Gå til innhold

Ribo

Medlemmer
  • Innlegg

    2 765
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av Ribo

  1. Det får meg til å tenke på en annen «problemstilling». Cellene i kroppen vår lever videre i mange timer (noen typer) etter at mennesket er død. Hvorfor er man da egentlig død ? (Retorisk spm er ikke utetter svar) Jeg ser ikke bort fra at metabolitter kan være stabil i en celle i mange år. som dere var enige om, kjønnsceller var levende og de kvinnelige kjønnscellene er ofte 40 år gammel.
  2. Dette var ikke i det hele tatt noe jeg var på vei til. Å lage syntetiske kjønnsceller er bare halve arbeidet Siden den er syntetisk så er det DU som lager den og du veit hvordan den skal være Hvorfor gå via en somatisk celle når du kan gå direkte det blir som å lage en pickup med gå via en trailer.
  3. Jeg mener at om man er i stand til å lage avkom (replikasjon) er det pr.def liv i a abiogenese setting. Hva, når, hvordan o.l er likegyldig. Som f.eks DNA eller ikke cellemembran eller ikke, ribosomer eller ikke osv osv..
  4. Jeg er bare utetter å få dere til å tenke at liv i abiogenese ikke har defineres ut fra hvordan vi oppfatter liv i dag. du mener at man kan ha liv uten DNA, jeg har ikke noe problem med det. Jeg vil også si at du kan ha liv ute cellemembran.
  5. Det er jo et beleilig sirkelargument. Hva er det i cellen som gjør at den lever.
  6. Poenget var bare at den listen du hadde er ikke verd papiret den er skrevet på når det kommer til abiogenese. F.eks ved at i følge listen kan kjønnsceller umulig være levende. Dessuten blir det vanskeligere jo lengre ut mot abiogene å ha en slik ekstrem rigid definisjon på liv.
  7. Igjen. Det er helt i tråd med hva jeg sier det ER IKKE fra scratch. Jeg har fortalt hva det basere seg på. Men liv uten DNA, helt ok for meg. Hva er det som arves til neste generasjon, noe listen din krevde Hvor lenge kan det leve uten DNA, timer, dager, evig ?
  8. Det er en tankerekke på hvorfor det er vanskelig å lage strek i sanda på hva som er liv og ikke liv. jeg tar utgangspunkt at du veit hva kjønnscelle og hvorfor det er passende ut fra sitatet
  9. Ok, de er ikke i nærheten til å bestå kravene du listet. Kan du forklare nærmere?
  10. Er kjønnsceller levende JA/NEI ?
  11. Så enten kunne du ikke svare på spørsmålet eller så ville du ikke. Uansett så står jeg uten svar, og alt du hadde å gjøre var å skrive ja eller nei..
  12. Så, sa jeg det.. syns du må følge med på hva eg sier ikke bare finne på ting i mitt navn. igjen mener du også at celler uten DNA er levende
  13. Så du mener en celle UTEN DNA er levende. Håper du forstår omfanget at denne påstanden. Som jeg sa, cellen hadde vært levnede. Den hadde enda kjemiske forbindelser som da den var levende nærmere bestemt cellemembran og cytoplasma. Men organismen var IKKE levende og kan umulig være det uten DNA.
  14. Det er ikke denne han tenker på. pdf finnes her https://www.science.org/doi/10.1126/science.aad6253
  15. Du trenger bare punkt 8. Venter brukte en celle uten DNA, i prinsippet død (kan ikke utføre noen av dine 8 punkter). Tilføre så sitt syntetisk laget DNA og fikk en full reproduserende celle. ja den cellen han benytter var tidligere levende, men ikke når han brukte den.
  16. Ok, så bra..
  17. Jeg gav dere navnet resten er ikke vanskelig. Dessuten slike som TS kunne ikke brydd seg mindre om bevis om det traff dem i panna. Edit: Slettet, trodde det var en annen tråd med tilhørende TS, sorry Ka du venter på ?
  18. Tror ikke noen seriøst mente dette. Kanskje en eller annen tabloid avis. Igjen.. 25 funksjoner ?? Det har blitt gjort ved flere anledninger, se Craig Venter og bruk av syntetisk arvemateriale. Disse cellene var ikke levende, de hadde ingen metabolisme, ingen DNA, ingen mulighet for å leve. Definitivt vanskelig, men hva betyr det.. Igjen.. Craig Venter, begrenset dette ned til under 500gener og under 500 Kbp. Mindre enn 2 promille av det humane genomet. MERK. dette er hva vi betegner som liv I DAG og det er ingen grunn til å mene at dette ikke kan være betydelig mindre. (så 500 deler/gener for liv, hvor mange deler for en bil ?) Hva liv er, er et rent definisjons spm. Det er ingen tvil at i en abiogene sammenheng må vi tenke mer utenfor boksen hvor hva vi definere som levende. Det er på ingen måte et blindspor, spesielt ikke da mange (les religiøse) legger ALL fokus på ordet og ikke funksjonen.
