Gaea

Jeg er spent på om det går an å sykle til/fra jobb imorgen. Jobber på sykehus og pasientrettet med så ikke noe alternativ med hjemmekontor. Bruker bysykkel fra A til B, så ikke stress om jeg ikke kan sykle hjem, da går jeg bare. Lagt frem regnklær, sko som tåler regn og pakket inn ekstra skift og alt i sekken, som mobil osv i pose. Beregner ekstra god tid på reise til jobb og hvis jeg sykler hjem skal jeg sykle ekstra rolig. Antar at buss/trikk blir innstilt eller med større forsinkelser så sykkel eller bein blir nok det jeg bruker. Hjemme har vi flyttet litt på utendørsplanter, lukker vinduer (da det er også er meldt vind). Satt opp alle ting i boden, men ikke bekymret for at det skal komme vann inn der. Tar litt forhåndsregler, forberedelser og bruker sunn fornuft, og tror det skal gå greit.

Tror @Sydvest har litt innsikt i yrket, om jeg ikke husker feil.

Jeg tror ikke jeg klarer å tenke meg ferdig, nei. I kombinasjon med at jeg tenker og leter etter løsninger å løse komplekse problemstillinger på, som jo er mer praktisk tenkning men som jeg gjør på fritiden fordi jeg ikke får tid på jobb, til gjentakende grubling som ikke leder noen vei. Jeg skal forsøke å få inn i fritiden ting jeg ikke har gjort før. Begynt å oppdage nærområdet her jeg bor, finne ut hva som ligger i gatene rundt der jeg bor, oppdagelsesturer.

Jeg er i ferd med å avslutte et arbeidsforhold et sted (kun et par uker igjen), og kanskje begynne på et annet sykehus, ikke noe passende tidspunkt for å bli sykemeldt nå, dessuten har jeg jo vært langtidssykemeldt (av helt andre årsaker) så jeg har egentlig mest lyst til å jobbe uten pause nå. Jeg tar jo tak i ting før jeg er utbrent, så det går nok bra jeg er ikke så bekymret for meg selv, jeg bare observerer at jeg kanskje bør få inn en bedre balanse mellom jobb og fritid. Ikke et dumt forslag med å vri hjernen rundt absurde problemstillinger, for det er i hvert fall enklere for meg enn å gi blaffen i jobben. Jeg merker at jeg slapper og glemmer jobb av mer når jeg f.eks. når jeg spiller en skyrim mod jeg ikke har spilt før, fordi det er noe nytt og spennende som jeg må finne ut hvordan jeg skal løse.

Gratulerer med å flytte over i hus! Fint med mer plass!

Vært hos tannlege, hørte på anbefalingene til fastlegen om hvem jeg skulle gå til, da jeg ikke var så fornøyd med hun jeg har gått til før her i Oslo. Fastlegen min sa at denne tannlegen var faglig dyktig, snill, rolig og skånsom. Opplevde at dette stemte, så jeg har funnet den tannlegen jeg vil bruke fremover! I tillegg er lettelsen over ingen hull også en ting som gjør meg glad.

Det er noe av det beste som finnes.

Jeg har forresten heldigvis ikke tilgang til jobbmail eller journalsystem hjemmefra. Vet enkelte har det, men heldigvis ikke hos oss - vi må være fysisk på jobb for det. Men, jeg har tilgang hjemmefra til noen verktøy. God idé med å skrive ned og så brenne det. Overgangsritualer er nok ikke dumt, hvilke bruker dere?

Ja, det gjør jeg! For jeg sitter ofte hjemme og jobber med jobb rent praktisk. Fin visualisering med "skuff". Jeg er usikker på om jeg trenger psykolog mer, om noe, så kanskje heller gjennom bedrifthelsetjeneste eller NAV. Ser sistnevnte har en arbeidslivstelefon, kanskje man kan få litt rådgivning derfra. Kakkelfant: jeg har kronisk migrene fra før jeg begynte å jobbe igjen, og har hatt migrene fra jeg var barn, altså lenge før jeg begynte å jobbe. Men samtidig har jeg gjennom sommeren og hele året etter at jeg begynte å jobbe igjen hatt mer vondt enn før med migrenen. Jeg er helt med på at det er deilig å gå lange turer i naturen, og jeg gjør det, men jeg må presse meg litt til det nå fordi jeg er så utmattet etter jobb og problemet mitt at jeg heller ikke på turer klarer å stoppe å tenke på jobb. Det er jo slags spiral her som jeg burde komme meg utav før jeg når en evt vegg. Jeg har forsøkt meg i forskjellige prosenter i sommer, også 100% og trappet ned til 50%. Jobber fortsatt med jobben oppi hodet hjemme

