Gaea

Jeg har selv vært hos den nye legevakten x 2 og har bare gode erfaringer. En akutt-time og en planlagt oppfølgingstime. Skal på ny oppfølgingstime på overgrepmottaket i neste uke. Kom raskt gjennom på telefon, måtte ikke vente lenge selv om jeg kom i helg og på kveldstid, ble tatt på alvor. Opplevde bygget som stort, nytt, rent og oversiktelig, og mye mer universelt utformet. Mye hyggeligere enn den forrige legevakten. Jeg har vært på vanlig legevakt og overgrepsmottaket på det nye legevakten.

Det er straffbart å påvirke vitner. "Vitnepåvirkning gjelder både før man har anmeldt og etter at saken er anmeldt. Vitnepåvirkning regnes som motarbeidelse av rettsvesenet jf straffeloven § 132 a, og kan evt anmeldes til politiet." Kopiert fra mail med bistandsadvokaten min nylig faktisk, hvor jeg spurte rundt dette da mistenkte i min sak som 1) prøvde å manipulere meg til å vitne i saken hvor han voldtok en annen kvinne, og 2) både han selv og faren hans forsøkte å stoppe meg fra å anmelde ham i min egen sak. Mistenkte forsøkte å stoppe meg gjennom drapstrusler, og faren hans gjennom overtalelser selv om han kjente til drapstruslene. Vitner er sjelden nøytrale, men de vitnene som er ikke har noen relasjon til vedkommende eller andre parten vil nok gjerne telle mer enn i nær relasjon.

Vil bare si ifra at her går det bedre, jeg bråsluttet på antidepressiva utilsiktet fordi jeg er distré og telefon som sluttet å gi meg påminnelser om å ta medisin. Så jeg var ikke helt meg selv i noen uker, men jeg fikk god hjelp hos legevakten til å komme meg over krisen. For all del jeg står i tøffe ting, men jeg har ikke vært medisinert godt nok heller (av egen forglemmelse).

Endte opp med å dra på legevakten igår kveld. Fikk krisehjelp der, og oppfølging via telefon idag, samt han jeg pratet med satte opp en time for på overgrepsmottaket imorgen etter jeg er ferdig på jobb. Jeg har opplæringsvakt dag 2 imorgen, så derfor avtalt etter jobb. Kunne få time før, men jeg kan liksom ikke holde på å plutselig ikke komme på jobb fordi issues. Jeg føler meg som verdens største bedrager. Jeg er selv helsepersonell, og hjelper folk som er i krise. Selv føler jeg meg ikke helt i vater selv, men maskerer problemene mine på jobb og opptrer profesjonelt. På privaten så kan jeg bare bryte ut i tårer og sinne fordi jeg er reaktivert. Jeg hadde første opplæringsvakt på fredag i ny jobb. På den nye jobben antar alle at jeg er kjempeerfaren, de har sagt det eksplisitt. Jeg deler ikke samme oppfatning. Ny arbeidsgiver vet ingenting om mine issues. Livet er ikke for pyser.

Har det helt jævelig idag, prøver å ringe de mentale krisehjelptelefonene, men kommer ikke igjennom. Jeg blir motløs av alt og jeg bare klarer ikke å stoppe å gråte.

At @Evil-Duck ikke synes at smeltet hvit sjokolade er godt irriterer meg litt

For myndighetene håndterer jo dette kjempefint, not. Vi lever i et samfunn der vi som har blitt utsatt for urett har mindre vern enn de som har begått urett. Rettsystemet svikter ofre for vold og voldtekt.

Jepp. Jeg tror ikke folk unngår med vilje, men frykt for å si feil, men det finnes enkelte ting man kan si som faktisk aldri er feil...som det jeg skrev ovenfor, "er her med deg", "dette kommer vi oss gjennom", "hva trenger du?" Jeg skulle ønske du var foruten den tragedien du og din familie har vært igjennom. Jeg aner ikke hva det handler om, men når du bruker ord som tragedie så skjønner jeg jo at det har måttet vært grusomt.

At folk enten overinvolverer seg i det som er vanskelig for meg eller ikke involverer seg i det hele tatt, som å bli møtt med total stillhet og unngåelse av tematikken. Jeg liker ikke at folk snakker om det som er vanskelig uten at jeg har invitert til en samtale om det, som f.eks da min mor begynte å stille meg spørsmål om voldtekt og anmeldelsen som da var up and coming etter at vi hadde lagt oss til å sove på ferie. Jeg prøver virkelig ikke å tenke på mishandlingen jeg var utsatt for når jeg skal sove og er på ferie! Samtidig går tanker rundt traumer veldig på repeat i hodet, man har stort behov for å ventilere i perioder og føler man seg jævlig alene ved null respons når selv inviterer til samtale om det. alt man trenger en annerkjennelse på at ting er kjipt eller å høre at "jeg vet du har styrken i deg til å takle dette". "Du er ikke i ferd med å bli sinnsyk", "jeg er her". "Hva trenger du"? Kjenner at jeg behov for at folk er sint sammen med meg, for jeg føler meg så fordømt alene.

