SeaLion

Sett at man hadde klart å konstruere et romskip som klarte å tappe energi fra selve rommet, eller noe annet fantasifult, nok til å gi det en konstant akselerasjon/retardasjon på 1G slik at de som var ombord hele tiden levde under normal tyngdepåvirkning. Dette er altså et rent tankeeksperiment som forutsetter en teknologi vi foreløpig ikke kjenner til. • Hvor lang tid hadde det tatt før et sånt romskip hadde oppnådd f.eks 99% av lyshastigheten? • Hvor lang tid hadde reisen til vår nest nærmeste stjerne Alpha Centauri Proxima ta hvis vii akselerer med 1G til vi kommer halvveis og deretter bremser med 1G? (Den nærmeste stjerna vår er selvsagt sola)

Oversvømme. Ordet floode er en norvagisering av det engelske ordet for oversvømmelse: flood.

Musikk er en kunstform. Vil dere kun ha snill og velklingende musikk, eller liker dere å bli litt utfordret i øregangene, om ikke hele tiden så i hvert fall av og til? Jeg liker pen kunst, men jeg liker også bli utfordret. Jeg synes godt at kunst kan utfordre det konforme for å spisse et budskap.

Jeg tror nok at selv et AI-system må ha en slags "Rosetta-stein" for å komme noen vei. At noen dyrearter kommuniserer litt med hverandre ser det ut som, men om dette kan uttrykkes i menneskelige ordelag (et meningsbærende språk) er usikkert. https://no.wikipedia.org/wiki/Rosettastenen

Sjel er et oppfunnet begrep uten rot i virkeligheten. Sjel er aldri påvist. Personligheten/bevisstheten sitter i hjernen, først og fremst i pannelappen. Hjertet er bare en muskel.

Hvorfor avsalting ikke brukes mer? Som flere har nevnt: høy kostnad. Eksempler: det finnes flere. Den asiatiske bystaten Singapore har fem avsaltingsverk som daglig produserer 890 millioner kubikkmeter drikkevann. https://en.wikipedia.org/wiki/Water_supply_and_sanitation_in_Singapore

«Tegn på liv» er egentlig bare forekomster av CO₂ og metan i planetatmosfæren. Atmosfæren på Mars inneholder også disse gassene, men der er det ikke påvist liv.

Takk for godt svar, Flin! Det har tatt litt tid å fatte dette egentlig. «Higgsmassen» av elementærpartiklene i atomene utgjør altså i underkant av 1% av atommassen, resten (omtrent 99%?) er «vekta» av bindingsenergien (glonene) inne i protonene og nøytronene, pluss kreftene som holder kjernen samlet og som holder avstanden til neste atom. Dette er det vi kaller kjent materie, som altså i følge kosmologene utgjør omtrent 5% av massen i universet (stjerner, planeter, svarte hull, kometer, steiner, sand. støv, gasser og frie atomer). Omtrent fem ganger så mye (25%) utgjøres av mørk materie og hele 70% av massen i universet tilskrives den mørke energien, som igjen understreker at energi faktisk veier noe. Når så lite av den kjente materien faktisk utgjøres av selve elementærpartiklene, så er det prlutselig veldig sannsynlig at universets opprinnelige kvark-gluon-plasma kunne være svært komprimert/tett ved universets begynnelse. Spesielt når man tar med den store tomheten mellom elementærpartiklene i atomene. I forhold til størrelsen kunne man skalert opp atomkjernen i hydrogenatomet, altså ett proton, til en vannmelon med diameter på 30 cm. I en sånn målestokk ville elektronet vært et rusk på under ½ mm med en snittavstand på over 1 km fra melonen.

Biologer sier at gift er avhengig av dosen, og at alt kan være giftig for kroppen hvis dosen er høy nok. Drikker man flere liter rent vann så kan man dø av det også. Og de giftigste stoffene vi vet om er naturlige, ikke kunstig fremstilt. Så jeg blir VEEEELDIG skeptisk når et produkt lover "bare naturlige ingredienser".

