JK22

Har sett på thedrive-artikkelen som innholdet et par opptak av bombetreff; dette leverte ikke noe tvil, for det er amerikanskbygde flybomber av Mk 80-serien. Det som skiller dem ut er at de produsere mye høyere varmeutvikling enn de sovjetiskbygde med en karakterisk mørksvart farge på røyk og er opptil 50 % kraftigere per gram i eksplosivblanding mot eksplosivblanding. Dessuten kunne jeg se hva slags type det er; har sett hundrevis av liknende bombetreff fra Jemenkrigen og kampen mot ISIS, det er Mk 84 på 907 kg - den kraftigste allrolles bomben USA har. Den har samme virkning som en 3 tonns bombe fra Sovjetunionen og kan drepe og skade opptil 300 m vekk. Tror ikke ukrainerne har mer enn få dusin bomber med JDAM-ER, men det er tusenvis av ledige Mk 84 bomber. Både Su-24 og Su-27 kan frakte slike bomber med bombepyloner beregnet på meget tung last. Med JDAM-ER kan pilotene ignorere russisk luftvern og foreta lav-høy-lav angrep opptil 70 km fra sitt mål eller 15 km fra frontlinjen for å slippe sine bombene med stor treffsikkerhet.

Dessverre, ja. Mange hadde advart mot dette i 1994-2010 bare for å bli brakt til taushet, da Clinton åpnet for utkontraktering av produksjonskapasitet ved å oppheve sanksjonene fra året 1989, hadde ingen sett for seg at kineserne skulle bli Vestens arbeiderne og at Kina skulle bli Vestens fabrikk. Veldig mye må startes på nytt - nærmest overalt finner man kinesiskproduserte varer, komponenter og nødvendighetsvarer som ikke kunne erstattes med det første, så en blokade av Kina er umulig. Men EU og USA kan dermed stenge av alle muligheter for å fortsette med å utkontraktere egne kapasitet - her må en rekke lover annulleres - og skaffe seg tid for de etterfølgende årene for å gjenreise det tapte. Dessverre vil det bli en økonomisk ragnarok, men det finnes ikke alternativer om Xi skulle bryte med Vesten. Vi har vært for liberalt; og i slutten er det til stor skade for oss alle. Men i selve Kina kan dette utløse ragnarok som vel, den økonomiske eliten er presset mot bristepunktet av Xi og akademisjiktet er også i ferd med å miste tålmodigheten med kommunistpartiets stigende tendens for å returnere til sine røttene. Det finnes gammelkommunister og nasjonalister som vil bli helt fra seg når de ser at de hadde kommet så nært på, bare for å oppleve den totale ruinen av sin ambisjon om å bli en mektig supermakt. Da lever Xi i sannheten farlig.

Xi kan ha prøvd seg med en tradisjonell kinesisk løsningsplan; å trekke problematiske allierte kloss til seg med lovnader og straff, og sette sterk press mot utenforstående makter for å holde på dem, under en tro om at man kan få vedkommende - som Putin selv - til å roe seg ned, og presse ut utvalgte "fiender" som USA til innrømmelser. Dette gikk alltid galt helt siden Mao overtok i 1949. Sist gang i Nord-Korea i 2008-10, de mistet sine agenter på innsiden man hadde brukt lang tid med å rekruttere og fant seg tvunget inn i en umulig situasjon hvor det ikke var mulige løsninger uten å miste prestisje. Og Xi var sagt å være personlig involvert i dette uten å lære av det. Han vil ha Putin under kontroll; men han tar feil ved å angripe disse som ikke vil ha opptrapping, og tviholdt på den som sikte på opptrapping - Putin selv. Har han ikke lært noe som helst av stupiditeten omkring Røde Khmer i 1970-1990? Gang på gang endt det med at man miste kontrollen før eller senere og måtte finne seg i nye og uønskelige situasjoner. Han vil ikke få Putin underordnet seg, han vil derimot manipuleres av Putin mot hans vilje. Om Xi sender våpen til Russland, vil det få meget alvorlige konsekvenser for den kinesiske økonomien. Tyskland må kutte ham ut, mange av investeringene i EU/EØS vil komme under tvil, en kjøpeblokade kan bli resultatet - som kan koste Kina meget. De rike i Kina er i harnisk, gang på gang ser man at de vil ut; sjokket over det nye overvåkningssamfunnet etter demonstrasjonene i det siste utløse nå frykt og harme blant de yngre. Det vil bli slutt på salg av varer som ikke kan brukes i Kina, kun ment for det europeiske markedet - det er flere titusener fabrikker med titalls millioner arbeiderne. Og hvis all teknologioverføring stanses, kan dette stoppe all eksport av transportmidler og avanserte varer. Xi gjør samme feil som i 2010. Han trekker Kina inn i en umulig situasjon hvor han kan ende opp med å sende våpen uten å ha noe å vinne på, fordi han vil føle seg tvunget til det for å holde på en mann som har blitt irrasjonelt til skade for Kinas interesser. Hva å gjøre når alt krakke sammen i Kina om ikke så lenge? Da vil han bli mannen som vil huskes som den som ødela Kinas drømmer om supermaktstatus ved å forkaste Deng Xiaopings langsiktige plan.

