JK22

Så Musk gjort ikke alvor av sine trusler. Muligens han bare sørget for at Starlink ikke kan benyttes inni Russland, nå som langtrekkende dronefly har blitt ferdigutviklet. Ukrainerne trenger ikke Starlink for å angripe inn i Russland. Og det er mulig at aksjonærene hadde grepet inn ettersom Pentagon lot til å snuse på en konkurrent av dem, samtidig som de kan ikke ignorere signalet fra London. (((Tendar))) on Twitter: "According the International Institute for Strategic Studies (IISS) Russia lost around 50% of its pre-invasion fleet of modern T-72B3s and T-72B3M main battle tanks. The inventory of T-80BV/U tanks is estimated to have been reduced by even two-thirds. https://t.co/C4dXZYNUaz https://t.co/BWjSRkFZj5" / Twitter IISS - International Institute for Strategic Studies - som i år etter år alltid demonstrert en skremmende evne for å kartlegge militærsarsenaler selv i de meste lukkede land, har nylig kommet med en erklæring om at stridsvognflåten på 3,500 operative stridsvogner har blitt redusert til bare 2,200 operative stridsvogner kun basert på visuell bekreftede tap og sekundære rapporter om at 1,300 stridsvogner er gått tapt. Hele T-62 flåten med et lite unntak som fremdeles er ikke sendt til Ukraina, har helt forsvunnet, 50 % av alle T-72 er forsvunnet i likhet med 75 % av T-80 flåten! Ettersom britene mente 97 % av den russiske hæren konsentreres i og mot Ukraina, er da den ukrainske opplysningen om 1,800 stridsvogner sannsynlig realistisk - for det betyr jo at det bare er 400 stridsvogner i tillegg. Ettersom nybygde stridsvogner sendes rett fra fabrikken istedenfor renoverte stridsvogner som kunne være bedre å sende i ilden, må det betyr at tilstanden på de gjenværende i stridsvognsparken er suverent mye verre enn selv jeg antok. Vi vet nemlig ikke om tapene som ikke registreres visuelt eller i utlekkede rapporter. Ukrainerne hadde skremmende tap; de hadde 1,000 operative stridsvogner i 2021, dette er kraftig redusert, tallet T-64 er kuttet med hele 50 % fra 800 til 400. Men krigserobringer og renoverte stridsvogner sørget nemlig for at de fremdeles har 1,000 stridsvogner. Så de hadde egentlig ikke blitt redusert i kontrast til russerne som mistet over en tredjedel av alle. T-80 er mer eller mindre blitt nesten utryddet og blitt sjeldne fugler på feltet mens T-72 lot til å være i en nedgående spiral. T-90 mer og mer hyppig observeres. BMP har trolig sunget det siste verset, etter dette kommer mange til å kvitte seg med disse skraphauger som grekerne nylig har gjort, BMP-3 har vist seg altfor sårbar med tynn pansring, stor profil og for mye ammunisjon - disse eksplodert mer voldsomt enn T-72 - og hele 70 % har forsvunnet. BMP-1 er også dårlig an; 70 %. BMP-2 er på opptil 35 til 40 %. Man må helt tilbake til 1945 for å finne liknende tap og tapsprosent av mekaniske hærer! Dette er sinnssykt, og Putin vil altså bare fortsette uten å stanse opp?

Leo2 i likhet med T-72 bruker belter. Den stridsvognbesetningen som skifte ut det skadede beltet rett for nesa på fiendtlige mitraljøseskytterne fortjene dyp beundring og respekt uansett hvem de er...

Da T-64 som den første av de moderne sovjetiskdesignerte stridsvogner utvikles, var 105mm L7A1 ennå uprøvd - og panserbeskyttelsen var basert på mindre kalibrede skyts opptil 90mm med spesial HEAT ammunisjon. Dette fulgt deretter til maksimal pansertykkelse, men da hadde det oppstått en alvorlig feil; med utgangspunktet i T-34 - en mellomvekts stridsvogn - var T-54 og T-55 samt T-62 utviklet, og da hadde det vist seg at de altfor trange rammene gjør det indre romvolumet for trangt for besetningen. Disse tålte ikke 83mm og 90mm panserbrytende prosjektiler som oppdaget under Suezkrigen i 1956. Bare frontpanseret på chassiset kan tåle dette, men tårnet ble lettere truffet. Ved å gå over til konseptet om høyintensiv og kortvarig krig med all-out intensitet, var det ikke lenge viktig å ha allsidige stridsvogner, disse skulle være stormpanservogner optimalisert for størst mulig frontal angrep, T-64 og T-80 for gjennombrudd, og T-72 for avansement som med oppdeling av stridsvognene i 1945, IS-2 og IS-3 for gjennombrudd og T-34 for avansement. T-54/55 var et skritt i riktig retning som ble oppgitt med utviklingen av T-64. For å dytte inn størst mulig pansring må vekten reduseres til et absolutt minimum fordi motorteknologien ikke tillatt større ytelsesevne i forhold til kubikkmeteren, og det indre romvolumet måtte ikke reduseres. Aktuelt blir det litt mer rommeligere enn T-54/55, men hele 50 % ble overtatt av karusellen og ammunisjonen. Man hadde først tenkt på 100mm skyts og dermed formet kanontårnets indre dimensjoner etter det tiltenkte skytset, men i 1961 lært de om den kommende M60 fra USA som ble den første med 105mm skyts, og uten å reflektere over dette var det beordret at større kalibre skulle til. Dette fulgt til 115mm skyts i T-62, det vist seg å være en feilinvestering. Feilinvesteringen ble enda større fordi tårndesignet på T-64 kunne ikke forstørres i betydelig grad - så autolader måtte utvikles. Så kom avgjørelsen om å sette inn 125mm skyts, som har så stor bakstykke at den oppta mesteparten av plassen. Dette fulgt til at tårnet bli noe høyere akterut, i en triangulær form. All pansring måtte konsentreres forut. I Jugoslavia - og senere Ukraina - var det oppdaget at de bakre deler av tårnet kunne penetreres med lavtrykks småkalibrede skyts helt ned til 76,2mm. Panserblandingen mot vestlig stridsvognammunisjon som var basert på HEAT, måtte konsentreres helt forut omkring førerplassen og på den forreste delen av chassiset og den nærmere flate fronten av kanontårnet, som dertil støpes i ett stykke av stål. Dette blottstilte sidene som ble gjort noe høyere fordi fjæringssystemet og hjuloppsettet måtte optimaliseres for størst mulig vekttap og å holde seg innenfor de forhåndsbestemte rammene. Enda verre bli det ved å oppdage at sidene ble lettere blottet for fienden under manøvrering enn normalt. Helt fra begynnelsen var det klart at T-64, deretter T-72 og T-80 har dårlig allsidig beskyttelse. Dette fulgt derfor til tilleggspansring som ERA panseresker som monteres på utsiden, sideskjørter og annet, som de vestligbygde stridsvogner knapt benyttet, israelerne som var først ut med ERA, dumpet dem i sine nyere Merkava stridsvogner. Det er mye snakk om "eksportvarianter" med dårligere panserbeskyttelse, men i virkeligheten er det bare snakk om frontpanseret på kanontårnet. Alt annet er presist det samme som på de russiske variantene. Selv da 120mm skyts var relativt nytt, var følelsen av at T-72 var dårlig pansret, så sterk at "Dolly Parton" ekstrapansring monteres på frontpansret av tårnet. Selv om dette egentlig er ineffektiv mot gjennomtrengningsgranater som disse av type APFSDS. Selv om T-64/72/80 generelt er lettere enn vestligbygde stridsvogner, har de lavere kraft-vekt-forhold ved å ha mindre motorytelse og dårligere kraftoverføring samt fjæringssystem. Selv om Leo1 har "bare" 830 hk kraft og 40 tonn, har T-72 780 hk (kan ved nødsfall reises til 840 hk) og 42 tonn. Girsystemet på T-72 er i tillegg dårligere med en slem tendens for å slå seg på ved uhell. Designet på T-64/72/80/90 betyr i realiteten at det er meget lett å blottstille sine svake punkter under manøvrering. En Leo1 kan slå ut T-72 ved å skyte på sidene og baksiden, de bakre deler av kanontårnet er papirtynn bokstavelig talt. Frontpanseret kan tåle 105mm prosjektiler og endog TOW ATGM, men dette er på bare en tredjedel eller endog firedel av skrogoverflaten. ERA bokser er bare effektiv mot HEAT våpen som ATGM og RPG. T-90 som er bedre beskyttet, kan ha mye større overlevelsesevne mot Leo1. Men den er mye sløvere og altfor tung i sammenligning.

