JK22

Dessverre, ja. Mange hadde advart mot dette i 1994-2010 bare for å bli brakt til taushet, da Clinton åpnet for utkontraktering av produksjonskapasitet ved å oppheve sanksjonene fra året 1989, hadde ingen sett for seg at kineserne skulle bli Vestens arbeiderne og at Kina skulle bli Vestens fabrikk. Veldig mye må startes på nytt - nærmest overalt finner man kinesiskproduserte varer, komponenter og nødvendighetsvarer som ikke kunne erstattes med det første, så en blokade av Kina er umulig. Men EU og USA kan dermed stenge av alle muligheter for å fortsette med å utkontraktere egne kapasitet - her må en rekke lover annulleres - og skaffe seg tid for de etterfølgende årene for å gjenreise det tapte. Dessverre vil det bli en økonomisk ragnarok, men det finnes ikke alternativer om Xi skulle bryte med Vesten. Vi har vært for liberalt; og i slutten er det til stor skade for oss alle. Men i selve Kina kan dette utløse ragnarok som vel, den økonomiske eliten er presset mot bristepunktet av Xi og akademisjiktet er også i ferd med å miste tålmodigheten med kommunistpartiets stigende tendens for å returnere til sine røttene. Det finnes gammelkommunister og nasjonalister som vil bli helt fra seg når de ser at de hadde kommet så nært på, bare for å oppleve den totale ruinen av sin ambisjon om å bli en mektig supermakt. Da lever Xi i sannheten farlig.

Xi kan ha prøvd seg med en tradisjonell kinesisk løsningsplan; å trekke problematiske allierte kloss til seg med lovnader og straff, og sette sterk press mot utenforstående makter for å holde på dem, under en tro om at man kan få vedkommende - som Putin selv - til å roe seg ned, og presse ut utvalgte "fiender" som USA til innrømmelser. Dette gikk alltid galt helt siden Mao overtok i 1949. Sist gang i Nord-Korea i 2008-10, de mistet sine agenter på innsiden man hadde brukt lang tid med å rekruttere og fant seg tvunget inn i en umulig situasjon hvor det ikke var mulige løsninger uten å miste prestisje. Og Xi var sagt å være personlig involvert i dette uten å lære av det. Han vil ha Putin under kontroll; men han tar feil ved å angripe disse som ikke vil ha opptrapping, og tviholdt på den som sikte på opptrapping - Putin selv. Har han ikke lært noe som helst av stupiditeten omkring Røde Khmer i 1970-1990? Gang på gang endt det med at man miste kontrollen før eller senere og måtte finne seg i nye og uønskelige situasjoner. Han vil ikke få Putin underordnet seg, han vil derimot manipuleres av Putin mot hans vilje. Om Xi sender våpen til Russland, vil det få meget alvorlige konsekvenser for den kinesiske økonomien. Tyskland må kutte ham ut, mange av investeringene i EU/EØS vil komme under tvil, en kjøpeblokade kan bli resultatet - som kan koste Kina meget. De rike i Kina er i harnisk, gang på gang ser man at de vil ut; sjokket over det nye overvåkningssamfunnet etter demonstrasjonene i det siste utløse nå frykt og harme blant de yngre. Det vil bli slutt på salg av varer som ikke kan brukes i Kina, kun ment for det europeiske markedet - det er flere titusener fabrikker med titalls millioner arbeiderne. Og hvis all teknologioverføring stanses, kan dette stoppe all eksport av transportmidler og avanserte varer. Xi gjør samme feil som i 2010. Han trekker Kina inn i en umulig situasjon hvor han kan ende opp med å sende våpen uten å ha noe å vinne på, fordi han vil føle seg tvunget til det for å holde på en mann som har blitt irrasjonelt til skade for Kinas interesser. Hva å gjøre når alt krakke sammen i Kina om ikke så lenge? Da vil han bli mannen som vil huskes som den som ødela Kinas drømmer om supermaktstatus ved å forkaste Deng Xiaopings langsiktige plan.

Veldig interessant, ettersom Xi hadde ikke sendt noe invitasjon til Putin. Dette er brudd på kutymer for at en stormakt skulle gå utenom en andre stormakt og ta kontakt med den nevnte stormaktens "vasall" som Lukasjenko har blitt. Vi vet at Xi vil så gjerne ha Putin som alliert, men også at han fant russeren for å være "en smule" irrasjonelt etter hans sans. Fredsplanen innholdet interessante punkter som klargjort at selv om Kina er på Russlands side, er det et synlig avvik mellom de to landene når det gjelder Putins politikk. Xi har 100 % helt avvist Putins oppfatning om Ukrainas status. Og nå henter han Lukasjenko inn i sin egne hule, en ære som ikke var gitt Putin? Dette kan oppfattes som en straffereaksjon, vi vet at kineserne hadde "fredet" Kasakhstan og skal ha vært irritert på Putins uvillighet til å stoppe aggressiviteten mot dette nabolandet. Xi hadde brutt en muntlig avtale om å la hverandres territorier være i fred da han tillatt navnendring på kinesisktrykte karter over Russland. Det er mulig at opplysningene om å gi bort droner og våpen var i ledd med et forsøk på å trekke ut Putin fra hans irrasjonalitet, så langt ser det ut at dette ikke produserte annet enn irritasjon og frustrasjon.

Åpen kritikk er ikke så uvanlig som det kan høres ut som; men det har gjentatte ganger vært kritikkverdige tilstander omkring deler av militærledelsens valg og fremgangsmetode under stridighetene som oftest lot til å skyldes politisk innblanding og et voldsomt stort frafall av erfarne offiserer og underoffiserer under krigen. Når du har en million soldater, har du titusenvis av offiserer, og da er det massevis av problemer med å samkjøre alle disse i tråd med forlangelsene, endringer i doktrine og så videre; samtidig som soldatene får mye frihet til å uttale seg så lenge disses lojalitet og moral forbli høy. Det har vært massevis av kritikk i forbindelsen med kampene om tvillingbyene, Kherson-offensiven og andre trefninger hvor disse led tap og opplevd ugunstige forhold i møte med russerne. Loven vekker kritikk fordi soldatene ønsker ikke å være alene om å utsettes for dette, generalstaben vil ha den for å holde stand, men med unntak av noen få virker det som at de sliter med å overla ansvaret til lavere trinn som valgt å holde seg til utdaterte lærebøker fra sovjettiden. Zelenskyj virker å være en tilhenger av "festung"-strategien selv om det er sett at han er blitt opptatt av formålet om å effektivisere offiserskorpset dels for å møte soldatenes kritikk. Diverse opptak og mye annet har vist at ukrainerne led unødvendig tap i møte med angripende russiske tropper fordi de var dårlig ledet eller utsatt for urealistiske forventinger. Siden oktober hadde ukrainerne prøvd og prøvd å presse seg fram og siden prøvd å organisere et godt forsvar, men dette lot til å strandere på urealistiske ambisjoner. Det må huskes at organiseringen av det ukrainske militæret er sovjetisk i likhet med det russiske, som hadde kunne klare seg bedre av kun kulturelle årsaker - de er mer frittenkende og av europeisk støpning i sammenligning med russerne. Men dette er bare en marginal forberedelse. I januar 2023 var det innsett at NATO-artilleri var ikke korrekt brukt ved Bakhmut, som blant annet fulgt til problemer i møte med ganske små taktiske angrepsformasjoner som selv ikke engangs har sterk artilleristøtte.