Veldig interessant, ettersom Xi hadde ikke sendt noe invitasjon til Putin. Dette er brudd på kutymer for at en stormakt skulle gå utenom en andre stormakt og ta kontakt med den nevnte stormaktens "vasall" som Lukasjenko har blitt. Vi vet at Xi vil så gjerne ha Putin som alliert, men også at han fant russeren for å være "en smule" irrasjonelt etter hans sans. Fredsplanen innholdet interessante punkter som klargjort at selv om Kina er på Russlands side, er det et synlig avvik mellom de to landene når det gjelder Putins politikk. Xi har 100 % helt avvist Putins oppfatning om Ukrainas status. Og nå henter han Lukasjenko inn i sin egne hule, en ære som ikke var gitt Putin? Dette kan oppfattes som en straffereaksjon, vi vet at kineserne hadde "fredet" Kasakhstan og skal ha vært irritert på Putins uvillighet til å stoppe aggressiviteten mot dette nabolandet. Xi hadde brutt en muntlig avtale om å la hverandres territorier være i fred da han tillatt navnendring på kinesisktrykte karter over Russland. Det er mulig at opplysningene om å gi bort droner og våpen var i ledd med et forsøk på å trekke ut Putin fra hans irrasjonalitet, så langt ser det ut at dette ikke produserte annet enn irritasjon og frustrasjon.

Åpen kritikk er ikke så uvanlig som det kan høres ut som; men det har gjentatte ganger vært kritikkverdige tilstander omkring deler av militærledelsens valg og fremgangsmetode under stridighetene som oftest lot til å skyldes politisk innblanding og et voldsomt stort frafall av erfarne offiserer og underoffiserer under krigen. Når du har en million soldater, har du titusenvis av offiserer, og da er det massevis av problemer med å samkjøre alle disse i tråd med forlangelsene, endringer i doktrine og så videre; samtidig som soldatene får mye frihet til å uttale seg så lenge disses lojalitet og moral forbli høy. Det har vært massevis av kritikk i forbindelsen med kampene om tvillingbyene, Kherson-offensiven og andre trefninger hvor disse led tap og opplevd ugunstige forhold i møte med russerne. Loven vekker kritikk fordi soldatene ønsker ikke å være alene om å utsettes for dette, generalstaben vil ha den for å holde stand, men med unntak av noen få virker det som at de sliter med å overla ansvaret til lavere trinn som valgt å holde seg til utdaterte lærebøker fra sovjettiden. Zelenskyj virker å være en tilhenger av "festung"-strategien selv om det er sett at han er blitt opptatt av formålet om å effektivisere offiserskorpset dels for å møte soldatenes kritikk. Diverse opptak og mye annet har vist at ukrainerne led unødvendig tap i møte med angripende russiske tropper fordi de var dårlig ledet eller utsatt for urealistiske forventinger. Siden oktober hadde ukrainerne prøvd og prøvd å presse seg fram og siden prøvd å organisere et godt forsvar, men dette lot til å strandere på urealistiske ambisjoner. Det må huskes at organiseringen av det ukrainske militæret er sovjetisk i likhet med det russiske, som hadde kunne klare seg bedre av kun kulturelle årsaker - de er mer frittenkende og av europeisk støpning i sammenligning med russerne. Men dette er bare en marginal forberedelse. I januar 2023 var det innsett at NATO-artilleri var ikke korrekt brukt ved Bakhmut, som blant annet fulgt til problemer i møte med ganske små taktiske angrepsformasjoner som selv ikke engangs har sterk artilleristøtte.

Har grunn til å tro på det. Det som Sonnenfeld kom med, er ikke basert på spekulasjoner og ønsketenkning, men på faglig vurdering av sine observasjoner av de interne samfunnsøkonomiske prosessene i Russland gjennom åpne og lite kjente kanaler, men selv han kan bare komme med løse anslag - selv om det med bilsalg er noenlunge korrekt, bilen er blitt utilgjengelige for den alminnelige kjøperen i de fleste tilfeller. IMF og Verdensbanken har fått velfortjent kritikk for å ikke ha fulgt sine reglene for registrering av vitale opplysninger omkring Russland hvor det er sett synlige tegn på manipulering, forfalskning og annet akkurat som med Hellas i forkanten av eurokrisen og "den greske krisen" som satt EU i en hard prøve. Disse institusjonene har ikke fullmakt for selvstendig rapportarbeid på et lands økonomi uten myndighetenes velsignelse gjennom offentliggjøring av ekte opplysninger. Så Russland satt dem i en knipe. Den russiske økonomien er mer enn olje, gass og tungindustri. Rubelen er veldig sterk fordi denne er statsstimulert inntil et punkt som Sonnenfeld mente ikke var sett på meget lenge. Men attraktiv for økonomiske stormakter? Niks. For risikobart så lenge verdens mektigste økonomimakt som også besitte verdens uerklærte fellesvaluta, er sterkt motvillig mot den russiske rubelen.