? Det er ikke vesentlig bedre fra vestligbygde stridsvogner som fra sovjetiskdesignerte stridsvogner for utsiktsmuligheter i bunn og grunn av ganske praktiske årsaker. Stridsvognføreren som sitter forut, ser ikke bedre fra der han sitt uansett om det var en Leo2 eller en T-72. Et ekstra par øyne var oftest foretrukket, og akkurat der har vestligbygde stridsvogner en fordel ved å ha en kommandant som ikke trengte å påta seg ekstra arbeidsinnsats - i T-72 må nemlig skytteren og kommandanten ta seg av selve kanonskytset. I Syria fulgt dette til at det oftest var satt inn bare føreren og skytteren for å spare på personell. I Leo2 er kommandanten selve dirigenten mens skytteren ikke trengte annet enn å følge instrukser fra ham. I T-72 kan skytteren gjøre det samme selv. Ulempen er at det gjør T-72 sløvere enn Leo2 i stridsvognkamp. Leo2 vil ikke kunne klare seg bedre enn T-72 i møte med miner. Det er ganske store blindsoner når man sitter inni.

Helt siden Nikolaj 2. trones hadde mange både i og utenfor Russland vært dypt frustrert over at hans svoger eller hans yngre bror ikke tok tsarkronen fra ham helt til det var for sent. Men svogeren var for tradisjonelt til å utfordre arvefølgeordenen, og hans yngre bror som var mange ganger mer smartere, gjort alt han kunne for å ikke bli tsar. Nikolaj 2. var en katastrofe for sitt imperium fordi han simpelt ikke fulgt med resten av verden. Det samme kan sies om Putin i dag. "Bloody Nicholas" var et kallenavn oppfunnet av britiske reportere som oppsnappet folkets meninger etter det som kalles Khodynka-tragedien som ikke var om et bryllup, men om kroningsseremonien av den blivende tsaren som krones til tsar etter hans døde far den 30. mai 1892. Midt under festivalen oppsto det panikk da det vist seg at det hadde kommet for mange til festivalplassen slik at det oppsto trengsel, som raskt gli over i massedød så snart ukontrollerte bevegelse oppsto. 1,282 døde var funnet. Kroningen var overstått og ballet skulle holdes da Nikolaj 2. informeres om tragedien. Men han brydd seg ikke. Svogeren som hadde korrekt oppfattet stemningen, prøvd å få den mye yngre tsaren til å ikke gå på ball og vise medlidenhet med ofrene, uten å lykkes. Dette var det første tegnet på at noe meget galt hadde hendt. Det var Kursk-forliset i august 2000 som oppfattes som det første tegnet på at noe var galt med Putins maktovertagelse, selv om spekulasjonene etter terrorangrepene i august 1999 var et svakt tegn som kunne også tolkes i samme retning. Putin simpelt brydd seg ikke om Kursk-forliset og bare utebli, selv da en kvinnelig pårørende bedøves mot hennes vilje på direkte kamera. I slutten kom Putin til Murmansk hvor et møte var iscenesatt hvor de pårørende raste fra seg, uten å kunne gjøre meget. Nå er det flere millioner pårørende over hele Russland.

NIKS. Dette gjelder fredstid. Når det er krig, er det meget annerledes. Da kan ikke privatselskaper gjøre som de vil uten alvorlige konsekvenser i møte med statlige krefter som fremme krig eller politikk som forutse bruk av vitale metoder som privatselskaper kunne tilby. Selv i USA er man ikke så pengegrisk i møte med staten og dens allierte, kongressen har nemlig et jerngrep på all våpeneksport ut av landet og har mye mer strengere reguleringsmidler enn hva de fleste vet, i møte med våpen og krigsvitale funksjoner. Om Lockheed Martin skulle informere kongressen om at disse ikke har full råderett over vitale våpensystemer eller kommunikasjonssystemer vitalt for landets interesser, ville CIA ha stormet kontorbygningene på stedet og direktørene ville ha blitt anholdt. Musk har kunne unngå dette fordi det er i et tredjeland som Ukraina, men det finnes en grense. I Norge ble kanonstøperne levende sprengt om kanonløpet de satt på, skulle briste under prøveavfyring i 1700-tallet. Dette illustrerte forholdet mellom makthaverne og private entreprenører i århundrene.

