JK22

Sverige er med Norge i saken omkring det feilslåtte kraftsystemet fordi de hadde også merket effekten av uventede og voldsomme prishopp, og har gjort planene om å kutte kablene til Danmark til et faneflagg for sine argumentene med resten av EU hvor det likedan er oppstått stor betenkning over prissmitte, ustabil prisfastsettelse og mangel på balansekraft. Det er mulig å spore ned strømprissjokket i desember til politikken omkring kullkraftanlegg og utvinning av kull, det hadde i våren vært foretatt ubetenksomme inngrep som fordyret kullbruk. Og dessuten er altfor lave strømpris ikke mindre destruktiv enn altfor høy strømpris, da både operatør, leverandør, selger og bruker ikke kan leve med så sterk ustabilitet i tilbud og etterspørsel fra dag til dag. Tyskland får nå pepper fra en samlet EU/EØS, faktumet om at det skal være nyvalg hvor CSU/CDU som har fått realister tilbake i maktposisjonen etter Merkels exit (mange er mektig irritert på hennes arroganse etter hennes selvbiografi kom ut) har meget gode sjansevinner mens sosialistene ikke maktet å dytte de inkompetente ut til fordel for disse med velgertekke og gode meritter - har hatt en beroligende virkning. Allerede for tjue år siden var det mange som mente nedleggelsen av kjernekraft vil være miljøfiendtlig og ekstremt uansvarlig, nå vet vi det - kullkraft er nødvendig, og det hadde i de siste årene vært en eksplosiv vekst i kullbruk som fulgt til lite gjennomtenkte tiltak som nevnt i våren 2024. Kullkraft hadde blitt det viktigste balansekraftelementet ettersom gasskraftverk ikke er så mange, da gass gikk til husholdninger og industri. Det var for mye fokus på fornybar kraft. CSU/CDU vil sannsynlig stoppe nedleggelsesønsket av kullkraft for de første årene, men selv om viljen for gjenåpningen av relative nye atomkraftverk skulle være stor, er det dessverre et meget stort problem med at store deler av Bundestag hadde i tjue år opparbeidet sin politikk på avvisning av kjernekraft. Det er for mange politikerne i forskjellige partier som vil stå i vegen, disse må stemmes ut. Og dessverre er kjernekraftmotstanden tross betydelig svekkelser, fremdeles sterk. I Brussel har man begynte å forstå at om de skandinaviske strømprodusentene skulle pakke sammen og dra sin vei, kan det utløse en brutal industridød samtidig som det er kommet bekymringsmeldinger om industridød i Tyskland i den nære fremtiden. De har altfor lenge latt være å utbygge kraftproduksjonen, slik at man nå har mindre kraft enn for tjue år siden, og selv med massiv utbygging av vindkraft betyr fravær på stabil reservekraft at man vil ha enda mindre stabil tilgang på kraft enn før, samtidig som man risikere ulønnsomme kraftproduksjon som sett i sommeren 2024 - da var strømpris i minus! Polen har langt mer stabil kraft enn Tyskland, noe som er helt absurd fordi tyskerne har mer kraftproduksjon, men mye av dette er nå basert på fornybar kraft. Nå kan man trygt si at vindkraft er politisk død. Jeg tviler meget sterkt på at det vil komme mer etter de nåværende prosjektene fullføres, og at vindkraft kommer til å bli dumpet for godt som hovedkilde. I senere tid kan det benyttes som reservekraft eller regional kraft (det er jo hva disse er best egnet for). I EU snakker de nå om bergvarme ved å bore svært dypt ned og hente opp varme. Island er helt miljøforurensningsfritt fordi all elektrisitet produseres med bergvarme.

Så de bruker presise samme taktikk som under Koreakrigen, konsentrerte angrep i masse når man kom så nær som mulig fra flere retninger på en gang. Med tanke på at det trolig var rundt 80 til 100 ukrainske soldater, gir det seg at overtaket var stor ettersom nordkoreanerne var i stand til å komme meget tett på og kunne forberede angrep på bare et par hundre meter hold eller mindre. Det var hvordan de kinesiske styrkene vant mot amerikanerne, de brukt ikke menneskebølgeangrep som påstått, men flere samtidige angrep med konsentrerte "masser" i hensikten om å bryte gjennom og deretter tvinge forsvarerne vekk. En veldig kostbar taktisk løsning, men det fungere. Amerikanerne lært raskt i 1952 at de måtte aldri la kommuniststyrker komme for tett på seg. Ingen kinesisk offiser vil angripe hvis han ikke kan angripe på flere steder og være i stand til å utflankere en fiendestyrke, spesielt hvis han ikke kunne komme så tett at stormløp er mulig. Den eneste løsningen er å oppdage dette tidsnok.

En god forklaring for den russiske slavementaliteten muligens ligger i en innbygd redsel fordi vi har sett gjennom tusener av opptak, observert russernes væremåte, lyttet på Putins erklæringer og sett endeløse intervju av vanlige russerne at disse rett og slett har ikke anlegg for solidaritet med hverandre, da ukrainerne invaderte og okkuperte deler av Kurskoblasten, hadde både sivilister og militære utnyttet anledning for å plyndre eiendeler fra disse sine naboer og sitt egne folk. Gang på gang var russiske soldater meget usselt behandlet ikke bare av sine befalhavende, men også av likesinnede som benyttet enhver eneste fortrinn de hadde, for å hetse, trakassere og forgripe seg med andre. Det finnes en likegyldighetsstemning som bare fjernes når disse med makt begynte å agitere. Denne redselen manifestert seg først under den store urotiden etter Ivan den grusommes død da en rekke tronpretendenter gikk løs på hverandre og folk begynte å gå løs på hverandre med en glupsk plyndringstrang og et morderisk raseri som sjokkerte utenlandske observatører. Dette rystet den russiske eliten så meget, at da de reetablerte tsardømmet, skulle de senere vedta en "forfatning" hvor de slavebinde seg til et totalitært enmannsdiktatur - tsaren blir den eneste frie mannen. Flere fryktelige interne konflikter i 1650-1800 bevist dette gang på gang, da et kosakkopprør var slått ned hadde militæret tatt i bruk folkemordmetoder. Da den russiske borgerkrigen sluttet, var seierherrene disse som var mest voldelig, mest menneskefiendtlig og mest løgnaktig. Et imperium av natur ofte besto av løse sammensatte individer og folkegrupper som tvinges sammen med vold og deretter sementeres inn i et imperialt samfunn med innbygde mekanismer som skulle avverge destabiliserende utvikling, for det kan bare ødelegges fra innsiden av politiske krefter innad i maktkretsen eller fra utsiden av sterkere militærmakter. Det østerrikske keiserdømmet var et godt eksempel. Da året 1848 kom, hadde folkerevolusjonene spredt seg over hele Europa, og da den østerrikske keiseren valgt å gi seg, var det i praksis bare hæranførerne som fremdeles holdt opp det keiserlige banneret. Disse klarte å redde imperiet ved å ta fordel av sine fiendenes interne uenigheter og bruk av terror sammen med høy kompetanse i bruk av militærmakt. Men i virkeligheten hadde man bare kjøpt tid, for i 1918 var alt forsvunnet. Den imperiale identiteten var bare forbeholdt de få. Dette visste de russiske makthaverne, som ikke bare var opptatt av den russiske sonderwag, de var også opptatt av sin identitetskonflikt fordi disse splittes mellom en europeisk moderniseringslinje siden Peter den stores tid og en eurasisk tradisjonslinje som var antivestlig og antinasjonalt, slik at disse - tsarer og kommunister - deretter så på historie som et viktig bindeledd for å skape en falsk imperial identitet i et ganske løst sammensatt folk. For dem var imperiet den eneste eksistensberettigelsen for et russisk samfunn, som anså krig og vold som en naturkraft. Man var egentlig "fornøyd" i midten av 1600-tallet etter det historiske Rusveldet hadde blitt "gjenforent" av de moskovittiske fyrstene som deretter titulerte seg som keiserne av det russiske keiserveldet i møte med resten av verden, som hadde hittil avvist enhver snakk om keiserverdighet fra Moskva. Det russiske imperiet kunne ha evolvert inn i en forskjellig Russland mer på linje med det som hendt i mange europeiske stater, Frankrike var for eksempel et land sammensatt av mange forskjellige språkgrupper og kulturer - men det hendt ikke; et totalitært og religiøst regime hadde oppstått, hvor en teokratisk-monarkisk styreform var blitt til. Den russisk-ortodokse kirken hadde blitt så dogmatisk at selv uenighet om ordesetning kunne lede til masseutryddelse - og den var enda mer antivestlig enn selv muslimene! Ett "nytt" imperium oppsto da Peter den store valgt å modernisere tsardømmet inn i et statsapparat giret for imperiale eventyrpolitikk mot det ottomanske riket i sør, Sverige i nordvest, Polen-Litauen og øst. En militarisering tok seg til, Russland var i 1914 den siste av de europeiske "militaristmakter" fra 1600-tallet, som hadde blitt avløst av sivilstater i 1700-tallet. Selv da Napoleon hersket, var hans Frankrike mer sivilt enn militært. Russland var blitt en hær med en stat. Dette hadde fulgt til sterk bekymring i 1856 etter slutten på Krimkrigen, da man innså at den gammeldaglige militarismen fremdeles var i livet i Russland. Tsarene var mer opptatt av å skape en stat for egne makt enn for egne folk. Denne fortsetter selv etter kommunistenes overtagelse - det var egentlig i 1956-1980 det russiske folket hadde kunne nyte fordeler av et sivilsamfunn uten for sterk militær tilstedeværelse, da betydelige ressurser var benyttet på folket - i 1941 fant tyske soldater lokalsamfunn som fremdeles levd i middelalderen. Men som kjent begynte det å stagnere, spesielt da en ny opprustning fant sted med mye mer kostbar teknologi enn før. Dette fulgt til at Sovjetunionen kollapset i 1991. I 1991-2000 var militarismen helt fraværende i det russiske folkets hverdagslivet. Så kom Putin. Han iverksette en militarisme, som nå er den sterkeste i hele verden siden Hitlers død.

