JK22

Dette er arvet fra menneskehetens største monster, Dsjengis Khan som startet det meste menneskefiendtlige imperiet hvis mørkhet nylig er avslørt, mongolimperiet. Da russerne hadde befridd seg fra tartaråket, hadde de blitt påført ufattelige traumatiske skader som skulle ha blitt leget om det ikke var for den orientalske despotismen adoptert av fyrstene der Moskva i dag ligger, og den russisk-ortodokse kirkens brudd på kristenlæren. Fyrstene etterapet tartarene på alle måter, og de kirkelige var helt besatt av korstog og religiøs renhet etter Konstantinopels fall at de tolererte og oppmuntret fram tyranni og sammensmelting av sakrale og profane makt, da moskovittene kom til resten av Europa etter Novgorods fall, var de blitt fremmedartet. Kommunismens seier i 1921 gjorde det bare verre, og nok en gang opplevd russerne som i begynnelsen av 1600-tallet at de vanskelig kunne gå sammen og arbeide for felles beste. Det er i Russland nihilismen oppsto, og da denne -isme adopteres i slutten på 1900-tallet av Vesten, fulgt dette til den europeiske sivilisasjonens sammenbrudd i 1914-1945. Etter dette, har nihilismen blitt bannlyst. Russerne flest lever i elendige tilstander så snart man kommer utenfor de større byene. Russland var et brutaliseringsimperium, og dette preget russerne flest som dermed behandlet andre slik de selv behandles - da den russiske borgerkrigen pågikk i 1918-1921, var hundretusener slaktet, millioner pinet og fordrevet, og enorme ødeleggelser hendt - under noen av de meste hatske interne konflikter i moderne tid. Russerne fører krig på den måte i Ukraina fordi de ikke brydd seg, de har ikke fått tilbake det tapte fra 1200-tallet. Det er hvorfor Russland må alltid mistenkeliggjøres selv etter en normalisering, vi har sett den russiske folkesjelens sanne ansikt. Det sies at en hær ofte er et speilbilde av folkets interne mørke tendenser. Russerne trenger healing, og Ukraina har vist at dette er mulig, noe som gjør Putin og de autokratiske kreftene i Russland nervøst.

Rykter om at en strategisk bombeflybase skal ha blitt angrepet ganske dypt inn i Russland. Et falsk bilde av et dronefly hentet fra den andre Nagorno-Karabakh krigen formidles i russiske medier som rapporterte om eksplosjonslyd i Shaykovka flybase som ligger 220 km fra grensen mot Ukraina. Det er svært lite sannsynlig at et TB-2 fly kunne ha kommet så langt uten å bli oppdaget fordi dette er et dronefly optimert for større høyder. Istedenfor skal et selvmordsdronefly ha blitt tatt i bruk. Men disse som sendes mot Krimhalvøya var bare sivilbygde droneflyer fra Kina omrigget av ukrainske teknikere. Ubekreftede ukrainske påstander om at to Tu-22M3 er ødelagt ut av fire; fra denne flybasen flyr disse bombeflyene ut for å avfyre Kh-59 flybårne kryssermissiler som egentlig er mer lik forvoksne raketter, noen ganger på lange tokter helt til Svartehavet. Men det som er bekreftet, er at det var en kraftig produksjon innenfor flybaseområdet langs rullebanen ikke langt fra der flyene oppholdt seg. Droneflyet var ikke stoppet eller sett. Som hvis ukrainerne hadde fått tak på et intakt S-136 dronefly. Og det er ikke umulig; for det er sett at ukrainerne klarte å jamme ned andre iranskbygde droneflyer og tok dem intakt, og om intakte S-136 havnet i sjøen kan de gjenbrukes etter kort tid. Og aktuelt; tegningene over Harpy-kloner og S-136 er ikke vanskelig å få tak på. S-136 er svært billig å bygge fordi den skal bygges av eksisterende komponenter tilgjengelige i det globale verdensmarkedet, motorene for eksempel har europeisk opprinnelse.

I Nordøstfronten er det veldig merkelig å se at ukrainerne på mange steder har gjort halt, de hadde endog forlatt store områder som så tømmes for russerne som trakk seg ut, slik at de etter hvert sikret disse, men sløvheten er uforklarende. De prober nå fronten mot P-66 vegen, samtidig som artilleri spiller opp, men det virker som at begge parter unngår større styrkekonsentrasjoner. Noe av det samme i Khersonfronten. Der skal ukrainerne ha lidd stor tap, en kolonne på seks BTR-panserkjøretøyer er visuelt dokumentert å ha blitt tilintetgjort. Dette tyder på at offensiven har blitt helt stoppet av russerne. På britisk hold er det sagt at disse 450 erobrede russiske stridsvogner utgjør mer enn halvparten av alle operative, og dette er ikke gode nyheter; for da ment det at det bare er 700 til 800 stridsvogner tilbake. Det var 1,100 stridsvogner av alle typer fra T-64 til T-80 i 23. februar 2022. Da ment det at ukrainerne kan ha mistet så mye som 600 til 800 stridsvogner! Av dette er mer enn halvparten bekreftet. Da er det ikke rart at T-55 og T-62 nå hentes inn. Materielt sett blir det færre og færre, i august-oktober hadde ukrainerne mistet for mange, det var bare 130 BTR-3/4 AFV bygd i Ukraina, flere dusin er dokumentert ødelagt. Seig russisk motstand med miner, ATGM-våpen og infanterimortere har påført ukrainerne meget store uaksepterte tap. Aktuelt har russerne de største vinninger i Popasnafronten der de klarte å avansere videre mot Bakhmut, ubekreftede påstander om å ha påført ukrainerne meget store tap. Det er nå stor fare for bruk av atomvåpen i Ukraina. Zelenskyj påpekt dette i en tale ganske nylig, og tok til orde for preventive handlinger for å hindre et russisk atomangrep. Og dessverre ser det ut at bin Salman kan ha gjort en meget stor tabbe, for i Putins forvirrende sinn kan dette sees som en støtteerklæring ved å angripe USA med produksjonskutt, slik at man kunne tenke seg om å bruke atomvåpen. Biden som tidlig hadde trukket ut mesteparten av luftvernsforsvaret (dette var startet av Trump), skal ha avsluttet all virksomhet i gulflandene. Irantrusselen hadde fulgt til utplassering av amerikanske styrker i Saudi-Arabia og andre land, men siden bin Salman kom til makten hadde det svingte så voldsomt, at man faller overkull gang på gang, og da det etter hvert gikk opp - spesielt under Trumps krigskremselen mot Iran i 2020 - at en invasjon av Iran måtte til, samtidig som de gulfarabiske sjeikene mer og mer oppførte seg som røverbaroner, at det ikke er i deres interesse. Det er en voksende stemning for å bryte med Iran og la dette være Israels problem. Bin Salman er nå kjent for det amerikanske folket som er i stigende harnisk, og dette får politikerne til å gruble på om de burde gi opp hele gulfen med unntak av Qatar og Oman. Biden må få fart på oljeproduksjonen med en gang i USA, og allerede i Storbritannia er "det grønne skiftet" lagt død; der vil de fortsette med brenselsredusering og overgang til alternative energi som atomkraft og vindkraft, men de vil nå gjenåpne brønner og åpne opp letefelter etter olje og gass. I Norge har Støre-Vedum for en gangs skyld vært smart der de vanligvis var dum, ved å en hånd over oljeproduksjonen som nå må styrkes. Mange klimaforskerne har helt glemt at man kan ikke be demokratstater stenge ned produksjon av fossilenergi når autokratstater ikke engangs enser dem. Og miljøfolk innser ikke at gass og olje er viktig, blant annet for industri og kunstigstoffproduksjon som plast, gummi, klær og så videre. I selve Moskva er det nå tegn på at den russiske eliten har fått nok, og at mange i Kreml ikke lenge maktet mer. Putin setter nå militæret og militsene mot hverandre ved å angripe dem begge, og enser ikke advarslene i det hele tatt. Putin er uangripelig fordi horder av korrupte og ekstreme lojale politimenn og KGB-agenter beskytter ham, i et palass som bare er åpent for de innviede som ikke utgjør mer enn noen få opptil et par dusin. Alt som Putin nå gjør er i åpen brudd mot russernes interesser.