Sorry, men det er mange som ikke biter på denne forklaringen. SpaceX skulle også være aktiv i okkuperte Ukraina, som det hadde vært hensikten for da invasjonen av Ukraina hadde startet. Som sagt; SpaceX har et stort imageproblem pga. Musk. Nå ser det ut at Vesten vil ikke lenge ha tillit mot Starlink som kommunikasjonsmiddel i krigstid, nye etterfølgerne er sagt å være underveis. Det om minene, HVA SÅ? De russiske styrkene heller brydd ikke seg om å bruke klasevåpen foran sine avanserende troppene i april-september 2022. Det kommer ikke ukrainerne til å gjøre. Det finnes et ord; SAPPØR. En forkortning for ingeniørtropper som spiller en meget viktig rolle i dagens krig. Det er sappørene som ta seg bryet med de utlagte minene.

Det var eksport av amerikansk know-how og teknologi innenfor jernbane, forbrenningsmotor, masseproduksjon og lastebilproduksjon som var vitalt for den sovjetiske krigsproduksjonen - nærmest alle stridsvognene var bygd med amerikanskbygde produksjonsverktøy i 1943-45. T-34 er basert på en amerikansk stridsvogn. Da Hitler invaderte Sovjetunionen, var sovjeterne hele tjue år bak Europa innenfor biltransport og opptil førti år innenfor jernbane, de hadde heller ikke klarte å utvikle optimaliserte transportfly som Ju-52/3m og DC-3 - i etterkrigstiden besto hele lokomotivflåten av amerikanskutviklede diesel- og elektriske modeller i likhet med alle lastebiltypene som selv den dag i dag har ikke-russisk opprinnelse. Uten USA ville Stalin ikke ha vært i stand til å produsere så mye våpen, og han vil heller ikke hadde gjort dette om USA ikke hadde erstattet nødvendighetsartikler og sørget for mateksport til de sovjetiske soldatene. Russerne gjøre sitt best for å hemmeligholde dette for sitt folk. Det er bare 3,000 stridsvogner tilbake. Ifølge Oryx er 1,717 dokumenterte stridsvogner gått tapt for russerne. Ved å bruke 75 %-regelen betyr det 2,140 tapte stridsvogner. Dette er mer enn alle operative stridsvogner russerne hadde i sommeren 2021, da mindre enn to tredjedeler av omlagt 3,000 til 3,400 den gang, var operativt. De har samlet 1,800 stridsvogner ifølge ukrainerne. Ettersom tallet 3,000 inkluderte også stridsvogner i ustand som det knytter seg en tvils skjær til, er det mulig at Putin har samlet alle tilgjengelige stridsvogner. Alle. Det er trolig 11,000 til 12,000 militære "assets" fra et fly til en jeep som er tatt ut. Dette er meget. Selv på russisk hold er det voksende bekymringer omkring krigsmateriellet. Det meldes at stridsvogner settes inn for å spare SP i desember-januar, og i februar blir SP på nytt sendt framover bare for å plukkes ut fordi kanonene på stridsvognene hadde blitt for nedslitt. På mange steder sliter russerne med å sende fram panserkjøretøyer som kunne være i dårlig tilstand, spesielt hvis de er av ny dato med liten tilgang på delvarer. Det er sett at eldgamle og fabrikknye stridsvogner kom ut på feltet samtidig. ikke en god kombinasjon.

Ja, dette mønsteret er veldig urovekkende og det gjør at man har skjellige grunner for å betvile Musks lojalitet, også som en amerikansk statsborger ettersom USA sørget for store deler av finansieringen av Starlink og da innbar det at hans inngrep kan ansees som en alvorlig krenkelse av sentrale prinsipper innenfor amerikansk maktbruk som skal forbli statlig på alle måte. Det er mange som betale for Starlink og mange som har investert mye i Ukrainas bruk av Starlink, så dette må deretter få konsekvenser. Det gjør at Pentagon og CIA må sette Musk på listen over tvilsomme individer å holde øye med i tilfelle det bryte ut krig. Tror det er dødsstraff for forræderi ved å samarbeide med fienden omkring krigsvitale virksomheter i USA. Da er Starlink uaktuelt for statlig bruk. Signalene fra London tyder på at SpaceX er ut i hardt uvær. Og Starlink-brukerne i Europa har blitt ganske betenkt, de hadde ikke unngått å legge merke til Twitter-affæren, så det som skjer i Ukraina gjort det klart at man kan ikke ha tillit mot tilbudstilbyderen omkring trådløs kommunikasjon fra himmelen når det gjelder. I USA opplever politikerne til disses irritasjon at Musk har blitt utilregnelig og at de hadde gitt SpaceX for mye makt med ensidig satsing på privatisering av romfart, den gang hadde de sett for seg at brukeren skal ha fullstendig råderett; dette vil ikke Musk gi bort. Noe som gjør Pentagon mektig irritert. Ute på feltet er det tøft for ukrainerne, men av en eller andre grunn ser det ut at Wagner-styrkene - det som er tilbake - hadde større suksess enn de bedre trente og utstyrte VDV-troppene, de klarte å ta Krasna Hora nordøst for Bakhmut som holde ut lengre enn ventet mens angrepene på Ivaniske endt i fryktelige blodbad. Russerne nå bryter alle krigslover, de har tatt i bruk kjemiske stridsmidler og endog verifisert det med egne opptak som formidles på nettet. De sender ut droner med tåregassgranater , nå gjøre ukrainerne det samme; gjengjeldelsesprinsippet i krigslovene tillatt dette. Men det er enda tøffere for russerne. Hele 4 Tor-SAM systemer, de beste i verden, har blitt tatt ut i en uke, noe som er veldig overraskende, som da betyr at russerne hadde fått alvorlige problemer mot droner og muligens fly ute på feltet. To toppmoderne fly var i det samme tidsrommet skutt ned sammen med et kamphelikopter. Og sist en melding om en Su-25 som var skutt ned av ukrainerne. Og fra Vuhledar oppdaget russerne hvorfor så mange panserkjøretøyer var ødelagt og hvorfor de simpelt ikke kunne finne miner tidsnok. De fant udetonerte granatbårede miner av type M70 RAAM, dette er klasevåpen. Disse kan ikke detoneres av mennesker ved å være beregnet på tyngre kjøretøyer. En 155mm haubits kan minelegge et lite område med et halvt dusin miner uten at russerne oppdaget dette. Ulempen med dette er at det ikke fungere godt i bebygde områder som ved Bakhmut. Men; med L/52 skyts kan ukrainerne nå minelegge ganske dypt inn i okkupert territorium og forårsake enorme problemer for russerne. Ettersom russerne HADDE brukt et liknende system (beregnet på personell, ikke kjøretøyer) allerede i sommeren 2022, er det helt greit for ukrainerne og NATO. Bildene fra Ukraina viser voldsom værskifte, nå ser det ut at det meget raskt bli varmt med uvanlig klarvær. Ettersom ukrainerne nå minelegge alt forut for seg og har gitt opp håpet om å gå på offensiven samtidig som de har fått klasevåpen, vil dette sammen med mudringen følge til problemer for angripende russerne som kan ha fått et knekk i egne moral. Det sies nå åpent i russiske medier at ukrainerne ikke frykter dem. Dette er viktig i russisk mentalitet fordi de trodde oppriktig at frykt for autoritære krefter er moralsk riktig. Så dette inntrykket kan være mer demoraliserende enn hundretusener av døde.

