SeaLion

Svar til trådstarter:
Med mindre bilen har separate godkjente kjørelys må man benytte nærlys på dagtid, hvilket betyr at lyktene må vippes opp og tennes. Jeg skriver både vippes opp OG tennes, fordi dette ofte er to stillinger på lyktebryteren på disse bilene, den første stillingen vipper bare lyktene opp uten at de lyser, og først på neste trinn lyser de. Jeg har ofte sett folk som kjører biler med vippelykter der lyktene er vippet opp, men de lyser ikke.
 
Årsakene til at ingen biler lengre har vippelykter er flere. For det første kom det krav om kjørelys på dagtid, dermed forsvant hele hovedpoenget med vippelykter, en lavere og mer strømlinjet front. For det andre kom kraftigere lyskilder og tilhørende krav til at disse skulle være festet i bærende konstruksjon, hvilket gjorde vippekonstruksjoner ulovlige. Og til slutt kom krav for fotgjengersikkerhet ved påkjørsel, da utgjorde slike utstikkende lykter en åpenbar ekstrafare.
 
Når selve lyktene dessuten ble mindre, og avanserte reflektorer overtok spredningsjobben som linserillene i lykteglassene tidligere hadde, så betydde dette at man kunne utforme svært lave og aerodynamiske lykter, med klare glass som kun hindret inntrenging av skitt og støv. Dermed var vippelyktenes æra over for godt.
 
Men for oss som vokste opp på 60- 70- og 80-tallet er vippelykter fortsatt knalltøft. Og det å kunne "blunke" til flotte damer med vippelyktene er ikke en øvelse som er mulig med dagens automatiske kjørelys i faste lykter.

Mac-en din kan kjøres i BootCamp, installér Windows og Civ5 der. Så velger du om du vil starte opp maskinen i OSX eller Windows.
https://support.apple.com/en-us/HT201468
 
Dette gjør at maskinen din slipper å kjøre to operativsystem samtidig, som du måtte gjort om du hadde kjørt Windows i en virtuell maskin inne i OSX.

Det er faktisk ved å se på hvor mye spektrallinjene fra kjente stoffer som hydrogen, helium osv. er forskjøvet at man kan avgjøre hvor stor rødforskyvningen er. Uten disse spektrallinjene er det ikke mulig å se rødforskyvning, for en stjerne sender ut lys i mye bredere spekter enn det for synlig lys, så resultatlyset fra de ulike stjernene er alltid omtrent like hvitt.
 
Her er et eksempel på hvordan man bruke rød- og blåforskyvning av spektrallinjer til å kartlegge et dobbeltstjernesystem:
 

Det finnes faktisk utstyr som gjør at man kan se gjennom klærne på folk, og denne teknologien benytter stråling mellom infrarødt og mikrobølger, terahertzstråling, populært kalt T-rays (bølgelengder mellom 100 og 1000 mikrometer). Man belyser ikke personen med T-rays, men fotograferer det som kroppen sender fra seg i dette bølgeområdet. Alt som holder en temperatur over 10 kelvin (-263 °C) sender nemlig ut T-rays. T-rays stoppes verken av klær, papir, papp, mur, keramikk eller plast, men stoppes av metall og vann.
 
T-rayskanning brukes derfor før flyreiser til USA. Avinor har også vurdert teknologien for innenlands flyreiser, men da var det meningen å bruke skannere med lav oppløsning som ikke ville avsløre formen på gjenstander av metall eller vann innenfor klærne, men kun gi et varsel om å undersøke personen nærmere.

http://www.digi.no/514135/ser-gjennom-klaer-paa-25-meters-hold
http://www.nrk.no/norge/vil-ha-kroppsskanner-pa-gardermoen-1.6933265
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2095674.ece#.Uqr7LChZI7I
 
Teknologien finnes altså virkelig, men det er neppe mulig å lage en brilleversjon av den.