lite tyder på at det vil skje. Mye av den teknologiske bakgrunnen for DJI er nemlig opprinnelig amerikansk... Den militariserte dronen har nå kommet fram, og dessverre er Vesten så langt bakover at det er tragisk, spesielt i møte med selvmordsdroner og dronebruk i mellomstatlige konflikter.

Haig vant i slutten. For et år siden hadde jeg sagt at nøkkelen til seieren ligger i eliminering av det russiske artillerivåpenet, og da de amerikanskbygde selvmordsdronene helt feilet - her hadde amerikanerne vært fullstendig ignorant omkring taktisk jamming - skulle det ta lang tid før HIMARS settes inn, ettersom Storm Shadow og andre våpensystemer kan erstatte dem som langtrekkende artillerivåpen dypt inn i russernes rekker hvor treffsikkerheten hadde blitt redusert pga. GPS-jamming. Nå ser man at ukrainerne stadig leter opp artilleri, de stort sett velge ut tyngre skyts som 2S7 og 2S4 for raskest eliminering og tilfeldig traff mindre betydelige mål som 122mm D-30 og BM-21 for å sette skrekk i artilleristene. Allerede den gang hadde jeg forstått viktigheten av artilleriet. Det gjort ikke NATO-utdannede militærpersonell. Ikke rart at artillerivåpenet som en gang var sterkt vektlagt så sent som i begynnelsen på 1990-årene, hadde blitt neglisjert på det groveste i tretti år! Ukrainerne må ta seg til takke med alt de kunne få som de danske og svenske kjøretøybårne skytsene av type Caesar og Archer, og disse skal ha vært effektiv, russerne mente de svenske skytsene var mer virkningsfullt enn ventet i Søndre Donbass-fronten. Og det var fra et land som tradisjonelt prioritert angrepsflyet som Lansen og Viggen. Man har et teknologisk overtak, men liten kvantitative styrke som i seg selv innbar en forskjellig krigsdoktrine som NATO ikke er beredt på. Den ukrainske krigen er for vesensforskjellig fra det som NATO tradisjonelt trenes for.

The first several weeks of Ukraine’s long-awaited counteroffensive have not been kind to the Ukrainian troops who were trained and armed by the United States and its allies. Equipped with advanced American weapons and heralded as the vanguard of a major assault, the troops became bogged down in dense Russian minefields under constant fire from artillery and helicopter gunships. Units got lost. One unit delayed a nighttime attack until dawn, losing its advantage. Another fared so badly that commanders yanked it off the battlefield altogether. Now the Western-trained Ukrainian brigades are trying to turn things around, U.S. officials and independent analysts say. Ukrainian military commanders have changed tactics, focusing on wearing down the Russian forces with artillery and long-range missiles instead of plunging into minefields under fire. A troop surge is underway in the country’s south, with a second wave of Western-trained forces launching mostly small-scale attacks to punch through Russian lines. Det er hva som sies i NY Times. Disse setningene i realiteten avslørt at amerikanerne og NATO gjort en meget stor feil; de hadde ignorerte det som var lært under stridighetene i Ukraina og deretter ikke evnet å forstå de meget forskjellige forholdene som gjør at NATO-trente styrker kom meget dårlig forberedt i møte med et sterkt forsvar; de klarte ikke å orientere seg og koordinere seg med hverandre, de måtte ut i meget stramme angrep i hensikten om å bryte seg gjennom et meget minelagt område over store avstander. Som en kommentert; The West takes pride in its principle of decentralized command lines in warfare, enabling units to move faster and make accurate decisions. - dette kunne ikke ukrainerne gjøre fordi de må koordinere seg mellom og til dette trenger de kommunikasjonsmidler, og de kunne ikke la sine offiserer ta unødvendig risiko fordi de må orientere seg på et stort område med skjulte som kjente russiske forsvarsposisjoner. NATO-trente enheter nemlig endt med å gå seg vilt og blitt erratisk fordi de slåss hvert for seg uten å kunne samordne deres operasjon mot russerne. Samordning mellom de angripende militærenheter innenfor taktikk, koordinering, kartleggelse og innkalling av ild er vitalt. Og dette hadde NATO sannsynlig ikke innsett, da statisk krigføring som en skyttergravskrig ikke eksistert i disses villeste fantasier. De skulle ha hentet fram håndbøkene fra 1914-1970. “Arguably, the problem was in the assumption that with a few months of training, Ukrainian units could be converted into fighting more the way American forces might fight, leading the assault against a well-prepared Russian defense, rather than helping Ukrainians fight more the best way they know how.” Kofman er inn på akkurat dette, nemlig at NATO-utdannede instruktører og offiserer hadde grepet saken helt galt fra begynnelsen og prøvd å projisere sin egne doktrine og oppfatninger på ukrainsk militærpersonell som kom fra et land