Flytende drivstoff gir mer løftekapasitet og større fleksibilitet enn solid drivstoff, det er hvorfor alle større landbaserte ICBM bruker flytende brensel med unntak av USA. USA skrapterte sine større ICBM for lenge siden til fordel for ubåtbaserte flertrinns Trident ICBM og de eldre Minuteman ICBM. Selv de kinesiske ICBM med solid drivstoff har sine begrensninger. Amerikanernes løsning på dilemmaet med fast drivstoff er å ha så mange trinn som mulig; en Trident har fire trinn i likhet med Peacekeeper. Minuteman ICBM i dag må ha en "ekstra" trinn med flytende drivstoff for selve lasten. Veldig kostbart selv etter vår standard i dag. "Satan II" og DF-5 trenger bare to trinn for å sende lasten i bestemt høyde. Lasten, kalles "buss", vil da ha egne rakettmotor. UDMH i kontrast kunne produseres i store kvantiteter og benyttes av flere land for sivilraketter deriblant Kina. Da trenges det bare to trinn. De kraftigste sivilrakettene i Russland benytter UDMH. Deriblant Proton-bæreraketten som var vitalt for byggingen av ISS-romstasjonen, da Putin startet krig mot Ukraina gikk det utover rakettproduksjonsindustrien, og produksjonen av Proton måtte innstilles i 2018, den siste avfyres i 2019, siden var Russland ribbet for sin meste kapable bærerakettene. Angara-etterfølgeren har strandert i dag, de siste oppfyringene gikk galt...

Har ikke russiske ICBM temperaturtolererte brensel? hydrogen/oksygen benyttes ikke i militære ICBM. Dette kalles UDMH og er ekstremt giftig med etsende virkning på organisk materiale inkludert menneskekjøtt ved direkte berøring. UDMH kan lagres i meget lang tid i forseglede rakettanker med høy toleranse mot temperaturforhold i vanlig klimatiske forhold. Tanken kan fylles og tømmes uten sterk slitasjevirkning. Teoretisk sett er det mulig å ha ICBM i rakettsiloen i mange år uten svekkelse i brenselseffekten.

Veelll... det er nemlig en borgerkrigsrisiko siden 2013 pga. Erdogans styre. Han har tatt så mye makt som mulig, men skaper meget mange fiender med hans taktløshet og total mangel på aktsomhet, flere tusen sitter fremdeles innsperret etter kuppforsøket og utrenskningene mens flere tusen er på landflukt med sterk hevnbegjær. Mange hadde dessuten blitt kraftig provosert av Erdogans forsøk om å ødelegge populære opposisjonelle politikere med åpenbar misbruk av lovverket som ikke er levedyktig i et system med valg, parti og politisk kappløp. Det som skjer i de jordskjelvsutsatte områdene er snakk om lovløshet, nød og kollaps av kontrollmidler - og dessverre nok er disse kraftig infisert av islamistiske militante fra Syria som selv er kastet ut i enorme problemer i Idlib som dels er kuttet fra resten av verden. Mange militsbevegelser i Syria er egentlig ikke annet enn banditter og tyver som er dypt upopulært i sitt egne land. Erdogan har i lang tid destabiliserte Tyrkia. Da er det ikke rart at han ser mot Putin som en redningsmann, selv om han også fremme en antirussisk politikk, helt siden 2015 har folk og fe vært ganske dypt forvirret over forholdet mellom de to mennene som er dypt fiendtligsinnet mot hverandre, ennå behandle hverandre som nære og kjære venner. Det er så mange likhetstegn mellom de to at det ikke er morsomt!

