Gaea

What he said^

Takk for oppklaring. Så han kan mao teknisk sett spre personlige opplysninger om meg til en annen så lenge det ikke er offentlig. Så det blir jo fortsatt noe å gjøre seg opp en vurdering rundt med tanke på en anmeldelse.

Gratulerer så masse! ❤ Jeg er nå oppe i 73 i ferritinnivå idag, og kan endelig ta en pause fra jerninjeksjoner og blodprøver på en stund nå Kult! Kaffebrenneriet har også noe lignende greier, har jeg sett. Liker det!

Spør heller legen hennes enn å google, fordi prognoser varierer mye fra situasjon til situasjon, hvor agressiv kreften er, hvor bra behandlingen er, men generelt sett, brystkreft overlever mange fra, og prognosen er bedre når det blir oppdaget tidligst mulig. Man opererer så fort som mulig for å sørge for at det utvikler seg videre. Mange som har vært igjennom behandling for kreft får noen ettervirkninger som utmattelse, hvis det skulle bli tilfelle for din mor, så ville jeg anbefalt f.eks at hun får litt veiledning i energiøkonomisering og det å leve med nedsatt energi. Ring gjerne kreftforenings rådgivningstjeneste! https://kreftforeningen.no/tilbud/kreftforeningens-radgivningstjeneste/ Forøvrig har jeg full forståelse for at du opplever dette som skremmende og trist, og jeg ønsker din mor god bedring og håper at du som pårørende også passer på å ta vare på deg selv.

@krikkert sa noe av det samme, altså jeg siterer ordrett fra diskusjonen vår på intranettet vårt: Jeg stusser jeg også over hva bistandsadvokaten sa angående det. Han har forøvrig spredt sensitive opplysninger om meg til andre før, jeg har fått skjermdump at ting han har sagt om meg og min helse fra en annen. Det var jeg ikke klar over, så det var fint du sa, for da skal jeg i hvert fall gjøre hen oppmerksom på det om det går mot anmeldelse. Et argument for å anmelde, noe både fastlegen og bistandsadvokaten poengterte, var at om denne saken også blir henlagt, så vil det gjøre saken lettere for neste person. Fastlegen min er svært keen på å prøve å ta ifra ham legeutorisasjonen, så han sitter klar og venter på min godkjennelse til å melde ifra. En ting som er bekymringsverdig er jo at eksen sa for noen år siden (før han startet på det spesialiseringsløpet han går nå) at han han ble tent av å undersøke kvinner vaginalt, men samtidig så sa han det nok også mest for å forsøke å provosere meg. Men jeg vet jo ikke noe utenom det, vet jo kun om den ene saken i og med at han betrodde seg til meg om det og ba meg om å vitne for han. Vernetjenesten? Tenker du på verneombud? Vel, han fikk jo naturligvis klager i en av sine tidligere jobber, det vet vi jo med sikkerhet. Han sa han ble plassert et annen jobb fordi han ble så sucidal av å bli anklaget for voldtekt. Han har skiftet en del jobber de siste årene, så man kan jo lure på hva dette skyldes. Men det blir spekulasjoner, jeg har blokkert ham så har ingen kontakt med ham og vet veldig lite utover at jeg vet hvor han jobber. Ja, og greia er jo at jeg har beviser på det som skjedd samt vitner ift. draps- og voldtektstruslene jeg fikk. Jeg prøver å finne litt utav når jeg evt skal anmelde, for det er jo noe med å også å vurdere om jeg bør ha roen over meg til å fokusere på jobben og ikke "vekke en sovende bjørn" men samtidig unngå å drøye for lenge. Nå har jeg jo jobbet i flere år med å ta tilbake livet mitt, gjennom eksponeringstrening, traumebehandling, EMDR etc og jobben er jo bra for min psykiske helse også, så ikke faen om jeg skal la meg styre mer nå, jeg har mistet så mye av livet mitt. Arbeidsmiljø på posten er veldig fint, trygt og godt, og det er særdeles godt bemannet akkurat på vår sengepost i og med at vi har den pasientgruppen vi har. Fint å føle seg nyttig og ha innhold og rutiner i dagen, man blir jo bare (p)sykere av å ikke jobbe. Fastlegen var veldig tydelig på at jeg ikke skulle la meg kontrollere av eksen min mer, det sa sjefen også, at det var bra og modig av meg å komme på jobb. Takk for støtte forøvrig!

Takk for støttende ord! Ja, dette er kompleks sak, så derfor setter jeg veldig stor pris på alle innspill, alt ifra det juridiske til det praktiske rundt jobb. Flere hoder tenker klokere sammen. Sjefen var forståelsesfull, noe jeg har fått inntrykk av tidligere også, da hun tross alt ansatte meg til tross for at jeg har vært borte fra arbeidslivet i noen år, og hun har vært opptatt at jeg skal bli ivaretatt på jobb. Slike sjefer er gull verdt, altså.

