Gå til innhold

Subara

Medlemmer
  • Innlegg

    4 546
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Subara

  1. Comma Chameleon skrev (15 minutter siden):

    Kan være litt av samme grunn som at det å klippe ut bokstaver fra aviser kontra å bruke håndskrift. Vanskeligere å kjenne igjen. Kan også være at de er flytende i noen av språkene, men nå blir det vanskeligere å vite hvilket språk de kan.

    Da har de klippet ut en og en bokstav, «vett»,»tidd». Hadde vært interessant med en språkforsker her også, som i trusselbrevet. Om de fortsatt snakker»samme språk».

  2.  

    Sitat

     

    Nakstad peker på flere årsaker til at overdødeligheten totalt sett i pandemien er ganske lik i Norge og Sverige:

    • Begge land hadde ganske like smittevernråd, testaktivitet og befolkningsatferd som bidro til å holde smitten under god kontroll fram til vaksinering – med unntak av det første pandemiåret, da Sverige registrerte mer enn 13.000 covid-dødsfall – Norge mellom 600–700.
    • Oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet var veldig god i begge land, særlig sammenlignet med land i Øst-Europa.

     

    Sitat

    Regjeringen valgte en strategi med å beskytte de eldre gjennom å holde viruset borte fra hele befolkningen, sier Aavitsland.

    Sitat

    – Her fantes altfor dårlig kunnskap. Strategien i Norge, som i Sverige, var langt på vei et eksperiment, sier Aavitsland.

    Sitat

    Sverige hadde flere innleggelser på intensivavdelinger enn Norge det første året av pandemien.

    – Blant dem som overlevde oppholdet på intensivavdelinger, var det mange som sliter med varige skader. På den annen side opplevde nok svenskene større frihet og medbestemmelse enn nordmenn under pandemien, sier han

    https://www.vg.no/nyheter/i/EQBAO3/coronapandemien-doedeligheten-var-nesten-lik-i-norge-og-sverige

    • Innsiktsfullt 1
  3. https://www.helsenorge.no/koronavirus/senfolger-etter-covid-19/

    Sitat

    Du kan ha noe høyere risiko for å ha langvarige plager dersom du:

    Noen få personer trenger behandling for langvarige plager etter mild eller moderat covid-19. Dette gjelder også for barn.

    Er long covid helt normalt, en ny sykdom eller massehysteri?

    Sitat

    KOMMENTAR: Noen forskere leter i blod og celler, andre mener long covid er en psykisk og sosial sykdom. Fortsatt mangler vi svar. 

    Sitater i utvalg

    Sitat

    La meg slå fast med en gang: Forskere og leger er enige om at de med long covid ikke er friske. Symptomene er reelle. Mange sliter lenge etter covid 19-infeksjon...

    Det rammer fra 10 til 30 prosent av de som har hatt covid...

    Det er helt vanlig at noen bruker lang tid på å komme seg etter infeksjoner. Det gjelder alle typer infeksjoner, ikke bare covid-19...

    Noen forskere mener at long covid og ME ligner så mye på hverandre, at senfølgene  etter covid-19 egentlig er ME. De ser etter betennelser i kroppen skapt av et aktivert immunforsvar og hvordan cellene produserer energi...

    I flere studier har deltakere med long covid blitt testet, og det viste seg at de aldri har hatt covid-infeksjon. Det styrker argumentet om at det sosiale spiller inn...

    Hjernen spiller en viktig rolle. Den går i beredskap når vi blir syke. Den tolker det som skjer i kroppen og det som kan skje videre. Men hjernen har ikke alltid rett. Likevel kan den aktivisere immunforsvaret, hormoner og nerver og pådra deg ulike symptomer...

    Long covid-pasienter verden over har fortalt om opptil 200 ulike symptomer...

    To canadiske forskere gikk gjennom en rekke studier av long covid og konkluderte: Long covid er en psykosomatisk sykdom, altså reelle fysiske plager som ikke har medisinsk årsak. Long covid kommer av nocebo-effekten og overdreven fokus på symptomer og senfølger, mener de...

    Navforskere plasserer long covid inn under "trøtthet/slapphet".