Meget intense kamper ute på feltet, det ryktes om ukrainske motangrep i ved Bakhmut og Kreminna. Det kan synes rart å lansere større motangrep under en pågående fiendtlig offensiv mot egne posisjoner, men det var ofte en taktikk som i de rette hender kunne være suksessrikt ettersom angripende styrker vil være sårbar i nylige erobrede posisjoner og stillinger som ikke ennå er sikret, og at de måtte omgrupperes seg for forsvar som videre angrep når disse hadde vært desimert i forveien. Så de kan lett drives bort. Feilen i de siste månedene som fulgt til uaksepterte stor tap for ukrainerne var at man hadde for små og svake motangrep som hendt for hyppig og for sent, de simpelt brukte samme taktikk som russerne selv. Timing er viktig; man må ikke gi de angripende styrkene tid. Antatt at 50 % av motangrepene lykkes, mens 50 % endt i fryktelig blodbad. Dessverre opplevd ukrainerne meget mange ganger at de er ofte for sent ut med en treghet som er svært vanskelig å motarbeide. Da de oppnådd suksess i september-oktober, var det nemlig takket være Starlink-samband, NATO-trening og god ledelse. Dette forutse effektiv samband og evne for effektiv koordinering. Tapet av Starlink hadde derfor katastrofale resultater, og da mudringstiden startet sammen med et aggressiv forsvar av russerne som brakt fram forsterkninger tidsnok, kjørt motoffensiven seg fast. Det er kjent at Musk er villig til å gi avkall på alt Putin har erobret, for å "sikre" freden. Mon tro hva vil hendt om Alaska "må" ofres? Da tror jeg han vil bli korsfestet på stedet. Likevel... noe er på gang. Fra Russland snakkes det om å stenge av landet mot resten av verden. I Ukraina rapporteres det om misnøye og uro blant russerne, spesielt de mobiliserte som lot til å glimre helt fra feltet. Der ser det ut at russerne sendt ut sine beste styrker og nylige gjenopprettede styrker som holder høyere kvalitet enn de mobiliserte, ut i ilden under hensikten om å sprenge ut bresjer man vil utvide for et gjennombrudd a la Joffres strategi fra året 1915. "Bare" 50,000 til 70,000 russiske soldater. Dette vitner om at de russiske offiserene er ikke trygt på de mobiliserte, og vil heller sende dem ut som avansementsstyrker fremfor som frontstyrker som må konfrontere sterk ukrainsk motstand. Dette kan mene at de er ved å gi opp Wagner-styrkenes taktiske oppskrift. Tror håpløshetsfølelsen er i ferd med å spre seg ut blant russerne også i selve Russland. Håpløshet er dårlig forstått i moderne krig, men kunne være meget avgjørende i krig. Denne krigen er meningsløst fra et russisk perspektiv, flere og flere vil ha forhandling fremfor videre strid, og Bakhmut har utvilsomt vært en rystende opplevelse for russerne både utenfor og i Russland da man så gamle minner som var best tjent ved å være glemt, vendt tilbake som en rambukk. Russerne som ser krigsforberedelser, åpning av tilfluktsrom, utplassering av SAM våpen i selve hjertet av Moskva - blir ikke oppmuntret, det derimot deprimere dem. De hadde levd i fred i mange år og egentlig ønsker ikke krig. Det er snart gått ett år siden invasjonen, og det har bare blitt verre og verre. Selv om 80 % skulle støtte videre krig, er det ikke på solid grunn. Vinteren går mot slutten i Ukraina, og "alle" vet at det kommer til å bli ganske tøft. Anta at russerne flest vil ikke ønske velkomne våren fordi de vet det vil bli et fryktelig blodbad. Vestens støtte til Ukraina bare bli voksende med tiden, OL-saken demonstrert at de ikke er velkomne i Paris, og mange i Moskva innser at det er bare et spørsmål om tid før vestligbygde kampfly kommer til Ukraina. Noen er på gang, ja.

Russerne er ofte kjent som dyktige etterapere så her har de rett og slett etterapet ukrainerne ved å sende ut selvmordsdronebåter for å ta ut broen (som var tatt ut flere ganger og reparert i løpet av krigen). SpaceX må settes under massiv økonomisk og politisk press fra hele Vesten, og det er nå ganske åpenbart at Starlink må reguleres vekk fra private inngrep. Den ukrainske motoffensiven som kunne ha vunnet krigen i oktober, gikk galt da spydtroppene som hadde skapt store gap foran Kherson og Svatove, plutselig mistet sitt samband og artilleristyrkene ikke lenge kunne koordinere seg med de fremskutte troppene under offensiven. Fram til nå nektet SpaceX å besvare hvorfor, og Pentagon gikk inn i meget krevende samtaler som vedvart fram til januar. Fra Pentagon kom det ut at SpaceX krever mer enn det militæroffiserene kunne akseptere, og opplysningen om en "avtale" omkring ukrainske bruk av Starlink kan være en bekreftelse på vage rykter om at dette privatselskapet vil diktere bruk av Starlink for militær benyttelse, noe som er fullstendig uakseptert for det amerikanske militæret. Selv om det var reklamert i vinteren om militær bruk av Starlink. Og da amerikanske politikerne vil sende Starlink-utstyr til Iran for å støtte demonstrantene der, opplever de at SpaceX ikke vil eller trenert dem så lenge som mulig. Og Musk stadig kom med signaler om at han støtter Kina. Både demokratene og republikanerne med mulig unntak av Trump-leiren skjønner seg ikke på ham, og jo mer SpaceX vinner til seg kontrakter på romtransport som romskip og satellittfrakt, jo mer mente SpaceX seg uangripelig. Mange stiller nå spørsmål om Starlink og Tesla er likedan ille ut, Musk mer og mer støttet fra seg folk flest i Vesten fordi han så ut til å lide av stormannsgalskap. Hans håndtering av twitter hver eneste dag fram til nå bare gjøre det problematisk.

Samme regel for den mannlige befolkningen i Norge i krigstid. Det blir forbudt og straffbart for en stridsdyktig mann å forlate Norge hvis det bryte ut krig. Det er fremdeles summariske henrettelse på stedet i flere land verden rundt for menn som bli oppsnappet om de skulle prøve å rømme sitt hjemland. Heldigvis finnes dette ikke i Europa, heller ikke i Russland, men man kan komme over det i Afrika og Asia. Det er trolig omlagt to til tre million stridsdyktige menn fra 16 til 50 års alder i Ukraina mot opptil tre ganger så mange i Russland - og med tanke på tapsforholdet, kan begge land teoretisk sett utrydde hverandres stridsdyktige andel av befolkningene... Det er trolig omlagt to million menn og kvinner som er "stridende" fra sivilpoliti til jagerflypilot i begge land som er trukket inn i kampene, ikke medregnet reserver som kan mobiliseres. Dette gjør krigen til den største militære konflikten i historien helt siden Koreakrigen, selv ikke under Vietnamkrigen og Irak-Iran krigen var så store samtidige styrker reist i ett år. Dessverre er dette demografisk sett en ufattelig katastrofe for to befolkning som er i synlig nedgang, mange lovende talenter, yngre menn og kvinner som erfarne og kompetente menn går tapt for det ukrainske folket mens det russiske folket som prøver å beskytte sine bedrestilte, mer og mer utarmes ute på det rurale landet som er enda verre ut enn byene. I deler av Tyskland er det en pågående befolkningsnedgang som gjør at mange tettsteder og byer kan bli spøkelsesbyer ved år 2040, i Russland er denne tendensen sterkt voksende ute på landsbygda. Putin simpelt gir blaffen i dette. De etniske russerne er i sterk nedgang i forholdet til minoritetene. Og ikke minst; krigen tar bort uerstattelig menn med stridsdyktighetsverdi. En stadig mindre del av den stridsdyktige befolkningen i Vesten kan sendes ut i militæret etter tre måneders trening, jeg antar bare en brøkdel av det man hadde for hundre år siden. Russerne har dette problemet fra meget gammelt av da man foretrakk å tvinge svakstilte ut i krig fremfor å risikere de bedrestilte. I dag er marginene blitt syltynt. Russerne innser nå at de trenger kvalitet i sine mennene. Krigen tapper den russiske (og den ukrainske) befolkningen for flere liv og lem enn selv under de to verdenskrigene fordi den gang var det mange flere stridsdyktige med mye større yngre andel av befolkningen. Tapet av ett liv i dag kan likestilles med et dusin i året 1941, og det er antatt at det er 150,000 til 200,000 drepte og alvorlige skadde hittil i krigen. Jevngodt med 1,5 til 2 mill. i 1941... Putins vanvidd gjør at man kan ikke fatte hvorfor krigen starte, langt mindre hvorfor den ikke stoppes.