For å oppdatere så endte jeg opp med å fortelle sjefen jeg. Ble enig om å også fortelle det til kontaktpersonen min på avdelingen (sjefen jobber ikke på samme avdeling selv om hun er seksjonsleder for oss) og vi gjør noen tiltrettelegginger for å unngå at jeg treffer på eksen min, og for å trygge meg på jobb. Har vært en jævlig uke for meg, har gått på vakt hele tiden, så jeg følte meg helt nødt til å si ifra. Har ikke opplyst om noe navn eller konkret stilling og hva han gjort, men at jeg har ptsd etter vedkommende og er redd. Det har kommet til et punkt hvor jeg føler at jeg er nødt til å si ifra, jeg kan ikke gå alene med dette, for det ender bare ned sykefravær om jeg ikke tar tak i situasjonen på et vis.

Men kan du det i din situasjon, utsette? Mulig dette avslaget kan påklages, men skjønner godt om du ikke orker.

Fra et juridisk ståsted, kan man gå inn å endre på ord i bøker, eller kan forfatter/forlag nekte noen å gjøre endringer? Fordi det blir jo litt feil å gå inn i noen annen tekst og endre Hva skjer rent praktisk med gamle bøker på biblioteket? Blir de kastet og erstattet med nye versjoner? Blir ikke dette litt kostbart, da? Skal vi bruke penger på dette her liksom? Er det bare jeg som tenker at det blir fryktelig mye arbeid å gå å endre så mye i bøker?

Kanskje barnebøkene burde endre tykk til korpulent 😂

Det er vel bedre at posen med bæsj havner i søppel enn ute i naturen uansett, men helst greit om man lar være å kaste den i feil søppeldunk, for det er jo faktisk et stort problem at folk kaster ting feil. Hater det når folk lar dyret sitt bæsje oppover veggen ved inngangsparti, samt setter fra seg søppel der. Og folk som roter i søppel. Opplever det heldigvis ikke nå her jeg bor nå, men skjedde da jeg bodde på St. Hanshaugen.

Hehe, det fikk meg til å tenke på da @Krozmar sa at søppelet hans luktet vondt. Ja, men så ikke lukt på søppelet da svarte jeg 😂 Det er ikke meningen at søppel skal lukte godt, så et skikkelig pro tips er å la være å inhalere lukten av det.

Gratulerer så utrolig mye med lappen 😄

Har det kjipt for tiden. Mye tanker rundt dette å anmelde versus ikke å anmelde, og er stadig på vakt på jobb og har masse redsel inni meg og er på vakt i tilfelle jeg møter på eksen min på jobb. Er så utmattet at jeg ofte føler for å spy og vil bare sove hele tiden. I dårlige perioder som denne blir jeg veldig paranoid ovenfor folk jeg egentlig vet jeg kan stole på. Tar meg sammen på jobb og later som ingenting ovenfor pasienter og kollegaer men knekker helt i sammen med en gang jeg kommer inn dørene hjemme. Håper dette her ordner seg på et vis men situasjonen føles belastende og håpløs akkurat nå.

Det skader ikke å prøve. Søk på alt du kan søke på av stønader, dumt om du går glipp av stønader du kan ha krav på fordi du tror du ikke får det.

Som nevnt i flere innlegg skal jeg ikke si noe til kollegaer eller sjef - fordi jeg ikke kan, rent juridisk. Jeg kan verken nevne at det har skjedd noe straffbart eller hvem det angår. Jeg vet jeg kan stole på kollegaene mine, om jeg sier noe, men som sagt, jeg kommer ikke å til si noe - etter anbefalinger fra bistandsadvokaten. Jeg har bare erkjent at jeg må late som ingenting, ta tak i ting hvis det blir et issue (da i hovedsak ringe politiet først og fremst) , og jeg får heller tenke at han forhåpentligvis ikke kommer til å gjøre meg noe på jobb i frykt for å miste sin egen jobb. Jeg kommer til å ta forhåndsregler ifbm å reise fra/til jobb, og unngå å handle på butikken på jobb og ikke spise lunsj i kantinen. Jeg pleier uansett aldri å spise lunsj i kantina, vi har en fantastisk postvert som lager kjempegod lunsjmat til oss og det er mye hyggeligere å spise mat sammen på avdelinga, så akkurat det der er ikke tilpasningen som er til ulempe for meg. Jeg er ikke i en posisjon hvor det passer seg å bytte mer jobb nå. Jeg har byttet jobb ofte før fordi jeg ble utsatt for stalking og drapstrusler - av samme eks før - og det har vært et issue for meg når dette har kommet opp som spørsmål på jobbintervjuer om hvorfor jeg ikke har jobbet steder over lengre tid, fordi jeg kan ikke forklare det på noen god måte, det passer seg ikke å fortelle om slike ting på jobbintervjuer, og nå er det viktig at jeg jobber et og samme sted over tid. Jeg tenkte absolutt på å bytte jobb i begynnelsen, men samtidig er dette en drømmeplass for meg å jobbe på. Arbeidsmiljøet har vært trygt og godt så langt, og de har våget å satse på meg selv om jeg har vært utenfor arbeidslivet i flere år på grunn av PTSD, det er ikke selvfølge. Det er også viktig for min psykiske helse at jeg jobber nå, med et fagfelt jeg brenner for, og som fastlegen også sa - han kan ikke holde deg tilbake fra å leve det livet du ønsker å leve. Så jeg har kommet til en konklusjon at jeg må rett og slett bare være modig fremover, ventilere ut til fastlegen som kjenner situasjonen min og følger meg tett nå samt å, bygge kroppen min fysisk sterk for å føle meg mer robust psykisk og andre konstruktive ting jeg kan gjøre for meg selv. Eksen min har byttet en del jobb ser jeg de siste årene så jeg får jo håpe at han etterhvert bytter jobb videre av eget ønske eller på grunn av sine egne problemer som ikke har noe å gjøre med meg. Vi får se hvordan situasjonen utarter seg videre, jeg oppdaterer her dersom det skjer noe nytt. Takk til deg Subara og dere andre som har kommet med konstruktive innspill både rundt det juridiske og det praktiske rundt arbeid, de verdsettes. Til den det angår som ikke hadde noe konstruktivt å si i denne tråden, la være, dette her er skikkelig kjip og ubehagelig situasjon å være i, vis litt ydmykhet og respekt for meg, jeg prøver så godt jeg å håndtere dette på best mulig konstruktivt måte.