Det kommer til å bli en veldig tøff vinter. Putin har lykte med å vende store deler av ikke-Vesten mot oss. I gulfen ser vi nå følgene av Obamas ubetenksomhet og Trumps flørting ettersom meget uegnede personer som prins bin Salman hadde kunne komme til makten og fått gjøre som de vil uten konsekvenser under dekning av Jemenkrigen. I Latin-Amerika har den ideologiske polariseringen fulgt til at verken høyre- eller venstresiden vil ha å gjøre med Vesten. I Asia ser man mange land som vil holde seg ut, mens disse med demokratisk styre er gått over til Vesten. Putin hadde i lang tid arbeidet med å forene autokratiske regimer mot USA, og dette var lett fordi i 2001-2020 hadde amerikansk misjonsiver sammen med uhorvelig arroganse fulgt til meget store problemer for ikke-Vesten, ideen om å krenke andre lands suverenitet gjennom bruk av menneskerettigheter - skapt av Putin-regimets konflikt med USA - manglende innsikt i andre lands kultur og mentalitet og nedlatende behandling av andre makter - afrikanske statslederne var i Nederland for flere uker siden uten at dette noteres - hadde gjort Vesten upopulært. OPEC er havnet i hender på farlige krefter. Biden er under meget kraftig press om å slippe oljeindustrien helt ut, og i EU er det mye intern krangel som nå rammer Norge omkring gasspris, men der virker det som at fanatiske krefter svært opptatt av miljø er uten av stand til å realisere at indre energiproduksjon av gass og olje må reises til nye høyder. Som skyldes den samme arrogansen som hadde vendt store deler av ikke-Vesten mot Vesten. Klimaendringene er blitt en alvorlig trussel mot menneskesivilisasjonen, men det har blitt oppdaget at mens landene med folkerepresentasjon tar dette på alvor, er autokratiske land helt døv, blind og slum. Det er velkjent at Putin gir blaffen i oppvarmingen av verden, og bin Salman midt i FN gjort det klart at han ikke tar dette på alvor. Disse autokratiske makthaverne er for opptatt av "nå" og makt til å realisere alvoret. Og dermed tvinge de fram økt fossilproduksjon fordi Vesten må ha mer olje og gass. Vi kan ikke lenge ha tillit mot autokratiske regimer, inkludert Aserbajdsjan hvor Alijev fikk det for seg at han kan begå folkemord fordi Vesten trenger gass. I de siste tjue år hadde altfor mye av det som er essensielt for Vestens brenselsbehov havnet i hender på upålitelige regimer, de gulfarabiske oljeprodusentene har blitt overtatt av radikale krefter, Venezuela og Iran er underlagt sanksjoner som bare Vesten respektere, og Putin har vist seg å være umulig å ha noe som helst tillit mot. "Det grønne skiftet" og satsing på redusering av fossilenergi hadde blendet mange for viktighet av oljeproduksjon og stabil energitilgang. Vi trenger olje for å bygge, ettersom bare en del av denne går til fossilbrensel. Men siden 11. september har det vært sett at Vesten med republikanerne i USA som drivkraft, var for arrogant, for hovmodig, for villig til maktmisbruk, for inngripende og spesielt for dobbeltmoralsk som grådig. Grådigheten som gjør Vesten både sårbar og foraktende. Dessuten hadde liberaliseringen av samfunnet med familieoppløsning, seksuell frihet og annet fulgt til for stor konflikt innad og utad. Store deler av ikke-Vesten tror Vesten er som de syndige byene fra Bibelen som Gud utslettet (det kan ha opphav i en faktisk hendelse...). Det er dette Putin har som innholdet i hans tale i forrige uke, han gir riktignok et forvrengt, galt og sinnssykt perspektiv på Vesten - men dette var ikke uten en liten kjerne av sannhet i ørene på meget mange verden rundt.

