JK22

Det er ikke så mye ammunisjon tilbake nå, bare nok for få måneder før det er helt oppbrukt, så man må dermed jekke seg ned mange hakk nedover. Det har vært sett at russerne har kuttet ned på bruk av tyngre rørskyts og tatt fram morterskyts og rakettbatteri, og at de ikke lenge har et markant overtak i møte med ukrainerne. De har brukt like mye ammunisjon som i et krigsår under 1.vk, og dette i bare ti måneder. Det var for flere måneder siden varslet at de russiske ammunisjonslagrene vil når et kritisk nivå i desember, og vi er akkurat kommet dit. Den eneste måten for å fortsette er å stoppe all unødvendig ammunisjonsbruk og redusere intensiteten til et mer normalt nivå, da vil russerne ikke risikere å gå tomme i det hele tatt. Artillerikrigen kan gå mot slutten. Heller ukrainerne kan ikke fortsette med å bruke for mye ammunisjon. Fra feltet er det nå massevis av opplysninger om nærkontakt mellom begge parter enn tidlig. Ukrainerne har et stort overtak i bruk av presisartilleri og de gjør gjerne bruk av det i møte med russerne som vanskelige kan besvare dette, da disses overtak er på feltet opptil bare et par kilometer i bredden fra kontaktlinjen. Russerne stadig reise forsvarsverk etter forsvarsverk, og denne gang gjør de det riktig, disse latterlige dragetennene enten forkastes eller integreres inn i større forsvarsinstallasjoner som bare kan smadres med artilleri. Men de glemt en viktig lekse; man må ha sterk artilleri i en statisk krigføring. Da Brusilov brøt gjennom i 1916, var det med minimal artilleribruk. Brusilov vant fordi hans motstanderne var utslitt med lav moral. I mellomtiden er været et stort problem, det er varmere og mer turbulent enn normalt i Donbass - noe som overrasket russiske og ukrainske planleggingsoffiserer - og det er ikke sikkert om det kan bli fast grunn under hele vinteren.

Disse er ikke av den samme varianten, sies å være eldre. Men våpenet er perfekt i Donbass hcor mudderet gjør det ikke mulig å komme utenfor kunstig underlag.

Det er nå endelig bekreftet at ukrainerne har fått klaseammunisjon. https://twitter.com/UAWeapons/status/1603060017858494467 Og de meget nye T-90M som var kommet til Nordøstfronten, har fått en varm velkomst; et eksempel var ødelagt med ATGM og en uidentifisert stridsvogn, trolig også en T-90M, er også ødelagt. Disse var bare få uker gammelt da de ble ferdigbygd.

Marokko har alltid vært i den amerikanske-franske sfæren. Marokkanerne har alltid et strengt realpolitisk forhold med Russland, men foretrakk alltid Vesten fremfor Russland i slutten, selv om man spilt gjerne på valgfriheten under den kalde krigen. Under noe som minner om et impulskjøp, ble 148 brukte T-72 stridsvogner kjøpt fra Belarus for mange år siden, og har sjeldent tatt dem i bruk - det var i en tid da amerikanerne satt seg på bakbeina omkring salg av M1A2, de man ikke vil selge dem under rabatt, og dermed ble 300 stridsvogner med sovjetisk bakgrunn kjøpt, disse hviterussiske T-72 og de kinesiske-pakistanske V1 (basert på type 90, er aktuelt tatt ut av tjeneste fordi motordelvarer er fra Ukraina...). I senere tid åpnet USA på nytt for salg av M1A2 og oppdatering av -A1 til SA/M, det er ambisjoner om å ha bare Abrams stridsvogner i dag. Det er kjent fra militærsforumer at det er betenkninger om å fortsette med de billigere sovjetiskdesignerte stridsvogner i mange land, og dermed ser mot Vesten, bare for å finne ut at militærindustrien er så nedlagstruet, at økt produksjon ennå ikke er mulig. Så disse med gode kontakter i Vesten - som Marokko - vil ha de beste sjanser for å få siste nytt raskere. I Afrika er det sterk skepsis, nyheter om rekruttering i Sentral-Afrika og at afrikanerne med oppholdstillatelse i Russland rekrutteres, har fulgt til oppstyr, fordi i subsahariske Afrika finnes det noe som heter "leiesoldatkomplekset", som vi har lært i Norge fra Kongo hvor to nordmenn var arrestert og dømt til fengsel, drapet disse anklages for var ingenting mot stigmaet som leiesoldater. De evinnelige stridighetene i 1960-1990 hadde fulgt til et manisk fokus på hvite leiesoldater og eks-militære som solgt seg til høystbydende, og dette var ikke bedre av post-kalde krigs konflikter i 1990-2002 som for eksempel i Angola. Det er et meget sterkt og ladende stigma i den afrikanske mentaliteten. Og mange liker ikke ideen om å gjenoppta fortidens synder ved å slåss for hvite overherrer som i kolonitiden - og russerne for skams skyld er hvit. Russerne har i våpenmarkedet nå bare to vesentlige fordeler tilbake; disse mobile SAM - hele verden har sett hvor viktig luftvern er - og der er Vesten så langt bakover at det ikke er morsomt, som stort sett bare har stasjonære og dels mobilt SAM - og robusthet; mange har sett viktighet av holdbarhet, slitasjestyrke og pålitelighet i stridsmateriell i høyintense krig. En Msta-S er elendig i sammenligning med en PzH2000, men er som en gammel jeep som kan fortsette i møte med en Porsche. Men det er 100 % garantert at ingen kommer til å være interessant i stridsvognene av sovjetisk design. Heller ikke flyene; Su-35 er snart det eneste som vekker interesse. Hele verden vil ha mer SAM, mer pålitelig artilleri, mer logistikk og ikke minst mer droneutstyr.