Dette er kanskje den endelige bekreftelsen på det som hendt i Belarus. Det er veldig vanskelig å stoppe FPA droner som vi har sett på feltopptakene fra Ukraina, de er for raskt og for vanskelig å oppdage tidsnok, så dette kan være et naturlig valg for å ramme sensitive flyer som dette A-50 som ikke er et AWACS fly, men et AEW&C fly - et trinn lavere. Apropos det om tallene over nedskutte bemannede fly og helikoptre, dette burde heller tolkes som et anslag over handling rettet mot dem som å sende ut SAM-missiler enn over resultat. Hvis det "bare" er 300 "helikopternedskytninger" på ett år, har ukrainerne lykte med å holde de russiske kamphelikoptrene vekk fra seg. Fra Bakhmut og Vuhledar ser man nå at bakken er i ferd med å bli ufremkommelig, stridsvognene og selv de meget lette stormpanservognene graver seg dypere ned i jorda, det voldsomme snøfallet i februar skaper nå sølevann og muddertilstand nærmest "overfalt". Vegen fra nord ned i Bakhmut er sperret med oversvømte bekker. Ved Kreminna er russerne så trøtt av skogene at de nå prøver å felle ned trærne med alle midler inkludert UR-77 mineryddingsvåpen. Det var mye babling om et ukrainsk motangrep nordvest for Bakhmut, dette lot til å være grunnløse rykter. Istedenfor mister ukrainerne nå mer terreng enn tidlig, de er ikke i stand til å ta ut den russiske oppfølgningen etter de fremrykkende troppene som bare fortsatt og fortsatt. Ingen, selv ikke ukrainerne selv, kunne forstå hvordan det russiske kompetansenivået kunne ikke falle som et resultat av tapene. Og heller ikke hvorfor de ukrainske styrkene som sto der, ikke var gitt god trening og ikke heller var godt støttet. Det meldes at kommandanten for Bakhmut-frontavsnittet skal ha fått avskjed fra hans post etter en uanmeldt visitt fra generalstaben for å sjekke de egentlige tilstandene. Da hadde det oppstått kritikk om bruk av gammeldaglige taktikk, sovjetiske "vaner", dårlige trente soldater og manglende sambanddisiplin - man hadde blitt ufleksible i møte med Wagner-taktikkene. I Nordøstfronten holdt de bedre trente ukrainske styrkene stand med mye større hell. Muligens fordi det er der man hadde fleste NATO-trente menn i høsten og vinteren 2022. Titusener av soldater mottar nå trening; disse er blitt meget sterkt etterspurt av de ukrainske offiserene som må omgruppere og reorganisere i tråd med våpenoverføringen og innføringen av mye nytt innenfor doktrine, utstyr og annet. Men disses tid er i vente, helt fram til mai-juni. Da vil mudringsperioden være over, og det er små tegn på at den halsløse strategien om å angripe og angripe er i ferd med å utløse strukturelle overbelastninger i det russiske militæret. Nærmest alle ledige panserkjøretøyer og all ammunisjon som kan hostes opp, er sendt ut. Hver gang man vil gjøre noe uventet er vestlige mediene og ukrainerne kjapt med å avsløre dem og hindre dem, da disses overraskelsesmoment går tapt. Et helt uventet angrep på selve Mariupol med et nytt våpen levert med HIMARS - denne gang flybomber montert ovenpå raketter - skal ha rystet russerne, som oppdaget at disses SAM, selv Pantsir-S1 som kan stoppe slike angrep (praktisk talt ved å befinne seg i målområdet), ikke har noen sjanse på seg for å stoppe flybomber. Aerodynamiske flybomber ment for høyhastighetsstup. Til og med C-RAM vil finne dette nærmest umulig.