Spesielt kattøyereflekser (støpt plast med kubemønster) sender det reflekterte lyset kun tilbake dit det kom fra. De består i prinsippet av tre og tre speil som står skråstilt i forhold til innkommende lys og med et rettvinklet hjørne innerst. På fagspråket kalles dette for retroreflektorer, og lysstrålene vil alltid bli sendt tilbake mot der det kom fra, selv om brikken står på skrå i forhold til lyskilden. Å henge opp slike ved veier for å skremme dyr med «lysblinking» med lyset fra billykter vil derfor ikke ha noen effekt, da kattøyereflekser knapt sender ut strølys til sidene. Speilbiter hadde vært bedre egnet til dette. Ved flere av landingsplassene for Apolloferdene ble det satt ut retroreflektorer på måneoverflaten. Ved hjelp av disse er det mulig å måle avstanden til månen med millimeternøyaktighet. Man sender laserpulser mot månen og måler tiden det tar før de returnerer. Utfra disse målingene vet vi nå at gjennomsnittsavstanden til månen øker med ca. 3,8 cm per år.

Det mest trafikkfarlige er vel å krasje? Det er tryggest å IKKE krasje, uansett hva slags framkomstmiddel man bruker. JEG skjønner meg ikke på folk som kjøper biler for å krasje med de. 😁

Nesten 40% av norske veituneller, selv på landeveier der syklistene henvises, er stengt for syklister (og fotgjengere). Ofte finnes det heller ikke en omvei. Og ofte knapt heller kollektivtrafikk som kunne tatt på syklister gjennom disse tunellene. Og som dét ikke var nok, så finnes det knapt kart for syklister med avmerking av de veiene og tunellene som er stengt for syklister. https://www.nrk.no/vestland/kronglete-a-vere-syklist-i-noreg_-ma-stenge-tunnelar-fleire-gongar-i-veka-1.16495399

Sola BLIR varmere og varmere, i takt med at den forbruker hydrogen og helium i kjernen, og etter hvert vil fusjonere stadig tyngre grunnstoff opp til jern, men endringen er for langsom til at den er merkbar innenfor århundrer. Men om omtrent en halv milliard år vil det være så varmt på jorda at livsformene på landjorda dør ut. Det vil nok likevel fortsatt være overlevende livsformer i havet og i enkelte innsjøer. Men som sagt, denne effekten er altfor langsom til å påvirke klimaet. Årsaken til den pågående klimaendringen skyldes altså ikke at sola blir varmere, men skyldes at atmosfæren innholder en stadig større andel klimagasser.

I bystrøk burde vel ALLE trafikkanter holdt gangfart hele tiden, overalt. Da hadde man prioritert fotgjengerne i stedet for biler og lastebiler. Gjett hvorfor kjøpesenterene utenfor byene vinner kunder. Jada, det er parkeringsplasser der, men plassene helt ved inngangsdørene er gjerne opptatt, så det blir gjerne store gangavstander både innendørs og utendørs. Men man slipper å vente på grønn mann eller å passe seg for lastebiler med digre blindsoner. Jeg tipper kjøpesentrene hadde mistet mange kunder hvis kundene måtte se opp for lastebiler i "handlegatene" inne på kjøpesentrene. I den indre delen av London har de løst det på en annen måte. Der er det forbudt å benytte kjøretøy med betydelige blindsoner. Lastebiler med blindsoneelemineringssystemer får lov å kjøre der, mens de uten må kjøre utom bykjernen. Sånn burde det vært her også. Det er galskap å tillate digre kjøretøy med betydelige blindsoner i bytrafikk. Det sies at syklister er livsfarlige. For hvem? Hvor mange bilister drepes årlig av villmannsyklister? Kom igjen: vis meg statistikken! Se på tallene uten skylapper: hvem er farlige og hvem blir skadet/drept? Da er det ingen tvil om at det er lastebiler i bystrøk som gir ulykker.