Ikke mye, lite annet enn krusninger på overflaten mens russerne nærmere seg byen Bakhmut i Popasnafronten, og krigsbytte hentes nå ut, dusinvis av artillerienheter er ødelagt eller tatt, i Lyman har det vist seg at lite var etterlatt, men til gjengjeldelse ganske mye ødelagt stridsmateriell. Operasjonelle pauser skjer når ukrainerne avansere, dette er en konsekvens av sovjetisk angrepstaktikk som innbar etappestans for at logistikk skal komme etter mens omgruppering gjennomføres. Selv om store områder var inntatt av ukrainske styrker, kan disse ikke sikres uten utstasjonering av sikringstropper. At Svatove og Kreminna evakueres for sivilister er knapt uventet. På russisk hold er det en voksende tro på at ukrainernes suksess skyldes utenomjordiske inngrep, det vil si AI - kunstig intelligens på engelsk - med inaktiv kartoversikt formidlet av amerikanerne til ukrainerne som i utgangspunktet var ganske skeptisk om å la en AI fungere som en "øverstkommanderende". Da innbar det at all data måtte sankes inn før man kan starte på nytt. Russerne tar ingen sjanse i Khersonfronten, de har stabiliserte situasjonen, men har blitt så smertelig klart over at de kan ikke stoppe nye ukrainske angrep med bare ferjefartøyer, ammunisjon, brensel og forråd må få forrang fremfor våpen og kjøretøyer. Derfor bygger de opp sterke forsvarsverk ganske dypt i egne ledd og kalkulert med at de kan akseptere tapet av Kherson by fremfor å miste demningen i Nova Khakova med vanntilførselen og kontrollfasiliteter for Krimhalvøya. I selve Russland har det blitt klart at mobiliseringen har blitt intet mindre enn en pinlig katastrofe, og krigsmotstanden er nå så sterk, at Putin som hittil hadde holdt med krigspartiet og nektet å fire på hans besettelsene, settes under voksende press. Dessuten begynner venner som fiender av Putin-regimet å våkne og realisere at de hadde levd i en kunstig virkelighet skapt av løgner i mange år, da man blir kjent med de faktiske forholdene. De materielle tapene er horribelt, selv ikke under Gulfkrigen var det så ille; ukrainske påstander er 2,449 stridsvogner, 5,064 panserkjøretøyer og 1,800 artilleristykker. Det er visuelt dokumentert 1,280 stridsvogner, 2,500 panserkjøretøyer og 440 artilleristykker, disse som regel er 75 %, hvilken betyr opptil 1,700 stridsvogner, over 3,000 panserkjøretøyer og 600 til 700 artilleristykker. Over halvparten av det som fantes 23. februar er permanent borte, og da er ikke hensatte og skadede kjøretøyer som var berget, tatt med i regnskap. Selv i Stalins tid er slike tapene ekstraordinært. Ukrainerne hadde det heller ikke bedre, det er visuelt dokumentert 279 stridsvogner, omtrent 1,000 panserkjøretøyer og 130 artilleristykker, dette kan oversettes til 350 stridsvogner, 1,300 panserkjøretøyer og over 150 artilleristykker. Det har så langt vist seg at selv ødelagte berges for gjenbruk og dermed ikke dokumenteres visuelt sett. To M109A3GN er så langt bare dokumentert utslått, ikke helt ødelagt.

Biden er på gli for å ta bort hindringene for oljeindustrien i USA og Canada, nå som det er klart for amerikanerne flest at bin Salman har blitt en fiende av USA ved å slutte seg til Putin, om kuttet var ned til bare 1 mill. fat eller ikke gjennomført noe kutt utover en selvjusterende kurs, ville ikke dette ha gjort det hvite huset sint. Nå ser amerikanerne at økningen til det dobbelte av hva som hadde vært sagt vil skje, kan tolkes som et angrep på dem. Helt siden bin Salman kom til makten i Saudi-Arabia hadde han brukt OPEC som et våpen mot alle som vekker hans irritasjon, først Iran, deretter USA, siden Russland. Trump ved et øyeblikk var så sint at han kom med åpne trusler mot bin Salman som gav opp hans angrep mot Russland i året 2020. De andre OPEC-medlemmene kan lite gjøre noe så lenge Emiratene støtter Saudi-Arabia som har fått mye makt pga. USAs sanksjonene mot Iran. Alle ser at bin Salman vil sabotere kongressvalgene i USA. OPECs fremtid er trolig talt; før år 2030 kan all kartellvirksomhet opphøre. For nå kommer Vesten til å behandle OPEC som med Russland, bare i et mer langsiktig perspektiv. Bin Salman dyttet hele verden ut i akutt resesjon og dette vil ikke tjene OPEC, som vil miste mye troverdighet og mange kunder. I selve Moskva merkes det at en maktkamp har startet mellom militæret og militsene (Wagner i spissen) som Putin gjort ikke noe for å stoppe, og dette kan få generalene til å miste fatningen. I Nordøstfronten har ukrainerne rykket på bred front inn i Luhansk oblast og tatt seks nye tettsteder, fra før var bare tre tatt for et par dager siden.

Dette opptaket viser den grufulle virkeligheten for soldatene på feltet under krigen. Avstandene er så stor, og artilleri så intenst, at man er nødt til å bruke kjøretøyer hele tiden og det var derfor ikke ofte mange døde var funnet etter nærkamp eller infanteristrid. En twitterbruker stadig kom ut i trøbbel som sist gang i Lyman, Julian "Jihad" Röpcke (han støttet syriske rebeller og ignorerte disses islamistiske politikk, dermed kallenavnet "Jihad") da han ment det "bare" var 50 fanger og 100 drepte i kampene om Lyman. Dette til tross for de mange kjøretøysvrakene, opptak av avslørt tap under strid og rapporter på russisk hold. Et opptak vist en hel kolonne sprengt opp i en kjempeeksplosjon. I fakta; det er ikke mye dokumentering av drepte, skadede og fanger fordi de fleste soldater ikke delt med nettet eller la være. En kan regne med at så lite som 10 % av alle mobiltelefonopptak kom ut i de første 24 til 48 timer, og oftest var det som resultat av manglende disiplin. Bruk av mobiltelefon kan tiltrekke seg artilleri. Kjøretøysbruk og artilleri gjør faktisk tapene generelt mye mindre enn i eldre kriger, men til gjengjeldelse skjer det kontinuerlig som fem døde for hver time uten stans, i endeløse rekker etter rekker av småtrefninger og hendelser som på opptaket. Det er sjeldent at mer enn tjue døde er funnet på et og samme sted, helt siden mars 2022, ute på feltet. Det er aktuelt farligere i dypere ledd bort fra slagmarken i møte med fly og langtrekkende artilleri. Tallet "1500" over døde og alvorlige skadede i Lyman var over en periode på minst en uke på et ganske stort område. Og som vanlig, det blir ikke tatt mange fanger. Gang på gang var enkelte døde og få døde funnet om gang etter trefninger mellom små styrker ned til bare få dusin menn om gang. Det er alltid omkring kjøretøysbruk man finner mange døde og skadede. Jeg tror ikke det var større sammenstøter helt siden mars 2022 som har etterlatt seg mer enn få dusin drepte i løpet av meget liten tid ned til bare et par timer om gang. Et slag i Ukraina i praksis kan være snakk om hundrevis av småtrefninger. Og det kan muligens forklare ukrainernes suksess, de brukt større angrepsformasjoner i korte, men kritiske viktige tidsperioder for å bryte gjennom som på opptaket fra Kherson. Begge sider lider stor tap; for de blir ikke påført store sår, men massevis av meget små kuttesår. Dette er normalen i det tjueførste århundrets meste moderne krigføring. Og... det er hvorfor det er meget dumt å ta inn halvtrente mobiliserte og frivillige...

