Zepticon

Tror du må lese deg litt opp på hvilke levevilkår som kreves for å drive med lakseoppdrett Det er en grunn til at de ikke driver med laks i middelhavet.

Man må ha sovet UTROLIG godt i timen om lakseskatten kom som en bombe. Det har vært snakket om i mange mange 10-år og lakselobbyen har jobbet mot den i like mange år. Hele opplegget er bare skuespill. Strategiske permiteringer, syting og grining i media om at de må selge sjarken (150fots yacht) og tømme selskaper for å betale skatten sin.

Du fikk beskjed fra han om at "han bare måtte koble om en kabel", men har fakturert for ombygging av sikringskap fra 230V til 400V?. Bestrid fakturaen, og ta saken via forbrukerrådet. Du har gjort din plikt og bedt om pris. Den ble indikert 3-5000kr + kobling av en kabel. om den kabelen tar 1h å koble er du på maks 6000kr. De har ikke gitt et korrekt prisoverslag elelr estimat på arbeidsmengde og har ikke kontaktet deg så snart de så at jobben overskred estimatet.

Og jeg som trodde grensen for mennekskelig smålighet var nådd 😛

Pensjonsalderen kan godt økes til 70 år, og så kan man heller få dekket tapt arbeidsintekt for å være hjemme med barna sine mens de er små, fremfor som pensjonist. Jeg vil heller ha denne tiden til gode som 35 åring enn som 65 åringen.

Jo det er det. Dette er ikke folk som flytter til sveits for å "overleve". Det er folk som flytter til sveits fordi de vil at det skal stå 5 i excelarket i steden for 4,8

Det er den investeringen staten har gjort i stadig flere Sveitsere. Man betaler for fødsel og støtte til mor. Man betaler for lege og helsehjelp hele livet. Man ebtaler for tannlege og tannhelse i 18 år. Man subsidierer barnehage både for personen og evt fremtidige barn. Man betaler for 18 år skolegang, fra 1.klasse til fullført masteroppgave. Man subsidierer leveutgifter under utdannelse. Man subsidierer foreldres utgifter til barn. Man betaler for et sikkerhetsnett til alle slik at man kan overleve uten jobb. Dette er en investering staten gjør. Og det er en kostbar investering. Den gjør det for alle brogerne. For de fleste så går statek akkurat i pluss, for noen går den godt i pluss. Men så har du de virkelig gode investeringene. De som staten bruker til å dekke inn de veldig dårlige investeringene (syke og trygdede) Disse gode investeringene som staten trenger for å dekke inn tapet flytter til sveits. Det norske folk er som et fond. Man sprer risiko og har en bred portefølje. Noen investeringer er gode og dekker inn de dårlige. Men så sitter banken din og siler ut alle de gode investeringene som ble gjort, og du sikker bare igjen med de som er OK eller dårlige. Dette er i praksis det sveits gjør med det norske folk.

Som kort oppsumert er: Jeg vil ha alle pengene selv, ikke betale til felleskapet. --> Grådighet Du blir ikke konstant snakket ned av media med mindre du selv stikker hodet frem over at det er så grusomt å være styrtrik mens det står stadig flere folk i matkø hos Frelsesarmeen. Disse folka har NULL bakkekontakt.

Tenker du hadde blitt rimelig sur om du hadde investert 5 milioner i et selskap, så hadde selskapet blitt verdt 5.000.000.000, god hjulpet av din investering. Men når du ber om å få ut litt av investeringen din så flytter selskapet til panama og du ser ikke snurten av dine 5 mill. For det er i praksis det som skjer. Staten investerer i en person. Personen blir rik. Personen vil ikke betale tilbake noe. Personen flytter med all rikdommen.

Ingen av dere gidda å lese resten av posten altså 😛 De utenlandske selskapene ble ikke startet i Norge. Det er ikke sammenlignbart overhode. Om eieren har tatt 100% av risikoen selv så værsågod. I norge tar den som starter ett selskap nær null risiko. Han feilet? greit, her har du arbeidsledighetstrygd mens du søker jobb.