Festlig dramatikk i Bergen i går, 29. juni. På formiddagen skar en entreprenør hull i en nylaget sykkelbane for å sette opp et vikepliktskilt. Dette var ferdig satt opp på ettermiddagen. Men så ble ledelsen i Hordaland fylke (veieier) gjort oppmerksom på bommerten, så i løpet av samme kveld ble skiltet fjernet og hullet asfaltert over. Åpen nettartikkel: https://www.ba.no/rister-pa-hodet-over-denne-losningen/s/5-8-2302038

Dessverre, radiobølger farer gjennom rommet som fotoner, og er derfor begrenset av lyshastigheten, akkurat som lys. Faktisk er radiobølger bare en annen type lys enn det vi oppfatter som synlig lys. Mesteparten av lyset i universet er usynlig lys, altså lys med andre bølgengder enn det snevre spekteret våre øyne kan oppfatte. Et radioteleskop er en slags diger stjernekikkert for veldig langbølget usynlig lys, det vi kaller radiobølger eller radiostråling. De bildene vi mottar gjennom et radioteleskop blir deretter oversatt til lys vi kan se. Andre typer usynlig lys er gammastråler, røntgenstråler, ultrafiolett lys, infrarødt lys (også kalt varmestråling) og mikrobølger. Alt sammen overføres med fotoner, og den eneste forskjellen fra lys som vi kan se er altså bølgelengden. Eller frekvensen, faktisk begge deler. For fordi lysfarten er den samme for alle typene lys blir frekvensen lavere ved økende bølgelengde. Så nei, det finnes ikke noen nye typer radiobølger (eller noe annet) som går fortere enn lyshastigheten i vakuum. Dette er universets absolutte fartsgrense.

Hjernen, og dermed de første spirer av bevisstheten, våkner i uke 12 av svangerskapet. Før dette er fosteret kun en celleklump, omtrent som en finger. De første oppgavene til fosterets hjerne er helt enkle, som å holde hjertet i gang. Gjennom det neste halve året våkner bevisstheten mer og mer, samtidig som hjernen kobles til resten av kroppen og får stadig flere oppgaver. Så når vi blir født er dette ikke et starttidspunkt egentlig, men bare en avslutning på tiden som beskyttet foster inne i morens kropp. Lungene må tømmes for fostervæske og man lærer seg å puste luft. Men hjernen er allerede i full gang, det er bevist at ufødte fostere reagerer på lyder utenfra, antagelig kjenner de derfor sin mors stemme allerede før de blir født. Og hvis de har hørt musikk utenfra før de blir født vil de antagelig bli preget av dette, kanskje de føler seg trygge når de hører musikk de er vant til. En uavhengig sjel er aldri påvist vitenskaplig, så det mest sannsynlige er at bevisstheten og personligheten er knyttet til hjernen. Det betyr at når hjernen til slutt dør, så forsvinner bevisstheten også. Deretter er vi kun en klump med celler igjen, slik vi var før uke 12 i svangerskapet. At det virkelig er hjernen som er opphavet til bevisstheten og personligheten vises tydelig hvis hjernen skades. Da endres personligheten og man kan miste deler eller hele bevisstheten. Min far døde av hjernesykdommen Alzheimer, og vi merket at han endret personlighet etter som sykdommen utviklet seg. Hvis vi hadde hatt en sjel som overvant døden, slik ulike religioner hevder: hvilken versjon av min far ville det være som levde videre? Den knapt lallende utgaven han var da han døde? Den aldrende utgaven før han fikk Alzheimer? Idéskaperen som bl.a var konsulent og gründer for ulike selskaper på slutten av yrkeskarriæren? Eller en ung student, frisk og med stor tro på livet? Denne sistnevnte utgaven ville selvsagt ikke vite at han senere traff min mor og fikk tre sønner? Jeg er ateist, jeg tror verken det finnes gudevesner, ånder eller sjeler. For meg er alt sånt helt absurd, jeg regner det som overtro. Jeg er derfor sikker på at det umulig å overleve døden. Når hjernen dør er det som å slå av en bryter. En død person eksisterer ikke lengre som en person, vedkommende opplever ingenting, heller ikke svarthet eller stillhet. En død person vet verken at han/hun er død eller at vekommende har vært i live, har eksistert. Det er absurd å synes synd på en død person, det blir som å synes synd på en trestubbe, et nedbrent hus eller en totalvraket bil, men det gir mening å trøste og ta vare på den avdødes pårørende. For meg er det å foreta en begravelse, selve kistenedleggelsen og ritualene rundt dette, helt meningsløst. Men en begravelse er en anledning til å trøste de pårørende, og dette gir mening for meg. Vi som er pårørende husker det vi vil huske av vår tid sammen med den som har dødd. Jeg kan derfor velge å huske min far som den han var før han fikk Alzheimer. Den eneste måten å skaffe seg et «evig liv» på, slik jeg ser det, er å utføre noe mens man er i live som mange vil huske etter at man er død. Min far var bl.a med på å starte et firma som fortsatt eksisterer og han tegnet og bygde et bolighus som fortsatt eksisterer. Og så har jeg en «skuff» i hjernen min som det står «far» på. Denne «skuffen» forsvinner selvsagt når jeg dør, hvis jeg da ikke sørger for å skrive innholdet ned som en tekst, legge ved bilder og videoopptak jeg eventuelt har. En sånn «utskrift» om en person kalles gjerne en biografi.