Det er masse av trøbbel i Twitter for tiden, Norge var for eksempel blitt "Nigeria". Knapt overraskende; disse ansvarlig for de sosiale mediene har sluttet eller blitt oppsagt, slik at det er for få som arbeider med å holde det gående.

Russerne som ifølge ubekreftede rykter har mistet 18,000 mann siden sommeren, har omsider nådd byen Bakhmut. De klarte å sikre sin høyre flanke ved å bryte gjennom til Pidhorodne og dyttet ukrainerne mot Bakhmutovka-elvens østbredde, og dermed kunne ta hele østre omegn av Bakhmut og krysse en liten sideelv inn i boligfeltene øst for jernbanestasjonsområdet. Nå er de i stand til å tvinge seg inn i byområdet fra øst. Ukrainerne hadde blitt tvunget til å ødelegge veiknutepunktet der jernbanetraseen møter E40-vegen, og forskanse seg på vestbredden av Bakhmutovka-elven, og dermed sikret sitt forsvar i nordøst. Men det etterlatt en åpning rett inn i byen for russerne. All forsøk på å komme mot Bakhmut fra sør har strandert, slik at Optyne kan faller i slutten under trussel fra nord fremfor fra sør. Men i sør hadde de tatt en lite høydekolle, som gjør at de kan se ned på vegen fra Bakhmut til Kostjantynivka. Så begge hovedveger til byen er ikke lenge sikret. Dermed valgt ukrainerne å evakuere sivilister som hadde blitt værende, og forberede seg på urban strid, i det som er bare 2 kilometer i omkrets. Ukrainerne hadde lidd stor tap, ikke på grunn av artilleri, på russisk hold er det innrømt at de ikke lenge har kontraskytningsevne mot ukrainsk artilleri, men på grunn av russiske taktikk og noe som minner om granatmangel, begge parter bruker mindre og mindre for hver dag som går. Materiell tap er blitt meget høy, det ser ut at mange erfarne offiserer hadde gått tapt slik at mange av angrepene blir for kostbart, og det meldes at det blir dårligere og dårligere med ildkraft. De vestlige våpensystemene er blitt utslitt, av en eller andre grunn gikk ukrainerne bort fra NATO-praksis i oktober og gjenopptok sovjetiske uvaner med "spray-and-pray" artilleribruk, og sender ut panserkjøretøyer etter samme mønster som russerne selv, dette fulgt til raskere slitasje i menn og materiell enn ventet. Det virker som at ukrainerne hadde overvurderte seg selv. Ukrainerne må finner på noe, de har opplevd - mens vi i Norge frøst - at det er mye varmere enn normalt i Donbass, og dette kullkastet alle planene, mens russerne likedan sliter med moral, logistikk og katastrofale tilstander for sine mennene i altfor kaldt og vått vær med nattefrost. Ammunisjonsmangel på begge sider gjør at man mer og mer slåss på kloss hold i etter hvert mer kaotiske omstendigheter, i elendige omgivelser med forræderske grunn. Så det bli fram og tilbake, den som villig kastet bort meste liv med størst besluttsomhet, går videre. Russerne har mistet 2,000 stridsvogner og 1,000 andre er nok satt ut av spillet for korte tid, men de har 2,000 ekstra (de siste) som kan settes inn. Ukrainerne får færre og færre stridsvogner med tiden, og disses ammunisjonsforbruk er altfor høy, man risikere å sitte med hundrevis av stridsvogner uten 125mm ammunisjon. Kadyrov fra Tsjetsjenia har rett i det med at det verste for de russiske (og ukrainske) styrkene er kommet. https://twitter.com/wartranslated/status/1602649046186954753 Ikke gode nyheter for ukrainerne, russerne lærer. Men nå er det klart hvorfor russerne ikke lenge bruker tyngre rørskyts så meget, og hvorfor kontraskytning har blitt ikke-eksisterende; de har valgt å bruke sine 152mm og 203mm SP for nedholdende ild mot ukrainsk artilleri, de simpelt bare peilet seg inn og skjøt uten å sikte der ukrainsk ildgivelse observeres. Dette produserer ikke resultater, men tvunget ukrainerne til å forflytte seg mer hyppigere og bli mindre aktiv. Og ettersom ukrainerne har bedre artilleriradar, må russerne være enda mer mobilt. Det blir svært tilfeldig, med ammunisjonsproblemer i tillegg blir det vanskeligere. Og det er sett at det ikke er mange droneopptak på ukrainsk side, det meldes at meget mange droner skytes ned av russerne. Og man vet fra ukrainerne at de gjøre det samme, da betyr det at begge parter ikke lenge kan fritt bruker droner for direkteobservasjon som før. Himmelen renskes. Og mennene i begge sider lider; de må deretter snuble borti hverandre helt tilfeldig.

During the early years of America's Civil War, President Abraham Lincoln sought a limited conflict against people he still regarded as fellow countrymen and with whom he sought reconciliation Den første setningen i artikkelen avslørt at det er et makkverk, dette er ikke sant; Lincoln helt fra begynnelsen gikk ikke lett ut mot de konfødererte - sjøblokaden iverksettes med en gang, mobiliseringen av militærstyrkene som kunne forstørres bare med frivillige og vervede istedenfor tvangsmobilisering, startet for alvor etter de første større slagene i 1861. Lincoln var inn på ideen om å slå ut opprørerne ved å ta hovedstaden Richmond, da man verken hadde nok menn eller ressurser. Men så snart det var klart at man ikke kunne avslutte krigen med et lynangrep, gikk han all-out med enhver og alt. Hans planer om gjenforening påvirkes ikke av hans besluttsomhet om å vinne til enhver pris. Hvilken tyder på at artikkelen er bare synsing av folk som ikke forstår dybden.