Har grunn til å tro på det. Det som Sonnenfeld kom med, er ikke basert på spekulasjoner og ønsketenkning, men på faglig vurdering av sine observasjoner av de interne samfunnsøkonomiske prosessene i Russland gjennom åpne og lite kjente kanaler, men selv han kan bare komme med løse anslag - selv om det med bilsalg er noenlunge korrekt, bilen er blitt utilgjengelige for den alminnelige kjøperen i de fleste tilfeller. IMF og Verdensbanken har fått velfortjent kritikk for å ikke ha fulgt sine reglene for registrering av vitale opplysninger omkring Russland hvor det er sett synlige tegn på manipulering, forfalskning og annet akkurat som med Hellas i forkanten av eurokrisen og "den greske krisen" som satt EU i en hard prøve. Disse institusjonene har ikke fullmakt for selvstendig rapportarbeid på et lands økonomi uten myndighetenes velsignelse gjennom offentliggjøring av ekte opplysninger. Så Russland satt dem i en knipe. Den russiske økonomien er mer enn olje, gass og tungindustri. Rubelen er veldig sterk fordi denne er statsstimulert inntil et punkt som Sonnenfeld mente ikke var sett på meget lenge. Men attraktiv for økonomiske stormakter? Niks. For risikobart så lenge verdens mektigste økonomimakt som også besitte verdens uerklærte fellesvaluta, er sterkt motvillig mot den russiske rubelen.

Dette er kanskje den endelige bekreftelsen på det som hendt i Belarus. Det er veldig vanskelig å stoppe FPA droner som vi har sett på feltopptakene fra Ukraina, de er for raskt og for vanskelig å oppdage tidsnok, så dette kan være et naturlig valg for å ramme sensitive flyer som dette A-50 som ikke er et AWACS fly, men et AEW&C fly - et trinn lavere. Apropos det om tallene over nedskutte bemannede fly og helikoptre, dette burde heller tolkes som et anslag over handling rettet mot dem som å sende ut SAM-missiler enn over resultat. Hvis det "bare" er 300 "helikopternedskytninger" på ett år, har ukrainerne lykte med å holde de russiske kamphelikoptrene vekk fra seg. Fra Bakhmut og Vuhledar ser man nå at bakken er i ferd med å bli ufremkommelig, stridsvognene og selv de meget lette stormpanservognene graver seg dypere ned i jorda, det voldsomme snøfallet i februar skaper nå sølevann og muddertilstand nærmest "overfalt". Vegen fra nord ned i Bakhmut er sperret med oversvømte bekker. Ved Kreminna er russerne så trøtt av skogene at de nå prøver å felle ned trærne med alle midler inkludert UR-77 mineryddingsvåpen. Det var mye babling om et ukrainsk motangrep nordvest for Bakhmut, dette lot til å være grunnløse rykter. Istedenfor mister ukrainerne nå mer terreng enn tidlig, de er ikke i stand til å ta ut den russiske oppfølgningen etter de fremrykkende troppene som bare fortsatt og fortsatt. Ingen, selv ikke ukrainerne selv, kunne forstå hvordan det russiske kompetansenivået kunne ikke falle som et resultat av tapene. Og heller ikke hvorfor de ukrainske styrkene som sto der, ikke var gitt god trening og ikke heller var godt støttet. Det meldes at kommandanten for Bakhmut-frontavsnittet skal ha fått avskjed fra hans post etter en uanmeldt visitt fra generalstaben for å sjekke de egentlige tilstandene. Da hadde det oppstått kritikk om bruk av gammeldaglige taktikk, sovjetiske "vaner", dårlige trente soldater og manglende sambanddisiplin - man hadde blitt ufleksible i møte med Wagner-taktikkene. I Nordøstfronten holdt de bedre trente ukrainske styrkene stand med mye større hell. Muligens fordi det er der man hadde fleste NATO-trente menn i høsten og vinteren 2022. Titusener av soldater mottar nå trening; disse er blitt meget sterkt etterspurt av de ukrainske offiserene som må omgruppere og reorganisere i tråd med våpenoverføringen og innføringen av mye nytt innenfor doktrine, utstyr og annet. Men disses tid er i vente, helt fram til mai-juni. Da vil mudringsperioden være over, og det er små tegn på at den halsløse strategien om å angripe og angripe er i ferd med å utløse strukturelle overbelastninger i det russiske militæret. Nærmest alle ledige panserkjøretøyer og all ammunisjon som kan hostes opp, er sendt ut. Hver gang man vil gjøre noe uventet er vestlige mediene og ukrainerne kjapt med å avsløre dem og hindre dem, da disses overraskelsesmoment går tapt. Et helt uventet angrep på selve Mariupol med et nytt våpen levert med HIMARS - denne gang flybomber montert ovenpå raketter - skal ha rystet russerne, som oppdaget at disses SAM, selv Pantsir-S1 som kan stoppe slike angrep (praktisk talt ved å befinne seg i målområdet), ikke har noen sjanse på seg for å stoppe flybomber. Aerodynamiske flybomber ment for høyhastighetsstup. Til og med C-RAM vil finne dette nærmest umulig.