Det er mildt sagt JÆVLIG attraktivt å bo i Norge. Vi har et system og sikkerhetsnett som gjør det særdeles risikofritt å være gründer og å starte egen bedrift. VI har også et samfunn som er verdensledende på personlig og økonomisk frihet, og knuser "land of the free" (USA) ned i støvlene. Vi investerer i borgerne våre. Dette gjøres ved å ha statlige sikkerhetsnett både for arbeidsledighet og sykdom. Dette gjør at arbeiderne kan ta risiko og jobbe i startups. Vi har støtteordnigner som lar folk starte bedrifter. Vi utdanner folk slik at det er lett å finne arbeidskraft. Vi har god infrastruktur for forretningsvirksomhet. Alt dette gjør det veldig lett å bli rik i norge sammenlignet med flere andre land. Alle kan ta en utdannelse og bli en ekspert, uavhengig av foreldres økonomi. Men, når noen så blir rike. Da glemmer de plutselig all hjelpen de fikk. Vi har investert i dem, og skatten de betaler er vår avkastning på den investeringen. Men den vil de ikke dele. De tok gladelig imot statens bidrag og hjelp til å lykkes, men når de først lykkes så offres ingen tanke til at de sto på skuldrene til velferdsstaten, og prøver så godt de kan å dra opp stigen etter seg. Så grunnen til at de flytter er enkel: Grådighet og selvgodhet.

Du har åpenbart aldri vært på byen sammen med muskelberg. Om du ser buff ut så er det som en magnet på folk som skal "prøve seg". Så nei, om du er 150kg med muskler så er du en konfliktmagnet.

Den tøffeste mannen jeg noen sinne har møtt hadde en ting å si om å sloss: Problemet med å prøve å beskytte seg selv emd vold er at du må være den som slår hardest. Og sansynligheten for at du er den som slår hardest er liten. Da er det bedre å øve på å løpe. Det er kunn i blind vold, ran og andre tilfeldige voldshandlinger der din evne til å sloss er av verdi. I ALLE andre konfliktsituasjoner så vil observasjon, årvåkenhet, forhandling, overtaling, strategi og kreativitet være viktigere egenskaper enn "harde verdier".

Det er vell vanlig at styret overlater slike beslutninger til Årsmøtet. Gjerne spørr dem om den underleggende informasjonen og anbudene de har hatt ute, samt beboerundersøkelser de har foretatt før de inngikk avtalen. Om de ikke svarer tilfredstillende kan du ta det opp som sak på årsmøtet.

Får dem i litt større utgave, tror den kalles SFF og ikke Micro. Den har plass til en ekstra 3,5" HDD. Men er jo plass til en vanlig SSD/HDD i 2.5" utgave i de små maskinene også. 4TB koster 1200kr ish.

Lag den en live USB med Linux på som du kan boote til for å kjøre secure erase på diskene i hvertfall.

Mener du får mer bang/buck om du handler fra Ebay. Tenker selv på noe ala dette: https://www.ebay.com/itm/275614949920?mkcid=16&mkevt=1&mkrid=711-127632-2357-0&ssspo=akgT-MnNSwO&sssrc=2047675&ssuid=W03KFTQ7Q8-&widget_ver=artemis&media=COPY Ender vell på ca 6500kr alt inkl. Så hive i 2x32GB minnebrikker. (ish 1700kr) Litt over ditt budsjett da men du kan jo bare søke opp de forskjellige utgavene på ebay. Ser at du kan sikkert gå opp en eller to generasjoner for samme pris som den du kjøper i norge. Til lagring og data ville jeg kjøpt inn/satt opp en dedikert NAS boks.