Så vi kan ikke satse på havvind i slutten. Vi trenger balansekraft som det er mangel på i dag, og nå trenger vi reservekraft fordi havvind er for produktivt når det blåst mest, så reservekraften måtte bli meget stor når det ikke blåser?!! ****! Da må vi gå til lagingsbare energikilder som gass, olje, hydrogen og magasinvann. Eller, tar i bruk atomkraft, ved å bygge opp to atomkraftverker i Norge, seks i Sverige og Danmark, og deretter førti andre i Tyskland, Benelux og Polen. Vi kan ikke ha variabel kraft fordi strømnaturen gjør det helt umulig, det er ikke mulig å minske og forstørre strøm uten seriøse konsekvenser, og det er ikke mulig å lagre ren energi med dagens teknologi - så man må dermed sørger for nok strøm uansett hvor dyrt det bli, negativt uten en øre å tjene - og altfor dyrt for gud og enhver. Nå er kjernekraftforskerne NØDT til å få et gjennombrudd i fusjonskraft snarest mulig! Atomkraft basert på fusjonsprinsippet er det vi trenger mest. Vi kunne utvinne termisk kraft fra Jordens indre, men har ikke ennå den rette teknologien for dette.

En fortsettelse av denne galskapen kan på sikte sette det norske demokratiet i akutt fare.

Så lenge inn i fremtiden vil det ikke bli, i våren kommer det til å bli meget dramatisk. Støre-Vedum vil da ha mindre enn 10 % av folkets støtte, enorme økonomiske problemer vil ha slått inn, og situasjonen kan bli slik at stortinget må oppløse regjeringen eller utsettes for folkelig krav om nyvalg - som politikerne vil motsette seg, bare for å miste kontrollen. I slutten kan det ende med at en samlingsregjering måtte settes inn, ved å be kongen gi Støre avskjed på unåde. Det er forskrekkende at Ap og Sp ikke har gjort noe for å stanse sine lederne så langt, utover Giskes lokalopprør. De risikert å bli helt utradert. Og Høyre kommer bare til å bevise at de ikke er bedre, så de vil også oppleve det samme massive tapet av tillit som Ap-Sp. Og så har vi disse "ekspertene" som hadde bidratt meget sterkt til allmenn forvirring og rådvillhet slik at folk flest klarte ikke å bli enig og ikke klarte å finne løsninger, da disse blir motarbeidet, disse som kom med advarsler kunne ikke gi løsninger, og disse som kunne gi løsninger, forhindres av egne ideologi og arroganse i møte med politikerne som satt med altfor lite innsikt med et kronisk behov på løsninger etter prinsippet om "minste motstands veg". Problemet er, at det ikke finnes løsninger uten drastiske metoder, og frykt for inflasjon oversteg frykten for tap av sysselsetning. Inflasjonen er ikke lenge skapt av etterspørselen som var for høy i 2021-22, men av tilbudet. Støre er rådvilt på grunn av disse "ekspertene". Alle vet hva årsakene er, og hva som må gjøres, men så lenge "ekspertene" har enerett på konsekvensvurdering er det ikke mulig å iverksette tiltakene som måtte til, og det var på politisk hold langt mer viktigere å unngå underskudd og overforbruk enn å sette seg i gjeld som å hente inn krisebeløp fra oljefondet. Kulturen omkring budsjettutarbeiding med fokus på balanse har slått feil i møte med strømpriskatastrofen. Det var en gigantisk stor feil å tillate privatisering av kraftbransjen med henblikk på å tjene penger enn å tilby levedyktige tjenester. Dette hadde bidratt til å gjøre store deler av kraftbransjen så dypt korrupt, at strømkunder kom ut i forvirring og sinne mens politikerne fant seg bedratt og manipulert. Og "ekspertene" er på disses side. I resten av Europa har det vært en sterk intervensjonsvillighet i land etter land for å unngå prissjokk og rasjonering av strøm, muligens fordi man er villig til å bryte regler og tilsidesette legale hindringer - ACER har lite som de skulle si som sett med Sverige og dens eksportforbud til andre land uten tosidige enigheter - men i Norge opplever vi at ingen ønske å gjøre noe! Det finnes handlingsfrihet som blir latt være. Mange i EU/EØS ser nå mot Norge med voksende vantro. I januar-februar må strømprissituasjonen løses. For hvis ikke, vil Ap, Sp, Høyre, Frp og Venstre ikke lenge ha fremtidshåp, og det kan skje at demokratiet i Norge vil settes i meget stor fare. Vi har fått meget alvorlige korrupte tilstander i kraftbransjen og i nærheten av maktens seter.