Det er fordi de har en imperialrussisk orientering, som er svært forskjellig fra det som er regelen for Europa, hvor man har nasjonalorientering som regel. De russiske makthaverne siden 1400-tallet da disse annekterte omvendte tartarfolk, som bli en ufravikelig del av den moskovittiske befolkningen, hadde alltid arbeidet for en imperial identitet fordi Russland i virkeligheten er ikke så ensartet som de ønske å gi inntrykk av for både egne og andre folk. Det foregikk nemlig en ustanselig assimileringspolitikk basert på tre kriterier; makt, kultur og tro. Siden begynnelsen på 1500-tallet hadde spesielt den russisk-ortodokse kirken arbeidet for en guddommeliggjøring av Moskovittriket som "Guds rike" mens makthaverne etterapet de mongolsk-tartarske imperialistene, som den gang mente et imperium basert på totalitær underkastelse ikke har grenser, verken kunstig eller naturlig. Russisk kultur var ikke så "russisk" som mange russerne i dag mener; deres imperium fram til slutten på 1800-tallet var kosmopolitisk ved å motta impulser fra vest, øst og spesielt sør. Volgafloden i virkeligheten var oppstykket mellom flere separate kulturer så sent som i 1700-tallet. Det som var russisk, kom bare fra Moskva som ble en snylternasjon bokstavelig talt ved å overleve på andres rikdom og ressurser. En russer er ikke nødvendig en russer. For Russland er et imperium, ikke en nasjonalstat eller en fellesstat. Krigen mot Ukraina er imperialistisk - som ignoreres meget glatt i ikke-Vesten, spesielt India som er ved å bli et stort problem, fordi ideen bak aggresjonen er at ukrainerne egentlig er russerne som skulle "tilbake i folden" og at Ukraina er en "uløselig del av det hellige imperiet". Ja, russerne mente deres imperium var hellig og dermed en sonderwag i egne rett. Det skyldes den uhellige alliansen mellom kirken som valgt å gi avkall på kristenlæren og fyrstedømmet som valgt å gi avkall på sine europeiske røttene til fordel for orientalske maktutøvelseskultur. Da nasjonalromantikken og deretter nasjonalismen kom til Russland, fulgt dette da til at russerne begynte å oppfatte seg som et spesielt folk med herrefolksrett. De bli et herrefolk i egne øyne. Men selv en russernasjonalist ville ikke ha vært så aggressiv eller ensidig som Putin, som i virkeligheten er en imperialist - for ham er russiskheten ikke snakk om nasjonalitet eller folkeidentitet, men om "de tre alt" - makt, kultur, tro. Ganske mange i hans nære krets er nemlig ikke-russisk fra et etnografisk perspektiv. For makthaverne er historie et verktøy, et samlingspunkt for identitetsoppbygging - fordi når man i virkeligheten har så grunne idealer, russisk kultur er ikke russisk, russisk etnisitet er ikke konstant, sivilisasjonsutvikling i sterk treghet - gjør det historie mye viktigere. Historisisme er en russisk oppfinnelse om man skulle vri på det. Historiebøkene i Russland er ikke å stole på, fordi omfattende myteskapelse, historisk manipulering og politisk diktater er sterkt innarbeidet - og dessverre har russisk historie en meget moralsvekkende dimensjon fordi vanstyre, tyranni, kollektiv galskap (den store urotiden og den russiske borgerkrigen), folkemord, brutalisme i system er altfor sterkt til steds. Da bolsjevikene vant, måtte de forfalske historien for å skjule sannheten og bevare egne legitimitet - Legitimitet og Historie knyttes sammen. Fordi det var så mye som måtte glattes over eller forties. Mange arkeologer, historikere og vitenskapsmenn har lenge vært dypt frustrert over russernes tendens for forfalskning og fortielse. Det finnes skandinaviske gravhauger som enten er dårlig kjent eller gitt feil identitet. Og fra Ukraina er det sett at disse vil ødelegge det som ikke passe inn. Det russiske folket er fortapt. En dag kommer en atomkrig til å bryte ut, og da vil russerne forsvinne - som ofre for steingærne makthavere som mente Dsjengis Khan er det store forbildet.

Bashar al-Assad er blitt dypt forhatt av hans egne folk som har forstått at han hadde forrådt dem, spesielt Assad-klanen som er dobbelt utsatt for alawittenes vrede og andres hat. Alawittene har en gammel paranoid mentalitet som nedstammer fra den tiden da disse var utsatt for religiøse forfølgelser i ottomantiden, som eksplodert for alvor under det islamistiske opprøret 1977-1983 da flere tusen sivilister og militære var regelrett slaktet av folkemengder og terrorister. En viktig årsak bak alawittenes maktovertagelse gjennom Baathpartiet i militærkuppenes tid var at da de religiøsetniske båndene begynte å gå i oppløsning i slutten på den demokratiske fasen, hadde sunni gått til angrep på alawitt, som måtte beskyttes. Grusomhetene som opprørerne hadde begått i 2011-13 så flere titusener alawittiske sivilister og tilfangetatte krigsfanger drept under barbariske forbrytelser. Da Erdogan lot en opprørsstyrke invaderte Latakia fra nord, var flere hundre blitt massakrert under et fryktelig blodbad - som fulgt til at alawittene helt mistro tyrkeren. Historien om hvordan Bashar al-Assad hadde forledet, forrådt og sviktet hans egne regime og folk forklart hvorfor alawittene ikke rukket å gjøre noe, de falske retrettsordrene, sabotasjen av kommandohierarkiet og den elendige finansielle tilstanden - Bashar var mer opptatt av å gi folk normalitet enn krigsmobilisering - gjort at alt kollapset svært raskt. Alawitter er arabisk, og dermed deler den arabiske kulturens ulemper - for eksempel manglende respons på raske hendelser. Arabermilitære er notorisk sløv i møte med raske omskiftende omstendigheter, en europeer ville ha brukt et par dager der araberne trengte uker. Ingenting av hva HTS og Idlib-ministre i Damaskusregjeringen har gjort, så langt har beroliget alawittene som straks notert de mange motsigelser av al-Jolani som åpent sier det ene og det andre selv om disse motstride hverandre.

