Subara

Hei, jeg skal fjerne jeg gamle taperester på vinduet, både fra papirtape og malertape. Jeg har tenkt til å bruke aceton, ev. å bruke en skrape i kombinasjon. Men hva gjør man med fillene etterpå? Lurer på om de kan selvantenne. Kan jeg feks. putte dem i en metallboks eller skylle dem i vann før jeg kaster dem?

Yul Brunner har noen gode ansiktsutrykk, synes jeg. Han har nok inspirert fotografer og filmkunstnere. Det var kanskje ikke så mange land som hadde en velutviklet filmindustri på den tiden. Hollywood dominerte. Svenskene med geniet Ingmar Bergmann og skuespilleren Ingrid Bergmann som stakk til USA. Norge med feks. overfladiske filmer av typen "Fjols til Fjells", trolig ikke noen hit i resten av verden. Leser vi ble Oscarnominert for "Ni liv" i 1957. Sophia Loren spilte vel både i italienske og amerikanske filmer. Franskmennene gjorde det også bra med egne filmstjerner. Hitchcock på TV og Tarzan på kino, var populært da jeg var barn. Og Charlie Chaplin fra stumfilmens tid. I dokumentarfilmer kan man være nøyere på hudfarge og utseende synes jeg, selv om en dokumentar aldri kan bli identisk. Det meste er underholdning i dag, så da spiller det vel egentlig ingen rolle, ei heller i spillverdenen. Jeg synes det er verre når skuespillere blir gjenbrukt i for mange filmer og kanskje egentlig passer best til en type karakter/rolle. Kan være en vanskelig overgang og ha deltatt i årelange såpe-serier og deretter over i seriøs spillefilm. Mens Meryl Streep skuffer aldri og holder fortsatt på. I en dokumentarfilm om Martin Luther King synes jeg feks. hovedrolleinnhaveren bør være en svart amerikaner. Men det sier seg vel selv.

Ja ha, jeg følger visst ikke med. I hvilke filmer da?

Med skokrem i ansiktet, ja. Når man lager karikatur. Aner ikke om det heter whitewashing, men bedre når feks. komiker Jonis Josef gjør narr av mørke. Takket være han og et par til er jo også komikerverdenen blitt mer mangfoldig. Og jeg tenker mer på skuespillet hans, enn at han er en representant for mørke, fordi han er så dyktig. Karkikatur på den måten gir meg assosiasjoner til antisemittisme mot jødene under 2. verdenskrig. Det samme med blackface i USA og Ku Klux Klan. Eller at asiatere alltid spilte etniske kinesere i filmene i Hollywood. Michelle Yeoh ble i 2023 den første med asiatisk bakgrunn som vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. At det er fokus på de som vanligvis ikke har fått slippe til med like mye talent, handler bare om at man tar diskriminering på alvor. Kvinner har opplevd det samme i sin tid, nå går det av seg selv med noen unntak.

Egentlig er trange klær generelt også seksualiserende. Eks. sykkeldresser og treningstøy. Før var jo shorts ganske vide, så bluferdighet er et tilbakelagt stadie. Samtidig som kvinner lå toppløse og solte seg i parkene på 90-tallet. Nå er trenden tilbake om ikke å bruke BH. Kan tenke meg at det er litt ulikt, hvor stor plass seksualitet har i livet. Og at gjengen i hundekostyme og BDSM-seksualitet er for de over gjennomsnittet aktive og interesserte. Mens andre knapt har sex og mer tradisjonelt på soverommet, på tross av 70-tallet og Flower Power. Incels er opptatt av at det ikke blir noe på dem. Min mor var mest opptatt av at man kunne få barn av det, dvs. trigge seksualangst pluss kristen skole og og abort som synd/drap. Negative ting som kjønnssykdommer, kropp som noe skambelagt istedenfor nytelse. I følge både leger, psykologene og Freud er seksualitet veldig viktig i livet, også for helsa. På en måte handler det om hvor mye livslyst man har. Jeg har også en grense over hva man trenger å vise fram til barn. Samtidig er jo denne delen et veldig lite innslag i Pride-toget. De provoserer antagelig litt ekstra pga. homofili/homofobi. BDSM - eller hva de som spiller hund med munnkurv heter, har også en lang historie med diskriminering som fortsatt pågår og behov for å bli sett og akseptert. Jeg husker toget i fjor som en fantastisk fargerik og gledesfyllt parade. Folk danset og sang, både i toget og blant tilskuerne som heiet deltakerene fram. Og folk var som deg og meg, noen mer pyntet, for å vise at det var transer, feire dagen el. Funksjonshemmede og eldre ble omsorgsfullt tatt vare på for å kunne delta. Enda bedre enn 17. mai, med det alvorlige bakteppet: terrorisme og drapene på London pub. Verdt å få med seg.