Det er veldig illevarslende; kollektiv harmefølelse er ikke normalt i menneskehetens historie, først og fremst fordi innbilte harme basert på krenkelse av overlegenhetskomplekser alltid utløse katastrofer og ødelegge relasjonspolitiske forhold mellom folk fra det enkelte mennesket til en hel nasjon. Dessuten er det tydelig at Putin helt fra begynnelsen er en revansjist som vil reversere helt tilbake til tiden før Murens fall, selv om dobbelt så mange mennesker som russerne selv utenfor Russland vil gjøre bitre motstand, og det kan være dette som gikk opp for de vestlige makthaverne i desember. Nemlig at det ikke bare er Ukraina; det er Putins galskapsdrømmer om å gjenskape det sovjetiske imperiet som Yudin mente er hovedmotivet for en mann som har ikke en strateg, ikke en plan, ikke annet enn grenseløse ambisjoner basert på nostalgi, stormaktslengsel, antivestlig hat og bunnløs forakt for enhver man mente binde ned "Russlands storhet". Yudins artikkel gir logikk til så mye som preget Putins atomvåpenpolitikk og annet helt fra begynnelsen; allerede med det første han overtok kontoret etter Jeltsin lanserte han et program for å gjenreise det strategiske bombeflyvåpenet som rustet på flyplassene og bygging av nye atomvåpenbestykkede ubåter, samtidig som man rasket på med å oppruste og utbedre atomvåpenstyrkene som av vestlige var mistolket for å gi det russiske forsvaret seriøsitet med tanke på de elendige tilstandene. I ett tiår forsto ikke mange inkludert underskrivende hvorfor Putin gjort det, hvorfor han ønsket å bli tatt på alvor som likemann av amerikanerne, og hvorfor han forlange "en plass i Solen" a la Ludvig den 14. Vi vet den gang at det verken var evne eller vilje for det, Putin hadde ennå ikke fått gjennomslag for hans tankegods som spres ut med propaganda som mer og mer styrkes etter hvert som kritikerne elimineres og presskreftene bringes under kontroll. En tolkning av artikkelen er at Putin seriøst planlegge en krig mot NATO. Også med atomvåpen. Det kan være hvorfor han ikke bryr seg om målsetningene i Ukraina som er hans besettelse, han kunne bare fortsette og fortsette og tappe blod og penger uten å tenke på følgene under en tro om at han trenger å forberede seg på "det store oppgjøret" som vil hevne nederlagsfølelsen man hadde da Muren falt, ved å ødelegge NATO, ydmyke USA, gjenforene Sovjetunionen og deretter bringe Øst-Europa tilbake under russisk innflytelse. Han er helt frakoblet virkeligheten. Den russiske hæren er død; en ny reises i et hav av blod og lidelser uten å tenke på at dette ødelegge det russiske folkets fremtid, og han vil sannsynlig bare fortsette og fortsette inntil "den siste russeren" har blitt sløst bort for å få tilbake storheten. Han bryr seg ikke om han skulle dø før det kom til en atomkrig, han vil garantere at dette kan bli en realitet, det er hvorfor det foregå en voldsom indoktrinering rettet mot det russiske folket for å piske fram harme, herrefolknykker, aggressivitet og håpløshet og dermed fostre fram en sann gjenskapelse av Tartaråket med russerne i tartarenes plass. Han vil barn skal voksne opp for å dø, alle som en, for Russlands storhet. Han vil mødrene og fedrene skal sende bort sine sønnene og døtrene til offeralteret for seierens skyld og krigens varighet. Han vil ødelegge den russiske staten for å skape et krigersamfunn for bare et formål; å gjøre Russland stor, selv på menneskehetens bekostning. Dette er ikke nazisme, fascisme eller noe som helst -isme; dette er suverent langt verre. Det kan være hvorfor vestmaktene, Ukraina og Kina er opptatt bak de diplomatiske kulissene omkring "fredforlaget" fra Beijing som ikke er verdt papiret, ennå adopteres på stående fot; ikke fordi de ønske forhandlinger for en snarlig slutt på Putins vilkår, men fordi de vil stanse Putin fra å tørne helt ut. Man vet at kineserne i det skjulte tviler sterkt på Putins sinnelag, men også at de vil knytte sterkere bånd med Kreml, muligens for å holde tilbake den samme mannen - denne strategen var sett i Nord-Korea fram til 2010, det gikk fryktelig galt. Og i USA forbereder man seg nå på å erkjenne brutale realiteter om at disses verste marerittene fra høsten 1990 har blitt virkeliggjort; en gal mann med et stort atomvåpenarsenal som utfordre det amerikanske hegemoniet og verdensordningen som har eksistert helt siden 1648. Putin aktet å skape en antivestlig "blokk", forlaget fra Kina skjult et budskap om at de vil ikke gå inn i en slik blokk - med Nord-Korea, Iran og Kina i fremste rekke, for å angripe det vestlige verdensstyret og ødelegge det tross alle konsekvenser. Modi i India er på full gang med å skape farefull destabilisering i "verdens største demokrati" med hans religiøsfundamentale politikk, så Putin regner med at India vil komme i konflikt med Vesten og slutte seg til ham. Vi må forberede oss på en verdenskrig så lenge Putin er i livet. Han er gal, og har sannsynlig vært en galning helt siden han kom hjem fra Øst-Tyskland.

M113 er aktuelt av aluminium. Israelerne benyttet M113 for sine frontstyrkene i rimelig lang tid, ved å korrekt bruke dem som pansrede transportkjøretøyer som gir beskyttelse mot artillerisplinter, ordinære infanterivåpen og som transportmiddel på feltet, disse er "oppfølgningskjøretøyer" som følge etter stormpanservogner og stridsvogner på relativ trygg avstand. Dette var meningen med BTR-50 likedan, det var aktuelt den første beltedrevne pansertransportvognen utviklet for det sovjetiske militæret som inntil da måtte la sine soldater sitter på stridsvogner. Hvis BTR-50 tars i bruk, betyr det at russerne har innsett at de trenger motorisert transport i mye større grad enn tidlig, BMP-serien har vist seg å være usedvanlig dårlig beskyttet selv sammenlignet med M113, og BTR-serien med hjuldrift kan ikke klare seg i mudringsperioden som for lengst har startet. Det var tusenvis av utrangerte BTR- og BMP kjøretøyer i Sibir, men det virker som at de var i enda dårligere tilstand enn stridsvognene. Som selv så ut til å være i mer elendig tilstand enn hva satellittbilder antyder. Så de må samle inn det som kunne fungere. Et problem som hadde oppstått uten å være forutsett, er at de mobiliserte er i dårligere form enn ønskelig og at Wagner-taktikkene er altfor utmattende for troppene, ved Vuhledar hadde det vist seg at fullpakkede soldater knapt kunne bevege seg hundrevis av meter i møte med utfordrende ild og minetrussel uten å bli utmattet, da de må ta med seg forsyninger. Presist som de britiske soldatene i Sommeslaget. De trenger dermed forsyninger der ute på feltet, og da må man ha motortransport som også være ledig i fremstøt mot ukrainske stillinger. I vinteren hadde russerne mistet meget mange pansertransportvogner, stort sett BMP som var det eneste for hånd, under forsyningsrollen. Og hvis man skulle bryte seg gjennom, må soldater ha transport med seg.