Hvorfor er godt voksen mann glad i bamser? Som er...?

Kan noen gi meg en kort forklaring til hvorfor han kalles for "bamsegutt"? Rakk aldri å se dokumentaren.

Det lønner seg å være god for den enkelte pasient sin del (og det er grunn nok for meg til å gjøre mitt beste), men kan ikke si jeg får så mye uttelling økonomisk når man jobber på sykehus med pasienter. Jeg er definitivt underbetalt selv, fordi jeg jobber i vikariat og da får jeg dessverre ikke uttelling for ekstra relevant utdannelse. Med en gang jeg går over i fast stilling får jeg uttelling, men det er jo ikke akkurat vanlig at man går rett fra flere års langtidssykemelding til fast stilling og jeg synes heller ikke det er noe sjakktrekk å forsøke å forhandle lønn i den posisjonen jeg er i..så jeg må nok bare akseptere å være underbetalt enn så lenge selv om jeg har fagutviklingskompetanse i tillegg til min profesjonsutdanning. Tenker at jeg først må prøve å jobbe med å få meg over i noe fast, og vise til over tid at jeg fikser å være i jobb, så kan man på sikt heller tenke forhandling av lønn. Men jeg synes faktisk at lønna uansett er grei, jeg. Det er ikke den delen i arbeidslivet jeg føler for å klage på, heller at vi er for få mennesker og at det er for få faste stillinger. Ble nylig kjent med en LIS-lege som ikke har vært utenfor jobb i det hele tatt, og hun hadde jobbet i 3 år i vikariat på vikariat, og skulle egentlig fått fast stilling nå iflg regler, men fortsatt i vikariat... Og en annen kollega som av en eller annen merkelig grunn blir satt i en LIS-stilling i samme felt som hun er ferdig spesialist i..(og hun får jo i hvert fall ikke uttelling for lønn, heh).

Jeg er så sinna idag på grunn av ting jeg står i. Jeg føler meg så jævla alene i prosessen, seinest idag fikk jeg melding fra bistandsadvokaten om man skulle sende journalbevisene via post, siden det var så mye fra sykehuset. Det er så sensitiv og sårbar informasjon at det ba jeg om å overleve personlig til politiet, så når jeg trodde den delen med journaluthenting og overlevering var avsluttet kapittel, så er den ikke det. Faen, jeg vil ta igjen mot han som har gjort det han har gjort meg, jeg vil at han få konsekvenser hva han gjort. Alle konsekvensene det har for livet mitt, som karrieren, økonomien min, helsen min og relasjoner. Jeg.er.så.sint. Og som om dette ikke skulle være irriterende nok, så har jeg faen meg klart å bli så sint at jeg har fått meg et migreneanfall.

Faen ta denne dagen. Har bare lyst til å skrike inn i pute. Jeg er irritert, sint, lei meg. Jeg er for utav meg til å klare skrive om hva det gjelder sånn bort sett fra jeg føler meg overveldet over meg selv , men jeg må bare få sagt det et eller annet sted

Kaster noe avfall på de mobile minigjenbruksstasjonene, der kan man få veiledning. Kaster farlig avfall og småelektrisk der. Butikker tar imot elektrisk avfall de også

Ok, da vet jeg dette til neste gang. Takk for bekreftelser

Kjøpte den for 2 år siden (dvs garantitiden min går snart ut, ifølge kvitteringen) Skjermen har jo fryst lenge før jeg den ble knust, spesielt ved oppstart, men det den ansatte sa var jo akkurat det du også skriver. Takk for svar, tenkte det var lurt å få det bekreftet fra flere først.

Min tidligere mobil sluttet å fungere tidligere i høst (skjermen fryser, så får verken skrudd av eller på uten å reeboote, og fungerer ikke så lenge før den slutter å fungere igjen). Har fortsatt igjen noe tid på garantien, så dro nylig innom kjeden jeg har kjøpt mobilen hos (kjøpt på nett for noen år siden). Virker som feilen skyldes fabrikkfeil, og den mener også at den ansatte jeg snakket med, men den ansatte sa jeg mest sannsynligvis ikke vil få ny eller dekket reperasjon fordi selve glassskjermen i telefonen er litt knust her og der. At det ikke hadde blitt gjort noe med skjermen er greit nok, men hadde jo vært greit å få fikset telefonen ellers slik at man kan bruke den. eg har ikke forsikring på telefonen. Stemmer det denne ansatte sier?

Så ergelig. Sender ønsker om god bedring.

Dette var en veldig innsiktsfull kommentar! Enig i alt men spesielt enig i at man trenger ikke å være så provoserende. Det skaper aldri noen fruktbar og saklig debatt. I siste punktet er du veldig konkret med hvem (NRK-programleder og hva slags tiltak du anbefaler (mer tid til å legge frem, fokus på å unngå avbrytelser, programleder i mer nøytral rolle). Hvordan får vi folk til argumentere mer saklig? Og hvordan gjøre de mer rustet emosjonelt sett til å tåle uenigheter? I forumsammenheng tenker jo jeg at moderatorer har en nøkkelrolle med veiledning av brukere, men hva med alle andre debattarenaer? Hvem har ansvar?