Er jeg virkelig det? Trådstarter sier hun ble presset til en seksuell handling. Hverken penis, bryster eller vagina var involvert i denne handlingen. Det var en person som stakk fingeren i rumpa til en annen. Og du klarer fremdeles ikke å koble poenget i det jeg prøver å få frem. HUN har deinisjonsmakten over hva det var hun ble utsatt for. HUN velger selv, i sin egen psyke, hvordan hun forteller seg selv denne historien. Hun selv velger hvor alvorlig dette er for henne. Jeg sier at hun selv kan velge å fortelle seg selv at dette var et seksuelt overgrep, eller hun kan velge å fortelle seg selv at det var en idiot som: HUn har to alternativer. Hvilke av de hun velger kan ikke jeg styre. Rumpa er en kroppsåpning. Vagina er en kroppsåpning. Øret er en kroppsåpning. Jeg har fått våt finger i øret ørten ganger av ørten kompiser. Ingen big deal. Om ei jente jeg hadde tatt med hjem fra byen hadde forsøkt å stikke fingeren i rumpa mi uten å ha fått lov, så hadde jeg personling, sett på det som mye nærmere å stikke finger i øret eller munnen, enn å tatt meg på penis. Fordi jeg selv kan definere hva det er jeg har blitt utsatt for. Og rumpa er kun seksuell når JEG selv definerer det som det. Resten av tiden er det et hull som klemmer ut kroppens avfall med ujevne mellomrom. Hvordan den enkelte opplever en gitt handling varierer enormt. Det er ikke gitt at to personer som opplever det samme føler det samme om de det opplevde. Det betyr at personen som opplever det selv har en viss makt over det de føler omkring situasjonen. Men disse er også påvirket av andre. Og det som er problemet, er når et offer som i utgangspunktet har det helt greit og ikke føler at det var så "big deal" leser side opp og side ned om hvor alvorlig, fælt og grusomt det samme som de ble utsatt for er, så begynner de å tenke det samme. Da er det ikke selve overgrepet som påfører dem traumet, men samfunnet gjør handlignen mer traumatisk. Nei det er nettopp det. Fordi i det øyeblikket jeg fremmer en alternativ historie til "OMG du har blitt seriøst voldtatt og sliter sikkert helt sykt" og ser rasjonellt på situasjonen, så blir man øyeblikkelig beskylt for å bagatalisere. Det er ikke sånn at man trenger å aksepetere en annens persons syn på situasjonen som sant. Jeg kan akseptere at de har en subjektiv oppfattelse av situasjonen, men den subjektive oppfatningen kan vi påvirke. Den faktiske situsjonen kan ikke påvirkes. Jeg kan påvike mitt barns oppfatning av å falle å slå seg, Jeg kan enten gjøre det til en sykt alvorlig og traumatisk hendelse, eller til en "det går fit, opp å stå". Jeg kan akseptere den subjektive følelsen abrnet opplever, men også påvirke den og forsåke å dra den fra "krise!" til "det var kanskje ikke så ille likevell". Det er ikke å bagatalisere noe som helst. Og det vi gjør i media er det samme som den hysteriske moren. Det skrives med store overskrifter om at 1 av 4 kvinner har blitt utsatt for overgrep. Denne journalistikken er med å øke traumepresset på kvinner, og man senker terskelen for hva som kan skape problemer. Og vi ser at pilene for psykiske problemer øker i takt. Nei, men nå legger du på en hel del semantikk som ikke var i kommentaren min, og som gjør det du ser til en helt annen uttalelse. Spesielt bruk av "pøh" og " hahaha" er ting du tillegger situasjonen som overhode ikke var en del av det jeg skreiv. Om jeg begynner å lege til følelsesord i dine kommentarer er det ikke så vanskelig å få det til å høres ut som noe annet enn det som faktisk står der.