Dette er slutten på New START som ikke bare er om å sette et tak på antall aktive stridshoder, det er om leveringsmidler og produksjon av nye atomstridshoder med nylige fremstilte materiale. Putin aktet å forstørre tallet over leveringsmidlene og utvikle 100 % nye stridshoder istedenfor gjenkonstruere nye stridshoder ut av eksisterende materiale. New START handler også om transparente tilstander for atomvåpenstyrkene som må oppgi hvor og hvor mange stridshoder de har, tillater inspeksjonsrunder og mindre inspektørbesøk. Dette hadde Putin satt et halt på. Biden er avventende i første omgang, men han kan ikke vente ut Putin når det dukker opp bevis på nyproduksjon og deployering av stridshoder uten klarering. Da må USA retirere fra New START, avslutte 60 års nedrustningspolitikk siden Cubakrisen.

Så Musk gjort ikke alvor av sine trusler. Muligens han bare sørget for at Starlink ikke kan benyttes inni Russland, nå som langtrekkende dronefly har blitt ferdigutviklet. Ukrainerne trenger ikke Starlink for å angripe inn i Russland. Og det er mulig at aksjonærene hadde grepet inn ettersom Pentagon lot til å snuse på en konkurrent av dem, samtidig som de kan ikke ignorere signalet fra London. (((Tendar))) on Twitter: "According the International Institute for Strategic Studies (IISS) Russia lost around 50% of its pre-invasion fleet of modern T-72B3s and T-72B3M main battle tanks. The inventory of T-80BV/U tanks is estimated to have been reduced by even two-thirds. https://t.co/C4dXZYNUaz https://t.co/BWjSRkFZj5" / Twitter IISS - International Institute for Strategic Studies - som i år etter år alltid demonstrert en skremmende evne for å kartlegge militærsarsenaler selv i de meste lukkede land, har nylig kommet med en erklæring om at stridsvognflåten på 3,500 operative stridsvogner har blitt redusert til bare 2,200 operative stridsvogner kun basert på visuell bekreftede tap og sekundære rapporter om at 1,300 stridsvogner er gått tapt. Hele T-62 flåten med et lite unntak som fremdeles er ikke sendt til Ukraina, har helt forsvunnet, 50 % av alle T-72 er forsvunnet i likhet med 75 % av T-80 flåten! Ettersom britene mente 97 % av den russiske hæren konsentreres i og mot Ukraina, er da den ukrainske opplysningen om 1,800 stridsvogner sannsynlig realistisk - for det betyr jo at det bare er 400 stridsvogner i tillegg. Ettersom nybygde stridsvogner sendes rett fra fabrikken istedenfor renoverte stridsvogner som kunne være bedre å sende i ilden, må det betyr at tilstanden på de gjenværende i stridsvognsparken er suverent mye verre enn selv jeg antok. Vi vet nemlig ikke om tapene som ikke registreres visuelt eller i utlekkede rapporter. Ukrainerne hadde skremmende tap; de hadde 1,000 operative stridsvogner i 2021, dette er kraftig redusert, tallet T-64 er kuttet med hele 50 % fra 800 til 400. Men krigserobringer og renoverte stridsvogner sørget nemlig for at de fremdeles har 1,000 stridsvogner. Så de hadde egentlig ikke blitt redusert i kontrast til russerne som mistet over en tredjedel av alle. T-80 er mer eller mindre blitt nesten utryddet og blitt sjeldne fugler på feltet mens T-72 lot til å være i en nedgående spiral. T-90 mer og mer hyppig observeres. BMP har trolig sunget det siste verset, etter dette kommer mange til å kvitte seg med disse skraphauger som grekerne nylig har gjort, BMP-3 har vist seg altfor sårbar med tynn pansring, stor profil og for mye ammunisjon - disse eksplodert mer voldsomt enn T-72 - og hele 70 % har forsvunnet. BMP-1 er også dårlig an; 70 %. BMP-2 er på opptil 35 til 40 %. Man må helt tilbake til 1945 for å finne liknende tap og tapsprosent av mekaniske hærer! Dette er sinnssykt, og Putin vil altså bare fortsette uten å stanse opp?

Leo2 i likhet med T-72 bruker belter. Den stridsvognbesetningen som skifte ut det skadede beltet rett for nesa på fiendtlige mitraljøseskytterne fortjene dyp beundring og respekt uansett hvem de er...

Da T-64 som den første av de moderne sovjetiskdesignerte stridsvogner utvikles, var 105mm L7A1 ennå uprøvd - og panserbeskyttelsen var basert på mindre kalibrede skyts opptil 90mm med spesial HEAT ammunisjon. Dette fulgt deretter til maksimal pansertykkelse, men da hadde det oppstått en alvorlig feil; med utgangspunktet i T-34 - en mellomvekts stridsvogn - var T-54 og T-55 samt T-62 utviklet, og da hadde det vist seg at de altfor trange rammene gjør det indre romvolumet for trangt for besetningen. Disse tålte ikke 83mm og 90mm panserbrytende prosjektiler som oppdaget under Suezkrigen i 1956. Bare frontpanseret på chassiset kan tåle dette, men tårnet ble lettere truffet. Ved å gå over til konseptet om høyintensiv og kortvarig krig med all-out intensitet, var det ikke lenge viktig å ha allsidige stridsvogner, disse skulle være stormpanservogner optimalisert for størst mulig frontal angrep, T-64 og T-80 for gjennombrudd, og T-72 for avansement som med oppdeling av stridsvognene i 1945, IS-2 og IS-3 for gjennombrudd og T-34 for avansement. T-54/55 var et skritt i riktig retning som ble oppgitt med utviklingen av T-64. For å dytte inn størst mulig pansring må vekten reduseres til et absolutt minimum fordi motorteknologien ikke tillatt større ytelsesevne i forhold til kubikkmeteren, og det indre romvolumet måtte ikke reduseres. Aktuelt blir det litt mer rommeligere enn T-54/55, men hele 50 % ble overtatt av karusellen og ammunisjonen. Man hadde først tenkt på 100mm skyts og dermed formet kanontårnets indre dimensjoner etter det tiltenkte skytset, men i 1961 lært de om den kommende M60 fra USA som ble den første med 105mm skyts, og uten å reflektere over dette var det beordret at større kalibre skulle til. Dette fulgt til 115mm skyts i T-62, det vist seg å være en feilinvestering. Feilinvesteringen ble enda større fordi tårndesignet på T-64 kunne ikke forstørres i betydelig grad - så autolader måtte utvikles. Så kom avgjørelsen om å sette inn 125mm skyts, som har så stor bakstykke at den oppta mesteparten av plassen. Dette fulgt til at tårnet bli noe høyere akterut, i en triangulær form. All pansring måtte konsentreres forut. I Jugoslavia - og senere Ukraina - var det oppdaget at de bakre deler av tårnet kunne penetreres med lavtrykks småkalibrede skyts helt ned til 76,2mm. Panserblandingen mot vestlig stridsvognammunisjon som var basert på HEAT, måtte konsentreres helt forut omkring førerplassen og på den forreste delen av chassiset og den nærmere flate fronten av kanontårnet, som dertil støpes i ett stykke av stål. Dette blottstilte sidene som ble gjort noe høyere fordi fjæringssystemet og hjuloppsettet måtte optimaliseres for størst mulig vekttap og å holde seg innenfor de forhåndsbestemte rammene. Enda verre bli det ved å oppdage at sidene ble lettere blottet for fienden under manøvrering enn normalt. Helt fra begynnelsen var det klart at T-64, deretter T-72 og T-80 har dårlig allsidig beskyttelse. Dette fulgt derfor til tilleggspansring som ERA panseresker som monteres på utsiden, sideskjørter og annet, som de vestligbygde stridsvogner knapt benyttet, israelerne som var først ut med ERA, dumpet dem i sine nyere Merkava stridsvogner. Det er mye snakk om "eksportvarianter" med dårligere panserbeskyttelse, men i virkeligheten er det bare snakk om frontpanseret på kanontårnet. Alt annet er presist det samme som på de russiske variantene. Selv da 120mm skyts var relativt nytt, var følelsen av at T-72 var dårlig pansret, så sterk at "Dolly Parton" ekstrapansring monteres på frontpansret av tårnet. Selv om dette egentlig er ineffektiv mot gjennomtrengningsgranater som disse av type APFSDS. Selv om T-64/72/80 generelt er lettere enn vestligbygde stridsvogner, har de lavere kraft-vekt-forhold ved å ha mindre motorytelse og dårligere kraftoverføring samt fjæringssystem. Selv om Leo1 har "bare" 830 hk kraft og 40 tonn, har T-72 780 hk (kan ved nødsfall reises til 840 hk) og 42 tonn. Girsystemet på T-72 er i tillegg dårligere med en slem tendens for å slå seg på ved uhell. Designet på T-64/72/80/90 betyr i realiteten at det er meget lett å blottstille sine svake punkter under manøvrering. En Leo1 kan slå ut T-72 ved å skyte på sidene og baksiden, de bakre deler av kanontårnet er papirtynn bokstavelig talt. Frontpanseret kan tåle 105mm prosjektiler og endog TOW ATGM, men dette er på bare en tredjedel eller endog firedel av skrogoverflaten. ERA bokser er bare effektiv mot HEAT våpen som ATGM og RPG. T-90 som er bedre beskyttet, kan ha mye større overlevelsesevne mot Leo1. Men den er mye sløvere og altfor tung i sammenligning.

