Subara

Noen vil rett og slett ikke ha barn. Og vi koster mer enn vi er til nytte, når man ser bort i fra gleden ved å få barn. https://www.nrk.no/norge/_-vi-har-rett-og-slett-ikke-noe-onske-om-a-ha-barn-1.16815640 Hva mener han egentlig med sistnevnte?

Ganske friske de to. Noen som kjenner til flere? Jeg er litt lei dem.

Ja, og noen sjekket her at det gjaldt veldig få familier. Kjenner en skilt dame med barn som jobbet nattevakt på sykehus. Aupair var eneste måten til å få det til å gå rundt på i hverdagen. Det var en ungdom, så mye tid gikk til opplæring og til å passe på at aupairen hadde det bra. Ellers ble en student med asiatisk utseende ble utsatt for rasisme i en butikk på Frogner i Oslo. Hun ble skjelt ut på engelsk, og mener det var fordi hun ble tatt for å være fillipinsk aupair. Ordningen var omstridt. Hva hvis aupairen har barn selv i hjemlandet, og forsørger dem med å passe rike folks barn i utlandet. Hvis mor jobber 40% blir hun minstpensjonist. Blir hun skilt, får hun problemer med økonomien. Alle bør kunne være i stand til å forsørge seg selv så godt som mulig, hvis uforutsette hendelser skulle inntreffe.

Tenker at mange er umodne i ung alder, og kan ha godt av å vente noen år med å binde seg. Det er et stort ansvar å sette barn til verden. Jeg synes det er bra med litt erfaring, vite hvem man er og hva man står for, hva man er ute etter i et forhold. Ellers lett å ende opp med feil partner. Man skal tross alt møtes hver dag resten av livet, det bør være målet i hvert fall. Man må være fornøyd nok til at forholdet varer utover forelskelsen, hvis man vil ha barn. Skilsmisse går utover barn. I motsetning til å gifte seg med den første pga. graviditet, som var vanlig før. Eller som lett kan skje, man blir samboer med kjæresten for å dele boutgiftene, selv om man ikke er helt sikker på at det er riktig person.

Viderefører klima- og miljøsamarbeidet med Kina Jeg tenker at Kina har miljø på tapetet. Men en sak er viktigere for dem, nemlig å bli en stormakt. Oppretteholde propagandaen om at Kina er det beste landet i verden, ved å ha fornøyde borgere. Kinesere er ikke isolerte som nord-koreanere, de reiser på ferie til feks. Norge og ser den høye levestandarden. De siste tiårene har kineserne bygget kopier av Manhattan i storbyene. De vil ha like mange materialle goder som oss, bla. å eie sin egen bil. Varme boliger om vinteren og kjøleanlegg. Derfor ble det antagelig kullkraftverk. Og de har ikke ettbarnspolitikk lenger. Likevel får de ikke så mange barn, heldigvis for klimaet. Det kan resten av verden være glade for.

Men er de fortsatt er maoister i dag? Det må ha vært noen refleksjoner i årene etterpå.

Ok. Det er nok en trend med mer egenpleie og egentlig luksusliv. Men når det gjelder barnebarn, tenker jeg man får mye kjærlighet og glede tilbake. Så synd hvis man velger det bort, og aller mest synd for barna. Bestemor kan ha vondt i ryggen og trenge hjelp selv, mens andre bestemødre nærmest flytter inn, tar klesvasken og lager middag. Så det er i hvert fall stor forskjell på familier.

Kanskje vi må få tilbake aupair-ordningen. Kjekt hvis bestemor er på Gran Canaria en gang i året eller to. Men vil tro at hun eller bestefaren vil få minst like mye igjen for å passe barnebarn. Jeg tenker at de som har foreldre som tok seg godt av dem, fortsetter samme tradisjon og væremåte overfor neste generasjon. Og det er flere fristelser enn før. Kanskje høyere levestandard har bidratt til at vi har blitt mer egoistiske.

Fikk ikke med meg hele diskusjonen rundt åpne forhold, men jeg ville ikke ha kombinert det med barn. Men det var kanskje i en annen sammenheng. Sånn sett mister man jo en del frihet når man får barn. Da blir det desto viktigere å finne en partner man passer godt sammen med. Og det kan igjen gå utover barnefødslene, da mange bruker lang tid på å finne den rette. Ikke som foreldrene mine på slutten av 50-tallet. Når jentene var 25 år, skulle de stå hvit brud, som betyr jomfru. Særlig kvinner ble utsatt for giftepress, fordi det var vanlig at mannen var litt eldre i forholdet.

Ja, da blir det bestemor som må overnatte. Kjenner noen som har det sånn. De har tre barn. Men kan være de hadde fått færre, hvis de ikke hadde bestemor. Ellers hadde de nok hatt aupair. Det gjelder på direktørnivå. I slike miljøer er det status med mange barn, har i hvert fall vært det før. Karrierekvinner på høyt nivå, har også en viss makt i arbeidslivet, så de kan komme tilbake etter fødselspermisjonen uten bekymring om nedrykk, men kanskje må de vente til barna blir litt eldre før karrieren tar ordentlig av. De har også maks. utbetalt under fødselspermisjonen. Men skjønner ikke at sykepleiere og sykehusleger orker å få mer enn ett barn, og andre som har yrker hvor de jobber om natten.