https://twitter.com/J_JHelin/status/1601608737613000705 En god tråd om Bakhmut. We have don't really have evidence of WW1 style attacks, even if video of them would be propaganda gold for Ukraine. That, however, doesn't mean the reports of constant attacks by footslogging Russian infantry on Ukrainian positions would be false. It seems Russia has adopted a tactic where it's sending ~squad sized assault groups to probe the Ukrainian defenses constantly. Of course, Russia still doesnt really care if these detachments live or die, as long as they inflict casualties and reveal Ukrainian positions. Meanwhile Russia has artillery superiority in the area and uses that to hit these Ukrainian positions day and night, as well as supply areas in the Ukrainian depth. It's also used in conjunction with the probing strike group attacks. According to sources from the front the Russians are actually getting pretty good at these tactics, and it's putting a strain on the Ukrainian units in the area, forcing them to adapt. Russia is also pushing the Ukrainians back and closing in on the supply routes to the city. This is most evident on the southern side of the city where Russia is on the outskirts of Klischiivka Russia is also trying the same kind of tactics and encirclement on other parts of the front. For example, north of Soledar the Russians have advanced in to Yakolivka (again) In general, casualties seem to be high for both sides around Bakhmut, as both Russia and Ukraine are intent on controlling the area, and pushing men in to the meatgrinder. Our teams saying "Bakhmut has it pretty shit" applies to absolutely everyone on this front. Men her må det påpekes at det russiske overtaket i artilleri ikke er så stor, det ukrainske artilleriet er mer 0,5 til 0,8 mot 1 i praksis, de har ikke så mye infanteristøtteskyts i kontrast til russerne. Russerne led meget stor tap fordi de rotere disse angrepsgruppene uten stans og gav dem minimal støtte, ettersom all artilleri konsentreres på posisjonene fremfor på de fremste stillingene - og de er ineffektiv i kontraskytning. Så ukrainsk artilleri likedan har frie hender mot russerne. https://twitter.com/bjoernstritzel/status/1601638795954507778 Forbruk av artilleri er grotesk; fravær på moderne artilleri og presise ildledelsesmetoder nå som begge sider skjøt ned hauger av droner, det er notert at droneopptak av stridigheter skjer som regel i horisontale stilling, har fulgt til at begge parter sløst bort enormt mye ammunisjon, mer enn det som er forsvarlig. While AFU has deployed some modern SPG around Bakhmut, a considerable part of their artillery force here consists of older pieces like this 122mm 2S1. Compared to Krabs or PzH2000 they not only lack in range, precision or shoot and scoot, but also in protection of its crew. This crew just arrived at the Bakhmut theatre a few hours ago after taking part in the liberation of Kherson. Gunner said he probably shot more than 1,000 rounds already. Another problem with the 2S1 is its ammo: Ukrainian 122mm stockpiles were depleted after less than two months. This crew feeds their Gvozdika mainly with ammo from Poland, Czech Republic and Bulgaria, but also captured RU shells. We were just about to have tea in their hideout when they were called to action. After firing the first shot the correction took a long time, so I asked him about the tea. “Serving Russians first”, he laughed. Apparently correction was more difficult due to different shells. Of course they would prefer to fight with a more powerful SPG which is better protected, the commander told me, but they have no choice and use everything available. Another 2S1 near Bakhmut had „Krabik“ written on it - „small crab“, referring to the Polish AHS Krab. Ukrainerne har det ikke bedre enn russerne. Og i Nordøstfronten er ukrainerne slått på retrett flere steder, samtidig som de tok flere steder. Mye fram og tilbake. Og dessverre tyder mye på at tapsforholdet mellom ukrainerne og russerne er jevnt, 1 mot 1,5. I flere dager virker det som at ukrainerne hadde større tap enn russerne. Og selv om de drepe ett tusen i en dag, vil bare ett tusen kommer den neste dagen. På russisk hold er det ille; sykdommer og stridtap tar ut store enheter, et regiment på 1,000 mann var redusert til bare 54 stridsdyktige menn. Russerne drukner ukrainerne i blod og jern, og de gjøre det uten stans. I Odessaregionen er det klart at S-136 droner er tilbake, og at strømnettverket der som var sterkt skadet i mandag, er trolig slått ut for hele vinteren. I det minst er det mild temperatur der gjennom hele vinteren. Og apropos vær, det meldes at det kan bli varmere vær i juletiden. Det ser ut at det bare er stabil vintertemperatur på grenseregionene mot nord, på resten hadde snøen enten smeltet eller uteblitt.