Det er veldig illevarslende; kollektiv harmefølelse er ikke normalt i menneskehetens historie, først og fremst fordi innbilte harme basert på krenkelse av overlegenhetskomplekser alltid utløse katastrofer og ødelegge relasjonspolitiske forhold mellom folk fra det enkelte mennesket til en hel nasjon. Dessuten er det tydelig at Putin helt fra begynnelsen er en revansjist som vil reversere helt tilbake til tiden før Murens fall, selv om dobbelt så mange mennesker som russerne selv utenfor Russland vil gjøre bitre motstand, og det kan være dette som gikk opp for de vestlige makthaverne i desember. Nemlig at det ikke bare er Ukraina; det er Putins galskapsdrømmer om å gjenskape det sovjetiske imperiet som Yudin mente er hovedmotivet for en mann som har ikke en strateg, ikke en plan, ikke annet enn grenseløse ambisjoner basert på nostalgi, stormaktslengsel, antivestlig hat og bunnløs forakt for enhver man mente binde ned "Russlands storhet". Yudins artikkel gir logikk til så mye som preget Putins atomvåpenpolitikk og annet helt fra begynnelsen; allerede med det første han overtok kontoret etter Jeltsin lanserte han et program for å gjenreise det strategiske bombeflyvåpenet som rustet på flyplassene og bygging av nye atomvåpenbestykkede ubåter, samtidig som man rasket på med å oppruste og utbedre atomvåpenstyrkene som av vestlige var mistolket for å gi det russiske forsvaret seriøsitet med tanke på de elendige tilstandene. I ett tiår forsto ikke mange inkludert underskrivende hvorfor Putin gjort det, hvorfor han ønsket å bli tatt på alvor som likemann av amerikanerne, og hvorfor han forlange "en plass i Solen" a la Ludvig den 14. Vi vet den gang at det verken var evne eller vilje for det, Putin hadde ennå ikke fått gjennomslag for hans tankegods som spres ut med propaganda som mer og mer styrkes etter hvert som kritikerne elimineres og presskreftene bringes under kontroll. En tolkning av artikkelen er at Putin seriøst planlegge en krig mot NATO. Også med atomvåpen. Det kan være hvorfor han ikke bryr seg om målsetningene i Ukraina som er hans besettelse, han kunne bare fortsette og fortsette og tappe blod og penger uten å tenke på følgene under en tro om at han trenger å forberede seg på "det store oppgjøret" som vil hevne nederlagsfølelsen man hadde da Muren falt, ved å ødelegge NATO, ydmyke USA, gjenforene Sovjetunionen og deretter bringe Øst-Europa tilbake under russisk innflytelse. Han er helt frakoblet virkeligheten. Den russiske hæren er død; en ny reises i et hav av blod og lidelser uten å tenke på at dette ødelegge det russiske folkets fremtid, og han vil sannsynlig bare fortsette og fortsette inntil "den siste russeren" har blitt sløst bort for å få tilbake storheten. Han bryr seg ikke om han skulle dø før det kom til en atomkrig, han vil garantere at dette kan bli en realitet, det er hvorfor det foregå en voldsom indoktrinering rettet mot det russiske folket for å piske fram harme, herrefolknykker, aggressivitet og håpløshet og dermed fostre fram en sann gjenskapelse av Tartaråket med russerne i tartarenes plass. Han vil barn skal voksne opp for å dø, alle som en, for Russlands storhet. Han vil mødrene og fedrene skal sende bort sine sønnene og døtrene til offeralteret for seierens skyld og krigens varighet. Han vil ødelegge den russiske staten for å skape et krigersamfunn for bare et formål; å gjøre Russland stor, selv på menneskehetens bekostning. Dette er ikke nazisme, fascisme eller noe som helst -isme; dette er suverent langt verre. Det kan være hvorfor vestmaktene, Ukraina og Kina er opptatt bak de diplomatiske kulissene omkring "fredforlaget" fra Beijing som ikke er verdt papiret, ennå adopteres på stående fot; ikke fordi de ønske forhandlinger for en snarlig slutt på Putins vilkår, men fordi de vil stanse Putin fra å tørne helt ut. Man vet at kineserne i det skjulte tviler sterkt på Putins sinnelag, men også at de vil knytte sterkere bånd med Kreml, muligens for å holde tilbake den samme mannen - denne strategen var sett i Nord-Korea fram til 2010, det gikk fryktelig galt. Og i USA forbereder man seg nå på å erkjenne brutale realiteter om at disses verste marerittene fra høsten 1990 har blitt virkeliggjort; en gal mann med et stort atomvåpenarsenal som utfordre det amerikanske hegemoniet og verdensordningen som har eksistert helt siden 1648. Putin aktet å skape en antivestlig "blokk", forlaget fra Kina skjult et budskap om at de vil ikke gå inn i en slik blokk - med Nord-Korea, Iran og Kina i fremste rekke, for å angripe det vestlige verdensstyret og ødelegge det tross alle konsekvenser. Modi i India er på full gang med å skape farefull destabilisering i "verdens største demokrati" med hans religiøsfundamentale politikk, så Putin regner med at India vil komme i konflikt med Vesten og slutte seg til ham. Vi må forberede oss på en verdenskrig så lenge Putin er i livet. Han er gal, og har sannsynlig vært en galning helt siden han kom hjem fra Øst-Tyskland.