    Høyt sykefravær etter pandemien skyldes psykiske plager og luftveissykdommer

    Sitat

    Det er tre hovedårsaker til at sykefraværet fremdeles er så høyt flere år etter pandemien:

    • Fravær med psykiske lidelser står for 43 prosent av økningen i sykefraværet. Økningen er særlig stor blant personer under 40 år
    • Vi er fremdeles mer syke med luftveissykdommer som korona og influensa. Økningen i luftveislidelser står for 33 prosent av økningen i sykefraværet
    • Det en betydelig økning i sykefravær med diagnosen «trøtthet/slapphet», som forklarer 15 prosent av den totale økningen i sykefraværet. Dette er den vanligste av diagnosene som settes ved «long covid».

     

    • Liker 1
  4. "Furia" på nrk.no.

    Den starter ganske heseblesende og rett på, med en far og datter som flytter/flykter til bygda for ikke å bli gjenkjent. Skuespilleren har ett ansiktsutrykk hele veien, som er å se bekymret ut. Handler også om tapet av kona. Utrykket går over til smil og varme når han er sammen med datteren sin. Han har fått ny jobb i politiet med hemmlig identitet (PST). I bygda er det et høyreektremist nettverk finansiert av russisk mafia, som han skal bekjempe. Nettverket driver med konspirasjonsteori og har et forvridd verdensbilde. Kulturkrig mot muslimer er målet.

    Jeg tenker, nordmenn er vel egentlig ikke kjent for å lage gode actionfilmer. På en måte litt Lilyhammer i starten av serien. Men kriminal får vi til. Så skjer flere drap på bestialske måter.

    Nrk har visst sluttet å bry seg om aldersgrense for vold.

    Handlingen flyttes til Berlin og til lagerbygninger. Politikere blir involvert. De høyreekstreme angriper en skole som de iscenesetter til å være IS.

    Furia spilt av Ine Marie Wilman, fikk kontakt med det høyreekstreme miljøet gjennom den falske bloggen Furia. Den gir henne tilhengere og muligheten til å gå undercover i gruppen, men må samtidig unngå mistanke. Spilt med et bekymret ansiktsuttrykk, men synes likevel Wilman gjør en god figur. Furia har traumer/glimt av søsteren som ble drept på Utøya.

    Jeg ser det som svært lite sannsynlig hvordan Furia nedkjemper hovedmannen/menn med kampsport og leverer kommunikasjon til "hovedkvarteret". Før det får vi mer vold og kalde mord som underholdning. Vi er nok innom spillverdenen også.

    Jeg klarer ikke helt å svelge denne komboen når terror skjer i virkeligheten.

    • Innsiktsfullt 1
  5. Grønnplante skrev (11 minutter siden):

    Folk med sosial angst/ensomme fikk det ikke verre nei. De følte seg likestilte med verden når alle måtte «gå i hi» og holde seg hjemme og isolert som mange med sosial angst lever med til vanlig. Beklager men det var fantastisk! 

    Så bra, folk er forskjellige.

    Jeg kjenner en som ble verre av det på grunn av hjemmekontor. Men skjønner tankegangen. Ikke noe sosialt press.

    • Liker 3
  6. Morromann skrev (23 minutter siden):

    Hvoirdan skal spriting av HENDENE forhindre kikHOSTE? Skaper antibac på hendene et slags magnetisk felt rundt en person som gjør at væsken fra andres hoste ikke når frem til vedkommende?

    Det var nok sagt i spøk, som vi nå fikk bekreftet.

    Husker på begynnelsen av pandemien en video fra et selskap hvordan viruset spredde seg på en fest, når en person var smittet, ved at alle forsynte seg av maten med de samme redskapene. Det var før man hadde blitt ordentlig kjent med viruset. Etterhvert fant FHI ut at luftsmitten var det vesentlige og at man hadde overdrevet håndvasken.

    Tenker også at luftsmitte er mer utfordrende og skremmende, derfor lurt å fokusere mindre på den. Man kunne ikke bygge om sykehus og skoler. Håndvasking ga kanskje de med helseangst litt mer følelse av trygghet/kontroll.

    Det verste med pandemien var ensomheten blant de som ikke hadde familie. Og folk med sosial angst fikk det verre. Eksponeringsterapi var ikke forenlig med lockdown og strenge smittevernsperioder.

    Introverte konsentrerte seg om nerde-hobbiene sine, mens utadvendte måtte finne seg i å dempe livsutfoldelsen. Særlig ble ungdom rammet. Derfor bra at skolene stort sett holdt åpent, mens lærerne måtte finne seg i å vente like lenge som andre i vaksinekøen.