Kognitiv evolusjonær vitenskap er relativt nytt. Men det har vist seg under de innledende studier underlagt vitenskapelige kriterier at kultur, tro, mentale særpreg, maktatferd og autoritetslydighet som annet har mye større virkninger enn antatt om det er gått tilstrekkelig tid på mer enn få generasjoner (30 år). Det har blitt en voksende oppfatning om at genetikk ikke er den eneste faktoren som er essensielt for et menneskevesens evolusjonære karakter.

Han gikk i den eldgamle kognitive fellen som er innbygd i alle menneskelig sinn; søk etter kunnskap og innsikt før eller senere alltid leder til strukturell oppbygging av oppfatninger man vil bekrefte, og dermed etter hvert begynner å miste oversiktsevnen til fordel for tunnelsyn og overbevisninger som gir "a-ha" opplevelse og bekreftelse av egne konklusjoner selv om disse ikke lenge er i forbindelse med virkeligheten. Man mistet evnen for å lære og feile. Og deretter mistet evnen for selvkritikk til fordel for usunn kritikk mot alle "andre" man mente må kritiseres bare for å bekrefte egne kritikk. Dette er kognitive svakheter som oppstå når informasjonsbearbeiding bli for vanskelig og for overveldende. Hersh valgt å bygge opp vegger for å ikke la seg føres vekk med strømmen. Internett har fulgt til rekordmange tilfeller av slike kognitive "veggebygging" som er ekstremt vanskelig å bryte ned med fri informasjon, som aktuelt kan forverre dette. Hvilken er sett med folk på begge sider av krigen i Ukraina, mest på den russiske siden hvor det er en bevisst kampanje for å "slå ut hjernen og sette inn kognitive sannheter" - Putins folk vil skape tilstander for å tvinge folk flest til å holde på sine formeninger man hadde tvunget på dem. Og dessverre ser det ut at dette virker verre enn ønsket. For mye informasjon om man ikke klare å holde seg på matta, kan utløse uønskelige konsekvenser. Litt for store deler av menneskeheten har kognitive svakheter, og dette er helt uavhengig av alder, kjønn, språk, tro og etnisitet som rase.

Studere fenomenet "dixiekratene" og da har man en ganske god ide om hvorfor det er en ganske dårlig ide å gi bort for mye makt til delstatene hvis konstitusjonen skal opprettholdes og hvis folkestyreprinsippet med høy inkluderingsevne skal få eksistere. Det er en ironi i dette ved at mange som motsto føderalmakt, oftest tillatt strengere og mer inngripende statsmakt i delstatene. De fleste delstatene med få unntak kan ikke separeres ut og bli selvstendige stater uten enorme katastrofale konsekvenser for beboerne som bare betraktet en delstat på samme måte som vi betrakte et fylke i vår land, det finnes ikke noe som helst begrensninger mellom delstatene for befolkningsflytting og finansiell aktivitet. De har vokst sammen. Og i moderne tid er sentralisering strengt nødvendig, selv når man må også ha hensyn til lokalstyre og lokale betingelser.

Dette bare gjør Erdogan til en politisk idiot med enorm skadepotensialitet i det globale maktspillet, ettersom han er helt uten anlegg for dialog, diplomati, kompromissarbeid - i 2014-2023 ved å betrakte hans atferd omkring den kurdiskkontrollerte Nordøst-Syria vil man straks legge merke til et total mangel på diplomati og oppriktig dialog mellom ham og de andre som Putin, Obama og Biden - gang på gang satt tyrkeren det på spisse, satt hardt mot hardt uten å bry seg om at han må gi etter for andre, under en tro om at makt må vike for makt, uansett om utfallet er til fordel for ham eller ikke. Putin hadde ved et par anledninger satt Erdogan i skrekk under personlige samtaler. Obama var tvunget til å kjefte ham ut. Biden nektet å nedlate seg og bad Erdogan skjerpe seg gang på gang gjennom lavtstående utsendinger. Erdogan er ikke en politiker. Han er en bølle med politiske instinkter av den primitive sorten. "– Han er et politisk dyr med god luktesans og gode instinkter. Han vet hvordan han skal spille i internasjonal politikk. Han er pragmatisk. Og fordi han ikke har noen prinsipper er han fleksibel. Trump, Putin og Bashar al-Assad, de var alle fiender den ene dagen, og bestevenn den neste. Han kan snu 180 grader for å oppnå det han vil." Den type "pragmatisme" er helt presist selvdestruktivt og skadelig i det lange løpet. Det er dette som kastet Tyrkia ut i dagens situasjon som kan utløse borgerkrig i slutten, for det er en latent borgerkrigstrussel siden 2012, da man innså at Erdogan brøt alle gjeldende regler både innenfor og utenfor landet. Det var mye snakk om PKK-terror, men de meste kjente terroristangrepene med selvmordsterrorisme siden 2012 hadde PKK aldri påtatt seg ansvaret for. Ingen vet hvem som sto bak dem. Og Erdogan samarbeidet åpent med ISIS. NATO-medlemskap hadde gjort Erdogan "fredet" for reaksjoner. Og det er hva som gjør NATO-striden så farlig; NATO er Erdogans BESKYTTELSE. Om han svekke dette, vil det da åpne opp for voldsomme reaksjoner, USA lot til å være ført mot bristepunktet, man ser at de mer og mer vendt ryggen til Tyrkia hvor militærledelsen mer og mer oppleve voksende internasjonal isolasjon og større "rogue" atferd. Så lenge Tyrkia forbli innenfor NATO kunne Erdogan oppføre seg destruktivt uten at det får konsekvenser for ham, selv om dette sendt Tyrkia ut i krise etter krise. Stadig flere og flere tyrkerne får nok av Erdogans tankeløshet og destruktivitet, på mange måter er han et forvoksne barn som er ved å bli for gammelt også for hans faste tilhengerne som ser at det går ikke som forventet for dem.