@:utakt Denne lille videoen fra Scrubs illustrerer helt perfekt hvordan jeg tenker vedr ting (som Turk) og hvordan jeg ideelt skulle nesten ha tilnærmer meg jobb (Som The Todd). Karakteren The Todd har en litt mer "samlebånds-tankegang". Det er jo helt riktig at pasienten blir ivaretatt uten at jeg er der, det er tross alt ikke bare jeg som jobber på sykehuset. Vi er jo stort tverrfaglig team og vi hjelper hverandre. Men jeg klarer liksom ikke å gi meg før jeg føler at jeg har gjort alt og strukket meg til mitt ytterste for pasienten. Vidor: psykologspesialist jeg gikk til i traumebehandlingen spurte meg faktisk vedr jobb, "har du en sunn jobb/fritidsbalanse, trenger vi å prate om dette før jeg avslutter deg?" da jeg akkurat hadde fått meg jobb som jeg faktisk hadde startet litt i, da vi var i ferd med avslutte traumebehandlingen. Jeg visste at svaret var nei, men jeg sa ja, jeg har kontroll. Angrer på det nå. Jeg kunne nok hatt godt av råd fra psykologen, det har vært et gjennomgående problem gjennom livet at jeg har vært en streber, og jeg har vært utbrent før. Under praksisperiodene på 2,5 mnd under studiet hadde jeg over 500 timer overtid. Jeg vet ikke hva dette egentlig jobb 24/7-greiene kommer av, hvorfor jeg involverer meg så mye. Aner ikke om det er "people pleasing", høy samvittighet, høye ambisjoner, vane/uvane, at jeg har lidenskap for jobben, kanskje alt. Comma Chamaleon: jeg er ofte ganske sliten etter jobb, jeg sitter ofte apatisk i sofaen etter jobb. Vanskelig å drive på med noe altoppslukkende hobby når man er sliten. Jeg antar at jeg er sliten fordi jeg er for mye på jobb i hodet mitt, så jeg tror jeg må finne veien ut av denne spiralen her på en måte.

Det var muligens et godt tips @Komplett ubrukelig. Opplever jo at om jeg prøver hardt å ikke tenke på noe, så ender jeg i hvert fall med å tenke hardt på det jeg ikke skal tenke på. Så det å tillate meg å tenke på det en gang til dagen, litt sånn som man tilmærmer seg grubletanker med metakognitiv terapi, er kanskje en løsning. Jeg forsøker jo egentlig allerede å tilnærme meg med det metakognitiv terapi, og trene meg opp med oppmerksomhetbasert nærvær, men det er ikke lett. Også liker jeg egentlig å drive å fundere og reflektere på ting, men kunne bare tenkt meg å reflektere og dagdrømme om noe som angikk fritiden min, hva som helst annet enn jobb.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal jeg løsrive meg fra jobb på fritiden. Jeg prøver å la være å tenke på jobb, men jeg ender opp med å drømme om jobb, tenker på det nesten hele tiden mens jeg gjør andre ting, som å gå tur, være sosial, game. Jeg tenker masse på pasienter da jeg bryr meg genuint om de og vil at de skal bli bedre. Vil gjerne høre tips fra dere som har knekt koden med tanke sunn jobb/fritids-balanse, hva slags strategier bruker dere sånn at dere får "glemt" jobb? Jeg er ikke utbrent, jeg har ikke "møtt veggen", men jeg spekulerer i om jeg kunne roet ned noen av migreneanfallene mine og utmattelse dersom jeg hadde klart å distansere meg fra jobb, og la jobben være på jobb.

Hele den greia med avdelingssykepleier er så irriterende unødvendig. Min leder kom tilbake fra ferie idag, fortalte resten av vår faggruppe om hvordan jeg har blitt behandlet i sommer. De var sjokkkerte, og de ga meg full støtte. Min leder har også planer om å ta dette videre til øverste overlegen. Min leder mistenker at det hele egentlig handler om en konflikt ledere har mellom seg og mistenker sjalusi fordi jeg har blitt så godt likt på avdelingen, og at det går utover meg at avdelingssykepleiet har en feide med min leder. Kjempetakknemlig for støtte fra kollegaer, og at jeg har en god leder. Men jeg er så sliten. Har et par uker igjen. Prøver å holde ut.

Folk som har lange telefonssamtaler i heimen.

Underlig spesifikasjon at det må være en ung kvinne.