? Det er ikke vesentlig bedre fra vestligbygde stridsvogner som fra sovjetiskdesignerte stridsvogner for utsiktsmuligheter i bunn og grunn av ganske praktiske årsaker. Stridsvognføreren som sitter forut, ser ikke bedre fra der han sitt uansett om det var en Leo2 eller en T-72. Et ekstra par øyne var oftest foretrukket, og akkurat der har vestligbygde stridsvogner en fordel ved å ha en kommandant som ikke trengte å påta seg ekstra arbeidsinnsats - i T-72 må nemlig skytteren og kommandanten ta seg av selve kanonskytset. I Syria fulgt dette til at det oftest var satt inn bare føreren og skytteren for å spare på personell. I Leo2 er kommandanten selve dirigenten mens skytteren ikke trengte annet enn å følge instrukser fra ham. I T-72 kan skytteren gjøre det samme selv. Ulempen er at det gjør T-72 sløvere enn Leo2 i stridsvognkamp. Leo2 vil ikke kunne klare seg bedre enn T-72 i møte med miner. Det er ganske store blindsoner når man sitter inni.

Helt siden Nikolaj 2. trones hadde mange både i og utenfor Russland vært dypt frustrert over at hans svoger eller hans yngre bror ikke tok tsarkronen fra ham helt til det var for sent. Men svogeren var for tradisjonelt til å utfordre arvefølgeordenen, og hans yngre bror som var mange ganger mer smartere, gjort alt han kunne for å ikke bli tsar. Nikolaj 2. var en katastrofe for sitt imperium fordi han simpelt ikke fulgt med resten av verden. Det samme kan sies om Putin i dag. "Bloody Nicholas" var et kallenavn oppfunnet av britiske reportere som oppsnappet folkets meninger etter det som kalles Khodynka-tragedien som ikke var om et bryllup, men om kroningsseremonien av den blivende tsaren som krones til tsar etter hans døde far den 30. mai 1892. Midt under festivalen oppsto det panikk da det vist seg at det hadde kommet for mange til festivalplassen slik at det oppsto trengsel, som raskt gli over i massedød så snart ukontrollerte bevegelse oppsto. 1,282 døde var funnet. Kroningen var overstått og ballet skulle holdes da Nikolaj 2. informeres om tragedien. Men han brydd seg ikke. Svogeren som hadde korrekt oppfattet stemningen, prøvd å få den mye yngre tsaren til å ikke gå på ball og vise medlidenhet med ofrene, uten å lykkes. Dette var det første tegnet på at noe meget galt hadde hendt. Det var Kursk-forliset i august 2000 som oppfattes som det første tegnet på at noe var galt med Putins maktovertagelse, selv om spekulasjonene etter terrorangrepene i august 1999 var et svakt tegn som kunne også tolkes i samme retning. Putin simpelt brydd seg ikke om Kursk-forliset og bare utebli, selv da en kvinnelig pårørende bedøves mot hennes vilje på direkte kamera. I slutten kom Putin til Murmansk hvor et møte var iscenesatt hvor de pårørende raste fra seg, uten å kunne gjøre meget. Nå er det flere millioner pårørende over hele Russland.

NIKS. Dette gjelder fredstid. Når det er krig, er det meget annerledes. Da kan ikke privatselskaper gjøre som de vil uten alvorlige konsekvenser i møte med statlige krefter som fremme krig eller politikk som forutse bruk av vitale metoder som privatselskaper kunne tilby. Selv i USA er man ikke så pengegrisk i møte med staten og dens allierte, kongressen har nemlig et jerngrep på all våpeneksport ut av landet og har mye mer strengere reguleringsmidler enn hva de fleste vet, i møte med våpen og krigsvitale funksjoner. Om Lockheed Martin skulle informere kongressen om at disse ikke har full råderett over vitale våpensystemer eller kommunikasjonssystemer vitalt for landets interesser, ville CIA ha stormet kontorbygningene på stedet og direktørene ville ha blitt anholdt. Musk har kunne unngå dette fordi det er i et tredjeland som Ukraina, men det finnes en grense. I Norge ble kanonstøperne levende sprengt om kanonløpet de satt på, skulle briste under prøveavfyring i 1700-tallet. Dette illustrerte forholdet mellom makthaverne og private entreprenører i århundrene.