Jeg tenker at home duty bare blir reelt med redusert stilling i de familiene som sliter med skjev fordeling. Det hadde vært et spennende eksperiement med 4 dagers arbeidsuke for menn, for å se om det ville blitt flere barnefødsler av det. Egentlig burde det være en grei samfunnsdeal med 5 dagers uke. Man har jo lørdag og søndag til å rydde huset og å være sammen med barna. Ellers kveldene etter barnehagen. Men at arbeidslivet har begynt å gå over i privatlivet- tilgjengelig også etter arbeidstid. Samtidig som hjemmekontor er et gode som begynner å bli normalen for mange etter pandemien. Ellers kan arbeidslivet være hektisk pga. nedbemanning og effektivisering. Det kommer an på hva slags jobb man har, og hvor sliten man blir av den. Boligbygging og mulighet for å leie istedenfor eie med livslang leiekontrakt.

Det stemmer ikke. Utfordringen er at man vil ha begge deler, og da møter man på tidsklemma. Det kan det bli færre barn av, hvis mannen er like hektisk og de ikke får det til å gå opp i hverdagen. For mange par er det ikke et problem, da de klarer å bli enige og fordele arbeidet likt. Og kanskje de har råd til rengjøringshjelp en dag i uken. Men det kan bli det hvis feks. mannen har en jobb hvor man reiser mye, og kvinnen jobber nattevakt på sykehus. Noen må være hjemme å passe barn om natten. Et tiltak mot dette er døgnåpne barnehager. Et annet tiltak er husmorvikar, men ordningen ble avviklet.

Det er min personlige mening, da det ikke var facebook, instagram og linkedin da jeg fikk barn. Men sosiale medier hjelper også mot ensomhet og gir synlighet. Alt med måte. Ser også at det har vært en trend å kjøpe gammel Nokiamobil blant unge. At kvinner føder barn og får en større belastning enn mannen kommer man likevel ikke vekk i fra. Og at kvinner ønsker å få like mye ut av livet som menn og tjene like mange penger som menn - i tillegg til barn. Da går nok ikke fødselsraten opp, med mindre det er bedre tilrettelagt i samfunnet for småbarnsforeldre, mødre og fedre. Kanskje innføre en dag i arbeidsuken som heter fedredagen. Far steller hjemme istedenfor å gå på jobb? Eller døgnåpne barnehager.

Svar til Harald Eia fra en sliten forelder Charlotte Hvide Smith, tobarns mor. Alenemor i perioder. Mannen har ikke 8-16 jobb, var ofte bortreist og kunne ikke ta fri fra jobb. Kontroll på økonomien gir personlig styrke, selvtillit og kan føre til at man får flere barn. Familien slipper belastningen med at mor er bekymret for fremtiden. Det kommer også an på når man møter den man vil ha barn med. I dag gifter man seg ikke med den første eller fordi kjæresten ble med barn. Man prøver ut kjærligheten først, og den kan gå istykker underveis. Menn pleier å henge med på jobbkarusellen på tross av barn, da det ikke er deres kropp som føder, og barnet er mer knyttet til moren fra starten av pga. amming. Dvs. at kvinner har den største belastningen ved barn, noe sjefen vet. Altså ikke udelt positivt. Den viktigste personen i en kvinnes liv er den hun gifter seg med og sjefen hennes. Det har blitt dyrere å leve. Kvinner har begynt å stille krav på linje med menn, og vil ha det samme som dem selv om de i perioder er fraværende pga temaet barn og mer sykemeldte enn ellers. Besteforeldreflokken kan være innskrenket pga, helse, død eller befinne seg et annet sted i landet/utenlands. Før, når flere mødre var hjemmeværende, var det fler å ringe. Har inntrykk av at ved store barnflokker før i tiden, passet de eldste barna på de yngste. Dette holder ikke lenger, det kalles for forsømte barn og er sak for barnevernet. Mann som jobber i underholdningsbransjen har ikke 8-16 jobb, bortreist i perioder. Da er hun alenemor. Kan virke som de ikke er plass til to sett kjendiser(karrierer) i samme familie. Sosiale medier er altså ikke bare skadelig for barn. Når man er influencer og har følgere som må følges opp, er man på jobb selv om man har fødselspermisjon. Det er også en måte å pleie nettverket på og å unngå ensomhet. Dette er tøffe ting. Men ikke alle blir sucidale av fødselsdepresjon (reportasje jeg så på NRK om et alvorlig tilfelle). Mange mødre som har fødselspermisjon er ensomme når de er hjemme alene på dagtid. Kjempegodt forslag om bedre oppfølging av småbarnsmødre, som krever at man satser mer på omsorgsyrker/kvinneyrker i samfunnet. En sykepleier har bare råd til 2,4 prosent av boligene i Oslo. Og litt høyere prosent utenfor byene. Artikkelforfatteren har slitt med delte magemuskler - eller diastasis recti etter fødselene og måtte opereres. I tillegg til bekkenløsning og migrene. Det går ut over hele familien når kvinnen er svekket. Det gjelder bare for en begrenset periode av livet, men for noen blir det større omkostninger enn man trodde på forhånd eller ønsket seg.