Khersonfronten: Det var lenge forvirring omkring den strategiske viktige byen Snihurivka, i det sist har det blitt klart at den har blitt inntatt av ukrainske styrker og det skal ha oppstått panikk i noen av troppeenhetene mens andre tok opp kamp, slik at det kom russiske meldinger om denne byen var tatt. Istedenfor er byen omstridt. Hvis ukrainerne klarte å ta nordøstre del, kan de åpne opp landet langs Inhuletselven, og hvis de klarte å ta seg fram til jernbanestasjonen i vest, kan de åpne opp for fremstøt mot Novopetrivka. Det ryktes om at ukrainerne er i full gang med å rulle opp forsvarslinjen Chkalove-Mylove, de skal være i ferd med å isolere og ta ut de separate tettstedene sørøst for Davydiv Brid omkring Sadok. Der er terrenget det samme som lengre nordover, helt håpløst å holde mot en bred og fleksibel offensiv som ser ut til å skje om nettene mer enn om dagene. Hvis Chkalove faller, kan ukrainerne dominere hele det indre slettelandet opptil 25 km fra Inhuletselven. Nordøstfronten: Ukrainerne har startet på nytt ved mørkfallet. De hadde tilsynelatende med vilje - eller om været tvunget dem - til å stoppe helt opp i flere dager mens russerne retirere, som vanlig lar de russerne få dra bort. Under hele krigen er det sett at ukrainerne nektet å omringe russiske styrker og dermed enten opprettholde fluktkorridorer eller vente dem ut mens man forstyrre gang på gang uten stans. Dette gir russerne fornyet optimisme, da de tror de vil ha nok tid, og at de kan holde ut langs Krasnaelven - men de ser ikke ut til å lære fra Izium og Lyman, nemlig at strategien om å bruker byer som festninger fungerte ikke. Det simpelt får ukrainerne til å bevege seg rundt. Og "forsterkninger" (frivillige...) samt terrenget er ikke russernes beste fordeler. Terrenget foran Svatove er høyere, men kan ikke holdes i en artillerikrig ettersom man blir lettere funnet og bombet, simpelt fordi det er gradvis stigende terreng fra vest i et rullende landskap mot P-66 motorvegen, og dette endt meget brått mot skråninger mot elven og flatt land. I fakta, dette er terreng som ukrainske soldater er meget godt kjent med, spesielt de vestligtrente som hadde trent i slike topografiske forholder. Svatove er målet for de ukrainske styrkene, men først må de ta P-66 vegene og de viktige flankeposisjonene langs elven, deretter kan de fortsette avansementet. Og russerne innser ikke at pausen bare var for å få fram artilleri og ammunisjon.

Ser nå at Biden er veldig sint på OPEC. Det kan få alvorlige følger fordi OPEC egentlig er dødere enn en død sild fordi det bare er profittinteresser som holdt sammen medlemmene - men Saudi-Arabia hadde lenge en altfor dominerende rolle om den største oljeprodusent og den har Bahrain under kontroll, Qatar bruker gass, og Emiratene er med Saudi-Arabia mot USA. Tidlig hadde de amerikanske presidentene siden 1973 latt OPEC være i fred, men under oljekrisen hadde de seriøse planer om å ta oljefeltene under makt. De valgt istedenfor å gjøre det samme som vi nå gjøre med Putin og gass i dag, og i begynnelsen på 1980-tallet var OPEC i ferd med å bli dyttet helt ut. Men så kom Reagan og gjort en avtale med dem mot Sovjetunionen, som vist seg å være en av de verste avgjørelsene i hele historien. Da den kalde krigen sluttet, var minnene om OPECs maktmisbruk i 1973 i ferd med å bli glemt, for med Gulfkrigen ble USA en sentral aktør som vedvarte fram til Obamaårene. Men dette trukket oss inn i en situasjon som på nytt muliggjøre sårbarheten, 11. september fulgt til høye oljepriser som kunne tolereres fordi det var meget sterk økonomisk vekst takket være utkontraktering og markedsliberalisme. Irak-invasjonen var ikke godt mottatt av gulfaraberne som med rette ment dette var ikke i deres interesser, og amerikansk hovmod og arroganse begynner å bli et stort problem. Så kom Obama. Den arabiske våren i 2011 var en katastrofe som satt araberne sterkt tilbake, og da Obama valgt å "utkontraktere" amerikanske intervensjonsmuligheter til de regionale makter som fikk fripass spesielt fra 2013, så man en voksende militarisering og selvtillit som fulgt til at bin Salman kunne kuppe til seg makten i Saudi-Arabia, og krigen i Jemen som startet i 2015, aldri skulle ha blitt tillatt. Dette korruptere oljesjeikene som fikk lov til å leke som røverbaroner uten konsekvenser. OPEC begynner å bli en fiende av USA, blant annet for å ødelegge den amerikanske oljeproduksjonen. Da Trump kom til makten, var det ikke en bedring i det hele tatt fordi han nektet å rette seg etter oljesjeikenes vilje og vil ikke la seg brukes blant annet for å starte krig mot Iran, selv om han hjalp fram en fred mellom Israel og oljesjeikene. Og Putin som kom inn i bildet, dermed gir OPEC mer makt enn tidlig, for selv om gulfaraberne var ikke lite surt på ham for rotet i Libya og Syria i 2020, hadde disse blitt for opptatt av å fremme egne interesser på andres bekostninger, og det virker som at spesielt bin Salman fikk det for seg at han kunne manipulere Vesten gjennom bruk av olje som våpen. USA er blitt verdens største oljeprodusent, og Canada er like bak, ettersom Vesten vil ikke kjøpe olje fra Russland, betyr det at Vesten må deretter søke ut selvstendige oljeprodusenter som Norge og starte egne oljeproduksjon blant annet i Europa. Putins truslene betyr at OPEC i kontrast til i 1973 er enda mer sårbar, for den gang var det bare snakk om livkvalitetsproblemer. I dag er det derimot et spørsmål om liv og død innenfor sikkerhet. Det som skjer i Iran er interessant, det virker som at de yngre har fått nok samtidig som det er sett tegn på voldelige gemytter som kan eksplodere så snart våpen strømmes inn. Det er riktig at vestlig arroganse hadde gjort ikke-Vesten lunkestemt, men det er et skritt for langt ved å sabotere verdensøkonomien i en farefull delikat situasjon fordi Vesten kan rir av dette - det kan ikke to tredjedeler av verdenen.