Intet forsvar er perfekt. Stridsvognene fungerte dessuten som artilleri - et konsept som NATO har gått fra, med en lang rekkevidde på flere kilometer slik at ATGM våpen ikke kan få has på dem, og ukrainsk artilleri må stadig forflytte seg eller bli stående i skytestandplasser på trygg avstand. Når russerne angripe, bruker de SP i ultrakorte utplassering for dekkeild ned til bare et minutt om gang før forflytting for å holde ned ukrainsk artilleri. Deretter ble morterbatteriene tatt i bruk for å gi hordene dekkeild, og så når hordene rykket fram er det på kortest mulig strekning i det åpne. Stormpanservogner følge etter med sine maskinkanoner for å holde ned de ukrainske forsvarerne, men fungerte egentlig som assistansekjøretøyer. Stridsvognene kom etter og skjøt vilt med sine 125mm kanoner under sambandsdirektering. Det er sett at russerne ikke risikere sine kjøretøyer ved Bakhmut i kontrast til det som var sett i Donetsk omegn, muligens fordi det var for åpent og for mye lettere å oppdage angrepsforberedelser. Det har vist seg at man må ha nærslagstennsats for "air burst", som bare NATO-ammunisjon har, men det er ikke nok av dette, og det er ikke benyttet klasevåpen for antipersonell i meget grell kontrast til russisk praksis. Det hjalp ikke med minefelter da dette kan bli overløpt av hordene som bare trengt å hamre ut korridorer gjennom disse. Mitraljøseskytterne opplevd at de vanskelig kunne bli værende lengre om gang. Ukrainske tropper måtte retireres i møte med overmakt og det er sett gjentatte ganger at de har sambandsvansker ute på feltet. Det er kommet syriske frivillige til Ukraina, hvor de er i full gang med å lære bort sin kunnskap om hvordan å bygge kraftige DIY våpen og sette sammen primitive IED eksplosiver på stedet, samt bruk av terroristtaktikk i møte med regulære militære. Om dette kan hjelpe, er et meget åpent spørsmål. Men fra den syriske borgerkrigen var det sett at IED og DIY var svært virkningsfullt i defensiv kamp. Ukrainske militære ser ut til å være interessant i disse islamistiske militante ikke som stridende, men i disses ekspertise, selv om dette er ekstremt politisk sensitivt. Napalm synes å være svaret. Men selv om ukrainerne kan på egenhånd lage napalm - oppskriftene for dette er lett tilgjengelig - er det et stort spørsmålstegn på hvordan de kan "levere" det, som et områdesdekkende ildpåsettelsesvåpen fra fly som selvsagt kan ikke operere over feltet. Ukrainerne er ved slippe opp for fly, de har trolig bare et par dusin fly tilbake. De må deretter bruke artilleri, men der er WP mest kostbareffektiv og virkningsfullt i sammenligning. Kanskje de må bruke IRAM rakettvåpen av samme type som "Vulkan" IRAM fra Syria, på mellom 330 og 800mm i kaliberet. Et slikt våpen vil være lite treffsikkert og kan treffe bare opptil 2 til 4 km vekk, men de kan frakte opptil et par hundre liter væske. Så WP synes å være foretrukket. Men på russisk hold er det pent lite om "ukrainske forbrytelser" med bruk av moralødeleggende våpen, med meget få unntak som stort var med sovjetiskproduserte ammunisjon for angrep på lagresteder.

Artikkelen som det lenkes til, viser hvorfor den russiske elitens handlingslammelse i møte med den ustabile og selvdestruktive Putin er komplett uforstående, eller hvorfor undertrykkelsesapparatet i tjeneste for Putin er så ekstremt kortsiktig. Krigen som varslet har en destabiliserende effekt på det russiske samfunnet som opplever at seriemorderne og voldsforbryterne som overlevd i Ukraina (trolig bare en brøkdel) slippes løs ut i et kriminelt hverdagsliv som er på randen av implosjon pga. sanksjonene som stengte av store deler av markedet for dem. Man begynner å tære på seg selv. Det varsles at kriminalitetstallene er i voldsom vekst, da Putin lot ekstremistene tar makt, åpnet han også for ukontrollert korrupsjon - mange politikerne og offentlige ansatte som dro til Ukraina, returnert som gangstere og tyver. Oligarkene måtte mer og mer betale for seg under noe som minner om beskyttelsesbetaling a la mafia, og samtidig opplever at disses bedrifter og annet saboteres eller stjeles bort. Luksusvarer og utenlandske varer er blitt utilgjengelig, et stort svartebørsmarked har oppstått, og varemangel som dårligere økonomiske goder er blitt vanlig. En "Donbass 2.0" er ved å manifestere seg i Russland. "Men Kruse ser tegn på at staten kan oppløses dersom den sentrale makten blir for svak." Det motsatte kan skje, staten kan bryte sammen om den sentrale makten bli for sterk for samfunnet. 70 % av befolkningen er etniske russerne. Store deler av Sør-Russland har en rekke minoriteter med tsjetsjenerne i spissen med en fortid for væpnet motstand. Det er til dels sterke ideologiske motsetninger innad i den russiske eliten - som i seg selv har meget liten eller ingen makt fordi et lite klikk har samlet til seg altfor mye makt og deretter prøvd å dekke alle ideologiske leir uten å bry seg om motsetningene. I fakta, selv i tsardømmets tid var ikke sentralmakten så sterk eller så ekstremt konsentrert som i dagens Putin-systemet. Tsarene måtte alltid gi den russiske eliten medvirkning, Putin har tatt bort dette ved å utnytte misnøyen med oligarkene og vanstyret under Jeltsin i 1992-2000. Ettersom man ser at skrekkelige maktkandidater som Kadyrov (som vil vekke allmenn raseri, en svarting som deres leder?) og Prigozjin tre fram uten at Putin brydd seg om å fostre fram etterfølgere eller velge nære allierte som kunne overta etter ham, er det ganske åpenbart at det er grunn for seriøse bekymringer, ikke minst ettersom klikken rundt Putin ikke stolt på hverandre, manøvreres og manipuleres mot hverandre og kues av Putin og hans mørke hånd Patrusjev som er sterkt upopulært og generelt fryktet, som mannen bak regimets voldsmakt og løgnmakt. Mye tyder på at Patrusjev er mentalt forstyrret og ekstremt paranoid, som gjør ham til verdens farligste mann. Selv flesteparten av Putin-klikken mislikt ham intenst. Den russiske eliten har ikke makt i dagens Russland, og det er blitt mer og mer tvingende at de må ta den tilbake. Russland kan bryte sammen i slutten fordi landet er bygd opp som et imperium fremfor en nasjonalstat, og er farlig sårbar for intern sammenbrudd.