Du misser hele poenget. Samtidig som du nettopp opfyllte profetien min: Spot on i krystallkula mi som du ser. Man kan godt ha empati uten å være hysterisk og svartmale. Når unga mine faller og slår seg er det min oppgave som forelder å være rolig, fortelle dem at det går bra, lytte til hva dem sier og føler, men fremdeles fortelle dem at ja det gjør veldig vondt, men det er bare et skrubbsår. Den samme oppgaven har traumebehandlere. Du ser aldri en ambulansearbeider, politibetjent eller brannmann hause opp ofre med "Fytti helvette, du har jo mista halve beinet ditt!!! Dette går aldri i verden bra. Holder du på å dø?? Ser du lyset?????" De forteller offre der livet hegner i en tynn tråd at dette går bra, det er ikke så ille som du tror, jeg har sett værre osv: De ønsker å gjøre offeret en som kjemper for livet, og ikke en som dør av håpløshet. Jeg har observert barn som har slått seg på lekeplassen, der mor (bestandig mor, aldri far) kommer løpende i panikk. Ungen hadde det egentlig helt greit, men når han ser reaksjonen til moren så blir jo også ungen helt panisk av skrekk. Mor påfører jo da ungen et mye større traume enn selve fallet. Det samme ser man i dagens "øvergrepsekkokammer" der noen er opptatt av å hause opp og gjøre flest mulig til overgrepsoffer. Begrepene overgrep og voldtekt utvides og utvaskes, og stadig flere omfattes av dette. Samtidig så påfører man mange flere stress. Andre kvinner fremstår nettopp som hun mora på lekeplassen. Nå må offeret i tilleg til å takle egne følelser, forholde seg til at ørten andre skal hause opp og tvinge på henne et enoirmt traume som hun kanskje ikke følte der og da. Ssamtidig som man i stadig større grad gjør særlig kvinner mindre og mindre ansvarlige for egne valg. Om en mann drikker seg sørpe dritings og har sex i fylla, så er han utro. Om en kvinne gjør det samme, så er hun et overgrepsoffer. Men om begge drikker seg dritings og kjører bil, så er begge kriminelle. Det er en veldig rar feminisme der man tar fra kvinnene stadig mer ansvar for egne handlinger, og behandler dem mer og mer på barn som må passes slik at ikke menn gjør noe fælt. (MERK: dette er ikke noe forsvar til overgripere. De er svin som burde bures inne. Om man tvinger enten med makt eller trussler, eller noen ikke er i stand til å gi samtykke, så er det voldtekt. Udiskutabelt. Sånn i tilfelle noen skulle forsøke seg på en stråmann) Og man kan jo bare se på samfunnet. Man har fått en stadig større feminisiering av holdnigner i skole, helsevesen og sosialtjenestene. Og vi ser samtidig en stadig større del av befolknignen få psykiske vansker. Og det er NETTOPP på grunn av det du gjør over. Du anser ikke menns bidrag, sysnpunkt og erfaringer som verdifulle, fordi det går imot dine egne FØLELSER. Så snart en mann går ut offentlig og kritiserer dette følelsesregimet så blir han korsfestet og anklaget for å være mørke(mann) og gammeldags. VI har milioner av års evolusjon i ryggen, der naturen har selektert oss for optimalisert funksjonalitet i sosiale grupper. Menn er ikke menn av noen annen grunn enn at gruppen blir sterkere og mer overlevelsesdyktig av det bidraget mannen har i gruppen. Om mens holdnigner var et problem, så hadde anturen ordnet det meg å selektere menn med mer feminine holdninger. Det har ikke skjedd. Og det er det en grunn til. Menns forhold til, og måte å håndtere traumer er helt sykt undervurdert. Det vitner om like kunnskap om menns evolusjonære posisjon i familiegruppen. Vi er laget og konstruert for å være i farlige situasjoner med høy risiko, og stor fare for traumatiske opplevelser. Veldig veldig snedig om ikke også naturen sørget for at vi hadde særdeles gode psykiske egenskaper for å håndtere dette. Jeg aner ikke om det er noen agenda bak det, men å lete med lykt og lys for å finne stadig flere å klistre merkelappen "overgrepsoffer" på har ikke løst noe annet enn at stadig flere sliter med det psykiske. Det løser jo ingen ting. Alle pilene peker feil vei. Og da er løsningen MER AV DET SAMME! Man skal ikke forveksle rasjonalitet med manglende empati. Jeg har fullstendig empati for de som blir utsatt for overgrep og det de sliter med etterpå. Men når man først er i den situasjonen så er det _ingenting_ man kan gjøre med det som endrer hendelsen. ALT man jobber med da er ens egen psyke. Å være et fysisk offer og et psykisk offer er to helt forskjellige ting. Man kan godt bli offer for en kriminell handling, men i hvilken grad man ønsker å la det påvirke en selv har man faktisk en del kontroll over. Kontrollen avhenger selvsagt av ens forhistorie, personlige erfaringer og genrelle personlighet, men det er fremdeles noe man selv kan kontrollere, og få hjelp til å kontrollere. Man har selv en enorm definisjonsmakt over egen opplevelse av verden. Og da burde man bruke den. Du blir ikke en vinner uten å tenke at du er en vinner. Og man blir også et offer (ikke fysisk eller juridisk, men emosjonellt) når man selv tenker og ser på seg selv som et offer. Eller om alle andre foteller deg at du er et offer og at du må ha det så jøvlig gruomt. Til slutt tror du på det. Og da er du fucked. Men, jeg kan jo gjøre som deg og skrive: En av grunnene til at man aldri skal ha en saklig og rasjonell diskusjon med kvinner. Aldri. Det dummeste man gjør. Dere er mestre i å emosjonere alt og rasjonaliteten er fullstendig fraværende. Men det ville vært urasjonellt av meg, så da lar jeg være.