Jeg deler fordi jeg selv opplevde at det var så lite informasjon å finne, og håper at ved å skrive om mine erfaringer, så kan bidra at noen får svar på spørsmål de lurer på, og føler seg mer forberedt på hva kan komme til å skjen når man anmelder partnervold og tiden etterpå. Tusen hjertelig takk for støtte ❤️ --- Har fått levert dokumentene til bistandsadvokaten nå, og bistandsadvokaten vil skrive en setning om hva som er fjernet til politiet (f.eks. "boadresse er fjernet, navn på nåværende avdeling hun jobber på fjernet") de plassene det er sensurert noe. Bistandsadvokaten skal levere dokumentene til politiet via sikker løsning da jeg ikke ønsket at journalen min skulle sendes via post, vi snakker tross alt om ganske detaljerte beskrivelser om både fysiske og psykiske skader. Når det angår straffesaken så jeg fikk jeg informasjon om selv om han har saksinnsyn så trenger jeg ikke å være redd for at han kan dele journaldokumenter med andre, dette har han ikke lov til, og han kan kun gjennomlese hos advokat. Når det angår voldsofferstatning så kan han faktisk få tilsendt all dokumentasjon i saken i Altinn, dette er nytt i 2023. Det er dessverre også nytt i 2023 at man man ikke lenger får dekket bistand søknad om voldsofferserstatning selv om man har krav på bistandsadvokat i straffesaken, men det var heldigvis ganske lett å søke voldsoffererstatning gjennom skjema, og man trenger ikke å innhente dokumentasjon på nytt siden politiet har dokumentene. Bistandsadvokaten fortalte meg videre om regress. Vi snakket om hvorvidt bistandsadvokaten skulle purre på politiet, jeg sa at det ikke er nødvendig enda, det tar den tiden det tar. Det har så langt gått over 2 mnd etter anmeldelsen. Fikk høre at jeg har gjort en god jobb med å samle inn dokumentasjon, jobbet bra med å gå igjennom dokumentasjon og jeg håndterer ting bra og har en god og fornuftig innstilling. På vei bort til møtet husket jeg plutselig også på at jeg har enda et vitne i saken, så jeg jobber med å få kontakt med dette vitnet for å høre hvor mye vitnet husker. Bistandsadvokaten sa at det var lurt av meg å være vag om hva det angår for å unngå å påvirke vitnet (dette for å unngå at jeg får juridiske problemer), spør ganske åpne og ikke direkte spørsmål om hva vitnet husker. Hvis vitnet husker noe som er relevant i saken så er planen at bistandsadvokaten kontaktet politiet igjen med kontaktinformasjon til vedkommende. Bistandsadvokaten nevnte også at hvis jeg blir kontaktet av mistenkte og blir presset til å trekke anmeldelsen seinere i forløpet så vil det også være straffbart for ham, fordi det er forsøk på påvirkning av vitne i straffesaken.

Stemmer Rødt, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i alt de sier. Jeg er veldig positiv til å øke pensjonsalderen, så lenge man er frisk og fungerer til en viss grad er det mange som ønsker å stå i arbeid så lenge de kan, uten at må gå over på dårligere pensjonistlønn. Å stå i arbeid kan være verdifullt for ens psykiske helse pga sosial tilhørighet, følelse av å være til nytte, rutiner etc. De som av ymse grunner ikke kan av fysiske problemstillinger vil jo fortsatt ha muligheten til å stoppe å jobbe. Dessuten kan liten tilrettelegging gjøre arbeidslivet mer tilgjengelig for flere ved økt alder.

Så fint at vil gjøre det du kan for å beskytte dine nære. 🥰 Mange tenker forøvrig på eldre som de mest sårbare, men glemmer at også babyer er veldig sårbare. Uansett hvem man tar influensavaksinen for, så beskytter den jo for mer én gruppe mennesker, samt en selv, selv om man er kan tåle influensa selv. Beskytter både mot smitte hos "usynlige risikogrupper" (som meg selv) og de som åpenbart er risikogrupper (mine intensivpasienter hvor selv "uskyldig" infeksjon kan bety en pinefull og altfor tidlig død, også for yngre mennesker)

Jeg forstår hva du tenker her, da du antakeligvis ikke er i noe risikogruppe, men hadde mangel på vaksine på vært et problem , så hadde du fått beskjed om å avvente til de som trenger den mest hadde fått tatt den. Dessuten er dekningen ikke så høy som man kan ønske, og ved å ta den så er du også med på beskytte de som trenger beskyttelse mot influensa mest.

Skjønner deg godt. Terskelen øker litt når man man dra et annet sted enn der man pleier oppholde seg, selv om man i utgangspunktet er positiv til vaksinering.