Det kan skje nå, de andre HIMARS ment for Ukraina skal leveres som nybygde eksempler, disse er allerede eldre eksempler.

Det kan i slutten bli tvingende nødvendig. ZNPP trenger massevis av diesel og ekstra strøm for å unngå nedsmelting, og IAEA som så langt hadde unngått å ta part, har omsider innsett at de kan ikke lenge ignorere den russiske irrasjonaliteten. De har sett hvordan russerne bombardere hele den nordre bredden av floden uten mål og mening. De har sett hvordan russerne også fra det russiske atomkraftbyrået terroriserte ukrainske ansatte. Det klokeste er om ukrainerne ta ZNPP-området med en gang, sammen med Tokmak. I nord ser det ut som at regnet og sterk utmattelse er mye større problemer enn ventet for ukrainerne, som i Khersonfronten måtte omgruppere seg for å fortsette, og til dette trenger de mye mer ildkraft enn før, det er sagt at HIMARS brukes på feltposisjoner med enkelte eller et par raketter, nå tror jeg det er på tid for dem å bruke HIMARS eller M270 mot befestede posisjoner. Har ikke sett tegn på bruk av ballistiske granater så langt, de vil være av meget stor nytte i dag.

Den amerikanske kongressen har et antikartell-lovforslag på bordet som republikanerne står bak, som kan hentes fram. Hvis EU skulle slutte seg til dette samtidig som man får mer oljeproduksjon innenfor egne rekkevidde, kan dette settes i bruk. Og OPEC er idioter, spesielt oljesjeikene i Saudi-Arabia og Emiratene som tvunget de andre OPEC-medlemmer til å gi etter, for de realisert ikke at 95 % av all teknologi er vestligbasert, og at all finansvirksomhet er vestligstøttet. 90 % av militærvesenene i gulfarabiske land vil forsvinne om vestlige eksperter får ordre om å dra hjem. Det virker som at bin Salman tror Trump vil takke ham, og vil tvinge fram politiske endringer i USA. Han burde ha lært det som hendt Putin, republikanerne tilgir ikke den slags inngrep i det som er deres hjemland. Den vestlige oljeproduksjonen er på vei opp, USA er den største oljeprodusent, de høye oljeprisene fulgt nemlig til at det er blitt meget lukrativt med å åpne kostbare oljebrønner - tett fulgt av Canada. I Norge må det bli slutt på VANVIDDET om å stoppe oljeleting og oljeproduksjon fordi vi trenger olje til mer enn bare brensel, vi burde øke oljeproduksjon så mye som mulig i tillegg til gass - og de andre landene inkludert Storbritannia må også gjøre likedan. Samtidig skal oljeforbruk innenfor brensel reduseres, for å gjøre seg mindre avhengige ikke bare av hensyn til miljø, men også for å få en slutt på OPEC. Og disse idiotene realisert ikke at når kokende varme kommer til Gulfen kanskje allerede i det neste året, vil bare vestlig teknologi redde dem fra en grufull død. I USA i det forrige året var det oppdaget at mennesker ute i det frie under hetebølger på mer enn femti varmegrader vil bli kokt i hjel. Alle miljøprognoser som så langt hadde slått til omkring Middelhavsområdet, varsler også at den arabiske halvøya vil bli umulig å bosette seg på. Til dette trenger de Vestens assistanse. Og det kan utebli.

https://twitter.com/Osinttechnical/status/1577547423517495296 Litt mer om S-136 selvmordsdroneflyene. Jeg hadde i lang tid vært i troen om at disse fjernstyres gjennom andre plattformer som når disse er i målområdet etter preprogrammerte ferd, og dette har mer eller mindre blitt bekreftet. Disse brukes mot faste mål ved å benytte sivil GPS (som ennå ikke er avslått, mon tro hvorfor?), men er ytterst begrenset ute på feltet opptil 80 km bort - de har ikke optiske sensor i det hele tatt, jeg tror de simpelt bruker primitive terrengsfølgende radar, i tillegg til å være fjernstyrt. Men de er praktisk talt umulig å oppdage med radar, spesielt sovjetiskdesignerte radar på MiG-29 og Su-27, og det har vist seg at Strela-10 som var sjanseløst mot TB-2 under den andre Nagorno-Karabakh krigen, var morderisk mot S-135 i sammenligning med alle andre SAM. Det er fordi dette SAM systemet bruker optiske målsøkningssensorer. Et Gepard luftvernskytskjøretøy kan med hjelp av Strela 10 finner og skyte ned S-136 uten problemer. Dette gjør det åpenbart at alle SAM systemer må deretter ha optiske sensorer for målsøking, lokalisering og nedskytning. Fra Nordøstfronten er det klart at russerne graver seg ned omkring Svatove og langs Krasnaelven mens ukrainerne lot til å være opptatt med å omgruppere sine styrkene, som sliter mer og mer med terrenget etter hvert som bakken mykes opp. Sonderingstroppene må deretter finne egnede veger i tillegg til å rekognosere seg forut.

Det er fritt fram for artilleri som nå kan komme nærmere. Og Snihurivka kan ikke holdes, ettersom ukrainerne nå er kommet for nær vitale flankeposisjoner. Landet mellom Mylove og Chkalove er ikke mulig å sikre ettersom det ikke finnes forsvarslinjer der som kan reises i løpet av kort tid, de må som før holde seg til tettstedene som kan bli omgått, og til feltgrensene som er for langstrakt i et altfor åpent landskap. Det er ikke Nova Kakhovka-området som er av interesse for ukrainerne, det er Inhuletselven. Det som vil gi dem seieren er området mellom Barativka og Darivka på vestbredden av elven. For første gang har ukrainerne nå en sjanse for å når dette området, og det hadde kostet meget; visuell dokumentering har avslørt store materielle tap og trolig tusener av drepte vestligtrente soldater. Denne er sannsynlig Ukrainas meste dypkjøpte offensiven under hele krigen. Russerne må retirere under enhver omstendighet til mer lettere forsvarsbare posisjoner og topografi, ettersom de har fremdeles for dårlig med menn og våpen. En liten rettelse; 4 HIMARS og 16 M109 SP sendes fra USA til Ukraina akkurat nå.