En viktig årsak bak den israelske fremrykningens ublodige karakter da disse avansert fram til utkanten av byen Qatana skyldes ikke bare topografiske forhold ved å bruke militærveger høyt opp på fjell, det er fordi regionen mellom den nevnte byen og grensen mot Israel er druserbefolket og kjent for utstrakt lojalitet mot Assad-regimet. Nå er denne regionen under israelsk beskyttelse, og det rapporteres at druserne aktet å la seg annekteres om situasjonen i Syria skulle utvikle seg mot katastrofe. Druserne som lever enda lengre bort, sitter nå dels isolert, men med økt interesse for forbindelse med Jordan som de har grense mot. Det må huskes at Daraaregionen mellom de to drusiske regioner var et resultat av sunnimuslimsk innflytting og langvarige stammekonflikter helt tilbake til ottomansk tid mellom ledende klaner som i 1945-2024 har vært et konstant urosreir for makthaverne. Druserne og sunnimuslimene likte ikke hverandre den gang, og det gjør de ikke i dag, spesielt fordi store deler av druserne var lojal mot Assad. Bombeoffensiven fortsetter tross voksende protester fra Damaskusregjeringen, det virker som at mange som kommenterte denne saken, IKKE er klart over at det ikke bare er krig mellom de to landene siden den syriske krigserklæringen i 1948, men også at det ikke er våpenstillstand utover enighet om en separasjonslinje siden 1974, som nå er gjort ugyldig etter Assad-regimets fall. Det er hvorfor israelerne i så mange år hadde kunne bombe fritt og hvorfor russerne hadde nølt med å gripe inn, da all bekymring var om å hindre fullskala krig - som nå er forsvunnet for øyeblikket. Flere hundre ulike lokaliteter har blitt angrepet, det finnes ikke lenge et flyvåpen eller et luftvernvåpen, enorme ammunisjonsdepoter som forresten hadde blitt nesten tømt - det sies bare 100,000 tonn er tilbake, en tjuedel av hva det hadde vært i 2011 - er sprengt opp. Folkerettslig sett er israelerne fra et juridisk grunnlag på sitt rette. al-Jolani kan ikke protestere ved å erklære at dette er ulovligheter, han har dermed bare to alternativer; bruk av militærmakt som er nærmest ikke-eksisterende utover assistanse fra Tyrkia hvor det er en sterk stemning for å støtte den palestinske saken, men også en forsiktighetslinje ettersom man risikere å påføre seg USAs vrede, spesielt med Trump underveis. Det andre alternativet er diplomatisk, men da må man opparbeide seg goodwill, og det er utstrakt skepsis omkring Damaskusregjeringens tvetydelighet som gjør at mange er i frykt for at de vil bli bedratt som sett med Taliban i Afghanistan. al-Jolani er i krig med Israel uansett hvordan man vri på det, han har endog en krigserklæringstraktat bevart et sted i det statlige arkivet...

En islamist er den verste fiende for en andre islamist, en vri på ordtaket om at en kommunist er den andre kommunistens verste fiende fra den kalde krigen da partiutrenskninger, maktkamp og blodige forfølgelser var vanlig. HTS er først og fremst arabiskorientert og har heller ikke noe ideologisk forankring i muslimbrødrene, disse er mer på linje med Taliban/ISIS når det gjelder nasjonal orientering, for dem er nasjonalstaten ikke-eksisterende, men det betyr dermed at den eksisterende staten vil utgjør rammer for egne maktutøvelse uten noe som helst restriksjoner. Det merkes at gulfaraberne nå regelrett stormløpet rett i armene på HTS i et håp om å lokke dem bort fra Tyrkia - tross alt er flesteparten av islamistene i HTS fra tidlig gulfarabiskstøttede organisasjoner, Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar hadde i 2012-2016 gitt meget sterk støtte til mange forskjellige opprørsbevegelser som endog sloss med hverandre for å motta patronmaktens velsignelse. Erdogan støtter HTS fordi de er mest effektiv, har flest kontakter, og dermed kunne lett innta en ledelsesrolle mens tyrkiskstøttede opprørerne helt fra begynnelsen hadde utmerket seg for manglende samarbeid og sterk intern konflikt - al-Jolani hadde opplevd morderiske omgivelser da han var i ISIS, og kom seg ut så vidt med livet i behold... da ISIS hadde Tyrkias støtte. For HTS er den syriskarabiske identiteten ikke mulig å betvile, tross alt hadde islamistene helt siden begynnelsen vært opptatt av den historiske og kulturelle betydningen "Syria" betyr som en udelelig enhet innenfor araberverdenen og det er araberismen som er selve essensen for den militante islamismen som er sentralt for HTS. Tyrkisk Islam er vesensforskjellig fra Arabisk Islam - selv da det ottomanske riket var på sitt mektigste, nektet tyrkerne å oppgi deres språkmessig og kulturell identitet i likhet med perserne, senere iranerne. al-Jolani kan akseptere lydrikestatus, men kan ikke akseptere tyrkisk innblanding.

Han har rett. Selv i USA er folk blitt kraftig overrasket over strømprissjokket i Norge og Sverige, og dette spres over hele verden fordi mange klart ikke å forstå hvordan det kunne ha hendt - vannmagasinene var full, gassprisen er lav, man hadde rikelig med reservekraft - ennå hadde vindstillhet fulgt til en eksplosiv etterspørsel som kom helt utenfor kontroll, så det blir en kunstig høy prisfastsettelse. Hvis disse påstandene Spetalen kom med skulle stemme, betyr det i praksis at spekulanter hadde begått en alvorlig forbrytelse ved å misbruke et viktig system gjennom omfattende manipulering med høy oppkjøp for å skape knapphet - og siden selge når etterspørselen bli desperat. Det betyr da at systemet omkring handel av strøm er uakseptert, for det har også fått følger i Tyskland og Danmark, hvor det også er oppstått bekymringer - skandinavisk strøm hadde blitt altfor dyrt for de dansk-tyske kunder. Spetalen vil kablene skal kuttes. Og nå er man ikke gitt annet valg; grunntanken omkring strømmarkedet var god, men strandert mot problemer med en børs utenfor kontroll, ustabil strømproduksjon (vindkraft) og uansvarlige spekulanter som utnyttet et dårlig uttenkt system. Danskene reagert dårlig på nyheten om at kablene til dem kan bli tatt vekk, og i Sverige sendes det ut signaler som har fått mange i Brussel og Berlin til å gruble. Dette er blivende opprørssignaler. Kjøleskapet er nå i brann. Alle kommer til å ta sin del ut for å berge det som kan berges, og Norge/Sverige kan bli først ut med å gjøre det. Tilbake vil Tyskland bli sittende med det utbrente kjøleskapet - og sin økonomi i ruiner. Om det kom til rettslige prosesser, har Spetalen et poeng ved at en avsløring av systemets mangler kan bli meget ødeleggende, ikke minst for EU-medlemstatene hvor mange som i Norge stiller kritiske spørsmål om krafttilgang og inflasjon utløst av ekstrautgifter på energi.

"Særnorsk" er egentlig "særskandinavisk" ved at svenskene også er i harnisk for tiden. Siden 1970-årene hadde vi skiftet helt over til elektrisitet, oppmuntret av oljesjokket og de siste utbyggingsprosjektene omkring vannkraftanlegg som nådd sitt topp den gang. Den gang var oljefyring svært vanlig. Alle bolighus hadde oljekjeler som oftest var begravd, og disse var benyttet for oppvarming og som reservekraft. Det var en oljekjeler hvor jeg bodd som for tjue år siden var tatt bort fordi den var ikke i bruk i lang tid. I 2020 kom det et forbud mot bruk av fossil brensel for husoppvarming. Fram til 1990-årene hadde de fleste leilighetsblokker og bolighusene egne reservekraftalternativ. Siden har man vært i konstant avhengighet av eksterne kilder som hadde fordelen ved å være mye billigere - olje var i 1972 ikke dyrt i forholdet til strøm, bare to år senere var oljen utvisket fra konkurransen. Det var mange som frøst i vinteren 1973-74. Men bygninger som trenger reservekraft som sykehus, har oljefyring den dag i dag - fram til 1. januar 2025, da må all oppvarming i driftsbygninger for landbruk og helse stanses. Det vil ikke være overraskende om det nå er mange som stille spørsmål om hele situasjonen omkring ustabil strømtilgang fra vindkraft, som rammer samfunnet meget hardt. Hva om strømmen bli så kostbar, at endog sykehus måtte stenge av oppvarmingen for å ikke ruineres? Da er det ikke rart at politikerne er dypt rystet, de er smart nok til å forstå at slike sjokk kan bli ruinerende for land, samfunn - og deres karriere. Tyskland har tilgang på kull, gass og olje mens politikerne i Norge hadde arbeidet siden 2018 om å skifte til bare strøm fra fornybar kraft. Da tyske politikere vil stoppe olje- og gassfyring, fulgt dette til en proteststorm som tvunget gjennom en nytenkning omkring varmepumpe. Og har ikke varmepumpinger problemer når det blir veldig kaldt...?

