Pusher 50

Hei alle Jeg kjøpte en "minibil" (Renault Twizy) tilbake i 2018. Den ble levert i slutten av januar 2019. I januar 2023 oppdaget jeg at skjermen på det ene bakhjulet hvilte på dekket. Denne biltypen (eller formelt sett en firehjuls motorsykkel) har utenpåliggende skjermer som ikke er en del av karroseriet men er festet til navet vha to stag, mye likt hvordan skjermer på en tråsykkel er festet. Skjermene blir med opp og ned sammen med hjulet og får dermed temmelig mye juling. Den ene skjermen har åpenbart ikke tålt dette, og ett av de nevnte stagene knakk med det resultat at skjermen ble liggende og ri oppå dekket. Skjermen ble temmelig ødelagt/oppspist i løpet av tiden fram til jeg oppdaget skaden. Jeg leverte bilen til reparasjon og reklamerte på skaden. Etter noe fram og tilbake aksepterte leverandøren at dette var en reklamasjonssak. Men de kunne ikke gjøre annet enn å foreta en nødreparasjon, for det var lang ventetid på deler. Jeg har siden den gang, altså mer enn 18 måneder, ventet på at leverandøren skal få tak i deler slik at min skade kan utbedres. En gang ble jeg sågar innkalt til verkstedtime bare for å erfare at de ikke hadde fått delen likevel, det var en bug i systemet. Jeg vil anslå at jeg har foretatt et titalls purringer i løpet av perioden. Noen skriftlige, flest muntlige. Nå ønsker jeg å selge bilen (motorsykkelen). Men det er ikke lett å selge en bil med en åpenbar skade. Det er ikke åpenbart at biltilsynet vil akseptere tilstanden heller. Jeg kan heller ikke underslå overfor kjøper at jeg har ventet på deler i 18 måneder. Kan jeg kreve kjøpet hevet med begrunnelse at de ikke oppfyller sin plikt til å reparere kjøretøyet?

Hei alle I mitt hyttenabolag har følgende skjedd: En tomteeier søkte om og fikk tillatelse til å oppføre en fritidsbolig. Naboen kom med innvendinger i forkant av byggetillatelsen. Byggetillatelsen ble likevel gitt. Tomteeieren satte i gang byggingen. Naboen klaget til statsforvalteren. Naboen fikk medhold. Byggetillatelsen ble trukket tilbake. Det ble utstedt stoppordre på videre bygging. Dialog med kommunen endte med at tomteeieren søkte om dispensasjon knyttet til de forholdene naboen klaget på. Dispensasjon ble gitt etter politisk behandling i kommunen. Tomteeieren fortsatte byggingen. Naboen klaget dispensasjonsvedtaket inn for statsforvalteren. Naboen fikk igjen medhold. Kommunen fikk kraftig refs av statsforvalteren. Det ble igjen utstedt stoppordre. Under de to lange periodene mellom byggetillatelse og stoppordre har tomteeieren rukket å gjøre ferdig hytta utvendig. Hva skjer i et sånt tilfelle? Hva om hytta i ytterste konsekvens må rives? Eller noe mindre dramatisk - hva om huset må endres vesentlig med økte kostnader og mindre verdifull hytte som resultat? Har kommunen noe ansvar her i og med at den har gitt tillatelse (som statsforvalteren så har satt til side)? Eller er det tomteeieren som har tatt på seg all risiko i og med at han ikke avventet statsforvalterens avgjørelse før han begynte å bygge? Med hilsen Pusher 60 (tida flyr)

Jeg skal ikke bestride dette, men i det ene tilfellet der jeg kjørte en sak helt til namsmannen gikk det overraskende fort. Jeg gjorde alt riktig. Avtalen hadde særskilt utkastelsesklausul, og jeg la fram kontoutskrifter som dokumentasjon på at husleie ikke var mottatt. Namsmannen sendte brev til leietaker samme uke som jeg leverte utkastelsesbegjæring til namsmannen. Leietaker har en viss svarfrist (som jeg ikke husker lenger). Da denne var utløpt, var namsmannen på plass i løpet av tre-fire dager. Det endte med at leietaker betalte husleierestansen (inkludert namsmannens omkostninger) der og da for å unngå fravikelse. Leieforholdet ble ikke hverken bedre eller dårligere etter dette. Leietaker fortsatte å betale for sent, men han lærte seg å betale før fristen for å ta saken til namsmannen. Før jeg begynte på denne utkastelsesprosessen hadde også jeg en forestilling om at namsmannen var treg, og hovedsaklig på leietakers side. Etter min ene erfaring ser jeg på namsmannen som en serviceinnstilt, billig, rask og effektiv utkaster som ordner alt for deg. Hvorfor noen vil ta sjansen på å selv kaste ut folk (som er ulovlig) når namsmannen (med forsterkning fra politiet om nødvendig) gjør det for en drøy tusenlapp, er mer enn jeg kan forstå. Til saken her: Hvis jeg var utleier ville jeg informert om at forslaget avvises og at du som utleier vil følge loven. Dette innebærer at du må sende et varsel (kan sendes på forfallsdagen) og så sende saken til namsmannen når fristen (etter hukommelsen, 10 dager) er gått ut. Når du sender begjæringen til namsmannen er det viktig at du krever rettsgebyret til namsmannen i tillegg til uteblitt husleie. Edit: min sak var i Oslo.