Ukrainerne lot til å ha stoppet helt opp under offensiven i Khersonfronten. Det er mulig at de var selv overrasket over suksessen, men det virker som at S-136 selvmordsdroneflyene er blitt et veldig stort problem. Så meget at ukrainere sender ut MANPADS-skyttere på mopeder. Og da amerikanerne presentere en list over våpen som skal overføres allerede nå, føles det som erstatningsvåpen, 2 HIMARS og 19 M109 SP. Og Putin i hans galskap har på nytt gjort det; styrkene i Khersonfronten var svekket for å styrke Søndre Donbass-fronten, nå tvunget han offiserene til tross for den overhengende trusselen, til å overføre de avdelte styrkene tilbake. Russerne hadde begynte å retirere, men det virker som at de stoppes mens ukrainerne tok en pustepause, for å bli værende der de allerede er. I Nordøstfronten har været blitt et veldig stort problem, det regnet uavbrutt hele tiden og mens russerne mer og mer opplever at de vanskelig kan sende forsyninger ut i feltet, har ukrainerne problemer med å bruke ikke-asfalterte veger.

Khersonfronten har kollapset. De russiske offiserene egentlig hadde ikke stor tap, men materielt sett er de sterkt presset, og flesteparten av soldatene er fysisk utmattet og psykisk utkjørt til å kunne slåss spredt uten frykt for masseovergivelse. De innså at ukrainernes taktikk betyr at de ikke lenge kan operere på meget uttynnede frontlinjer med svake kommunikasjoner, og er dermed nødt til å fortette sine nye forsvarslinjer med menn og våpen. De hadde valgt å retirere til Chkalove-Mylove linjen, og ettersom store ukrainske forsterkninger nå kan rulle opp forsvaret langs Inhulets, kan de heller ikke holde stand. Da må de retirere til foten av småhøydene mellom Kruptsya og byen Inhulets hvor de kan lettere forsvare seg. Og ettersom ukrainerne har avansert fram til en viktig posisjon ved Muzykivka i sørfronten, betyr det at de risikere å få hele nordre del av denne fronten avskåret. Da de valgt å retirere fra Snihurivka og vil oppgi hele området omkring elven ned til Oleksandrivka, skyldes dette en erkjenning om at de ikke mer kan holde stand. Alle broene over Dnepr er ødelagt, og ferjene er ikke mulig å basere egne overlevelse på. I verste fall må all terreng vest for Inhulets inkludert Kherson by oppgis pga. den fiendtlige befolkningen, for å holde Nova Kahovka-området med vannforsyningen for Krim-halvøya. Det er ikke mulig å ha for mange menn og mye intakt våpen mer, de lot til å frykte et gjennombrudd i Søndre Donbass mot Melitopol og kan ikke hente forsterkninger uten å tynne ut forsvaret annetsteds, disse i Donetsk oblast nektet å adlyde ordrer og fortsetter med å angripe i Popasnafronten, og de mobiliserte kan ikke komme fram tidsnok eller avløse de stående styrkene. Så de må evakuere alt som ikke trenges, og uten broene vil det bli meget tidskrevende. Militært sett har russerne ikke lenge muligheter for å holde ut i Khersonfronten. Og ettersom det er oppdaget at vinterutstyr og annet nødvendig for kaldere vær er forsvunnet, betyr det at de utmattede styrkene vil heller overgi seg fremfor å fortsette med å slåss. De er for utmattet. Og når de trekkes ut, må de få hvile for flere måneder. Så uansett hva enn som skjer - 20,000 til 30,000 menn er borte for Russland i en kritisk tid.

Den nordre delen og sentralfronten i Khersonfronten er ikke mer. Tapene måtte ha ha vært betydelig, og avgjørelsen om å konsentrere seg om sentralfronten hadde fulgt til at man ikke var forberedt i det hele tatt på en retirering i nord. Dessuten oppdaget russerne at topografien arbeidet mot dem, de meget store åkrene med tynne feltgrenser gjør det umulig å ha små styrker som måtte holde til i tettsteder og langs asfaltveger - og da de ville holde stand, var det ikke mulig. Det var for åpent. Så de prøver å holde stand i Mylove langs en tverrveg mot Oleksandrivka-området mot Inhuletselven, men det var før et ukrainsk stormangrep tok skogene vest for Davydiv Brid som deretter falt, og gjorde situasjonen uopprettelig i nordøst. Plutselig hadde ukrainerne brutt seg ut i ingenmannslandet bak russernes linjer. Og da faller alle planene i fisk, det eneste som dermed gjensto er å redde seg det som kan reddes. De har altfor få menn og våpen til å la dem bli værende i flere dusin isolerte lokaliteter midt under en ukrainsk offensiv som fulgt Sun Tzus ordtaket om å la vannet bestemme terrengforholdene i et slag. De blir simpelt oversvømte. Det er ikke mulig å få forsterkninger fra Kherson by, broene dit er ødelagt, og fergene over Dnepr kan ikke hjelpe til. De er etterlatt til seg i halvøya mellom Inhuletselven og Dnepr. Jeg tviler veldig sterk på at det er store styrker der. Så mye som 25,000 til 30,000 russiske soldater er i Khersonfronten, men bare en tredjedel lot til å være infanterister og feltartillerister som panserkjøretøyspersonell, resten er artillerister, logistisk personell og sikringspersonell som er nødvendig for sivilkontroll, og etterretningspersonell. Ikke alle kan slåss med angrepsvåpen, disse ansvarlig for logistikk og tyngre artilleri er ikke trent for infanterikamp. Dette er problemet med hovedvekt på artilleri; det blir for lite med stridspersonell. Og ettersom fronten har blitt delt, med Kherson by som den viktigste, betyr det at det kan være så lite som 12,000 russiske soldater i hele fronten nord for Nova Kakhovka-broen. Av dette kanskje bare 6,000 til 7,000 stridspersonell. De var for sterkt uttynnet på et for stort område med praktisk talt ingenting bak linjene, i en krig hvor hovedvekt lå i panserkjøretøy og artilleri. Ukrainerne har mistet hundrevis av kjøretøyer siden slutten på juli, men de kan erstattes i kontrast til hos russerne - og de har mest motorisert infanteri. i Nordøstfronten er situasjonen meget uklart, men det virker som at ukrainerne lot russerne få retirere mot Svatove mens de bare fulgt etter, konsolidere sine vinningene og etablere kontakt mellom Kupyansk og Lyman. Dette kan skyldes at de vil ikke bli trukket inn i en uforutsigbar kamp så lenge russernes posisjoner ikke er kjent, og dermed vil se disses bevegelser først, og deretter reagert så snart de vet hvor russerne gjøre halt. All terreng øst for Oskilelven mot oblastgrensen mellom Kharkiv og Luhansk er nå sikret eller i ferd med å bli frigjort.