  19. Spiller det noen rolle om det er i GT eller ikke. Er det ikke samme guden ? I såfall åpner du en boks med ormer. Forandret han mening?, kom han på bedre tanker?, angret han?, viste han ikke hva som ville hende?. Det skyver likevel ikke under en stol at han i følge bibelen fortsatt er en seriøs hestk*k.
  20. men uten å gjøre forskjell på folk (huske du den)
  21. Har ikke sett videoen enda da jeg sitter på jobb. Men er dette snakk om AI eller kvantedatamaskin ? Mitt inntrykk er at AI har liten til datakraft i seg selv. Er det maskinlæring som AI er spesialisert på krever jo det betydelig datagrunnlag.
  22. Nå er det ikke det sitatet sier. Ser du det ikke ? hva var alternative, kulturelt islam ?
  23. yeah, right. Temmelig enkelt å si.. Alltid en løsning.. Kan aldri bli feil. Synd at du ikke ser hvor patetisk dette blir.
  24. Hjernen behandler informasjon fra øyet hele tiden, i prosessen blir bildet snudd. Som kuriositet kan jeg også nevne at hjernen filtrerer faktisk vekk nesen fra synsfeltet vårt. Egentlig burde du gått rundt å sett rett i en svær kladask hele dagen. Men du merker den knapt. MEN Hvordan hjernen oppfatter det opp-nedvendte bildet på netthinnen Det menneskelige øyet fungerer som et optisk system der lysstråler brytes av hornhinnen og linsen for å danne et skarpt bilde på netthinnen (retina). På grunn av linsens konvekse form projiseres bildet opp-ned og speilvendt. Likevel oppfatter vi verden riktig vei, takket være hjernens evne til å tolke og justere visuell informasjon. 1. Hvordan bildet dannes på netthinnen • Lysstråler fra en gjenstand går gjennom hornhinnen (cornea), som står for mesteparten av lysbrytningen. • Deretter fokuseres lyset ytterligere av øyelinsen (lens), som justerer formen for å sikre et skarpt bilde på netthinnen. • På grunn av lysbrytningen projiseres bildet omvendt: • Øvre del av synsfeltet treffer den nedre delen av netthinnen. • Nedre del av synsfeltet treffer den øvre delen av netthinnen. • Venstre synsfelt projiseres på høyre side av netthinnen og omvendt. 2. Hvordan hjernen “vender” bildet riktig Hjernen må tolke den visuelle informasjonen og snu den slik at vi opplever verden som riktig vei. Dette skjer i flere trinn: A. Overføring av signaler til hjernen • Fotoreseptorer i netthinnen (staver og tapper) registrerer lys og sender signaler til synsnerven (nervus opticus). • Synsnerven fra hvert øye møtes i synsnervekrysningen (chiasma opticum), der synsinformasjon fra høyre synsfelt sendes til venstre hjernehalvdel og omvendt. • Signalene prosesseres videre gjennom synsbanene til primær synsbark i bakhodelappen (occipitallappen). B. Visuell prosessering i hjernen • Synsbarken tolker signalene og samordner dem med andre sanseinntrykk og tidligere erfaringer. • Hjernen “lærer” å korrigere for at bildet er opp-ned allerede tidlig i livet. • Dette er en tilpasning som skjer gjennom erfaring – mennesker som bruker spesielle briller som snur bildet opp-ned, vil etter en periode venne seg til det og se verden normalt igjen. 3. Bevis fra eksperimenter – Tilpasning til opp-ned syn Eksperimenter med inverterende briller (briller som snur bildet opp-ned) viser at hjernen har en utrolig evne til å tilpasse seg: • I begynnelsen ser forsøkspersonene verden opp-ned. • Etter noen dager justerer hjernen seg, og personene oppfatter verden som normalt igjen. • Når de tar av brillene, ser de verden midlertidig opp-ned igjen, før hjernen raskt tilpasser seg tilbake. 4. Hvorfor påvirker ikke den speilvendte projeksjonen oss? Selv om bildet på netthinnen også er speilvendt, korrigerer hjernen det automatisk. Vi opplever ikke et problem med venstre og høyre retning fordi hjernen bruker flere sanseinntrykk (som berøring og bevegelse) for å lage en stabil forståelse av omverdenen. Konklusjon Det opp-nedvendte bildet på netthinnen er et resultat av øyets optikk, men hjernen tolker signalene slik at vi opplever verden riktig vei. Denne prosessen er et resultat av både medfødt nevral organisering og læring gjennom erfaring.
  25. Hva med Noah og flommen ?
×
×
  • Opprett ny...