Gaea

Gratulerer så mye med bolig! 🥰

Helt innafor, jeg synes det er bra at du ber om bedøvelse ved behov. Smerteterskel er ulik fra person til person, og avhenger av en del del rekke faktorer, og man gjør det jo lettere for behandleren, i dette tilfellet tannlegen, ved å be om smertelindring. Kjenn deg selv og ikke tøff deg over evne om du vet at du ikke tolererer smerten eller at smerten bare gir mer angst. I forlengelsen av det @AnnonymG om enkelte inngrep så sier så er det faktisk også noen som gjennomfører sying av kutt uten bedøvelse hos pasienter som selvskader. Det er dog riktignok ikke god eller forventet praksis, det er ikke slik man behandler mennesker som trenger hjelp både fysisk og psykisk. https://www.aftenposten.no/norge/i/KvE0M/tonje-fikk-over-50-sting-paa-rad-uten-bedoevelse

Kan stå 100% bak det @AnnonymG sier. TS, kontakt fastlegen og hør hvilke alternativer du har nå. Hvordan har du blitt behandlet så langt? Har du hatt gips og ortrose? Har du fått beskjed om hva du må være forsiktig med?

Synes bare smaken av potetball er som papp og altfor mektig. Livet er for kort til å spise kjipe ting

Komle er så sykt ekkelt og irriterer meg grenseløst.

Hadde møte med bistandsadvokat, saken er ikke foreldet, men anmelder jeg så får han innsyn i sensitive helseopplysninger og opplysninger om hvor jeg bor. Jeg kan ikke si noe til jobben, ikke engang sjefen med mindre jeg anmelder, og det blir helt uaktuelt for meg å anmelde om han skal få tilgang til hvor jeg bor og jeg sensitive ting om min helse. Så jeg må egentlig bare kjenne på om jeg orker å jobbe samme sted som han, og bare innstille livet mitt etter ham. Jeg må bare akseptere at det ikke finnes noen rettferdighet eller trygghet for meg i denne situasjonen. Kjenner på apati og maktesløshet..

Mao på samme måte som at man ikke har lov å søke opp og lese om pasienter man ikke har behandlingsansvar for? Det skulle ikke vært noe legitim grunn for han å søke meg opp i og med at vi jobber på helt forskjellige avdelinger og de avdelingene samarbeider i utgangspunktet veldig lite. Det høres i hvert fall betryggende ut.

Enig i det du skriver. Og takk for at du er slik person som spør i forkant, er var på signaler, ser an situasjon og aksepterer et nei!

Da skal jeg ikke i vegre meg for å anmelde med tanke på å bli saksøkt tilbake, i hvert fall, hvis jeg forstår folk riktig her. Det som da evt. holder meg tilbake fra å anmelde er da evt fare for meg. Jeg tror heller ikke at jeg vil trenge voldsalarm på selve jobben, med hensyn til at han jo tross alt sannsynligvis er smart nok til å ikke påføre meg skade når det andre tilstede. Er mest redd for å treffe på ham alene, naturlig nok. Når jeg er på selve avdelinga mi som jeg tilhører mesteparten av tiden så er jeg nok trygg, jeg er nok trygg der det er folk, men jeg vet ikke hvor trygg jeg vil være alene. Jeg er muligens litt paranoid her, men kan han finne bostedsadressen min, gjennom systemene vi har på jobb? Jeg ønsker i hvertfall at det ikke at bostedsadresse skal være tilgjengelig for ham, spesielt ikke om jeg anmelder. Jeg har skiftet bostedsadressen siden sist vi hadde kontakt så han kjenner ikke til min nye. Drøftet litt med fastlegen min idag da jeg møtte på ham idag, han tilbød seg å være med meg til politiet ved evt. anmeldelse og pratet jo litt om evt tiltak. Tror aldri jeg har sett fastlegen min så forbanna på noen, for fastlegen min har jo fått sett hvor omfattende skader jeg har hatt/har, både fysisk og psykisk. Han mener at alle på jobb burde vite om det, og at eksen min ikke skal få lov å styre livet mitt noe mer, men jeg hører hva dere sier i tråden og tar til meg rådene deres angående å ikke involvere for mange i dette, men å gjøre sjefen oppmerksom. Enda ikke sagt noe til henne, jeg tror det er klokt av meg å få pratet først med bistandsadvokaten. Godt tips å ta opp evt. samtaler i diskret med opptaker hvis jeg skulle bli trakassert igjen, for da har jeg enda ferskere dokumentasjon. Oppdaterer tråden her om det skjer noen utvikling i saken, eller om jeg får noen konkrete råd fra bistandsadvokaten som evt. kan være til nytte for noen andre som havner i samme situasjon som meg.