Det jeg synes er litt rart, er hvorfor Kjerkhol og rektoren ikke var mer opptatt av å unngå plagiat. En i familien som nettopp tok master på Universitetet i Oslo, var på et eget møte om hvordan skrive master. Plagiat ble tatt opp. Hun var redd for at det skulle bli plagiat, fordi temaet lignet ganske mye på en annen master som nettopp var levert inn, som hun leste flittig igjennom. Hun konkluderer med at hvis Kjerkhol nekter for bevisst juks eller plagiat, må Kjerkhol være mindre begavet i betydningen dum. Jeg tenker videre at politikere ikke er dummere enn folk flest og ender på konklusjonen slurv. Men svært lite opptatt av å tilpasse seg akademia, og voksen nok til å forstå kravene og konsekvensene av å ikke å følge dem. Å ikke ta ideer fra andre uten å kreditere dem, er vel også noe man er opptatt av når man står på talerstolen i Stortinget? I hvert fall, jeg er enig eller uenig med forslaget til...

Helsesykepleiere får flere spørsmål om kjønn: –⁠ Vi er førstelinjen Hva har skjedd?

Har noen link til masteroppgaven hennes for å kunne lese den ordrett fra begynnelse til slutt? Man kommer ikke forbi VGs artikkel om tekstlikheter. De fleste lar seg overbevise om fuks etter å ha lest den: https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/ Hvis man bytter ut ett ord eller to i en setning er den fortsatt ikke din. Dagens medisin fra januar: En oppgave med en slik tittel er ikke særlig originalt, men veldig samfunnsorientert og nyttig. Hvor mange studenter har skrevet en masteroppgave med lignende tema og hvor mange skrives i året, i takt med at teknologien utvikles. Utenfor akademia på beredsskapsnivå og på gølvet i 1. linje: Kjerkhol og rektoren burde likevel fulgt oppskriften på hvordan en masteroppgave skal skrive. Da hadde vi hatt ett statsrådskifte mindre.

Kina krever tostatsløsning i Midtøsten Ja, men de er på den riktige siden i konflikten. På tide at de også snur ryggen til Putin.

Bedre på engelsk: ...Svake menneske, jeg sier Du svake menneske Hvorfor er du så svak? Hvorfor er du så svak?... Jannicke