Musk er på villspor. Putin er ikke mulig å forhandle med. Og det har vist seg at disse "separasjonsregimene" i Donbass er fullstendig uakseptert ved å være en gjeng av nazistiskpregede banditter, nasjonalister og krigsforbryterne, og må dermed utrenskes. Disse undertrykke og terrorisere det disse hevdet er "deres folk", og fikk titusener drept og lemlestet. Man kan gi økt autonomi, men da må Donbass frigjøres fra russisk direktekontroll. FN kunne gjerne overta, men som vetomakt kan Russland sabotere dette. Krimhalvøya kan fremdeles være gjenstand for forhandling, men jo mer krigen pågikk jo mindre sannsynlig bli det, i slutten kan Russland bli nødt til å gi avkall på Krym som krigserstatning. Ukrainerne hadde fram til sommeren 2022 holdt muligheten for en forhandlingsløsning omkring Krimhalvøya. Det som Musk kom med, vitner om manglende innsikt i sakene. Putin hadde jo brent alle broene etter seg. Ukraina vil aldri bli nøytral. De har allerede inngått en militærspakt med Polen og Baltikum, og NATO vil sannsynlig ta dem inn så snart krigen avsluttes. De har mistet all tro på Russland, og kommer aldri til å akseptere nye garantier som kan forsvinne av seg selv i senere tid.

Det er i slike øyeblikk en bare lene seg bakover og betrakte tingene uten å gjøre mer. Svatove er ferdig. Og russerne realisert sannsynlig ikke at Kreminna-Rudizjne ikke kan holdes mot angrep fra nord fordi slaggområdet er vanskelig å forsvare - men lett å rykke gjennom. Jeg tviler dessuten veldig sterk på om russerne kan holde noe som helst mellom Krasnaelven og Aidarelven der byen Starobilsk ligger. I Khersonfronten hadde ukrainerne avansert ganske langt og mistet et dusin kjøretøyer, men de har nå for første gang et overtak på russerne. Nå er det ikke mulig for russerne å holde stand i nordre del ettersom flankene på de sentrale beliggenhetene er tatt av ukrainerne, som utnyttet anledningen for å vinne terreng annetsteds som i søndre del. Russerne har blitt slått i Khersonfronten. Og jeg tror nye overraskelser er underveis, for det meldes at Popasnafronten kan være det neste målet, der er russerne sterkt utmattet samtidig som ukrainerne som har nådd Kreminna, er snart i stand til å omgå den ytterste enden av dette frontavsnittet hvor russerne slet seg ut.

Ut fra hva jeg har sett, har ukrainerne brukt samme plan som under Kharkivoffensiven, inkludert HIMARS angrep som skal være mer virkningsfullt enn tidlig. Tapet av vestbredden av Dnepr var ikke urealistisk fordi det finnes bare en enslig asfaltveg, T0403-vegen, som ende i Mylove-broen med noe høyere lend, og det finnes bare en enslig tverrveg. Det må sies at russerne kunne ikke grave ut forsvarsverk, det tunge artilleriet ukrainerne er i besittelse av sammen med droner gjør at åpen lend måtte unngås - og der i Kherson kunne avstandene mellom feltgrensene være på mellom 500 m og 2,5 km! Det var mindre dimensjonene på åkrene lengre nordover. Artilleriet og droner samt ukrainske fly gjør at man må ta dekning i bebygde områder og de vegetasjonsrike feltgrensene. Dessuten er det mange uttørkede vannløp med store våtområder helt ned til Novokairy som gjør befestningsarbeid vanskelig. Så det var nærmest fritt fram langs vestbredden - men de bebygde lokalitetene omkring Nova Kamyanka og Petropavlivka kan ikke ignoreres og må sikres for enhver pris. Har derfor vansker med å tro ukrainerne kunne ha kommet så langt langs T0403-vegen forbi Mylove-broen fram til Bresyslav som ligger bare 8 km fra Nova Kakhovka-broen. Men teoretisk sett er det mulig. For om de tok seg fram sørvest for Dudchany, vil de ikke finne noe som helst forsvar og om de kuttet av vegen mellom Nova Kamyanka og vestbredden og tar Sukhanove, kan de tvinge seg fram til landskapet nord for Bresyslav. Og det ser ut at russerne kan ha blitt jammet. For det er tegn på at NATO-assistanseutstyr som ECCM har blitt tatt i bruk av ukrainerne, som samtidig kan ha brukt HARM-missilene og HIMARS for å ta ut kommunikasjonssentre.

Veldig høyst overraskende, at et panserfremstøt a la Kharkivoffensivens start kunne bryte helt gjennom i noe av de meste artilleriintense frontavsnittene i hele verden må betone på imponerende forarbeid av ukrainerne og akutt utmattelse på russisk side, spesielt ettersom overraskelsesmomentet synes å være total. Og det lot til å ha hendt etter flere norskleverte M109 SP var overført dit for mindre enn et par uker siden. Ut fra hva som er kjent, ser det ut som at ukrainerne hadde hentet en lekse fra Rommels merittene i året 1940, ettersom de beveget seg lynraskt, forbigikk sterke forsvarsposisjoner og slå seg gjennom flankene for å utmanøvrere de russiske styrkene som hadde på forveien blitt farefullt svekket. Og så begynner alt å kollapse så snart de etterfølgende troppene kom til. De nådd Dudchany, men avansert videre dypere inn i landet. Nå har de hele den russiske sentralen innenfor rekkevidde. Vestbredden av Dnepr kunne ikke forsvares om ukrainerne avansere på langs i dybde, og alt talt for at russerne gjorde en feil. Nemlig ved å uthule mindre viktige frontavsnittene til fordel for sentrale posisjoner rettet mot sentralfronten og Davydiv Brid-området langs Inhulets, av en eller andre grunn hadde russerne i september prøvd å krysse elven og dermed konsentrert store styrker der rettet mot elven. Ettersom det ikke lenge var nok menn og våpen, samtidig som de ledige reservestyrkene måtte overføres til Søndre Donbass, var de tvunget til å ha en sterk ubalanse i forsvarsevnen. Som et resultat er ukrainerne ikke langt fra nøkkelen for hele nordre del av Khersonfronten, Nova Kamyanka. I Nordøstfronten har ukrainerne som forvarslet avansert i bredde, de tok alle lokaliteter øst for Zherebetselven opp til Nevske, og er på vei rett mot P-66 motorvegen. De kan nå finne på å avansere nord og rulle opp forsvaret av tverrvegen eller avansere nordøst mot Ploshchanka, ved å bryte seg ut har de nå taktisk valgfrihet for å ta sine objektene. Alt som finnes i Kreminna er holdepunkter ment for å dempe ned ethvert angrep, men ukrainerne vet nå at det sterkeste forsvaret med artilleriet er på østbredden av Krasna takket være en idiotjournalist. Og i nord har ukrainerne omsider brutt seg ut fra Kupyansk-brohodet. De er i ferd med å ta seg fram til den strategiske viktige Kyslivka, et viktig knutepunkt medregnet jernbanestasjon. Med dette fremstøtet tar de nå den nordre enden av P-66 motorvegen, og som varslet vil det da betyr at de russiske styrkene vendt mot Dvorichna-brohodet må deretter retirere mot Troitske. Som varslet, Svatove er målet, med Kreminna som en fin gevinst.

