Gaea

For å jobbe som VAB lege må man tilfredstille fysiske og medisinske krav.

Ikke helt det du spør om, men husk å tenk over om du har noen medisinske grunner som gjør at du kan slippe. Det er jo en legitim grunn til å slippe, så lenge du ikke lyver om dine eventuelle medisinske skavanker.

Det var derfor jeg spesifiserte behandlende lege, f.eks ens egen fastlege.

Det stemmer ikke. På sykehuset jeg jobber på og min avdeling har ganske varierte middager som er laget fra bunn med råvarer og pasientene kan bestille retter med fisk, kjøtt, veggis, laktosefritt osv. Vi har egen postvert som lager mat. Vi har også godt utvalg av mat for andre type måltider.

Nei, det vet jeg Men det gjorde ikke noe for meg at de skrev det

Eller at du skal begynne på mastergrad eller studere (hvis man skal det da). Det sa jeg når jeg sluttet på et sted hvor jeg mistrivdes, og det ble også stående i attesten "hun slutter her fordi hun skal begynne på master til høsten". Det var jo sant at jeg skulle det, men jeg hadde gått inn for å prøve å få det til å fungere om mente det var konstruktivt. Fikk en veldig fin attest og gode referanser derfra. Sa aldri ifra om hvorfor jeg egentlig sluttet. Enig med @ilpostino. Noen ganger er det best å forlate skuta på en mest mulig ryddig måte, fordi det kan bli et problem seinere hvis du trenger å bruke de som referanser (jeg har ikke noe valg i hvem jeg kan bruke som referanser, når jeg har vært på intervju, spør de kun om de 2 siste) Så jeg holder en profesjonell tone med mine tidligere arbeidsgivere.

Ja den irritasjonen forstår jeg, greit å ikke legge seg oppi hva andre spiser - med mindre man er behandlende lege og vedkommende har høy risiko for alvorlig sykdom som følge av kosthold. Men alle andre kan heller fokusere på seg selv enn å legge seg oppi hva andre spiser.

Fra KG, fra tråd om mathysteri. Når folk får dårlig samvittighet fordi de spiser brød, når det skapes masse regler om hva som er ja og nei mat, og man skal spise så lite at man blir svimmel og dårlig, det er ikke rett. Når man ikke lytter til kroppens behov og matgleden forsvinner og det blir en besettelse og rigiditet, det er kultur jeg helst vil være foruten. Derfor jeg liker så godt personer som f.eks Ellen Aabol, som har mer fokus på hvordan man kan lage mat enkelt og lett, og at det skal smake godt. I stedet for dette fokuset på hvorvidt maten er "ren" eller ei.

Ja 😐 jeg er ferdig med vinteren nå, vi går snart inn i april, på tide med vårvær og vårtemperatur.

Måten hun snakker om mat på, begrepene hun bruker. Misjonering rundt kosthold.

Tror det er klokest å fokusere mindre på hva man skal kalle det. Hvis man må kategorisere mat, så kan man heller kalle noe for "en gang i blant-mat" (snop, kjeks, is osv) og "hverdagsmat" (grønnsaker, fisk, frukt osv) Jeg har slitt med spiseforstyrrelser, og jeg blir i perioder besatt av å spise sunt, noe som til slutt ender med at jeg blir så besatt at jeg slutter helt å spise, for alt er plutselig farlig og feil. Når hodet mitt fungerer og jeg har et mer avslappet/balansert forhold til mat blir jeg litt irritert på mennesker som driver med misjonering. Når jeg er i dårlige, syke perioder driver jeg som regel med misjoneringen selv 😅 (da er det lov å gjøre meg bevisst på det) Kostholdsmisjoneringen er problematisk, skaper uhelse og bidrar til en svært uhensiktmessig kultur, når fokuset heller burde vært på matglede og balanse torunn nytrehus har vært en positiv motvekt her til diet culture

Ser med en gang at det er forfattet av Marit Kolby, så, den artikkelen der er jeg ikke interessert i å lese. Jeg vet hva ultraprossert betyr, og nei, vi skal ikke tilbake til å kalle det junk food. Vi skal skal slutte å drive med uoppfordret og ukritisk misjonering rundt kosthold og heller ha fokus på matglede og et balansert og variert kosthold, basert på evidens, ikke såkalte "eksperter" med kommersielle interesser.

Helt enig med deg, og det irriterer meg også. Diet culture gir bare et forstyrret forhold til mat og kropp. Folk mister troverdighet for meg når de bruker begreper som "ultraprosssert" og snakker om "ren" mat/clean eating. Slike mennesker vil jeg ikke omgås eller høre på, jeg hører heller på folk som har et balansert forhold til mat.

Lengter etter vårtemperatur nå 😐

Flink 🥰

100% enig her. Jeg ser jo forøvrig konsekvensene alkohol har med egne øyne i min nåværende jobb (der hvor alvorlig skade hos pasient skjedd i alkoholpåvirket tilstand, eller skade påført av andre som var i alkoholpåvirket tilstand) og i tidligere jobb da jeg var borti pasienter med skrumplever og alkoholdemens, og jeg har hatt slekt og venner som har strevet med alkoholmisbruk.