Her må jeg si meg enig i en slik vurdering, globaliseringen hadde fulgt til alvorlige fundamentale problemer som ikke var tidsnok adressert som utkontraktering, ukontrollert privatisering, reguleringsnedleggelse, ideologisk reorientering i nyliberalistisk ånd (grådighet er god, samfunnsånd er ond) og seriøse økonomiske ubalanse som skyldes tunnelsyn på vekstøkonomi - strømpriskrisen som nå truer med å ruinere Norge, er bare et av mange alvorlige symptomer på at en epoke går mot slutten og at man kan vente seg en av de verste korreksjonene i dette århundret. Putin satt det i brann når det var ille nok fra før. Og det var ikke et lyn fra klar himmel, allerede i 2018 var det realisert at den tyske energipolitikken hadde munnet ut i en kommende katastrofe som truet resten av Europa, ennå var det gått fire år før katastrofen manifestere seg. Historien om Ikaros som fløy for nær solen, er tradisjonelt forstått som en advarsel mot å overstrekke seg, å være overambisiøst og å ignorere advarsler i sultet etter å komme høyere opp. Spørsmålet "hvor høy?" var alltid en korreksjon av disse som var for overbærende og ambisiøst. Nå vet vi hvor høy til en forferdelig pris. Vesten er i meget seriøse problemer. Og Ukraina betale en meget høy pris for dette. På feltet (Popasnafronten) meldes det at ukrainerne har problemer med sine soldatene, det virker som at de har for dårlig med gode NCO og offiserer i møte med russerne som gradvis skifte ut sine dårlige trente mobiliserte med bedre trente mobiliserte. På russisk hold går de nå all-out med å ta Bakhmut, og de kan lykkes med det. De har tatt tilbake hele den østre omegn av byen med alle fabrikkene og har tatt Klishchiyivka sørvest for Optyne - de vil omringe og innta byen, på flere steder er de bare et hundre meter eller mindre fra byområdet. I Nordøstfronten er situasjonen meget uklart, store russiske forsterkninger kom til, men de lot til å ignorere Kupyansk og heller konsentrere seg om Svatove-Kreminna området. Der raser det meget voldsomme kamper. Et uventet fremstøt over elven fra Bilohorivka mot Pryvillya sørøst for Kreminna overrasket russerne, uklart om situasjonen der. Ganske dristig ettersom russerne prøver å avansere videre ved Spirne til sør. Dette tyder på at Putin har overstyrte hans offiserer og beordret en storoffensiv for å ta Bakhmut og Lyman og har dermed overførte alle hans beste styrker dit, Wagner-styrkene samlet seg nå også i styrke, mange helikoptre med soldater og forsyninger er i luften over Donbass. En russisk speidergruppe tok seg over til en øy i nærheten av byen Kherson som samtidig kom under kraftig bombing. Men i Zapo-delen av Søndre Donbass-fronten har ukrainerne konsentrerte HIMARS og andre våpen, et stort antall lokaliteter bombes helt fram til Berdyansk og Mariupol - gjentatte ganger. Det ser ut at det kommer til å bli veldig tøft, russerne kan nå endelig innta Bakhmut og de er i ferd med å slå inn fronten mot nord - dette er en gjentagelse av det russiske fremstøtet mot tvillingbyene i sommeren. Og som den gang, sliter ukrainerne med at de har ikke nok gode soldater og offiserer som kan sine sakene. Det ser ut at Zelenskyj hadde holdt tilbake hans beste styrkene og valgt en retirerende kamp, det er mulig at disse fra Khersonfronten har problemer med å tilpasse seg de nye omgivelsene. https://twitter.com/wartranslated/status/1601205507355660290 Og i midten av alt dette er våpenproblemene blitt meget prekært. Jeg hadde observert at det var blitt mindre og mindre bruk av tyngre artilleri på russisk hold enn før, for det mest erstattet med rakettskyts og sværkalibrede morterskyts (120mm) som Nona-SVK, og større fokus på infanteristøtte enn på teppebombing. Det virker bedre for russerne enn før, de hadde lært hvordan under kampene i Khersonfronten. Men dette er våpen med minimal slitasjepotensialitet, i kontrast til rørartilleri. Ifølge en russer har man gitt opp de sårbare 152mm Msta-S SP til fordel for stridsvogner som dermed benyttes som selvdrevne artilleri som i Østfronten, logisk sett er det fornuftig ettersom disse er bedre beskyttet enn Msta-S som er for stor og for lett å oppdage nå som disse må være minst 15 km fra ukrainerne. Dette kan forklarer hvorfor det er så få ødelagte stridsvogner, de har fått en indirekte rolle under sterk infanteribeskyttelse. Og da betyr det at de nye stridsvogner som sendes fra Russland i realiteten er ment for å overleve i en artillerikrig med infanteristøtte og artillerioppdrag som prioriterte oppdrager. Det kan være dette som gjør det altfor vanskelig for ukrainerne å holde stand og lansere angrep. Med HE-granater når de 4 km, men kan når det dobbelte under spesielle omstendigheter. En Javelin ATGM "bare" når 2,5 km, kampavstand er vanligvis 1 til 2 km, og dermed er det ikke mulig å ta ut stridsvogner så langt vekk, da dette forutså ATGM som når 3 til 5 km. Men; stridsvognene sliter ut sine kanonløpene som ikke vil sprenges - dette er veldig sjeldent sett - men forvitres inntil punktet at granaten vil kunne bomme på en låvevegg på hundre meter hold. Da er det ikke rart at ukrainerne vil ha klaseammunisjon. Disse var jo utviklet i NATO som antidose mot de sovjetiske stridsvognhordene

https://twitter.com/NOELreports/status/1600935059909152768 Kan ikke være HIMARS, avstanden er for stor mellom fronten i Zapo-delen av Søndre Donbass-fronten og flyplassbasen i Berdyansk, og det var tre ganske kraftige eksplosjoner. Sist gang Tockha-U var brukt av ukrainerne, var i september. Selv ikke russerne bruker dem mer fordi de var lite effektiv. I forbindelse med påstandene om ukrainske planer om "skitne bomber" hevdet russiske propagandister at minst 20 Tochka-U er tilbake i Ukraina. Massevis av sekundære eksplosjoner i lang tid. Og de første russiske rapporter om ihjelfrøste soldater har tikket inn, mange soldater måtte hentes ut med kulderelative skader.

Det vil koste for mye å bli kvitt dem, så USA kan overta klaseammunisjonen i Norge. Det er utvilsomt ikke lite kontroversielt med bruk av klaseammunisjon ettersom det kan ta mange år å rydde opp, men ettersom russerne helt sikkert hadde sløst bort hundretusener av klasebomber - i minst fall - i forveien, kan ukrainerne gjøre det samme. Uansett er det åpenbart at man må ha områdesdekkende våpen for å ramme så mange "små" mål som mulig. Russerne bruker nå termitt fordi de ikke lenge har nok ammunisjon, spesielt klaseammunisjon, mot befestede posisjoner med massevis av skjulte "assets". Dette kan spare ukrainerne for mange liv, og man kan gjøre feltforholdene helt uutholdelig for russerne som har vinterkulden, logistiske problemer og epidemiutbrudd å takle fra før.