Enda lenger tilbake kunne folk bli gående på AAP til de var ferdig utredet av helsevesenet, jeg har hørt om 10 år. Det første som ble gjort var å avgrense stønaden ned til 4 år + 2 år i spesielle tilfeller. Deretter endret Solberg-regjeringen AAP til 3 år med ett karensår (venteår uten penger) før man kunne søke om ny periode. Mens Arbeiderpartiet fjernet karensåret og beholdt AAP-perioden på 3 år. Karensåret er nå fjernet og muligheten for forlengelse utover den ordinære perioden, som ble forkortet til 3 år, er større. Altså ingen automatikk i, eller rettighet til ny periode. NAV har bare blitt strengere og stiller større krav til dokumentasjon og aktivitet for å måle arbeidsevnen. Noe som har gitt seg utslag i at flere har begynt å bruke advokat. Under NAVs vinger, vet man nemlig aldri hvor lenge en stønad vil vare. Slik at et vedtak om AAP kan vare alt fra et år, 1/2 år til bare et par måneder av gangen, eller avsluttes for godt. NAV trenger ikke være enig med fastlegen, for målet er alltid arbeid, selv om det er helsa som er årsaken til at man ikke er i jobb. Arbeid er regnet for å være helsefremmende ved riktig jobb, men det er få muligheter for grupper med nedsatt helse, hvis de ikke kan komme opp med noe på egen hånd. Særlig ikke etter fylte 50 år. Det vil si at NAV prøver til det siste å få vedkommende i arbeid - ikke minst på grunn av statistikken - mens klienten går rundt i uvisse. Mange brukere forstår ikke systemet eller orker ikke stå på for å følge det opp, bla. møte opp på kurs ved arbeidsledighet, sjekke om NAV har mottatt dokumentene fra helseinstitusjonene og oppsøke saksbehandleren i god tid før et vedtak går ut. Dessuten aldri fortelle hvordan helsen er på en god dag, for da blir det avslag. Noe en del kan komme til å gjøre på grunn av stolthet. Å leve uten intektssikring og å oppleve å ikke bli trodd gjør folk sykere. – Flotte mennesker knekker sammen fordi de ikke orker mer av Nav

NAV fungerer inntil brukeren slutter å fungere, for å si det sånn. Det er noe som sier meg at jobben deres ikke er så enkel, siden de fortsatt for mye kjeft. Også etter reformen. Kanskje på tide med en ny en? NAV er nok hele tiden opptatt av å forbedre seg. De kunne starte med å holde åpent alle ukedager 9-16. Uføretrygd - Månedsstatistikk Jeg synes det ser ut som kurven flater ut.

La Storia, basert på Elsa Morantes roman. https://tv.nrk.no/serie/la-storia Denne var god, men burde vært i 4 episoder istedenfor 8. Synes det er interessant med film og serier fra 2. verdenskrig. Her: tyskerne har invadert Roma. Sønnen først facist, deretter partisan. Men romandelen ble litt mye i forhold til krigen som bakteppe. Ellers rørende om familiekjærlighet på italiensk vis. Den dansk/islandske filmen "Hygge" på Netflix. En gruppe venner som møtes i middagsselskap, og hva som befinner seg bak fasaden, avslørt av en selskapslek. Det som gjorde filmen bra var nok skuespillerprestasjonene. Jeg kjedet meg i hvert fall ikke. Og en god følelse når konklusjonen ble at kjærlighet/forhold tåler en hel del på tross av.

Kan det være at i andre land er det mer vanlig å leve på familien eller ektefellens inntekt? Her mener vi at økonomisk selvstendighet er viktig selv om man er syk. Man skal ikke miste alt, når man er uheldig. Det er ikke bare "survival og the fittest" mentalitet. Men en erkjennelse av at sykdom kan ramme selv idrettsutøvere på toppnivå. Jeg mener at det er kjennetegnet på et godt samfunn. Personlighetsforstyrrelser kan behandles men ikke leges. NAV bryr seg ikke om depresjon og fibromylalgi som diagnose. Vi har også gruppen ME som har sliter med å bli tatt på alvor, ofte unge som blir sengeliggende bak mørke gardiner i årevis. Det sier seg jo selv at man da ikke kan møte på NAV-kurs eller til jobbintervju. Hvor har du hørt at fibromylalgi kan leges? Det står at noen opplever å bli helt symptomfrie. Men ikke uten å ta hensyn til helsen, som også utfordrer en arbeidsgiver. Her om mestringskurs ved langvarige muskelsmerter og vedvarende utmattelse https://www.revmatiker.no/diagnose/fibromyalgi/?#section3 I andre land med mindre rettigheter blir befolkningen avhengige av sterke smertestillende for å kunne gå på jobb. Feks. i USA med opioidbølgen fra en kynisk legemiddelindustri. Jeg er glad for at Norge er opptatt av at vi skal ha noe livskvalitet, og at man slipper å jobbe til funksjonshemmed. Men først må man gjennom en vanskelig prosess med NAV, der de ser på muligheter uten å ha noe å tilby, som igjen går utover brukeren. Nærmere bestemt i ca. 7,5 år.