    Tenker at anbefalinger og påbud måtte være strenge for å nå de som tok for lettvint på det. Heldigvis ble viruset mildere, noe man ikke kunne vite på forhånd.

    Hensikten var god, at sykehusene ikke skulle bli overfylte, færrest mulig dødsfall og for å beskytte risikogruppene.

    • Liker 3
    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 1
  7. Har ikke glemt korona. Blir påminnet hver gang noen hoster.

     

    Jeg skal ta påfyll av barnevaksinene i morgen, som varer i 10 år: difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Kikhoste er mest alvorlig blant de yngste. Men kallenavnet «hundredagershoste» sier sitt.

    FHI: Største utbruddet av kikhoste på over ti år

    https://www.fhi.no/nyheter/2024/utbrudd-av-kikhoste-i-norge/

     

    Nye sykehjem bygges med individuell adkomst for familie til pasientrommene. "For pandemi får vi igjen", heter det.

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 2
  8. Crooked Cracker skrev (20 timer siden):

    Kjennetegn med woke er at det mangler underholdingsverdi og orginalitet, samt hva enn lidenskap som ligger bak er drevet av politikk fremfor kreativitet.

    Eller ja takk, begge deler.

    Politisk innhold trenger ikke gjør det kunstneriske dårligere, bare hvis man irriterer seg.

    Og jeg tenker at det er forskjell på propaganda/patriotisk film og det dere kaller for woke.

    • Liker 2
  9. 0laf skrev (13 timer siden):

    Gode poeng, men hvorfor vil Tom Hagen drepe sin kone på denne måten, og etterlate seg slike bevis?

    En mann som skyr rampelyset, og som har brukt et liv på å holde seg unna pressen, på tross av formue og gode forretninger, velger å iscenesette en falsk kidnapping, som han vet vil slås opp i alle riksmedier, og som vil gjøre han selv til hovedmistenkt, slik ektemannen alltid er, og hele Norges snakkis.

    Hvorfor ikke bare dra på hytta, dytte dama utenfor en skråning, og hevde hun falt?

    En mann som er unormalt ryddig og kalkulerende, som bokstavelig talt har tjent sin formue fordi han har stålkontroll på alt, og skriver ned alle detaljer, og planlegger for det meste, roter altså til kidnappingen på denne måten, glemmer at han har skilmissepapirer i huset, som han vet vil bli undersøkt av politiet som et åsted osv. kokain på teppet, blod på badet, og telefon som ligger igjen.

    Attpåtil så involverer han andre, som han knapt kjenner, for å ordne med kryptovaluta, ettersom han selv er teknologisk analfabet, og knapt kan sende en epost.

    Betaling til kidnapperne var det politiet som håndterte, så det må nesten de svare for.

    Det eneste svaret jeg kan komme på, er at tanken på kona, ville være mer uutholdelig enn rampelyset.

    Å dytte henne utfor en skråning. Da måtte han ha utført drapet selv, noe han kanskje ikke ønsket. Han kunne ha blitt mistenkt her også, selv om det så ut som en ulykke.

    Hagen tåler en del publicity når han lar seg intervjue på NRK i beste sendetid. Men kanskje ikke rart at han ville formidle sin egen versjon etter to år. I intervjuet trodde han, at han hadde et godt forhold til politiet inntil han ble arrestert utenfor hjemmet sitt. Det var et voldsomt sjokk.

    Media forteller derimot at han var lite samarbeidsvillig helt fra start. Det kan være fordi han syntes politiet gjorde en dårlig jobb.

    Han sier også han ikke visste om separasjonspapirene, bare underskrevet av Anne-Elisabeth, før politiet fant dem. Han beskriver det 49-årige ekteskapet for han selv og Lisbeth som godt, men med "humper i veien som alle andre".

    "Tror du hun ville skilles", spør reporteren. "Nei, da ville hun gjort det", svarer Hagen. Men kroppspråket viser at han ikke er helt sikker. Man kan aldri være 100 prosent sikkert på hva et annet menneske tenker, og kjærlighet kan ta slutt uavhengig av alder.