med en krig som i hovedsaks er basert på statisk krigføring, tung artilleribruk, småskala infanterideployering og små mobile kampgrupper ned til tretti menn om gang (for Wagner ned til bare fem-syv menn i Bakhmutslaget) med ekstraordinær tung jamming som umuliggjør digital som analog kommunisering utenom Starlink som slett ikke er giret på feltbruk, og Pentagon i slutten på juli hadde innsett at de må bruke Starlink mer massivt enn tidlig. Dette betyr da i realiteten at om det var amerikanerne i ukrainernes plass, ville de sannsynlig ikke ha gjort det bedre. Combined arms tactics er UMULIG i felten fordi russerne har massevis av droner som kan se et par titalls kilometer inn på ukrainsk grunn, enormt mange EW-stasjoner som jammet nærmest alt og enhver at selv de russiske forsvarerne må bruke eldgamle kommunikasjonsmetoder som kurer bokstavelig talt, og fravær på luftstøtte sammen med bombedroner og selvmordsdroner som ikke kunne stoppes med vanlig kampluftvernsvåpen. Ukrainerne satser dermed på at overlegne teknologi vil være avgjørende, men da vist det seg at minene var helt umulig å fjerne tidsnok, og at man ikke klarte å avansere på lang hold. Ukrainerne klarte å vinne terreng først etter å ha skiftet om til avansement på meget kort hold i "skritt-for-skritt". De har klarte å dempe Lancet-trusselen, men ikke eliminert den helt, og de fremdeles sliter med å røyke ut russerne som ytterst sjeldent trakk seg ut. Ukrainian Troops Trained by the West Stumble in Battle - The New York Times (nytimes.com) NATO-doktrinen har feilet. Ukrainerne må nå gjøre som de er vant til å gjøre. Det er nå voksende kritikk i Vesten fordi det er blitt klart at for mange feilgrep og for mye feilsatsinger hadde hendt, ammunisjonsproblemet hadde latt vente på seg fordi det var en sterk overoptimistisk tro på en snar seier i NATO-hovedstedene, og dermed mener dette vil "forsvinne", nå ser alle at dette gjør det ikke. Ukrainerne har lidd meget fordi politikerne og offiserer kan ha feilvurdere alt helt fullstendig og deretter nektet å ta lærdom fra krigen i Ukraina. En offiser fra år 1918 ville ha vært til meget stor hjelp for å trene de ukrainske soldatene, likedan hans kollega fra år 1951, da man forsto krigføringens natur i Ukraina mye bedre enn det NATO-offiserene gjorde.

Har vært rundt i Norge, og det blir bare mer og mer bebygd overalt der en ser, for tretti år siden så man ikke engang en brøkdel eller enda mindre av dette, vi hadde ikke næringsparker og hyttebyer den gang. Nå ser vi næringsparker nærmest overalt, da jeg var ved Halden, oppdaget jeg til min sjokk et enormt stygt skyskraper-bygg der ikke langt fra Svinesund og masser på masser av næringsrelative bygninger. Det var tidlig jordbruksland der. Vi hadde primitive og vanlige grusveger til områder med hytter som lå spredt som en del av landskapet, og disse kan fremdeles sees i dag, men disse fortettes etter hvert som flere hytter bygges, og da vinteraktivitetene bli veldig populært, dukket hyttebyer opp først ved Trysil, deretter overalt. Og derfra var det ikke langt til landlige "boligbyer" for disse som vil ha bolig utenom det vanlige, som var mulig fordi nye motorveger gjør det raskere og lettere å bruke bil. Dette hendt etter midten av 1990-årene da eiendomsutviklere mer eller mindre fikk frie hender og knytte nære bånd med lokalpolitikerne som hadde fått større frihet fra reguleringsmyndighetene som dermed ikke lenge kunne gripe inn som før, som skapte nærkorrupte tilstander og ukontrollert byggevirksomhet som mer og mer tiltok seg. Flere ganger tok dette liv og forårsake milliardtap som Gjerdrum-raset, ingen bli straffet til tross for at flere hundre kunne ha omkommet. Jo raskere man kom fram med bil, jo flere bygninger bli det på utkantområdene utenom byene og tettsteder, der disse kalles "næringspark", hvor åkerland, enger, skoger og uberørte krattland utsettes uten stans i økende tempo. Mange av disse "næringsparker" er ikke mer enn enorme asfaltflater bokstavelig talt. Jeg vet ikke hvor mange bygninger eller hvor mye asfalt hadde kommet til siden 1994, men dette er i gigantisk skala! Hele Norge bygges ned, og det som er tilbake, er grunn ingen vil ha. På mange steder måtte lokalkrefter slåss for å ha "grønne lunger" som skog og park som hageområder. Fordi de oftest får ikke hjelp av myndigheter som bare reagert når mange protester og "bestikke" utvalgte med politiske mandater! Oftest måtte medier hjelpe til. Dette synliggjøre problemet med at det er for tette relasjoner mellom forretningsstanden (spesielt eiendomsutviklere) og myndighetene, og i dag er byggebransjen så enormt, at den utgjør en altfor stor del av dagens nasjonaløkonomi - slik hadde det nemlig ikke vært. Vi opplever boligmangel i by mens det bygges for harde liv av næringsbygg og hyttebolig i resten av landet.