Marxs tese kan bli til virkelighet i USA. Som en flengende kritiker av kapitalismen i hans tid hadde han kommet med flere interessante observeringer som er ganske stående når man ser på dagens tilstand omkring et ukontrollert marked med høy intensitet - han forutså forbrukersamfunnet allerede den gang. Hans tese er at før eller senere vil utviklingen når et topp hvor de menneskelige anstrengelsene vil bli uholdbar i møte med det kapitalistiske systemets løpske forlangelser, så et sammenbrudd kan bli en realitet. En revolusjon for å bringe kapitalismen til halt vil da bli uunngåelig. Selv om Marxismen har seriøse mangler og er sterkt forenklet, som åpnet opp for sjarlataner som Lenin, kunne ingen benekte hans observeringer basert på et materialistisk perspektiv på mennesket, samfunn og økonomi med fokus på dekning av befolkningens behov gjennom vare- og tjenesteproduksjon. Han sa det rett ut; rovdrift vil føre til motreaksjoner som vil da lede over i ukontrollerte prosesser. Hvilken var baktanken for hans politiske tanker om hvordan å håndtere det som vil komme. Enhver har et bristepunkt. ENHVER.

Vindkraft for kraftproduksjon året rundt var utenkelig, for møllebruk var alltid knyttet til lokal og sesongbestemt benyttelse - det var tre oppfinnelser som gjort vindmøllen for produksjon av elektrisitet mulig; skruepropellutviklingen for skip, utvikling av batteri for strømlagring og strømførende kabler. Den første vindmøllen kom i 1883 under en utstilling i Wien. Etter bare få år var en konklusjon truffet; vindkraft bare var egnet for land med sprede befolkning som Danmark for eksempel. Det var langt bedre å oppgradere eksisterende vindmøller hvor den mekaniske kraften kunne elektrifiseres for vannpumping, mye av dagens Nederland skyldes vannpumping med hjelp av vindkraft. Så vindkraft forbli på det eksperimentelle feltet fram til 1970-årene, da kom oljesjokket som fulgt til en revurdering av alternative kraftkilder istedenfor fossil brensel - og atomvåpenmotstand, som i ettertiden har vært dokumentert å ha vært organisert og støttet av sovjetiske agenter. Mange politikerne raskt ville ha kjernekraft som ikke var for kostbart den gang, og det var lagt store planer, spesielt i Tyskland og Frankrike om å gjøre seg helt selvforsynt. Men det var bare i Frankrike, hvor det ikke var toleranse for organiserte protestbevegelser, disse planene ble gjort til virkelighet. Vindkraft skje altså på bekostning av kjernekraft.

Det er noe i det; bygging, vedlikehold og drift av vindmøller som måtte utbygges i volum i både antall og størrelse er kostbar, med kort varighetsevne pga. slitasje i sammenligning med andre kraftproduksjonsalternativer - helt fra begynnelsen var vindkraft egentlig ment som supplementsalternativ for lokalkraft og reservekraft, men hadde i de siste tjue år blitt likestilt med hovedprodusentalternativer. I mindre skala og i lokal/regional omfang ville vindmøllene ha vært utmerket. Teknologien bak vindmøllene er kostbart og avansert, rotorpropellene har blitt helt umulig å gjenvinne når disse måtte skiftes ut, fordi jo større, jo mer utfordrende vil de fysiske lovene være. Kraftproduksjonen er av natur ustabil fordi vindstillhet og sterk kulde er vanlig i nordre breddegrader selv der det konstant er forblåst som den atlantiske kysten og Nordsjøen, det har vært historiske kuldeperioder og langvarige høytrykk som kunne varer i flere uker, om ikke måneder. Vindmølle i større skala er ikke egnet for regioner med ustabil værmønster som sentrale Europa og Nord-Tyskland. I Danmark er vinden nemlig sesongbestemt, og har vært det fra meget gammelt av. Det finnes ikke et eneste sted på hele verden med konstant vind 24 timer hele døgnet året rundt. Under strømproduksjon vil en vindmølle være latterlig billig når vinden er i full gang, spesielt hvis det er mange vindmøller, så overkapasitetsproblemer er nærmest akutt - så strømprisen kan bli helt ulønnsomt ved å gå i minus slik at ingen trengte å betale. Men når vinden begynte å stille, må reservekraft til - og da måtte kostbare alternativer som kjernekraft, kull og gass overtar. Det er egentlig mer enn nok kull, men disse har blitt fordyret pga. EU-avgifter, det er for høy etterspørsel etter gass pga. husholdningsbehov, kunstgjødselproduksjon og industriforbruk. All kjernekraft har blitt lagt ned tross meget kraftige advarsler fra ekte eksperter som i dag bare rister på hodene. Vindkraft av sin natur er upålitelig og ustabil. Fornybar kraft i form av vann har fordelen ved at vann kan lagres i likhet med fossil brensel mens elektrisitet kan ikke eksistere i den fysiske verdenen og dermed kan ikke lagres uten nettotap selv med den meste avanserte batteriteknologien i dag. Mange som tror på batteri, enten forsto ikke begrensninger eller evnet å se ulemper - mens et blybatteri kunne vare i "evigheter", kan ikke det samme sies om litiumbatteri, Vesten har problemer med å produsere batterisystemer pga. Kinas monopolgrep og ressursforbruk. Ingen kan kontrollere eller lagre vind. Dessverre hadde en "vindmøllemafia" oppstått med fokus på profitt og utnyttelse av statlige midler, som fikk et stort overtak fordi kjernekraftforkjemperne som var i ferd med å vinne kampen om fremtidens energi for 15 år siden, fikk et fatalt banesår etter Fukushima-atomulykken som kan være der begynnelsen på Vestens fall startet. Kjernekraftmotstanderne hadde gått inn i politikk som del av "de grønne", i ettertiden vist seg å være fanatisk ved at de ikke er mottagelig for argumenter, og mange vist dessuten seg å ha en tvilsom bakgrunn, for disse var sovjetiskstøttet i fortiden. Nå er disse gjenstand for sinne og forakt, i likhet med vindmølleforkjemperne som var for sykelig overoptimistisk. Minst et dusin kjernekraftverk kunne ha blitt bygget for alle pengene som var brukt på vindmøller i de siste tjue år...

Litt mer hadde blitt kjent; da Assad var i Moskva og møtt Putin, kom det ut at russeren nektet å gi hjelp i møte med den forvarslede opprørsoffensiven i Aleppoprovinsen - noe som mange russiske bloggere og innflytelsesrike menn nå tar meget ille opp, for disse forsto hvilken prestisjenederlag det vil være. De to hadde fått et surt forhold i høsten, og vi vet at Bashar hadde siden Nasrallahs død sonderte etter muligheter om å unngå å bli trukket inn i den iransk-israelske krigen - han kan ha lagt planer om å flykte i mellomtiden - men fram til 28. november hadde han sannsynlig vært i troen at Putin vil være med på en slik plan om å dytte ut Iran til fordel for gulfaraberne. Det vist seg at Putin ikke var interessant. Da Bashar var synlig urolig og sterke bekymret under møtet med den iranske utenriksministeren 2. desember, som tilbød seg om å sende hjelp, men fram til opprørerne sto foran Hama og kuppforsøket fant sted ville han ikke tillate iranske militærsassistanse av frykt for israelerne. Dette kan oppfattes som et bevis på at angrepet på Nasrallah hadde gått meget sterkt på ham. Han hadde sendt hans nære familie til Russland endog før hans offisiell besøk hos Putin, som kan tyder på at han fryktet for disses liv, spesielt hans kone som er alvorlig syk. Iran sendt hjelp, men fant seg stanset av Israel og USA. Assad var klart over at militæret ikke kunne holde stand i det lange løpet uten assistanse, men om han sto bak de falske retrettsordrene eller ikke, forbli meget uklart - for disse kom ut mens han var i Russland. Om disse ordrene ikke var utsendt, kunne ikke sammenbruddet ha hendt så raskt, selv opprørerne var sterkt rystet av utviklingen, for det var tross alt mange enheter som valgt å slåss. Men de hadde blitt spredt ut i allmenn forvirring og deretter blitt meget enkle bytte for de fremrykkende opprørsstyrkene. Om russerne hadde sendt forsterkninger - fire til seks Su-34 fly ville ha vært nok - kunne de ha holdt stand. Det var bare 4 Su-34, 4 Su-35S og 7 Su-24M2 fly i Syria. Nok for å legge opprørerne under press, men ikke for å stoppe dem. Men Putin holdt tilbake. Ingen vet hvorfor. Var Bashars planer om å flykte eller søke en utvei gjennom gulfaraberne hans motiv? Assad så ut til å ha bare et enslig fokus mens han førte alle bak lyset siden returen til Damaskus, å flykte - og han hadde kunne formidle det til utenlandske makter uten å avsløre hans hensikter. USA tillatt dette ved å gi Lavrov friheten for å ta Assad ut av Syria, muligens med tillatelse fra Tyrkia. Hadde dette blitt avslørt før 8. desember, er det sikkert at han ville ha blitt drept. Så han forledet alle - for å forsvinne og skjule seg inntil et fly var ledig og klar for avgang når både flyvåpenet og luftvernvåpenet var avledet - for bare et formål; å komme seg i sikkerheten. Tilbake sitter Russland med store troverdighetsproblemer, det har dukket opp bitende kritikk mot Khamenei i Teheran hvor det kunne merkes en voksende misnøye blant IRGC-offiserene som hadde siden 7. oktober 2023 sett enhver de hadde arbeidet for siden 1983 smulte opp uten at de kunne gjøre noe. De hadde gitt Russland meget omfattende assistanse og våpen under den russisk-ukrainske krigen, men nå sitter de med få nygamle fly som det vil ta mange måneder å sette i operativ tilstand, og svært lite av innflytelsessfæren man hadde regelrett lidd for i mange år. Putin hadde sviktet dem. Russiske transportfly som er i evakueringsarbeidet av omtrent 3,000 russiske soldater, lot til å ha unngått iransk luftrom og istedenfor tar i bruk tyrkisk luftrom etter å ha inngått en avtale med tyrkerne. Selv Putins venner kan ikke lenge forstår det som foregår omkring Putin som så ut til å ha fått tunnelsyn og en angst siden Trump var valgt, som hvis han hadde dårlig med tid.