    En mann som liker å planlegge og å ha kontroll organiserer et bestillingsdrap med andre involverte? Oppsøker kriminelle miljøer? Kanskje kryptoselgeren gjorde det enklere.

    Han oppsøker i hert fall en rehabilitert MC-kriminell sammen med Holden og en venn, for å starte sin egen etterforskning. Tom Hagen gjør et dårlig inntrykk. – Ikke overrasket over at han er pågrepet

    Sitat

    Han var veldig jovial og avslappet. Det forventet jeg ikke.

    Den tidligere MC-kriminelle syntes også Hagen var for lite preget av kidnappingen og den alvorlige situasjonen. Og i hans miljø gjør de tingene på en annen måte. Eller at han fikk bedre betalt for intervjuet av å mene det.

    I TV-intervjuet, virker Tom Hagen som en mann av den gamle skolen, lite flink til å prate om følelser og naturlig nok sint/frustrert over siktelsen og over å ikke bli trodd. En gang på gråten og med tårer på vei.

    Politiets påstand om en fingert kidnapping og drap: for hver bevisgjenstand og for hver involverte person øker sjansen for å bli avslørt.

    Trusselbrevet var lite taktisk skrevet, i forhold til at han er opphavsmann til en milliardærbedrift.

    Sitat

    Forfatter: Politiet mener brevet mest sannsynlig er utformet av en eller flere personer med norsk som førstespråk, eller som av andre årsaker innehar gode norskkunnskaper. De andre språktrekkene vi ser i teksten antas med andre ord å være tilgjort eller tilsiktet.

    Bortføringen av Anne-Elisabeth var godt gjennomført. Man ser rett inn på gårdsplassen deres fra veien, og ingen var vitne til episoden. Ev. skjedde det på forsiden av huset ved Langvannet, men uvanlig å bruke båt på vannet, dessuten lett å oppdage. Her står det om et opptak av en bilen nyåpnet gangvei ved Hagens hus. Noen pixler beveger seg.

    Det har vært minimal kontakt med kidnapperne, noe som er uvanlig. Men hun kan ha blitt drept ved et ulykkestilfelle.

    Venninner og fastlegen mener at Anne-Elisabeth var på vei ut av ekteskapet. Mens andre ikke merket noe. Å opprettholde fasaden kan ha vært viktig.

    Partnerdrap er økende. Nå er det innført omvendt voldsalarm.

    En stor pris å betale, å leve med etterforskning av saken i årevis og med mulighet for å bli mistenkt selv. Men han kan også å spekulert i at saken ville bli henlagt til slutt.

    Man vil alltid ha støttespillere blant nære venner, og det er de som betyr noe, selv om man blir svertet i media og får uvenner i lokalmiljøet. Det virker også som barna støtter ham. Hadde konfliktene i ekteskapet vært større, er det vel naturlig at noen av barna hadde vendt ham ryggen.

    Pluss alt vi ikke vet.

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  10. Comma Chameleon skrev (19 minutter siden):

    Godt mulig de vet noe som vi ikke vet som endrer på noe, men nå er det jo gått 6 år uten at de har sluppet noe som peker på at Tom Hagen står bak det.

    I hvertfall ikke nok til å felle Hagen. Bare ting som kan brukes mot en, som ikke holder som bevis på en kriminell handling.

    Nekter for skilsmisseplaner med separasjonspapirer i huset. En ekteskapsavtale der Anne-Elisabeth sitter igjen med nesten ingenting. Kontakter politiet med en gang og møtes i nærheten av bostedet, selv om det kan føre til at kona blir tatt av dage. Venter lenge med å betale kidnapperne. Språket i trusselbrevet. Oppdaget ikke mobiltelefonen hennes som lå igjen el. Jeg husker ikke mer.

    Samarbeidet med politiet har visst vært dårlig helt fra start. Men når han blir beskyldt for å stå bak, så er det kanskje ikke så rart.

    Tenker at saken fortsatt er samtalemne på Lørenskog, når eldre og venner av ekteparet møtes for å ta en kopp kaffe på senteret.

    Hadde hun bare blitt funnet...

    • Liker 1
  11. Baranladion skrev (12 minutter siden):

    Selvfølgelig har politiet mer på lager. Når en sak er under etterforskning eller uløst, så er det vel ytterst sjeldent at politiet frigir absolutt alt de har. 