Når samfunnet ikke har noe å tilby syke, blir uførhet løsningen, som tross alt er bedre enn å måtte møte opp på sosialkontoret en gang i måneden med bilag for å beholde ytelsen. Bli bedt om å grille ute hvis komfyren går i stykker. Det blir et ustabilt liv i tillegg som gjør helsen dårligere. Det kan være at for mange unge er uføre på grunn av psykiske lidelser, men jeg har ikke lest statistikken. Ved feks. sosial angst kan det å jobbe, som er sosial eksponering, føre til bedring. Men først må jobben være på plass Gode intensjoner som ikke har rot i virkeligheten går utover brukerne/klientene, så det blir en balansegang.

Det som tærer på folk, er hvis de er mye alene hjemme på dagtid, som enslig også på kveldstid. Og sliter med helsa samtidig. Da har du ikke større utfordringer enn at du klarer å overvinne dem. Så bra. Fortsett med det, hadde jeg nær sagt.

Å flytte papirer, hadde nok passet bedre for meg. Jeg kunne ha skrevet en tykk roman om NAV-systemet, men tenker jeg lar det ligge. Ellers enig i at ut å bevege seg er bedre enn å sitte hjemme. Det er nok en grunn til at det ikke har skjedd allerede. Etter en stund som ufør er det mange som ønsker å jobbe, fordi de kjeder seg. Frivillig arbeid blir løsningen for en del, som igjen krever at helsen er med på laget.

Kanskje å trekke fra pengene fra forsikringsselskapet på uføretrygden. Da hadde det vært flere i arbeid blant høytlønte? Nei, tror ikke det, for det er en grunn til at man blir ufør. De som kan, tar seg sammen og går på jobb igjen for å slippe prosessen med NAV. Å få dårlig helse oppleves for de fleste som et personlig nederlag. For å gå over til de arbeidssøkerne. Det ble foreslått en gang at arbeidsledige og sosialklienter skulle feie gatene. Forslaget kom nok fra noen som ikke skulle feie gatene selv. Å ha tatt master virker da bortkastet. Jeg ser at Oslo bymisjon? har et opplegg med søppelplukking for rusmisbrukere. En stund siden jeg har sett dem nå, forresten.

Ja, tenker at i serviceyrker må man være litt tøff.

En inkluderene bedrift tar gjerne inn unge, handikappete som mangler et lem men ellers er friske. Eks. sitter i rullestol. Da blir arbeidsplassen veldig synlig innkluderende og skaper goodwill utad. Enkelte med aspergers syndrom har blitt satt inn i it-avdelingen. Kronisk syke tenker jeg arbeidsgivere ikke vil ha med å gjøre. Kroppslige plager og sykdom som gir smerter etc. Da jobber man antagelig litt saktere, blir fortere sliten. Bare hvis NAV betaler for vedkommende. Det skapes samtidig ett A -og B- lag på arbeidsplassen.

Wiese sier også at de har begynt å søke til utlandet på grunn av høye skatter. https://www.finansavisen.no/samfunn/2024/05/24/8134637/hver-femte-nordmann-pa-trygd

Jeg synes hun er tøff. Blant annet hadde hun et innlegg om å gå på dagpenger hos NAV som arbeidsledig. Sammenlignet det med å gå med fotlenke. Det fikk hun jo rett i, da en del ble dømt for trygdesvindel for å ha reist til utlandet (fjernet fotlenken) etter NAVs feiltolking av EØS-reglene.