Det blir bare verre og verre - overtredelsene mot minoritetsfolkene har for øyeblikket stoppet, og krigen mot kurderne har dels trappet ned etter amerikanerne bombet i stykker en bro i Deir Ezzor. Men uhyggefølelsen stiger for hver dag som går ikke bare for sjia, alawitt og kristne - også urbane sunni føler at det er ved å gå meget galt. Det blir mer og mer klart at den nye "regjeringen" aktet å innføre en Taliban-stat med sharialov gjeldende for alle, fjerne kvinner fra statsadministrasjonen, sette inn et moralpoliti for eksempel - dette kan ikke to tredjedeler av befolkningen og majoriteten av de returnerte krigsflyktninger som har levd i en moderne stat som Tyrkia, akseptere i det lange løpet. Mange er allerede på flukt, og enda flere planlegger å flykte. Det kom dessuten ut hvordan Assad-regimet kollapset helt uventet i slutten; Bashar al-Assad hadde nemlig forrådte hans egne regime og hans egne klan. Det forklarer det totale vakuumet i statsledelsen da ingen var i stand til å fatte avgjørelser, og alawittene fant seg herreløst og forlatt bokstavelig talt. Bare timer i forveien forsikret han alle at russerne vil gi assistanse, men det er nå kjent at helt siden sammenbruddet startet bar Assad kjent med at Putin kunne ikke eller ville ikke hjelpe ham ut. Ingen vet hvem hadde utsendt de fatale retrettsordrene som fikk fronten til å kollapse, og hindret de retirerte styrkene fra å reorganisere seg. Men det er kjent at en brigade i Hamaprovinsen hadde nektet å adlyde retrettsordren, og da et kuppforsøk var slått ned, tok Mahar al-Assad kommandoen. Dette stabiliserte situasjonen, forsterkninger kalles ut, man hadde begynte med å gire opp for krig - men så kom Bashar al-Assad til Damaskus, og knapt et døgn senere mistet regimet kontrollen på nytt. Styrker trekkes ut fra Daraaregionen og Deir Ezzorprovinsen uten forklaring. Offiserer på nytt kom ut i forvirring. I mellomtiden kom Bashar gang på gang med løfter og oppmuntringer om at de vil ri ut stormen. Så - lenge før forsvaret foran Homs brøt sammen - skulle Assad forsvinne for både hær, regjering, etterretning og politi, selv hans egne klan. Etter hvert som timene gikk blir regimelojalistene mer og mer forvirret, andre Assad-slektninger forsto ikke hva hadde hendt, adgangene til regjeringskonti var sperret og mye tyder på at enorme formuer hadde blitt smuglet ut i god tid før Bashar forsvant. På toppen av alt dette hadde Maher al-Assad opplevd å bli sviktet av hans egne bror. Jeg tror han hadde stabiliserte situasjonen da han tok kommandoen, men i forveien hadde han mistet kommandoen over både 4. divisjon og presidentgarden ved å bli sendt til en skrivebordjobb akkurat som Joffre og så mange andre offiserer i historien. Bashar hadde aldri oppriktig stolt på hans yngre bror. Etter eldrebrorens retur så det ut som at Maher på nytt kastes ut av kommandoleddet. Maher måtte flykte med livet som innsats, da han klarte å få tak på et helikopter som førte ham ut til Irak. Nå er han på vei til Russland - og det kan skje at en kainsforbrytelse er i emningen. Det begynner å komme ut, litt etter litt - at Assad-regimets kollaps bare kan skyldes Bashar al-Assad selv. Ingen vet hvem hadde utsendte de fatale retrettsordrene. Han hadde dratt til Moskva og blitt værende der mye lengre enn protokollen forutser, han vendt tilbake fordi Iran hadde intervenert. Deretter kom han med løgn på løgn overfor hans nære og maktpersoner som trenger en lederskikkelse. I slutten forlot han dem. Da opprørerne kom til Damaskus, hadde han ventet i lang tid med å dra vekk, for å ta hans fly i de rette omstendigheter uten å bli stoppet. Historien om flyturen er kjent fra sosiale medier, hvor suspekte flybevegelser var oppdaget - det vist seg at flyet hadde flydd under radaren og siden slått av transponderen i et kontrollert stup for å gi inntrykk av et flykrasj. Siden landet han i Assad flybase og kom i sikkerheten hos russerne som hadde et ledig fly for ham. Er det mulig at Bashar al-Assad er eneansvarlig for regimekollapsen og den islamistiske overtagelsen av Syria?!! Kan det være mulig at Nasrallahs skjebne hadde kommet som et så stort sjokk på Bashar, at han vil rømme skuta? Siden 80-tonners bombeangrepet hadde han oppførte seg ganske besynderlig, aksepterte et meglingsforslag fra gulfaraberne om å finne et kompromiss med USA, hindret direkte støtte til Hizbollah og forvansket Irans virksomhet på syrisk grunn så disse måtte ha russernes hjelp. Forholdet mellom Putin og Bashar forsuret seg i november. I ettertiden var det tydelig at noe var galt ved at han ikke var så kompromissløst som tidlig. Putin og Khamenei kan ha holdt tilbake støtten fordi de ikke følt seg sikkert på Assad, selv om de fikk han returnert til Damaskus, men hadde ventet for lenge, spesielt i møte med israelerne som truer med å skyte ned iranske passasjerfly som måtte lande i russernes flybaser og amerikanerne som skjøt på irakisk vasallstyrker, som stoppes av Bagdadregjeringen på USAs anmodning. Om Maher al-Assad hadde tatt all makt, kunne situasjonen ha blitt annerledes, men det vet man ikke om. Det Bashar al-Assad hadde gjort, er galskap. I alawittsamfunn kan man ikke svikte egne familieklan uten meget seriøse konsekvenser, da dette vil oppfattes som forræderi - som straffes med tortur til døden. Maher er troende til å begå brormord i verste fall, og andre Assad-slektninger kommer til å forlange Bashars blod.