    Jeg tipper de ikke har gått ut med kokainsporet tidligere, for å beskytte offeret, det er jo høy sannsynlighet for at det er henne selv som har vært i befatning med stoffet, og om det ikke er henne, så kan det bety at en gjerningsperson har brukt kokain. Begge deler er sannsynlig, og jeg kan ikke se at å frigi dette skal bidra til å sikre særlig gode tips. 

    Hvorfor forteller politiet til VG om kokainsporet akkurat nå. Politiet trengte vel ikke fortelle om kokain-sporet i det hele tatt, hvis det var for å beskytte offeret/familien.

    Det går mot å henlegge saken mot Tom Hagen, så kanskje politiet har behov for å vise at de jobber for å få bevilgninger til å fortsette etterforskningen.

    Og hvis de sitter på enda mer, kan jo saken en gang bli løst.

    • Liker 1
  12. Dragavon skrev (1 time siden):
    Sitat

    I tillegg reproduserer det klassiske narrativer fra russisk propaganda.

    Det er selvfølgelig fryktelig naivt å være pasifist.

    Men tviler på Ketil Bjørnstad er utsatt for russisk propaganda. En gammel mann hører(ser) på NRK.

  13. "Eric" på Netflix. Denne var i 6 episoder, men kunne holdt med 4. Når det er sagt, er den virkelig noe for seg selv. De siste episodene så jeg i ett, fordi den var så spennende. Eller at det må noen episoder til for å få karakterene ordentlig inn på livet.

    Her er det snakk om et ektepar som sliter i forholdet og deres lille sønn, som sporløst forsvinner på skoleveien. Faren er dukketeatermaker i et show, har rusproblemer og en diagnose som har blusset opp. Far-sønn forholdet er ikke det beste. Gutten havner ned i New Yorks underverden. En dukke/showfigur får en sentral rolle to skritt bak faren, uten at det gjør filmen mindre realistisk. En politimann som ikke gir seg, moren og noen flere i desperat jakt på å få hjem eller å få tak i gutten.

    Jeg tror det skal være 80-tallet. Meget dyktige skuespillere. Kan anbefales.

    • Liker 1
  14. Entern skrev (10 minutter siden):

    Får sterke 5. kolonist vibber av typen…

    Veldig sterke.

    Jeg tror Bjørnstad først og fremst er pasifist, som Jens Stoltenberg var i ungdomstiden. Og kanskje han har russiske kunstnervenner som han ikke vil slå hånden under.

    Samtidig som krigen herjer, er folk opptatt av å leve vanlige live.

    De som kan, flykter fra Ukraina og bosetter seg i andre land. Byer blir bombet og mennesker blir drept eller invalidisert på begge sider.

    Krig koster adskillig mer enn det smaker.

    • Liker 1
  15. Ingen egen tråd om serier er?

    "Eric" på Netflix. Denne var i 6 episoder, men kunne holdt med 4. Når det er sagt, er den virkelig noe for seg selv. De siste episodene så jeg i ett, fordi den var så spennende. Eller at det må noen episoder til for å få karakterene ordentlig inn på livet.

    Her er det snakk om et ektepar som sliter i forholdet og deres lille sønn, som sporløst forsvinner på skoleveien. Faren er dukketeatermaker i et show, har rusproblemer og en diagnose som har blusset opp. Far-sønn forholdet er ikke det beste. Gutten havner ned i New Yorks underverden. En dukke/showfigur får en sentral rolle to skritt bak faren, uten at det gjør filmen mindre realistisk. En politimann som ikke gir seg, moren og noen flere i desperat jakt på å få hjem eller å få tak i gutten.

    Jeg tror det skal være 80-tallet. Meget dyktige skuespillere. Kan anbefales.

  16. "Hunger", thailandsk film på Netflix. Om en fattig, talentfull jente som blir headhuntet fra familiegatekjøkkenet til å inngå i teamet til landets stjernekokk. Chefen har absolutt makt og snakker til og ikke med de ansatte. De er underlagt beinhard disiplin og får aldri ros, bare kjeft. Kundegruppen er rike kjendiser som lever hevet over vanlig moral og loven.

    Vil hun forsake sitt gamle liv og satse på karrieren?

    En enkel historie og filmen var nok litt lang, 2 t og 25 min. Men man får med seg thailandsk kultur, og får sett kokkekunst- dessverre uten å kunne smake på maten.