Sykkelhjelm er ikke påbudt. Det eneste landet i verden som har innført hjelmpåbud for syklister er Australia. Der sank antall syklister til under det halve da påbudet ble innført.

Javisst, når man ikke trenger å ta hensyn til tele i bakken halve året og dessuten har tilgang til noen hundretusner av krigsfanger og "undermennesker" i en femårsperiode, med en skruppuløs diktator på toppen, da kan man lage flotte motorveier. Her har Norge virkelig noe å lære.

I følge trafikkregel 18.3 er maksfart ved passering av fotgjengere på fortau 6 km/t. Veidirektoratet anbefaler syklister som sykler fortere enn ca 20 km/t om å benytte kjørebanen. kilde: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747

Fortau (og faktisk også gang- og sykkelveier) er i utgangspunktet forbeholdt fotgjengere. Det er ikke regulert i noen regler hvordan fotgjengere skal oppføre seg på fortau, så ja: de har lov å svime i sikksakk på fortauet mens de stirrer på en mobiltelefon. Syklister har kun unntaksvis lov til å benytte fortau, kun hvis det er få fotgjengere der, og skal selv da passere fotgjengere i lav fart og i god avstand, i følge trafikkregel §18.3. Hvis dette ikke er mulig må syklisten leie sykkelen forbi fotgjengerne (ved leiing av sykkelen regnes syklisten som en fotgjenger), eller sykle i kjørebanen. Sykkel er nemlig definert som et kjøretøy og skal derfor i utgangspunktet benyttes i kjørebanen (det mange kaller "bilveien"). Vær oppmerksom på at det ikke finnes egne trafikkregler for gang- og sykkelveier (ofte kalt bare "sykkelveier" av de som ikke har greie på det). Derfor vil det som oftest bli benyttet samme regler som gjelder for fortau, også ved ulykker på gang- og sykkelveier. Det har vært noe stygge ulykker på fortau (og gang- og sykkelveier), der syklister har kjørt på fotgjengere, og i de sakene som havner i rettsvesenet, så får syklisten så godt som alltid skylda, uansett hvor "hjernedødt" fotgjeren har oppført seg. I og med at syklister ikke er pålagt trafikktrygd (ansvarsforsikring), så kan dette ende med at syklisten blir gjeldsslave etter en påkjørsel der fotgjengeren har blitt drept eller invalidisert. https://blogg.torvund.net/2014/09/29/dommer-om-fotgjengere-i-sykkelvei/