Hvis ukrainerne skal bryte stillstanden, trenger de områdesdekkende våpen. Tettheten av morterskyts og mindre feltskyts på russisk hold er absurd etter hvert som russerne konsentrerte seg på bestemte frontavsnitt, og hver gang ukrainerne gikk på offensiven gikk det meget galt. En fransk lege på innsiden ment fra om 50 til 100 skadede hver dag i en "normal" dag med ukrainerne på defensiven, men da vokser det opp til 250 til 300 skadede, de fleste med traumatiske skader etter eksplosiver når disse er på offensiven. Man våger dermed ikke å tenke på tapene russerne måtte ha lidd. Et opptak i Bakhmut vist trolig flere dusin drepte og skadede, og for en uke siden var det et annet opptak som vist tre ødelagte ukrainske kjøretøyer ut av tolv, med angivelig et par dusin drepte og skadede ut av 50 til 90 soldater. Det ser ut at ukrainerne ikke har effektiv feltovervåkning i kontrast til russerne, droneoppklaring skjer ikke i samband med troppene, som på mange steder ikke kunne kommunisere bakover. Et problem i artilleribruk er at det er for mye "spray-and-pray" bruk, alt og enhver sløses bort - det kunne være dusinvis av tonn per soldat - og dessverre har det vist seg at ukrainerne ikke har lært meget av russerne, de fortsetter med å sløse bort altfor mye, og raskt får problemer med å ha nok ammunisjon. Nærmest alt av vestlig skyts som var levert tidlig i året er "oppbrukt", og dette kan ha fulgt til problemer i desember. Det blir altfor mange bomtreff, uansett hvor dyktig man måtte ellers være; nå er det tyngre artilleriet i realiteten eliminert som trussel mot ukrainske tropper takket være den effektive kontraskytningen, men det blir helt annet ute på feltet ned til bare 5 km i hver retning. Der er det massevis av "små" skyts som gjør det vanskelig. Ukrainerne gang på gang trekkes inn i meningsløse sløsingskappløp om hvem som holdt ut lengst. De ukrainske droneoperatørene har problemet med kulden og været som faktumet om at de ikke kan bruke annet enn sivildroner fordi militærsgraderte droner ikke kan erstattes og er mye mer sårbart. Så dronene kan ikke hjelpe ut ukrainerne på feltet. Så områdesdekkende våpen må dermed bli svaret. Som napalm - og klasevåpen. Forresten er det veldig rart at russerne bruker opp meget svimlende mye ammunisjon selv om det er mye mindre enn i sommeren, det er ikke nok fra Nord-Korea og Iran som kan hentes fram, og det er sett at rakettammunisjon var benyttet i stor grad. Opptak av ganske gamle og slitne skyts som 122mm og 152mm tauet skyts (122mm SP ser ut til å ha blitt sjeldent sett på russisk hold, de var ganske vanlig i sommeren) er sett, med mye ammunisjon av gammel dato. Så hvis russerne har planer om en stor våroffensiv - da er det helt ubegripelig med et så høyt forbruk. De er jo allerede ganske lav på ammunisjon fra det forrige århundret. Utmattelseskrigen er ikke i Ukrainas favør, men så er det heller ikke i Russlands favør. En hel generasjon frøst og lider i Donbass. Og på russisk hold er det kommet opplysninger om spredning av sykdommer blant russiske soldater, spesielt paramilitære og mobiliserte. Det er mye som tyder på at Die Karpatenwinter bare fortsetter.

Wow. Biden har hentet fram den største stortromma han kunne finne i hele USA. https://twitter.com/MIL_STD/status/1600473574245945344 864,000 155mm rounds 12,050 #Excalibur rounds 12,000 #JAGM missiles 700 #HIMARS launchers 1,700 #ATACMS missiles 106,000 #GMLRS rounds 2,600 Harpoon Missiles 1,250 Naval Strike Missiles 3,850 PAC-3 #MSE missiles 5,600 FIM–92 #Stinger missiles 28,300 FGM–148 #Javelin missiles 5,100 AIM–120 #AMRAAM missiles 5,100 AIM-9X missiles 950 #LRASM missiles 3,100 JASSM missiles 1,500 SM-6 missiles De amerikanske militære anskaffelsesplanene tradisjonelt har et treårsperspektiv så dette er om 2023-2026 perioden. Amerikanerne har valgt å satse på artillerivåpenet i mye større grad enn tidlig. Ettersom ATACMS skal kjøpes istedenfor erstatningen PrSM betyr det at de vil ha alt dette på listen når det nye våpenet tre i tjeneste i 2025-2026. 106,000 HIMARS raketter! Vi vet at årsproduksjonen i 2021 var på 9,000, det var nylig meldt om en 40 % økning, trolig i dette året. Pengene er lagt på bordet, bestillingslistene er gjort ferdig. Nå kan militærindustrien seriøst begynner på arbeidet. Disse Stinger, AMRAAM, AIM-9X og PAC-3 tyder på en massiv innsats på luftvernsforsvaret.

of course, this can be a long process, but the emergence of new territories is a significant result for Russia, the Azov Sea became an inland sea, even Peter I fought for access to the Azov Sea, and most importantly, the people who live there, they are now with us... https://twitter.com/Archer83Able/status/1600511705808871424 Han er gal. Bare en gal mann vil snakke om Ukrainas territoriale integritet som bare Russland kan garantere, og samtidig tok sin stolthet i å ha stjålet til seg territorier fra Ukraina i et imperialistisk språk som ikke har vært sett helt siden 1945. Og samtidig kom han med fordekte trusler om å bruke atomvåpen, og dermed ignorerte kinesernes krav om atomvåpenfri konflikt, og den internasjonale støyen i oktober-november etter liknende trusler i september.

Ganske vilt. Kjønnøytrale toaletter finnes over hele verden og er som regel i to hovedtyper; engangsfasiliteter med lukkede rom for engangsbruk som i restauranter og arbeidssteder (praktisk talt alle arbeidssteder har slike toaletter i Norge) og multibruks handicaptoaletter for disse med spesielle behov. Disse eksisterer også i Russland. Det er en tredje type, det offentlige toalettet med mange lukkede rom - men disse er ikke så vanlig. https://en.wikipedia.org/wiki/Unisex_public_toilet Aktuelt er kjønnssegregerte fellestoalett av ny dato siden midten av 1800-tallet for de offentlige fellestoalettene, fram til dette var kjønnøytrale fasiliteter for stell og annet svært vanlig for felleskapet. Og apropos det, har noen forklart Lavrov at toalettene i transportmidler og hans egne hjem er kjønnøytralt?