Helt enig 🥰

Hvis du husker hvordan bittet så ut, så er det en god idé å forsøke å beskrive hvordan, evt tegne det.

Jeg har ikke tenkt til å nevne navn til sykehuset, sjef eller til kollegaer, og jeg har tenkt til å utvise forsiktighet i jobbsammenheng. Derfor jeg opprettet tråden, for å finne litt ut hvordan jeg praktisk går frem uten at det får noen negative konsekvenser for meg selv. Tryggheten min er det viktigste her nå, fremfor evt rettferdighet for meg. Jeg har allerede hatt stort økonomisk tap da jeg falt ut av arbeidslivet etter å ha levd med trusler og vold over tid og hatt utgifter ifbm med behandling. Har snakket med politiet ift voldsoffererstatning, og politimannen jeg har snakket med sa at jeg fortsatt kunne søke dette selv om saken evt blir henlagt, og rådet meg til å hente ut dokumentasjon om at jeg har PTSD-diagnose, dokumentasjon på at jeg har varige mén i underlivet etter voldtekt osv. Må fortsatt uansett anmelde da. Jeg vegrer meg dog for å anmelde både fordi jeg ikke har råd til å bli saksøkt tilbake, men også fordi jeg er redd for at det vil føre til en evt eskalering, og når voldsutøver i tillegg jobber samme sted og sjansen er vesentlig høyere for at jeg kan treffe på ham så føler jeg ikke at dette er trygt nok. Politiet har jeg snakket med flere ganger, jeg har bistandsadvokat og skal snakke med henne til uka. Han har gjort ting mot minst en annen kvinne til, han ønsket at jeg skulle vitne for ham, men det ble ikke noe ut av den rettsaken der og jeg var så redd for ham at jeg egentlig bare var lettet for at det ble henlagt.

Takk for svar alle! Svarer mer utfyllende imorgen. Setter pris på alle innspill og råd.

Enig i alt du skriver. Dette er for dårlig av sykehjemmet. Og for et ansvarsfraskrivende svar TS fikk av pleierne, ikke bra.

Er du samtidig plaget med hodepine? I så fall ville jeg begynt å tenke søvnapné. Søvnapné handler basically om pustestopp mens man sover, da blir ikke kvaliteten på søvnen så god og man føler seg gjerne mer utmattet gjennom dagen.

Jeg og annet helsepersonell har aldri noe imot pasienter når jeg journalfører at det er nedsatt sykdomsinnsikt, men baserer det på observasjon, standardiserte kognitive tester og praktiske vurderinger. Jeg bryr meg tvert om ganske mye om pasientene mine, og ønsker ikke at de skal utsette seg selv, eller andre for fare. Jeg mener, bare for å ta et eksempel fra min arbeidshverdag, har pasienter som har mener at de skal forlate avdelingen eller rive ut CVK eller nesesonde fordi de skal på jobb, hjem, også er de så hardt skadet/syke at de MÅ ha kontinuerlig oppfølging og være innlagt på sykehus, da dreier det seg om nedsatt sykdomsinnsikt. Da er det ikke for å være kjip eller å straffe vedkommende å skrive dette i journalen, da er det for å iverksette tiltak som gjør at vedkommende ikke utsetter seg selv for unødvendig risiko.