Velkommen i helsesektoren! Jeg ville tatt det opp først kontaktpersonen din på skolen du går på. Det er viktig at de gjøres klar over at studenter/lærlinger får manglende oppfølging av veileder. Det stilles visse forventninger av praksissted. Kanskje skolen kan hjelpe deg med varsle om kritikkverdige forhold? Høres ut som du har praksis på sykehjem. Du skal antakeligvis ha flere praksisplasser seinere, da ville jeg forsøkt å få praksis på sykehus, det tror jeg du ville likt bedre og at du får mer seriøs oppfølging der, det er i hvert fall tilbakemeldinger vi har fått fra studenter, at de trives bedre hos oss (jeg jobber på sykehus) og at de har samme erfaringer som deg på sykehjem. Enn så lenge får du fullføre praksisperioden din, og forsøke så godt du kan å bruke det du har lært på skolen, snakk med andre medstudenter, og skriv refleksjonsdagbok. Selv om praksisstedet ikke er optimalt, så får du allikevel verdifull erfaring som å se med egne øyne at ting ikke nødvendigvis er slik det burde vært i teorien (og dermed bli overgangen fra praksis til ordinært arbeid mindre hard ). Du kan benytte dette utfordrende praksisstedet til å øve på selvhevdende kommunikasjon (på et arbeidssted med bra arbeidsmiljø får man gjerne ikke samme læringen her), du får mye trening å være tålmodig ovenfor krevende kollegaer og du får øvd på samarbeide med disse. Det er fortsatt læring, mao. Hvis ikke veilederne veileder deg, så spør andre kollegaer til å vise deg. Husk at det er helt normalt å føle seg usikker når man er ny, det kommer seg etterhvert som man jobber. Reflekter over feil du gjør i i refleksjonsdagboken, men prøv også å reflektere over hva du har gjort bra og bør fortsette med. Les i fagbøkene dine og se på videoer med prosedyrer når du er usikker. Meld deg på kurs utenom jobb i det du trenger å øve på. Ta ansvar selv og forsøk å gjøre det beste ut av en kjip situasjon Ta aldri destruktivt kritikk personlig, forsøk å skille ut hva som er konstruktivt og destruktivt. Angående det du skriver om å hente mer drikke til pasienten, så vil jeg si dette: Enkelte pasienter har av medisinske årsaker drikkerestriksjoner og drikkingen deres skal dermed begrenses, finn ut om dette gjelder disse pasientene som du forholder deg til (les i journal, og finn ut om pasienten har drikkeliste). Fortsett med å la pasienten gjøre så mye som mulig selv i stell, for å unngå at pasienten mister for mye av fysisk funksjon, og det er viktig at du tar deg tid til å prate med pasientene da samtaler og et lyttende øre kan virke forebyggende for dårligere psykisk helse, ensomhet og passivititet er ikke sunt for den psykiske helsen. Fortsett med å ha fokus på verdigheten til pasienten. Prøv i refleksjonsdagboken din for praksisen å tenke på hvordan du kan begrunne valgene du gjør i det daglige med pasienten, ut ifra teorien du lærte på skolen. Jeg er ikke helsefagarbeider, men @Milhouse85 er utdanna helsefagarbeider og har kanskje noe å tilføye? Tar meg friheten til å endre trådtittelen din til en mer beskrivende tittel slik at folk som har gode innspill om dette lettere ser tråden

Vet om noen som gjorde det 😂 Vedkommende tisset inn i stekeovnen i fylla 😂

Gratulerer så mye med dagen som var!

Irriterer meg over å være irritert.

Lag proteinrundstykker! Enkelt: 3 Egg, 1 boks cottage cheese, 400 gram havregryn, 0,5 ts salt og 2 ts bakepulver. stekes på 200 grader i 25-30 minutter. Ellers kan du også bruke det i røra når du lager bananlapper: https://www.melk.no/Oppskrifter/Pannekaker/Bananpannekaker-med-cottage-cheese

Skjønner, og det gir mening.

Så han får altså tilgang til hele min journal? Eller mener du alle relevante saksdokumenter kun? Jeg er jævlig lite keen på at han skal lese om spontanaborten min f.eks, det har jo ingen relevans for saken og andre ting som jeg helst vil skal være mellom fastlegen og meg og evt andre fagpersoner som har behandlet meg. Det er ikke det at jeg noe å skjule, jeg bare føler at det blir veldig ugreit at han skal ha tilgang til det som er urelevant, når han har gjort meg så vondt. Synes det er vanskelig nok å akseptere at han skal tilgang til bostedsadressen min, det får meg til å føle på at min trygghet er nedprioritert her. Som fornærmet part virker det som at man har få fordeler med å anmelde.

Ja takk til oppskrift!

Det finnes, i hvert fall på bilder og videoer hvor det er benyttet retusjering. Disse må merkes med "retusjert person", noe influencere, fotografer etc ikke har vært så glad for