  17. Komponisten og forfatteren Ketil Bjørnstad om krigen i Aftenposten. 07.06.2024

    Hva kan begrunne en ny verdenskrig?

    Sitat

    Det har ikke vært noen reell debatt om Norges rolle i dramaet som utspiller seg mellom Russland og Ukraina.

    Sitat

     

    Det føltes som å måtte gå under jorden da Russland invaderte Ukraina for mer enn to år siden. Ingen forklaringsmodeller tilhørte motparten. Alt ble sett med vestlige øyne.

    «Må drepe disse svina»

    USA og Nato hadde aldri provosert Russland. Maidan-opprøret var demokratisk, helt uten støtte fra USA, og USAs store oppkjøp og økonomiske investeringer i Ukraina hadde ingenting med saken å gjøre.

    At Krym og Donbas hadde et flertall av russisktalende og russiskvennlige innbyggere betydde heller ingenting. Ukraina hadde heller ikke hatt nærmere halvparten av sine innbyggere som erklærte Nato-motstandere før invasjonen startet.

    At Ukraina ble regnet som et av de mest korrupte landene i Europa, var uvesentlig. At Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov ga Krym til Ukraina så sent som i 1954, med en henvisning til økonomi, geografi og kulturelle bånd, selv om 70-75 prosent av befolkningen regnet seg som russere, akkurat som det store flertallet sør og øst i Ukraina, hadde heller ingen betydning.

    At Hunter Biden, Joe Bidens sønn, hadde utnyttet korrupsjonen og farens posisjon som visepresident under Barack Obama til å skaffe seg penger og posisjoner i landet, hadde heller ingenting med saken å gjøre. Heller ikke at Russland ligger der og venter, med enorme naturressurser.

    Som en venn sa til oss denne dramatiske senvinteren for mer enn to år siden: «Hvis dere ikke er enige i at vi må drepe disse svina (russerne), kan jeg dessverre ikke komme på besøk til dere mer.»

    Og slik ble det.

    Hevnens lovmessighet

    Fredsforhandlingene som ble forsøkt i ukene som fulgte etter invasjonen, ble motarbeidet av Storbritannias statsminister Boris Johnson, som plutselig var fysisk til stede i Ukraina. På samme måte som da hans forgjenger Tony Blair fikk en aktiv rolle i Irak-krigen, ble Storbritannia nok en gang en viktig og aggressiv medhjelper for USA.

    Alt dette satt jeg stille hjemme i stuen og registrerte. Jeg regnet med at i hvert fall ett av de to partiene jeg hadde stemt på de siste årene, SV og Rødt, ville kjempe for fredsforhandlinger fremfor våpenleveranser, men det skjedde ikke. Og deretter har det ikke vært noen reell debatt om Norges rolle i dette dramaet frem til nå.

    «Fred er ei det beste, men at man noget vil», skrev Bjørnstjerne Bjørnson.

    Men hva vil man? Få en FN-velsignet anledning til å bombe Russland sønder og sammen? Få Moskva til å se ut som Berlin i 1945? Den endelige USA- og Nato-seier som kan viske ut de forsmedelige minnene fra Vietnamkrigen, Balkan, Afghanistan, Irak og bombingen av Libya? Vise at militarismen har hatt et ufortjent dårlig rykte, på grunn av uheldige omstendigheter?

    At det aldri kan være snakk om penger og antall milliarder når målet skal være militær kontroll og kampen for «høg moral»? Troen på generalene, nok en gang.

    Hevnens lovmessighet.

    Den kulturelle nedgangen i Europa

    I et slikt mareritt-scenario er det ikke mye et fåtall av dissentere kan gjøre. Men man kan lese Stefan Zweig. Verden av i går. Før den østerrikske, jødiske forfatteren tok livet sitt i Brasil i 1942, i fortvilelse over de to verdenskrigene og det han opplevde som den kulturelle undergangen i Europa, skrev han sine memoarer.

    Siden han var født i 1881, kunne han skrive detaljert om både utbruddet av første og andre verdenskrig.