Dessverre ja, og ukrainske soldater måtte betale prisen for det hver dag, med dusinvis av drepte. To BMP og en T-72 ødelagt. I det minst er minst 40 amerikanskbygde panserbiler underveis fra Romania. Selv om russerne led enorme tap, er påkjenningene på ukrainerne helt uutholdbart. I Bakhmut er russerne kommet nærmere byen, selv om dette hendt under morderiske omstendigheter. I Nordøstfronten er det tegn på at russerne vil nå retirere til den nye forsvarslinjen øst for byen Svatove (som ligger for nær åsryggene til man kan holde den), og har derfor overført forsterkninger dit, spesielt etter det vist seg at de ikke klarte å presse seg videre mot Bilohorivka. Russerne bombet en sivilby som straff for et angrep inn i Donetsk by hvor administrasjonsbygg som rommet sivildepartementene for separatistene var rammet, med 8 drepte - like mange som i Donetsk by. Et øye for et øye. De iranskbygde S-136 selvmordsdroneflyene er tilbake, men det virker som disse er ineffektivt som ventet i sprengkulda. Polen har overført flere mobile SAM (SA-3 satt på beltekjøretøyer, SA-3 er det som skjøt ned F-117 flyet i 1999) til Ukraina, erstattet med tyske Patriot SAM som overtok disses plass. På russisk hold virker det som at en motstridende erkjenning har oppstått, Girkin hadde vært i Nordøstfronten hvor han deretter dro vekk så snart han lært at ukrainerne vet hvor han er, mente ukrainerne vil aldri gi opp motstanden og vil slåss enda mer motivert som et resultat av terrorbombingene som han lot til å mislike. Og han mente bestemte at soldater og offiserer der han var, er blitt trøtt av det hele. Det merkes på feltet; det er bare i Popasnafronten mellom Kreminna og New York (en by mellom Bakhmut og søndre Donetsk omegn het faktisk det!) man ser større aggressive bevegelser, annetsteds er det defensive handlinger eller begrensede utmattelsestaktikk for å slite ut motparten. Slik taktikk går ut på å lansere små angrep gang på gang med minimal risikotaking for å forstyrre ukrainske forsvarerne, dermed utmatte dem over tiden. Vanligvis sett i Donetskfronten, og inntil nylig i Nordøstfronten. Det virker som at noe er i gjæren på russisk hold.

The authorities are constantly demonstrating not just their incompetence, but complete lack of understanding of reality. Putin and his team have completely switched to living in an illusionary world by this point. Even forever has an end (novayagazeta.eu) Fin artikkel. Apropos det om iranske våpen - disse droneflyene tåler ikke streng kulde ned til 30-35 kuldegrader i stor høyde, ettersom disse fremstilles i et land hvor varme derimot er et større problem; men et stillstandsbilde fra Bakhmut har avslørt at russerne kan ha kjøpt artilleriammunisjon, en 122mm katyusha-rakett av iransk originalitet var sett på dette bildet. Og vinklingen på dette tyder på at russerne ikke lenge bruker mye rørskyts som før i tyngre artilleribruk, men mer og mer rakettartilleri. Rørskyts som 152mm og 203mm nå ser ut til å benyttes for mer begrensede oppdrag fremfor massebombardement, og ironisk nok var det ved å etterape ukrainsk praksis. Kontraskytning mellom begge partene har blitt et spørsmål om dyktighet og tempo, noen ganger fikk russerne overtaket, noen ganger ukrainerne. Rakettartilleri, derimot, benyttes mer og mer. På feltet samme som før; med få unntak - russerne gikk til all-out angrep på byen Bilohorivka vendt mot tvillingbyene i håp om å ta den og stoppe avansementet mot Kreminna, og har presset seg fram til nordsiden. På den andre siden av elven har ukrainerne rykket fram til vegen mellom Svatove og Kreminna, og skal ha tatt flere lokaliteter, samtidig som russerne så ut til å gjøre retrett nordvest for Svatove mot øst. Zelenskyj besøkte Donetskfronten, og det var i den samme dagen som et opptak dokumentert bruk av termitt i Donetsk by - hvor ukrainerne hadde lagt sivildepartementsbygninger under ild, det meldes om 6 drepte, flere var ledende separatister, med rakettammunisjon.

Den russiske dragetannen er håpløst; alle så dette bare ved å se på bilder av disse på lastebilplaner - som demonstrert at disse er små og altfor lett til å være av betong eller sement, og som bildene her avslørt, av en dårlig sementblanding som simpelt ikke tåler kuldesprenging og høy fuktighet. De er av en hul konstruksjon, om de var av massiv betongblanding ville en lastebil med 5-tonns kapasitet ikke kunne frakte mer enn et par om gang. Et dusin var sett. En trailer hadde flere dusin! De fleste dragetennene vil være nedbrutt før vårens ankomsten.

Hadde dette vært adressert flere måneder før, ville man ha en realistisk timeplan for innfasing av avanserte våpensystemer som fly og stridsvogner etter nyttåret. Men nei da, nå vet man ikke dette kan gjennomføres tidsnok. Og Blinken hadde nylig avslørt at det ikke var europeerne, men feilslått strategivalg i Washington som er årsaken. Situasjonen i Iran, konflikten med gulfaraberne, voksende kritikk omkring Tigray og treghet i utenrikspolitiske bevegelser i Støre-mønster har fulgt til komplikasjoner for Biden som må håndtere en republikansk hus i kongressen i fremtiden. De har endret på seg etter terrorbombingene i Ukraina, og intervjuet som Blinken gav, tolkes å være en innrømmelse fremfor noe fastslått, og som setter Biden i en knipe. Om planen for å gi fly og stridsvogner til Ukraina hadde startet så sent som i oktober, ville man ha dette i løpet av de første to-tre måneder etter nyttåret. I dag ser man en form for hastverk overalt, bare ikke i Norge og Tyskland hvor man foretrakk å prioritere økonomiske hensyn fremfor sikkerhetsbehov. Vesten hadde rett og slett ikke noe langsiktighet i sine vurderingene; det var først i november da disse innså at hele grunnlaget for å forutsi og håndtere Russland var ikke lenge realistisk, man ser at disse begynte å tenke seg om. Noen ganger er Vesten lik kortsiktig som Putin.