Det er ikke bare i Norge dette presser seg på, forretningsmagnater regelrett gråter av situasjonen i den industrielle Tyskland hvor omstillingsprosessene saboteres av ustabil krafttilgjengelighet for å skifte om fra fossil til strøm etter å ha ventet for lenge - det er nå seriøs snakk om industri - og landbruksnedleggelse. Drivhusene som er viktig for dyrkning av kultur- og matplanter, måtte selge med tap når de måtte ha høyere prissetting enn ønskelig, og måtte stenges fordi man risikere ukontrollert konkursutvikling. Mye kraftkrevende industri og virksomheter - spesielt for transport, våpen og maskin-fremstilling for data og batteri - har fått meget seriøse problemer. Det produsere meget uønskelige politiske konsekvenser som i verste fall sette demokratiet i stor fare, for den høyreekstreme AfD vinner stort på innvandring, inflasjon - og strømpris. I mellomtiden er de grønne og kjernekraftmotstanderne blitt sterkt forhatt pga. disses stupiditet omkring kjernekraft og kullkraftverk. Markedet må dermed bringes under kontroll før andre vil gjøre det i en ikke altfor fjern fremtid. Da vil alle tape.

Du har rett i det med at missilproduksjonen for Patriot luftvernvåpensystemet er meget sterkt utilstrekkelig med bare få hundre per år, hva ukrainerne egentlig trengte er minst ett tusen per år. Men i det minste kan ukrainerne nå erstatte eldre missilammunisjon med "nyere" for Osa taktisk kampluftvernsystem som forbli de beste i verden fordi de har det beste ildledelsessystemet for et mobilt luftvernkjøretøy ikke ved å være mest avansert eller effektiv, men ved å være svært fleksibelt med optisk, IR- og radarsøking, som gjør at de kunne engasjere enhver tenkelige mål med unntak av FPV-droner. De er dessuten så verdifull, at disse holdes tilbake for beskyttelse av taktiske viktige fasiliteter og kommandofasiliteter, det er hvorfor det er ikke så mange opptak av ødelagte Osa, russerne foretrakk å la Buk og Tor SAM tar støyen. Her hadde ukrainerne etter meget lang tid - det vist seg meget vanskelig - å skape et linksystem mellom ildledelsessystemet og luftmålsmissilet som dermed kan "låses" på et utvalgt mål med oppgitte data og deretter avfyres som et fire-and-forget missilvåpen. Vympel R-73 er et gammelt og ikke så pålitelig mellomdistansevåpen for BVR strid opptil 30-40 kilometer fra 1980-årene, som både ukrainerne og russerne unnlot å bruke etter det første krigsåret - det blir for mange bomtreff, blant annet fordi IR-søkehodet var så sensitiv, at tykk skylag kan forstyrre det... Allerede for ett år siden startet ukrainerne prosjektet med å koble sammen R-73 og Osa, de første bildene kom ut i mai 2024. Men det skulle ta mye mer tid enn ventet fordi begge systemer måtte oppgraderes. Med R-73 kan Osa treffe mål i normalvær på dobbelt så lang avstand - 20 km - fremfor bare 10 km, og kan i det minst treffe dronefly og kamphelikoptre selv om det opprinnelige missilet, 9M33, er suverent bedre i sammenligning. Det er massevis av R-73 missiler som er i lagring i Ukraina.

Vi kan ikke piske oss i syndsforlatelse når vi bare utgjør et lite land, et enslig kontinent, en sivilisasjonsmodell når alle må ha felles CO2-avgiftspolitikk og beskatning på forurensning, for da ofre man seg selv og sin fremtid i møte med skruppelløse "aktører" som kineserne som helt ignorere det som skjer utenfor deres grenser, og russerne som ikke bryr seg, likedan disse som er mer opptatt av materiell rikdom og makt enn forstand og aktsomhet. Inntil videre vil man tape. For ved å ha nasjonale og føderale ekstrakostnader må man i realiteten lukke ut disse som ikke vil akseptere disse, for EU/EØS betyr det at man må blokkere ut all verdenshandel fra det indre europeiske markedet. Jeg ser ikke noe galt med å lukke det europeiske markedet for ufair konkurranse og brudd for handelsenigheter, men det finnes ikke politisk kontroll over det globale markedet som har blitt oligarkdominert, kleptokratiskorientert og antinasjonalt - i Norge hadde det vært oppdaget omfattende fuks omkring varer som skulle komme fra originalland, men var produsert i Norge eller nærheten, det er bare av meget mange eksempler. Mange verdensberømte selskaper i fortiden har nå endt opp med å bare selge ideer som logo, patent og rettighet til andre for eksempel. Andre konserner bryr seg ikke om annet enn profitt og egeninteresse. En utestengning vil koste EU/EØS altfor dyrt - i likhet med store deler av verden. Ennå er man ikke gitt mye valg. Markedet har blitt destruktivt for menneskeheten. "Dessverre" - er den europeiske identiteten for sterk, for gammel til man kan bare tillate "utskifting" - og heldigvis - er dette mulig å avverge mens det ennå er tid, men da må eldrebølgen takles før man kan fikse det latterlige energimangelproblemet som skyldes at Sentral-Europa hadde ikke utvidet sin kraftproduksjonskapasitet i altfor lang tid, og regjeringene tar tilbake kontrollen, ikke minst på vitale funksjoner som ved feil hadde blitt konkurranseutsatt i altfor liberal retning. Hvem var idioten som bestemte at den høyeste prissetning skulle være gjeldende for hele børsområdet - som inkludert et helt kontinent?!! En kombinasjon av billig arbeidskraft hentet fra fattige land som skipsbesetning og økt kontinental langtransport har nemlig bidratt meget sterkt til biologisk forurensning ved at uønskede organismer kunne komme til amerikanske og europeiske havner - som havnespy. I eldre tid var skipsbesetninger mer disiplinert, reguleringsmyndigheter mer nidkjært, slik at det var først i de siste tjue år fremmede organismer som japansk sjøpung hadde kunne krysse de store havene. Det hadde vært langtransport mellom Japan og Norge i førti år, ennå var det først i 2020 havnespy var oppdaget... Latsabbsfenomenet som med de nevnte musene. Den langvarige freden og den sterke liberaliseringen som fulgt til ekstrem individualisme, har ikke vært av det gode for den europeiske befolkningen prisgitt en økonomi som forutså evig vekst med høy arbeidsintensitet selv der det ikke er realistisk. Så når eldrebølgen begynner - oppsto det noe som ikke hadde vært forstått; den politiske ledelsen er for sløv, for innadvendt og for fokuset på korrupte berikning til å drive med forebygging. I flere land har det vært demonstrasjon for å ha flere pleiepersonell, som Sør-Korea. Selv når disse har de rette virkemidler og den rette innstillingen er det ett meget stort spørsmål så lenge man har liten politisk kontroll utover lov og statsfinanser. Opprustningen som respons på Putins aggresjon har dels falt i fiskene. Befolkningsnedgangen må kontrolleres - og man må ha en ny økonomimodell tilpasse befolkningsendringer fremfor den nåværende, som rett og slett tar skade av, og i tur direkte påvirke befolkningsendringene i negativ retning. Alt tyder på at den vil komme, med klimakrisen i begynnelsesfasen - og etter Trumps seier samt velgernes voksende misnøye sammen med ukontrollerte og skadelig misinformasjonsspredning gjennom nettet er demokratismen i stor fare som vel. Det begynner å knirke for alvor. "Det grønne skiftet" må stanses. Man må beskytte seg selv først. Våre politikerne gjør alt feil - de fukset, ljuget, ignorere og fatte ikke konsekvenser i deres verdensanskuelse slik at man ikke gjort noe med krisetegnene som allerede var observert for hele tretti år siden (1990-2005), Oljefondet i Norge var aktuelt ment for å håndtere eldrebølgen - og deretter levd i uholdbare illusjoner med urealistiske ambisjoner - (2005-2015) og sist overreagert uten mål og mening siden 2016. Som med "det grønne skiftet" som endt opp med å bli et meget stort eksempel på ordtaket "hastverk er lastverk". Jeg har ingen ide om hvordan vi kan fikse alt dette - energikrisen, klimakrisen, eldrebølgen, det ukontrollerte markedet, korrupsjonen av det globale økonomisystemet, befolkningsnedgangen, sivilisasjonskrig - hele verden rakner.