Ja, det er mye samfunnet kan ta tak i her. Det vil alltid finnes arbeidssøkere som ikke er konkurransedyktige nok til å få en jobb, også de som er uten lyter. Kanskje utdannelsen ikke ble fullført, man ga rett og slett opp. Valgte feil utdannelse eller en med få jobber å velge i. Å stå utenfor arbeidslivet og å kjenne på utenforskap og fattigdom for lenge, er ikke bra for helsa. Feks.: flytter aldri ut av gutterommet og blir en incel. Blir passivisert og går opp i vekt el. Skilsmisse er vanlig. Man sier at arbeidsledighet er roten til alt ondt. Automatiseringen gjør at det har blitt færre jobber for ufaglærte, for å kunne starte et sted. En ubehagelig realitet er at det ikke er jobber nok til alle. Derfor synes jeg det er greit å ikke redusere jobber i stat og kommune ytterligere (de som jobber der har også effektiviseringspress). I det private er det vel enda høyere krav til effektivitet, som ikke er for alle. Å jobbe er helsefremmende hvis man får tak i en jobb man mestrer og trives i, ikke minst det å ha kollegaer og rutiner i hverdagen. Alternativet kan bli helsekøen. De som blir sykemeldt på grunn av utbrenthet trenger ofte psykolog for å lære å kjenne på egne grenser, bli motivert til å komme tilbake til jobben, kanskje i en lavere stillingsprosent hvis det er mulig, eller å bytte jobb. Tåle å se seg selv i nederlaget for å komme seg videre. Det er lang ventetid på psykologer. Å begynne å jobbe i en lavere stillingsprosent gjør at NAV blir involvert, for man trenger uføretrygd for å kunne overleve. Da begynner de årelange utredningene til NAV, som alle helst vil slippe. Tenker også at psykologen fyller ut hullene der NAV og chatten deres -med og uten robot- mislykkes. Å stå med pisken, er gammeldags. NAV må følge opp ungdom bedre. Hvis det var lettere å få jobb, hadde man ikke trengt å bruke pisken (NAV jobbsøker-kurs). Det er forskjell på å gi "et spark bak" til noen som bare trengte det for å komme i gang, enn de som har et mer komplekst utgangspunkt. Ungdom som har blitt uføre ønsker å jobbe, ser man i media. 100% uføre, skal ikke ut i jobb. Aktivitet er uansett viktig, og følelsen av å kunne bidra/være til nytte. Noen opplever å bli friskere etter å ha fått inntektssikring, og kunne tenkte seg å jobbe noen timer i uken. Men ingen arbeidsgivere vil ha dem. Og NAV har ikke noe å tilby. Samtidig som vi skal jobbe til fylte 70 år.

Hva jeg har hørt, får også uføretrygdete mindre å rutte med når de blir pensjonister.

Da trenger ikke Wiese ha dårlig samvittighet, hvis han og bedriften flytter ut av landet, og skattekroner og vekst forsvinner samtidig. Wiese er ikke bare gründer, han er seriegründer. Det ligner for mye på et annet ord; seriem----- Jeg synes ikke det var så god yrkestittel. En del som blir syke skifter verdigrunnlag. Plutselig har man fått begrensninger, alt er ikke mulig lenger. Særlig ikke hamsterhjulet. Mange som blir uføre forteller det ikke pga stigmatisering og skam. Ellers enig i at Norge trenger flere gründere, men det ligger ikke for alle. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. Kanskje starte med å tilby jobber til uføre mer restarbeidsevne? Men det koster mer enn det smaker. Unge med feks. angstlidelse og dårlig selvtillitt bør følges opp på en bedre måte av NAV. Når vi har en arbeidslinje bør det også være en rettighet å ha jobb - i hvert fall blant ungdom/yngre.