De vil bli tatt ut med artilleri - morterskyts eller stridsvognkanoner. Stridsvognene nemlig følge etter de angripende hordene for å gi dem ildstøtte. Apropos det om Kroatia og Ungarn, det er sett at parlamentet og regjeringen er pro-NATO og EU-vennlig mens presidenten har vist farefulle tendenser, det var oppdaget i høsten at han, Orban og den serbiske presidenten hadde en sammensvergelse på gang som først under Kosovokrisen ble slått i stykker.

Det er hva mange frykter for tiden i Tyskland utenom selve Berlin. Militærindustrien som hadde nytt godt av sine ordningene med det tyske militæret som måtte betale mer enn forsvarlig og måtte overla det meste til dem, risikere nå å sitte med svarteper som et resultat av Scholz ettersom fremtidige våpenkjøp av allierte land settes i stor risiko. I Norge skal en ny stridsvogn velges, og mye tyder på at mange Leo2-tilhengere har blitt skeptisk om det er klokt å holde på sitt. Dessuten kan det tyske militæret oppleve å bli utelukket fra felleseuropeiske våpenprosjekter i fremtiden. Men det er ikke konvensjonell våpen ukrainerne nå trenger; de har oppdaget til deres sjokk at de russiske mobiliserte villig lot seg brukes som slakterlam og at russerne blir bedre etter hvert som disse skaffet seg kostbare lærdommer - og deres tidlige taktikk om å ramme dypt inn i russernes rekker har sluttet å fungere, for mange menn og for lite tyngre våpen. Selv om ukrainerne skulle ha en million ekstra soldater og ha ti ganger mer ildkraft, er det ikke mulig å holde stand mot en hær som villig sløst bort liv etter liv for å vinne til enhver tidspunkt. Taktikk man trodde var utgått for lenge siden, sist sett under Irak-Iran krigen 1980-88, har returnert med full styrke. Det må dessuten huskes at selv en liten hær kan vinne en overlegen seier mot en stor hær ved å satse på selvmorderiske aggressivitet og overveldende kraft i gjennombrudd - og dette har hendt gjentatte ganger i krigshistorien. Her har russerne valgt å bruke menneskebølgetaktikk kombinert med sterk konsentrering av ildkraft og sekundær assistanse på meget korte frontavsnitt for å utmatte og psyke ut forsvarerne fordi et angrep kan ikke hindres 100 %, det må sinkes, bearbeides og tilbakevises. Dette koster ukrainerne for meget, utmattelsen er lik under overflaten. Da må moralødeleggende våpen tars i bruk. Napalm og WP. Spesielt WP som står for Hvitt Fosfor. Men napalm kan være å foretrekke fordi det vil produsere visuell sjokkvirkning på lang hold selv hvis bare få drepes, for å "ristet vettet inn" i tusener av tilskuere. Er ikke optimistisk på om ukrainerne kan vinne så lenge det russiske folket vil tillate selvmordskrigføring i stor skala.

Helt sikkert en prøveballong for å måle stemningen. Apache kamphelikoptre kan ikke benyttes i løpet av kort tid, det er mulig å trene en stridsvognbesetning fra en T-72 til en Leo2 i løpet av et par måneder, dette kan forkortes om høy kompetanse finnes, men det er ikke mulig å trene en Mi-24 besetning til en Apache fordi de to helikoptre er et helt lysår fra hverandre. Nye piloter må utdannes og trenes, og det kan ta mange måneder i beste fall. Det er aktuelt litt lettere med en overgang fra MiG-29 til F-16, for å være ærlig. Men det er helt sikkert at Apache vil bli valgt av Ukraina i fremtiden når eldre kamphelikoptre skal erstattes.

DET er den egentlige årsaken bak det amerikanske systemets utilstrekkelighet. Konstitusjonen er basert på 1750-tallets tankesett. Valgordningen er basert på 1800-1850 periodens prinsipper. Balansemekanismen er basert på utdaterte konsepter med generell lite refleks på partidanning og statsutvikling. Allerede i 1960-årene var USA i ferd med å bli forbigått av andre demokratiske stater, fordi disse evolveres. De norske grunnlovsfedrene hadde tjue år med omfattende erfaring, informasjonsrike kilder og direkte kontakt med folkestyrerepresentanter og styresett med begrensede folkemedbestemmelse da disse utarbeidet Grunnloven i 1814, og dermed skapt en kontrakt som kan tilpasses og vris som bøyes for å henge med tiden. Alt amerikanerne hadde var utestede ideologi, eldre styretradisjoner med basis i Storbritannia og imperialistiske drømmer. Man hadde ønsket seg et imperium, ikke en nasjon som i Norge i år 1814. Og mens andre land tilpasse seg endrede betingelser, er det sett at amerikanerne mer og mer sliter med å tilpasse sitt system, spesielt i de siste førti år, ettersom oligarkitenkning og rasedefinisjon sto sentralt i bakgrunnen. Man ser at USA sliter med å fortsette når alt fra det meste radikale til det meste konservative inkluderes inn i et system som bare gagner de få. USA er gårdagens demokrati.