    På side 234 i Aschehougs nyeste utgave kan vi lese:

    «Det var ikke på grunn av særlig klarsyn eller nøkternhet at jeg ikke selv lå under for denne plutselig patriotiske rus … To dager i forveien hadde jeg vært i «fiendeland» og hadde selv sett at det belgiske folk var like fredelig og intetanende som vårt eget. Dessuten hadde jeg levd for lenge som kosmopolitt til at jeg på en eneste natt kunne begynne å hate en verden som jeg følte meg like hjemme i som fedrelandet mitt.

    I mange år hadde jeg hatt mistro til politikken, og særlig de siste årene hadde jeg hatt utallige samtaler med mine franske og italienske venner om krigens utenkelighet.

    Jeg var altså innpodet med mistro mot den sykdom som heter patriotisk begeistring og forberedt på de første dagenes feberanfall, derfor holdt jeg fast på min overbevisning om at Europas enhet var nødvendig og ikke måtte bli forspilt fordi dårlige diplomater og en brutal rustningsindustri hadde kastet landene ut i broderkrig.»

    Hva kan begrunne en ny verdenskrig?

    Ja, krigens utenkelighet. Noe av det sterkeste i Oliver Stones unike intervju-serie med Vladimir Putin fra 2017 er scenen der han sitter sammen med presidenten og ser Stanley Kubricks mesterverk Dr. Strangelove fra 1964.

    En apokalyptisk tragikomedie med Peter Sellers i storform i forskjellige roller, der han også forutser Henry Kissingers komme, globalrådgiveren som før han døde rakk å si at eneste løsning på Ukraina-Russland-konflikten var at Russland fikk beholde kontrollen over Krym og Donbas.

    Putin satt tankefull og så at verden ble sprengt i stykker av en amerikansk cowboy med bredbremmet hatt som satt og red på selve atombomben som om den var en hest, stupende fra flyet ned mot jordskorpen, mens han skrek «Yippie!» av full hals.

    Deretter kom den store, altødeleggende soppen, som inspirerte den like humoristiske protestsangeren Tom Lehrer til en av sine beste viser: We Will All Go Together When We Go. De militære systemene hadde en logikk som gjorde en slik undergang mulig.

    «Kunne dette skje også i dag?» spør Stone.

    «Ja», svarer Putin etter noen sekunders nøling.

    Hva kan begrunne en ny verdenskrig? At Ukraina, i sin utsatte posisjon, skal få kontrollen over Donbas og Krym igjen? En verdenskrig for dette? Og en verdenskrig for at Ukraina må bli medlem av Nato og EU uansett, selv om mange hundre tusen ukrainere rømmer fra sitt eget land og deserterer, fordi de mener krigen ikke er verdt drapene, bombene, lemlestelsene og lidelsene?

    Russland betoner ofte viktigheten av en dypere og kulturell tilhørighet. Men hvilken kulturell tilhørighet hadde USA til Chile langt der sør, da marinen la en stor militærøvelse til Santiago i samme tidsrom som landets lovlig valgte, men marxistiske president Salvador Allende ble myrdet?

    Regjeringen ble styrtet og, med full amerikansk støtte, erstattet av en av de verste fasciststatene i moderne historie.

    «Dette uhyggelige, hysteriske hatet»

    Zweig skriver (side 229 og deretter 240):

    «Neste morgen i Østerrike! På hver eneste stasjon var det slått opp plakater om alminnelig mobilisering. Togene ble fylt med rekrutter som nettopp var ankommet, fanene vaiet, musikken skrattet, og da jeg kom til Wien, var byen et eneste virvar.

    Den første skrekken over denne krigen som ingen hadde villet, ikke folket og ikke regjeringen, denne krigen som diplomatene hadde spilt og bløffet med, og som nå plutselig var sluppet ut av de klossete hendene deres, var nå slått over i en plutselig begeistring. Man gikk i tog i gatene, plutselig var det faner, flagrende bånd og musikk overalt, de unge rekruttene marsjerte av sted i triumf med lysende ansikter …

    I 1914 levde alle krigførende folk i en tilstand av ekstase, det mest tvilsomme rykte ble øyeblikkelig forvandlet til sannhet og en trodde på den mest sinnssvake bakvaskelse. Dusinvis av mennesker i Tyskland svor på at de med sine egne øyne hadde sett biler lastet med gull på vei fra Frankrike til Russland like før krigsutbruddet …

    En kan ikke koordinere krig med forstand og ærlig følelse. Krigen har bruk for overopphetede følelser, den trenger begeistring for landets egen sak og hat til motstanderen …

    Det var ikke nok at tusenvis av fredelige borgere fra disse landene drepte hverandre ved fronten hver dag, bak fronten æreskjelte og tilsvinte man motstanderens store avdøde, mennesker som hadde ligget stumme i sine graver i hundrevis av år.