Irriterer meg over skrivefeilene mine, jeg ser jo de ikke før etter at jeg poster et innlegg

Hva er grunnen til dette? Har de sagt noe om hvorfor?

Jeg har gått i traumebehandling på DPS hos psykologspesialist og psykomotorisk fysio og er ferdig der. Hadde veldig god effekt av EMDR og traumefokusert kognitivt terapi samt psykomotorisk fysio. Jeg fungerer så og si normalt og har følt meg klar for å jobbe igjen, jeg er ikke konstant redd som jeg var før men jeg følges uansett tett opp med fastlegen videre så akkurat den delen det er ivaretatt. Men her snakker vi jo om å skulle forholde seg til en som faktisk har gjort meg fysisk og psykisk vondt, det er en særdeles spesiell situasjon å være i.

Takk, dette er slik info som er veldig relevant og viktig for meg å vite. Kan jeg si noe til sjefen min? Eller må jeg også anmelde for å kunne si noe som helst? Har ikke planer om å "oute" ham med navn uansett på arbeidsplassen men mer info at er en på arbeidsplassen som jeg må passe meg litt for, og at man kanskje kan være litt restriktiv med å dele ut informasjon om meg for uvedkommende, samt kanskje litt forståelse rundt hvorfor jeg kun kan være på den hovedavdelingen som ikke ligger i samme bygg som min eks. (Holder stort sett til i nabobygget til eksen, men det hender at vi sørver to andre avdelinger i tillegg v/behov)

Fastlegen min vet veldig mye om situasjonen ja, han har fulgt meg tett de siste årene, vi skal prate om dette neste legetime og han skrev til meg at vi skulle se på løsninger sammen så håper han har noen gode råd. Ønsker helst ikke sykemelding, jeg har lyst til å jobbe, trenger innhold i dagene mine, trenger å føle meg nyttig og det å være sykemeldt er ikke så bra for psyken min og det har vært viktig for meg å kunne ta tilbake livet mitt. Jeg har ingen forventning om at de skal si han opp, eller at han må endre på sine vakter, tenkte at det er enklere at mine vakter endres litt. For eksempel at jeg kan komme en halvtime tidligere og da heller gå en halvtime tidligere for å minske sjansen for at treffer på han fra/til jobb. Folk har jo slike tilpasninger av arbeidshverdag på helt grunn andre årsaker, som f.eks pga henting/levering av barn i barnehage så det burde ikke være helt umulig for meg. Politiet har jeg hatt sporadisk kontakt med ift saken min men jeg har altså ikke anmeldt, men det er en del ting som er loggført hos de, som draptruslene f.eks. Politiet rådet meg til å prate med bistandsadvokat så jeg prøver først det før jeg evt gjør noe mer.

Angående det å prate med kollegaer så vil jeg først forhøre meg med sjefen om vi evt skal "blande inn" flere. En ting jeg lurer på, er hvis jeg hadde vært deres kollega på en arbeidsplass, hva ville dere ønsket å vite? Ville dere visst om det?

Enig, det er kjipt, men jeg har aldri anmeldt han heller ( på grunn av frykt og fordi jeg har hatt nok med å reise meg selv igjen) så at han slipper unna med det er ikke så rart. Om jeg bør anmelde nå og evt vurdere voldsalarm som jeg er kjent med at vi jobber samme sted er jo noe jeg har planer om å diskutere sammen med bistandsadvokaten.

Hvordan vil det bli i praksis, når man jobber på samme sted? Kan han f.eks jobbe på samme sted, men må unngå meg hvis våre veier krysses?

Ja, hun vet litt. Jeg åpnet meg om da jeg fikk et tilbakefall av PTSD, og ble sykemeldt over noen uker. Men at eksen min nå jobber samme sted og at han i likhet med meg også er helsepersonell har jeg ikke fortalt noe om, det førstnevnte fant jeg jo selv veldig nylig ut. Ikke dumt forslag med å legge opp vaktordningene slik at vi ikke treffes.