Da dette hendt, var egentlig mer eller mindre uunngåelig med tanke på det som hendt hvor Trump aktivt underminerte det politiske systemets legitimiteten under og etter presidentvalget, og ettersom det tok lang tid å arbeide ut en tiltale, må det da betyr at det hadde tatt sin tid for å gjennomsøke hele saken fra topp og tå, for å redegjøre det som hadde hendt; og dermed må Trump anklages. Dette er den amerikanske legalismen som i realiteten er det faktiske limet som holder sammen det amerikanske samfunnet, og det er mulig at de legale myndighetene hadde etter Trumps oppførsel i 2022 realisert at hans eksistens som en politisk maktfaktor kan sette selve USAs eksistensberettigelse på spill ved å få folk til å betvile domstolene - som på mange steder var det eneste som holdt sammen USA. Trump og republikanerne på hans side er i full gang med å bryte ned den amerikanske legalismen uten å bry seg om at de kan utløse oppløsning av det amerikanske samfunnet, da folk flest hatt tillit mot loven fremfor mot styremaktene. Dermed må Trump elimineres med Lovens strenge hånd. Men hvis Trump skulle vinne presidentkampen i 2024, vil dette bli en global og verdenshistorisk katastrofe, for med det vil demokratiet i sannheten bli brakt i vanry, for etter dette kommer folk i maktposisjoner over hele verden til å betvile ideen om folkelig medbestemmelse og folkelig ansvarlighet, og dermed vil fremme autoritær styresett hvor folket skal ribbes for sine politiske rettighetene til fordel for samfunnsstabilitet og statens eksistens - spesielt i forkanten av forverrede internasjonale forhold og Klimakrisen. Demokratiet vil forkastes som et resultat i land etter land, og amerikanerne selv vil risikere å havne i en destruktiv borgerkrig fordi hvis Trump kuppet til seg makten og arrestere Biden og alle han "misliker", og sette inn hans kumpaner i maktposisjonene, vil det provosert fram allmenn opprør. Amerikanerne vil miste all selvrespekt og påsettes betydelige traumer som det kan ta generasjoner å komme seg over. Hvem ønsker demokrati når det ødelegge seg selv? I de siste tretti år har det vært sett at uegnede menn og kvinner gang på gang kom til makten og gjort det verre eller sabotere demokratiske spilleregler, i stadige flere og flere land bli demokrati et bannord, det er ikke bare i Russland dette styresettet kan i vanry, i mange land hadde folkelige bevegelser som slås ned med vold, fulgt til ustabile tilstander, mens land som fikk valgordning, får det ikke bedre. Tunisia var en gang demokratiets fyrtårn etter 2011, det er nå slukket - Irak opplever nå at valg og flerpartiordning gjør det ikke bedre, og der som i Israel valgt folk å være uansvarlig i deres bruk av stemmesedlene. Nyliberalismen i Vesten har fulgt til meget store problemer som nå rammer folk og utløse farefulle misnøye som destabilisere politiske forhold, tillatt fremvekst av ekstreme krefter og så videre - mens inkompetanse, likegyldighet og grådighet med et global samfunn under voksende korrupsjon er på full fart i hele verden. Mest i land med folkestyre. Demokratiet vil dø. Det var en ufattelig stor tabbe av amerikanerne å ikke ha lover som i resten av Vesten som forbyr kriminelle dømte fra å stille til valg, spesielt i et land hvor flere delstater systematiske ribbet de dømte for disses politiske rettigheter.