Det lot til å bli åpenbart at Biden, Blinken og Sullivan har forklaringsproblemer også ovenfor sitt folk, for det er blitt avslørt at Blinken vil tvinge ut russerne tilbake til 24. februar-linjene. https://twitter.com/SamRamani2/status/1600101780871782400 Hvilken bare tyder på de har helt misforstått essensen bak krigen i Ukraina, og ikke er i stand til å innse at trusselen om å ta tilbake Donbass og Krim-halvøya må opprettholdes for å tvinge fram en fredsordning i Ukrainas favør. Dessuten er avsløringen om at HIMARS hadde blitt ombygd for å ikke bruke ATACMS, blitt en het potet i Washington og NATO, ettersom dette tyder på meget lav tillit mot ukrainerne - og sine NATO-allierte - og at de fremdeles plages av manglende oversikt og besluttsomhetsevne. Det var dette som ledet til kaoset med retretten fra Afghanistan. Og nå vet vi hvorfor Biden hadde nektet å ruste opp, det var først i november opprustningen kom på bordet, og i desember ser vi nå at amerikanerne har startet - altfor, altfor, altfor sent! Dette er en Addis Abeba-tabbe. For ett år siden var tigrayanerne i stand til å ta Addis Abeba og avslutte krigen, men de blir holdt tilbake av amerikanerne som tillatt våpenleveranse til Abiy som deretter lansert en motoffensiv, samtidig som det kom løfter om forhandlinger om tigrayanerne skulle trekke seg tilbake over sine grensene. 600,000 døde som et resultat. Tigrayanerne måtte til slutt kapitulere og akseptere Abiys krav, men dette bare fulgt til en ny runde av krigsforbrytelser i Tigray. Tigrayanerne stolte på amerikanerne, dette kostet dem en tidel av hele befolkningen. Biden, Blinken og Sullivan nektet å ta ansvar for sine handlingene, og en viktig årsak var det amerikanske folkets mistro mot Biden skyldes at han vil ikke ta ansvar for retretten fra Afghanistan. Krigen kan ikke returneres til pre-24. februar tilstand, altfor mange har blitt drept, altfor mange byer er bombet, altfor mye har hendt, ennå er det sett at Bidens administrasjon oppførte seg som hvis Ukraina var en ikke-sak, der stabilitet og realpolitikk i Kissinger-ånd vektlegges i meget stor grad. Sullivan har blitt upopulært i mange leirer hjemme og ute, og ingen har glemt hvordan Blinken rotet det meget fælt til under atomforhandlingene med Iran og forhandlingene med Putin. Disse hadde kunne fortsette fordi Biden valgt å stole på dem, selv om mange hadde advart mot disse to mennene. Og republikanerne i ikke-Trump leiren ser det.

Et droneflyangrep på en flybase i Kursk oblast, med etterfølgende ødeleggelse av brenselstanker. Dette er den tredje flybasen som har blitt truffet i løpet av kort tid, uten at russiske luftvernsstyrker rakk å reagere. https://twitter.com/MT_Anderson/status/1600133185047707651 Fra Engels er det nå kommet bilder som viser at en Tu-95MS (et annet fly i nærheten var nylig brutt opp som kilde for delvarer?!!) var satt i brann. Som i Ryazan er det sett svimerker på bakken etter en meget intens eksplosjon som var detonert like over bakken. Det er sett spor etter splinter og store gjenstander i området, og det er mulig at et Tu-160 fly kan ha blitt lite skadet. Massevis av splinter der et Tu-95MS fly var sett dagen før. Og det er mulig at alle flyene på apronen har fått flyforbud på ubestemt tid. 6 Tu-95MS fly har blitt flyttet bort fra flybasen, som trolig var stengt idet angrepet på Ukraina gjennomføres. Det forklarer hvorfor det var flybevegelser på flyplassen i sterk uorden da de første satellittbildene var tatt, de var under hastevakuering. En hel flybase var utslått, disse flyene som kom på lufta må ha kommet fra Ryazan istedenfor Engels. Veldig imponerende. Spesielt ettersom hvis det var et par Tu-141 fly som hadde stått bak, en Tu-95MS og en Tu-22M3 er nå sterkt skadet for mange måneder, kanskje vil aldri flyr igjen - og det ser ut at flyoperasjonene var mye mer krevende enn ventet for det strategiske flyvåpenet, at de tok et "nytt" fly ut og bryte det opp som reservedeler for de andre... Minst et halvt dusin fly må under inspeksjon, blant annet et Tu-160 fly. Det skadede Tu-95MS er sannsynlig bare verdifull som reservedeler nå.

Kaputt. Den høyre motorseksjonen er sterkt skadet. Dette Tu-22M3 flyet nr. RF-34110 vil ikke flyr igjen på meget lenge, om noe. Muligens at det er minst to dronefly per flybase. Tu-141 kan frakte en 250 kg bombe, men eksplosjonskraften fra Engels flybase tyder på minst dobbelt styrke. Og disse detoneres på lav høyde fremfor ved bakkekjenning som i tidlige angrep.