Anbefaler forsikring. Før de fikk forsikring havna katta til lillesøs og svoger i slåsskamper med andre katter kun på røde dager, i helg og på kveld og trengte veterinærtilsyn. Det ble veldig dyrt, så de så verdien med forsikring. Virker som katten tok hintet for etter de fikk forsikring har den ikke havnet i en eneste slåsskamp etter

At det er i overkant, selv for PUA miljøet, kan jeg si meg enig i. Men han har lært måten å formidle og appellere på gjennom PUA. PUA miljøet arrangerer det de kaller i miljøet "personlig utvikling"- seminarer på hvordan man kan fremstå mer karismatisk, og hvordan bedrive negging og annen form for manipulasjon. Han er en av dem som driver PUA til det ekstreme, også er han smart nok til å gjøre business ut av det.

Ah, nå skjønner jeg innlegget ditt. Han er PUA.

Jeg ble forvirret av innlegget ditt, Aiven. Mener du at han er bra eller dårlig? For jeg leser jo at du skriver begge deler, så jeg er usikker på hva du mener. Kan du presisere? Jeg er forøvrig helt enig med deg at moralisering mot enkeltpersoner er en uting. Kritiser heller det større bildet, holdninger, fenonemer.

Jeg synes pasienter er mye enklere å forholde seg til faktisk, det er kollegaer og ledere som i blant kan være en tålmodighetsprøver. Å arbeide pasientrettet gjør meg glad. Tar forøvrig ikke personlig om enkelte pasienter ikke liker meg (det finnes garantert noen som ikke vil like meg heller) men man setter ekstra stor pris på å høre det fra de som ikke så lett deler ut ros

Enig, heldigvis ikke noe slikt hos oss. Det vil jo alltid være personale som har bedre kjemi med andre pasienter, men flere av oss, blant annet meg, syntes det er ekstra gøy å forsøke å få det til hos pasienter man ikke når så lett når inn til. Enkelte pasienter har tidligere dårlige livserfaringer med i bagasjen og/eller sykdom/skade som gjør at de er livskrise og/ eller personlighet som gjør at de blir lett fornærmet og "ingenting" er godt nok. Prøver å være lyttende og rolig, undrende, prøver å se ting fra pasientens perspektiv, føler det hjelper.

En pasient som egentlig hater alt og alle, men som uttalte til en av mine kollegaer: " ... er en veldig hyggelig, ålreit og søt jente!" Det betyr faktisk mye mer når sånne kommentarer kommer fra de som har vanskelig med tillit og som blir sur for det meste, selv om det såklart er hyggelig med ros fra de pasientene som er fornøyde med alt også og digger alt og alle. Dette er andre pasienten som jeg er nesten den eneste som kommer overens med pasienten, vi hadde nylig annen pasient som likte svært få, som også som uttalte: ' jeg ble glad når jeg så du kom, fordi du er så behagelig og rolig person"

Del gjerne dine erfaringer. Hvor hentet du fra, hva fikk du og var du fornøyd. Del gjerne bilde om du har! Jeg har selv brukt Too Good Too Goo siden jeg ble gjort oppmerksom på appen i 2017. Hvis noen har erfaringer med noe annet enn bakeri ønsker jeg svært gjerne å høre litt om det, f.eks hotellfrokost, restaurant etc. Mine anbefalinger om sted: Baker Hansen St. Hanshaugen Baker Hansen Haakon VI gate Samson Gimle Grains Frogner Alle disse syntes jeg fikk mye for pengene, god mat, stort sett variasjon mellom kvalitetsbrød, påsmurt og søtbakst. Hos Baker Hansen Haakon VIs gate fikk jeg i tillegg smoothies en gang Disse har jeg ikke vært så fornøyd med: - Åpent Bakeri Frydelund - Åpent Bakeri Tranen - Baker Hansen Oscars gate Mener å huske at det dreide seg om smakløs mat og/eller lite for pengene (sammenlignet med andre Too Good Too Go poser).

En ting som taler for, er at du TS, i motsetning til mange andre, faktisk reflekterer og rådspør deg før du anskaffer deg katt. Klarer man å reflektere og gjøre litt research på dyrehold så er det godt utgangspunkt. Vi bor i blokk i Oslo og har katt her, vi har riktignok ganske greie forhold med tanke på å bo i 1.etg og at kjøkkenet vårt vender ut på en stille bakgård med gress hun kan maule og busker hun kan gjemme seg i. Katta hopper inn og ut av vinduet etter eget ønske. Vi har masse klorebrett i leiligheten, hyller i høyden som er tiltenkt katta og vannfontene og eget avlukke på kattetoalettet sånn at hun får privatliv ved dobesøk. Den som eier katten er veterinær 😉

Hahaha.