Depotbygging er det SISTE du vil ha på feltet nå for tiden. Og for å være ærlig, allerede i våren etterspurt jeg lastebiler for Ukraina som har titusenvis av sivile lastebiler, men ikke terrenggående lastebiler. Biden har så mye at et par tusen nærmest er ingenting - en kvart million upansrede kjøretøyer - og de kan fraktes svært raskt til Ukraina. Det er omsider på tid for ukrainerne å følge "den israelske modellen" med sovjetisk angrepstaktikk og vestlig logistikk, om sagt er vestlig logistikk basert på mobilitet og kontinuitet, depotbygging skyldes den sovjetiske vanen med logistikkfrie fremrykking fordi logistikk må flyttes etappe for etappe. Så snart Svatove er nådd, kan ikke ukrainerne uten problemer fortsetter mot Staobilsk ettersom sterk motstand betyr høy logistisk krav.

Nylig og ganske avslørende videoopptak på russisk hold - om jeg var kommandant der, ville jeg ha knust kameraet og kaldkvalt journalisten - har avslørt at russerne kan ha trukket seg helt bak Krasnaelven! Dette betyr at hele Kreminna kan ha blitt oppgitt til fordel for forsvaret av P-66 motorvegen. Det er riktignok en elveravine som går gjennom byområdet med bare en enslig bro, men de har glemt at det er flatt lend til nord og til sør, spesielt i sør er elven meget smalt. Herre! Om det ikke er nok med Putins order, inkompetente offiserer, fanatiske idioter - nå må de også passe seg for "journalistene" også...

Ukrainerne er som en hai som får ferten av blod i vannet. Nordøstfronten; Det ser ut at de ukrainske styrkene hadde brukt overgangsstedene over Zherebetselven og de kartlagte vegene gjort av sonderingstroppene, for å åpne opp landet nord for Dibrova for et ganske bredt fremstøt - av den sorten NATO-trente styrker bruker, ikke etter sovjetisk taktikk. De har valgt å bruke skogene som distraksjon for å avlede de russiske kommandantene som sitter med restene av en slagne hær, de hadde 7,000 mann for en uke siden, trolig er så mye som bare to tredjedeler tilbake, så mange som 1,500 skal ha blitt drept og alvorlige skadet. De i all hast reist forsvarsverk rundt Kreminna, og ser ut til å ha oppgitt motorveien, hvilken er et tegn på at de ikke er sterk nok. Men det er motorveien som er ukrainernes mål. Motorveien mellom Svatove og Kreminna er strategisk viktig. Ved å ta høydedragene (som er for nakent for forsvar) kan ukrainerne se ned på motorveien og bruker de mange traktorvegene mot Zhytlivka og Chervonopopivka, og det kan også brukes for å støtte et angrep fra Torske hvor broleggerne settes ut, mot Kreminna. Det også åpner opp for å rulle opp fronten vendt mot Kupyanskfronten der veldig hissig motstand bundet ned ukrainerne. Der er det trolig bare 7,000 til 10,000 russiske soldater i hele den nordre delen av Nordøstfronten. De har klart å reise et sterkt forsvar omkring den strategiske tverrvegen mellom Borova og Svatove, men de var nødt til å ha et dybdeforsvar mot brohodet i Kupyansk. De vil ikke kunne takle et tredje forsvar. I slutten måtte russerne ta et valg, om å oppgi Nordøstfronten for en gradvis retrett og kjøpe seg tid eller holde stand i Kreminna-Rubizjne området og hindre opprulling av Popasnafronten hvor det nå er tegn på en varig svekkelse blant russerne. De må velge ett av to fronter. Khersonfronten; Ukrainerne lansert et overraskelsesangrep i nordre del, brøt seg rett gjennom ingenmannslandet og tok havnebyen Zolota Balka, etter 12 timer er det klart at de hadde avansert fram til Bilyaivka over 7 km dypt, tok flere mindre tettsteder. Med dette har de gjort det umulig for russerne å holde stand på vestbredden av Dnepr, og opptak fra Zolota Balka tyder på at all terreng ned til Novooleksandrivka kan ha blitt omstridt. Hvis Bilyaivka faller eller bli omgått, kan ukrainerne fortsette mot Novovoskresensike og Petropavlikva. Det vil da få russerne til å oppgi østbredden av Inhuletselven. Dette kunne skje etter russerne mistet flere viktige posisjoner i sentrale fronten mellom Davydiv Brid og Kalynivske da ukrainerne konsoliderte sine vinningene helt fram til Chkalove. Samtidig hadde ukrainerne slått seg fram til Snihurivka som de kan legge under morterbombardement, og gjør det mye vanskeligere for russerne der på begge bredder av elven. Det merkes at russerne i Khersonfronten er snart ved å bli lik utmattet som i Popasnafronten.

En russisk kilde ment ukrainerne har brutt seg gjennom mellom Zarichne (nå sikret av ukrainerne) og Kreminna, trolig hadde reservoarovergangene blitt sikret i forveien, og det er fritt fram rett mot Zhytlivka omtrent 18 km bort. Det ser ut at sonderingstroppene som hadde kommet dypt inn i russiskkontrollerte territorier for flere dager siden, kan ha kartlagt vegene og terrenget for de kommende angrepstroppene. De var spesielt interessant i terrenget mellom Zarichne, Dibrova, Kreminna og Zhytlivka. En viktig motorvei mellom tvillingbyene og Svatove ligger nemlig blottstilt mot vest. Hvis ukrainerne bryte gjennom der, vil det få hele Nordøstfronten til å kollapse mye raskere enn ventet.