Det svekke konkurranseevnen i den globale økonomien med meget høy transportaktivitet, aldri tidlig er så mye fraktvolum sett på skipskjøl (og flyskrog) - nå kunne selv den fjerneste avkroken i hele verden om man har råd, motta varer, mat og annet fra hele verden - som hvis et grisgrende i dypeste Alaska får mat rett fra varmeste Afrika. Og hvis man ikke kan konkurrere på lik fot med andre, vil man tape på det - det er hvordan EU/EØS har falt ned som en stein i de siste fem årene siden vinteren 2019-20. Mange forstår ikke mening med CO2 på vannkraft. Det er ikke befolkningspresset som er problemet, det er den globale kommersialiseringen som gjør at forbruksøkonomi får fortrinn; Oslofjorden er døende - det skyldes ikke befolkningsveksten eller utbyggingen, men den økte bruk av kunstgjødsel og transport. Flere og flere bruker kunstgjødsel i større mengder fordi det er billigere i et meget kraftig presset marked hvor man måtte ha høy overskudd. Vi har en vekstøkonomi som gjør massiv utnyttelse av naturressurser altfor intensiv, redusert mennesket til et produkt i spørsmål om arbeid, forbruk, formue og mobilitet - som gjør eldrebølgen langt mer økonomisk destruktivt enn hva den ellers ville ha vært - og utløse bristeproblemer som vil tårne seg før eller senere. Kommersialiseringen skyldes rett og slett det generelle ønsket om å ha det bedre og dekke sine basisbehovene og dermed nyte av overskuddet i bytte mot minimal ytelse, men det er en medvirkende faktor bak befolkningsnedgangen. Det hadde vært teoretiske og praktiske eksperimenter som avslørt at hvis man få enhver behov dekket uten motytelse eller anstrengelser, kan det lede til utryddelse. Google om "mouse utopia" utøvet av John Calhoun i 1950-1970 perioden. Calhoun oppdaget til hans overraskelse sterk overbefolkning, høy stressfaktor, dovenskap - "they just ate, slept and groomed, wrapped in narcissistic introspection" - og fallende fruktbarhet, og dermed befolkningskollaps. De gjenværende bare "hiding like hermits or grooming all day". Dette er sosiale tegn som kunne sees i det digitaliserte helautomatiske samfunnet i mange vestlige land, mest notert i Japan og Sør-Korea. Calhoun mente musenes sosial atferd som vold, sosial forverring, manglende barneoppdragelse, svekket sexlyst (mennesket er langt mer sensuelt aktiv enn mus) og sosial ensomhet er "behavioral sinks". Mange i hans tid feiltolket eksperimentene ved å anta at det var befolkningstetthet som var faktoren, men i virkeligheten var det fordi musene ikke trengte å gjøre noe for å overleve eller leve ut sine livene og sørge for fremtidige generasjoner. Mange mus vil ikke ha barn og dermed "abortert" disse bort eller unnlot å være seksuelt aktiv - de hadde blitt skikkelige latsabber. Mennesker i fattige og tilbakestående land eller land med meget seriøse religiøse og kulturelle restriksjoner som skaper en kontinuerlig motstandskraft for å overholde eller bryte disse, har lettere med å få barn enn disse i velstandssamfunn. Det kunne forklare hvorfor innvandrerbarn er så mange flere enn innfødte barn, da de sistnevnte er i meget frie og progressive omgivelser. I et steinaldersamfunn, selv da man egentlig brukt færre ressurser og mindre tid enn oss for å skaffe mat, var man alltid i en meget produktiv virksomhet hele livet fordi selvforsyningsbehovet med utstyr, klær, stell, barneoppdragelse og bygging som reisning av monumenter gjør at man måtte påta seg byrder hele tiden. Vi er fremdeles steinaldermennesker, den historiske perioden er bare en tidel av den prehistoriske perioden siden den kognitive revolusjonen for 70,000 år siden.

Jeg har å spørre, hvilken kraftunderskudd? HVORDAN kan man vite hvor høy etterspørselen vil bli i fremtiden når vi allerede har et dels elektrifiserte samfunn i dag? Vi har nå flere elbiler enn før, det vist seg at transportforbruket kan med letthet dekkes fordi det tross alt er ikke så høy bilbruk for flesteparten av befolkningen - vi kan sette inn besparende tiltak allerede nå for å kutte ned strømforbruket og vi har ganske mange gode ideer for å generere egne kraft som å spare. Så kan vi stoppe alle disse vanvittige elektrifiseringsprosjekter omkring gass- og oljeutvinning som Melkeøya. Prosjekter som Tiktok i Løten trenger vi ikke, bare disse av samfunnsnyttige verdi. Disse som sier det er kraftbransjen - som mange nå vet hadde ljuget hele tiden omkring fornybar kraft, nettleie, direktørlønn, eksportkraftkabler og prissetting. En bransje som ikke er under politisk kontroll, og som har blitt så grådig, at disse har utviklet kleptokratiske tendenser. Det foregår en utbygging av kraftproduksjonen uten stans her i Norge, men dette er bare justeringer bokstavelig talt, en effektivisering som er i planene, vil bli et stort løfte. Aktuelt, om strømprisnivået ikke stabiliseres seg eller forbli høy, vil kraftbransjen ikke trenger å "bekymre" seg om kraftunderskudd når de største strømforbrukerne - industrien - forsvinne for godt! Hvis galopperende strømpris med 13 kroner per kilowatt er et problem i Norge, er det enda verre i Tyskland hvor man nå for alvor risikere industrisammenbrudd pga. de altfor ustabile og høye kraftprisene, som er ved å få meget alvorlige politiske konsekvenser hvor den innfødte befolkningen er ved å få nok av "det grønne skiftet" og innvandringen i midten av en eldrebølge som gjør hele regioner folketømt. Gassforbruk er altfor høy, man hadde ikke tatt dekning for at gass for kraftproduksjon måtte benyttes som reservekraft, og at energibørsen setter drivprisen for høy selv når man har mye lagrede gass fra før. Russisk gass vil ikke komme etter 1. januar, som da betyr at man må deretter satse på så lav forbruk av lagrede gass som mulig - som da betyr at man må ha mye vind - en europeisk vinter i sentrale Europa er ikke akkurat forblåste. Hva FAEN hadde gått av de tyske politikerne?!! Ved å legge ned atomkraftverk og deretter hindre fornyelse av kullkraftverk som få en utsettelse på bare få år har de skapt et svart hull som truer med å suge hele kontinentet ned i armod! Det vil bli nyvalg; disse som vinner må sette atomkraftverkene i stand på nytt snarest mulig og utvide bruk av kullkraftverk med massiv fornyelse samt åpne for gassutvinning i stor skala - og energisikkerhet må prioriteres. Som da betyr at all konkurranse innenfor kraft i et helt kontinent må avblåses så man kan returnere til datidens praksis. Fornybar kraft på vind i klimaustabile tider er i ferd med å bli en selvmordsoppskrift!

Det gjør et skikkelig inntrykk, det vil ha vært bedre om sarkofagen var ført ut og destruert fremfor utsatt for pøbelstreker som gir mange en anelse om at "regjeringen" al-Jolani leder, slett ikke har kontroll. Det kom ut at flere nyinnsatte ministrer som kom fra Idlib-ministaten, ikke er et hår bedre enn Taliban. Nå vet Khamenei at lovnadene som al-Jolani hadde kommet med, er helt verdiløst. Sjiamuslimer har kommet med opplysninger om voksende uro og dermed har sluttet seg til de kristne og alawitter som har opplevd sekterisk utspørring og press i de siste dager. I mellomtiden er det klart at israelerne har tatt mer enn bare Golanhøydene under kontroll. De tar fordel av etablerte militærveger i Hermonfjellet på den syriske siden for å fortsette østover uten å komme borti syriske befolkningssentre, og har nådd utkanten av byen Qatana - bare 20 km fra Damaskus. De har også tatt seg inn i Baddouaa-området i nord og dermed også kan se ned på den libanesisk-syriske grenseovergangen bare 12 km vekk. Det betyr i realiteten at de har kuttet av hele Søndre Libanon - og kan se ned på hele søndre del av Bekaadalen. På den måten har israelerne nå et meget stort overtak i møte med fremtidige aggresjon fra nordøst og øst. De har ikke bare Golanhøydene og Hermonfjellet under kontroll, de har tatt høyere og uangripelig terreng vest for Damaskus som gjør at de kan se enhver som bevege seg på mange mils avstand. Militært sett betyr det at man kan ikke organisere noe som helst uten å bli oppdaget om formålet er å angripe Israel.

