Gaea

Ikke dømt, ikke anmeldt fordi jeg har vært for traumatisert og redd for ham. Han har blitt anmeldt før av noen andre, men denne saken ble henlagt (vet om dette da han kontaktet meg for å be meg vitne til fordel for ham). Ja, jeg var en egentlig i prosess med å vurdere ammeldelse, pratet med politiet sist i høst som sa at jeg burde vurdere å få anmeldt før det evt blir foreldet, men nå har jeg blitt ganske usikker i og med at jeg kan risikere å møte ham. Vi jobber stort sett ikke i samme bygg, av og til kan det forekomme. Har dokumentasjon på at jeg har fått skader etter voldtekt og draptrusler og psykisk vold. Ja, tenkte ikke å si noe til kollegaer før jeg evt har pratet med sjefen om det. Vet bare ikke helt hvordan jeg begynner samtalen rundt det med sjefen. Jeg har en veldig snill og forståelsesfull sjef, kollegaer også, det er mer hvordan jeg skal fortelle det. Når jeg er på selve avdelingen hvor jeg er mesteparten av tiden så antar jeg at jeg er trygg. Vi har avdeling med svært syke pasienter så er aldri alene på jobb, omgitt av kollegaer jeg føler meg trygg sammen med. Det er mer fra/til jobb da det mulig vi tar samme buss til/fra jobb, og evt om jeg er utenfor avdelingen min av ymse årsaker eller at jeg er på to andre avdelinger som ligger i samme bygg som han jobber. Jeg tror nok at jeg kommer til å hyperventilere og skjelve om jeg skulle møte på ham, også om jeg er omgitt av mine kollegaer, så om det skulle skje er det jo på en måte greit at kollegaene mine vet om det også, sånn at de forstår hvorfor jeg plutselig kan få et panikkanfall ut av det blå, men som sagt, det vil i så fall være en vurdering jeg tar sammen med sjefen.

Har jobbet en del med førerkortvurderinger av mennesker ned nevrologiske lidelser/tilstander, og det er ikke sjeldent at hører at de selv tror at de ikke utgjør noen fare, og så tyder alle kognitive tester, vurdering av nevrologisk funksjon og evt praktisk kjørevurdering på det motsatte. Nedsatt selvinnsikt og nedsatt sykdomsinnsikt kan være være en del av sykdomsbildet ved en nevrologisk sykdom. Forstår absolutt at det kan oppleves kjipt, men det er for å trygge både andre og deg selv i trafikken. Det ligger ofte tverrfaglige og grundige vurderinger til grunn når man får kjøreforbud

Hva gjør man egentlig når man finner ut at den personen som har utøvd vold, voldtatt deg og kommet med drapstrusler har begynt å jobbe samme sykehus som deg? For den situasjonen er jeg nemlig i nå. Fant dette ut veldig nylig. Jeg føler meg rådvill, egentlig. Jeg trives jo godt på jobben og vil jo fortsatt jobbe der. Skal prate med bistandsadvokat på onsdag og forhøre meg litt med henne, men jeg er veldig usikker på hva jeg skal si til sjefen og evt hva til kollegaer. Noen som har noen gode råd å gi? Hvordan skal jeg evt formulere dette her til sjefen? Bør HR involveres?

Jeg har lyst til å være hyggelig mot menn når de er hyggelige og respektfulle.

Ang transpersoner og idrett, er faktisk en idrett der det har ingenting å si om du er mann, kvinne eller trans. Skyting. Vi skifter alle i samme garderobe uansett, og konkurrerer sammen. Akkurat den sporten der er det ikke problematisk med hva slags kjønn man er. Vet kun om en som er trans da. Men jeg kan se problemstillingen i andre idretter da.

Ikke du. Jeg bare svarte på kommentaren din på at du reagerte på at begresninger på hva som kunne nevnes i tråden. Hvis jeg misforsto kommentaren din så beklager jeg.

Ifølge våre retningslinjer skal vi unngå å diskutere person fremfor sak, derfor satte jeg som moderator en strek for å unngå krangling og dårlig stemning. Det handler ikke om å begrense, men å legge til rette for en god debattkultur. Forøvrig folkens er det bare å diskutere videre selve topic, så lenge dere diskuterer sak og ikke person

Nå setter vi en strek her 😉 Jeg irriterer meg over å være støl, men jeg har i det minste klart å progrediere videre på brystpress, sto helt fast her som tidligere nevnt i irritasjonstråden. Prøvde superset, det funka som bare rakkern, men så er jeg så inmari støl nå da

Sirisssjokolade er veldig digg.