Sorry, men det er mange som ikke biter på denne forklaringen. SpaceX skulle også være aktiv i okkuperte Ukraina, som det hadde vært hensikten for da invasjonen av Ukraina hadde startet. Som sagt; SpaceX har et stort imageproblem pga. Musk. Nå ser det ut at Vesten vil ikke lenge ha tillit mot Starlink som kommunikasjonsmiddel i krigstid, nye etterfølgerne er sagt å være underveis. Det om minene, HVA SÅ? De russiske styrkene heller brydd ikke seg om å bruke klasevåpen foran sine avanserende troppene i april-september 2022. Det kommer ikke ukrainerne til å gjøre. Det finnes et ord; SAPPØR. En forkortning for ingeniørtropper som spiller en meget viktig rolle i dagens krig. Det er sappørene som ta seg bryet med de utlagte minene.

Det var eksport av amerikansk know-how og teknologi innenfor jernbane, forbrenningsmotor, masseproduksjon og lastebilproduksjon som var vitalt for den sovjetiske krigsproduksjonen - nærmest alle stridsvognene var bygd med amerikanskbygde produksjonsverktøy i 1943-45. T-34 er basert på en amerikansk stridsvogn. Da Hitler invaderte Sovjetunionen, var sovjeterne hele tjue år bak Europa innenfor biltransport og opptil førti år innenfor jernbane, de hadde heller ikke klarte å utvikle optimaliserte transportfly som Ju-52/3m og DC-3 - i etterkrigstiden besto hele lokomotivflåten av amerikanskutviklede diesel- og elektriske modeller i likhet med alle lastebiltypene som selv den dag i dag har ikke-russisk opprinnelse. Uten USA ville Stalin ikke ha vært i stand til å produsere så mye våpen, og han vil heller ikke hadde gjort dette om USA ikke hadde erstattet nødvendighetsartikler og sørget for mateksport til de sovjetiske soldatene. Russerne gjøre sitt best for å hemmeligholde dette for sitt folk. Det er bare 3,000 stridsvogner tilbake. Ifølge Oryx er 1,717 dokumenterte stridsvogner gått tapt for russerne. Ved å bruke 75 %-regelen betyr det 2,140 tapte stridsvogner. Dette er mer enn alle operative stridsvogner russerne hadde i sommeren 2021, da mindre enn to tredjedeler av omlagt 3,000 til 3,400 den gang, var operativt. De har samlet 1,800 stridsvogner ifølge ukrainerne. Ettersom tallet 3,000 inkluderte også stridsvogner i ustand som det knytter seg en tvils skjær til, er det mulig at Putin har samlet alle tilgjengelige stridsvogner. Alle. Det er trolig 11,000 til 12,000 militære "assets" fra et fly til en jeep som er tatt ut. Dette er meget. Selv på russisk hold er det voksende bekymringer omkring krigsmateriellet. Det meldes at stridsvogner settes inn for å spare SP i desember-januar, og i februar blir SP på nytt sendt framover bare for å plukkes ut fordi kanonene på stridsvognene hadde blitt for nedslitt. På mange steder sliter russerne med å sende fram panserkjøretøyer som kunne være i dårlig tilstand, spesielt hvis de er av ny dato med liten tilgang på delvarer. Det er sett at eldgamle og fabrikknye stridsvogner kom ut på feltet samtidig. ikke en god kombinasjon.

Ja, dette mønsteret er veldig urovekkende og det gjør at man har skjellige grunner for å betvile Musks lojalitet, også som en amerikansk statsborger ettersom USA sørget for store deler av finansieringen av Starlink og da innbar det at hans inngrep kan ansees som en alvorlig krenkelse av sentrale prinsipper innenfor amerikansk maktbruk som skal forbli statlig på alle måte. Det er mange som betale for Starlink og mange som har investert mye i Ukrainas bruk av Starlink, så dette må deretter få konsekvenser. Det gjør at Pentagon og CIA må sette Musk på listen over tvilsomme individer å holde øye med i tilfelle det bryte ut krig. Tror det er dødsstraff for forræderi ved å samarbeide med fienden omkring krigsvitale virksomheter i USA. Da er Starlink uaktuelt for statlig bruk. Signalene fra London tyder på at SpaceX er ut i hardt uvær. Og Starlink-brukerne i Europa har blitt ganske betenkt, de hadde ikke unngått å legge merke til Twitter-affæren, så det som skjer i Ukraina gjort det klart at man kan ikke ha tillit mot tilbudstilbyderen omkring trådløs kommunikasjon fra himmelen når det gjelder. I USA opplever politikerne til disses irritasjon at Musk har blitt utilregnelig og at de hadde gitt SpaceX for mye makt med ensidig satsing på privatisering av romfart, den gang hadde de sett for seg at brukeren skal ha fullstendig råderett; dette vil ikke Musk gi bort. Noe som gjør Pentagon mektig irritert. Ute på feltet er det tøft for ukrainerne, men av en eller andre grunn ser det ut at Wagner-styrkene - det som er tilbake - hadde større suksess enn de bedre trente og utstyrte VDV-troppene, de klarte å ta Krasna Hora nordøst for Bakhmut som holde ut lengre enn ventet mens angrepene på Ivaniske endt i fryktelige blodbad. Russerne nå bryter alle krigslover, de har tatt i bruk kjemiske stridsmidler og endog verifisert det med egne opptak som formidles på nettet. De sender ut droner med tåregassgranater , nå gjøre ukrainerne det samme; gjengjeldelsesprinsippet i krigslovene tillatt dette. Men det er enda tøffere for russerne. Hele 4 Tor-SAM systemer, de beste i verden, har blitt tatt ut i en uke, noe som er veldig overraskende, som da betyr at russerne hadde fått alvorlige problemer mot droner og muligens fly ute på feltet. To toppmoderne fly var i det samme tidsrommet skutt ned sammen med et kamphelikopter. Og sist en melding om en Su-25 som var skutt ned av ukrainerne. Og fra Vuhledar oppdaget russerne hvorfor så mange panserkjøretøyer var ødelagt og hvorfor de simpelt ikke kunne finne miner tidsnok. De fant udetonerte granatbårede miner av type M70 RAAM, dette er klasevåpen. Disse kan ikke detoneres av mennesker ved å være beregnet på tyngre kjøretøyer. En 155mm haubits kan minelegge et lite område med et halvt dusin miner uten at russerne oppdaget dette. Ulempen med dette er at det ikke fungere godt i bebygde områder som ved Bakhmut. Men; med L/52 skyts kan ukrainerne nå minelegge ganske dypt inn i okkupert territorium og forårsake enorme problemer for russerne. Ettersom russerne HADDE brukt et liknende system (beregnet på personell, ikke kjøretøyer) allerede i sommeren 2022, er det helt greit for ukrainerne og NATO. Bildene fra Ukraina viser voldsom værskifte, nå ser det ut at det meget raskt bli varmt med uvanlig klarvær. Ettersom ukrainerne nå minelegge alt forut for seg og har gitt opp håpet om å gå på offensiven samtidig som de har fått klasevåpen, vil dette sammen med mudringen følge til problemer for angripende russerne som kan ha fått et knekk i egne moral. Det sies nå åpent i russiske medier at ukrainerne ikke frykter dem. Dette er viktig i russisk mentalitet fordi de trodde oppriktig at frykt for autoritære krefter er moralsk riktig. Så dette inntrykket kan være mer demoraliserende enn hundretusener av døde.