Ja, det er er et poeng. Avhengig om man kaller det for kulturutveksling eller slaveri, så går fødselsraten noe opp. Det fikk meg til å tenke på, at nå har det blitt vanskeligere for utenlandske studenter å studere i Norge, da de må betale for utdanningen el. Det vil også få ned fødselsratene litt, men tror ikke det gir de helt store utslagene.

Kan nok være det. Prøvde å finne flere årsaker. Størsteparten av arbeidende kvinner har jo aldri brukt aupair-ordningen.

En årsak til færre barn: Aupair-ordningen er avsluttet. Kvinner i høyere stillinger, hadde tidligere aupair i hjemmet. Arbeiderpartiet med arbeidslinjen, snakker som alle er superwomen og superfamilier. Altså ikke som et tiltak for å få flere barn. Kristin Skogen Lund har fire barn. Mens Erna ett år senere oppfordret kvinner til å få flere barn i nyttårstalen. Og nå kaller man den rekordlave fruktbarheten for et faresignal. https://www.vg.no/nyheter/i/Llvp84/rekordlav-fruktbarhet-faresignal-for-norge 4 dagers uke har vært oppe, for å legge mindre press på barnefamiliene. Krfs familievennlige politikk med innførselen av kontantstøtte førte til at kvinner som hadde svak tilknytning til arbeidslivet kunne gå hjemme, noe som ikke var til deres eget beste. Det er ikke nok at kvinner får lønn i himmelen når de blir minstepensjonister, kanskje uten enkepensjon. Elefanten i rommet for kvinner, er å bli byttet ut med en yngre utgave etter noen år. Det er en fordel at begge parter har en lønn å leve av ved skilsmisse.

Norske kvinner kan ha så mye klimangst de bare vil, for det vil fødes barn uansett i følge TS. Men det virker som han synes de har feil farge, eller ikke har noe her å gjøre. Vi har en lignende tråd i fra før. Kvinnekampen i dette tilfellet, handler om å sikre at mor får god oppfølging i barsel, og at kvaliteten på arbeidet blir bedre med tolk. Kvinnehelse er et viktig tema, for at barn skal få en så god start på livet som mulig.

Det kan forandre seg gjennom livet. Og menn har ikke den samme biologiske klokken som kvinner, så de har en fordel. Andre årsaker kan være at man hadde en dårlig barndom eller sliter med et dårlig selvbilde. Da ønsker man ikke å lage en miniutgave av seg selv. Det er sjelden noen angrer på å få barn - både planlagte og ikke planlagte - på tross av at mange synes det er slitsomt i småbarnsfasen - selv om Harald Eia ikke synes det. Når man blir eldre, ser man gjerne tilbake på den tiden som den beste perioden av livet. Hvis man ikke vil ha barn selv, kan man glede seg over at en søster, bror eller venn får det, og bli en viktig person i barnets liv. Mellom 10 og 13 prosent av polske foreldre angrer på at de fikk barn. Aleneforeldre og dem med dårlig økonomi eller helseproblemer, angrer mest, viser nye studier. - Mange fikk trolig barn for tidlig, sier norsk lykkeforsker. Det er altså ikke tilfeldig hvem som angrer, men det er visst en overraskende høy prosent i følge lykkeforskeren.

Uff og huff.

Hvis de er skilt, kan det være de ikke blir gift igjen i hjemlandet.

Ja, det er jeg klar over. Læreren i artikkelen må ev. pendle til Lørenskog som ligger utenfor Oslo. Prisene er høye over hele Østlandet. Det er greit å pendle når kollektivtransporten er på plass. Ikke like greit hvis bussen går to ganger om dagen. Ellers må man legge til bil på boligbudsjettet.

Fordi det bla. må jobbe noen lærere i Oslo også. Og ikke bare de som kommer fra vestkanten. Der har de tjent enormt på å eie bolig. Det er ingen god utvikling at det blir større klasseskiller.

Jeg tror det er middelaldrende som kjøper de ny boligene. Ev. middeladrende med stor kjøpekraft som hjelper barna. Men det finnes også folk som har gode årslønner uavhengig av alder. Lurer på hvor mange det gjelder. Urettferdig at de med vanlige og hederlige yrker som lærer, stiller bakerst i køen, også litt utenfor byene. Flere år med høyskoleutdanning og studielån burde kvalifisere for noe mer på boligmarkedet.