@TheSnidr stemmer dette angående private tannleger? Jeg trodde man fikk full refusjon hos private tannleger når man har diagnoser/tilstander som som gjør at man har rett på helfo-refusjon.

Jeg er kvinne, men jeg vil komme med et tips. Jeg har nemlig hatt/har behov for seksualteknisk hjelpemiddel selv (dilator), fastlegen søkte, jeg fikk levert dilatorsettet i postkassen en uke seinere og betalte ingenting for dette da dette dekkes av NAV.

Too good too go- Oslotips: Baker Hansen på St. Hanshaugen, Baker Hansen Haakon VIIs gate, WB Samson Gimle er mine favoritter.

Hvor i landet bor du? Bor i Oslo selv, gode erfaringer der kun. Alt har vært dagsferskt. Får både ferskt surdeigsbrød, påsmurt, gjerne en smoothie, søtbakst. Hvis du bor i Oslo kan jeg komme med noen konkrete tips steder som aldri skuffer hos Too Good Too Go.

Signerer denne! Superfornøyd med Too Good too Go

Nope, bare e-posten som kom litt seint, og TSP beklager at den e-posten ikke kom tidligere

Jeg takker nei til bedøvelse når jeg er hos tannlege. Det går helt fint, å borre er ikke så ille. Spurte fastlegen om jeg kunne slippe bedøvelse dersom han skal operere min inngrodde tå, han sa nei, og at det å skulle gjøre et inngrep på noen sin tå slik uten bedøvelse er form for torturmetode mente han. Jeg er personlig ikke så glad i bedøvelse så jeg tar heller smerte der jeg kan fordi da føler jeg at jeg har mer kontroll, men det er jo godt at han settet foten ned litt og sier at jeg skal ha bedøvelse. Så den tåen er foreløpig ikke operert enda. Jeg har ingen issues med å bli skjært i eller bli stukket med en sprøyte , vil bare ikke være nummen, ja, jeg vet veldig godt selv at det er irrasjonelt

Slik foregår medisinsk abort: https://nhi.no/sykdommer/kvinne/abort/medikamentell-abort/ Kirurgisk abort: https://nhi.no/sykdommer/kvinne/abort/kirurgisk-abort/ Til info. Altså ikke slik TS skisserer.

Siden du er utdannet lege, du har ikke tenkt tanken spesialisering innen psykiatri, eller vil du helst jobbe som vanlig lege men "bare" ha litt ekstra kunnskaper om psykologi?

Dette.^ For/imot syn på abort kan absolutt diskuteres saklig, det av flere av dere her i tråden fått til. Godt å se at det er så mange menn her inne som støtter opp om kvinners rettigheter. Til og med menn her inne som jeg oftert uenige med ellers.

Så hyggelig 🥰

Kjenner det irriterer meg grenseløst med folk som prater shit uten å ha fullstendig kontekst til saken.

Hadde jeg ikke spontanabortert selv, så hadde jeg nok vurdert å ta abort uansett. Ble uplanlagt gravid, jeg har traumer å bearbeide først etter å ha vært utsatt for vold og voldtekt, så jeg hadde aldri klart å gjennomføre en fødsel verken før eller nå. Godt å se så mye fornuftige menn i denne tråden 🩷

Jeg reagerer ikke på en slik kommentar, så jeg skjønner heller ikke reaksjonen.

På seg selv kjenner man andre, gitt.

Siden du spesifikt etterspør tips: Skriv ned en ting du er takkmenlig for hver dag, og en positiv ting du har gjort for deg selv selv. Google "self care ideas" for tips til positive ting du kan gjøre for deg selv. Å gi seg selv en slik challenge har fått en dårlig periode til å snu for meg. Rette fokuset mot det man kan være takknemlig for, fremfor å dvele med det vonde. Ellers: Sørg for å sove godt om nettene, og stå opp samme tid hver dag, selv om du ikke orker. For å komme seg ut av en depresjon må man pushe seg litt for å bryte den negative spiralen, det blytungt i begynnelsen men det blir lettere på sikt. Gå tur i daglys i minst 20 hver dag (i mørketiden/om du jobber innendørs mens det er daglys kan du forsøke lysterapilampe). Sett av litt tid hver dag til å jobbe med tanker (bestill f.eks David D. Burns "Tenk deg glad") og bruk trippelkolonneteknikken for å jobbe med tankene. Den boken er kjempegod og praktisk rettet med skjemaer Hvis du føler deg ensom ville jeg tenkt på å forsøke en hobby for å danne nye bekjentskaper