Flytende drivstoff gir mer løftekapasitet og større fleksibilitet enn solid drivstoff, det er hvorfor alle større landbaserte ICBM bruker flytende brensel med unntak av USA. USA skrapterte sine større ICBM for lenge siden til fordel for ubåtbaserte flertrinns Trident ICBM og de eldre Minuteman ICBM. Selv de kinesiske ICBM med solid drivstoff har sine begrensninger. Amerikanernes løsning på dilemmaet med fast drivstoff er å ha så mange trinn som mulig; en Trident har fire trinn i likhet med Peacekeeper. Minuteman ICBM i dag må ha en "ekstra" trinn med flytende drivstoff for selve lasten. Veldig kostbart selv etter vår standard i dag. "Satan II" og DF-5 trenger bare to trinn for å sende lasten i bestemt høyde. Lasten, kalles "buss", vil da ha egne rakettmotor. UDMH i kontrast kunne produseres i store kvantiteter og benyttes av flere land for sivilraketter deriblant Kina. Da trenges det bare to trinn. De kraftigste sivilrakettene i Russland benytter UDMH. Deriblant Proton-bæreraketten som var vitalt for byggingen av ISS-romstasjonen, da Putin startet krig mot Ukraina gikk det utover rakettproduksjonsindustrien, og produksjonen av Proton måtte innstilles i 2018, den siste avfyres i 2019, siden var Russland ribbet for sin meste kapable bærerakettene. Angara-etterfølgeren har strandert i dag, de siste oppfyringene gikk galt...

Har ikke russiske ICBM temperaturtolererte brensel? hydrogen/oksygen benyttes ikke i militære ICBM. Dette kalles UDMH og er ekstremt giftig med etsende virkning på organisk materiale inkludert menneskekjøtt ved direkte berøring. UDMH kan lagres i meget lang tid i forseglede rakettanker med høy toleranse mot temperaturforhold i vanlig klimatiske forhold. Tanken kan fylles og tømmes uten sterk slitasjevirkning. Teoretisk sett er det mulig å ha ICBM i rakettsiloen i mange år uten svekkelse i brenselseffekten.

Veelll... det er nemlig en borgerkrigsrisiko siden 2013 pga. Erdogans styre. Han har tatt så mye makt som mulig, men skaper meget mange fiender med hans taktløshet og total mangel på aktsomhet, flere tusen sitter fremdeles innsperret etter kuppforsøket og utrenskningene mens flere tusen er på landflukt med sterk hevnbegjær. Mange hadde dessuten blitt kraftig provosert av Erdogans forsøk om å ødelegge populære opposisjonelle politikere med åpenbar misbruk av lovverket som ikke er levedyktig i et system med valg, parti og politisk kappløp. Det som skjer i de jordskjelvsutsatte områdene er snakk om lovløshet, nød og kollaps av kontrollmidler - og dessverre nok er disse kraftig infisert av islamistiske militante fra Syria som selv er kastet ut i enorme problemer i Idlib som dels er kuttet fra resten av verden. Mange militsbevegelser i Syria er egentlig ikke annet enn banditter og tyver som er dypt upopulært i sitt egne land. Erdogan har i lang tid destabiliserte Tyrkia. Da er det ikke rart at han ser mot Putin som en redningsmann, selv om han også fremme en antirussisk politikk, helt siden 2015 har folk og fe vært ganske dypt forvirret over forholdet mellom de to mennene som er dypt fiendtligsinnet mot hverandre, ennå behandle hverandre som nære og kjære venner. Det er så mange likhetstegn mellom de to at det ikke er morsomt!

Meget intense kamper ute på feltet, det ryktes om ukrainske motangrep i ved Bakhmut og Kreminna. Det kan synes rart å lansere større motangrep under en pågående fiendtlig offensiv mot egne posisjoner, men det var ofte en taktikk som i de rette hender kunne være suksessrikt ettersom angripende styrker vil være sårbar i nylige erobrede posisjoner og stillinger som ikke ennå er sikret, og at de måtte omgrupperes seg for forsvar som videre angrep når disse hadde vært desimert i forveien. Så de kan lett drives bort. Feilen i de siste månedene som fulgt til uaksepterte stor tap for ukrainerne var at man hadde for små og svake motangrep som hendt for hyppig og for sent, de simpelt brukte samme taktikk som russerne selv. Timing er viktig; man må ikke gi de angripende styrkene tid. Antatt at 50 % av motangrepene lykkes, mens 50 % endt i fryktelig blodbad. Dessverre opplevd ukrainerne meget mange ganger at de er ofte for sent ut med en treghet som er svært vanskelig å motarbeide. Da de oppnådd suksess i september-oktober, var det nemlig takket være Starlink-samband, NATO-trening og god ledelse. Dette forutse effektiv samband og evne for effektiv koordinering. Tapet av Starlink hadde derfor katastrofale resultater, og da mudringstiden startet sammen med et aggressiv forsvar av russerne som brakt fram forsterkninger tidsnok, kjørt motoffensiven seg fast. Det er kjent at Musk er villig til å gi avkall på alt Putin har erobret, for å "sikre" freden. Mon tro hva vil hendt om Alaska "må" ofres? Da tror jeg han vil bli korsfestet på stedet. Likevel... noe er på gang. Fra Russland snakkes det om å stenge av landet mot resten av verden. I Ukraina rapporteres det om misnøye og uro blant russerne, spesielt de mobiliserte som lot til å glimre helt fra feltet. Der ser det ut at russerne sendt ut sine beste styrker og nylige gjenopprettede styrker som holder høyere kvalitet enn de mobiliserte, ut i ilden under hensikten om å sprenge ut bresjer man vil utvide for et gjennombrudd a la Joffres strategi fra året 1915. "Bare" 50,000 til 70,000 russiske soldater. Dette vitner om at de russiske offiserene er ikke trygt på de mobiliserte, og vil heller sende dem ut som avansementsstyrker fremfor som frontstyrker som må konfrontere sterk ukrainsk motstand. Dette kan mene at de er ved å gi opp Wagner-styrkenes taktiske oppskrift. Tror håpløshetsfølelsen er i ferd med å spre seg ut blant russerne også i selve Russland. Håpløshet er dårlig forstått i moderne krig, men kunne være meget avgjørende i krig. Denne krigen er meningsløst fra et russisk perspektiv, flere og flere vil ha forhandling fremfor videre strid, og Bakhmut har utvilsomt vært en rystende opplevelse for russerne både utenfor og i Russland da man så gamle minner som var best tjent ved å være glemt, vendt tilbake som en rambukk. Russerne som ser krigsforberedelser, åpning av tilfluktsrom, utplassering av SAM våpen i selve hjertet av Moskva - blir ikke oppmuntret, det derimot deprimere dem. De hadde levd i fred i mange år og egentlig ønsker ikke krig. Det er snart gått ett år siden invasjonen, og det har bare blitt verre og verre. Selv om 80 % skulle støtte videre krig, er det ikke på solid grunn. Vinteren går mot slutten i Ukraina, og "alle" vet at det kommer til å bli ganske tøft. Anta at russerne flest vil ikke ønske velkomne våren fordi de vet det vil bli et fryktelig blodbad. Vestens støtte til Ukraina bare bli voksende med tiden, OL-saken demonstrert at de ikke er velkomne i Paris, og mange i Moskva innser at det er bare et spørsmål om tid før vestligbygde kampfly kommer til Ukraina. Noen er på gang, ja.