Media er forutinntatt, og bruker ord som de vet folk vil klikke på (clickbait), det er DET som er problemet. Eldrift er ikke dårlig teknologi, det er tvert i mot en bedre teknologi. Derfor kommer den nå med stormskritt. Vi ser samme clickbait-slagside innen omtale av kriminalitet. Hver gang en med innvandrerbakgrunn gjør noe kriminelt, så poengteres etnisk opphav. Hver gang en etnisk norsk gjør noe kriminelt nevnes ikke etnisiteten. Dermed får vi inntrykket at det stort sett er innvandrere som bedriver kriminalitet. I følge SSB er andelen kriminelle i begge befolkningsgruppene svært lik. Det er altså like mange etniske nordmenn som er kriminelle som de med innvandrerbakgrunn. Og de fleste innvandrerne i Norge er svensker, dansker, briter og andre nordeuropéere. Tilsvarende: Når dieselbusser havarerer, så poengteres det ikke at dette var en dieseldrevet buss. Det er ikke sikkert havariet vil ble nevnt i media engang, det har ikke nyhetens interesse. Men når elbusser stopper av én eller annen grunn, da poengteres det, og det blir gjerne førstesidestoff. Derfor får vi inntrykk at det kun er elbusser som havarerer. Spør busselskapene, dette er neppe sannheten. Elmotorer er omtrent tre ganger så energieffektive (over 90% av innenergien gjøres om til rotasjon) som forbrenningsmotorer (maks 35% av innergien blir omgjort til rotasjon, resten av energien forsvinner i motorkjøling og friksjon i girene). Elmotorer har ei nærmest helt flat dreiemomentkurve fra stillestående til maksimalt turtall. Mange elbiler har derfor verken girkasse eller kløtsj. Man bare trykker ned pedalen og kjøretøyet øker farten helt trinnløst til toppfart eller til den farten man vil benytte. Den største ulempen med eldrift er de tunge batteriene. De veier omtrent det samme enten de er fulladet eller utladet (vektforskjellen telles i mikrogram). På vinterføre bør dog de tunge batteriene være et pluss da dette gir større vekt på drivhjulene. I Trondheim skal det gjøres forsøk med trådløs induksjonslading av bussene, en veistrekning der bussene lades mens de kjøres på veien. Selv med bare 1,3 km ladestrekning, strategisk plassert i rutenettet, så kan man (i teorien) øke elbussenes daglige rekkevidde til det doble uten å øke batterikapasiteten. De 24 m ekstra lange el-leddbussene i Trondheim, med to ledd, har forøvrig trekk på to av de fire akslingene. Tilsvarende busser levert nede i Europa har kun trekk på én aksling. Moderne busser, inkudert dieselbusser, har ikke plass til å montere kjettinger. De fleste av dagens bussjåfører ville dessuten neppe klart å legge de på selv om det var mulig, fordi det ikke inngår i opplæringen deres. Jeg tviler faktisk på om de fleste av dagens personbilister klarer å legge på kjettinger på en sånn måte at de ikke faller av igjen. Mange har dessuten senkede biler der det ikke er plass til kjettinger, altså tilsvarende slik moderne busser er konstruert.

En britisk syklist, som filmer jobbturene sine, har oppdaget at når han poster nesten-situasjoner på youtube, så trekker seerne bare på skuldrene og mener såpass må en syklist tåle. Men når samme video postes med ei ramme som gjør at det ser ut som det er filmet inne fra en bil, da endres reaksjonene til fordømmelse av de andre trafikkantenes oppførsel. https://jalopnik.com/cyclegaz-helmet-camera-dashboard-overlay-bicycle-safety-1850198801

Chat-GPT er egentlig en språkgenerator, ikke en kalkulator. Dens svar både innen språk og matematikk er basert på statiske sannsynligheter, ikke på reelle kalkulasjoner. Den svarer det dens inndata tyder på er det mest sannsynlige svaret.

Genvariasjonene innad i hver folkegruppe er vesentlig større enn den gjennomsnittelige genforskjellen mellom folkegrupper. Dette er ett av argumentene mot at ulike folkegrupper kan regnes som ulike raser. På 30-tallet var det en teori om at hodefasong og ansiktstrekk kunne si noe om personligheten til individene, såkalt frenologi. Frenologene forslo å fengsle alle med visse hodeformer og ansikttrekk som de forbandt med kriminelle individer. Tanken var at dette ville utrydde all kriminalitet i samfunnet. I dag er regnes ikke frenologi som stuevarmt lengre. https://no.wikipedia.org/wiki/Frenologi