Les det jeg skriver da: 1) Du feilet. Du burde sett det før. Du var svak. (og selv om det ikke er sant, så tenker man det uansett). Dette er ting overgrepsoffre har skrevet og fortalt at de tenker om seg selv. Altså eksempler. Om du ikke føler dette er jo det det beste. Det var poenget mitt. Noen går inn i offerrollen fullstendig, og klarer ikke komme seg ut av den, og sliter med det hele livet. Det har jeg heller ikke sagt at de skal ha. Og et grovt overgrept er det da heller ikke. Overgrep, ja. Men det var en finger i rumpa. Ikke penis i vagina. Ikke penis i munn. Det var sikkert traumatisk nok men å kalle det et grovt overgrept er feil. Dog er fyren åpenbart ikke helt på kanal og burde sperres inne. Ut fra det du skriver er det bare å anmelde så fort som mulig og be han holde seg unna deg. HVa man gjør om han ikke følger opp veit jeg ikke. Som mann har vi ikke slike problemer i den grad kvinner har.

Dette er en diskusjon jeg ser for meg at dagens debattklima på ingen måte klarer å håndtere. Dersom du ikke unisont underkaster deg den nær ekstreme tolkningen av begrepet voldtekt og seksuelt overgrep, så er du automatisk en voldtektsympatisør. Bare se reaksjonen på bruken av begrepet "uønsket sex" og kravet om dobbeltstandarder. Om en familiemann drikker seg drita full og knuller noen, så er han utro. Om en kvinne drikker seg drita full og knuller noen så er hun voldtatt. Om begge drikker seg drita full og kjører bil så er begge like skyldige. Om noen prøver å ymte frempå at opplevelsen av en voldtekt er subjektiv og i stor grad styrt av miljø, ikke biologi, så blir det smekk. Nettopp det du skriver er jo kjernen. Vi flytter stadig terskelen for voldtekt og hva man "burde føle og synes om at noen gjorde x med meg". Man leser jo om "Det er først i de senere årene jeg har forstått det var et overgrep". Men det er jo fordi personen ikke følte seg som et offer før noen kom å fortalte dem at de var et offer, og at de da har fått utløst en sen-PTSD og blir plutselig veldig påvirket av noe man har levd helt fint med i mange år. Til trådstarter: Du har møtt et rasshøl. Dem er det mange av i verden. Ikke gjør deg selv til et offer på grunn av han. Det er han ikke verdt. Han prøvde seg på noe han ikke burde. Han krysset dine grenser og du sa tydelig i fra, og stoppet han. En finger i rompa er ingenting. Fastlegen min har hatt fingeren i rompa mi, Jeg har hatt fingeren min i rompa mi. Det er en kroppsåpning for å kvitte seg med avfall. En basisfunksjon som nesen, øret eller munnen. Det er kun du og deg selv som avgjør om du ble utsatt for et overgrep, eller om du avverget et overgrep. Som du ser i tråden her så står mange klar til å dytte deg ned offerveien. Men det er ikke noe å hente der. Du velger hvilken fortelling du vil fortelle andre og deg selv: 1) Du feilet. Du burde sett det før. Du var svak. (og selv om det ikke er sant, så tenker man det uansett) Du ble utsatt for et overgrep. Et offer. Det er en tung vei å gå. 2) Du fikk med deg en drittsekk hjem, han prøvde seg, og du satte skapet på plass og forsvarte deg selv. Vær din egen helt. Anmeld han og vær noen andres helt også.

Tråden handler jo om "høyresidens talking points" og det er veldig "interessant" at det folk skriver her, nestne er ord for ord de samme settningene og argumentene som jeg får servert fra helt andre folk på feks et amerikansk bil-forum i poltiske tråder. Det er nøyaktig det samme budskapet ned til nesten ordrett. Som om det leses opp fra en kokebok, eller at man bare repeterer det samme man har hørt på youtube. Det er ikke noe eierskap. Ordene er de same, og folkene som gjentar dem gjør bare det. Gjentar det de er blitt fortalt. Hele denne redpill gjengen som kaller andre for mainstream sheeple men selv ikke klarer å formulere en eneste individuell tanke omkring det de forteller. Og om man presser litt så er det enten ikke noe svar, eller så får man en "Men hva med [temabytte]". Det er jo faktisk hjernevasking. Like jævlig mye hjernevasking som koko-venstre.

Sitter han å gnåler om USA sin innenrikspolitikk? Enkelte her sitter jo å repterer ordrett keynoten til alt-right folka "i" USA (egentlig "i" russland).

Du får sette opp skilt om privat parkering og gebyr på 500kr per overtredelse.

Om du rygget på sykelen, rygget på han, eller banket han opp har ingen ting å si. Det har ingen sammenheng med hans lovbrudd.