Russerne er ofte kjent som dyktige etterapere så her har de rett og slett etterapet ukrainerne ved å sende ut selvmordsdronebåter for å ta ut broen (som var tatt ut flere ganger og reparert i løpet av krigen). SpaceX må settes under massiv økonomisk og politisk press fra hele Vesten, og det er nå ganske åpenbart at Starlink må reguleres vekk fra private inngrep. Den ukrainske motoffensiven som kunne ha vunnet krigen i oktober, gikk galt da spydtroppene som hadde skapt store gap foran Kherson og Svatove, plutselig mistet sitt samband og artilleristyrkene ikke lenge kunne koordinere seg med de fremskutte troppene under offensiven. Fram til nå nektet SpaceX å besvare hvorfor, og Pentagon gikk inn i meget krevende samtaler som vedvart fram til januar. Fra Pentagon kom det ut at SpaceX krever mer enn det militæroffiserene kunne akseptere, og opplysningen om en "avtale" omkring ukrainske bruk av Starlink kan være en bekreftelse på vage rykter om at dette privatselskapet vil diktere bruk av Starlink for militær benyttelse, noe som er fullstendig uakseptert for det amerikanske militæret. Selv om det var reklamert i vinteren om militær bruk av Starlink. Og da amerikanske politikerne vil sende Starlink-utstyr til Iran for å støtte demonstrantene der, opplever de at SpaceX ikke vil eller trenert dem så lenge som mulig. Og Musk stadig kom med signaler om at han støtter Kina. Både demokratene og republikanerne med mulig unntak av Trump-leiren skjønner seg ikke på ham, og jo mer SpaceX vinner til seg kontrakter på romtransport som romskip og satellittfrakt, jo mer mente SpaceX seg uangripelig. Mange stiller nå spørsmål om Starlink og Tesla er likedan ille ut, Musk mer og mer støttet fra seg folk flest i Vesten fordi han så ut til å lide av stormannsgalskap. Hans håndtering av twitter hver eneste dag fram til nå bare gjøre det problematisk.

Samme regel for den mannlige befolkningen i Norge i krigstid. Det blir forbudt og straffbart for en stridsdyktig mann å forlate Norge hvis det bryte ut krig. Det er fremdeles summariske henrettelse på stedet i flere land verden rundt for menn som bli oppsnappet om de skulle prøve å rømme sitt hjemland. Heldigvis finnes dette ikke i Europa, heller ikke i Russland, men man kan komme over det i Afrika og Asia. Det er trolig omlagt to til tre million stridsdyktige menn fra 16 til 50 års alder i Ukraina mot opptil tre ganger så mange i Russland - og med tanke på tapsforholdet, kan begge land teoretisk sett utrydde hverandres stridsdyktige andel av befolkningene... Det er trolig omlagt to million menn og kvinner som er "stridende" fra sivilpoliti til jagerflypilot i begge land som er trukket inn i kampene, ikke medregnet reserver som kan mobiliseres. Dette gjør krigen til den største militære konflikten i historien helt siden Koreakrigen, selv ikke under Vietnamkrigen og Irak-Iran krigen var så store samtidige styrker reist i ett år. Dessverre er dette demografisk sett en ufattelig katastrofe for to befolkning som er i synlig nedgang, mange lovende talenter, yngre menn og kvinner som erfarne og kompetente menn går tapt for det ukrainske folket mens det russiske folket som prøver å beskytte sine bedrestilte, mer og mer utarmes ute på det rurale landet som er enda verre ut enn byene. I deler av Tyskland er det en pågående befolkningsnedgang som gjør at mange tettsteder og byer kan bli spøkelsesbyer ved år 2040, i Russland er denne tendensen sterkt voksende ute på landsbygda. Putin simpelt gir blaffen i dette. De etniske russerne er i sterk nedgang i forholdet til minoritetene. Og ikke minst; krigen tar bort uerstattelig menn med stridsdyktighetsverdi. En stadig mindre del av den stridsdyktige befolkningen i Vesten kan sendes ut i militæret etter tre måneders trening, jeg antar bare en brøkdel av det man hadde for hundre år siden. Russerne har dette problemet fra meget gammelt av da man foretrakk å tvinge svakstilte ut i krig fremfor å risikere de bedrestilte. I dag er marginene blitt syltynt. Russerne innser nå at de trenger kvalitet i sine mennene. Krigen tapper den russiske (og den ukrainske) befolkningen for flere liv og lem enn selv under de to verdenskrigene fordi den gang var det mange flere stridsdyktige med mye større yngre andel av befolkningen. Tapet av ett liv i dag kan likestilles med et dusin i året 1941, og det er antatt at det er 150,000 til 200,000 drepte og alvorlige skadde hittil i krigen. Jevngodt med 1,5 til 2 mill. i 1941... Putins vanvidd gjør at man kan ikke fatte hvorfor krigen starte, langt mindre hvorfor den ikke stoppes.

Kognitiv evolusjonær vitenskap er relativt nytt. Men det har vist seg under de innledende studier underlagt vitenskapelige kriterier at kultur, tro, mentale særpreg, maktatferd og autoritetslydighet som annet har mye større virkninger enn antatt om det er gått tilstrekkelig tid på mer enn få generasjoner (30 år). Det har blitt en voksende oppfatning om at genetikk ikke er den eneste faktoren som er essensielt for et menneskevesens evolusjonære karakter.