    Denne åndsforvirringen ble verre og verre. Kokkepiker som aldri hadde satt sine ben utenfor fødebyen og ikke slått opp i et atlas siden skoledagene, mente fullt og fast at Østerrike ikke kunne leve uten ’Sansschak’, (et lite grenseområde i Bosnia eller et annet sted), kuskene på gata kjeklet om hvor stor skade-erstatning Frankrike burde ut med … Det var ingen by og ingen gruppe som ikke lå under dette uhyggelige, hysteriske hatet.»

    Hva vet vi om Russland utenfor Kreml?

    Verden av i går. Hva er verden av i dag? Hva vet vi om hva folk egentlig tenker om denne krigen? Om Ukraina vet vi mye. Forferdelige lidelser. En umenneskelig og brutal invasjon. Vi vet altså at hundretusener flykter og deserterer.

    Men hva vet vi om menneskene på Krymhalvøya? Hva vet vi om Russland utenfor Kreml?

    Den militære selvsikkerheten har overtatt styringen av verden. En selvsikkerhet som gjør at en gjeng med barskinger i uniform, og forbausende ofte med bart, kan bestemme hvordan kloden skal se ut i årene fremover. Den dypere kunnskapen om de landområdene det nå kjempes om, har måttet vike for milliardkronerullingen fra politikere i en militær opphisselsestilstand.

    Hatets såkalte demokrati har overtatt. Våpenfabrikkene og land som USA og Norge tjener flere milliarder enn de gir. Hater jeg Amerika? Nei. Men jeg fortviles av en regjering og et storting som har gjort Norge til et område der USA kan etablere militærbaser over hele landet.

    Hvor ble det av kampen for atomvåpenfrie soner? Hvor ble det av menneskene i Tyskland som lenket seg sammen, mil etter mil, da Pershing II-rakettene skulle utplasseres?

    Vi er blitt redde. Ja, mange av oss er vettskremte.

    Ytringsfriheten finnes knapt lenger

    Den ytringsfriheten som vi jubler for hver 17. mai, finnes knapt lenger. Politikerne har med sin enorme selvsikkerhet overtatt styringen. De militære også. Jeg lider med Ukrainas befolkning. Jeg lider med Russlands også.

    Og i mellomtiden, mens jeg venter på «Den Store Krigen» som varsles fra alle kanter, kjøper jeg sovepose og bygger opp det kriselageret myndighetene har bedt meg om å gjøre, mens jeg leser Stefan Zweig, igjen og igjen, ved teltet nær det lokale leirbålet.

    Zweig var igjennom dette helvetet to ganger. Deretter valgte han å ta sitt eget liv. Men jeg opplevde hverken første eller andre verdenskrig. Derfor håper jeg fortsatt.

    Maktens mål er makt. Fredens mål er fred.

     

     

    • Liker 1
  18. ^fmj skrev (18 minutter siden):

    De verktøyene er litt grove, er nok bare klips, prøv med et trumf-kort eller lignende.

    Takk for svar. Jeg fikk åpnet den! Den ser ikke så verst ut på tross av litt grove verktøy. Spent på om den vil funke etter å ha montert innholdet tilbake. Setter på en tape rundt hele til slutt (lerretstape fra Biltema).

    ^fmj skrev (På 11.6.2024 den 20.32):

    Klassisk feil, som regel er det lett å fikse. Åpne opp fjernkontrollen, vask plast- og gummideler. Dra over kretskortet med et viskelær, bruk også viskelæret på undersiden av tastene.

    Vasking av plast og gummideler: med såpe og vann, eller tørrvasking ved å pirke vekk støv og skitt med feks. en stoffbit rundt en stoppenål?

    Jeg har harde og myke viskelær, hvilken type er best?

    Dra over kretskortet med et viskelær: på hele platen der den er dekket av plast, eller bare på de grå rundingene?

    Spoiler

    IMG_4739.thumb.jpeg.2f1b4170bbdedc169d845a78d35731f4.jpeg

     

×
×
  • Opprett ny...