Jeg har kjempegrei og forståelsesfull sjef og flotte kollegaer som ønsker å legge til rette. At du velger å bagitallisere vold i nære relasjoner ved å kalle det for drama, det sier vel litt om deg.

Akkurat dette dreier seg ikke om arbeidslivet, men det å anmelde versus å ikke anmelde og det at han kan spre sensitiv informasjon om meg til sine nære dersom jeg anmelder i og med at han da får saksinnsyn i min journal, og han heller ikke har taushetsplikt. Han har delt fortrolig informasjon om meg før, så det vet jeg at han er i stand til. Jeg vil forøvrig også presisere at mitt fokus på hvordan jeg forholder meg til sjef og evt kollegaer i denne saken ikke dreier seg om å hevne meg på eksen min og baksnakke og evt konsekvenser som at han skulle miste jobb - såvidt jeg vet han ikke gjort noe imot pasienter og det han har gjort mot meg har skjedd på fritiden, mens vi var sammen og tiden etterpå over noen år - alt som er viktig for meg er trygghet hjemme og på jobb og at jeg får ivaretatt min egen helse og får utøvd det yrket jeg elsker på en arbeidsplass hvor jeg stortrives med mine kollegaer, det er eneste grunn til at jeg kunne ønske at jeg kunne pratet med sjefen min rundt dette. Jeg skulle f.eks ønske at mine kollegaer skjønte at jeg har behov for å kun være på den ene avdelingen vi har ansvaret for og ikke de to andre som ligger i samme bygg som hvor min eks jobber, og at hvis eksen min og jeg møter på hverandre, at de forsto hvorfor jeg evt skulle bli redd/lei meg/preget av det. Joda, jeg skulle jo ideelt sett også ønske at han sonet straff for det han har gjort mot meg og betalt meg voldsoffererstatning, men det anser seg så usannsynlig at det ikke kommer til å skje, men jeg uansett ikke noe behov for å oute ham. Jeg har aldri hatt noen plan om å nevne han med navn osv. Fastlegen min er mer keen enn meg på melde eksen min til statsforvalter/helsetilsyn og forsøke å kjempe for at eksen mister autorisasjonen - fastlegen min har sett mine omfattende skader og han er rasende og mener at eksen min uskikket i yrket sitt og ikke bør ha pasientansvar - men bistandsadvokaten mente at man helst skulle anmelde i så fall, og det har jeg ikke så lyst til, ref mine tidligere begrunnelser i innlegg ovenfor.

Dette! Skulle akkurat til å skrive noe av det samme, men du kom meg i forkjøpet.

Gratulerer med å kommet så langt! Har du noen planer allerede nå hva du skal spesialisere deg innen?

Ja. Og fikk også vite av bistandsadvokaten at han heller ikke er pålagt noe taushetsplikt, sånn at han kan jo i teorien spre sensitive ting om meg og min helse, hvis han vil. Bistandsadvokaten sa dette, er han i politiets søkelys i en straffessak, så er det utrolig dumt av han å gjøre noe mot meg. Men, jeg forstår virkelig ikke hvorfor man i det minste kan anomymisere/skjule opplysninger som bosted, det har INGEN relevans for saken hvor jeg bor. Jeg forstår jo til en viss grad at han må ha saksinnsyn i beviser som omhandler min helse, dog jeg synes det er ekkelt og sårt å tenke på at en som har gjort meg så vondt, skal sitte og lese ting om hvor ødelagt jeg har blitt både fysisk og psykisk av ham.

🧡 Det suger. Unner deg ikke dette.

En utfordring vedrørende samtykkelov er når man innledningsvis samtykket til sex, men at det underveis skjer ting under sexen som man overhodet ikke ønsker å være med på. Det vil si at man takker ja i utgangspunktet til normal sex, men når sexen går over til å bli voldelig. Eller sier samtykkeloven noe om dette, @The Avatar?

Personer som kommer med kommentarer over at folk kommer med monologer som ingen bryr seg om.