Uakseptert. Det er veldig tydelig at amerikanerne er så arrogant at de ikke sette seg inn i omstendighetene og betingelsene som hersker for disses allierte som den ukrainske befolkningsnedgangen som gjør de yngre mer verdifull enn gull bokstavelig talt for en nasjon med sterk selvidentitet. Ved å forlange dette gir de bare propagandistene mer vann i mølla for argumentet om at amerikanerne støtter Ukraina - "til den siste ukrainer". Det er ikke bare ukrainerne som tar dette meget dårlig, flere NATO-land og allierte av USA er i samme situasjon. Hva ukrainerne trenger mest er våpen, ammunisjon og spesielt utstyr som øker stridskapasiteten for den enslige soldaten. På feltet er det uvanlig værforhold, i sør er det varmt, tørr og meget ustabil vær, men i nord inn i Kursk er det mye snø, smeltevann og kalde netter med kortvarige oppbluss av varmt luft fra sør. For en soldat er det som å bevege seg gjennom forskjellige verdener fra sør til nord. Den samme soldaten måtte dessuten stolte på egen transport, bruk av FPV har gjort at begge parter måtte reservere og beskytte det lite som er tilbake, slik at sivilkjøretøyer er blitt et svært vanlig syn selv om russiske sivilmyndigheter forsto ikke det. De prøvd å forby dette uten å fatte at underoffiserer har ikke alternativer; en soldat med full feltpakning kan ikke bevege seg flere kilometer uten å bli oppdaget og drept av en FPV. Noen ganger var FPV med lyddemper benyttet så intetanende soldater ikke oppdaget disse. Det er nå vanlig å trekke tauet artilleri og trailervogner med personbiler som SUV. Likedan å rotere feltavdelinger med lada-biler som av og til var sendt i oppfølgende operasjoner for å mate de angripende enheter med menn og forsyninger samt hente ut de døde og sårede... I det minst nektet ukrainerne å etterape russerne på DET feltet. Trolig er det nå bare få tusen panserkjøretøyer fra begge sider som er deployert innenfor tolv kilometer rekkevidde fra kontaktlinjene på feltet... enda flere måtte overhales, repareres og endog gjenbrukes. Da russerne prøvd å bryte seg mot nord i østre del av Søndre Donbass-fronten, fant de ut at altfor mange måtte returneres og erstattes med sivilkjøretøyer, så de måtte fortsette til fots. I sneglehastighet. Og i Kurskfronten drepe ukrainerne så mange nordkoreanske soldater, at det minner om et slakteri - og det skal ha fått Kim til å rase fra seg...

Den første utviklingen er overraskende, den andre utviklingen har vært forvarslet. Det som er direkte skremmende, er at det sedvanlige mudderet helt utebli i Donbass - trær, busk, gress - tørkes ut - det gjør at russerne lettere kunne fortsette sine angrepene mot ukrainerne som nå har trolig bare 400,000 til 500,000 menn tilbake - halvparten i stridsenheter. (det er vinter i Nordøstfronten og Kurskfronten) Men russerne har mistet for mange menn, høsten har kostet dem så mye som 100,000 til 150,000 menn i september, oktober og november. På Østre Donbass-fronten kunne ikke russerne fortsette mot Pokrovsk i nord og Kurakhove i sør, så de valgt å avansere rett vestover mellom de to viktige strategiske holdepunkter. Der fikk de et gjennombrudd for flere dager siden, og hadde kunne når den viktige forbindelsesvegen mellom nord og sør ved å komme til Novotroitske. Det er så ille at ukrainske twitter/X-kontoer tiet dette i "armensk mønster". Fra USA blir det meget åpenbart at Bidenadministrasjonen ganske enkelt begripe ikke Ukrainas dilemma eller realitetene, de sender ikke nok materiell for å utruste nye styrker, og ennå forlange at Zelenskyj skulle sende landets blomstene - 18-24 årsgruppen - ut i ilden. Dette vil ikke løse problemet fordi det er fremdeles langt flere 40-åringer i sammenligning, og et tap på 50 % - trolig over 600,000 i det verste estimatet over døde, skadde, savnede og deserterte - hadde mer enn mindre knekket den ukrainske nasjonens kapasitet for å føre større krig i den nære fremtiden. Det bare leder til krangling, sløseri av tid og stor misnøye. Amerikanerne er altfor ignorant. Nå er krigen i den siste fasen; Russland har nådd sine grenser for å fortsette krigen, mens Ukraina fortsette med å holde stand tross enorme ofringer som er ubegripelig for et vestlig land; 80,000 til 100,000 vil aldri vende hjem mens 200,000 til 250,000 vil være varig merket for resten av disses liv. Russerne vinner og vinner, men betale en stadig mer og mer uholdbar pris, de er snart ned i sine aller siste stridsvognreserver som er få måneder fra å ebbe ut for godt. Den russiske eliten trenger å ta seg sammen og innse at de må gjøre noe. Putin er gal, han vil aldri slutte.

Det er riktig. Ved å erklære 1974-avtalen ugyldig, har israelerne rykket inn i dette området som var viktig for å kunne se uhindret mot Damaskus som de hadde gjort i 1967-1974. Området var en buffersone som var vitalt for det israelske forsvaret i 1973, da man var i stand til å slåss mot stridsvognarmeer som måtte kjøre motbakkes i åpen lend - hundrevis på hundrevis gikk tapt til israelerne. De kan fortsette mot Damaskus i verste fall, men det avhengiges av hva som vil skje.

Det er IKKE ISIS, det kan bare være snakk om tyrkiskstøttede eks-ISIS militante. Ifølge Landis som bare omtalt massakren som hendt i en landsby befolket med alawitter, var det Maghawir al-Sham. Ifølge en kilde var 27 sivilister massakrert, de fleste menn. Det er ikke bare alawitter som drepes, kjente rebellskikkelser har også kommet under angrep. Ifølge tidlige pro-Assad kilder var flere dusin eks-soldater massakrert i Latakia, hvor rebellmilitante hadde gått til angrep på mange demobiliserte soldater som hadde stoppet i landsbyen al-Rabiah. Der ble mennene plukket opp og henrettet uten å yte motstand, opptaket som skulle vise to som var henrettet, avslørt at flere hadde i forveien blitt drept.

Det var mer enn to menn som hadde blitt drept. Det blir flere og flere opptak som bare vist en liten del - SOHR har slått full alarm for flere dager siden, og al-Jolani har bare få tusen pålitelige menn til rådighet i et stort land med flere titusener militante og opptil 15 til 20 mill. innbyggere. Det sier seg selv at HTS ikke kan hindre volden fordi landet falt altfor raskt til uforberedte og fåtallige styrker. Han kan ikke og vil ikke hindre SDA-militante fra å forgripe seg på kurdere og andre syrere som kom i disses vei, fordi det kan bringe ham i konflikt med Erdogan. Det er flere hundre ulike opprørsbevegelser over hele Syria som bare overfladisk akseptere HTS som "boss", eller ikke gjør det og bare unngår unødig trøbbel inntil de kan føle seg sterk nok for å sette seg i synlig opposisjon, de er i full gang med å underminere rebellenes overtagelse av Syria ved å tillate kriminelle handlinger, krigsforbrytelser, ulovlige henrettelser og overgrep på regimelojale som tilfeldige. Disse kan ikke settes under kontroll alene med HTS. Det er fremdeles mye våpen som er borteskjult, som tidlige SyAA militære kan hente fram i selvforsvar. Mange erfarne SyAA soldater har forresten begynte å flykte mot Libanon, Jordan og Irak. De stole ikke på rebellene. Så hvis volden fortsette, vil alt som al-Jolani har oppnådd, forsvinne som sandkorn i hender. Så krigen mot kurderne må ikke bare stoppes, de må også gjenreise det statlige voldsmonopolet så raskt som mulig. Nå er Joshua Landis på saken, og han sier det skjer en massakre i en landsby i Homsprovinsen, med et ukjent antall drepte - disse var alawitter. Dette er den tredje massakren som hittil er visuelt dokumentert; først sykehusmassakren i Manbij, deretter massakren på et halvt dusin eks-soldater i det latakiske høylandet, og nå en landsbymassakre. Bidens treghet ser ut til å få følger; etter arabiske SDF-fraksjoner brøt seg ut har SDF måtte evakuere Deir Ezzor-regionen selv om disse hadde hindret åpning av fangeleirer som var opprettholdt for ISIS-folk. Nå risikere man at disse vil bli løslatt - og det er mange ISIS-fanger som utgjør en meget alvorlig trussel mot Vesten og andre land. De israelske bombeoffensiven kalt "Operasjon Bashan Arrow" fortsette med full styrke, minst 320 lokaliteter har blitt truffet, og så langt er "bare" 70 % av SyAA-militærets materiell tilintetgjort.